Hilde Bojer: EN RETTFERDIG VERDEN?
|
|
- Tor-Erik Klausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Hilde Bojer: EN RETTFERDIG VERDEN? I nyere tid er den mest kjente og innflytelsesrike bok om rettferdig fordeling A Theory of Justice av den amerikanske filosofen John Rawls ( ). Boka utkom i Rawls prøver å skjære gjennom den gamle debatten om frihet eller likhet; han argumenterer for et samfunn med frihet og likhet; et samfunn med mangfold i livsformer sammen med sosial og økonomisk likhet. Rawls bok var en ny giv også på den måten at etter Rawls er det igjen blitt tillatt med systematisk tenkning om rettferdighet, altså om hvordan verden burde være. Boka kom etter en lang periode hvor samfunnsvitere og filosofer bare syntes de hadde lov til å forklare verden, ikke endre den, som Marx uttrykte det. Etter Rawls er det vokst fram en moderne litteratur om emnet rettferdig fordeling. To emner er særlig drøftet. Det ene dreier seg om hva som bør være likt fordelt i et rettferdig samfunn. Alle tenkere i den moderne vestlige verden er enige om at det bør herske likhet i en eller annen forstand, om ikke på annen måte så i form av likhet for loven og formelt like rettigheter. Det er ikke legitimt å argumentere for lovfestet diskriminering på grunnlag av rase eller kjønn, for eksempel. Denne enigheten om i det minste formell likhet har røtter i den vestlige opplysningstida, og skiller seg skarpt fra tenkningen i de gamle europeiske stendersamfunn. Der var rettigheter og plikter bestemt av hvilken stand du var født inn i, hvor gammel du var, og om du var kvinne eller mann. En mulig klassifikasjon av rettferdighetsteorier er derfor etter hva slags likhet de krever. Like rettigheter, like muligheter, like ressurser, lik funksjonsevne, lik inntekt, lik velferd er noen kandidater til kriterium for rettferdig fordeling, som alle gir hver sin fordelingspolitikk. Et kjent skille er likhet i mulighet kontra likhet i utfall eller resultat. Et argument mot å betrakte likhet i utfall som rettferdig er at utfall er bestemt både av menneskers frie valg og av de muligheter de har til å velge. Det rettferdige er derfor å gjøre mulighetene likest mulig, men å respektere de ulikheter som skyldes egne valg. Enn annen sak er vanskene med å vite hvilke ulikheter som skyldes hva. I diskusjonen
2 2 om utjamning forteller høyre-og venstre sida gjerne hver sin historie om hvor ulikhetene kommer fra. Høyresida legger vekt på egne valg, venstresida på ytre omstendigheter. Likhet i muligheter er et prinsipp nesten alle kan slutte seg til; uenigheten dreier seg ofte om hvorvidt likhet i muligheter er tilstrekkelig. Når prinsippet skal presiseres, er det imidlertid rom for betydelig uenighet. Men heller ikke likhet i resultat er entydig. Lik timelønn for alle gir ulik årsinntekt hvis folk velger forskjellig arbeidstid, og ulik livsinntekt hvis det er forskjeller i hvor lenge vi er yrkesaktive. Regjeringen Bondeviks utjamningsmelding analyserer økonomisk ulikhet hovedsakelig som ulikhet i husholdningsinntekt. Men det er ikke gitt at to like husholdningsinntekter skal betraktes som rettferdig like hvis den ene er tjent opp av en person, mens de er flere om å tjene opp den andre. Vi har altså en konflikt mellom likhet i inntekten til personer og likhet i inntekten til husholdninger. Det andre viktige temaet er hvordan rettferdighet kan begrunnes. Spørsmålet er: kan det finnes grunnleggende prinsipper som vi kan bygge på for å utlede hva som er rettferdig fordeling? I John Rawls banebrytende bok leverer han svar på begge disse typer spørsmål. Boka ble skrevet for å vise er hvordan vi kan utlede de grunnleggende prinsipper for institusjoner og fordeling i et rettferdig samfunn. Etter Rawls mening er det en felles oppfatning om rettferdighet, om spilleregler, som skal binde samfunnet sammen. Limet i et samfunn behøver da ikke være felles språk, kultur, religion, historie eller livsform. Et samfunn bygd på frihet og rettferdighet skal ha plass for mange ulike oppfatninger om hva som er det gode liv. På dette grunnlag bygger Rawls sin versjon av den gamle tanken om en samfunnskontrakt. Samfunnskontrakten i Rawls versjon er den kontrakt frie mennesker kunne tenkes å inngå med hverandre som grunnlag for et samfunn, et fellesskap, bygd på frivillig deltaking. At alle deltar frivillig må innebære at det er full enighet om samfunnskontrakten. Nå vet Rawls like godt som vi andre at det ikke er noen frivillig sak for oss mennesker om vi skal bo i samfunn eller ikke. Men Rawls spør: hvordan ville samfunnet,
3 3 og spesielt fordelingen av økonomiske goder, ha sett ut hvis deltakelse i samfunnet hadde vært frivillig, også for de verst stilte? Hvis med andre ord alle medlemmene i samfunnet var enige om at fordelingen var rettferdig? Hovedprinsippene i dette tenkte samfunnet mener Rawls vi kan resonnere oss fram til ved et tanke - eksperiment. Vi tenker oss en opprinnelig situasjon hvor alle medlemmene i samfunnet kommer sammen for å inngå en kontrakt som alle kan være enige om. Når kontrakten inngås, er deltakerne ukjente med sin stilling i samfunnet. De vet ikke hvor i samfunnets fordeling av goder de selv vil havne, ikke hvilket kjønn de vil bli, hvilken hudfarge de får, eller hvilke talenter og anlegg de vil komme til å ha. De må ta inn over seg at de kan være blinde eller seende, atletiske eller halte - eller jevnt middelmådige. Kontrakten skal med andre ord inngås bak et uvitenhetens slør, et sentralt begrep i denne typen resonnement. Ved hjelp av dette tanke-eksperimentet stiller Rawls valget av prinsipper for rettferdig fordeling som et problem av typen valg under usikkerhet. Den fordeling av økonomiske goder er rettferdig som vi ville velge hvis vi ikke visste hvor i fordelingen vi ville havne. Det er langt fra opplagt at det ville være enstemmighet om hvordan samfunnskontrakten skal være. Rawls resonnerer seg imidlertid fram til at rasjonelle mennesker faktisk ville være enige: alle ville velge trygghet framfor risiko. Rasjonelle mennesker vil i en slik situasjon bli enige om to grunnleggende prinsipper, mener Rawls: 1. Hver enkelt skal ha den samme rett til den mest utstrakte frihet som er forenlig med at andre også har rett til den samme frihet. 2. Det skal være sosial og økonomisk likhet med mindre ulikhet er til fordel for dem som er dårligst stilt. Det første kalles frihets-prinsippet. Prinsipp nummer to har fått navnet maximin i de mange kommentarer til Rawls. Jeg velger å kalle det Rawls likhetsprinsipp. Det er dette prinsippet Rawls er mest kjent for. Rawls likhetsprinsipp erkjenner at selve fordelingen av kaka kan påvirke hvor stor den blir. Han tillater avvik fra fullstendig likhet der hvor økonomiske eller andre
4 4 incentiver er nødvendige for å gjøre økonomien mer effektiv. Men det må finnes virkemidler som omfordeler gevinsten til alle. Økt produksjon hvor resultatet bare tilfaller dem som er rikest fra før kan ikke godtas. For Rawls er frihetsprinsippet det viktigste av de to. Det inneholder for det første de vanlige borgerlige rettigheter og friheter: religionsfrihet, trykkefrihet, organisasjonsfrihet. Dernest slår det fast hver enkelts frihet til å velge sin egen livsform, og til å leve den ut, så lenge hun ikke undertrykker andre. Prinsippet går mot enhver form for kulturell ensretting og ensretting i livsform. Men merk at den enes frihet aldri må gå på bekostning av frihet til den annen. De praktiske problemene med å trekke grensen mellom egen frihet og inngrep i andres frihet synes jeg personlig ikke Rawls ikke drøfter overbevisende. Spesielt har Rawls overhodet ingen drøfting av hvordan menns frihet til å forfølge sin karriere kan undertrykke friheten til kvinner, eller hvordan foreldres frie valg kan gå på bekostning av barna. På dette feltet er han blitt kritisert av feministiske filosofer - og han har innrømmet at kritikken er berettiget. Ikke alle tenkere er enige med Rawls i de slutninger han trekker om innholdet i samfunnskontrakten. Men grunntrekkene i metoden hans har bred oppslutning. Med metoden mener jeg tanke-eksperimentet med valg bak uvitenhetens slør. Vi tvinges til å spørre oss selv: hva om jeg hadde vært en annen enn den jeg er? Valg bak uvitenhetens slør er et hjelpemiddel til å tenke upartisk; til å arbeid ut en teori for rettferdighet hvor alle teller likt og hvor alles interesser er like viktige. Prinsippet om at å være rettferdig er å være upartisk tror jeg har bred oppslutning også allment, i hvert fall i vår kultur og i vår tid. Likhetsprinsippet til Rawls er i slekt med tanken bak bak forsikring. Forsikring bygger på at uhell kan ramme hvem som helst: vi er villige til å betale en premie for å få erstatning hvis uhellet skulle være ute, selv om premien er tapte penger hvis uhellet ikke skjer. Det er kanskje på tide å minne om at velferdsstaten bygger på et forsikringsprinsipp, og at sosiale trygder er et annet ord for forsikring. Trygdene forsikrer oss mot uhell som arbeidsløshet, sykdom og uførhet. Det er svaret på argumentet om at statlige utbetalinger skal gå til dem som trenger det mest, og at det er ufornuftig at de
5 5 samme gruppene både betaler skatt og mottar ytelser fra det offentlige. De samme argumentene kan brukes mot bilforsikring, brannforsikring og reiseforsikring. Den viktige debatten er om hvilke forsikringer som skal være offentlige og hvilke som skal være private, hvilke som skal være tvungne og hvilke som skal være frivillige. Det er sterke forsikringstekniske argument for å ha offentlig tvungen forsikring mot arbeidsløshet, sykdom og uførhet. Rawls likhetsprinsipp utvider den sosiale forsikring til å gjelde fra før vi blir født. Tilfeldighetene avgjør både hvem du er er født som og hvordan du vokser opp, i den forstand at dette er forhold som ingen selv kan velge eller ha kontroll over. Det er tilfeldig både hvilke foreldre vi får og hvilke gener vi tar med oss fra foreldrene våre. Likhetsprinsippet innebærer også en forsikring mot å bli født slik at du ikke har vett, eller økonomi, til å forsikre deg. Forsikring i dette perspektiv er et annet, kanskje mer tidsriktig, ord for solidaritet. Likhetsprinsippet kan brukes som praktisk kriterium ved utforming av støtteordninger, for eksempel barnetrygd. Enkelte ønsker at barnetrygden skal behovsprøves mot foreldrenes inntekt, ut fra argumentet at trygden skal nå dem som trenger det mest. Å nå dem som trenger det mest er nesten det samme uttrykket som Rawls til fordel for dem som er dårligst stilt. Nå er det to måter en overføring som barnetrygden kan treffe feil på. Den ene er at den går til folk som ikke trenger pengene, den andre er at den ikke når fram til folk som trenger pengene. Det er kjent at jo strengere og vanskelige regler det er for å motta en overføring, jo større blir feilen av type to, altså underforbruket. Rawls likhetsprinsipp slår fast at det er viktigere å hindre underforbruk enn overforbruk. Hvis vi vil sikre at alle de som trenger det mest også mottar barnetrygd, må vi ta kostnadene med å la den gå til alle slik som nå. Nå kan mange mene at Rawls likhetsprinsipp skurrer som prinsipp for rettferdighet fordi rettferdighet har å gjøre med hva du har gjort deg fortjent til. Hvor blir det av belønning etter ytelse? Og hvor blir det av prinsippet om at de som skaper verdiene også skal høste fruktene? En svaket ved prinsippet lønn etter ytelse er at det er ufullstendig. Ikke alle
6 6 medlemmer av samfunnet bidrar eller bør bidra til produksjonen. Forsørgelse av barn kan for eksempel ikke utledes av noe prinsipp om eller lønn etter ytelse. Likevel har prinsippet lønn etter ytelse betydelig oppslutning i den allmenne debatt om rettferdig fordeling. De som forsvarer høye lederlønninger, viser gjerne til at god ledelse er avgjørende for hvordan bedriften greier seg. Krav om husmorlønn, pensjonspoeng for husmødre og deling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller bygger åpenbart på det premiss at husarbeid og omsorgsarbeid er ytelser som fortjener sin lønn. Nå finnes det finnes to prinsipielt helt ulike begrunnelser for lønn etter ytelse. Den ene går på rettferdighet eller rettigheter: en person har rett til å eie frukten av sitt arbeid. Den andre er pragmatisk: det er nødvendig med incentiver for å få folk til å yte; ulikhet lønner seg fordi den gjør kaka større. Rawls godtar et stykke på veg den pragmatiske begrunnelsen, men ikke den prinsipielle. Videre dekker slagordet lønn etter ytelse to helt forskjellige prinsipp, nemlig lønn etter innsats og lønn etter resultat. Nå tror jeg lønn etter ytelse har så bred oppslutning nettopp fordi vi tenker oss at resultatet vanligvis avspeiler innsatsen. Men logisk er innsats og resultat begrep vi må skjelne mellom. Slit gir ikke alltid lønnsomt resultat, og bak de gode resultat kan det ligge flaks like vel som hardt arbeid. Den klassiske rett til å beholde frukten av sitt arbeid må bety en rett til lønn etter resultat, ikke etter innsats, slik blant andre Marx gjorde klart. For å kunne lønne etter resultat må vi vite hva resultatet av en gitt innsats er. I en økonomi bygd på arbeidsdeling og samarbeid, kan ingen av oss leve av det vi selv produserer i bokstavelig forstand. De fleste av oss arbeider i et fellesskap med andre hvor det målbare resultatet, eller frukten, ikke kan tilskrives noen enkelt person eller gruppe av personer. På 1800 tallet og et stykke inn i vårt århundre var det flere økonomer som arbeidet for å løse det teoretiske problem: hvor mye av produksjonen stammer fra hvilken klasse eller person? Marx var som kjent en av dem: han mente å ha vist at alle verdier var skapt av arbeiderklassen, og at denne derfor ble utbyttet av kapitalistene. Jeg synes verken Marx eller noen av de andre kom fram til en overbevisende løsning. For tiden er det to
7 7 ytterfløyer i ideologisk tenkning som mener både at at problemet med å finne ut hvem som skaper hvor store verdier er løst og at de som skaper verdiene rettmessig bør eie dem. Det er de ekstreme liberalister på dene ene side og de ortodokse marxister på den annen. Rawls' utgangspunkt er at samarbeid og arbeidsdeling i samfunnet skaper en materiell gevinst, men at det verken er mulig eller rettferdig å si hvem som skaper hvor stor del av gevinsten. Rettferdighet tilsier at gevinsten bør komme alle til gode. Også de mest effektive og produktive medlemmer av samfunnet er avhengige av samarbeid for å kunne dra full nytte av effektiviteten sin. Selv de mest talentfulle ville greie seg dårligere på en øde øy enn i et fellesskap nær sagt uansett hvor mye skatt de må betale. Legg merke til at her stiller Rawls på hodet det vanlige spørsmålet: hvordan skal samfunnet kunne holde på de flinkeste. Rawls spør: hvordan kan vi lage et samfunn hvor også de som kommer dårligst ut føler at de hører hjemme. I følge Rawls er det de som får mest ut av fellesskapet som også har de største pliktene til å gi noe tilbake. Rawls peker også på at verdien av det vi er med på å skape ofte avhenger av forhold utenfor vår egen kontroll, altså er det meningsløst å bruke denne verdien til å måle hva vi rettferdig har fortjent. De fleste kjenner til det problem mange u-land har med svingninger i råvareprisene: når kaffeprisen går ned synker verdien av produksjonen i Ghana. Det har ingen mening å hevde at dette har Ghaneserne fortjent. Når oljeprisen går opp, stiger verdien av Norges produksjon, uten at noen her i landet har gjort noe for å fortjene det. Det pragmatiske syn at lønnsforskjeller kan gjøre økonomien mer effektiv er lettere å begrunne, blant annet fordi det i hvert fall i prinsippet er mulig å finne ut av hvorvidt, og i tilfelle hvilke, lønnsforskjeller som virker slik. Innenfor en enkelt arbeidsplass kan det viktigste for produktiviteten være at eventuelle lønnsforskjeller blir oppfattet som rettferdige, og at arbeidsmiljøet også ellers er godt. På den anne side var det nok fornuftigere å trekke folk til oljeindustrien ved å by lønnene opp enn ved å beordre dem dit med tvang. Jeg har ikke med dette sagt at de inntektsforskjellene som faktisk finnes i Norge og i
8 8 verden i dag er nettopp de som gjør økonomien effektiv. Argumentene som brukes for å forsvare de høye direktørlønningene er for eksempel uholdbare, i tillegg til at de ofte er selvmotsigende. (Hilde Bojer er lærer i sosialøkonomi ved Universitet i Oslo.)
Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003
Velferdsstat og rettferdig fordeling Foredrag på NTL konferanse 19 august 2003 Hilde Bojer Rettferdighet er den viktigste egenskapen ved et samfunn, skriver vår tids største moralfilosof, den nylig avdøde
DetaljerRettferdig fordeling
Rettferdig fordeling Hilde Bojer 9. mai 2007 Innhold Innledning Lønn som fortjent John Rawls Velferdisme Amartya Sen og funksjonsevner Litteratur Innledning Innledning John Rawls: A Theory of Justice 1971
DetaljerHva er rettferdig fordeling?
Hva er rettferdig fordeling? Hilde Bojer 28. mars 2006 Innhold Innledning Velferdisme Amartya Sen og funksjonsevner Litteratur Innledning Innledning : A Theory of Justice 1971 To grunnleggende spørsmål:
DetaljerNyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet
Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat
DetaljerDet handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring
Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser
DetaljerFolketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen
Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall
DetaljerLikhet, ansvar og skattepolitikk
Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket
DetaljerUndersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo
Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................
DetaljerINT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE
I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge
DetaljerEtikk og motivasjon. CSR - Stavanger 11.11. 2008. Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH
Etikk og motivasjon CSR - Stavanger 11.11. 2008 Alexander W. Cappelen, Senter for Etikk og Økonomi - NHH 1 Innledning Det er mange grunner til at en virksomhet bør b være opptatt av etikk og samfunnsansvar
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerEcon1220 Høsten 2007 Innledning
Econ1220 Høsten 2007 Innledning Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no Treffetid: tirsdag 14-15, Rom ES 1116 22 august 2007 Innhold Teorier om rettferdig fordeling Noen praktiske beskjeder 1. Det kreves 1210,
DetaljerKant: praktisk filosofi
Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling
DetaljerFør du bestemmer deg...
Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerSaksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011
NOTAT To kvinner klaget til Ombudet fordi arbeidsgiver ikke ville utbetale bonus for 2009, på bakgrunn av at de ikke hadde vært til stede på grunn av foreldrepermisjon. De hevdet at bonusen ikke var resultatbasert,
DetaljerRapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi
Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerSeminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012
Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen
DetaljerDet norske velferdssamfunnet
Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder
DetaljerRevidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»
Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk
DetaljerMyndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
DetaljerHI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging
HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»
Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at
DetaljerHilde Bojer April 2002. Hva er økonomiske verdier?
1 Hilde Bojer April 2002 Hva er økonomiske verdier? 1. Innledning Verdi er som kjent et flertydig ord. Vi kan for eksempel snakke om økonomiske verdier, kulturelle verdier, etiske verdier. Vi føler også
DetaljerEt forsvar for velferdsstaten
Et forsvar for velferdsstaten Hilde Bojer Morgenbladet 11 august 2005 1 Innledning Det vi kaller velferdsstaten (i en noe snever forstand) omfatter grovt sett utdanning, helsevesen, sosialforsikring og
DetaljerVerboppgave til kapittel 1
Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse
DetaljerEcon 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter
Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske
DetaljerSæd er ikke som blod
Sæd er ikke som blod - Meninger - Kronikker - Aftenposten.no 16.03.10 14.08 Publisert: 06.02.10 kl. 10:30 - Abonnere på Aftenposten? Ring 05040 eller gå inn på kundeservice.aftenposten.no Sæd er ikke som
DetaljerLikestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen
Likestilling og livskvalitet 27 Øystein Gullvåg Holter (NIKK) Cathrine Egeland (AFI) Helge Svare (AFI) Kort om undersøkelsen Oppdragsgiver: Barne- og likestillingsdepartementet Ca 28 respondenter 41 %
Detaljer7 Teorier om rettferdig fordeling
7 Teorier om rettferdig fordeling Innledning I Europa går litteraturen om hva som er rettferdig fordeling i hvert fall 2 400 år tilbake, til Sokrates og Platon. Aristoteles (384 323 fvt) innførte et skille
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerDen europeiske samfunnsundersøkelsen
V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerHvem er Den Hellige Ånd?
Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere
DetaljerSkriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger
Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerOm økonomisk likhet Hilde Bojer
Om økonomisk likhet Hilde Bojer I begynnelsen av mai 2009 avga regjeringens fordelingsutvalg sin innstilling. (NOU 2009: 10). Fordelingsutvalget hadde som mandat å gi en bred analyse av økonomiske forskjeller
DetaljerMaler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.
Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som
DetaljerEcon november Rettferdighet og inntektsfordeling
Econ 1220 7 november Rettferdighet og inntektsfordeling Hilde Bojer 7. november 2006 Konsumentsuverenitet Effektivitet, velferd er definert ut fra konsumentenes egne preferanser Markedet sikrer ikke alltid
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerFAGFORBUNDETS KAFFEKURS
FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerSkoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5
Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerLIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN
LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen
DetaljerOm økonomisk likhet. Hilde Bojer
Om økonomisk likhet Hilde Bojer 1. april 2009 Innhold 1 Innledning 1 2 Likhet i muligheter 3 3 Likhet i utfall 5 3.1 Velferd, nytte........................... 5 3.2 Ressurser. Rawls primærgoder.................
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerHjelpemidler i moralfilosofisk perspektiv
Hjelpemidler i moralfilosofisk perspektiv Hilde Bojer 9. november 2016 1 Innledning Utvalgets mandat tar for gitt at det offentlige skal sørge for hjelpemidler til dem som trenger det. I dette notatet
DetaljerAD V OKA T F I RMAE T NOR} US
AD V OKA T F I RMAE T DA NOR} US Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 31 august 2014 NOU 2014:1, Ny arvelov l tilknytning til forslaget til ny arvelov, vil vi gjerne få
Detaljerlettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt
lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,
DetaljerJERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...
BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry
DetaljerKarriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov
Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan
DetaljerEcon1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 27. oktober 2011 Sosialforsikring: kort
DetaljerNIVÅ FORTREFFELIG KOMPETENT UNDERVEIS PÅ BEGYNNER- STADIET KRITERIER. Bruker til sammen minst 4 ulike uttrykk for å hevde egne meninger
Elev 1 av 3 VURDERINGSKRITERIER, ENGELSK 8A, UKE 48-50 TEMA: Young people s voices KOMPETANSEMÅL fra læreplanen i engelsk: Eleven skal kunne: - skrive tekster som argumenterer, kommunisere via digitale
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerDisposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
DetaljerÅ ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat
Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Cathrine Egeland og Ida Drange AFI-forum 09.10.2014 Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatter/Author Deltid i Norge 2 Det er ganske vanlig å
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerNikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.
Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen
DetaljerSlik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter
Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke
DetaljerDen europeiske samfunnsundersøkelsen 2004
IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:
DetaljerKjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.
Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil Oppgave 1 13.09.2008 Kristine Hjulstad hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxc
DetaljerFamiliepraksis og likestilling i innvandrede familier
Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Fafo-frokost 6.oktober 2009 Hanne C. Kavli og Marjan Nadim Kommentarer: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt Forsker Thomas Walle Tema
DetaljerBevisføring mot Menons paradoks
I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en
DetaljerNotater fra forelesning i MAT1100 torsdag 27.08.09
Notater fra forelesning i MAT1100 torsdag 27.08.09 Amandip Sangha, amandips@math.uio.no 28. august 2009 Definisjon 1.1. En delmengde A R kalles oppad begrenset dersom det finnes et tall b R slik at b x
DetaljerDisposisjon over forelesningen
SOS2100 Moderne sosiologisk teori 6. april 2010 Hvordan forstår sosiologer kjønn? av Gunn Elisabeth Birkelund Disposisjon over forelesningen 1950 tallet: Strukturfunksjonalismen og Parsons kjernefamilie
DetaljerArven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!
Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle
DetaljerPAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014
PAMA Proffice ArbeidsMarkedsAnalyse Sandnes, 3. november 2014 1 2 Om lederundersøkelsen Spørreundersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse AS for Proffice i perioden 19.09 15.10.2014 Et landsrepresentativt
DetaljerIdealkvinnen For å bli bevisst eget syn på idealkvinnen
Arbeidsmetoder Kvinner og Identitet Idealkvinnen Nye skritt Snakke sant Prioritere riktig Jentegruppe Vi anbefaler at før dere går i gang med dette temaet, kikker igjennom det som står om Identitet og
DetaljerAdventistmenighet anno 2015
Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1 Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig,
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerRELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP
1 RELIGION, LIVSSYN OG VITENSKAP Hva krever vitenskap? Side 104, avsnitt 2, linje 1 og 2. Hva bruker vi for å finne årsak til sykdommer i dag? Side 105, teksten til bildene, linje 2. Hva var vanlig å tro
DetaljerGUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu
GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerHvor mye fortjener du?
Hvor mye fortjener du? Minerva. Publisert på nett 07.12.2010 06:09. Profil: SAMF, Ingvild Almås. Lønnsfordelingen i Norge blir stadig mindre rettferdig, forteller ny ulikhetsforskning. Men fullt så enkelt
DetaljerManus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH
GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte
DetaljerTypiske intervjuspørsmål
Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere
DetaljerOverslag FRA A TIL Å
Overslag FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overslag 2 2 Grunnleggende om overslag 2 3 Å gjøre overslag 6 4 Forsiktighetsregler 7 4.1 Når overslaget ikke
DetaljerSøknadsskjema The Lightning Process TM seminar
Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerMinikurs på nett i tre trinn. Del 1
Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre
Detaljertil minne om JSJ og RE
til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og
Detaljerhvordan oppnå god betaling uten for stor innsats? betaling: penger, renommé, annen motivasjon
Kontraktsteori Fullstendige vs. ufullstendige kontrakter forhold som ikke kan beskrives uforutsette hendelser begrenset rasjonalitet? Prinsipal vs. agent Agenten den som utfører oppdraget Prinsipalen den
DetaljerECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007
ECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007 Hilde Bojer 3. mai 2007 Innhold Kapittel 15: Asymmetrisk informasjon i produktmarkedet The market for lemons Noen løsninger Sykeforsikring Kapittel 15: Asymmetrisk
DetaljerWelfare. Kritkk. social primary goods
1. In egalitarian theories, various concepts of what would be equal are put forward: welfare, social primary goods, resources, capabilities. Please explain these concepts, and give a critical discussion
DetaljerMenneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati
Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:
DetaljerZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway
ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
Detaljer