Hilde Bojer: EN RETTFERDIG VERDEN?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hilde Bojer: EN RETTFERDIG VERDEN?"

Transkript

1 1 Hilde Bojer: EN RETTFERDIG VERDEN? I nyere tid er den mest kjente og innflytelsesrike bok om rettferdig fordeling A Theory of Justice av den amerikanske filosofen John Rawls ( ). Boka utkom i Rawls prøver å skjære gjennom den gamle debatten om frihet eller likhet; han argumenterer for et samfunn med frihet og likhet; et samfunn med mangfold i livsformer sammen med sosial og økonomisk likhet. Rawls bok var en ny giv også på den måten at etter Rawls er det igjen blitt tillatt med systematisk tenkning om rettferdighet, altså om hvordan verden burde være. Boka kom etter en lang periode hvor samfunnsvitere og filosofer bare syntes de hadde lov til å forklare verden, ikke endre den, som Marx uttrykte det. Etter Rawls er det vokst fram en moderne litteratur om emnet rettferdig fordeling. To emner er særlig drøftet. Det ene dreier seg om hva som bør være likt fordelt i et rettferdig samfunn. Alle tenkere i den moderne vestlige verden er enige om at det bør herske likhet i en eller annen forstand, om ikke på annen måte så i form av likhet for loven og formelt like rettigheter. Det er ikke legitimt å argumentere for lovfestet diskriminering på grunnlag av rase eller kjønn, for eksempel. Denne enigheten om i det minste formell likhet har røtter i den vestlige opplysningstida, og skiller seg skarpt fra tenkningen i de gamle europeiske stendersamfunn. Der var rettigheter og plikter bestemt av hvilken stand du var født inn i, hvor gammel du var, og om du var kvinne eller mann. En mulig klassifikasjon av rettferdighetsteorier er derfor etter hva slags likhet de krever. Like rettigheter, like muligheter, like ressurser, lik funksjonsevne, lik inntekt, lik velferd er noen kandidater til kriterium for rettferdig fordeling, som alle gir hver sin fordelingspolitikk. Et kjent skille er likhet i mulighet kontra likhet i utfall eller resultat. Et argument mot å betrakte likhet i utfall som rettferdig er at utfall er bestemt både av menneskers frie valg og av de muligheter de har til å velge. Det rettferdige er derfor å gjøre mulighetene likest mulig, men å respektere de ulikheter som skyldes egne valg. Enn annen sak er vanskene med å vite hvilke ulikheter som skyldes hva. I diskusjonen

2 2 om utjamning forteller høyre-og venstre sida gjerne hver sin historie om hvor ulikhetene kommer fra. Høyresida legger vekt på egne valg, venstresida på ytre omstendigheter. Likhet i muligheter er et prinsipp nesten alle kan slutte seg til; uenigheten dreier seg ofte om hvorvidt likhet i muligheter er tilstrekkelig. Når prinsippet skal presiseres, er det imidlertid rom for betydelig uenighet. Men heller ikke likhet i resultat er entydig. Lik timelønn for alle gir ulik årsinntekt hvis folk velger forskjellig arbeidstid, og ulik livsinntekt hvis det er forskjeller i hvor lenge vi er yrkesaktive. Regjeringen Bondeviks utjamningsmelding analyserer økonomisk ulikhet hovedsakelig som ulikhet i husholdningsinntekt. Men det er ikke gitt at to like husholdningsinntekter skal betraktes som rettferdig like hvis den ene er tjent opp av en person, mens de er flere om å tjene opp den andre. Vi har altså en konflikt mellom likhet i inntekten til personer og likhet i inntekten til husholdninger. Det andre viktige temaet er hvordan rettferdighet kan begrunnes. Spørsmålet er: kan det finnes grunnleggende prinsipper som vi kan bygge på for å utlede hva som er rettferdig fordeling? I John Rawls banebrytende bok leverer han svar på begge disse typer spørsmål. Boka ble skrevet for å vise er hvordan vi kan utlede de grunnleggende prinsipper for institusjoner og fordeling i et rettferdig samfunn. Etter Rawls mening er det en felles oppfatning om rettferdighet, om spilleregler, som skal binde samfunnet sammen. Limet i et samfunn behøver da ikke være felles språk, kultur, religion, historie eller livsform. Et samfunn bygd på frihet og rettferdighet skal ha plass for mange ulike oppfatninger om hva som er det gode liv. På dette grunnlag bygger Rawls sin versjon av den gamle tanken om en samfunnskontrakt. Samfunnskontrakten i Rawls versjon er den kontrakt frie mennesker kunne tenkes å inngå med hverandre som grunnlag for et samfunn, et fellesskap, bygd på frivillig deltaking. At alle deltar frivillig må innebære at det er full enighet om samfunnskontrakten. Nå vet Rawls like godt som vi andre at det ikke er noen frivillig sak for oss mennesker om vi skal bo i samfunn eller ikke. Men Rawls spør: hvordan ville samfunnet,

3 3 og spesielt fordelingen av økonomiske goder, ha sett ut hvis deltakelse i samfunnet hadde vært frivillig, også for de verst stilte? Hvis med andre ord alle medlemmene i samfunnet var enige om at fordelingen var rettferdig? Hovedprinsippene i dette tenkte samfunnet mener Rawls vi kan resonnere oss fram til ved et tanke - eksperiment. Vi tenker oss en opprinnelig situasjon hvor alle medlemmene i samfunnet kommer sammen for å inngå en kontrakt som alle kan være enige om. Når kontrakten inngås, er deltakerne ukjente med sin stilling i samfunnet. De vet ikke hvor i samfunnets fordeling av goder de selv vil havne, ikke hvilket kjønn de vil bli, hvilken hudfarge de får, eller hvilke talenter og anlegg de vil komme til å ha. De må ta inn over seg at de kan være blinde eller seende, atletiske eller halte - eller jevnt middelmådige. Kontrakten skal med andre ord inngås bak et uvitenhetens slør, et sentralt begrep i denne typen resonnement. Ved hjelp av dette tanke-eksperimentet stiller Rawls valget av prinsipper for rettferdig fordeling som et problem av typen valg under usikkerhet. Den fordeling av økonomiske goder er rettferdig som vi ville velge hvis vi ikke visste hvor i fordelingen vi ville havne. Det er langt fra opplagt at det ville være enstemmighet om hvordan samfunnskontrakten skal være. Rawls resonnerer seg imidlertid fram til at rasjonelle mennesker faktisk ville være enige: alle ville velge trygghet framfor risiko. Rasjonelle mennesker vil i en slik situasjon bli enige om to grunnleggende prinsipper, mener Rawls: 1. Hver enkelt skal ha den samme rett til den mest utstrakte frihet som er forenlig med at andre også har rett til den samme frihet. 2. Det skal være sosial og økonomisk likhet med mindre ulikhet er til fordel for dem som er dårligst stilt. Det første kalles frihets-prinsippet. Prinsipp nummer to har fått navnet maximin i de mange kommentarer til Rawls. Jeg velger å kalle det Rawls likhetsprinsipp. Det er dette prinsippet Rawls er mest kjent for. Rawls likhetsprinsipp erkjenner at selve fordelingen av kaka kan påvirke hvor stor den blir. Han tillater avvik fra fullstendig likhet der hvor økonomiske eller andre

4 4 incentiver er nødvendige for å gjøre økonomien mer effektiv. Men det må finnes virkemidler som omfordeler gevinsten til alle. Økt produksjon hvor resultatet bare tilfaller dem som er rikest fra før kan ikke godtas. For Rawls er frihetsprinsippet det viktigste av de to. Det inneholder for det første de vanlige borgerlige rettigheter og friheter: religionsfrihet, trykkefrihet, organisasjonsfrihet. Dernest slår det fast hver enkelts frihet til å velge sin egen livsform, og til å leve den ut, så lenge hun ikke undertrykker andre. Prinsippet går mot enhver form for kulturell ensretting og ensretting i livsform. Men merk at den enes frihet aldri må gå på bekostning av frihet til den annen. De praktiske problemene med å trekke grensen mellom egen frihet og inngrep i andres frihet synes jeg personlig ikke Rawls ikke drøfter overbevisende. Spesielt har Rawls overhodet ingen drøfting av hvordan menns frihet til å forfølge sin karriere kan undertrykke friheten til kvinner, eller hvordan foreldres frie valg kan gå på bekostning av barna. På dette feltet er han blitt kritisert av feministiske filosofer - og han har innrømmet at kritikken er berettiget. Ikke alle tenkere er enige med Rawls i de slutninger han trekker om innholdet i samfunnskontrakten. Men grunntrekkene i metoden hans har bred oppslutning. Med metoden mener jeg tanke-eksperimentet med valg bak uvitenhetens slør. Vi tvinges til å spørre oss selv: hva om jeg hadde vært en annen enn den jeg er? Valg bak uvitenhetens slør er et hjelpemiddel til å tenke upartisk; til å arbeid ut en teori for rettferdighet hvor alle teller likt og hvor alles interesser er like viktige. Prinsippet om at å være rettferdig er å være upartisk tror jeg har bred oppslutning også allment, i hvert fall i vår kultur og i vår tid. Likhetsprinsippet til Rawls er i slekt med tanken bak bak forsikring. Forsikring bygger på at uhell kan ramme hvem som helst: vi er villige til å betale en premie for å få erstatning hvis uhellet skulle være ute, selv om premien er tapte penger hvis uhellet ikke skjer. Det er kanskje på tide å minne om at velferdsstaten bygger på et forsikringsprinsipp, og at sosiale trygder er et annet ord for forsikring. Trygdene forsikrer oss mot uhell som arbeidsløshet, sykdom og uførhet. Det er svaret på argumentet om at statlige utbetalinger skal gå til dem som trenger det mest, og at det er ufornuftig at de

5 5 samme gruppene både betaler skatt og mottar ytelser fra det offentlige. De samme argumentene kan brukes mot bilforsikring, brannforsikring og reiseforsikring. Den viktige debatten er om hvilke forsikringer som skal være offentlige og hvilke som skal være private, hvilke som skal være tvungne og hvilke som skal være frivillige. Det er sterke forsikringstekniske argument for å ha offentlig tvungen forsikring mot arbeidsløshet, sykdom og uførhet. Rawls likhetsprinsipp utvider den sosiale forsikring til å gjelde fra før vi blir født. Tilfeldighetene avgjør både hvem du er er født som og hvordan du vokser opp, i den forstand at dette er forhold som ingen selv kan velge eller ha kontroll over. Det er tilfeldig både hvilke foreldre vi får og hvilke gener vi tar med oss fra foreldrene våre. Likhetsprinsippet innebærer også en forsikring mot å bli født slik at du ikke har vett, eller økonomi, til å forsikre deg. Forsikring i dette perspektiv er et annet, kanskje mer tidsriktig, ord for solidaritet. Likhetsprinsippet kan brukes som praktisk kriterium ved utforming av støtteordninger, for eksempel barnetrygd. Enkelte ønsker at barnetrygden skal behovsprøves mot foreldrenes inntekt, ut fra argumentet at trygden skal nå dem som trenger det mest. Å nå dem som trenger det mest er nesten det samme uttrykket som Rawls til fordel for dem som er dårligst stilt. Nå er det to måter en overføring som barnetrygden kan treffe feil på. Den ene er at den går til folk som ikke trenger pengene, den andre er at den ikke når fram til folk som trenger pengene. Det er kjent at jo strengere og vanskelige regler det er for å motta en overføring, jo større blir feilen av type to, altså underforbruket. Rawls likhetsprinsipp slår fast at det er viktigere å hindre underforbruk enn overforbruk. Hvis vi vil sikre at alle de som trenger det mest også mottar barnetrygd, må vi ta kostnadene med å la den gå til alle slik som nå. Nå kan mange mene at Rawls likhetsprinsipp skurrer som prinsipp for rettferdighet fordi rettferdighet har å gjøre med hva du har gjort deg fortjent til. Hvor blir det av belønning etter ytelse? Og hvor blir det av prinsippet om at de som skaper verdiene også skal høste fruktene? En svaket ved prinsippet lønn etter ytelse er at det er ufullstendig. Ikke alle

6 6 medlemmer av samfunnet bidrar eller bør bidra til produksjonen. Forsørgelse av barn kan for eksempel ikke utledes av noe prinsipp om eller lønn etter ytelse. Likevel har prinsippet lønn etter ytelse betydelig oppslutning i den allmenne debatt om rettferdig fordeling. De som forsvarer høye lederlønninger, viser gjerne til at god ledelse er avgjørende for hvordan bedriften greier seg. Krav om husmorlønn, pensjonspoeng for husmødre og deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller bygger åpenbart på det premiss at husarbeid og omsorgsarbeid er ytelser som fortjener sin lønn. Nå finnes det finnes to prinsipielt helt ulike begrunnelser for lønn etter ytelse. Den ene går på rettferdighet eller rettigheter: en person har rett til å eie frukten av sitt arbeid. Den andre er pragmatisk: det er nødvendig med incentiver for å få folk til å yte; ulikhet lønner seg fordi den gjør kaka større. Rawls godtar et stykke på veg den pragmatiske begrunnelsen, men ikke den prinsipielle. Videre dekker slagordet lønn etter ytelse to helt forskjellige prinsipp, nemlig lønn etter innsats og lønn etter resultat. Nå tror jeg lønn etter ytelse har så bred oppslutning nettopp fordi vi tenker oss at resultatet vanligvis avspeiler innsatsen. Men logisk er innsats og resultat begrep vi må skjelne mellom. Slit gir ikke alltid lønnsomt resultat, og bak de gode resultat kan det ligge flaks like vel som hardt arbeid. Den klassiske rett til å beholde frukten av sitt arbeid må bety en rett til lønn etter resultat, ikke etter innsats, slik blant andre Marx gjorde klart. For å kunne lønne etter resultat må vi vite hva resultatet av en gitt innsats er. I en økonomi bygd på arbeidsdeling og samarbeid, kan ingen av oss leve av det vi selv produserer i bokstavelig forstand. De fleste av oss arbeider i et fellesskap med andre hvor det målbare resultatet, eller frukten, ikke kan tilskrives noen enkelt person eller gruppe av personer. På 1800 tallet og et stykke inn i vårt århundre var det flere økonomer som arbeidet for å løse det teoretiske problem: hvor mye av produksjonen stammer fra hvilken klasse eller person? Marx var som kjent en av dem: han mente å ha vist at alle verdier var skapt av arbeiderklassen, og at denne derfor ble utbyttet av kapitalistene. Jeg synes verken Marx eller noen av de andre kom fram til en overbevisende løsning. For tiden er det to

7 7 ytterfløyer i ideologisk tenkning som mener både at at problemet med å finne ut hvem som skaper hvor store verdier er løst og at de som skaper verdiene rettmessig bør eie dem. Det er de ekstreme liberalister på dene ene side og de ortodokse marxister på den annen. Rawls' utgangspunkt er at samarbeid og arbeidsdeling i samfunnet skaper en materiell gevinst, men at det verken er mulig eller rettferdig å si hvem som skaper hvor stor del av gevinsten. Rettferdighet tilsier at gevinsten bør komme alle til gode. Også de mest effektive og produktive medlemmer av samfunnet er avhengige av samarbeid for å kunne dra full nytte av effektiviteten sin. Selv de mest talentfulle ville greie seg dårligere på en øde øy enn i et fellesskap nær sagt uansett hvor mye skatt de må betale. Legg merke til at her stiller Rawls på hodet det vanlige spørsmålet: hvordan skal samfunnet kunne holde på de flinkeste. Rawls spør: hvordan kan vi lage et samfunn hvor også de som kommer dårligst ut føler at de hører hjemme. I følge Rawls er det de som får mest ut av fellesskapet som også har de største pliktene til å gi noe tilbake. Rawls peker også på at verdien av det vi er med på å skape ofte avhenger av forhold utenfor vår egen kontroll, altså er det meningsløst å bruke denne verdien til å måle hva vi rettferdig har fortjent. De fleste kjenner til det problem mange u-land har med svingninger i råvareprisene: når kaffeprisen går ned synker verdien av produksjonen i Ghana. Det har ingen mening å hevde at dette har Ghaneserne fortjent. Når oljeprisen går opp, stiger verdien av Norges produksjon, uten at noen her i landet har gjort noe for å fortjene det. Det pragmatiske syn at lønnsforskjeller kan gjøre økonomien mer effektiv er lettere å begrunne, blant annet fordi det i hvert fall i prinsippet er mulig å finne ut av hvorvidt, og i tilfelle hvilke, lønnsforskjeller som virker slik. Innenfor en enkelt arbeidsplass kan det viktigste for produktiviteten være at eventuelle lønnsforskjeller blir oppfattet som rettferdige, og at arbeidsmiljøet også ellers er godt. På den anne side var det nok fornuftigere å trekke folk til oljeindustrien ved å by lønnene opp enn ved å beordre dem dit med tvang. Jeg har ikke med dette sagt at de inntektsforskjellene som faktisk finnes i Norge og i

8 8 verden i dag er nettopp de som gjør økonomien effektiv. Argumentene som brukes for å forsvare de høye direktørlønningene er for eksempel uholdbare, i tillegg til at de ofte er selvmotsigende. (Hilde Bojer er lærer i sosialøkonomi ved Universitet i Oslo.)

Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003

Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003 Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003 Hilde Bojer Rettferdighet er den viktigste egenskapen ved et samfunn, skriver vår tids største moralfilosof, den nylig avdøde

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

7 Teorier om rettferdig fordeling

7 Teorier om rettferdig fordeling 7 Teorier om rettferdig fordeling Innledning I Europa går litteraturen om hva som er rettferdig fordeling i hvert fall 2 400 år tilbake, til Sokrates og Platon. Aristoteles (384 323 fvt) innførte et skille

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Et forsvar for velferdsstaten

Et forsvar for velferdsstaten Et forsvar for velferdsstaten Hilde Bojer Morgenbladet 11 august 2005 1 Innledning Det vi kaller velferdsstaten (i en noe snever forstand) omfatter grovt sett utdanning, helsevesen, sosialforsikring og

Detaljer

Om økonomisk likhet Hilde Bojer

Om økonomisk likhet Hilde Bojer Om økonomisk likhet Hilde Bojer I begynnelsen av mai 2009 avga regjeringens fordelingsutvalg sin innstilling. (NOU 2009: 10). Fordelingsutvalget hadde som mandat å gi en bred analyse av økonomiske forskjeller

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Hilde Bojer April 2002. Hva er økonomiske verdier?

Hilde Bojer April 2002. Hva er økonomiske verdier? 1 Hilde Bojer April 2002 Hva er økonomiske verdier? 1. Innledning Verdi er som kjent et flertydig ord. Vi kan for eksempel snakke om økonomiske verdier, kulturelle verdier, etiske verdier. Vi føler også

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011

Saksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011 NOTAT To kvinner klaget til Ombudet fordi arbeidsgiver ikke ville utbetale bonus for 2009, på bakgrunn av at de ikke hadde vært til stede på grunn av foreldrepermisjon. De hevdet at bonusen ikke var resultatbasert,

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

ECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007

ECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007 ECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007 Hilde Bojer 3. mai 2007 Innhold Kapittel 15: Asymmetrisk informasjon i produktmarkedet The market for lemons Noen løsninger Sykeforsikring Kapittel 15: Asymmetrisk

Detaljer

Kant: praktisk filosofi

Kant: praktisk filosofi Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling

Detaljer

Hvor mye fortjener du?

Hvor mye fortjener du? Hvor mye fortjener du? Minerva. Publisert på nett 07.12.2010 06:09. Profil: SAMF, Ingvild Almås. Lønnsfordelingen i Norge blir stadig mindre rettferdig, forteller ny ulikhetsforskning. Men fullt så enkelt

Detaljer

Etikk og motivasjon. CSR - Stavanger 11.11. 2008. Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH

Etikk og motivasjon. CSR - Stavanger 11.11. 2008. Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH Etikk og motivasjon CSR - Stavanger 11.11. 2008 Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH 1 Innledning Det er mange grunner til at en virksomhet bør b være opptatt av etikk og samfunnsansvar

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Skjulte egenskaper (hidden characteristics)

Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Skjulte egenskaper (hidden characteristics) Ny klasse av situasjoner, kap. 7 i Hendrikse (Se bort fra avsnitt 7.5; ikke kjernepensum) Forskjellig fra skjult handling (hidden action) (kap. 6) Men her: Skjulte

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL)

for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) Dialogplakat og dialogveileder for Samarbeidsrådet for tro- og livssynssamfunn (STL) 14.02.2011 Dialogplakat 1. En dialog er et samarbeidsprosjekt der man gjennom samtale forsøker å skape noe sammen slik

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Hvilke krav er det som stilles til sosialarbeideren som portvakt i velferdsstaten?

Hvilke krav er det som stilles til sosialarbeideren som portvakt i velferdsstaten? Lars Inge Terum Portvakt i velferdsstaten - om skjønn i sosialtjenesten Sosialt arbeid blir beskrevet som praktisk forandringsarbeid, drevet fram av et ønske om å hjelpe dem som er i en vanskelig situasjon.

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Prinsipielt om boligpolitikk: Bolig, velferdsstat og rettferdig fordeling

Prinsipielt om boligpolitikk: Bolig, velferdsstat og rettferdig fordeling Prinsipielt om boligpolitikk: Bolig, velferdsstat og rettferdig fordeling Hilde Bojer 7. januar 2011 1 Innledning Mandatet ber komiteen utrede: Kva rolle bustaden bør ha i eit velferdspolitisk perspektiv.

Detaljer

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US

AD V OKA T F I RMAE T NOR} US AD V OKA T F I RMAE T DA NOR} US Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 31 august 2014 NOU 2014:1, Ny arvelov l tilknytning til forslaget til ny arvelov, vil vi gjerne få

Detaljer

Likestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen

Likestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen Likestilling og livskvalitet 27 Øystein Gullvåg Holter (NIKK) Cathrine Egeland (AFI) Helge Svare (AFI) Kort om undersøkelsen Oppdragsgiver: Barne- og likestillingsdepartementet Ca 28 respondenter 41 %

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

Notater fra forelesning i MAT1100 torsdag 27.08.09

Notater fra forelesning i MAT1100 torsdag 27.08.09 Notater fra forelesning i MAT1100 torsdag 27.08.09 Amandip Sangha, amandips@math.uio.no 28. august 2009 Definisjon 1.1. En delmengde A R kalles oppad begrenset dersom det finnes et tall b R slik at b x

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

til minne om JSJ og RE

til minne om JSJ og RE til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver

Detaljer

Sæd er ikke som blod

Sæd er ikke som blod Sæd er ikke som blod - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no 16.03.10 14.08 Publisert: 06.02.10 kl. 10:30 - Abonnere på Aftenposten? Ring 05040 eller gå inn på kundeservice.aftenposten.no Sæd er ikke som

Detaljer

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse

Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen. Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse Utfordringer for velferdspolitikken og for velferdsforskningen Aksel Hatland Velferdsforskningsprogrammets avslutningskonferanse 28.01.2009 Fire utviklingstrekk i norsk velferdspolitikk 1) Brukernes valgfrihet

Detaljer

Rettferdighet i endring

Rettferdighet i endring Rettferdighet i endring Forskning.no. Publisert på nett 28.05.2010 05:50. Profil: SAMF, Erik Ø. Sørensen. Synet på rettferdighet endres fundamentalt i tenårene. Barn og unge aksepterer mer ulikhet med

Detaljer

Likestillingsombudet

Likestillingsombudet Likestillingsombudet I debatten om likestilling er det nødvendig å skille mellom politiske vedtak og lover som skal sikre likestilling versus politiske vedtak og lover som skal fremme eller være en pådriver

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

VERDENSERKLÆRINGEN OM MENNESKERETTIGHETENE

VERDENSERKLÆRINGEN OM MENNESKERETTIGHETENE Den 10. desember 1948 vedtok og kunngjorde De Forente Nasjoners tredje Generalforsamling Verdenserklæringen om Menneskerettighetene. Erklæringen ble vedtatt med 48 lands ja-stemmer. Ingen land stemte mot.

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU)

HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Postboks 516 4004 Stavanger Stavanger 08.07.04 HØRINGSUTTALELSE NOU 2004:5 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGET (ALLU) Kvinnegruppa Ottar har gått gjennom NOU 2004:5 utfra en vurdering av kvinners situasjon i forhold

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 1 Folketrygd og forsikring for frilansere Denne brosjyren gir deg en kortfattet innføring i dine trygderettigheter. Når du kjenner disse rettighetene kan du

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Diskrimineringsjussen i et nøtteskall. Stian Sigurdsen

Diskrimineringsjussen i et nøtteskall. Stian Sigurdsen Diskrimineringsjussen i et nøtteskall Stian Sigurdsen Diskrimineringsvernet Likestillings- loven Diskrimineringsloven Diskrimineringsog tilgjengelighetsloven (DTL) Arbeidsmiljøloven kapittel 13 kjønn verner

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Demokrati ti på norsk Sosial liberal innretning Velferdsstatlig ramme

Demokrati ti på norsk Sosial liberal innretning Velferdsstatlig ramme Medvirkning i og medbestemmelse i arbeidslivet bidli Fredrik Engelstad Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo Næringsliv, arbeidsliv og demokrati Demokrati ti på norsk Sosial

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4119* 12.03.2002

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4119* 12.03.2002 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4119* 12.03.2002 LIVRENTE Tilbakebetalingsrett informasjon om tilleggspremie i utbetalingstiden FAL 11-1. Forsikrede (f. 21) tegnet i 94 avtale om livrente med tilbakebetaling

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP

RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP 1 RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP Hva krever vitenskap? Side 104, avsnitt 2, linje 1 og 2. Hva bruker vi for å finne årsak til sykdommer i dag? Side 105, teksten til bildene, linje 2. Hva var vanlig å tro

Detaljer

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04 Opsjoner En finansiell opsjon er en type kontrakt med to parter Utstederen (the issuer eller writer) (som kan være en person eller et selskap) påtar seg en forpliktelse Opsjonen gir motparten (som blir

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

HOLDNINGER TIL ULIKHET OG INDIVIDUELT ANSVAR. Akademikerprisen, 30. oktober Alexander W. Cappelen

HOLDNINGER TIL ULIKHET OG INDIVIDUELT ANSVAR. Akademikerprisen, 30. oktober Alexander W. Cappelen HOLDNINGER TIL ULIKHET OG INDIVIDUELT ANSVAR Akademikerprisen, 30. oktober Alexander W. Cappelen Et fundamentalt spørsmål Bør samfunnet ha som mål å redusere alle inntektsulikheter eller er noen ulikheter

Detaljer

Kommune la ikke vekt på etnisk bakgrunn/hudfarge ved utvelgelse til kurs

Kommune la ikke vekt på etnisk bakgrunn/hudfarge ved utvelgelse til kurs Kommune la ikke vekt på etnisk bakgrunn/hudfarge ved utvelgelse til kurs Saksnr: 11/930 Lovgrunnlag: diskrimineringsloven 4. Dato for uttalelse: 16. august 2012. Mann hevdet han ble diskriminert på grunn

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars

DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon. Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars DISKRIMINERING av foreldre som venter barn eller er i foreldrepermisjon Ny omfangsundersøkelse, frokostmøte 11. mars Tema for dagen Omfangsundersøkelsen Vernet mot graviditetsdiskriminering Aktuelle problemstillinger

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell

Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis. Claus Jervell Likestilling og diskriminering i arbeidslivet i praksis Claus Jervell Likestilling- og diskrimineringsombudet Håndhever av diskrimineringslovverket Håndhever av aktivitets- og redegjørelsesplikten for

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Prisen på det gode liv

Prisen på det gode liv Prisen på det gode liv MORGENBLADET 11.04.2014 Side 4-5 - Del: 1 Forfatter: Marta Berg Reinertsen VERDIVALG Regnestykkene om sekstimersdagen ser annerledes ut om vi også tar med verdien av arbeidet vi

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Seks timer - eller tretten? Kvinner på tvers

Seks timer - eller tretten? Kvinner på tvers Seks timer - eller tretten? Kvinner på tvers 2005 Ny arbeidsmiljølov 1.1.2006 Uregulert arbeidstid, tilfeldig arbeid Kortere arbeidsdag og trygg jobb for alle 1892..1915...1936..1956...1977 Individuelt

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16

Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16 Kapittel 2 Velferd ulike perspektiver... 20 Innledning... 20 Velferd som preferanseoppfyllelse

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Hun taper stort på å jobbe etter 67

Hun taper stort på å jobbe etter 67 Side: 1 av 11 Hun taper stort på å jobbe etter 67 Hovedoppslaget i Aftenposten tidligere i uken var at Offentlige ansatte taper pensjonsrettigheter ved å bli værende i jobb etter fylte 67 år. Vi deler

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato: Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013 Vår ref.: Dato: 13/1343 16.12.2013 Sammendrag Klageren ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om X handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da de endret regelverket i en produktkonkurranse

Detaljer

Konflikthåndtering i arbeidslivet. Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12

Konflikthåndtering i arbeidslivet. Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12 Konflikthåndtering i arbeidslivet Sosiolog og seniorkonsulent Ann Vølstad Bergen Næringsråd 12.9.12 Conflictus (lat.)= Sammenstøt Hva er en konflikt? 1. En konflikt er en kollisjon mellom interesser, vurderinger,

Detaljer