Utredning av framtidig brannvern på Sotra, inkl. samarbeid med Bergen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utredning av framtidig brannvern på Sotra, inkl. samarbeid med Bergen."

Transkript

1 Framtidig brannvern på Sotra Utredning av framtidig brannvern på Sotra, inkl. samarbeid med Bergen. Februar 2011 Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 Siv.ing. / bedriftsøkonom Magne Eikanger Edvard Griegsvei SANDNES

2 Framtidig brannvern på Sotra

3 Framtidig brannvern på Sotra Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser. Departementet kan gi pålegg om samarbeid mellom to eller flere kommuner for gjennomføring av krav fastsatt i eller i medhold av loven. Brannvesenet i enhver kommune skal etter anmodning fra innsatsleder på skadestedet yte hjelpeinnsats ved brann, eksplosjon og annen ulykke i andre kommuner så langt det er mulig under hensyn til egen beredskap. Departementet kan gi forskrifter om lokalt og regionalt samarbeid til løsning av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver. Brann- og eksplosjonsvernlovens 15. «Kommunen skal sørge for at brannvesenet søker samarbeid med andre myndigheter for å sikre best mulig brannvern for kommunens innbyggere Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 2-1. «Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner for best mulig å utnytte samlet kompetanse i regionen, slik at det forebyggende arbeid blir utført tilfredsstillende Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 3-1. «Brannvesenet skal søke samarbeid med andre kommuner og beredskapsorganisasjoner for best mulig å utnytte ressursene i regionen.» Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 4-1.

4 Framtidig brannvern på Sotra INNHOLD. Side 1. Innledning 5 2. Samandrag 7 3. Definisjoner Sentrale utfordringer for brannvesenet i framtiden Brannvesenene i kommunene i dag Brannvesenets øvrige oppgaver i dag (ikke lovpålagte) Beskrivelse av infrastrukturen i regionen i dag og planlagte større endringer i denne som kan få betydning for beredskapsorganiseringen Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Alternativ 0. Videreføring av dagens avtale med Bergen kommune Alternativ 1. Forsterket beredskap ved Ågotnes brannstasjon Alternativ 2. Utbygging av Sotra brannvern med ny brannstasjon på Litle Sotra Alternativ 3. To-trinnsmodell beredskapsløsning for Straume Alternativ 4. Ny regional brannvernløsning Konsekvenser Overgang til fellesbrannvesen Drift av fellesbrannvesenet Modeller for fordeling av kostnader Konsulentens anbefaling 96 Vedlegg: 1. Organisasjonsmodell alt Organisasjonsmodell alt Organisasjonsmodell alt. 2. Konsulenten presiserer at dette er hans rapport, og at medlemmene i styringsgruppa og arbeidsgruppa ikke nødvendigvis står bak alle synspunkter og konklusjoner som kommer fram i rapporten.

5 Framtidig brannvern på Sotra INNLEDNING. Kommuneledelsen i både Fjell og Sund kommuner har ved flere anledninger drøftet organisering av det framtidige brannvernet i kommunene. Begge kommunene har fattet vedtak om at man vil prioritere lokale løsninger, men avviser ikke ulike former for samarbeid med andre kommuner. Ut fra situasjonen på Litle Sotra og Sotra brannvern IKS, har man funnet det formålstjenlig å konsentrere arbeidet videre om samarbeid mellom Bergen, Fjell og Sund kommuner. Det kan likevel på et seinere tidspunkt bli aktuelt å trappe opp samarbeidet til også å omfatte Askøy og Øygarden. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har både skriftlig og i møter med kommuneledelsen i Fjell og Sund kommuner påpekt at beredskapen i tettstedet Knarrevik / Straume ikke er forskriftsmessig. I brev av ga DSB Sotra brannvern IKS midlertidig fravik fra kravet om dagkasernert vakt i tettstedet Knarrevik / Straume ved følgende vedtak: Sotra brannvern IKS gis midlertidig fravik fra Forskrift av 26. juni 2002 nr 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen, 5-3, 3. ledd, under føresetnad av at det etableres en beredskap bestående av deltidspersonell med dreiende vakt, i lag på minst 4 personer, i tettstedet Knarrevik / Straume. Fraviket gjelder til Etableringen av hjemmevaktordning i tettstedet Knarrevik / Straume skulle således vært gjennomført allerede i 2007, og innen skal det være etablert dagkasernert vakt i dette tettstedet. I brev fra DSB av skriver de at de ikke ser noen grunn til å fravike kravene som er satt. I et møte mellom styringsgruppa og Kari Jensen og Hans Kr. Madsen fra DSB ble det fra DSBs side gitt uttrykk for at dersom Sotra brannvern / Fjell kommune kommer fram til at beredskapen i tettstedet Knarrevik / Straume og de to objektene der som i dag har krav til maksimalt 10 minutter innsatstid, er tilfredsstillende, ville ikke DSB kreve endret beredskap i dette tettstedet. Se nærmere om dette i avsnitt fattet kommunestyret i Fjell følgende vedtak: 1. Kommunestyret tek Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sine krav og merknader til etterretning. 2. Kommunestyret gjev styreleiar i Sotra brannvern IKS i oppdrag å leia og organisera arbeidet med å tilrå nye løysingar for brannvernet på Sotra. 3. Styringsgruppa får eit mandat slik det går fram av saka. Kommunestyret vil særleg framheva at ulike modellar for eit forsterka regionalt samarbeid skal utgreiast. 4. Fjell kommune løyver kr til utgreiingsarbeidet. Rådmannen i Fjell får i oppgåve å søkja fylkesmannen om økonomisk bistand som heilt eller delvis dekkar utgiftene. 5. Styret i Sotra brannvern IKS skal leggja fram si innstilling slik at saka kan handsamast i kommunestyra i Sund og Fjell kommune innan utgangen av året. Nye løysingar skal vere gjennomførte før 1. mai Kommunestyret i Sund har fattet tilsvarende vedtak.

6 Framtidig brannvern på Sotra For tiden er det Sartor senter og Fjell sjukeheim i tettstedet Knarrevik / Straume som har krav til maksimalt 10 minutter innsatstid. Fjell kommune har planer om flere bygninger i Straume-området som vil kunne få krav om maksimalt 10 minutter innsatstid (sykehus, sykehjem m.v.), og som samlet omtales som Helseområde Straume. Etter en anbudsrunde i mai 2010 ble det inngått avtale med Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 om at dette firmaet skulle lede utredningsarbeidet. Ifølge avtalen skulle konsulenten levere sin innstilling seinest Følgende styringsgruppe har fungert i prosjektet: Ove Trellevik Sund kommune Leder Nils Kåre Skoge Sund kommune (fra januar 2011) Nina Glesnes Sund kommune Jenny G. Fjell Fjell kommune Kjartan Algrøy Fjell kommune Lars Oskar Lie Fjell kommune Leif Ole Reithaug Sotra brannvern IKS Svein Olaf Drageland Sotra brannvern IKS Roy-Erik Hansen Fjell kommune Gerhard Inge Storebø Sund kommune I tillegg har følgende vært observatører i styringsgruppa: Bjørn Olav Paulsen Sotra brannvern IKS Helge Eidsnes Bergen brannvesen Lasse Westby Bergen brannvesen Fagforening Vigleik Brekke Fjell kommune Styringsgruppa har hatt 6 møter i prosjektperioden. Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe i prosjektet: Bjørn Olav Paulsen Nils Anders Mæland Ove Geir Stusdal Helge Eidsnes Karl Otto Nesdal Anders L. Blakseth Frode Loftaas Sotra brannvern IKS Sotra brannvern IKS Sotra brannvern IKS Bergen brannvesen Bergen brannvesen Bergen brannvesen Bergen brannvesen Arbeidsgruppa har hatt 4 møter i prosjektperioden. I tillegg til de 5 alternativene som er med i utredningen, har følgende alternativ vært utredet: Ny brannstasjon på Straume, med 4 kasernerte brannmannskaper døgnet rundt. Grunnen til at dette alternativet ikke er med i den endelige utredningen, er at styringsgruppa har kommet til at alternativet er urealistisk i overskuelig framtid. Denne utredningen er basert på kjente risikoer i regionen. Det er altså ikke gjennomført noen ny risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med dette prosjektet.

7 Framtidig brannvern på Sotra SAMANDRAG. I kapittel 3 er det attgjeve ein del definisjonar av ord som vert brukt i utgreiinga, og som kan vere nyttige for å få ei riktig forståing av dei etterfølgjande kapitla. Kapittel 4 inneheld omtale av ein del sentrale utfordringar på nasjonalt plan for brannvesenet i framtida. Av dei utfordringane som vert omtala er: sentrale myndigheiter sine målsetjingar, auka sannsyn for større ulykker, stadig fleire eldre og pleietrengjande som bur heime (med høg dødsrisiko ved brann), trong for spisskompetanse og spesialutstyr, trong for innsats på kort varsel, krav om effektiv leiing av brannvesenet både under daglig drift og under innsatsar, auka krav til kapasitet og kvalitet på tilsynsoppgåvene, krav om auka kompetanse og effektiv utnytting av mannskapa, større krav til økonomisk effektivitet og auka kvalitetskrav generelt, krav om kvalitetssikring og internkontroll, bruk av gass, klimarelaterte hendingar, endringa i sivilforsvarslova frå 2010 og den nye sivilbeskyttelseslova, samt deltidsreforma (opplæring av deltidsmannskap). Alle desse tilhøva er argument som taler for at kommunane bør samarbeide om brannvern. I kapittel 5 er brannvesenet i kvar av dei 3 kommunane omtala. Her vert brannstasjonane og deira plassering, samt tal på mannskap og vaktordningar omtala. Det er 1 brannstasjon i Fjell kommune og 1 i Sund kommune. I Bergen er det 6 brannstasjonar. Talet på heiltidstilsette i Sotra brannvern IKS er 12. Talet på deltidtilsette er 16 ved kvar av brannstasjonane. Ved Ågotnes brannstasjon er det 3 mannskap på heimevakt til ei kvar tid, av desse er det 1 utrykkingsleiar og 2 brannkonstablar. Ved Skogsskifte brannstasjon er det til ei kvar tid 2 mannskap på heimevakt, av desse er det 1 utrykkingsleiar og 1 brannkonstabel. Ved Bergen hovudbrannstasjon er det minst 11 mannskap på kasernert vakt døgnet rundt, og ved Laksevåg brannstasjon er det minst 5 mannskap på kasernert vakt døgnet rundt. Ved dei andre brannstasjonane i Bergen er det til saman minst 20 kasernerte mannskap døgnet rundt. I tillegg kjem overordna vakt og brigadeleiar som dekkjer heile kommunen. Kostnadane til brannvern per innbyggjar i dei 3 kommunane var i 2009: Bergen: kr 630,-, Fjell kr 530,- og Sund: kr 516,-. Dei årlege økonomiske utbetalingane etter bygningsbannar i kommunane i perioden var som følgjer i gjennomsnitt per innbyggjar per år: Bergen: kr 438,-, Fjell: kr 672,- og Sund: kr 445,-. Gjennomsnittet for alle kommunane i Noreg var kr 747,- i desse åra. I kapittel 6 er dei oppgåvene som norske brannvesen er lovpålagt lista opp. I tillegg har ein tatt med andre oppgåver som dei brannvesena som er med i denne utgreiinga er tillagt. I kapittel 7 er infrastrukturen i regionen i dag og planar om større endringar i denne som kan få innverknad på organiseringa av beredskapen omtala. Dei viktigaste vegane på Sotra og på strekninga Bergen sentrum / Laksevåg / Sotra er: Rv. 555, Rv. 559 og Rv Av desse er det først og fremst delar av Rv. 555 som til tider av døgnet har kapasitetsproblem. Den mest utsette strekninga med omsyn til køproblematikk er frå Laksevåg til Kolltveit. Denne strekninga går også over Sotrabrua som til tider er utsett for så sterk vind at trafikken må stansast. Når

8 Framtidig brannvern på Sotra Sotrabrua er stengt har ein ikkje noko anna vegsamband mellom Sotra og omverda enn ferjesambandet Klokkarvik Hjellestad. Desse trafikkproblema er interessante i samband med innsatstider til tettstaden Knarrevik / Straume som har krav til maksimalt 20 minuttar innsatstid, og dei to objekta der som har krav til maksimalt 10 minuttar innsatstid. Årsdøgntrafikken (ÅDT) på Sotrabrua var i Frå 2009 til 2010 auka ÅDT berre med 57 køyretøy. Ifølge registreringar som er gjennomførte av Statens vegvesen var den gjennomsnittlege forseinkinga i hele teljeperioden om morgonen om lag 4 minuttar. Om ettermiddagen var den gjennomsnittlege forseinkinga på 8,5 minuttar. Det er venta ei ytterlegare auke i trafikken dei komande åra. Statens vegvesen held på med å utgreie fleire alternativ for eit nytt samband mellom Sotra og Bergen. Mellom alternativa finn ein både auka satsing på kollektivtrafikk og bygging av ny bru. Ifølge opplysningar innhenta frå Statens vegvesen er det usikkert når et nytt Sotra-samband kan vere på plass. I beste tilfelle vil eit nytt samband tidligast vere på plass i Ifølge Statens vegvesen må Sotrabrua stengast for trafikk pga sterk vind i gjennomsnitt mindre enn 1 gong per år. I løpet av dei siste 6 åra skjedde det 4 trafikkuhell og 1 bilbrann som medførte stenging av brua. I kapittel 8 er aktuelle deler av Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen attgjeve, saman med kva for konsekvensar desse reglane har for dei kommunane som er med i denne utgreiinga. For å tilfredsstille forskrifta sine minimumskrav må eit fellesbrannvesen ha brannsjef i 100 % stilling, avdelingsleiar førebyggjande i 100 % stilling, avdelingsleiar beredskap i 100 % stilling og førebyggjande arbeid skal utgjere minst 28,5 årsverk. For å oppfylle forskrifta sitt minstekrav, er det krav om at tettstaden Knarrevik / Straume vert dekka frå brannstasjon med kasernert vaktordning med 1 lag med minimum 1 utrykkingsleiar og 3 brannkonstablar innanfor ordinær arbeidstid. Utanom ordinær arbeidstid er det krav om at denne tettstaden vert dekka frå brannstasjon med minimum same vaktstyrke på heimevakt. I dei andre tettstadene på Sotra er det ikkje krav om nokon form for vaktberedskap i utgangspunktet, dersom ROS-analysa ikkje viser ein slik trong. Det er krav om overordna vakt i kommunane Bergen og Fjell. Ei og same vaktordning kan dekke både Bergen og Fjell, i tillegg til Sund. Innsatstidene til tettbygging med særleg fare for rask og omfattande brannspreiing, samt til store næringsområde tilfredsstiller forskrifta sine krav til maksimal innsatstid (10 min.) i alle kommunane med den plasseringa av brannstasjonane ein har i dag, med unntak av Sartor senter, dersom ein legg skilta fartsgrense til grunn for utrykkingskøyringa. Også dei maksimale innsatstidene til alle sjukeheimar og liknande vert overhalde, med unntak av Fjell sjukeheim i Fjell kommune og Solhaug sjukeheim i Sund kommune. For Fjell sjukeheim gjeld dette dersom ein legg skilta fartsgrense til grunn for utrykkingskøyringa. Solhaug sjukeheim er sprinkla. Alle tettstadane vert dekka innan maksimal innsatstid i tettstader (20 min.) og til dei aller fleste heilårsbustader er det kortare innsatstid enn 30 minuttar, som er ei tilråding.

9 Framtidig brannvern på Sotra I kapittel 9 vert null-alternativet omtala, dvs. vidareføring av dagens avtale med Bergen. Her vert først innhaldet i avtalen som gjeld i dag mellom Sotra brannvern IKS og Bergen brannvesen omtala. Sotra brannvern IKS betalte i ,9 MNOK til Bergen kommune, som tilsvarer ca kr 200,- per innbyggjar i dei geografiske områda som Bergen brannvesen har ansvaret for førsteinnsatsen i. Spørsmålet om beredskapen i området Knarrevik / Straume er forskriftsmessig eller ikkje har ein stor plass i dette kapitlet. Forskrifta sine krav, direktoratet sitt syn som kom fram i møte på Ågotnes er omtala. I perioden frå 2007 har det vore ein del korrespondanse mellom Sotra brannvern IKS og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), i høve til beredskapen i tettstaden Knarrevik / Straume. For tida har ein eit fråvik frå dimensjoneringsforskrifta. Fråviket gjeld til På møtet sa representantane for DSB m.a. at dersom ein konkluderer lokalt med at beredskapen er tilfredsstillande, vil ikkje DSB krevje at det vert danna eigen beredskap på Straume, og at etter dei opplysningane som har kome fram i den førebelse utgreiinga og i møtet, er det ikkje noko klart avvik når det gjelder beredskapen i Straume-området, men kommunen har ei utfordring i høve til trafikksituasjonen. Brannsjefen i Sotra brannvern IKS og brannsjefen i Bergen brannvesen sine syn på problematikken er også omtala. Brannsjefen i Sotra brannvern IKS meiner at det er trong for ein brannstasjon i Straumeområdet. Brannsjefen i Bergen meiner at den beredskapen ein har i dag, med avtale mellom Bergen brannvesen og Sotra brannvern IKS gjev ein beredskap som tilfredsstiller forskrifta sine krav. Mogelegheita for lysregulering av Sotrabrua i samband med utrykkingar frå Bergen til Sotra har vore diskutert. Men både Statens vegvesen og politiet har uttrykt skepsis til ei slik løysing. På spørsmål frå konsulenten hausten 2010 svara DSB i brev av at kravet til innsatstid i dimensjoneringsforskrifta ligg i 4-8 og er ein generell regel. Kravet til 10 minuttar innsatstid kan i særskilte tilfeller vere lenger dersom det vert gjennomført tiltak som kompenserer auka risiko. Dersom kommunen har avdekka at innsatstida generelt ikkje kan overhaldast, er det kommunen sitt ansvar å treffe tiltak som gjer at krava i forskrifta vert tilfredsstilte. Konsulenten konkluderer med at med dagens beredskap er tettstaden Knarrevik / Straume forskriftsmessig dekka. Heile tettstaden vert dekka frå Laksevåg brannstasjon innanfor 20 minuttar, som er eit krav i forskrifta. Dersom ein legg skilta fartsgrense til grunn for utrekning av innsatstid, greier ein ikkje å tilfredsstille kravet til maksimalt 10 minuttar innsatstid til Fjell sjukeheim og Sartor senter. Men dersom ein legg verkeleg køyretid til grunn, greier ein å tilfredsstille kravet til innsatstid også på dei to nemnde objekta, med unntak av i rushtidene. Samla sett konkluderer konsulenten med at generelt sett greier ein å tilfredsstille kravet til innsatstid også for dei 2 objekta som har krav om maksimalt 10 minuttar innsatstid. I dette kapitlet finn ein også opplysningar om den utviklinga i høve til folketal og næring som ein kan vente i regionen dei næraste åra. Det er venta ei monaleg auke i folketalet i både Fjell og Sund kommunar dei næraste 20 åra. Kapitlet inneheld også ein bemanningsplan for Sotra brannvern IKS. Organisasjonsmodellen for dette alternativet finn ein i Vedlegg 1.

10 Framtidig brannvern på Sotra I kapittel 10 vert Alternativ 1 omtala: Oppgradering av Ågotnes brannstasjon med dagkasernert vaktordning for 4 mannskap, av desse 1 utrykkingsleiar og 3 brannkonstablar innanfor ordinær arbeidstid og 3 mannskap, av desse 1 utrykkingsleiar og 2 brannkonstablar, på heimevakt utanom ordinær arbeidstid. Ein vil ha trong for 3-4 fleire heiltidtilsette enn det ein har i dag. Ei slik organisering av brannvesenet vil medføre at utrykkingsleiarane ved Ågotnes brannstasjon vil vere heiltidsmannskap med høgare kompetanse enn det dagens deltidstilsette har. Innsatstida frå Ågotnes brannstasjon til dei objekta på Litle Sotra som har krav om maksimalt 10 minuttar innsatstid vil ikkje verte endra utanfor ordinær arbeidstid. Innsatstida til dei delar av Fjell kommune som vert dekke frå Ågotnes brannstasjon vil verte redusert med om lag 4 minuttar innanfor ordinær arbeidstid. Avtalen med Bergen brannvesen må behaldast, då ein heller ikkje etter ei slik oppgradering av beredskapen ved Ågotnes brannstasjon vil nå fram til tettstaden Knarrevik / Straume, Fjell sjukeheim og Sartor senter frå Ågotnes brannstasjon innan dei maksimale innsatstidene. Ordninga vil medføre ei auke i Sotra brannvern sine samla utgifter til brannvern på om lag 1,3 MNOK per år. Kapitlet inneheld også ein bemanningsplan for Sotra brannvern IKS. Organisasjonsmodellen for dette alternativet finn ein i Vedlegg 2. I kapittel 11 vert Alternativ 2 omtala: Ny brannstasjon på Litle Sotra. Her vert først ein del prinsipp for lokalisering av brannstasjonar gjennomgått. Talet på mannskap for ein ny brannstasjon på Litle Sotra vil vere som det som er omtala for Ågotnes brannstasjon i Alternativ 1 ovanfor. Vaktordninga innanfor ordinær arbeidstid vil også vere som for Ågotnes i Alternativ 1, medan vaktlaget utanom ordinær arbeidstid vil vere på 4 mannskap på heimevakt, av desse 1 utrykkingsleiar og 3 brannkonstablar. Ei slik organisering av brannvesenet vil medføre at utrykkingsleiarane vil vere heiltidsmannskap med høgare kompetanse enn det dagens deltidstilsette har. Innsatstida til tettstaden Knarrevik / Straume vil vere under 20 minuttar og innsatstida til dei objekta på Litle Sotra som har krav om maksimalt 10 minuttar innsatstid vil verte under 10 minuttar heile døgnet. Av omsyn til CCB på Ågotnes, må brannstasjonen på Ågotnes oppretthaldast, men med heimevakt for 1 utrykkingsleiar og 1 brannkonstabel (ein brannkonstabel mindre enn i dag) heile døgnet. Ordninga vil medføre ei auke i Sotra brannvern sine samla utgifter til brannvern på om lag 4,2 MNOK per år. Investeringstrongen vil liggje i området MNOK. Dersom ein byggjer ein brannstasjon som er mindre enn m 2, vil auken i årlege driftskostnader og i investeringskostnad vere lågare enn det som er skrive ovanfor. Dersom ein i staden for å investere i brannstasjon sjølv, vel å leige brannstasjon av andre, vil driftskostnadane auke i høve til den sparte investeringa. Kapitlet inneheld også ein bemanningsplan for Sotra brannvern IKS. Organisasjonsmodellen for dette alternativet finn ein i Vedlegg 3. I kapittel 12 vert Alternativ 3 omtala: To-trinnsmodell for Straume. Dette er ein kombinasjon av Alternativ 1 og Alternativ 2, der ein først oppgraderer til dagkasernert vaktordning på Ågotnes brannstasjon og deretter opprettar brannstasjon på Straume og flytter dagkaserneringa dit, samtidig som ein opprettheld Ågotnes brannstasjon. Kapitlet inneheld også ein bemanningsplan for Sotra brannvern IKS. I kapittel 13 finn ein Alternativ 4 som går ut på ei ny regional løysing. Den nye regionale brannvernløysinga som vert omtala her, er felles brannvesen for kommunane Bergen, Fjell og Sund. Dette alternativet kan kombinerast med alternativ

11 Framtidig brannvern på Sotra , 2 eller 3. Sjølv om det ikkje er aktuelt å dra inn ytterlegare kommunar i denne utgreiinga, vert det i dette kapitlet påpeika at ein ville fått ytterlegare fordelar ved eit brannvernsamarbeid som omfatta fleire kommunar i regionen. Dei 3 kommunane har til saman nesten innbyggjarar. Eit felles brannvesen må ha ein brannsjef, ein avdelingsleiar for beredskap og ein avdelingsleiar for førebyggjande arbeid. I dag er det 2 brannsjefar og 4 avdelingsleiarar. Ein har vaktordning for overordna vakt både i Bergen og på Sotra. Dersom ein får felles brannvesen, er det tilstrekkeleg med ei felles vaktordning for overordna vakt. Det er ikkje aktuelt å redusere talet på brannstasjonar eller talet på mannskap i beredskapsstyrken som følgje av eit felles brannvesen. Det vert peika på beredskapsmessige og faglege fordelar ved eit slik felles brannvesen. Økonomisk er det realistisk å spare i storleiken 0,5-1,5 MNOK ved eit slikt samarbeid. Innsparinga kjem som følje av færre leiarar og reduksjon frå 2 til 1 vaktordning for overordna vakt. Innsparinga kan truleg ikkje takast ut frå dag 1 etter etableringa. I kapittel 14 er det ei samanstilling av beredskapsmessige, økonomiske, faglege og andre konsekvensar ved dei 5 ulike alternativa. Alt. 0 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Høgare Sjå alt. 1 og kompetanse. 2, trinn for Fleire brannmannskap trinn. på Sotra. Redusert innsatstid til Straumeområdet. Beredskap Ingen Høgare kompetanse. Redusert innsatstid til deler av Fjell deler av døgnet. Økonomisk Ingen Auka kostnader på om lag 1,35 MNOK per år. Fagleg Ingen. Positive konsekvensar. Opp til 4,15 MNOK i auka kostnader per år, avhengig av storleiken på ny stasjon. Positive konsekvensar. Sjå alt. 1 og 2, trinn for trinn. Sjå alt. 1 og 2, trinn for trinn. Store positive konsekvensar i heile regionen. Små reduserte kostnader samla for dei 3 kommunane. Store positive konsekvensar. I tillegg vert følgjande konsekvensar av alternativ 4 (utvida interkommunalt samarbeid) omtala: Konsekvensar for arbeidsmiljø, endra arbeidsoppgåver for einskilde, lokal styring med brannvesenet, at den øvste leiinga vil ha mindre kjennskap til mannskapa, at avstanden til brannvesenet si øvste leiing for einskilde tilsette vert lenger og lenger avstand for innbyggjarane til brannvesenet si øvste leiing. I kapittel 15 er ein del tilhøve som ein må ta stilling til ved ein eventuell overgang til felles brannvesen omtala. Det vert tilrådd at det vert utarbeida ein tryggleiksgaranti for dei tilsette som ikkje lenger er sikra ei leiarstilling i brannvesenet. Korleis ein skal

12 Framtidig brannvern på Sotra fordele leiarstillingane vil m.a. vere avhengig av om ein vel IKS eller vertskommunemodell. Danninga av eit interkommunalt brannvesen vil ikkje i seg sjølv medføre trong for færre tilsette enn i dag, med unntak av nokre leiarstillingar. Dei overordna vaktordningane ein har i Bergen og på Sotra bør slåast saman til 1 vaktordning, Ved eit felles brannvesen må omfanget av tilleggsoppgåvene som brannvesenet tilbyr vere likt i dei 3 kommunane, men ikkje alle stasjonar treng å tilby alle spesialtenestene. Ein må ta stilling til om kommunane skal eige / leige brannstasjonane, eller om fellesbrannvesenet skal eige / leige dei. Kven som skal eige materiellet vil vere avhengig av m.a. kva for modell for kostnadsfordeling ein vel og om ein vel IKS eller vertskommunemodell for samarbeidet. Det vil etter konsulentens syn være behov for å gjennomføre en ny felles ROS-analyse for de 3 kommunene i forkant av etableringen av et felles brannvesen, enten man velger IKS eller vertskommunemodellen. I kapittel 16 er drift av eit eventuelt fellesbrannvesen omtala. Her vert m.a. ulike selskapsformer omtala: interkommunalt selskap (IKS), interkommunalt samarbeid etter kommunelova 27, vertskommunemodellen, og aksjeselskap. Fordelar og ulemper ved kvar av modellane vert lista opp. I ein tabell kjem det fram at dei aller fleste brannvernsamarbeida som er i drift i Noreg har vald IKS som selskapsform. Også sentrale brannvernstyresmakter sitt syn om at IKS er mest tenleg er attgjeve. Ansvaret for drift og vedlikehald av brannstasjonar må avklarast. Det må også kjøp og vedlikehald av brannbilar, andre køyretøy og materiell. Kommunane får ansvar for bygging av brannkummar og hydrantar, medan drift og vedlikehald av dette utstyret kan leggjast til kommunane eller til fellesbrannvesenet. Det skal kvart år setjast opp eit øvingsprogram, slik at alle mannskapa får tilstrekkeleg med øvingar. Brannvesenet bør så langt råd er delta på øvingar på institusjonar, verksemder, skular m.v. Inndeling av utrykkingsområde mellom brannstasjonane må avklarast. Delegering av mynde er viktig for at brannsjefen skal kunne utføre oppgåvene sine på ein god måte. Tilsetjingar må gå føre seg i høve til lovar og avtaleverket. I kapittel 17 vert 4 ulike modellar for fordeling av kostnader ved eit interkommunalt brannvesen omtala. Den første modellen viser kostnadsdeling i høve til folketal. Den andre modellen viser kostnadsdeling dersom ein legg utgiftene til brannvern i åra til grunn. I den tredje modellen vert modell 2 vidareutvikla ved at ein korrigerer for endringar etter 2007 og eventuelle endringar som vert vedtekne i den vidare prosessen før felles brannvesen vert danna. I den fjerde modellen vert ein del kostnader delte i høve til ein avtala fordelingsnøkkel, medan det aller meste av utgifter vert plasserte direkte i den einskilde kommune. Fordelar og ulemper ved kvar av modellane er lista opp. I kapittel 18 finn ein konsulenten sin konklusjon. På grunnlag av den informasjonen som er innhenta i prosjektperioden, konkluderer konsulenten med at krava til beredskap både i tettstaden Knarrevik / Straume og dei to objekta der som har krav om maksimalt 10 minuttar innsatstid, tilfredsstiller forskrifta sine minstekrav. Etter konsulenten sitt syn er det då ikkje nødvendig å etablere ein ny brannstasjon i Straume-området i næraste framtid og med den dimensjoneringsforskrifta som gjeld nå.

13 Framtidig brannvern på Sotra Det er vidare konsulenten si oppfatning at det ikkje er nødvendig å gjennomføre ei oppgradering av beredskapen ved at det vert etablert dagkasernering ved Ågotnes brannstasjon. Det er konsulenten si oppfatning at ein i denne regionen ikkje i tilstrekkeleg grad har tatt ut dei monalege synergieffektane som ligg i eit nærare brannvernsamarbeid mellom Bergen og kommunane i kring. Økonomisk er det lite å spare på eit slikt brannvernsamarbeid, så grunngjevnaden ligg i dei beredskapsmessige og faglege fordelane. Det som er viktig i første omgang, er å fatte prinsippvedtak om at dei 3 kommunane som er med i denne utgreiinga ønskjer å samarbeide nærare om brannvern enn det ein gjer i dag, eller ikkje. Dersom det vert fatta positive vedtak om eit utvida samarbeid i alle dei 3 kommunane, må det takast ei avgjerd om kva for selskapsform som skal velgast. Dersom ein vedtar at ein vil starte tingingar med sikte på eit utvida brannvernsamarbeid mellom desse 3 kommunane, basert på vertskommunemodellen, er det ikkje trong for noko ytterlegare og omfattande utgreiing. Skulle ein derimot velje IKS som selskapsform, vil det vere trong for at det vert sett i gang eit detaljprosjekt for å avklare alle dei detaljane som må vere på plass før eit slikt selskap vert danna. Konsulenten rår til: 1. Kommunane Bergen, Fjell og Sund vedtar å danne eit felles brannvesen. 2. Vertskommunemodellen vert vald som samarbeidsform.

14 Framtidig brannvern på Sotra DEFINISJONER. Beredskap: Den ordning som sikrer at personell er disponibelt for innsats på kort varsel. Brannsjef: Den som forestår den daglige ledelsen av brannvesenet i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven. Brannvernregion: To eller flere kommuner som samarbeider om gjennomføring av noen eller alle brannvesenets oppgaver. Lovens og forskriftens krav til kommunen gjøres gjeldende for regionen. Deltidspersonell: Personell tilsatt i brannvesenet i stilling med definert omfang mindre enn heltidsstilling, eller personell med annen tilknytning til brannvesenet med definert omfang mindre enn heltidsstilling. Heltidspersonell: Personell som har heltidsstilling i brannvesenet. Innsatsstyrke: Den styrke som kalles ut til innsats ved brann eller ulykke. Innsatstid: Tiden fra innsatsstyrken er alarmert til denne er i arbeid på skadestedet. Kasernert vakt: Personell i vakt på brannstasjon. *) Overordnet vakt: Særskilt kvalifisert personell i egen vaktordning som har brannsjefens myndighet. Tettsted: Tettbebygget område med minst 200 bosatte, der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Tettsted avgrenses uavhengig av administrative grenser. Statistisk Sentralbyrå utgir oversikt over tettsteders størrelse. Ovenstående definisjoner er hentet fra «Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen». Forspenningstid: Tiden fra brannmannskapene blir alarmert på stasjonen eller via personsøkere, til første brannbil med minst 4 mannskaper forlater brannstasjonen. Hjemmevakt: Vaktordning som medfører at den som har vakt ikke er stasjonert på brannstasjon, men bærer personsøker og er disponibel for øyeblikkelig kjøring til brannstasjonen både innenfor og utenom ordinær arbeidstid i vaktperioden. Vanligvis har man hjemmevakt 1 uke om gangen. *) Konsulentens presisering: Når det står at det er personell som er på vakt på brannstasjon, så må ikke dette tolkes bokstavelig. Forutsatt at man overholder de forskriftspålagte kravene til innsatstider, er det ikke noe i veien for at vaktmannskapene oppholder seg på andre steder enn på brannstasjonen i forbindelse med for eksempel utførelse av oppdrag av beredskapsmessig eller annen art.

15 Framtidig brannvern på Sotra SENTRALE UTFORDRINGER FOR BRANNVESENET I FRAMTIDEN. Det som er skrevet i dette kapitlet gjelder for norske brannvesen generelt, og er altså ikke spesielt for den regionen som omtales i utredningen. 4.1 Sentrale myndigheters målsettinger. I St.meld. 35 ( ) Brannsikkerhet finner man følgende målsettinger for de kommende årene: - Færre omkomne i brann - Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier - Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner - Styrket beredskap og håndteringsevne - Mindre tap av materielle verdier Flere av disse målsettingene vil bli enklere å nå ved et utstrakt samarbeid mellom kommuner / brannvesen. 4.2 Økt sannsynlighet for større ulykker. Man har sett en utvikling der norske brannvesen rykker ut til forholdsvis færre branner, men der utrykninger til andre typer ulykker har økt. Større fly, busser, skip etc., mer transport av farlige stoffer og stadig tettere trafikk og høyere fart innen alle sider av samferdselen, fører til økt sannsynlighet for at ulykker skal skje og større konsekvenser når ulykkene først skjer. Det bygges stadig større og høyere bygninger, der det oppholder seg mange mennesker. Vi ser også en utvikling i retning av bygging av lange tunneler noen ganger under vann. Innsatser i slike objekter er spesielt kompliserte. Stadig økende krav til effektivitet og avkastning til virksomheter stiller krav til kostnadsreduksjoner. Erfaring viser at dette i praksis ofte betyr fjerning av sikkerhetsbarrierer, eller unnlatelse av å innføre slike barrierer. Press på kostnader kan også medføre at virksomhetene, eller tiltakshavere, benytter teknologi, utstyr og installasjoner som i beste fall er godt nok til sitt formål, men som langt fra representerer den best tilgjengelige teknologi som finnes. Dette er forhold som gjør at brannvesenet i framtiden sannsynligvis vil måtte gjøre en innsats ved større og mer kompliserte ulykker enn de man tradisjonelt har hatt med å gjøre. Eksempel på slike ulykker er trafikkulykker der det er involvert både mange mennesker, farlig gods og med fare for forurensning. Et annet eksempel er ulykker i forbindelse med den økte sjøtrafikken. 4.3 Stadig flere eldre og pleietrengende hjemmeboende. Etter hvert som eldrebølgen slår inn over landet vil antallet eldre bli vesentlig større. Personer over 70 år har om lag 4 ganger høyere sannsynlighet for å omkomme i brann enn det aldersgruppen under 70 år har.

16 Framtidig brannvern på Sotra Utviklingen nå er at stadig flere pleietrengende blir boende hjemme. Dette er en gruppe som har en sannsynlighet for å omkomme i brann som ligger om lag 15 ganger høyere enn det funksjonsfriske voksne personer har. 4.4 Behov for spisskompetanse og spesialutstyr. Som det fremgår av avsnitt 4.2, må man forvente økt sannsynlighet for mer kompliserte ulykker enn det brannvesenet har vært vant til å gjøre en innsats ved. Dette fører igjen til et øket behov for at de som skal lede slike innsatser har best mulig kompetanse, slik at innsatsen kan gjøres på en best mulig måte for de involverte. Den teknologiske utviklingen går fort også når det gjelder tilgjengelig redningsutstyr, samt IKT-utstyr som trengs ved administreringen av spesielt det forebyggende arbeidet i brannvesenet. Dette er utstyr som både er kostbart i innkjøp og det kreves omfattende opplæring og øving når det gjelder håndtering av slikt utstyr. Man ser en utvikling der enkelte hendelser som brannvesenet må gjøre en innsats ved blir mer teknisk kompliserte. I framtiden vil trolig mye av tilsynsressursene bli kanalisert til de objektene som ut fra en risiko- og sårbarhetsanalyse utgjør de største risikoer. Å foreta slike analyser for å finne fram til de objektene der mesteparten av ressursene skal settes inn vil kreve spisskompetanse. Det er meget kostbart å etablere og drive en dykkerberedskap med dykkere som kan utføre redningsdykking. Samtidig vet man at ved drukningsulykker er tidsfaktoren like viktig som ved branner. 4.5 Behov for innsats på kort varsel. Brannvesenet er i mange tilfeller den eneste lokale ressursen innbyggerne kan regne med å få hjelp fra raskt i kritiske situasjoner mange steder i landet. Tendensen til økt sentralisering av politi- og ambulansetjenesten viser at brannvesenet må ta seg av ulike hendelser aleine i alle fall i startfasen av en innsats. Dette øker behovet for at brannvesenet er til stede lokalt og at de har kompetanse til å utføre både ordensmessige og førstehjelpsmessige oppgaver på et skadested, samtidig som de tar seg av de tradisjonelle oppgavene for brannvesenet. 4.6 Krav om effektiv ledelse av brannvesenet både under daglig drift og under innsatser. Med sterkere fokus på effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser, kommer også brannvesenets ledelse under press på å ha en effektiv organisasjon både ved den daglige driften og under innsatser på skadestedet. Slik ledelseskompetanse kan det være vanskelig å tilegne seg dersom man skal dekke mange fagfelt, slik mange brannsjefer har det spesielt i små kommuner. Vi ser stadig oftere at det blir satt kritisk fokus fra massemedia på den innsatsen som brannvesenet gjør på et skadested. Ved de største ulykkene kommer gjerne både

17 Framtidig brannvern på Sotra DSB og SINTEF med egne granskningsrapporter der både det forebyggende arbeidet og redningsarbeidet blir nøye gransket, samtidig som politiet etterforsker hendelsen for å finne ut om det foreligger noen straffbare forhold. Konklusjoner som går ut på at brannvesenet har utført det forebyggende arbeidet og / eller redningsinnsatsen på en måte som ikke er tilfredsstillende, vil være dårlig reklame både for brannvesenet og kommunen. Foretaksstraff er ikke lenger et ukjent begrep for offentlige myndigheter dersom man ikke har utført de tildelte oppgavene på en tilfredsstillende måte, eller dersom fastsatte rutiner ikke er fulgt eller dersom slike rutiner ikke finnes. I tillegg til at ulike myndighetsorganer overvåker driften i brannvesenet, har også massemedia og innbyggerne i større grad begynt å sette et kritsk lys på driften av brannvesen. Dette medfører at også brannvesen blir utsatt for kritikk dersom ikke alt går slik det burde gjøre. Et eksempel her er skogbrannen i Froland sommeren I tillegg har man den senere tid sett eksempler på at involverte i ulykker vurderer å gå til søksmål mot redningsetatene for det de påstår er dårlig redningsarbeid! 4.7 Økte krav til kapasitet og kvalitet på tilsynsoppgavene. Forebyggende arbeid i form av bl.a. tilsyn med særskilte brannobjekter og av piper og ildsteder i boliger iverksettes for å redusere sannsynligheten for at branner skal oppstå, samt for å redusere konsekvensene dersom det skulle begynne å brenne. Fra sentrale myndigheter har det de siste årene vært fokusert spesielt på forebyggende brannvernarbeid, og kommunene er pålagt å bruke en langt større andel av de samlede brannvernressursene på forebyggende arbeid nå enn tidligere. Denne utviklingen må man forvente vil fortsette en stund til. Det minnes igjen om de undersøkelsene som blir gjennomført etter større branner, der også brannvesenets forebyggende innsats blir nøye gransket og vurdert. Etter hvert kommer det krav om mer samordnet tilsyn fra ulike tilsynsorganer, slik at en enkelt virksomhet skal slippe å ha besøk av 5-6 ulike tilsyn som kommer til forskjellige tider (brannvesen, arbeidstilsyn, el-tilsyn, Mattilsynet, skjenkekontroll etc.). Vi ser en utvikling der enkelte ungdomsgrupper tar i bruk lokaler som ikke er godkjent som forsamlingslokaler til fester der det benyttes rusmidler som gjør dem ute av stand til å tenke rasjonelt for å unngå uønskede hendelser og til å handle rasjonelt dersom en brann skulle oppstå. Denne utviklingen krever bl.a. et utstrakt samarbeid med politiet, og utradisjonelle måter å arbeide med tilsyn på. Det bygges stadig nye typer bygninger hvor mange mennesker er samlet og hvor det derfor kan foreligge en stor risiko for tap av mange menneskeliv dersom bygget ikke er tilfredsstillende sikret. Et eksempel på slike bygg er kombinerte bygninger som inneholder handelssenter og med boliger på toppen. Dette er en utfordring både for bygningsmyndighetene og brannvernmyndighetene. Det vil være en utfordring for kommunene å videreutvikle mer effektive og målrettede tiltak som for eksempel: informasjon rettet mot prioriterte grupper, for eksempel eldre, fremmed-

18 Framtidig brannvern på Sotra kulturelle, enkelte pasientgrupper etc. Se avsnitt 4.3. økt kvalitet på tilsynet og saksbehandlingen etter tilsyn (ikke akseptere at de samme avvikene opptrer år etter år, uten at noe effektivt blir gjort). økt kompetanse i rådgivningen overfor den kommunale saksbehandlingen ved byggesaker der brannsikkerhet er viktig. omstilling av feiervesenet til mer fokus på informasjonsarbeid, tilsyn og kontroll av piper og ildsteder, og fyringens påvirkning av miljøet. 4.8 Krav om økt kompetanse og effektiv utnyttelse av mannskapene. Det er kun i Bergen brannvesen av de kommunene som er med i dette dokumentet som har heltidsansatte mannskaper i beredskapsstyrken. De deltidsansatte mannskapene vil også i nærmeste framtid utgjøre en vesentlig del av brannberedskapen i regionen. Heving av kompetanse og felles øvelser er viktige virkemidler for å utvikle og holde ved like et godt samarbeid mellom brannmannskapene i nabokommuner. Også tryggheten og tilliten mellom alle de involverte er avgjørende for at den enkelte medarbeider skal kunne utføre arbeidet best mulig. Innsatser ved branner og andre ulykker er et utstrakt team-arbeid, der også representanter for politiet og ambulansetjenesten er like viktige ledd. 4.9 Større krav til økonomisk effektivitet og økte kvalitetskrav generelt. I overskuelig framtid vil utgiftene til å drive brannvesenet i hovedsak dekkes av bevilgninger over det kommunale budsjettet. Konkurransen om ressursene mellom de ulike etatene eller enhetene i kommunene har økt kraftig de siste årene, og denne utviklingen forventes å fortsette. Kravene til større økonomisk effektivitet pågår hele tiden, og i denne utviklingen ser vi et sterkt press på at også brannvesenet skal skaffe seg egne inntekter ved å ta på seg ulike serviceoppgaver. Kravene om større økonomisk effektivitet, sammen med kravene om økt kvalitet, tilsier at det må være en god og effektiv organisering og drift av brannvesenet. Dagens organisering og drift vil ikke alltid være tilfredsstillende i forhold til disse kravene. Også på nasjonalt plan ser man at regjeringer fra ulike politiske leire har omstilling og effektivisering av offentlig sektor som en sentral målsetting. Slike krav medfører en forventning om at kommuner samarbeider for å finne mer effektive løsninger. Se sitatene på side 2 i denne utredningen. Som eksempler på stordriftsfordeler man oppnår ved interkommunalt samarbeid innen brann og redning nevnes: samordning av innkjøp, redusert behov for mange ledere, felles øvelser, felles heving av kompetanse Krav om kvalitetssikring og internkontroll. Alle virksomheter som sysselsetter personer i den størrelsesorden som vi her omtaler må ha en effektiv internkontroll (HMS) som sikrer at de ansattes sikkerhet og helse blir godt ivaretatt og at man ikke skader andre personer eller miljøet. Kravet til dette finner man i internkontrollforskriften, og dette skal igjen være nedfelt i dokumentasjonen for brannvesenet (brannordningen). Å opprette og vedlikeholde et slikt

19 Framtidig brannvern på Sotra internkontrollsystem er både tidkrevende og ressurskrevende på andre måter for det enkelte brannvesen. Kravet om kvalitetssikring av de tjenester som det offentlige tilbyr er stadig økende. Vi ser at enkelte kommuner har fått ISO-sertifisering av virksomheten sin. Dette blir nok et økende krav fra innbyggerne og de næringsdrivende i kommunene i framtiden Bruk av gass. De seineste årene har bruken av gass både i næringslivet og i boliger øket betydelig. Denne utviklingen har ført til økt sannsynlighet for gasslekkasjer og for at brannvesenet må ta hensyn til at gass kan være involvert i branner og andre hendelser. Et eksempel på dette er rasulykken som skadet boligblokker i Ålesund, der en gasstank ble stående og lekke i flere dager og påvirket redningsarbeidet i sterk grad Klimarelaterte hendelser. Det er nå i stor grad allment akseptert at man har en utvikling der klimaet er i betydelig endring, og der disse endringene vil medføre bl.a. økt sannsynlighet for ekstreme værsituasjoner. Dette kan føre til økt sannsynlighet for jord- og steinskred, flom, oversvømmelser, stort snøfall og langvarig tørke (skogbranner) Endring i sivilforsvarsloven / sivilbeskyttelsesloven. Ved en endring i sivilforsvarslovens 15a som ble satt i kraft ble det lovpålagt at kommunene skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for hele den kommunale virksomheten. Kommunen plikter å vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Slike nye ROS-analyser kan føre til at brannvesenet blir tillagt nye beredskapsoppgaver i kommunene trådte en ny lov i kraft: lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Kommunene har grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet. Bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt med krav til gjennomføring av en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og utarbeidelse av beredskapsplan videreføres i den nye loven Deltidsreformen. Modellen for opplæringen av deltidsmannskaper tilsvarer dagens 5 ukers grunnkurs på heltid, og skal gjennomføres desentralisert i løpet av 1 år. Opplæringen skal foregå i egen kommune eller region gjennom selvstudium, kveldssamlinger og lørdagssamlinger. Et ett-ukes praksiskurs legges til et godkjent øvingsanlegg. En del brannvesen m.m. er godkjent med slikt øvingsanlegg. Et standard undervisningsopplegg vil gi alle ca deltakerne samme grunnlag for å drive brannvernarbeid. Det forutsettes at brannsjefen i den enkelte kommune er hovedansvarlig for framdrift av opplæringen når det gjelder selvstudium, kveldsundervisning og lørdagssamlinger. Myndighetene anbefaler samarbeid om dette i regioner.

20 Framtidig brannvern på Sotra BRANNVESENENE I KOMMUNENE I DAG. 5.1 Fjell kommune og Sund kommune. Sotra brannvern IKS Fjell kommune: Folketall: Areal: 148 km 2 Herav skog: 6 km 2 I tillegg til det oppgitte skogarealet, er det store mengder lyngheier i kommunen. Det er 1 brannstasjon i kommunen. Brannstasjonen ligger på Ågotnes. Stasjonen har inntil 2 etasjer. Grunnflaten er ca m 2. Byggeåret er Samlet gulvareal i bygningen er ca m 2. Av dette disponerer brannvesenet ca m 2. Brannstasjonen eies av et aksjeselskap der kommunen er deleier. Stasjonen har en gunstig plassering i forhold til mannskapenes boliger / arbeidsplasser. Stasjonen har ikke en gunstig plassering i forhold til en del av de største risikoobjektene i kommunen, så som Fjell sjukeheim og Sartor senter. Brannstasjonen dekker med dagens organisering av brannvesenet brannvesenets behov på en grei måte i hovedsak, men det er behov for et noe større areal i vognhallen. Dessuten har Sivilforsvaret behov for et større areal til sitt lager i bygningen. Ågotnes brannstasjon. Den største kjøreavstanden fra brannstasjonen på Ågotnes til de helårsboligene som ligger lengst unna i kommunen er til Bjorøy. Pga at atkomsten til denne øya er fra Bergen, via undersjøisk tunnel, dekkes beredskapen på denne øya av Bergen

21 Framtidig brannvern på Sotra brannvesen som har vesentlig kortere innsatstid. Utenom Bjorøy er den lengste kjøreavstanden til helårsboliger 15 km. Det er til Syltøy. I kommunen er det 6 helårsboliger som ikke har veiforbindelse til brannstasjon hele året. I kommunen er det 1 sykehjem. Fjell sjukeheim ligger på Straume, ca 12 km fra brannstasjonen på Ågotnes. Det er 58 sykehjemsplasser her. I tillegg er det 24 omsorgsboliger med tilsyn og 28 omsorgsboliger uten tilsyn som ligger i tilknytning til sykehjemmet. Fjell kommune har planer om flere bygninger i Straume-området, som samlet omtales som Helseområde Straume. Det er 12 heltidsansatte i brannvesenet, som alle er felles med Sund kommune; brannsjef, leder forebyggende, leder beredskap, 1 brannmester (materiellforvalter), 2 forebyggende personell, 1 feiermester, 3 feiersvenner og 1 feierlærling, 1 personalog kontorleder. Det er 16 deltidsmannskaper tilknyttet brannstasjonen på Ågotnes. Av disse er det 4 utrykningsledere. Det er følgende vaktording for brannmannskapene på Ågotnes: 4 utrykningsledere deler helkontinuerlig hjemmevaktordning for 1 utrykningsleder, og 8 brannkonstabler deler helkontinuerlig hjemmevaktordning for 2 brannkonstabler, slik at det til enhver tid er 3 mannskaper på hjemmevakt. I tillegg er det felles overordnet hjemmevakt med Sund kommune. Ved utrykninger i Fjell kommune alarmeres også vaktmannskapene ved Skogsskiftet brannstasjon. 14 av mannskapene er røykdykkere. Fjell kommune kjøper gjennom Sotra brannvern IKS følgende deler av brannverntjenesten fra Bergen kommune: beredskap for Bjorøy, Litle Sotra, Bildøy, Lie, Kolltveittunnelen, samt strekningen Lie Ekerhovd. Øyene rundt Litle Sotra er Sotra brannvern sitt avsvar, men vakthavende overbefal i Sotra brannvern har anledning til å rekvirere ressurser fra Bergen brannvesen etter behov. I forhold til dagens forskriftskrav til utdanning, oppfyller følgende stillinger kravene fullt ut: Brannsjef, avdelingsleder forebyggende, avdelingsleder beredskap, forebyggende personell og utrykningsledere, samt de aller fleste brannkonstablene. For følgende stillinger er det for tiden mangler i forhold til kompetansekravet: 3 brannkonstabler. Dette er ansatte som ennå ikke har rukket å gjennomføre deltidsreformen. Samtlige mannskaper bærer personsøkere med tale. Godtgjørelsen for å bære personsøker er kr ,- per år. Fjell kommune har ikke egen skogbrannreserve. I 2009 hadde Sotra brannvern IKS 28 brannutrykninger i Fjell. I tillegg rykket Bergen brannvesen ut 60 ganger til Fjell kommune. Nesten 50 av disse var brannutrykninger. Blant brannutrykninger regnes: Bygningsbranner, utrykning til falske alarmer, unødige alarmer, gress- / krattbrann, skogbrann, bilbrann, brann i

22 Framtidig brannvern på Sotra campingvogn / telt, brann i fritidsbåt, pipebrann, annen brann og brannhindrende tiltak. Det var 45 andre utrykninger, hvorav 12 var annen assistanse. De tilsvarende tallene i 2008 var 36 brannutrykninger og 31 andre utrykninger fra Sotra brannvern, hvorav 4 annen assistanse. I 2009 var det om lag 3,5 brannutrykninger per innbyggere. I hele landet var det tilsvarende tallet 9,3 i Siden brannvesen utenom byene har tilknyttet forholdsvis få automatiske brannalarmanlegg fra bedrifter, institusjoner m.m., samtidig som det erfaringsmessig er mange unødige utrykninger til slike anlegg hvert år, er det ikke uvanlig at brannvesen utenom byene ligger litt under gjennomsnittet når det gjelder utrykninger per innbyggere. Ifølge KOSTRA på SSB har de gjennomsnittlige årlige erstatningene etter bygningsbranner i denne kommunen vært kr 672,- per innbygger i løpet av årene Selv om tallet er et gjennomsnitt for 5 år, vil èn stor brann kunne påvirke dette tallet i stor grad. Det må derfor ikke legges for mye betydning i dette tallet, bl.a. kan man ikke lese noe særlig om kvaliteten på brannvesenet ut fra tallet. Tilsvarende tall for hele landet i årene var kr 747,-. De samlede erstatningene for disse 5 årene ligger om lag 8 MNOK under landsgjennomsnittet i forhold til folketallet. I 2009 var det registrert 72 særskilte brannobjekter i kommunen. Dette er bygninger og anlegg som brannvesenet er pålagt å kontrollere enten hvert år eller hvert 4. år alt etter type bygning / anlegg. I en del av objektene kan man gjennomføre tilsyn hvert annet år dersom virksomheten selv gjennomfører kontroll med utgangspunkt i eget kontrollsystem de mellomliggende årene. Det ble gått 113 branntilsyn i disse objektene i I tillegg ble det innhentet 10 egenmeldinger. I hele landet er det omlag 7 særskilte brannobjekter per innbyggere. I Fjell kommune var det registrert 3,3 slike objekter per innbyggere i I Fjell kommune er der ingen bygninger med bare èn rømningsvei, der brannvesenets stigemateriell er forutsatt å være rømningsvei nr to. Fjell kommune hadde i 2009 en netto driftsutgift på kr ,- til brannvesenet (KOSTRA-tall). Netto driftsutgift utgjorde kr 530,- per innbygger. Gjennomsnittet for 34 kommuner i gruppe 7 i KOSTRA var kr 468,- i Da det varierer fra kommune til kommune hvilke utgifter / inntekter som blir lagt til brannvesenet, kan ikke tallene for utgift per innbygger sammenlignes fra kommune til kommune ukritisk. I tillegg vil omfanget av det arbeidet som utføres både i beredskapsavdelingen og forebyggende avdeling direkte virke inn på kostnadene. Brannmeldinger blir ringt inn på telefonnummer 110 til Alarmsentral Brann Hordaland i Bergen. Feiervesenet i kommunen er interkommunalt. I 2009 ble det utført feiing i av de røykløpene i kommunen. Det ble utført tilsyn med fyringsanlegg. Kommunen har godkjent brannordning fra 2001.

Felles brannvesen for Gran kommune Lunner kommune

Felles brannvesen for Gran kommune Lunner kommune 30.04.07 1 Felles brannvesen for Gran kommune Lunner kommune Evt. overgang til kasernert brannstasjon April 2007 Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 Siv.ing. / bedriftsøkonom Magne Eikanger Elvegaten 20

Detaljer

Felles brannvesen for

Felles brannvesen for 31.05.07 1 Felles brannvesen for Flesberg kommune Hjartdal kommune Hof kommune Kongsberg kommune Lardal kommune Nore og Uvdal kommune Notodden kommune Rollag kommune Tinn kommune Mai 2007 Brannvern- og

Detaljer

Utredning av felles brann- og redningsvesen for 13 kommuner i Namdalen

Utredning av felles brann- og redningsvesen for 13 kommuner i Namdalen Utredning av felles brann- og redningsvesen for 13 kommuner i Namdalen Mai 2013 Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 Siv.ing. / bedriftsøkonom Magne Eikanger Edvard Griegsvei 114 4318 SANDNES 1 Kommunene

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-550 Objekt:

Kvam herad. Arkiv: N-550 Objekt: Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Komité for utvikling 24.03.03 012/03 KJBE Kvam heradsstyre 08.04.03 036/03 KJBE Komité for utvikling 28.04.03 022/03 KJBE

Detaljer

SOTRA BRANNVERN IKS - eit interkommunalt selskap eigd av Fjell og Sund kommunar.

SOTRA BRANNVERN IKS - eit interkommunalt selskap eigd av Fjell og Sund kommunar. Sotra Brannvern IKS -I arbeid for eit branntrygt lokalsamfunn! SOTRA BRANNVERN IKS - eit interkommunalt selskap eigd av Fjell og Sund kommunar. Historikk Organisering Arbeidsoppgåver Sotra Brannvern IKS,

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009. VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

Sakliste til rådsmøte 12. april 2011

Sakliste til rådsmøte 12. april 2011 Vest-Telemarkrådet Møte 12. april 2011 Sakliste til rådsmøte 12. april 2011 Sak 27/2011 Referat frå ekstra rådsmøte 15. mars 2011 Sak 28/2011 Strategisk Næringsplan, vidare arbeid Sak 29/2011 Utvida brannvernsamarbeid,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkiv: M74 Arkivsaksnr.: 12/1269

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkiv: M74 Arkivsaksnr.: 12/1269 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkiv: M74 Arkivsaksnr.: 12/1269 Ny brannordning Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Kommunestyre godkjenner ny brannordning

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks GRUNNKRAV Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste iks A GENERELT Minstekrav til organisering og dimensjonering av brannvesen er sett i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Detaljer

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og

Detaljer

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015

Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland. Møte 11.mars 2015 Nytt brannvesen for 9 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordaland Møte 11.mars 2015 1 Tilbakeblikk - fareid - opprinnelig liste - 38 hendelser Brann i farlig stoff/avfall -Brann i kjemikalielager med påfølgende

Detaljer

Utredning av Interkommunalt brannsamarbeid Nord-Rogaland / Sunnhordland. Forprosjekt. November 2013

Utredning av Interkommunalt brannsamarbeid Nord-Rogaland / Sunnhordland. Forprosjekt. November 2013 Utredning av Interkommunalt brannsamarbeid Nord-Rogaland / Sunnhordland Forprosjekt November 2013 Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 Siv.ing. / bedriftsøkonom Magne Eikanger Edvard Griegsvei 114 4318 SANDNES

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008. KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 28. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 28... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3 2.1.1. ETTERLEVELSE

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 550 Saksmappe: 2009/2539-21620/2014 Sakshandsamar: Lillian Torsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 550 Saksmappe: 2009/2539-21620/2014 Sakshandsamar: Lillian Torsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 550 Saksmappe: 2009/2539-21620/2014 Sakshandsamar: Lillian Torsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Forprosjekt Brannsamarbeid - Drøftingssak

Detaljer

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE Revidert: Vedtatt av kommunestyret 17.11.08. Godkjent av DSB 2 INNHOLD: INNHOLD:... 2 BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE... 3 A. FORMÅL... 3 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...

Detaljer

Fremtidens brannvesen

Fremtidens brannvesen Fremtidens brannvesen Dagens situasjon og utfordringar for kommunale brannvesen deltidskorps Grete Nesheim 1 Kvinnherad brannvern Tatt utgangspunkt i : Areal: 1137 km 2 Folketal: 13 200 Brannstyrkar: 8

Detaljer

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN BRANNORDNING FOR HÅ KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver Hå kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNET 2010

PLAN FOR BRANNVERNET 2010 Vestnes Brannvesen PLAN FOR BRANNVERNET 2010 PLAN FOR BRANNVERNTILTAK I VESTNES KOMMUNE 2010 I flg. forskrift om brannførebyggjande tiltak og tilsyn 5-2, skal brannsjefen kvart år utarbeide plan over aktuelle

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING

Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING Side 1 Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING Revidert 08.04.1999 Side 2 BRANNORDNING FOR DEANU GIELDA/TANA KOMMUNE Innholdsfortegnelse: A. FORMÅL 5 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 5 1. Oppgaver 5 2. Grunnlag

Detaljer

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE Utarbeidd av Tekniske tenester (eigar) Rune Hansen Datert: 23.05.2008 Rev: ORGANISERING OG DRIFT AV DRIFT AV EIT SÆRSKILT BRANNOBJEKT ( 13 i Lov om vern mot

Detaljer

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 26. juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om brann, eksplosjon og ulykker med

Detaljer

SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema:

SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema: SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema: Mandatets pkt. 4: Brannordning Ajourført pr. 29.10.2004. INNHOLD 1. FORMÅL...3 2. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...3

Detaljer

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015

Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Rapport frå tilsyn med samfunnstryggleik og beredskap i Hå kommune 17. april 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunen si adresse: Hå kommune, postboks 24, 4368 Varhaug Kontaktperson i kommunen: Kaare Waatevik

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Brannvesenet under lupen

Brannvesenet under lupen Brannvesenet under lupen Kvaliteten i brannvesenets forebyggende arbeid Behovet for utdanning i brannvesenet Anne Steen-Hansen og Herbjørg M. Ishol, 1 Vurdering av brannvesenet Et prosjekt på oppdrag fra

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

ETABLERINGSAVTALE FOR SOGN BRANN OG REDNING IKS (SBR)

ETABLERINGSAVTALE FOR SOGN BRANN OG REDNING IKS (SBR) ETABLERINGSAVTALE FOR SOGN BRANN OG REDNING IKS (SBR) I) Kommunane Balestrand, Leikanger, Luster, Sogndal og Vik har vedteke å stifte Sogn brann og redning IKS. Jf vedtak i kommunestyra juni 2010 og rapport

Detaljer

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS SOTRASAMBANDET Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS 11.10.2012 1 Behovet for nytt Sotrasamband Sambandet Sotra-Bergen

Detaljer

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet

Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet Stortingsmelding g nr 35 2008-2009 Brannsikkerhet DLE konferansen 2009 Kari Jensen DSB 1 2 Bakgrunn Oppfølging av Soria Moria-erklæringen om styrket samfunnsikkerhet Rapporterer resultater av St.meld.nr

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 09/1016

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 09/1016 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 09/1016 SAMARBEID OM BRANN- OG REDNINGSTENESTE - DELTAKING I SOGN BRANN OG REDNING IKS Vedlegg: Prosjektrapport av 20.05.10 Bakgrunn: Forprosjektrapport

Detaljer

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland Risiko og sårbarheit i reguleringsplan Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland 1 Lovfesta krav til ROS-analysar Plan- og bygningslova 3-1 h: (skal planer etter denne lov) fremme

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

Forprosjekt Sogn Brannvern

Forprosjekt Sogn Brannvern Forprosjekt Sogn Brannvern Ei vurdering av interkommunalt samarbeid innan tenesteområdet brann Leikanger Luster Sogndal Dato: 28.12.2009 Utarbeidd av: SAMANDRAG Kommunane Leikanger, Sogndal og Luster har

Detaljer

MØTE I REPRESENTANTSKAPET - SOGN BRANN OG REDNING IKS

MØTE I REPRESENTANTSKAPET - SOGN BRANN OG REDNING IKS PROTOKOLL MØTE I REPRESENTANTSKAPET - SOGN BRANN OG REDNING IKS DATO; Fredag 31.oktober 2014 kl. 13.45 STAD; Statens hus på Leikanger. TIL STADES FRÅ REPRESENTANTSKAPET; Olav Lunden, leiar Marit Mellingen

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR

Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Årsberetning 2003 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Organisering Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) er et interkommunalt selskap, eiet av kommunene Lørenskog, Skedsmo og Rælingen.

Detaljer

Møteinnkalling. Storfjord Administrasjonsutvalg

Møteinnkalling. Storfjord Administrasjonsutvalg Møteinnkalling Storfjord Administrasjonsutvalg Utvalg: Møtested: Møterom 3, Storfjord rådhus Dato: 29.11.2012 Tidspunkt: 16:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 21 28 00 eller. pr. e-post

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14. Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik

BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14. Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14 Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik 22:53 Det brenn på utsida av huset i Kyrkjeteigen. Det brenn opp etter bordkledningen. Alle personane er komne ut. Det er vind i området og det

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN Saksfremlegg Saksnr.: 07/365-1 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: MELDING OM BRANNVERN Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift- og utbygging Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

En brann- og redningstjeneste for vår tid

En brann- og redningstjeneste for vår tid Konferansen i Tromsø En brann- og redningstjeneste for vår tid 13. Juni 2012 Brann- og redningssjef Rolf A. Søtorp 1 14.06.2012 Innhold Initiativ og Motivasjon Fra beslutning til drift Tjenester og forventninger

Detaljer

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3.

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3. SFS 2404 BRANN- OG REDNINGSTJENESTE 1 Del I - Innledning 1.1 Hjemmelsgrunnlag mv. Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3. HTAs bestemmelser og aktuelle

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

FORPROSJEKT VEDR. SAMLOKALISERING AV BRANNVESEN, POLITI, AMBULANSE OG LEGEVAKT. GRAN OG LUNNER KOMMUNER

FORPROSJEKT VEDR. SAMLOKALISERING AV BRANNVESEN, POLITI, AMBULANSE OG LEGEVAKT. GRAN OG LUNNER KOMMUNER 1 FORPROSJEKT VEDR. SAMLOKALISERING AV BRANNVESEN, POLITI, AMBULANSE OG LEGEVAKT. GRAN OG LUNNER KOMMUNER Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 Mars 2008 Siv.ing. / bedriftsøkonom Magne Eikanger Klipperveien

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB

Brannstudien. Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB Brannstudien Samfunnssikkerhetskonferansen Oslo 4.2.2014 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 De nasjonale målene ligger fast Færre omkomne i brann Unngå tap av uerstattelige

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Årsberetning 2004 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR

Årsberetning 2004 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Årsberetning 2004 Nedre Romerike brann- og redningsvesen NRBR Organisering Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) er et interkommunalt selskap, eiet av kommunene Lørenskog, Skedsmo og Rælingen.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 11/2466 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV FELLES BRANN- OG REDNINGSVESEN FOR KOMMUNENE I FOLLO Saksbeh.: Anita Hekne Arkivkode: M80 Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/11 Formannskapet

Detaljer

Handlingsplan 2012 for lukking av avvik i tilsynsrapportar og internrevisjonsrapport.

Handlingsplan 2012 for lukking av avvik i tilsynsrapportar og internrevisjonsrapport. Internrevisjon Brannvern Helse Førde HF Revisjonsrapport frå Helse Vest Oppfølging av brannvern i Helse Førde HF, august 2011.10.31 Handlingsplan 2012 for lukking av avvik i tilsynsrapportar og internrevisjonsrapport.

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014

Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tone Therese Nyhus Arkiv: M82 &13 Arkivsaksnr.: 13/15428-2 Dato: 31.01.2014 HØRINGSUTTALELSE OM RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE SOM HAR VURDERT BRANN- OG REDNINGSVESENETS ORGANISERING

Detaljer

Samfunnstryggleik og beredskap

Samfunnstryggleik og beredskap Samfunnstryggleik og beredskap (Status og tankar om vegen vidare ) - ROS-analysar - Krise- og beredskapsplanverk - Øvingar - Interkommunalt samarbeid 1 NRK Brennpunkt 21.04.2015 2 1 Status i Hordaland

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

Driftsavtale mellom Møre og Romsdal 110-sentral KF og Ålesund kommune

Driftsavtale mellom Møre og Romsdal 110-sentral KF og Ålesund kommune MØRE OG ROMSDAL 110-SENTRAL KF Driftsavtale mellom og Ålesund kommune 1. Avtalepartar 1.1. Avtalepartar er og Ålesund kommune. 1.2. Avtalen og eventuelle endringar til denne skal vedtakast av Ålesund bystyre

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Samarbeidsavtale om felles barnevernteneste

Detaljer

Sotrasambandet. Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP

Sotrasambandet. Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP Sotrasambandet Eit viktig grunnlag for framtidig vekst og utvikling i Bergensregionen FØRESETNAD FOR TRYGGLEIK OG BEREDSKAP INNHALD 1. Landets mest traffikerte to-felts veg 3 2. Nytt sotrasamband 4 3.

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

DRBV. Presentasjon for Formannskapet i DRAMMEN KOMMUNE 06.12.2011. Drammensregionens brannvesen IKS

DRBV. Presentasjon for Formannskapet i DRAMMEN KOMMUNE 06.12.2011. Drammensregionens brannvesen IKS DRBV Presentasjon for Formannskapet i DRAMMEN KOMMUNE 06.12.2011 Drammensregionens brannvesen IKS 1 INNHOLD 1. DRBV i dag 2. Status Organisering Regnskap og balanse 2010 Regnskap 2011, 2. tertial Aktiviteter

Detaljer

Nytt felles Brann-IKS Presentasjon for Midt-Norsk forum for brannsikkerhet

Nytt felles Brann-IKS Presentasjon for Midt-Norsk forum for brannsikkerhet Nytt felles Brann-IKS Presentasjon for Midt-Norsk forum for brannsikkerhet Onsdag 14.11.2007 Leif-Erik Steen Brannvernsamarbeid Midt-Norge Bakgrunn Forprosjektrapport høsten 2004 Brannsjefene i Trondheim,

Detaljer

ROS-analyse i kommuneplan

ROS-analyse i kommuneplan ROS-analyse i kommuneplan Interkommunalt skredsamarbeid Møte måndag 6. desember 2010 Inge Edvardsen Fylkesmannen i Hordaland 1 Risikoanalyse kva og kvifor? Ein systematisk tilnærming til arbeidet med samfunnstryggleik

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE

*dsbdirektoratet 18.10.2011 2011 /220,10PVE for *dsbdirektoratet sarnfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato Var referanse 18.10.2011 2011 /220,10PVE Var saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl tlf 33412607, Jan Tore Dilling

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1 FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den 25.06.03 med heimel i Uhl. 46.2. 1 1. OMFANG Denne forskrifta gjeld for dei studieprogramma som institusjonen vedtek å opprette. 2. DEFINISJONAR 2.1.

Detaljer

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre

Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Arkiv: K1-002 Vår ref: 2014000344-45 Journalpostid: 2015018302 Saksbeh.: Elin Wetås de Jara KOMMUNEREFORMA - VIDARE FRAMDRIFT Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Time formannskap Time kommunestyre Framlegg

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd

Høyringsuttale - Tolking i offentleg sektor - eit spørsmål om rettstryggleik og likeverd Servicetorgsjefen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no Dykkar ref. Vår ref. Saksh. tlf. Dato 2014/2792-2652/2015 Unni Rygg - 55097155 05.02.2015 Høyringsuttale - Tolking

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201208607-8 Arkivnr. 025 Saksh. Jon Rune Smørdal Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 25.09.2013-26.09.2013 15.10.2013-16.10.2013 NY PENSJONSORDNING

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i

Detaljer

Saksfremlegg. Vedtaket følger tiltaksplanen beskrevet i kap. 4.2 Konklusjon og tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet.

Saksfremlegg. Vedtaket følger tiltaksplanen beskrevet i kap. 4.2 Konklusjon og tiltaksplan i Dokumentasjon av brannvesenet. Saksfremlegg Saksnr.: 06/222-3 Arkiv: M70 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: DOKUMENTASJON AV BRANNVESENET Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift- og utbygging Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap? Brannvernkonferansen 2015 Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør 15. april 2015 En beredskapskjede i utvikling Vi møtes på flere arenaer enn tidligere

Detaljer

Tunnelsikring i Sogn og Fjordane innspel til fellesmøte i Førde. Nils Magne Slinde

Tunnelsikring i Sogn og Fjordane innspel til fellesmøte i Førde. Nils Magne Slinde Tunnelsikring i Sogn og Fjordane innspel til fellesmøte i Førde Nils Magne Slinde Km 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Fylkesvegnettet - Veglengder og Trafikkmengder ÅDT >5000 3001-5000 1501-3000

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS

Nils-Erik Haagenrud. Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Nils-Erik Haagenrud Brannsjef i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS 1 Vil ny organisering av landets brannvesen sikre bedre vern av kulturarven? Nils-Erik Haagenrud, Midt-Hedmark brann og redningsvesen

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD Vedtatt av Seljord formannskap i sak 20/12, 9.2.2012. Administrativt revidert 1.september 2014 1. Eigar- og driftsforhold. Seljord kommune eig og driv barnehagane i

Detaljer

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund Brannstudien Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund 2 Interkommunalt samarbeid 3 Brann og redningstjenesten er dimensjonert etter en: Lokal risiko og sårbarhetsanalyse Minimums standard

Detaljer

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod Dialogkonferanse strategiske vegval nye ferjeanbod 7. november 2014 Målsetting med dagen Skyss ønskjer ein god og open dialog med næringen for å kunne utarbeide best moglege konkurransegrunnlag og kontraktar

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Asker og Bærum brannvesen

Asker og Bærum brannvesen Asker og Bærum brannvesen Eiermøte med Asker 2013 Årsregnskap 2012 Mindreforbruk drift = 4 149 837 Positivt premieavvik på 2,6 millioner Utsatte prosjekter på til sammen 0,9 millioner «Reelt» mindreforbruk

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer