STØYRAPPORT. Sundmoen. Os kommune. Beregning av støy ved utarbeidelse av reguleringsplan for Sundmoen. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as

Transkript

1 STØYRAPPORT Sundmoen Os kommune Beregnng av støy ved utarbedelse av regulerngsplan for Sundmoen Rapport utarbedet av Feste NordØst as Utarbedet av: KOT Kontroll utført av: B Prosjekt nr Dokument 1 Revsjons nr. 1 Dato: Oversktskartet vser belggenheten tl Sundmoen

2 Innholdsfortegnelse 1. Innlednng Sammendrag Retnngslnjer Beregnngsforutsetnnger Omgvelser Kartgrunnlag og metode Inngangsverder for støyklder Vegtrafkk Jernbanetrafkk Grunnlag for støy fra flshåndterngsanlegg Foreslåtte støytltak for området Om støydempende tltak, generelt Beregnnger Resultater beregnngspunkt Vegtrafkkstøy Støy fra ndustr Støy fra jernbane Oppsummerng av beregnngsresultater Lydstyrke Støykart Støysonekart Støysonekart 2, uteopphold Innlednng Feste NordØst as har foretatt beregnnger av støy forbndelse med utarbedelse av regulerngsplan for området Sundmoene Os sentrum. Regulerngsplanen utarbedes av Norconsult as på Os. Rapport og støyberegnnger er utført av 2. Sammendrag Det er foretatt støyberegnnger med aktuelle støyklder for Sundmoen, jernbanetrafkk, vegtrafkk og støy fra fls-håndterngsanlegget hos Os Trekultur. Trafkkdata for jernbane og vegtrafkk er framskrevet tl år Støy fra Os Trekultur er basert på støymodell fra lydbblotek med tlsvarende støyblde. Støyberegnng Sundmoen, prosjektnr: Sde 2 av 11/ Dato

3 Resultatene fra beregnngene vser at områdene som er foreslått regulert tl støyfølsom bruk har lten støybelastnng. Deler av områdene nærmest jernbane og fylkesveg lgger GUL-støysone, også nnenfor foreslåtte byggegrenser. Områdene nærmest Os Trekultur overskrder kke grenseverdene. For ubebygde arealer regulert tl bolgformål, er det tllegg tl støysoner beregnet støy beregnngspunkt. Ingen av beregnngspunktene lgger nnenfor aktuelle støygrenser. Det er kke foreslått støydempende tltak for området. 3. Retnngslnjer Det er støyretnngslnjen T-1442/2016, behandlng av støy arealplanleggng som benyttes for å vurdere resultatene fra støyberegnngene. I retnngslnjene er støynvåer nndelt to støysoner Rød sone: Angr områder som kke er egnet tl støyfølsomme formål og etablerng av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderngssone hvor støyfølsom bebyggelse kan etableres dersom avbøtende tltak gr tlfredsstllende støyforhold. Retnngslnjene T-1442/2016 gr følgende krterer for sonenndelng. Støyklde Gul sone Rød sone Utendørs Utendørs støynvå Utendørs Utendørs støynvå støynvå nattperoden kl støynvå nattperoden kl Øvrg ndustr Lden 55 dba L5AF 70 dba Lden 65 dba L5AF 85 dba Vegtrafkk Lden 55 dba L5AF 70 dba Lden 65 dba L5AF 85 dba Jernbane Lden 58 dba L5AF 80 dba Lden 68 dba L5AF 90 dba Lden er det ekvvalente støynvået for dag-kveld-natt med 10 db og 5 db tllegg på henholdsvs natt og kveld. L5AF er det statstske maksmale støynvået som overskrdes av 5 % av hendelsene. Dersom prosjektet kan betraktes som mljø- og skkerhetstltak, ser T-1442/2016 at utbyggng som kke endrer støystuasjonen skal som hovedregel kunne gjennomføres uten utbedrng av støyforholdene. Det er gjeldende prakss at støyfølsomme bygnnger området kun har krav tl tltaksvurderng dersom: De blr lggende rød støysone etter utbyggng. De blr lggende gul støysone etter utbyggng og får en øknng av støynvå på mer enn 3 db. For støyfølsomme bygnnger rød støysone bør nnendørs støynvå tlfredsstlle kravene Teknsk forskrft/ns 8175 Klasse C. I tllegg skal støyfølsomme bygnnger, som er tltaksvurderte, ha tlgang tl et egnet uteareal med et støynvå lavere enn Lden 55 dba (lavere enn grenseverden for gul sone). Som egnet uteareal for skoler og barnehager anses som hovedregel hele arealet som brukes tl aktvtet. Det stlles ngen krav tl utendørs støynvå for hus tl relgøst bruk eller hotell/overnattng. 4. Beregnngsforutsetnnger 4.1. Omgvelser Området som reguleres lgger Os sentrum Os kommune. Området lgger mellom Rørosbanen og fylkesveg 30, ca. 400 meter øst for Os jernbanestasjon. Innenfor området er det 11 ekssterende bygnnger som er klassfsert som støyfølsomme. Av dsse er ett bygg bo- og behandlngssenter, ett bygg barnehage og 9 bygg er bolgbygg. Bygnngstype er hentet fra matrkkelen. Støyberegnng Sundmoen, prosjektnr: Sde 3 av 11/ Dato

4 4.2. Kartgrunnlag og metode Det er benyttet ekssterende 3D-kartgrunnlag for området. Programmet som er benyttet er NoMeS versjon 4.5.4, som smulerer støy etter nordsk metode for støyberegnng. Industrmetoden er benyttet for jernbane og flshåndterngsanlegg hos Os Trekultur. Vegtrafkkmetoden er benyttet for beregnng av trafkkstøy fra fv. 30. Lydeffektnvåer er hentet fra lydbblotek utarbedet av Klde Akustkk as. Beregnngene er utført, med grunnlag en dgtal terrengmodell for området, med ekssterende veger, jernbane og bebyggelse. Ekssterende vegetasjon nngår beregnngen. Overflater område er defnert som myke. Beregnngshøyden for støysoner er 4 meter over terreng. 5. Inngangsverder for støyklder 5.1. Vegtrafkk Grunnlaget for beregnng av vegtrafkkstøy fra fylkesveg 30, er årsdøgntrafkk (ÅDT) og fartsgrenser hentet fra Nasjonal vegdatabank. Verdene er framskrevet samsvar med prognoser nasjonal transportplan. Framskrvng av årsdøgntrafkk (ÅDT) fra Nasjonal vegdatabank Grunnprognoser for Nasjonal transportplan, tall for edmark Veg parsell ÅDT Årlg vekst ÅDT Årlg vekst ÅDT Andel store kjøretøy % Årlg vekst % Årlg vekst % Fylkesveg 30, p10, m % % % 1.1 % 10.2 % 1.5 % 10.2 % Fylkesveg 30, p10, m % % % 1.1 % 10.2 % 1.5 % 10.2 % Fylkesveg 30, p11, m % % % 1.1 % 11.3 % 1.5 % 11.2 % Støyklder, årsdøgntrafkk (ÅDT) 2027 Kldegruppe 5.2. Jernbanetrafkk Kjøretøy Grunnlaget for støyberegnng av jernbanen er tall hentet fra Bane NOR. Trafkktallene er utarbedet av Multconsult for Jernbaneverket, og er dokumentert rapport RIA-RAP-001. Døgnfordelng er beregnet med tall generert fra Jernbaneverkets trafkknformasjons- og oppfølgngs system (TIOS) basert på ruteplaner for For godstrafkken er det lagt tl grunn regstrert godstrafkk peroden og vekstprognoser gtt TØI-rapport 1393/2015. astghetsoverskten er kke oppdatert sden 2011, og er kke nødvendgvs representatve for stuasjonen Jernbaneverket har framskrevet grunnlaget tl år Framskrvnngen omfatter type tog, antall meter tog døgnet fordelt på dag, kveld og natt. Jernbanehastghet er basert på regstrernger fra For aktuell streknng ser Bane NOR: Regonaltrafkk basert på prognoser som gtt R2027 for streknngen Røros-Støren. Trafkkmengde på streknngen amar-røros er bestemt med utgangspunkt rutetabell for rute 25 (gyldg for høst 2016) og tog kjørt pendeltrafkk. Antatt trafkkert kun av regon- og Støyberegnng Sundmoen, prosjektnr: Sde 4 av 11/ Dato Kjøre fart %-andel Lydeffektnvå pr. (dba) Meter veg Kjøre tøy Døgnfordelng kjøretøy Store Vegnr, hovedparsell, meter fra tl ÅDT Km/t Dag Kveld Natt kjøretøy Lden L5AF Fylkesveg 30, p10, m % Fylkesveg 30, p10, m % Fylkesveg 30, p11, m %

5 godstog. Banen antas elektrfsert nnen 2027, og at persontrafkk da vl kjøres med type 74/75 (Flrt). Gods: framskrvnngsprognoser for transportkorrdoren Oslo-Støren er benyttet. Godstog antas utelukkende kjørt med elektrsk drft. Trafkktall fra Bane NOR Prognose for 2027 Jernbane: Rørosbanen Streknng: Os Røros Samlet tog-lengde meter og prosent for perode: Togtype astghet Toglengde Passer./døgn Dag Kveld Natt Da Kv Na BM74/ km/t m % 31 % 6 % godsel 80 km/t 750 m % 17 % 33 % astgheten som er benyttet gjelder for streknngen Os-Røros. Aktuelt område lgger nærme stasjonsområdet på Os og hastghetene vl reelt være noe lavere Grunnlag for støy fra flshåndterngsanlegg. Tabellen nedenfor vser nngangsverdene for støyberegnngen av flshåndterngsanlegget hos Os Trekultur. Fra leverandøren av utstyret har v fått oppgtt lydtrykk fra hoved støyklden anlegget. Det har kke vært mulg å hente ut mer detaljerte støydata, det er derfor foretatt enkle støymålnger av anlegget for å bestemme lydeffektnvået ulke frekvensnvåer. I beregnngen er det benyttet «dempet tunnelvfte» som støyklde fra ekssterende støykldebblotek. Dette utstyret har tlsvarende lydeffektnvå for ulke frekvensnvåer som flshåndterngsanlegget, men har noe høyere støyverder. Støyklden beregnngen er kke retnngsbestemt og den er plassert høyde 8 m over terreng, dette er noe høyere enn hoved støyklden anlegget. Samlet vl dette g et noe høyere støybelastnng for omgvelsene enn det reelle anlegget. Støyklde «Øvrg ndustr» Prosent drftstd som grunnlag L den beregnng Dag Kveld Natt Os Trekultur, fls håndterngs anlegg 71 % 0 % 0 % Drftstd på 71% dag, tlsvarer bruk av utstyret fra kl. 07:00 tl kl. 16:30 på hverdager. Benyttet støyklde beregnngen har følgende lydeffektnvåer (db) for aktuell drftstd. Frekvens (z): K 2K 4K L (uved): L (A-ved): Lmaks: Foreslåtte støytltak for området Det er kke foreslått eller beregnet effekten av støydempende tltak Om støydempende tltak, generelt Aktuelle støydempende tltak kan være støyskjermer, jordvoller og bevsst plasserng av kke støyfølsom bebyggelse. Reduksjon av fart vl også bdra tl å redusere støybelastnngen. For å oppnå støyreduserende effekt må sktlnjen mellom støyklde og mottaker brytes av støyskjermen, se fgurene. Det støynvået som høres på mottakers sde består dels av støy som passerer over skjermen og dels av støy som går gjennom den. En støyskjerm demper normalt 5-12 db, avhengg av høyde, konstruksjon og avstand mellom støyklde, skjerm og mottaker. I beregnngen sklles kke Støyberegnng Sundmoen, prosjektnr: Sde 5 av 11/ Dato

6 mellom støyskjermer av ulke materaler, da effekten er tlnærmet lk. Støyskjermens lyddempende effekt er avhengg av skjermens effektve høyde (e). e er den delen av skjermen som rager over en rett lnje mellom støyklde og mottaker. For å få best mulg effekt av en støyskjerm bør den som hovedregel plasseres så nært støyklden som mulg. I noen stuasjoner kan dette g lten effekt og en annen plasserng må vurderes. Dersom mottakspunktet lgger høyere eller lavere terrenget vl den effektve høyden forandre seg. En gang- og sykkelveg på nnsden av støyskjermen samme plan, vl få god effekt ved en skjermhøyde på 2-3 m. Bolger eller uteområder belggende en skrånng på et høyere punkt enn vegen, vl få langt mndre effekt av slk skjermng. er er det bedre å plassere skjermen nær mottaker. Det er mange hensyn som påvrker valg av skjermtype, materalbruk, teknsk utformng og plasserng. Byggdetaljblad (SINTEF Byggforsk 1997) gr en overskt hva som bør legges tl grunn. 7. Beregnnger Det er utført beregnnger for planområdet med samlet effekt av «ndustr» støyklder (jernbane og flshåndterngsanlegg) og egen støyberegnng fra vegtrafkk. Beregnng av støysoner er utført 4 meter og 1.5 meter høyde. Vedlagte kart vser støysoner med sumeffekt etter ndustrmetoden og egne støysoner fra vegtrafkkstøy. Jernbane har andre grenseverder for støy enn «annen ndustr» og vegtrafkk, j.fr. pkt 3. (Jernbane: GUL sone = 58 dba L den, vegtrafkk og «annen ndustr»: GUL sone = 55 dba L den) De aktuelle grenseverdene framgår av vedlagte støysonekart. For aktuelle ubebygde bolgområder er det utført beregnnger beregnngspunkt. Beregnnger utført 4 og 1.5 meters høyde. Jernbanestøy og ndustrstøy er beregnet etter samme metode («Industrmetoden») og det er sumvrknngen som framgår av tabeller og kart. Trafkkstøy fra Fv. 30 er beregnet etter «vegtrafkkmetoden» Metoden for beregnng av vegtrafkkstøy er annerledes enn for ndustrstøy, og støy fra vegtrafkk og støy fra «ndustr» bør derfor kke summeres drekte. For lkevel å kunne vurdere den samlede støybelastnngen har v benyttet logartmsk summasjon på resultatene beregnngspunktene, etter en modell utgtt av KLIF (Klma- og forurensnngsdrektoratet). For beregnngspunktene er resultatene fra denne summerngen vst tabeller og på kart Resultater beregnngspunkt. I tabellene nedenfor er støybelastnngen de ulke beregnngspunktene vst for vegtrafkk, jernbane og ndustr. Det er også vst samlet støy fra ndustr og logartmsk summerng av vegtrafkkstøy med sum støy fra «ndustr». Beregnngspunktene er plassert sentralt foreslåtte ubebygde bolgområder, 4 meter over terreng. Betegnelse på beregnngspunktene henvser tl betegnelser på kart. Det er også vst resultatet av beregnnger 1.5 meters høyde, dette for å kunne vurdere uteoppholdsområder. Støyberegnng Sundmoen, prosjektnr: Sde 6 av 11/ Dato

7 Beregnnger beregnngspunkt Resultater av støyberegnng fra trafkkstøy, støy fra jernbane og flsanlegg hos Os Trekultur. Sumvrknngene er beregnet med logartmsk summasjon av vegtrafkkstøy og samlet støybelastnng fra «ndustr». Alle støyverder dba Lden. Vegtrafkk Industr støy Sumvrknng Mottaker Jernbane Samlet støy fra fylkesveg 30 og Fv.30 År:2027 Os Trekultur År:2027 «ndustr» «ndustr» m m m m m m m m m m m m m m m m m m Beregnnger beregnngspunkt, «uteopphold». Beregnngshøyde 1.5 m Alle støyverder dba Lden. Vegtrafkk Industr støy Sumvrknng Mottaker Fv.30 År:2027 Jernbane År:2027 Os Trekultur Samlet støy fra «ndustr» fylkesveg 30 og «ndustr» m m m m m m m m m m m m m m m m m m Støyberegnng Sundmoen, prosjektnr: Sde 7 av 11/ Dato

8 7.2. Vegtrafkkstøy. Støy fra vegtrafkk er beregnet etter vegtrafkk-metoden med framskrevne trafkkdata og fartsgrenser fra nasjonal vegdatabank. Resultatene vser at deler av byggeområdene, nntl 50 meter fra fylkesvegen, lgger GUL-støysone. Foreslått byggegrenser lgger også nnenfor GULstøysone. Normalt vl krav tl utførelse av ny bolgbebyggelse være tlstrekkelg for å oppfylle kravene tl nnendørsstøy for fasader GUL-støysone. For eventuelle uteoppholdsområder er støybelastnngen fra vegtrafkk noe gunstgere og strekker seg ca. 35 meter fra fylkesvegen. Støysonene fra vegtrafkk er vst på kart uten sumvrknng med andre støyklder Støy fra ndustr. Støy fra flshåndterngsanlegget på Os Trekultur, sumvrknng med jernbanestøy, fører kke tl at støybelastnngen for noen deler av det regulerte området lgger GUL- eller RØD- støysone. Dette gjelder også støybelastnngen for uteoppholdsområder. Det lgger en lten uskkerhet dsse beregnngene, da det kke er benyttet reelle støydata for denne type anlegg. Støysonene er vst på kartene med de grenseverdene som gjelder for «øvrg ndustr» 7.4. Støy fra jernbane. Støy fra jernbanetrafkk er beregnet etter ndustr-metoden med framskrevne trafkkdata fra jernbaneverket. Grunnlaget forutsetter økt persontrafkk og tlnærmet samme godstrafkk. Jernbanen forutsettes elektrfsert og bruk av mer stllegående togmaterell. Toghastghetene som er benyttet beregnngen, gjelder for hele streknngen Os -Røros. Det aktuelle området lgger nærme stasjonsområdet og vl reelt være lavere. Støysonene er vst som sumvrknng med annen «ndustr» støy. Støygrensene for jernbane er høyere enn for øvrge støyklder, det er dsse som er vst på støysonekartene. Deler av byggeområdene nærmest jernbanen lgger GUL-støysone, det er også GUL-støysone nnenfor foreslått byggegrense. Støybelastnngen er tlnærmet lkt for eventuelle uteoppholdsområder mot jernbanen Oppsummerng av beregnngsresultater Støybelastnngen for området er lav. Mndre deler av byggeområdene nærmest jernbane og fylkesveg lgger GUL-støysone også nnenfor foreslåtte byggegrenser. Det vl være mulg å plassere ny støyfølsom bebyggelse, og etablere uteoppholdsområder nnenfor foreslåtte byggeområder, hvor støybelastnng kke overskrder gjeldenende grenseverder. 8. Lydstyrke Lydstyrke måles som lydtrykknvå målt db (desbel). På grunn av det enormt store varasjonsområdet mellom høyeste og laveste hørbare lydtrykk, er det kke praktsk å bruke en lneær skala for lydstyrke. I stedet brukes en logartmsk skala, db skalaen. Eksempler på hvlke lydnvåer denne skalaen gr: - En vanlg samtale vl g et lydnvå på ca. 60 db. - Stor gatetrafkk gr et lydnvå rundt 80 db. - Vår smertegrense for støy er ved ca. 125 db. Når det gjelder endrnger av lydstyrke, er en endrng på 1 db knapt merkbar, en endrng på 2-3 db er merkbar, 4-5 db oppfattes som tydelg endrng og en endrng på 6-7 db er vesentlg. En forandrng på 8-10 db vl oppfattes som en halverng eller fordoblng av lydstyrken. Støyberegnng Sundmoen, prosjektnr: Sde 8 av 11/ Dato

9 9. Støykart Det er utarbedet følgende støysonekart for området: Støysonekart 1. Beregnngshøyde 4 meter over terreng. Støysonekart 2, uteopphold. Beregnngshøyde 1.5 meter over terreng. Støyberegnng Sundmoen, prosjektnr: Sde 9 av 11/ Dato

10 STØYSONEKART Sundmoen Os kommune Prosjekt nr Kart. nr. Dato: Prosj.leder: KOT Kontroll: B Feste NordØst as Landskapsarktekter mnla yttestua, pb Tolga tlf: m STØYSONEKART Beregnngshøyde 4 meter. Sonenndelng T-1442/2016: Jjernbane, annen ndustr og vegtrafkk Tegnf or kl ar ng m Støyk l der m m ^ ] Vegtrafkk 2027 m m Støysoner m m Vegtr af kk-annen ndustr Gulsone-dBALden m ^ ] Os Trekultur Jernbane 2027 m m Koordsys: Euref89 sone 32 m m5 56 1:2 000 m Målestk.: m2 56 m m4 56 Utskrft: A3 Rødsone-dBALden 65 m Jer nbanetr af kk Gulsone-dBALden Rødsone-dBALden Beregnngspunkt Vegetasjon som nngår beregnngen Bebyggel se Støyfølsom bebyggelse Som støyfølsom bebyggelse regnes: Bolger, frtdsbolger, sykehus, pleensttusjoner, skoler og barnehager Regul er ngspl an Formål-støyfølsom bruk Grense for planområdet Byggegrenser Beregnngspunktene har større beregnngsnøyaktghet enn støysonene. Støysonene er beregnet et rutenett på 10x10 meter Meter 300 Støyverder på beregnngspunkt er resultatet av logartmsk summasjons av alle støyklder. Støysoner for jernbane og annen ndustr er vst med sum-vrknng, men har ulke grenseverder. Støysoner for vegtrafkk er vst uten sumvrknng med andre støyklder.

11 STØYSONEKART, uteopphold Sundmoen Os kommune Prosjekt nr Kart. nr. Dato: Prosj.leder: KOT Kontroll: B Feste NordØst as Landskapsarktekter mnla yttestua, pb Tolga tlf: m STØYSONEKART Beregnngshøyde 1.5 meter. Sonenndelng T-1442/2016: Jjernbane, annen ndustr og vegtrafkk Tegnf or kl ar ng m Støyk l der m m ^ ] Vegtrafkk 2027 m m Støysoner m m Vegtr af kk-annen ndustr Gulsone-dBALden m ^ ] Os Trekultur Jernbane 2027 m m Koordsys: Euref89 sone 32 m m5 56 1:2 000 m Målestk.: m m3 56 m Utskrft: A3 Rødsone-dBALden 65 m Jer nbanetr af kk Gulsone-dBALden Rødsone-dBALden Beregnngspunkt Vegetasjon som nngår beregnngen Bebyggel se Støyfølsom bebyggelse Som støyfølsom bebyggelse regnes: Bolger, frtdsbolger, sykehus, pleensttusjoner, skoler og barnehager Regul er ngspl an Formål-støyfølsom bruk Grense for planområdet Byggegrenser Beregnngspunktene har større beregnngsnøyaktghet enn støysonene. Støysonene er beregnet et rutenett på 10x10 meter Meter 300 Støyverder på beregnngspunkt er resultatet av logartmsk summasjons av alle støyklder. Støysoner for jernbane og annen ndustr er vst med sum-vrknng, men har ulke grenseverder. Støysoner for vegtrafkk er vst uten sumvrknng med andre støyklder.