STØYRAPPORT. Kvartal 37

Transkript

1 STØYRAPPORT Kvartal 37 Beregning av trafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for kvartal 37. Området mellom Hunnsvegen, Hans Mustads gate, Bakkegata og Siggeruds gate i Gjøvik sentrum. Rapport utarbeidet av Feste NordØst as Utarbeidet av: KOT Kontroll utført av: IAL Prosjekt nr Dokument 1 Revisjons nr. 0 Dato: I Oversiktskartet viser beliggenheten til Kvartal 37

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Sammendrag Retningslinjer Beregningsforutsetninger Omgivelser Kartgrunnlag og metode Inngangsverdier for støykilder - vegtrafikktall Beregning av årsdøgntrafikk Foreslåtte støytiltak for området Beregningsresultat Resultater for beregningspunkt Oppsummering av beregningsresultater Generelt om lyd og støy Støydempende tiltak Støyskjerming Generelt om lyd og støy Støykart Kartvedlegg... 6 Støysonekart for planområdet. Beregningshøyde 4 meter Innledning Feste NordØst as har foretatt beregninger av vegtrafikkstøy i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for kvartal 37 i Gjøvik sentrum. Området ligger mellom Hunnsvegen, Hans Mustads gate, Bakkegata og Siggeruds gate. Reguleringsplanen utarbeides av Feste Kapp as. Rapport og støyberegninger er utført av 2. Sammendrag I området er det eksisterende og planlagt boligbebyggelse. Planlagt bebyggelse består av hjørnebygg i krysset ved Siggeruds gate - Hunnsvegen og ved krysset Hunnsvegen - Hans Mustads gate. Det er også planlagt fortetting av bebyggelsen mellom Hans Mustads gate 3A og 3B. Det er beregnet støysoner for 4 meters høyde og det er i beregningspunkt beregnet støy for de aktuelle etasjene på planlagt bebyggelse. For aktuelle uteoppholdsområdene er det beregnet støy i 1.5 meters høyde. Grunnlaget for beregningene er årsdøgntrafikk (ÅDT) og fartsgrenser for veger i området. ÅDT og fartsgrenser er hentet fra Nasjonal vegdatabank. For Bakkegata og Siggeruds gate er det benyttet beregnet trafikk. Årsdøgntrafikk er fremskrevet til år For aktuell del av Hans Mustads gate er det benyttet ÅDT fra trafikkanalyse/støyrapport utført i forbindelse med utarbeidelse av «Reguleringsplan for fv. 172 gangog sykkelveg/fortau Hans Mustads gate/marcus Thranes gate, Gjøvik». Disse trafikktallene er framskrevet til år Side 2 av 7/ Dato

3 For bebyggelsen langs Hunnsvegen ligger fasader nærmest vegen i RØD støysone. Fasader mot Hans Mustads gate ligger i GUL støysone. Bebyggelsen mot Siggeruds gate og Bakkegata ligger deler av fasadene i GUL støysone nærmest Hunnsvegen og Hans Mustads gate. Uteoppholdsområder for planlagt bebyggelse på bakkenivå vil få tilfredsstillende støyforhold, dette gjelder også uteoppholdsområder på taket av Hans Mustads gate 3A. 3. Retningslinjer Det er støyretningslinjen T-1442/2012/2016, behandling av støy i arealplanlegging som benyttes for å vurdere resultatene fra støyberegningene. I retningslinjene er støynivåer inndelt i to støysoner Rød sone: Angir områder som ikke er egnet til støyfølsomme formål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan etableres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjene T-1442/2016 gir følgende kriterier for soneinndeling. Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden, kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden, kl Vegtrafikk Lden 55 db L5AF 70 db Lden 65 db L5AF 85 db L den er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt med 10 db og 5 db tillegg på henholdsvis natt og kveld. L 5AF er det statistiske maksimale støynivået som overskrides av 5 % av hendelsene. Dersom prosjektet kan betraktes som miljø- og sikkerhetstiltak, sier T-1442/2016 at utbygging som ikke endrer støysituasjonen skal som hovedregel kunne gjennomføres uten utbedring av støyforholdene. Det er gjeldende praksis at støyfølsomme bygninger i området kun har krav til tiltaksvurdering dersom: De blir liggende i rød støysone etter utbygging. De blir liggende i gul støysone etter utbygging og får en økning av støynivå på mer enn 3 db. For støyfølsomme bygninger i rød støysone bør innendørs støynivå tilfredsstille kravene i Teknisk forskrift/ns 8175 Klasse C. I tillegg skal støyfølsomme bygninger, som er tiltaksvurderte ha tilgang til et egnet uteareal med et støynivå lavere enn grenseverdien for gul sone, (L den 55 dba fra vegtrafikk). Som egnet uteareal for skoler og barnehager anses som hovedregel hele arealet som brukes til aktivitet. Det stilles ingen krav til utendørs støynivå for hus til religiøst bruk eller hotell/overnatting. 4. Beregningsforutsetninger 4.1. Omgivelser Planområdet omfatter området mellom Hunnsvegen, Hans Mustads gate, Bakkegata og Siggeruds gate i Gjøvik sentrum. På eiendommene 67/1006 og 67/742 er det planlagt ny støyfølsom bebyggelse. Grunnlaget for støyberegningen er basert på skisseprosjekt fra JAF arkitektkontor as. På eiendommen 67/744 er det planer om ombygging av forretningsbygg til boligbebyggelse. Prosjektet omfatter fortetting mot eksisterende hjørnebygg i krysset Hans Mustads gate og Bakkegate. Grunnlaget for ny bebyggelse er basert på skisseprosjekter fra arkitektene Kontour as og JAF arkitektkontor as Kartgrunnlag og metode Det er benyttet eksisterende 3D-kartgrunnlag for området. Programmet som er benyttet er NoMeS versjon 4.5.4, som simulerer støy etter nordisk metode for støyberegning. Lydeffektnivåer er hentet fra lydbibliotek utarbeidet av Kilde Akustikk as. Beregningene er utført, med grunnlag i en digital terrengmodell for området, med eksisterende veggeometri og bebyggelse, samt framskrevet årsdøgntrafikk (ÅDT) for de aktuelle vegene. Beregningene tar i tillegg hensyn til fartsgrenser, vegbredde og stigningsforhold på vegene. Det inngår ikke støyskjerming i modellen. Planlagt bebyggelse inngår i beregningen. Side 3 av 7/ Dato

4 Eksisterende vegetasjon inngår ikke i beregningen. Det er ikke lagt inn fasadekorreksjon eller effekten av multirefleksjon på bebyggelsen. Marktype er definert som hard. Beregningshøyden for endelige støysoner er 4 meter Inngangsverdier for støykilder - vegtrafikktall Tabellen nedenfor viser inngangsverdiene for vegtrafikk i støyberegningen. Oppgitt årsdøgntrafikk (ÅDT 2017) og fartsgrenser er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB). Prognose for framskriving er hentet fra grunnlaget til Nasjonal transportplan, tall for Oppland. For Bakkegata og Siggerudsgate er det benyttet beregnet ÅDT. Framskriving av årsdøgntrafikk (ÅDT) fra Nasjonal vegdatabank Grunnprognoser for Nasjonal transportplan , tall for Oppland (TØI rapport 1554/2017) Veg parsell ÅDT ÅDT ÅDT Andel store kjøretøy (TØI rapport 1555/2017) % % % Marcus Thranes gate, Fv172, Hp1, % % % 2.5 % 6.8 % 2.0 % 7.6 % m Hunnsvegen, Fv132, Hp3, m % % % 2.5 % 11.3 % 2.0 % 12.7 % Hunnsvegen, Fv132, Hp3, m % % % 2.5 % 11.3 % 2.0 % 12.7 % Inngår i støyberegningen med beregnet årsdøgntrafikk. Vi regner her med at det ikke vil være trafikk av betydning Bakkegata, Kv1160, Hp1, m % 2 % Siggeruds gate, Kv4200, Hp1 m % 2 % Siggeruds gate, Kv4200, Hp1 m % 2 % Inngår i støyberegningen med beregnet årsdøgntrafikk fra arbeidet med reguleringsplan «Reguleringsplan for fv. 172 gang- og sykkelveg/fortau Hans Mustads gate/marcus Thranes gate, Gjøvik». Veg parsell ÅDT ÅDT % Hans Mustads gate, Fv172, Hp1, m % Støykilder, årsdøgntrafikk (ÅDT) 2027, Hans Mustads gate 2038 Døgnfordeling Kildegruppe Kjøretøy Kjøre fart %-andel Lydeffektnivå pr. (dba) kjøretøy Store Meter veg Veg ÅDT Km/t Kjøre tøy Dag Kveld Natt kjøretøy Lden L5AF Hans Mustads gate, Fv172, Hp1, m Marcus Thranes gate, Fv172, Hp1, m Hunnsvegen, Fv132, Hp3, m Hunnsvegen, Fv132, Hp3, m Bakkegata, Kv1160, Hp1, m Bakkegata, Kv1160, Hp1, m Siggeruds gate, Kv4200, Hp1 m Siggeruds gate, Kv4200, Hp1 m Beregning av årsdøgntrafikk For Bakkegata og Siggeruds gate er det ikke kjente trafikktall. Det er benyttet metode beskrevet i håndbok om trafikkberegninger (V713) fra Statens vegvesen, for beregning/stipulering av trafikken i de aktuelle gatene. I gatene er det hovedsakelig boligbebyggelse og det er benyttet en turproduksjonsfaktor på 2.5 pr. boligenhet. Faktoren er satt forholdsvis lavt på grunn av nærhet til sentrumsfunksjoner. Håndboka viser til et variasjonsområde på 2.5 til 5 turer pr. døgn for boliger. For andre typer bebyggelse er det hovedsakelig benyttet turproduksjon i forhold til areal og bruk. Bakkegata er stengt for gjennomkjøring og det er forutsatt at det ikke er mye gjennomkjøringstrafikk i disse gatene. Trafikkberegningen av Hans Mustads gate er utført av Statens vegvesen i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for gata. Trafikknedgangen skyldes i hovedsak at gata blir delvis envegskjørt og at aktuell strekning får restriksjoner på bruken. Side 4 av 7/ Dato

5 5. Foreslåtte støytiltak for området For området er det ikke foreslått/beregnet virkningen av støydempende tiltak. Generelt sett vil dagens krav til vinduer, isolasjon og utførelsen av nye boligbygg være tilstrekkelig til å senke innendørstøy til under grenseverdiene for innendørsstøy i gul støysone. For bebyggelse med fasader i RØD støysone må ytterligere tiltak vurderes ved prosjektering av byggene for å sikre tilfredsstillende innendørsstøy. 5. Beregningsresultat Det er utført beregning for planområdet med vegtrafikk (ÅDT) prognose for 2028 (2038), resultatet er vist på kart med støysoner. Det er foretatt beregninger i ulike høyder for å vise støysituasjon på uteoppholdsområder og utenfor planlagt bebyggelse i de aktuelle etasje høydene. Høydene i beregningspunktene er for uteoppholdsområder på 1.5 meter, for de øvrige beregningspunktene er høydene 4, 5.5 og 9.5 meter benyttet. For støysonene er det benyttet 4 meters beregningshøyde. Resultatet for disse beregningene er vist på kart og i tabellform. Plasseringen av beregningspunktene er gjort for å gi representativt bilde av støybelastningen for aktuelle bygge- og uteoppholdsområder. Plasseringen framgår av støysonekart Resultater for beregningspunkt Beregnings punkt Vegtrafikkstøy i beregningspunkt 1.5 m over terreng 4 m over terreng 8 m Uteopphold, Støysoner over terreng fasade 1.etg Fasade 2. etasje Fasade 3. etasje Støyverdier i dba Lden. GUL-støysone = 55 dba, RØD-støysone = 65 dba m m m m m m m m m m u1a 57.9 u1b 65.4 u1c 67.1 u u u u Oppsummering av beregningsresultater Beregningene viser av fasader mot Hunnsvegen er mest støyutsatt og ligger i rød støysone. Fasader mot Hans Mustads gate, nærmest Hunnsvegen ligger også på grensa til rød støysone. For øvrig del av Hans Mustads gate ligger fasadene i gul støysone. Dette gjelder også for fasader i Bakkegata og Siggeruds gate nærmest Hunnsvegen og Hans Mustads gate. Øvrige fasader får tilfredsstillende støyforhold. Planlagt uteoppholdsområde får tilfredsstillende støybelastning. Normalt vil dagens krav til vinduer, isolasjon og utførelsen av nye boligbygg være tilstrekkelig til å senke innendørstøy til under grenseverdiene for innendørsstøy i gul støysone. Side 5 av 7/ Dato

6 6. Generelt om lyd og støy 6.1. Støydempende tiltak Aktuelle støydempende tiltak kan være støyskjermer, jordvoller og bevisst plassering av ikke støyfølsom bebyggelse. Reduksjon av fart vil også bidra til å redusere støybelastningen. For å oppnå støyreduserende effekt må siktlinjen mellom støykilde og mottaker brytes av støyskjermen, se figurene. Det støynivået som høres på mottakers side består dels av støy som passerer over skjermen og dels av støy som går gjennom den. En støyskjerm demper normalt 5-12 db, avhengig av høyde, konstruksjon og avstand mellom støykilde, skjerm og mottaker. I beregningen skilles ikke mellom støyskjermer av ulike materialer, da effekten er tilnærmet lik ved rktig utforming Støyskjerming. Støyskjermens lyddempende effekt er avhengig av skjermens effektive høyde (He). He er den delen av skjermen som rager over en rett linje mellom støykilde og mottaker. For å få best mulig effekt av en støyskjerm bør den som hovedregel plasseres så nært støykilden som mulig. I noen situasjoner kan dette gi liten effekt og en annen plassering må vurderes. Dersom mottakspunktet ligger høyere eller lavere i terrenget vil den effektive høyden forandre seg. En gang- og sykkelveg på innsiden av støyskjermen i samme plan, vil få god effekt ved en skjermhøyde på 2-3 m. Boliger eller uteområder beliggende i en skråning på et høyere punkt enn vegen, vil få langt mindre effekt av slik skjerming. Her er det bedre å plassere skjermen nær mottaker. Det er mange hensyn som påvirker valg av skjermtype, materialbruk, teknisk utforming og plassering. Byggdetaljblad (SINTEF Byggforsk 1997) gir en oversikt hva som bør legges til grunn Generelt om lyd og støy Lydstyrke måles som lydtrykknivå målt i db (desibel). På grunn av det enormt store variasjonsområdet mellom høyeste og laveste hørbare lydtrykk, er det ikke praktisk å bruke en lineær skala for lydstyrke. I stedet brukes en logaritmisk skala, db skalaen. Eksempler på hvilke lydnivåer denne skalaen gir: - En vanlig samtale vil gi et lydnivå på ca. 60 db. - Stor gatetrafikk gir et lydnivå rundt 80 db. - Vår smertegrense for støy er ved ca. 125 db. Når det gjelder endringer av lydstyrke, er en endring på 1 db knapt merkbar, en endring på 2-3 db er merkbar, 4-5 db oppfattes som tydelig endring og en endring på 6-7 db er vesentlig. En forandring på 8-10 db vil oppfattes som en halvering eller fordobling av lydstyrken. 7. Støykart Det er utarbeidet støysonekart for området Kartvedlegg Støysonekart for planområdet. Beregningshøyde 4 meter. Side 6 av 7/ Dato

7 Fv172-Marcus Thranes gate KIRKEGATA STØYSONEKART Vegtrafikkstøy Kvartal 37, Gjøvik Gjøvik kommune Prosjekt nr. Kart. nr. Dato: Utskrift: A4 Prosj.leder: KOT Målestk.: 1:750 Kontroll: Koordsys: IAL Euref89 sone 32 Feste NordØst as Landskapsarkitekter mnla Hyttestua, pb Tolga tlf: m10 54,6 SIGGERUDS GATE m11 58,4 m12 65 m13 66,6 m14 66,8 m19 37, Fv132-Hunnsvegen m18 38,5 u5 38 m15 57,6 BAKKEGATA u4 50,1 m16 60,4 u2 43,9 u3 45,3 m17 40,9 u1a 50,9 Beregningspunkt, støyverdier db L den Høyde 1,5 m 4 m 8 m Høyde 1,5 m 4 m 8 m Navn 1. etasje 2. etasje 3. etasje Navn 1. etasje 2. etasje 3. etasje m1 67,7 67,4 66,3 m11 57,9 58,4 58,1 m2 67,4 67,0 65,7 m12 65,4 65,0 63,7 m3 65,5 65,2 64,2 m13 67,1 66,6 65,2 m4 65,1 64,8 63,7 m14 67,2 66,8 65,5 m5 64,7 64,3 63,0 m15 57,9 57,6 59,4 m6 64,6 64,3 62,9 m16 60,6 60,4 61,2 m7 64,6 64,1 62,6 m17 39,7 40,9 44,7 m8 62,6 62,2 60,9 m18 38,4 38,5 39,2 m9 57,3 57,3 56,6 m19 36,9 37,8 39,6 m10 54,2 54,6 54,4 Uteopphold: u1a 50,9 u2 43,9 u1b 48,9 u3 45,3 u1c 45,8 u4 50,1 u5 38, m1 67,4 m4 64,8 u1b 48,9 u1c 45,8 m6 64,3 m8 62,2 m9 57, m2 67 m5 64,3 m3 65,2 Fv172-Hans Mustads gate m7 64, Som støyfølsom bebyggelse regnes: Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager Beregningspunktene har større beregningsnøyaktighet enn støysonene. Støysonene er beregnet i et rutenett på 2x2 meter. Støy fra framskrevet vegtrafikk. Soneinndeling vegtrafikk, T-1442/2016. Planlagt bebyggelse inngår. Beregningshøyde 4 meter for støysoner og beregningspunkt. Beregningspunkt viser utvendig støy ved fasade. Beregningspunktene u1-u5, uteopphold, er vist med beregningshøyde 1.5 m over terreng/tak. Grunnlag for trafikktall er NVDB og prognoser fra TØI. For Hans Mustads gate er det benyttet trafikktall fra reguleringen av gata. For Bakkegata og Siggerudsgate er ÅDT beregnet i samsvar med metoder beskrevet i Hb-V713. Tegnforklaring Støynivå framskrevet Gul sone - dba Lden >55 >60 Rød sone - dba Lden >65 >70 Beregningspunkt Annen bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Planlagt bebyggelse Uteopphold på tak Støykilder Deler av følgende veier inngår i beregningen: Fv132, fv172, Bakkegata og Siggeruds gate Meter