«Leker gutter og jenter mer sammen. med lekemateriale eller uten. lekemateriale?»

Transkript

1 «Leker gutter og jenter mer sammen med lekemateriale eller uten lekemateriale?» Prosjekt om likestilling i Moen Barnehage Høsten/vinteren 2011

2 Bakgrunn, målsetting for prosjektet: I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det: «Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn.gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen.» i formålsparagrafen for barnehage står det: «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» Likestilling mellom kjønnene er noe som skal være en viktig del av barnehagehverdagen og det vi gjør. Gjennom å delta på et prosjekt om likestilling blant barn i barnehagen, har vi en mulighet til å se på akkurat dette med kjønn og fordeling i aktiviteter i barnehagene. I barnehagen kan aktiviteter og lek sitte så i veggene, at det er vanskelig å se hvordan dette egentlig er. Ved å sette av litt tid til observasjoner har vi en mulighet til å gå dypere inn på akkurat dette. Moen barnehage er en barnehage med to avdelinger. En småbarns- og en storbarnsavdeling. Det er storbarnsavdelingen som har hatt prosjektet denne høsten/vinteren. Vi er en uteavdeling med til sammen 18 barn og 3 voksne. Vi har tilgang til en lekeplass som vi deler med småbarnsavdelingen, og vi har en egen uteplass med grillhytte og bålplass. Inne har vi tilgang til et kjøkken og en gymsal, for kalde dager. På høsten og vinteren, begynner vi dagene inne med frokost på kjøkkenet, før vi går ut før lunsj. Da er vi ute ved grillhytta mesteparten av dagen, og går ned på lekeplassen på ettermiddagen. Styrer, Heidi Nyhus fikk forespørsel fra Mona Mikalsen, barnehageleder, om vi ville delta på et prosjekt om likestilling. Noe vi syntes hørtes spennende ut. Vi hadde alle våre teorier om hvordan likestilling mellom kjønn er i vår barnehage. Største motivasjonen var å se på kjønn i forhold til utegruppa og dens lek. Gjennom samlinger i regi av Likestillingssenteret har vi sammen med Gran Kommunale Familiebarnehage og Bjoneroa Barnehage, sett på ulike problemstillinger og andre lignende prosjekter. Fylkesmannen har bevilget oss midler for at vi skulle få gjennomført prosjektet.

3 Gjennom veiledere Nina Johannesen og Mona Renolen har vi blitt guidet gjennom ulike metoder, teorier og praksisfortellinger. Gjennom ulike øvelser og oppgaver, har vi fått reflektert over dagens kjønnsroller. Teori: I dagens samfunn, ser vi at alt fra barnas fødsel preger vi dem med kjønnsrelaterte artikler. Alt fra klær til leker. Guttene blir fostret opp på blå farger, biler og action, mens jentene blir preget med rosa, prinsesser og kjærlighetshistorier. Rammeplanen sier at barnehagen er et viktig sted hvor barn kan møte like muligheter og ha felles aktiviteter. Vi skal forberede barna til å bidra til et mer likestilt samfunn, uten diskriminering. Barnehagen blir derfor en arena hvor barna skal bli møtt av voksne som gir dem like muligheter til å bli sett og hørt, og hvor de skal ha like muligheter for å delta i aktiviteter som skjer. Allerede i barnehagealder ligger det i underbevisstheten at gutter trenger å løpe, klatre og utfordres fysisk mer enn jentene. Jentene skal være rolige, sitte med små formingsoppgaver eller leke rolig i dukkekroken. Men er det det egentlig slik det er? Klarer barnehagene å møte jenter og gutter likt? Drevsjø barnehage har forsket litt på akkurat dette med kjønnsroller og hvordan barna blir møtt i barnehagen. Gir vi de like muligheter? De gikk inn i prosjektet med tanke om at der ble jenter og gutter behandlet likt, uavhengig av kjønn. Gjennom observasjoner av måltider, kunne de konkludere med at det var forskjeller, underbevisst. Guttene ble korrigert og hjulpet mer enn jentene. Noen trengte ikke be om hjelp engang før de fikk det. Jentene fikk mer positive tilbakemeldinger i løpet av måltidet. Slik kan man se at gjennom observasjoner og analyse, at ting er ikke helt slik man tror, selv om man så godt man kan prøver å gjennomføre det. Barnehagelover sier at barnehagen «skal bidra til trivsel, lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for felleskap og vennskap.» i Ivar Frønes sin bok «De likeverdige om sosialisering og de jevnaldrenes betydning» står det at i dagens samfunn ser vi ulikheten mellom kjønnene tydeligere enn før. Jentene er mer sosiale og har et bedre språk, mens guttene er mer i fokus på selve aktivitetene og følger gjerne vennene i deres aktiviteter.

4 Jentene kan likevel være mer med på guttenes aktiviteter, mens guttene ikke velger jentenes aktiviteter. Hvordan er dette i barnehagene? Problemstilling og metode: Vi ønsket å sette fokus på akkurat dette med samlek mellom kjønn. Hvor mye har lekematerialet å si for aktivitetene de velger. Siden vi har to uteområder vi bruker i løpet av en dag, tenkte vi at det ville vært artig å se hvordan de to områdene preger leken til barna. Ved grillhytta har vi ingen leker til barna. Der må de bruke skogens egne materialer og fantasien, mens på lekeplassen har de en stor kasse med leker, fra bøtter og baller til biler og sykler. Vår problemstilling ble derfor: «Leker gutter og jenter mer sammen med lekemateriale eller uten lekemateriale?» Vi har gjennom en periode på 4 uker foretatt noen observasjoner. Vi ordnet kart over begge uteområdene, og på to forskjellige tidspunkt på dagen, skulle vi sette av på kartet hvor mange barn som lekte sammen og hvilken kjønnssammensetning det var. Vi skulle også notere oss hva slags lek barna lekte. Vi satt med en tanke om at de lekte mer sammen på tvers av kjønn der det ikke fantes leker, enn der det fantes leker. Vi har brukt personalmøte til å sammen sette oss litt inn i prosjektet, slik at også den andre avdelingen skulle få litt innblikk i hva vi jobbet med i prosjektet. På foreldremøte informerte vi foreldrene om prosjektet og hva vi ønsket å sjekke ut. Nå i ettertid har noen av funnene vi gjorde, vært med under foreldresamtaler som vi også har hatt denne høsten/vinteren, Vi fikk mange gode tips på ulike måter å observere på gjennom samlinger. Vi valgte å lage kart over de to uteområdene vi benytter oss av. Slik kunne vi lett sette hvor mange barn som lekte sammen, hvor de lekte og hvilke kjønn som lekte sammen. Vi valgte også å sette inn hva slags type lek de lekte. Dette for å se om det er typiske «jenteleker/aktiviteter» eller «gutteleker/aktiviteter» som preget samleken.

5 Utfordringer og erfaringer underveis: Selv om vi hadde forberedt kart over områdene, fant vi ut at det ikke var like greit å få til observasjonene, selv om de i utgangspunktet ikke tar så mye tid i hverdagen. På storbarnsavdelingen er det stort tempo hele dagen. Med 3 voksne og 17 barn på det meste, kan hverdagen gå veldig fort avgårde. Vi er også ute hele dagen, og det å huske å ta med seg et par kart i lommen, før man går ut i skogen, er ikke like greit. Løsningen var å notere ned det man så bak i kryssebok eller annet ark man hadde tilgjengelig i lommen, for så å føre det inn på dataen etterpå. En annen ting som også ga oss litt utfordringer, er at høsthalvåret er den delen av året mange er syke. En liten barnegruppe, gir ikke de samme resultatene som når gruppen er samlet alle. Når det er færre barn merker vi en annen atmosfære og en annen lek i gruppa. Det er stor forskjell på samleken i en gruppe på 17 barn og en gruppe på 7-8 barn. Vi har derfor fokusert på å observerer de dagen vi har sett det er mange barn, denne perioden. Frafall i personalet grunnet sykdom er også en faktor som gjør det vanskeligere å følge opp prosjektet 100 %. Måltider og påkledning tar mye av tiden, når det også er færre voksne, sammen med avviklinger av møter og pauser. Erfaringene vi har gjort oss, tilsier at det fint kan være en fordel å føre observasjonene i samme bok som vi har krysseliste for barna. Enten lage mindre kart å lime inn i boka man har med seg hver dag, eller lage en egen bok for observasjoner som får fint plass i lommen, når man går ut. Vi fant ut at vi var ikke helt avhengig av å ha med kartet ut, så lenge man hadde noe å notere seg på ellers.

6 Resultat: Grillhytta Aktivitet Jenter Gutter Kommentar Dag 1 Snekre 1 2 Samtale ved 1 2 bålet Rollelek under 2 1 tre Rollelek under 2 klatretre Sum 4 7 = 11 2 Rollelek på sten 6 1 Rollelek under 1 3 tre Klatretre 2 Sum 7 6 = 13 3 Rollelek/fangelek 6 5 Sum 6 5 = 11 4 Rollelek 1 1 Hinderløype 4 Lage løype til de andre Snekre 1 Samtale bålet 2 Sum 3 6 =10 ene fra Uteplassen ser vi at ved nesten samtlige aktiviteter som ble gjort ved observasjonenstidspunktet har deltakere av begge kjønn.

7 Dag1 Ved observasjonene gjort på dag 1 ser vi at vi har to grupper som holdt på med rollelek. Den ene gruppa består av 2 jenter og 1 gutt, mens i den andre gruppen er det 2 gutter som har rollelek. Ved bålet sitter det 3 barn å snakker, hvor av 2 av dem er gutter og 1 er jente. På snekkerplassen er det også blandet, hvor 1 jente og 2 gutter snekrer sammen. Denne dagen er det 4 jenter og 7 gutter i barnehagen. Vi ser de har fordelt seg jevnt ut på de ulike aktivitetene. Dag 2 ene på dag 2 viser at det er igjen er to grupper med rollelek. Rolleleken på stenen har 6 jenter og 1 gutt, mens rolleleken under treet har 1 jente og 3 gutter. 2 Gutter klatrer i trærne. Denne dagen er det 7 jenter og 6 gutter i barnehagen. En av rollelekene har et stort flertall av jenter, men det er likevel en gutt som deltar sammen med dem. Dag 3 Denne dagen, når vi gjennomfører observasjonene, oppdager vi at 6 jenter og 5 gutter leker sammen i en og samme lek. De løper og fanger hverandre. Dag 4 Denne dagen har barna fordelt seg litt mer på kjønn. 1 gutt og 1 jente har en rollelek sammen. 1 gutt snekrer og 2 jenter sitter ved bålet og snakker sammen. 4 av guttene denne dagen er i full gang med å lage hinderløype som alle barna skal få bruke når de er ferdige. Så selv om de er mer fordelt denne dagen, er det likevel noen som gjør noe for at de alle skal kunne finne på noe sammen, på tvers av kjønn.

8 Lekeplassen Aktivitet Jenter Gutter Kommentarer Dag 1 Huske 1 Rollelek sandkassa 4 Samle snø og rim, Kjøre lastebil 1 Rollelek lekehus 3 Samle snø og rim, Sum 4 5 = 9 2 Huske rollelek 2 Rollelek sandkaker 2 Graver 1 Rollelek sklia 3 Rollelek sandkasse 2 1 Samlek Sum 6 5 = 11 3 Rollelek lekehus 2 Rollelek 4 biler/sandkassa Husker 2 Samtale i huska Sum 4 4 = 8 4 Rollelek lekehus 2 Rollelek 4 biler/sandkassa Rollelek 2 mopedkjøring Husker 2 Egenlek bil 1 Sum 4 7 = 11

9 Hvis vi ser på observasjonene fra lekeplassen hvor vi har leker, ser vi en helt annen fordeling av kjønn på aktivitetene som blir gjort. Dag 1 ene gjort på dag 1 viser at 1 jente husker alene og 1 gutt leker alene med lastebil. De 4 andre guttene leker sammen i sandkassa, en rollelek hvor de samler den første rimen som har kommet for å bruke det til aktiviteter i sandkassa sammen. De 3 jentene i lekehuset holder på med det samme, men på et helt annet sted. I denne observasjonen er det ingen som leker på tvers av kjønn. Dag 2 ene denne dagen har barna også fordelt seg veldig etter kjønn. 2 jenter husker sammen, og har en slags rollelek seg i mellom. 2 jenter lager kaker i den ene sandkassa og de to har en rollelek. 1 gutt graver alene, med spade mens 3 gutter har en rollelek i sklia, et stykke unna. I den store sandkassa har 2 jenter og 1 gutt rollelek sammen. Her ser vi at det er en av aktivitetene hvor barna leker på tvers av kjønn. Dag 3 Denne dagen har de igjen fordelt seg helt på kjønn. 2 jenter leker rollelek i lekehuset. 4 gutter leker sammen i sandkassa med biler. I huska er det 2 jenter som husker. Dag 4 I lekehuset er det igjen 2 jenter som leker rollelek. I sandkassa er det 4 gutter som leker med biler. 2 gutter har tatt to store spader og leker moped rundt på lekeplassen. 2 jenter husker og 1 gutt leker egenlek med bil. Igjen ser vi at leken er veldig fordelt på kjønn. Det vi ser veldig tydelig etter disse observasjonene er at barna har lett for å fordele seg likt, når det gjelder hvor de leker og hva de leker med. Gutten havner ofte i sandkassa med bilene, mens jentene leker en mer rolig familielek i lekehuset eller husker. Som Ivar Frønes skrev i boka, «De likeverdige om sosialisering og de jevnaldrendes betydning» ser vi at barna fordeler seg i aktiviteter som er mer praktiske for guttene, mens jentene har en mer sosial lek, hvor de bruker språket mer. Det som er litt spennende å se her

10 er om det er lekene som gjør dette eller er det bare naturlig for barna å fordele seg slik. Hvis vi ser på resultatene fra lekeplassen utenfor Grillhytta, ser vi at barna har mye rollelek og at omtrent samtlige av lekene er på tvers av kjønn. Hvis det er slik at gutter er mer aktivitet styrt, mens jentene er ute etter det sosiale, ser vi at de får litt av begge deler alt ettersom hvor vi befinner oss. Ute i skogen får guttene mer utfordring i det språklige og sosiale enn de gjør på lekeplassen. På lekeplassen er det mer det tekniske som de er opptatt av. Hvordan bygge veier, hvordan fungerer gravemaskiner og lastebiler. Jentene virker som om er mer opptatt av de sosiale lekene, uansett om de er på lekeplassen eller ute ved Grillhytta. Vi ser at på lekeplassen er de mer opptatt av å lage sandkaker og sandslott, men det er allikevel i en slags rollelek hvor familie står i fokus. Kanskje jentene får mer av guttas utfordringer når de leker sammen i skogen ved grillhytta, da vi ofte observerer dem sammen med gutta når de snekrer eller lager seg hus under trærne. Tiltak og lærdom: Ut fra disse observasjonene har vi ikke sett noe grunn til å sette inne noen tiltak. Det vi er mer bevisst på er at de skal få et variert leketilbud, gjennom variasjon av lekeområdet. De får ulike typer lek og lekepartnere ut fra hvilken plass vi er på, noe vi skal bruke bevisst fremover. Vi var lenge i tvil om det var rett å gi barna et uteområdet uten de typiske lekematerialene, og vi har hatt diskusjoner på akkurat dette. Noen dager har vi hatt med oss noen leker opp til Grillhytta, men gjentatte ganger ser vi at det bidrar mer til konflikter enn samlek. Etter å ha observert barna, ser vi nå at barna ser ut til å ha en god lek, selv uten lekematerialer, og at dette er noe vi kommer til å fortsette å gi tilbud om. Det har også bidratt til en mer rolig lek nede på lekeplassen hvor det finnes lekemateriale også. Guttene går så tydelig etter de typiske «guttelekene» mens jentene koser seg med familielek seg i mellom. Veien videre: Slik det er pr dags dato, ser vi at vi er blitt mer bevist på hvilket tilbud vi gir barna på uteplassene. Vi bruker områdene mer bevist for å gi barna mer variert lek. Kanskje det ville vært lurt å se mer på hvilke leker man gir barna tilgang til på lekeplassen. Ut i fra det lille vi har observert ser det ut til at lekene er knyttet til kjønn. Ville det vært en ide å kartlegge hvilke leker man har og satse på å kjøpe inn mer kjønnsnøytrale leker? Eller er det

11 greit å ha det slik, når man har mulighet til å gi barna et uteområde hvor lek på tvers av kjønn er populært?