Hva er rettferdig fordeling?
|
|
|
- Tina Sørensen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva er rettferdig fordeling? Hilde Bojer 28. mars 2006
2 Innhold Innledning Velferdisme Amartya Sen og funksjonsevner Litteratur
3 Innledning Innledning : A Theory of Justice 1971 To grunnleggende spørsmål: Hvorfor likhet? Likhet i hva? Politisk likhet = individuelle borgerlige rettigheter (communitarians?) Økonomisk likhet?
4 Innledning Økonomisk likhet? Lik timelønn? Lik årsinntekt? Lik livsinntekt? Lik inntekt per forbruksenhet?
5 1. Reflektert likevekt 2. Samfunnskontrakten 3. Den opprinnelige situasjonen uvitenhetens slør 4. Frihetsprinsippet 5. Likhetsprinsippet (Difference principle)
6 Reflektert likevekt = likevekt mellom teoretiske prinsipper og intuisjon i det enkelte tilfelle Eksempel: Prinsipp: Yte etter evne, motta etter ytelse Enkelt tilfelle: hva med den som er født ufør?
7 Samfunnskontrakten En slags tenkt grunnlovenes grunnlov: som fastlegger de mest grunnleggende institusjoner (trekk) i samfunnet Og som gjelder mennesket som borger i samfunnet Omfatter ikke privatlivet: ikke barn, ikke familien
8 Den opprinnelige situasjonen (The original position) Alle (voksne) borgere samlet for å bli enige om en samfunnskontrakt som de skal bestemme i opplyst egeninteresse
9 Den opprinnelige situasjonen (forts) De er bak uvitenhetens slør De kjenner ikke sitt kjønn, rase, sosiale klasse, talenter, eller hvilket mål de har i livet (preferanser) De vil bli enige om to grunnleggende prinsipper. 1. Frihetsprinsippet 2. Likhetsprinsippet
10 Frihetsprinsippet Full frihet for hver enkelt til å forfølge sitt livsmål så lenge dette ikke går utover alle andres tilsvarende frihet Det liberale samfunn: Er et samfunn med plass til mange forskjellige og innbyrdes usammenlignbare oppfatninger om det gode
11 Likhetsprinsippet (The difference principle) Full sosial og økonomisk likhet med mindre ulikhet er til fordel for dem som kommer dårligst ut
12 Likhetsprinsippet I I: Ulikhet tillatt
13 Likhetsprinsippet II II: Ulikhet ikke tillatt
14 Primærgoder Den økonomiske og sosiale likheten gjelder primærgoder: goder alle ønsker uansett mål for livet De er bl. a Inntekt og formue Det sosiale grunnlag for selvrespekt Praktiske konsekvenser: omtrent den sosialdemokratiske velferdsstaten
15 Velferdisme Velferdisme Mål for politikken: individets velferd (nytte) bestemt av individets egne preferanser To versjoner: Utilitarianisme Økonomisk velferdsteori Likhet i velferd? Maksimere (samlet) velferd?
16 Velferdisme Innvendinger: Dyre preferanser (Dworkin) Adaptive preferanser (Sen) Samfunnet former folks preferanser (Rawls) I anvendelser: forutsetning om like preferanser men: Folk er forskjellige (Sen)
17 Amartya Sen og funksjonsevner The capability approach Funksjonsevner Utgangspunkt: Relativ fattigdom. Deltaking i samfunnet: relativ inntekt Spise deg mett: absolutt inntekt Det absolutte behovet deltaking i samfunnet avhenger av den relative økonomiske stilling
18 Amartya Sen og funksjonsevner The capability approach Funksjonsevne: hva du har mulighet (evne) til å være og gjøre To viktige begrep: Functioning: spise Capability: evne til å spise deg mett Illustrasjon: Sulte tvungent: funksjonsevnen mangler Faste frivillig: funksjonsevnen er til stede
19 Amartya Sen og funksjonsevner Hvilke er de viktige funksjonsevnene? Sen nekter å svare Martha Nussbaum har utgitt en omstridt liste HDI: Lese-og skrive Helse
20 Amartya Sen og funksjonsevner Noen spredte empiriske undersøkelser viser nært slektskap med nordiske levekårsundersøkelser
21 Litteratur Litteratur Hilde Bojer: Distributional Justice. Theory and measurement Routledge freedoms/
Rettferdig fordeling
Rettferdig fordeling Hilde Bojer 9. mai 2007 Innhold Innledning Lønn som fortjent John Rawls Velferdisme Amartya Sen og funksjonsevner Litteratur Innledning Innledning John Rawls: A Theory of Justice 1971
Econ november Rettferdighet og inntektsfordeling
Econ 1220 7 november Rettferdighet og inntektsfordeling Hilde Bojer 7. november 2006 Konsumentsuverenitet Effektivitet, velferd er definert ut fra konsumentenes egne preferanser Markedet sikrer ikke alltid
Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I
Econ 1220 24 oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I Hilde Bojer 25. oktober 2007 Kritikk av velferdismen Kritikk av velferdismen John Rawls (USA) Amartya Sen (India) Forskjellige oppfatninger av det gode
Om økonomisk likhet Hilde Bojer
Om økonomisk likhet Hilde Bojer I begynnelsen av mai 2009 avga regjeringens fordelingsutvalg sin innstilling. (NOU 2009: 10). Fordelingsutvalget hadde som mandat å gi en bred analyse av økonomiske forskjeller
Econ1220 Høsten 2007 Innledning
Econ1220 Høsten 2007 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 14-15, Rom ES 1116 22 august 2007 Innhold Teorier om rettferdig fordeling Noen praktiske beskjeder 1. Det kreves 1210,
Hjelpemidler i moralfilosofisk perspektiv
Hjelpemidler i moralfilosofisk perspektiv Hilde Bojer 9. november 2016 1 Innledning Utvalgets mandat tar for gitt at det offentlige skal sørge for hjelpemidler til dem som trenger det. I dette notatet
Econ1220 Høsten 2011 Innledning
Econ1220 Høsten 2011 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 23 august 2011 Innhold Om kurset Hva er offentlig sektor? Noen viktige begrep
Om økonomisk likhet. Hilde Bojer
Om økonomisk likhet Hilde Bojer 1. april 2009 Innhold 1 Innledning 1 2 Likhet i muligheter 3 3 Likhet i utfall 5 3.1 Velferd, nytte........................... 5 3.2 Ressurser. Rawls primærgoder.................
Prinsipielt om boligpolitikk: Bolig, velferdsstat og rettferdig fordeling
Prinsipielt om boligpolitikk: Bolig, velferdsstat og rettferdig fordeling Hilde Bojer 7. januar 2011 1 Innledning Mandatet ber komiteen utrede: Kva rolle bustaden bør ha i eit velferdspolitisk perspektiv.
Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003
Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003 Hilde Bojer Rettferdighet er den viktigste egenskapen ved et samfunn, skriver vår tids største moralfilosof, den nylig avdøde
Hilde Bojer: EN RETTFERDIG VERDEN?
1 Hilde Bojer: EN RETTFERDIG VERDEN? I nyere tid er den mest kjente og innflytelsesrike bok om rettferdig fordeling A Theory of Justice av den amerikanske filosofen John Rawls (1921 - ). Boka utkom i 1971.
Welfare. Kritkk. social primary goods
1. In egalitarian theories, various concepts of what would be equal are put forward: welfare, social primary goods, resources, capabilities. Please explain these concepts, and give a critical discussion
7 Teorier om rettferdig fordeling
7 Teorier om rettferdig fordeling Innledning I Europa går litteraturen om hva som er rettferdig fordeling i hvert fall 2 400 år tilbake, til Sokrates og Platon. Aristoteles (384 323 fvt) innførte et skille
Likhet, ansvar og skattepolitikk
Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 20 september Effektivitet og fordeling
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 20 september Effektivitet og fordeling Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 20. september 2011 Innledning Utilitarismen
Tid er penger: omsorgsplikt og barnefamiliers levestandard
Tid er penger: omsorgsplikt og barnefamiliers levestandard Hilde Bojer 1. november 2010 1 Innledning Det er vel kjent at barnefamilier har høye bruttoinntekter, men lite fritid. (Vaage 2002: 112) I litteraturen
Demokrati ti på norsk Sosial liberal innretning Velferdsstatlig ramme
Medvirkning i og medbestemmelse i arbeidslivet bidli Fredrik Engelstad Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo Næringsliv, arbeidsliv og demokrati Demokrati ti på norsk Sosial
[VELFERDISME - LINDA KRISTIANSEN]
![[VELFERDISME - LINDA KRISTIANSEN]](/thumbs/54/35054919.jpg "[VELFERDISME - LINDA KRISTIANSEN]")
Velferdisme Jeg vil i denne oppgaven gjøre rede for utilitarismens og andre velferdismers tilnærminger til rettferdig fordeling. Jeg vil også komme med en kritisk diskusjon av disse tilnærmingene. Det
Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16 Kapittel 2 Velferd ulike perspektiver... 20 Innledning... 20 Velferd som preferanseoppfyllelse
Hilde Bojer: Published works
Hilde Bojer: Published works 1 Scientific works 1. John Rawls, forthcoming in Irene Van Staevern et al (Ed): The Elgar Handbook in Ethics and Economics, Edward Elgar. 2. Income inequality and the economic
Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet
Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat
Om rettferdighet, ansvar og kompensasjon
Norsk Økonomisk Tidsskrift 123 (2009) s. 1-17 Om rettferdighet, ansvar og kompensasjon Astri Drange Hole 1 Sammendrag Med utgangspunkt i økonomisk og filosofisk litteratur belyser artikkelen sammenhengen
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep
Ansvaret for fremtiden
Ansvaret for fremtiden // //]]]]> // ]]> FORSKNING: Moralitet kan ikke utelukkende dreie seg om interessene til faktiske mennesker, mener Hein Berdinesen. Men hvilken moralteori egner seg best for ansvaret
Rettferdighet som teoretisk og operasjonalisert begrep
Rettferdighet som teoretisk og operasjonalisert begrep Harald Zahl jr. Hovedfagsoppgave, Inst. for Statsvitenskap, Universitetet i Oslo Våren 1997 Vitenskapen leter etter statistiske sammenhenger i den
Rettferdige minutter: Fordeling av spilletid i fotballkamper for aldersbestemte klasser
Rettferdige minutter: Fordeling av spilletid i fotballkamper for aldersbestemte klasser Trine Anker På et fotballag i overgangen mellom barne- og ungdomsfotballen er spilletid på fotballbanen under kamp
Introduksjon til konferansens tema: Den nordiske velferdsmodellen
Introduksjon til konferansens tema: Den nordiske velferdsmodellen Bjørn Hvinden 1 Hvorfor? Under krisen rundt 1990 ble den nordiske modellen avskrevet - Skulle ha mistet evne til å fornye seg - Skulle
DEL I. KUNNSKAPSTEORI OG VITENSKAPSFILOSOFI... 23
innhold Innledning. Sosialfagenes filosofiske broer... 11 1. Hva er filosofi?... 11 2. Hvorfor filosofi?... 12 3. Filosofi for sosialfagene... 13 4. Teoretisk og praktisk filosofi... 15 5. Kunnskapsteori
I hvor stor grad har velferdsstater en moralsk plikt til å ta imot/bistå flyktninger?
Semesteroppgave STV2110 Politisk Filosofi Kandidat 626 Ord uten kilder: 3467 I hvor stor grad har velferdsstater en moralsk plikt til å ta imot/bistå flyktninger? Introduksjon I denne oppgaven skal jeg
Hvordan kan vi forstå samfunn? Et velferdsstats og medvirkningsperspektiv. Hvordan forstå samfunn? Hva er samfunn?
Hvordan kan vi forstå samfunn? Et velferdsstats og medvirkningsperspektiv SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 24. mars 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hvordan forstå samfunn? Et velferds og medvirkningsperspektiv,
Hvordan kan vi forstå samfunn? Et velferdsstats- og medvirkningsperspektiv
Hvordan kan vi forstå samfunn? Et velferdsstats- og medvirkningsperspektiv SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 27. april,2010 Fredrik Engelstad, ISS Hvordan forstå samfunn? Et velferdsstats- og medvirkningsperspektiv,
Urimelig Liberal. En kritikk av John Rawls teori om rettferdighet. Mastergradsoppgave i filosofi Emnekode: FIL 4090 Veileder: Arne J.
Urimelig Liberal En kritikk av John Rawls teori om rettferdighet Mastergradsoppgave i filosofi Emnekode: FIL 4090 Veileder: Arne J. Vetlesen Kristian Larsen Bredal Universitetet i Oslo Våren 2009 i Takk
Inntektsutjevning og lokal autonomi av Alexander W. Cappelen 1
1. Innledning Inntektsutjevning og lokal autonomi av Alexander W. Cappelen 1 Kommuner har ofte ulike muligheter til å generere skatteinntekter og står overfor ulike kostnader og behov. To kommuner som
Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater
Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet
Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter
Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid.
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 1 november 1. Oppgave 2. Fordelingspolitikk 3. Litt om skatt hvis tid. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 1.
Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater
Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet
Politikknotat EUROPEISK. - EUROPEISKPOLITIKKNOTAT - Side 1 NORSK BOKMÅL
EUROPEISK Politikknotat NORSK BOKMÅL Ny kunnskap for en inkluderende og bærekraftig europeisk sosial modell September 2013 DISCIT vil få fram ny kunnskap som setter medlemsstater, andre tilknyttede europeiske
Rettferdighet. Lars Fr. H. Svendsen
Rettferdighet Lars Fr. H. Svendsen Lars Fr. H. Svendsen Rettferdighet En innføring 2014 Civita AS Printed in Norway ISBN er: 978-82-92581-66-7 Utgiver: Civita, Akersgt. 20, 0158 Oslo Foto og omslag: Therese
DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter
DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial
Kapittel 4 Naturrettsteori: Cicero og Thomas Aquinas Innledning Marcus Tullius Cicero Thomas Aquinas... 59
Innhold Innhold 5 Forord.................................................. 11 Kapittel 1 Politikk og politisk tenkning... 13 Skapende politikk... 13 Strategisk politikk... 13 Politisk argumentasjon og
Anerkjennelse av kroppslig verdighet
Anerkjennelse av kroppslig verdighet BOK: Hva skjer når noen blir krenket i så stor grad at de ikke makter å kjempe om anerkjennelse? Odin Lysaker, filosof og førsteamanuensis i etikk ved Universitetet
Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster
ECON3610 Forelesning 3 Mer om generell likevekt Åpen økonomi, handelsgevinster Fra sist: Transformasjonskurvens krumning c 2, x 2 T funksjonen: T(x 1, x 2 ; N) := F 1 (x 1 ) + G 1 (x 2 ) N = 0 T kurven:
Portrett. En kjempe på kjempers skuldre John Rawls (1921 2002) Av Andreas Føllesdal. A Theory of Justice. Innflytelse i Norge. Statens legitimitet
937.book Page 82 Wednesday, February 12, 2003 2:10 PM Portrett En kjempe på kjempers skuldre John Rawls (1921 2002) Av Andreas Føllesdal Også i Norge har Rawls tanker fått betydning, selv om A Theory of
Effektivitet vs. Likhet
Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser av
Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere
Veileder for utarbeidelse av etiske retningslinjer for Norads tilskuddsmottakere Gyldig fra november 2013 1. Innledning Krav om at tilskuddsmottakere skal ha etiske retningslinjer for sin virksomhet er
Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring
Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser
BARNEFATTIGDOM I NORGE
BARNEFATTIGDOM I NORGE Om å integrere Capability tilnærmingen i sosialt arbeid HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS, FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP BACHELOR I SOSIALT ARBEID, VÅREN 2017 EKSAMENSKODE: SOS3900 KANDIDATNUMMER:
Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik
Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html
Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor
Econ1210 Våren 2007 Om offentlig sektor Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no 20. april 2007 Vi skal studere: Offentlig sektor som del av økonomien: produksjon, fordeling og forbruk av økonomiske goder Dette
BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET
24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren
Kvinners inntekt
Kvinners inntekt 1970 2002 1 Hilde Bojer 2 10. mars 2005 1 Takk til Erling Barth, Kari Skrede og Hege Skjeie for kommentarer og hjelp 2 Tabeller og figurer er egne beregninger på data fra Statistisk sentralbyrås
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Eksamensdag: Torsdag 7. desember -06 Sensur kunngjøres: 4. januar 2007 Tid for eksamen: kl. 09:00 12:00 Oppgavesettet
Valutaseminaret 1996 Gausdal 110ifjellshotell, 22. 25. januar 1996
SOSIALØKONOMENES FORENING Valutaseminaret 1996 Gausdal 110ifjellshotell, 22. 25. januar 1996 Mandag 22. januar 19.30 Middag Tirsdag 23. januar 09.00 Regjeringens økonomiske politikk med vekt på forholdet
Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK
![Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK](/thumbs/27/10233288.jpg "Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK")
Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14
Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo
Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.
Modellen vår. Jens Stoltenberg
Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne
Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund
Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2017-2021 Innhold Innholdsfortegnelse 1. Om humanisme... 4 2. Om Human-Etisk Forbund... 5 3. Om seremoniene... 6 4. Om livssynspolitikk... 7 4.1. Demokrati og menneskerettigheter...
Med Go-Pro på magen! 23. NOVEMBER Hvordan opplever barn natur?
Med Go-Pro på magen! 23. NOVEMBER 2016 Hvordan opplever barn natur? Henrik Neegaard, Ute hele dagen!, Oslo 2016 I dag Om prosjektet «Bruk av GoPro actionkamera i forskning på barn i natur» Se noen filmeksempler
Arbeidsmarked og lønnsdannelse
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Lønnsdannelsen bestemmer Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller?
Ann-Helen Bay, Anniken Hagelund og Aksel Hatland (red.) For mange pä trygd? Velferdspolitiske spenninger
Ann-Helen Bay, Anniken Hagelund og Aksel Hatland (red.) For mange pä trygd? Velferdspolitiske spenninger QAPPEUEN D/\MM Al
Status for prioriteringer i norsk helsetjeneste
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Status for prioriteringer i norsk helsetjeneste Ole Frithjof Norheim Professor, Institutt for global helse og samfunnsmedisin ole.norheim@uib.no @GHPriorities Plan I.
Den norske velferdsstaten
Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på
Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:
Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med
Forberedelser til møtet i Menneskerettighetsra det
Del 1 Forberedelser til møtet i Menneskerettighetsra det I del 1 av foreberedelsene er det fire oppgaver. For å være best mulig forberedt til møtet i Menneskerettighetsrådet bør gruppa arbeide med alle
STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Senter for kvinne- og kjønnsforskning Studiested Tromsø Studieplanen er godkjent av «daværende
Den farlige gjelden: Forbrukslånenes nye rolle. Christian Poppe & Randi Lavik, SIFO
Den farlige gjelden: Forbrukslånenes nye rolle Christian Poppe & Randi Lavik, SIFO Finansialisering og velferd Arven fra Mont Pelerin Alternativ til Keynes Markedet, ikke velferdsstaten Finans som økonomisk
Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster
Hånd i hånd fra Kilden Konsert 25.3.12 Tekster 01 Gud har skapt 02 Glory to Jesus 03 Herren er min hyrde 04 Vennesang 05 Vi deler den samme jord 06 Hjertesangen 07 En stille bønn 08 Brød for verden 09
DEN USYNLIGE HÅND. Et idehistorisk perspektiv på markeder og konkurranse. Agnar Sandmo
DEN USYNLIGE HÅND Et idehistorisk perspektiv på markeder og konkurranse Agnar Sandmo TO TEMAER I STUDIET AV MARKEDSØKONOMIEN Det positive: Hvordan fungerer markedene, hvordan dannes prisene? Det normative:
Frihet og ansvar Stavanger den inkluderende byen. Forslag til program 2011-2015 Stavanger Venstre
Frihet og ansvar Stavanger den inkluderende byen Forslag til program 2011-2015 Stavanger Venstre Visjonen Venstres visjon Venstre vil ha et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og
Helse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011
Helse Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum Holmøy & Oestreich Nielsen (2008). Velferdsstatens langsiktige finansieringsbehov, Økonomiske analyser, 4/2008, s.44-52 Langset (2006).
FEMINISME i ETIKKEN OPPFATNINGER OM AUTONOMI
FEMINISME i ETIKKEN OPPFATNINGER OM AUTONOMI ELIN SVENNEBY FORELESER UT FRA MARILYN FRIEDMANS ARTIKKEL November 2010 Artikkelen er plassert i DEL 1 Metaetikk A: Feministisk etikk B: Moralsk autonomi C:
Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen
Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger
Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter
Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober
Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter
Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter
Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler Straffeloven: Nødrett og nødverge Helsepersonelloven 7, øyeblikkelig hjelp Vergemålsloven, fratakelse av den rettslige handleevne Helse- og omsorgstjenesteloven
ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen
ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen Hva er fattigdom? Fattigdom Indirekte mål på fattigdom Direkte mål på fattigdom Absolutt tilnærming Minimumsbudsjett basert på inntekt
Prinsipprogram StOr 2011-2014. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger
Prinsipprogram StOr 2011-2014 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Vedtatt av Studentparlamentet 10.12.2010 INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinspippene som StOr bygger sin politikk
Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å
Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse
Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet
Kritikk av menneskerettighetene
Civita-notat nr.9 2017 Kritikk av menneskerettighetene en innføring i Onora O Neills rettighetstenkning Av Lars Fr. H. Svendsen, professor i filosofi og prosjektleder i Civita. Den britiske filosofen Onora
Q1 Hvilken klubb svarer du for?
Q1 Hvilken klubb svarer du for? 1 / 32 Q2 Rase (klubber med flere raser må svare på en hel undersøkelse for en rase av gangen) 2 / 32 Q3 Har klubben regler for godkjenning av avlsdyr eller paringer (kombinasjoner)?,
ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig
Sykehusets møte med pasienter og ansatte med nedsatt funksjonsevne - om kropp, sårbarhet og likeverdig tilgjengelighet Inger Marie Lid Teolog, ph.d., førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet
Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Kritikk som akademisk disiplin - og middel til kvalitetsforbedring Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Rett, politikk og kritikk Rett, politikk og kritikk Rett,
Staten, fylkeskommunene og kommunene
Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Eksamensdag: Tirsdag 17. desember 2013 Tid for eksamen: kl. 09:00 12:00 Oppgavesettet
Sensorveiledning til eksamen i ECON Kollektive goder har to sentrale karakteristika:
Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 4.0.004 Ogave (vekt /3) (a) Kollektive goder har to sentrale karakteristika: () Ikke eksklusivitet; dvs. ingen kan utestenges fra å konsumere godet når det først er
Et forsvar for velferdsstaten
Et forsvar for velferdsstaten Hilde Bojer Morgenbladet 11 august 2005 1 Innledning Det vi kaller velferdsstaten (i en noe snever forstand) omfatter grovt sett utdanning, helsevesen, sosialforsikring og
Fra utenforskap.l inkludering. Foredrag på JobbAktiv sin Frivillighetskonferanse
Fra utenforskap.l inkludering Foredrag på JobbAktiv sin Frivillighetskonferanse 30.10.18 2 3 Disposisjon Om Frivillighet Norge Frivillig sektor i Norge Utenforskap Frivillighet og inkludering Kan frivillig
Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør
Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet
Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og
Grunnloven og velferdsstaten
og Nanna Kildal (red.) Grunnloven og velferdsstaten UNiVERSiTÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBiBLIOTHEK - m FAGBOKFORLAGET Innhold KAPITTEL 1 Fra rettsstat til velferdsstat: oversikt over bokens tematikk...
Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.)
Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 36/46 HØST 7 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.) Oppgave. Betrakt en lukket økonomi der det produseres en vare, i mengde x, kun ved hjelp
Definisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk
Måling SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 5. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Måling er å knytte teoretiske begreper til empiriske indikatorer Operasjonell definisjon Angir hvordan et
Migration as Freedom. Freedom has a thousand charms to show that slaves, how er contended, never know. William Cowper, 1782 Table Talk
Migration as freedom. A case study of four Polish migrants to Norway. Kristin Prøitz Narum Department of International Environment and Development Studies Master Thesis 30 credits 2008 Migration as Freedom
Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?
Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401
Det kollektive grunnlaget for individuell velstand
Det kollektive grunnlaget for individuell velstand SAGT OM BOKEN «Tore Hansens bok gir en innføring i problemstillinger i studiet av offentlige politikk som fyller et behov i den norske læreboklitteraturen.
Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Juss et «puggefag»? Rettskildefaktorer Hovedregler Hensyn «Momentlister» Symbol Betegnelse Generell, ikke
FRITID VED HJELP AV STØTTEKONTAKT: «AKTIVE MULIGHETER» Trond Bliksvær
FRITID VED HJELP AV STØTTEKONTAKT: «AKTIVE MULIGHETER» Trond Bliksvær «Aktive muligheter» Om samarbeidsprosjektet Følgeforsking Nasjonal kartlegging I. Samarbeidsprosjektet «Aktive muligheter» Fire kommunar/bydelar