STØYRAPPORT. Røverdalen. Området ligger mellom Hans Mustads gate og Heimdalsvegen, nord for Storgata i Gjøvik kommune.

Transkript

1 STØYRAPPORT Røverdalen Området ligger mellom Hans Mustads gate og Heimdalsvegen, nord for Storgata i Gjøvik kommune. Beregning av trafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av utbyggingsplan for området Rapport utarbeidet av Feste NordØst as Utarbeidet av: KOT Kontroll utført av: IAL Prosjekt nr Dokument 1 Revisjons nr. 0 Dato: I Oversiktskartet viser beliggenheten til Røverdalen

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Sammendrag Retningslinjer Beregningsforutsetninger Omgivelser Kartgrunnlag og metode Inngangsverdier for støykilder - vegtrafikktall Om støydempende tiltak Foreslåtte støytiltak for området Beregningsresultat Resultater for beregningspunkt Oppsummering av beregningsresultater Lydstyrke Støykart Kartvedlegg Innledning Feste NordØst as har foretatt beregninger av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av utbyggingsplan på eiendommene 67/1062 i Gjøvik kommune. Området ligger mellom Hans Mustads gate og Heimdalsvegen, nord for Storgata i Gjøvik kommune. Rapport og støyberegninger er utført av 2. Sammendrag Området er planlagt med to høyblokker og parkeringshus. Det er beregnet støysoner for 4 meters høyde og for uteopphold i 1.5 meters høyde. Ingen del av bebyggelse eller uteoppholdsområder ligger i GUL eller Rød støysone. Det er også beregnet støy ved fasader for alle etasjer. De øverste etasjene vil få fasader i nedre del av GUL støysone ( 60 dba). Uteoppholdsområder er planlagt på tak av garasjeanlegg nord for bebyggelsen. Beregningene er foretatt med grunnlag i trafikkstøy fra de kommunale vegene Hans Mustads gate, Storgata og fra riksveg 4. Grunnlaget for beregningene er ÅDT (årsdøgntrafikk) som er hentet fra Nasjonal vegdatabank. For Storgata er ÅDT beregnet med grunnlag i ÅDT for tilstøtende veger. Alle trafikktall er fremskrevet til år Støyskjerming inngår ikke i beregningene. Side 2 av 7/ Dato

3 3. Retningslinjer Det er støyretningslinjen T-1442/2012/2016, behandling av støy i arealplanlegging som benyttes for å vurdere resultatene fra støyberegningene. I retningslinjene er støynivåer inndelt i to støysoner Rød sone: Angir områder som ikke er egnet til støyfølsomme formål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan etableres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjene T-1442/2016 gir følgende kriterier for soneinndeling. Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden, kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden, kl Veg Lden 55 db L5AF 70 db Lden 65 db L5AF 85 db L den er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt med 10 db og 5 db tillegg på henholdsvis natt og kveld. L 5AF er det statistiske maksimale støynivået som overskrides av 5 % av hendelsene. Dersom prosjektet kan betraktes som miljø- og sikkerhetstiltak, sier T-1442/2016 at utbygging som ikke endrer støysituasjonen skal som hovedregel kunne gjennomføres uten utbedring av støyforholdene. Det er gjeldende praksis at støyfølsomme bygninger i området kun har krav til tiltaksvurdering dersom: De blir liggende i rød støysone etter utbygging. De blir liggende i gul støysone etter utbygging og får en økning av støynivå på mer enn 3 db. For støyfølsomme bygninger i rød støysone bør innendørs støynivå tilfredsstille kravene i Teknisk forskrift/ns 8175 Klasse C. I tillegg skal støyfølsomme bygninger, som er tiltaksvurderte ha tilgang til et egnet uteareal med et støynivå lavere enn grenseverdien for gul sone, (L den 55 dba fra vegtrafikk og L den 58 dba fra jernbane trafikk). Som egnet uteareal for skoler og barnehager anses som hovedregel hele arealet som brukes til aktivitet. Det stilles ingen krav til utendørs støynivå for hus til religiøst bruk eller hotell/overnatting. 4. Beregningsforutsetninger 4.1. Omgivelser Planområdet omfatter eiendommene 67/1062 i Gjøvik kommune. Området ligger sør for inngangen til Fjellhallen, mellom Hans Mustads gate og Heimdals gate, nord for Storgata Kartgrunnlag og metode Det er benyttet eksisterende 3D-kartgrunnlag for området. Programmet som er benyttet er NoMeS versjon 4.5.4, som simulerer støy etter nordisk metode for støyberegning. Lydeffektnivåer er hentet fra lydbibliotek utarbeidet av Kilde Akustikk as. Beregningene er utført, med grunnlag i en digital terrengmodell for området, med eksisterende veggeometri og bebyggelse, samt oppgitt og framskrevet årsdøgntrafikk (ÅDT) for de aktuelle vegene. Beregningene tar i tillegg hensyn til fartsgrenser, vegbredde og stigningsforhold på vegene. Det er ikke foreslått støyskjerming i modellen. Planlagt bebyggelse og terrengtilpasning inngår i beregningen. Eksisterende vegetasjon inngår ikke i beregningen. Det er ikke lagt inn fasadekorreksjon eller effekten av multirefleksjon på bebyggelsen. Marktype er definert som myk. Beregningshøyden for endelige støysoner er 4 meter. Side 3 av 7/ Dato

4 4.3. Inngangsverdier for støykilder - vegtrafikktall Tabellen nedenfor viser inngangsverdiene for vegtrafikk i støyberegningen. Oppgitt årsdøgntrafikk (ÅDT 2016) og fartsgrenser er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB). For Storgata og del av Øvre Torvgate er det benyttet stipulert ÅDT. Det er benyttet ÅDT for Raufossvegen med fratrekk av trafikk som går i Hans Mustads gate. Det er forutsatt at trafikk inn og ut fra Lundsgate og andre sideveger er like store. Prognose for framskriving er hentet fra grunnlaget til Nasjonal transportplan, tall for Oppland. Framskriving av årsdøgntrafikk (ÅDT) fra Nasjonal vegdatabank Grunnprognoser for Nasjonal transportplan, tall for Oppland Veg parsell ÅDT Årlig vekst ÅDT Årlig vekst ÅDT Andel store kjøretøy % Årlig vekst % Hans Mustads gate, Fv172 HP ,8 % ,8 % ,0 % 0,7 % 6,0 % 1,3 % 5,8 % Årlig vekst % Storgata, Kv4580 HP2 (del av Øvre Torvgate) ,8 % ,8 % ,0 % 0,7 % 6,0 % 1,3 % 5,8 % RV4, HP8 m ,8 % ,8 % ,0 % 0,7 % 11,0 % 1,3 % 10,7 % Inngår ikke i støyberegningen, men er brukt som grunnlag for ÅDT beregning Raufossvegen, FV172 HP1 m ,8 % ,8 % ,0 % 0,7 % 6,0 % 1,3 % 5,8 % Støykilder, årsdøgntrafikk (ÅDT) 2027 Kildegruppe Kjøretøy Kjøre fart Veg ÅDT Km/t %-andel Store kjøretøy Lydeffektnivå pr. (dba) Meter veg Kjøre tøy Lden L5AF Døgnfordeling kjøretøy Dag Kveld Natt Hans Mustads gate % Storgata / Øvre Torvgate % (d RV4, l HP8 Ø m2474 T ) % Kartet nedenfor viser de ulike støykildene som inngår i beregningen Side 4 av 7/ Dato

5 4.4. Om støydempende tiltak Aktuelle støydempende tiltak kan være støyskjermer, jordvoller og bevisst plassering av garasjebygg og annen ikke støyfølsom bebyggelse. Reduksjon av fart vil også bidra til å redusere støybelastningen. For å oppnå støyreduserende effekt må siktlinjen mellom støykilde og mottaker brytes av støyskjermen, se figurene. Det støynivået som høres på mottakers side består dels av støy som passerer over skjermen og dels av støy som går gjennom den. En støyskjerm demper normalt 5-12 db, avhengig av høyde, konstruksjon og avstand mellom støykilde, skjerm og mottaker. I beregninger skilles ikke mellom støyskjermer av ulike materialer, da effekten er tilnærmet lik. Støyskjermens lyddempende effekt er avhengig av skjermens effektive høyde (He). He er den delen av skjermen som rager over en rett linje mellom støykilde og mottaker. For å få best mulig effekt av en støyskjerm bør den som hovedregel plasseres så nært støykilden som mulig. I noen situasjoner kan dette gi liten effekt og en annen plassering må vurderes. Dersom mottakspunktet ligger høyere eller lavere i terrenget vil den effektive høyden forandre seg. En gang- og sykkelveg på innsiden av støyskjermen i samme plan, vil få god effekt ved en skjermhøyde på 2-3 m. Boliger eller uteområder beliggende i en skråning på et høyere punkt enn vegen, vil få langt mindre effekt av slik skjerming. Her er det bedre å plassere skjermen nær mottaker. Det er mange hensyn som påvirker valg av skjermtype, materialbruk, teknisk utforming og plassering. Byggdetaljblad (SINTEF Byggforsk 1997) gir en oversikt hva som bør legges til grunn Foreslåtte støytiltak for området For området er det ikke foreslått/beregnet virkningen av støydempende tiltak i form av støyskjerm/- voller. Foreslått plassering av bebyggelse og eksisterende bebyggelse vil ha en gunstig virkning på støyforholdene for aktuelle uteoppholdsområder. Generelt sett vil dagens krav til vinduer, isolasjon og utførelsen av nye boligbygg være tilstrekkelig til å senke innendørstøy til under grenseverdiene for innendørsstøy i gul støysone. 5. Beregningsresultat Det er utført beregning for planområdet med vegtrafikk (ÅDT) prognose for Det er beregnet støysoner i 4 meters høyde i samsvar med støyretningslinjen T-1442/2012/2016. Det er også beregnet støysoner for uteoppholdsområder i høyde 1.5 meter. Støysonene er vist på eget kart. Det er foretatt beregninger i beregningspunkt på uteoppholdsområdet og ved fasader for alle etasjer på planlagt bebyggelse. Bebyggelsen har henholdsvis 9 og 10 etasjer over planlagt garasjeanlegg. For beregningspunktene er høydene 1.5, 4, 4.5, 7.5, 10.5, 13.5, 16.5, 19.5, 22.5, 25.5 og 28.5 meter over planlagt tak på garasjeanlegg benyttet. Kotehøyde på garasjetak er i beregningen D skisse som viser planlagt bebyggelse og plassering av beregningspunkt. Skisse er utarbeidet av JAF arkitekter. Side 5 av 7/ Dato

6 5.1. Resultater for beregningspunkt Beregningspunkt Etasje/Beregningshøyde/Støyverdi (dba) Nr 4 1,5 4,5 7,5 10,5 13,5 16,5 19,5 22,5 25,5 28,5 m1 52,1 51,0 52,2 52,6 53,1 53,8 54,7 55,7 56,5 56,8 56,9 m2 51,0 47,1 51,2 52,1 52,9 53,8 54,8 55,9 56,8 57,1 57,2 m3 48,6 44,8 49,4 51,0 52,0 53,1 54,2 55,5 56,6 57,0 57,2 m4 47,5 44,5 48,4 51,6 53,4 55,2 57,1 58,4 59,3 59,6 59,7 m5 43,6 42,5 43,9 45,5 47,2 48,8 50,3 51,9 53,1 53,7 55,6 m6 51,0 50,3 51,1 52,0 52,8 53,2 53,3 53,4 53,6 54,6 55,5 m7 49,0 46,1 49,5 52,1 54,3 55,5 55,7 55,9 56,1 56,5 56,8 m8 46,4 45,5 46,7 48,4 50,1 51,5 52,7 54,3 55,3 55,5 55,7 m9 48,9 42,6 48,8 52,7 55,8 58,3 59,5 59,9 59,9 59,9 60,0 m10 45,6 43,5 46,3 49,4 51,8 53,5 55,5 56,7 57,4 57,6 58,3 m11 46,3 43,8 47,1 48,7 49,7 50,8 52,1 53,4 54,7 55,1 55,3 m12 42,5 41,6 42,7 43,8 45,3 47,1 48,4 49,2 49,9 50,2 50,5 m13 48,5 45,6 49,0 51,0 53,0 54,4 56,2 57,0 57,3 57,4 57,7 Kartutsnittet viser plassering av beregningspunktene 5.2. Oppsummering av beregningsresultater Beregningene viser at ingen deler av planlagt bebyggelse eller uteoppholdsområder ligger i GUL eller RØD støysone, beregningshøyde 1.5 og 4 meter. Deler av fasadene for de øverste etasjene, spesielt mot sør, har støyverdier i nedre del av verdiene for GUL støysone. GUL støysone har grenseverdiene 55 dba til og med 65 dba og høyeste beregnet verdi er på 60 dba. Normalt vil dagens krav til vinduer, isolasjon og utførelsen av nye boligbygg være tilstrekkelig til å senke innendørstøy til under grenseverdiene for innendørsstøy i gul støysone. Det vil være mulig å etablere uteoppholdsområder med tilfredsstillende støyforhold på taket av planlagt garasjeanlegg, uten bruk av støyskjerming. Side 6 av 7/ Dato

7 6. Lydstyrke Lydstyrke måles som lydtrykknivå målt i db (desibel). På grunn av det enormt store variasjonsområdet mellom høyeste og laveste hørbare lydtrykk, er det ikke praktisk å bruke en lineær skala for lydstyrke. I stedet brukes en logaritmisk skala, db skalaen. Eksempler på hvilke lydnivåer denne skalaen gir: - En vanlig samtale vil gi et lydnivå på ca. 60 db. - Stor gatetrafikk gir et lydnivå rundt 80 db. - Vår smertegrense for støy er ved ca. 125 db. Når det gjelder endringer av lydstyrke, er en endring på 1 db knapt merkbar, en endring på 2-3 db er merkbar, 4-5 db oppfattes som tydelig endring og en endring på 6-7 db er vesentlig. En forandring på 8-10 db vil oppfattes som en halvering eller fordobling av lydstyrken. 7. Støykart Det er utarbeidet støysonekart for området Kartvedlegg Støysonekart for planområdet som viser støy fra vegtrafikk med framskrevet ÅDT, dagens trafikksituasjon. Beregningshøyde 4 meter. Støysonekart for uteoppholdsområder, beregningshøyde 1.5 meter Side 7 av 7/ Dato

8 66/42 67/652 67/68 367/1 67/141 66/39 67/129 67/ /74 67/ /767 67/62 Hans Mustads gate Beregningspunktene har større beregningsnøyaktighet enn støysonene. Støysonene er beregnet i et rutenett på 10x10 meter. 67/758 67/756 67/762 67/1062 m1 52,1!H m6 m m5!h!h!h m3 43,6 m8 48,6 m12 46,4 m7 m4!h 42,5!H 49 47,5 m11!h!h!h!h 46,3!H 67/ /1069 m13 48,5 m10!h!h 45,6 m9 48,9 67/772 Storgata 257/60 RV4 67/ / /770 67/ /771 0/0 67/ /72 67/699 67/ /768 67/ / /738 67/ /662 67/ / / / STØYSONEKART Vegtrafikk støy Røverdalen Gjøvik kommune Prosjekt nr. Kart. nr. Dato: Utskrift: A4 Prosj.leder: KOT Målestk.: 1:1 500 Kontroll: Koordsys: IAL Euref89 sone 32 Feste NordØst as Landskapsarkitekter mnla Hyttestua, pb Tolga tlf: Støy fra framskrevet vegtrafikk Planlagt bebyggelse inngår. T-1442/2012, soneinndeling vegtrafikk Beregningshøyde 4 meter for støysoner og beregningspunkt. Beregningspunkt viser utvendig støy ved fasade. Tegnforklaring Støynivå framskrevet Gul sone - dba Lden >55 >60 Rød sone - dba Lden >65 >70 Støykoter!H Beregningspunkt Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Planlagt bebyggelse Uteopphold Støykilder Vegtrafikk Meter 0 12,

9 66/42 67/652 67/68 367/1 67/141 66/39 67/ /74 67/ /767 67/129 67/62 Hans Mustads gate Beregningspunktene har større beregningsnøyaktighet enn støysonene. Støysonene er beregnet i et rutenett på 10x10 meter. 67/758 67/756 67/762 67/ /699 m1 51 m6 m2!h 50,3 47,1 m5!h!h!h m3 42,5 44,8 m8 m12 m4!h!h 45,5 41,6 m7 67/771 44,5!H!H 46,1 m11!h!h 43,8!H 67/ /1069 m13 45,6 m10!h!h 43,5 m9 42,6 67/770 67/772 Storgata 257/60 RV4 67/ / /1192 0/0 67/ / /72 67/ / /768 67/738 67/ /662 67/ / / / STØYSONEKART - UTEOPPHOLD Vegtrafikk støy Røverdalen Gjøvik kommune Prosjekt nr. Kart. nr. Dato: Utskrift: A4 Prosj.leder: KOT Målestk.: 1:1 500 Kontroll: Koordsys: IAL Euref89 sone 32 Feste NordØst as Landskapsarkitekter mnla Hyttestua, pb Tolga tlf: Støy fra framskrevet vegtrafikk Planlagt bebyggelse inngår. T-1442/2012, soneinndeling vegtrafikk Uteopphold: Beregningshøyde 1.5 meter for støysoner og beregningspunkt. Beregningspunkt viser utvendig støy ved fasade. Tegnforklaring Støynivå framskrevet Gul sone - dba Lden >55 >60 Rød sone - dba Lden >65 >70 Støykoter!H Beregningspunkt Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Planlagt bebyggelse Uteopphold Støykilder Vegtrafikk Meter 0 12,