Molde kretsfengsel. for kriminalomsorgen. Les om: Oppfølging av Stortingsmeldingen: Status regionaliseringen Det videre arbeidet med loven

Transkript

1 A K T U E L T for kriminalomsorgen Nummer 6 / 2000 Les om: Oppfølging av Stortingsmeldingen: Status regionaliseringen Det videre arbeidet med loven Kontaktbetjentopplæringen på riktig spor Det sentrale arbeidsmiljøutvalget i arbeid Likestilling Barn og unge som begår kriminalitet Strafferettskonferanser Molde kretsfengsel

2 Utgiver: Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen Postboks 8005 Dep Oslo LEDER Ansvarlig: ekspedisjonssjef Erik Lund-Isaksen Redaktør: rådgiver Grethe Rødskog Fodstad Telefon: Fax: e-post: jd.dep.no 2 Kontaktutvalg: underdirektør Stein Nilsen, Klientseksjonen underdirektør Torkell Roar Hoel, Administrativ seksjon Redaksjonen avsluttet: Manusfrist nr. 6/2000: 6. desember Utgivelsesplan 2000: Uke 8, 17, 24, 33, 41, 50 Bestilling av abonnement og adresseendring: sekretær Rosita Johansen Tlf , fax Opplag: 4600 Design/Trykk: Grafutura as Forsidebilde: Molde Kretsfengsel, Foto: Grethe R. Fodstad. Nr årgang

3 Status for planene om bygging av nytt fengsel i Østfold Av underdirektør Jan-Erik Sandlie, Kriminalomsorgsavdelingen/ Region Øst Statsbygg og Justisdepartementet har som kjent startet arbeidet med planleggingen av et nytt stort fengsel i Østfold. Det er i den forbindelse nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide et romprogram med kostnadsestimat for den nye anstalten. Arbeidsgruppen består av: Unni Pedersen, Statsbygg Lars Hoberg, Statsbygg. Kristin Bauck, arkitekt, Torstein Ramberg AS. Nils Jon Evensen, Normann AS Arild Endresplass, Justisdepartementet. Anita Jensrud, Horten kretsfengsel. Hilde Myhrer, NFF. Jan Gundelsby, KY. Jan-Erik Sandlie, Justisdepartementet (Region Øst). Arbeidsgruppen som startet opp arbeidet i mai, har fått et mandat for sitt arbeid der det blant annet heter at anstalten skal planlegges for et sted mellom 220 og 250 innsatte, den skal kunne ta imot varetektsinnsatte og domsinnsatte, og den skal videre kunne ta imot domfelte med korte og lange dommer. Anstalten skal også kunne ta imot kvinner. Den skal videre planlegges med alt fra en høyrisikoavdeling til en åpen avdeling på utsiden av muren. En stor utfordring er at anstalten skal bygges for å ivareta de nye krav til et stort fengsel som følger av de siste års etatsutvikling, stortingsmeldingen om kriminalomsorgen og den nye straffgjennomføringsloven. En viktig del av planleggingen er således at det skal legges til rette for programvirksomhet og kontaktbetjentarbeid. Samlet sett skal anstalten fremstå som det ekspedisjonssjefen har betegnet som et fullfaglig fengsel. Da fengselsdrift ikke er noe ansvar for kriminalomsorgen alene, har arbeidsgruppen hatt flere kontakter og møter med andre forvaltningssamarbeidsetater. Vi har her opplevd en positiv vilje til samarbeid og skolemyndigheter, aetat og bibliotekmyndigheter er trukket med i planleggingen av det nye fengselet. Det må også nevnes at vi som arbeider med det nye fengselet har opplevd mye positiv velvilje når vi har søkt råd og bistand hos ansatte i kriminalomsorgen blant annet har flere driftssjefer vært i møte og diskutert arbeidsdriften i det nye fengselet. Det er viktig at vi ved planleggingen av dette fengselet bygger videre på de erfaringer vi har fra de siste store byggeprosjektene i kriminalomsorgen og bistand fra blant annet Ringerike kretsfengsel, Skien kretsfengsel og Bergen landsfengsel er meget viktig for arbeidet med Østfold fengselet. Hvor skal anstalten plasseres? Parallelt med romprogrammet arbeides det med å skaffe en egnet tomt til det nye fengselet. Samtlige kommuner i Østfold er tilskrevet og vi kan fastslå at mange ønsker å bli vertskommune for det nye fengselet. Det var 10 kommuner som kom med tilbud om tomt, til sammen alternativer. Statsbygg og departementet har besøkt alle kommunene og besiktiget alle tomtene, og det skal etter planen komme en tilråding om valg av tomt fra Statsbygg i desember. En slik tilrådingen vil inneholde noen tomtealternativer som bør vurderes nærmere. Endelig avklaring med hensyn til tomt vil tidligst foreligge i begynnelsen av Hva med de eksisterende anstaltene i Østfold? Vi har fått flere spørsmål rundt fremtiden for de eksisterende fengselsanstalter i Østfold - hvilke skal nedlegges og hvilke skal drives videre? Dette er spørsmål som det ennå ikke er tatt stilling til. I Statsbudsjettet for 2001 uttaler departementet at man i forbindelse med etableringen av et nytt fengsel i Østfold, vil foreta en gjennomgang av samtlige anstalter i Østlandsområdet for å avklare hvilke anstalter som ikke anses velegnet med tanke på moderne fengselsdrift. Veien videre? Stortinget har ennå ikke formelt bevilget midler til bygging av det nye fengselet. Arbeidet med et romprogram som danner grunnlag for et kostnadsestimat over anstalten skal etter planen være fullført i løpet av våren Og det blir opp til regjeringen om det skal fremmes et forslag om prosjektbevilgning/ startbevilgning i statsbudsjettet for Ferdigstillelse av et nytt fengsel vil avhenge av bevilgningstakten fra bevilgende myndigheter og det er vanskelig å si noe om når et nytt fengsel vil kunne stå ferdig. Hvis det skulle være noen spørsmål om det nye fengselet kan de rettes til rådgiver i Justisdepartementet Arild Endresplass. Prosjektet ledes av rådgiver Arild Endresplass. Han kommer fra fengselsvesenet, men har de siste årene vært i Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet tilknyttet sikkerhets- og inspektsjonstjenesten. Han er nå tilsatt som rådgiver i region Nordøst, men har permisjon derfra mens det arbeides med Østfoldfengselet. 3

4 Oppfølging av Stortingsmelding nr 27 Samtalen som redskap, kontaktbetjentene klare til å bruke videoen På riktig spor? 4 Tekst og foto: Grethe R. Fodstad På riktig spor er et introduksjonsopplegg om kontaktbetjentordningen utarbeidet for innsatte i norske fengsler. Det er laget av Kriminalomsorgens utdanningssenter, Justisdepartementet, Norsk Fjernundervisning og Rampelys AS og består av video, brosjyre og håndbok. På riktig spor? tar opp temaer som den innsatte kan diskuterer med sin kontaktbetjent etter at de har sett videoen sammen. Basis er kontaktbetjentopplæringen - Det er en tillitserklæring til ytre etat fra sentralt hold at man mener vi klarer dette, sa betjentene/førstebetjentene som hadde stått for undervisningen av de øvrige ansatte i anstaltene om kontaktbetjentordningen. De sa de hadde møtt et sterkt engasjement hos tjenestemennene, både de yngre ny-utdannede og de eldre erfarne. De sa også - Det er positivt å undervise på egen anstalt hvor vi kjenner miljøet og klimaet. Dette er en god læringsform som gir trygghet i læresituasjonen. Alle forstår nå at dette er noe vi skal drive med - det er ikke noe som går over. Det bidrar til bedre og mer enhetlig tjenesteutførelse. Det er viktig med tydelig rolleavklaring betjent - fange. Det er positivt at det gis spillerom for lokal tilpasning. Jeg er blitt mer bevisst på hva jeg skal gjøre og arbeider mer strukturert. Innholdet er ganske tungt, betjentene som er utdannet for mange år siden er ukjent med en del av begrepene. Motivasjon viktig for å utvikle vilje/forståelse. Betegnelsen rollespill kan være skremmende, vi kaller det øvingsoppgaver og gjør dem i veldig små grupper. Det trengs kompetanse og påfyll i alle ledd, også på ledernivå. Det er behov for både individuell veiledning og for gruppeveiledning. Det trengs kompetanseheving på områder som databruk, veiledning og motivasjon. Gruppediskusjonene blant de 22 betjentene, førstebetjentene, sosialkonsulentene og inspektør før ovennevnte synspunkter og mange flere ble presentert i plenum, viste at alle hadde meget god kompetanse i å spørre, lytte, redegjøre for og utdype kompliserte spørsmål. På riktig spor? På riktig spor er en del av en motivasjonsprosess. Den skal hjelpe til med å få i gang en diskusjon mellom kontaktbetjent og innsatt om sentrale temaer: Følelse ved å bli satt i fengsel, holdninger til betjenter, kontaktbetjentens oppgaver, samarbeid, framtidsplanlegging, vokter/hjelper-dilemaet, nærhet/avstand, mot friheten, mulighetene er åpne. Videoen er ikke en fasit, den er et utgangspunkt for samtale. Den pedagogiske idéen er at dette skal være en bevisstgjøringsprosess: her er jeg - hva kan jeg gjøre. Filmen varer i 16,31 minutter. Disse minuttene er klippet fra 30 timers opptak pluss de 80 timene som ble tatt opp til videoen for kontaktbetjentene. Håndboken til På riktig spor? har et enklere språk enn fengselsbetjent/ kontaktbetjent-grunnboken som den bygger på og flere steder viser til. Videoen bør vises ved begynnelsen av fengselsoppholdet, men den innsatte må være klar for å se den. Den kan vises i ett som en oversikt og så kan man eventuelt gå tilbake til de enkelte temaene. Videoen gir ikke noe rosenrødt bilde, de innsatte snakker rett ut og har ulike erfaringer om fengsler gjennom flere fengselsopphold Kristin Tandberg og Wilhelm Meek Hansen, KRUS, guidet deltakerne inn på riktig spor.

5 Oppfølging av Stortingsmelding nr 27 de ulike. Jeg snakket med betjenter som avsluttet grunnutdanningen på KRUS for få år siden og med tjenestemenn som hadde over 30 års tjeneste i fengselsvesenet. Ivrige etter å være støttespillere i kontaktbetjentuviklingen, fengselsbetjent Mette Rød fra Molde kretsfengsel er utdannet for fem år siden mens førstebetjent Arve Bjerklund ved Krogsrud arbeidskoloni har vært 37 år i fengselsvesenet. over mange år. Dermed er videoen forhåpentlig lettere å bruke. På riktig spor? ble presentert på konferansen Faget i fokus II på KRUS i juni og omtalt derfra i Aktuelt for kriminalomsorgen nr 3/2000. Justisdepartementet sendt brev i juli til fengselsdirektørene om undervisningsopplegget. Der fremhevet departementet blant annet: På riktig spor tar opp temaer som det mange steder ikke har vært tradisjon for å snakke om. Det bør være etablert et tilbud om veiledning før introduksjonsopplegget tas i bruk. Det vises til erfaringer om at behovet for veiledning øker når kontaktbetjenten har målrettede og systematiske samtaler med innsatte. Yrkesstolthet Betjentene og andre som underviser i kontaktbetjentarbeid på de enkelte anstaltene hadde det til felles at de virket veldig positive til oppgaven og hadde stor innsikt i kontaktbetjentordningen. Samtidig var En del, spesielt blant de yngre, var opptatt av at de hadde valgt en interessant og utfordrende yrke som blant annet krevde stor grad av kompetanse i å håndtere kompliserte mellommenneskelige relasjoner. De var ivrige og de var stolte av yrket sitt. Derfor sa de at ble veldig skuffet når media lager oppslag om at nå er det så få som ønsker å bli fengselsbetjent. Slike oppslag gjør at de får spørsmål som: - hvorfor gad du bli fengselsbetjent - det er vel ikke noe særlig attraktivt? Yrkesutøvelsen har gjennomgått en stor utvikling, dette gjenspeiles i hvem som søker. Det er omtrent fem søkere til hver elevplass ved grunnutdanningen for fengselsbetjenter. De aller, aller fleste søkerne er svært kompetente og vel kvalifiserte. 5 Og loven går sin gang Straffegjennomføringsloven - Ot.prp.nr. 5 ( ) Om lov om gjennomføring av straff ble behandlet i Statsråd og lagt frem for Stortinget 13 oktober i år. Nå har Stortingets justiskomité lovforslaget til behandling. Justiskomitéen planlegger å avgi innstilling om loven 1. mars Deretter følger behandling i Odelstinget og Lagtinget. Stortinget forventes å være ferdig i løpet av mars med å behandle saken. Saksordfører er Ane Tømmerås, Ap, Østfold. Det er ikke bestemt når loven skal tre i kraft. Imens arbeider man i Kriminalomsorgsavdelingen med forskriften som skal utfylle loven. Forskrift om gjennomføring av straff vil erstatte dagens fengselsreglement. Forslaget til straffegjennomføringslov innebærer at vi kan få en lov som er mer omfattende og detaljert enn dagens fengselslov. Allikevel vil forskriften bli svært omfattende, blant annet fordi mange av dagens gjeldende rundskriv vil bli innarbeidet i forskriften. Dersom loven vedtas og trer i kraft før en endelig forskrift trer i kraft, gjelder fengselsreglementet og andre forskrifter inntil videre, forutsatt at de ikke er i strid med straffegjennomføringsloven. Foran: Kirsten Sund, Elisabeth Barsett og Nils Leyell Finstad. Bak: Unni Mette Vårdal og Sissel Kofoed. Elin Riise som ikke var til stede da bildet ble tatt. Disse arbeider nå med ny straffegjennomføringsforskrift. De er også med i en annen arbeidsgruppe i forbindelse med dette arbeidet. Den har i tillegg med følgende representanter fra ytre etat: underdirektør Marit Rossehaug, Ringerike kretsfengsel, kontorsjef Berit Furøy, kriminalomsorg i frihet i Buskerud og inspektør Håkon Melvold, Ila landsfengsel og sikringsanstalt.

6 Oppfølging av Stortingsmelding nr 27 Tilsettinger i lederstillinger i kriminalomsorgen 6 Assisterende direktører ved kriminalomsorgens regioner: Region Øst Straffegjennomføringsseksjonen: Jan Erik Sandlie (Nå: underdirektør Kriminalomsorgsavdelingen) Administrativ seksjon: Rune Trahaug (Nå: fungerende direktør Ila) Region Nordøst Straffegjennomføringsseksjonen: Hilde Lundeby (Nå: underdirektør Bredtveit) Administrativ seksjon: Tor Petersen (Nå: underdirektør Ullersmo) Region Sør Straffegjennomføringsseksjonen: Per Nielssen (Nå: underdirektør i Søndre distrikt) Administrativ seksjon: Siv Hvidsten (Nå: kontorsjef friomsorgen i Vestfold) Region Sørvest Straffegjennomføringsseksjonen: Agnes Sofie Inderhaug (Nå: Investigantion Commander Internastional Criminal Tribunal for the former Yugoslavia) Administrativ seksjon: Trygve Fosse (Nå: Personalsjef Hjelmeland kommune) Region Vest Straffegjennomføringsseksjonen: Leif Waage (Nå: spesialpsykolog Sandviken sykehus) Administrativ seksjon: Per Helge Nilsen (Nå: underdirektør Bergen landsfengsel) Region Nord Straffegjennomføringsseksjonen: Torill Anne Holsvik Høyem (Nå: førstekonsulent Nordre fengselsdistrikt) Administrativ seksjon: Cato Ivar Frantzen (Nå: Fung. underdirektør Trondheim kretsfengsel) Direktører ved Ila, Ringerike, Bergen, Trondheim og Ullersmo Ila landsfengsel og sikringsanstalt: Knut Bjarkeid (Nå: fung. kontorsjef friomsorgen i Akershus, tidligere forbundsleder KY) Ullersmo landsfengsel: Ellen C. Bjercke (Nå: konstituert i samme stilling) Bergen landsfengsel: Ketil Schreiner Evjen (Nå: fungerende direktør samme sted) Ringerike kretsfengsel: Sigbjørn Hagen (Nå: konstituert i samme stilling) Trondheim kretsfengsel: Per Engesbakk (Nå: underdirektør samme sted) Status regionaliseringsprosjektet Av underdirektør Torgeir Heimli, Kriminalomsorgsavdelingen Bemanning i regionadministrasjonene Ansettelsene av de assisterende direktører i regionene er nå klare, se egen omtale. Samtlige regioner har i tillegg utlyst ulike stillinger for å dekke behovet for personell utover det som er overført fra distriktsadministrasjonene, sentralanstaltene og departementet. Region Sørvest og Nord har utlyst flest stillinger, region Øst og Nordøst færrest. En del av disse tilsettingene er nå ferdigbehandlet i det midlertidige sentrale tilsettingsrådet. Flere tilsettinger vil bli avklart i løpet av kort tid. Samtlige regioner forutsettes å ha tilstrekkelig mannskap fra årsskiftet til å kunne starte opp. Klargjøring av lokaler Alle regionene har nå fått lokaler, og fire av regionene - Øst, Nordøst, Sør og Nord - er ferdig utstyrt. De to siste regionene vil bli klargjort i løpet av desember slik at de er klare til oppstart senest Status regelverk Det arbeides med å lage et nytt personalreglement som skal avløse dagens regelverk. Det tas videre sikte på å endre tilpasningsavtalen til Hovedavtalen slik at den blir tilpasset den nye etatsstrukturen. Den nye straffegjennomføringsloven vil ikke vil være vedtatt ved årsskiftet, se egen omtale. Det innebærer at regionene i en overgangsperiode må behandle fangesaker i henhold til fullmakter etter dagens fengselslov.

7 Oppfølging av Stortingsmelding nr 27 7

8 Oppfølging av Stortingsmelding nr 27 Kommunikasjonsstrategi Justisdepartementet har initiert et større arbeid for å utvikle en helhetlig kommunikasjonsstrategi for kriminalomsorgen. 8 Vi har knyttet til oss ekstern ekspertise og vi har blant annet arbeidsmøter med representanter for de ulike nivåene og etatene i kriminalomsorgen foruten tjenestemannsorganisasjonene. Helhetlige kommunikasjonsstrategier kan omfatte designprogram, intern informasjon og ekstern informasjon, det første med egen brukermanual og de to andre med egne infoplaner. Aktuelt vil følge utviklingen av kommunikasjonsstrategien i kommende utgivelser. Fra et av arbeidsmøtene: Fra venstre forbundssekretær Bård Hokstad, FO, underkontorleder friomsorgen i Kristiansund Anne-Margrethe Waaler, forbundsleder Roar Øvrebø, NFF, daglig leder Siv Amundsen Lack, Headline Strategisk Design as, direktør Harold Føsker, KRUS og med ryggen til avdelingsdirektør Jan Kato Fremstad, Jd. Ikke tilstede på bildet: direktør Eystein Eriksen, region Sør, inspektør Anita Jensrud, Horten kretsfengsel, forbundsleder Christian Rygh, KY, adm. dir. Thorbjørn Ellingsen, Rostra, daglig leder Johan B. Johnsen, Rostra Dialog og rådgiver Grethe R. Fodstad, Jd. Arbeidsgruppe om fagutvikling Av avdelingsdirektør Kåre E. Leikset, Kriminalomsorgsavdelingen Stortingsmelding nr. 27 om kriminalomsorgen la opp til en rekke utviklingstiltak. Blant dem var ny felles lov for fengselsvesenet og friomsorgen, en felles regional ledelse for de to etatene og utvikling av klientfaglige tiltak, herunder programutvikling. Forslaget til straffegjennomføringslov foreligger nå som Ot.prp. nr.5, og regionene vil være i drift fra nyttår. Nå står fagutviklingen for tur. Kriminalomsorgsavdelingen har tatt initiativ til å se nærmere på behovet for føringer og retningslinjer for kriminalomsorgens videre utvikling av klientrettedt tiltak. Det er avdelingens hensikt å legge opp til en bred diskusjon med tilsatte og organisasjonene om innholdssiden i straffegjennomføringen. Målet er øke bevisstheten om faglige valg og metodikk og å sikre god og ensartet kvalitet på de varene vi leverer domfelte i fengsler og friomsorg. Det finnes etter hvert mye forskning og systematisert erfaring på hva som synes å ha en god effekt for å motvirke straffbar atferd, og hva som ikke ser ut til å påvirke tilbakefallet. Kriminalomsorgen kan ikke forholde seg likegyldig til denne type kunnskap. For å få til en solid og kvalifisert diskusjon har avdelingen etablert en arbeidsgruppe til å utarbeide et grunnlagsdokument for fortsatte diskusjoner i etaten. Arbeidsgruppen skal lage et notat om sentrale prinsipielle føringer og retningslinjer for utviklingen av klientrettete tiltak. Notatet skal ta utgangspunkt i forskning, evaluering, erfaring og relevant teori, og legges frem for ledelsen innen utgangen av mai neste år. Arbeidsgruppen vil under arbeidet med notatet ta kontakt med ressurspersoner i og utenfor etaten og sette seg inn i hva andre nasjoner har etablert av tilsvarende eller lignende retningslinjer. Arbeidsgruppen består av førstekonsulent Vigdis Endal, rådgiver Wilhelm Meek Hansen, psykologspesialist Leif Waage og avdelingsdirektør Kåre E. Leiksett. Gruppen regner med å ha sitt første møte i løpet av november.

9 Oppfølging av Stortingsmelding nr 27 - Øke antall kvinnelige ledere i etaten til minst 30 % innen år Hvorfor skrive en artikkel med denne overskriften? Overskriften er en gjengivelse av et av de to hovedmålene som likestillingsarbeidet i kriminalomsorgen drives i forhold til. Hensikten med artikkelen er todelt. For det første er den ment å være en påminnelse til oss alle sammen, enten vi arbeider direkte med rekruttering til lederstillinger eller ikke. For det annet vil jeg gi en kort redegjørelse for status med hensyn til antall kvinnelige ledere i etaten. Med leder menes her direktør, underdirektør, inspektør, fengselsførstebetjent, driftssjef, mester og undeverksmester med lederansvar. Ved årets begynnelse var 16 % av lederne i etaten kvinner (20% direktører, 40% underdirektører, 8% inspektører, 11 % fengselsførstebetjenter, 12 % mester, 17 % underverksmester med lederansvar og ingen driftssjefer). En opptelling av antall kvinner og menn i de syv lederstillingene foretatt pr viste at det hadde skjedd minimale endringer i løpet av årets første åtte måneder. Ved noen fengsler var det tilsatt en eller noen kvinnelige ledere mens det ved andre fengsler hadde sluttet noen. I høst ble det utnevnt seks regiondirektører, hvorav en kvinne og fem menn. Dette bidrar ikke til en vesentlig bedring av statistikken. Det ble også tilsatt syv assisterende direktører, hvorav to kvinner og fem menn. Ytterligere fem stillinger som assisterende direktør skal besettes i løpet av året. Vi avventer resultatet. Det begynner å haste, det er bare et drøyt år til år 2001 er omme. Av rådgiver Suzanne Five, leder av Det sentrale likestillingsutvalget i kriminalomsorgen 9 Kvinner i sikkerheten Alf Bjarne Olsen, Sem kretsfengsel - Ved to av tre avdelinger er det like mange kvinnelige som mannlige betjenter. Kvinnene er totalt involvert her, forteller inspektør og daglig leder Alf Bjarne Olsen ved Sem kretsfengsel i Vestfold, en lukket anstalt med 62 plasser som i likhet med de øvrige lukkede anstaltene har et tungt og krevende klientell. - Jeg er født i 1950, og har dermed måttet forholde meg til et samfunn i voldsom endring. Samfunnsendringene har jeg bare måttet akseptere og så jobbe med å endre mine holdninger tilsvarende. Det gjelder både privat og i jobbsammenheng, og det har ikke vært helt enkelt. Jeg begynte i fengselsvesenet i De første årene var jeg i mot likestilling, gradvis modererte jeg meg, nå ser jeg ingen spesielle hindringer for at kvinnene skal være likestilt. Nå har vi 34 prosent andelen kvinner i sikkerheten, det fungere godt, men andelen er ikke sementert. Noen mener man kan øke den til 50 prosent, sier inspektøren og understreker at han ikke er noen ekspert på likestilling. - Men da Det sentrale likestillingsutvalget for kriminalomsorgen var her nylig, likte de det vi fortalte dem og ba meg fortelle om Sems erfaringer på samlingen for anstaltledere nylig. - Hvordan gjør dere det på Sem? - På Sem er kvinnene med i alt arbeid. Vi tar ikke hensyn til kjønn ved vaktoppsett, turnusen går sin gang. Det går helt utmerket, selv om enkelte kanskje vil si noe annet. Når det gjelder likestilling er det viktig å skille mellom kjønn og person. Dette har like mye å gjøre med hvordan vi er som personer. Noen synes enkelte oppgaver er vanskelige, uavhengig av kjønn. - Hva med urinprøver, visitasjoner og aksjoner, for eksempel? - Ved urinprøver skal det alltid være to personer med, det samme ved visitasjoner, det sier regelverket. I enkelte situasjoner lar vi mannen ta seg av det praktiske arbeidet, mens kvinnen er vitnet. Ved aksjoner er det alltid fire personer med, så det er ikke noe problem. Kort og godt opplever jeg at vi på Sem er ferdige med kjønnsrolledebatten, sier Alf Bjarne Olsen og som den sosiale personen han er, benytter han kjapt anledningen til å ønske god jul til alle kjente i friomsorgen og fengselsvesenet! Tekst og foto: Grethe R. Fodstad

10 Oppfølging av Stortingsmelding nr 27 Likestilling på KRUS 10 Direktør Harald Føsker, KRUS - direktør Harald Føsker, KRUS intervjua av Arvid Berge, medlem av Det sentrale likestillingsutvalet i kriminalomsorgen I samtale med Harald Føsker karakteriserer han KRUS som ein tradisjonell arbeidsplass med tanke på likestilling, menn finst i dei faglege stillingane, kvinnene yter kontorservice. Føsker meiner at det er blitt slik ubevisst, men framhevar at ein nå meir medvete velgjer kvinner. - I tilsettingssaker ved KRUS vurderer ein med tanke på ein brei og allsidig samansett kompetanse. Det betyr at i tillegg til fagleg bakgrunn ser vi på alder og kjønn.vi har hatt ei sak som har bevisstgjort oss på likestillingslova, seier Føsker. Han understrekar at ved KRUS vil fokus heile tida vere etaten si overordna målsetting. - Når det gjeld rekrutteringa til fengselsskolen, ønskjer ein å ta opp dei best kvalifiserte søkarane. Dersom det er mogleg, prøver ein å oppnå 50 % av kvart kjønn. Når det stundom blir færre kvinner, heng det saman med at delen av kvalifiserte kvinnelege søkarar har vore for liten, seier han. I informasjons- og rekrutteringsmateriellet blir det lagt vekt på å presentere fengselsvesenet som ein god arbeidsplass for kvinner. I brosjyrar, video, film og på messer er båe kjønn representert. Kvinner står fram som gode rollemodellar. Føsker seier seg godt nøgd med at etaten har lukkast i å rekruttere så mange kvinner til ein etat som har vore sterkt mannsdominert. - På KRUS har vi sett på det som likestilling at båe kjønn har fått det same tilbod. Her har vi ikkje vore flinke nok.vi kunne i langt sterkare grad ha utnytta dei kvinnelege aspirantane som kunnskapskjelde. Korleis har dei det? Kva er deira utfordringar? Eg blei likevel overraska då dei kvinnelege aspirantane for nokre år sidan avslo tilbod om meir kvinnespesifikke seminar, seier Føsker. - Vidare trur eg at betjentane sin kompetanse til å behandle kvinnelege innsette har blitt fokusert for lite i utdanninga. Når det gjeld leiarutviklingsprogramma, så kan kvinner ha kome uheldig ut.vi har difor diskutert ei omlegging, slik at potensielle leiarar kan gjennomgå eit assesment program for seinare å kome inn på eit ordinært leiarutviklingsprogram.vi vil både prøve å få kvinnelege verdiar inn i assesment programma og å gje fleire kvinner sjansen til å skolere seg som leiarar, seier direktøren. Han medgjev at KRUS ikkje har initiert forsking som i særleg grad skulle ivareta likestillingsperspektivet. - KRUS som arbeidsplass kan bli prega av maskulin dominans som periodevis verkar uheldig.vi må jobbe særleg med haldningane våre dersom vi vil stå fram som ei truverdig kompetansebedrift. Det er eit leiaransvar å ivareta likestillingsperspektivet på alle nivå og på alle plan. På KRUS har vi likestilling som eige punkt i dei personalpolitiske retningslinene våre fordi vi ønskjer å fokusere på dette. Dei siste tilsettingane vi har hatt har både vore innafor administrasjon, fengselsfagleg område, undervisning og leiing. Alle tilsette er kvinner.vi har her fått kvinnelege søkjarar som har vore fullt på høgde med dei mannlege, fremhev direktør Føsker. - Til slutt vil eg seie at eg er svært glad for innspel frå det sentrale likestillingsutvalet og frå andre aktørar for ytterlegare å utvikle likestillingsprosessen, kjem det positivt frå Harald Føsker. Lederskap og kjønnsforskjeller Undervisningsleder Bjørg Lindebø, Vestre fengselsdistrikt For å styrke kvinnelige fengselsbetjenters tro på at lederjobber passer for dem, slik at flere av dem søker lederstillinger, inviterte Vestre fengselsdistrikt alle kvinnelige fast tilsatte fengselsbetjenter som er spesielt interessert i å lære om ledelse, og som er villige til å ta på seg lederansvar, til kurs om lederskap og kjønnsforskjeller. Kurset var et ledd i en større strategi i Vestre fengselsdistrikt, og en oppfølging av tidligere samlinger, se omtale i Aktuelt 2/2000. Innledere har dels vært eksterne krefter som likestillingsrådgiver hos fylkesmannen og interne krefter fra kriminalomsorgen. Tre dager i kloster, på Utstein, med emner som - Hvordan utøves god ledelse? - Erfaringer med kvinnelige og mannlige ledere - Maktdimensjonen i organisasjoner og i lederroller - Rollene i lederskap - Den psykologiske dimensjon; hva slags forestillinger finnes det i organisasjonen om kvinnelig/mannlig leder? Hva slags forestillinger har vi selv? - Tanker og øvelser om temaet kommunikasjon i lederrollenmøtte tyve kvinner fra fem anstalter og fra distriktsadministrasjonen som tok i mot utfordringen. - Hva er ditt hovedinntrykk etter dette kurset og hvilke videre planer har dere videre, spør jeg undervisningsleder Bjørg Lindebø i Vestre fengselsdistrikt. - Dette var et flott kurs på så mange måter. Den positive

11 Oppfølging av Stortingsmelding nr 27 tilbakemeldingen er ikke bare bygget på egen vurdering, men på tilbakemeldingene fra deltagerne både ved muntlig og skriftlig evaluering. På spørsmål om hvordan de vil vurdere det faglige utbyttet av hele kurset, gir 80% topp score og 20% nest best. Mange sier samlingen var inspirerende, de fikk ny lærdom, opplevde en fellesskapsfølelse og lærte andre kollegaer å kjenne.til syvende og sist et nyttig og bra kurs. På spørsmålet om noen av temaene kunne gis lavere prioritet er det ingen som synes det, sier Bjørg Lindebø og fortsetter: - Det er nok mange grunner til at samlingen ble så god. Noe ligger i rammene rundt, så som; prioriteringen av dette arbeidet. Direktøren for Vestre fengselsdistrikt har vært tydelig på at dette er prioritert område. Lederne har motivert og tilrettelagt for at kvinnene kunne delta. Økonomisk har dette vært et prioritert område. Når deltakerne uttrykker sin tilfredshet med det faglige innholdet, henger nok det nøye sammen med at innholdet disse dagene er resultat av tidligere deltakernes ønsker og behov. Foreleserne relaterte til kvinnenes egne erfaringer, utdyper hun. - Det er ingen selvfølgelighet at kommunikasjonen mellom forelesere og deltakere «treffer». De to foreleserne bidro både med rik erfaringsbakgrunn og reell teoretisk forståelse, de var entusiastiske, energiske og lyttende. Så har det selvfølgelig en verdi hvordan kurset arrangeres, med et lite, intimt overnattingssted, god mat, bare kvinner, kvinner som hadde truffet hverandre før, hadde truffet den ene av foreleseren og kursledelsen før. Slike miljøfaktorer er av uvurderlig verdi. Målet vårt om å øke søkerhyppigheten til ledende stillinger blant kvinnelige fengselsbetjenter er utfordrende, vi trenger en bred tilnærming, ikke bare gjennom planprosesser og ansettelsespolitikk, men også gjennom kompetanseutviklingstiltak. I det videre arbeidet kommer vi til å holde fast ved de to linjene vi har valgt; arbeide videre i ledergruppen med å få integrert likestillingsarbeidet i de lokale anstaltene, samtidig som vi vil videreutvikle motivasjonsarbeidet blant både kvinner og menn. Dette kan bety samlinger bare for menn, fellessamlinger og nettverkssamlinger bare for kvinner. Det er på tide å få disse temaene ned på lokalt nivå, der vi blant annet må søke samarbeid med fagforeningene. Målet er å øke bevissthetsnivået i forhold til kjønnsperspektivet, hva som preger kulturen på den enkelte anstalt, hvordan samhandlingskompetansen er og hva som kan gjøres for å videreutvikle denne kompetansen. Likestillingsarbeidet er avhengig av samarbeid med flere instanser.vi er takknemlig for all hjelp vi får. For oss har det vært og er en styrke at tidligere rådgiver for likestillingsspørsmål hos fylkesmannen blir med i det videre arbeidet, understreker undervisningsleder Bjørg Lindebø. Avslutningsvis siterer og kommenterer hun Barbro Dahlbom-Hall: «Glem ikke at det annet kjønn oppfatter den minste endring av maktbalansen som at kvinner er i ferd med å overta!»... noe å tenke på? 11 Utrygt på jobben? Av Ann-Hege Brustad, representant for KY i det sentrale likestillingsutvalget for Kriminalomsorgen Det sentrale likestillingsutvalget for kriminalomsorgen har siden det ble opprett i august -98 besøkt en del av våre anstalter og KIF kontorer. Det er stor forskjell på hvordan det blir fokusert på temaet likestilling i anstaltene Et argument vi har møtt ved flere anstalter, er at man bør ikke være for mange kvinner på jobb, og slett ikke bare kvinner fordi det skaper utrygghet. Det har vist seg litt komplisert å få begrunnet hva denne utryggheten bunner i. For noen var det at man kjente seg utrygg, for andre gikk det på praktiske arbeidsoppgaver som visitering og urinprøvetaking. Dette ble hevdet av både kvinner og menn. Hva er det som gjør at en har denne følelsen av utrygghet? Et argument har vært at det er tryggest med menn på jobb dersom det skjer noe. Hva er det som skjer - og hvor ofte skjer det? Er alle menn like sterke, eller fins det menn med dårlig hjerte, rygg osv? Dersom man ser på den enkelte anstalts statistikk for bruk av tvangsmidler - hvor ofte brukes noen av disse? KRUS gir i utgangspunktet lik kompetanse til kvinner og menn, også når det gjelder pasifiseringsteknikker. Er det trening det skorter på - trener man virkelig pasifisering etter at man er ferdig med teoriåret eller var det noe man lærte en gang for alle på KRUS? Eller er det slik at pasifiseringsteknikkene ikke fungerer? Er det slik at man rundt i anstaltene bruker kvinner i aksjoner eller i øvinger, eller er det slik at man drar frem menn - og kanskje menn som ikke har etatsutdanning og opplæring. Det mest interessante i dette er at ved enkelte (nye) anstalter finner man ikke denne holdningen. En anstalt vi besøkte hadde i utgangspunktet lik fordeling mellom kjønnene, og det hadde aldri vært noe tema at man følte seg utrygg med bare kvinner på jobb. Dette eksemplet var fra en anstalt for mannlige innsatte. Vi har også besøkt kvinnefengsel, det var ikke problematisk der at man var bare menn på jobb. Det er riktig at regelverket setter begrensinger. Hvis vi ser til andre sammenlignbare land, for eksempel Sverige, har de et annet regelverk. Der tar kvinner urinprøver av menn uten at det ble oppfattet som noe problem. Man passet på å være to kvinner, på lik linje med at vi skal være to for å ta urinprøver. Ved besøk på KRUS blir det hevdet blant aspirantene at det ikke er noe problem, og at kvinner og menn er likestilte i sin jobb. Når er det da denne utryggheten begynner å komme? Er det etter at man har vært i anstaltene en stund uten å ha deltatt i aksjoner, eller øvelser? Kanskje det er en følelse av manglende kompetanse fordi det man har lært går i glemmeboken og uten å kunne dette føler man seg mindre trygg? Gjelder dette for menn også?

12 Oppfølging av Stortingsmelding nr 27 Det gjelder arbeidsmiljøet vårt 12 SAK ankommer Molde etter å ha tatt Hurtigruta fra Ålesund: Fra venstre administrasjonssjef Tor Kr. Grindaker, KRUS (vara for direktør Harald Føsker), fengselsbetjent i Oslo kretsfengsel og hovedverneombud for kriminalomsorgen Mette Salicath, rådgiver Jan Inge Helgheim, Justisdepartementet - utvalgets sekretær, underkontorleder friomsorgen i Kragerø - førstekonsulent Georg Wroldsen, FO, direktør Ellinor Houm, region Øst, fungerende direktør i Østre fengselsdistrikt Else Marie Behring (vara for direktør Asbjørn Roald ved region Nord), utvalgets leder kontorsjef Berit Furøy, friomsorgen i Buskerud, forbundsleder Roar Øvrebø, NFF, merkantilt ansatt ved friomsorgen i Østfold Jorid Rishaug, NFF, underdirektør Torkell Roar Hoel, Justisdepartementet og rådgiver Tor Tverre, KY. Tekst og foto: Grethe R. Fodstad Det sentrale arbeidsmiljøutvalget for kriminalomsorgen - SAK er opprettet for å virke for et forsvarlig arbeidsmiljø i fengselsvesenet og friomsorgen.. Den største saken utvalget har initiert hittil er arbeidsmiljøundersøkelsen. Referatene fra møtene sendes ut til enhetene og gjøres tilgjengelige der. Leses referatene godt på din arbeidsplass? Er det generelle spørsmål av felles interesser du mener SAK burde behandle? SAK oppfordrer både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden til å melde saker. Stedene som skal få besøk av SAK sender på forhånd inn en oversikt over sine hovedutfordringer innenfor arbeidsmiljøområdet. SAKs medlemmer understreker sterkt at de ikke inspiserer når de kommer til et fengsel eller friomsorgskontor. Inspektør ved Ålesund kretsfengsel Hans Inge Jørstad til høyre, til venstre hovedverneombud Jan Olav Solheim Min oppfatning etter å ha vært med på årets høstreise er at stedene som får besøk er noe usikre på hva som venter dem. Og på meg virker det ikke rart om små driftsenheter skulle føle seg noe overveldet over å få elleve personer på besøk som alle er interessert i hvordan det står til med alt fra sykefravær til brannsikring. Men man er kolleger og finner raskt

13 Budsjett 2001 tonen, utveksler synspunkter og erfaringer innen temaer som erfaringsmessig har vist seg å kunne være av betydning for et godt arbeidsmiljø, for eksempel hvordan man kan bruke bedriftslegeordningen. Kommunikasjonen fungerte utmerket erfarte jeg da jeg ble invitert med til Ålesund og Molde kretsfengsel og friomsorgen i Møre og Romsdal foruten SAKs arbeidsmøte. Ålesund og Molde har små fengsler fra midt i forrige århundre. Begge fengslene ligger midt i byen og rommet opprinnelig også rettsal. Fengselet i Ålesund er bygget av mur og var ett av de få huset som ikke ble ødelagt i den store bybrannen i Fengselet i Molde opplevde i april i fjor en brann som startet på en celle. Det virker ufattelig på meg at ikke menneskeliv gikk tapt, her må gode brannøvelser ha vært avgjørende. Ålesund kretsfengsel Ålesund fikk for vel ett års tid siden ny daglig leder - inspektør Hans Inge Jørstad - kom hit fra stilling som avdelingsleder på Ringerike, tidligere var han ved det nå nedlagte fengselet i Hønefoss. Han har gjennomført mye godt utviklingsarbeid i anstalten og er opptatt av å redusere sykefraværet, å ivareta eldre arbeidstakere og arbeidstakere med fysiske/psykiske problemer og å ha et systematisk internkontrollarbeid. Jørstad påpekte at det generelt er en utvikling mot at de innsatte fungerer dårligere. - Ålesund merker godt at Stavanger kretsfengsel er steng og at vi dermed får mer varetekt fra hele Vestlandet, personer som krever omsorg og tilsyn på en annen måte. Mange er hardt belastede narkomane, sa han. Tillitsvalgte i anstalten og anstaltens hovedverneombud var naturligvis med på møtet med SAK, mens førstebetjenten var på KURS i Agresso - det nye økonomisystemet. Serveringen var nydelig og samtalen avklarende og nyttig. En grundig omvisning i anstalten var også en sentral del av programmet. SAK var ca fire timer i fengselet, dermed var det først om kvelden i Molde gruppen fikk 2,5 timer til å behandle sine saker. Det var både effektivt og grundig, men man kom ikke helt i mål. Møtet fortsatte om morgenen før vi gikk opp til Molde kretsfengsel. Heldigvis ligger friomsorgens kontor like ved, for der var det berammet møte rett etterpå. Dagene blir lange for SAKs medlemmer som blir godt kjent seg i mellom. Og gruppen delte seg ikke i en side med representanter fra arbeidsgiverog en fra arbeidstakersiden. Jeg opplevde nyttige diskusjoner og et veldig fint sosialt samhold. Noen er stadig blitt gjenvalgt og har vært med i mange år og har dermed veldig god helhetsforståelse. Og referatet, synes du det er nyttig? Se også: SAK 10 ÅR. Rapport om utvalgets arbeid fra 1988 til 1998 SAK Det sentrale arbeidsmiljøutvalg for kriminalomsorgen. Årsmelding 1999 Gehør og rytme fant undertegnede både hos saksofonisten på torvet i Molde og i arbeidet til kriminalomsorgens sentrale arbeidsmiljøutvalg 13 Basis for SAKs virksomhet er arbeidsmiljøloven fra 1977 og arbeidsmiljøutvalget for fengselsvesenet fra I 1990 inkluderte utvalget friomsorgen i sitt arbeid og tok sitt nåværende navn. Utvalget har like mange representanter for arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Medlemmene velges for to år av gangen og alle har personlige varamenn. Lederen velges for ett år ad gangen blant medlemmene, vekselvis fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Utvalget tar opp saker som har generell interesse og er av prinsipiell betydning for hele kriminalomsorgen eller større deler av den. SAK gir råd og kan også fatte beslutninger innen sitt ansvarsfelt. De lokale amu - arbeidsmiljøutvalg - har ansvar for enkeltsaker innen sine driftsenheter. SAK skal ha minst 4 møter i året. I fjor holdt SAK 6 møter hvorav to var besøk til ytre etat.

14 Budsjett 2001 Med det sentrale arbeidsmiljøutvalget til Molde kretsfengsel Tekst og foto. Grethe R. Fodstad 14 Molde ligger ved Romsdalsfjorden, omtrent midt i Møre og Romsdal fylke. Når du kommer inn sjøveien har du lokkende snedekte Romsdalsalper i ryggen og får Moldes nye fotballstadion rett inn fra venstre. Byen beskrives i turistbrosjyren som et travelt industri-, skole- og handelssenter, fylkeshovedstad og bispesete - og kjent for sine internasjonale festivaler innen jazz og litteratur. Jeg dro med SAK til en av byens fineste utsiktstomter. Der ligger Molde kretsfengsel, bygget i Molde kretsfengsel har 15 stillingshjemler og ordinær kapasitet på 12 innsatte. Det er et lukket fengsel hvor alle celler unntatt én er enerom. De fleste innsatte er menn, men andelen jenter som sitter i varetekt, er økende. Inspektør Ingeir Klemetrud fremholder at kvinnene som kommer til Molde gir uttrykk for at de blir tatt bedre vare på i en fellesanstalt enn i en kvinneanstalt. Selv synes han det går overraskende bra Cellefløyen ligger diskret bak bygningen med administrasjon og fellesrom med kvinnelige innsatte, bedre enn forventet. - Jentene jobber likestilt mens de sitter her, sier inspektøren og legger ikke skjul på at kvinner er en stabiliserende faktor i fangemiljøet. Han legger noe spøkefullt til at gutta nå dusjer opptil flere ganger i uken og har større forbruk av etterbarberingsvann enn før jentene kom. På vakta sitter fengselsbetjent Tor Åge Langaas, fengselsbetjent Jorunn Roaldseth er innom som snarest Inspektør Klemetrud gir tydelig uttrykk for at det er veldig hyggelig å få besøk av SAK - Det Sentrale Arbeidsmiljøutvalg i kriminalomsorgen. Han forteller utvalgsmedlemmene om anstalten og utdyper temaer som SAK er spesielt interessert i. Samtalen flyter lett, det er en nyttig informasjonsutveksling mellom anstaltens inspektør, verneombud Torbjørn Iversen, tillitsvalgt Peder Løkseth (førstebetjenten er på kurs i det nye regnskapssystemet) og medlemmene i SAK på så vel arbeidsgiversom arbeidstakersiden. Inspektør Klemetrud forteller at Molde kretsfengsel har minimumsbemanning med 11 betjenter i turnus, 1 fast avløser og ingen kontoransatte, dermed er to tjenestemenn på jobb ad gangen. Anstalten har fortsatt 2 skiftsturnus - lange arbeidsdager på og lange friperioder. - Dette er positivt når det gjelder å hente seg inn for den enkelte, men man sees for sjelden, det er en ulempe spesielt for kontaktbetjentvirksomheten, sier inspektøren. En liten anstalt som Molde merker det fort på sykestatistikken om man får langtidssykmeldte. Anstalten har et sykefravær på 22 prosent, men omtrent ikke korttidsfravær. Molde er en anstalt med forholdsvis høy gjennomsnittsalder på de ansatte. - Dette er et klassisk lite lokalt kretsfengsel med et personale som består av mange som søker seg hjem, sier inspektøren. Anstalten har 6 kvinnelige ansatte.

15 Budsjett 2001 I Molde er sittetiden i varetekt i gjennomsnitt 54 dager. Det er bare tre dager under fjorårsgjennomsnittet i landet i denne lille anstalten. Domstiden ca 5 måneder i snitt, det er noe over landsgjennomsnittet, ikke uventet når det dreier seg om en lukket anstalt. Også Molde opplever at stadig flere innsatte ikke er lokale kjenninger. Dermed må en være mer var for fangesammensettingen - hvem man kan ta inn i forhold til hvem som alt sitter her. Det krever igjen at man er på forskudd overfor domskontor og politiet. Klemetrud understreker at det er veldig mye kontakt mellom innsatte og ansatte. - De ansatte er ute i avdelingene og tar dermed signaler raskt. De er også med de innsatte på forskjellig aktiviteter som trim og volleyball. Kunnskapen om og forholdet til de innsatte er viktig, understreker han. - Det er mye vanskeligere å slå en i trynet som du har spilt kort med. Vi har tro på det vi gjør, men dette skulle dere jo heller spørre fangen om, sier inspektøren. - Vi har to kontaktbetjenter på hver innsatt, det kan også være underverksmesteren. Kontaktbetjent-ordningen har medført stor endring i måten vi arbeider på, vi samhandler med de innsatte på en annen måte. Det er en endringsprosess som vil få stadig større betydning. Fangene har bedre ro på seg når de har faste personer å gå til, sier han. For øvrig var inspektøren svært opptatt av at det blir mer saksbehandling på kontaktbetjentene etter omorganiseringen. Da skal anstaltene fatte beslutninger i første instans. - Delegeringen vil klart gi økt arbeidsbyrde på enhetsnivå, det blir en utfordring. Vi er stolte av det vi har fått til her i Molde, sier den erfarne inspektøren som hadde en variert praksis i kriminalomsorgen bak før han for seks år siden overtok ledelsen av Molde kretsfengsel. Verneombud Torbjørn Iversen og inspektør Ingeir Klemetrud, ble ikke stilt til veggs, men møtelokalet var helt fullt 15 Leserbrev Utfordringer Jeg arbeider som fengselsbetjent i Arendal kretsfengsel, et lite fengsel med plass til 24 innsatte i domsavdelingen og 8 i varetektsavdelingen. I tillegg råder vi over en åpen avdeling med plass til 13 innsatte og en skogsforlegning med plass til 15 innsatte. Rekrutteringen til soningsplasser er som regel at den domfelte møter etter innkalling til soning av dom/bøter, eller varetektsinnsatte som blir overført på dom. I dag, søndag 18.november er 1 av 3 innsatte som sitter i Arendal kretsfengsel fra en av de Baltiske stater. For eksempel har vi nå fire litauere som er dømt til åtte måneders fengsel og en som er dømt til fengsel i seks måneder for omfattende kriminell aktivitet i Norge. De kan ikke snakke et annet språk enn sitt eget nasjonale + russisk 1) Vi har store problemer med å skaffe den tolketjenesten som er nødvendig for å gi den informasjonen som vi mener er et minstekrav. 2) Problemer med kontroll av post og korrespondanse for å ivareta sikkerhet. 3) Gi en forsvarlig opplæring i maskinparken på verksted og lignende. 4) Helsemessige og psykososiale problemstillinger. 5) Kontaktbetjent- tilbudet blir illusorisk og mangelfullt. 6) Kulturelle barrierer og misforståelser. Vi må og skal stille spørsmål som: ER vi i stand til å innfri nasjonale og internasjonale lover og konvensjoner? Hva slags nivå skal vi legge oss på i forhold til arbeid, skoletilbud, besøk, helse etc? Jeg antar at de fleste vil føle seg avmektige og ganske hjelpeløse av disse spørsmålene. Spørsmål om hva som er god etikk og hva slags menneskesyn vi formidler er viktig. Fengselsbetjent Sigurd M. Antonsen, Arendal

16 Aktuelt besøk Friomsorgen i Tekst og foto: Grethe R. Fodstad 16 Friomsorgen i Møre og Romsdal har hovedkontor i Molde - fylkets administrative og geografiske sentrum med innbyggere - og underkontor i Ålesund og Kristiansund. Enheten har 10,5 stillingshjemler. Friomsorgen i Møre og Romsdal tok interessert i mot medlemmene i SAK og hadde forberedt seg godt til møtet. Bare syv av de elleve ansatte i fylkesenheten hadde svart på spørsmålene i arbeidsmiljøundersøkelsen som SAK initierte, tre av disse har sluttet nå. Kontorsjef Åsmund Vikene, til venstre med størstedelen av sitt lag, stående: Øyvind Wærås, Molde, Anne-Margrethe Waaler og Ola Wullum, Kristiansund, sittende Carina Flatnes, Ålesund, Torun Hansen Melø, Molde, Liv Folland, Molde, Liv Rosenlund, Kristiansund og Magnhild Skavnes, Ålesund Hovedverneombud og de øvrige ansatte var derfor ivrige etter å orientere SAK om hva som var gjort siden undersøkelsen. - Mye er fortsatt ugjort, men vi er i gang, sier kontorsjef Åsmunn Vikene og forteller om HMS-samlinger, satsing på hovedverneombudet, ledersamlinger, personalmøter og at Friomsorgen i fylket ledes av kontorsjef Åsmunn Vikene, til venstre, enheten fikk i midten av oktober nestleder, det er Torun Hansen Melø, til høyre. Konsulent Øyvind Wærås og førstesekretær Liv Folland i midten utgjør resten av hovedkontorbemanningen. alle kontorene nå er tilknyttet bedriftshelsetjeneste. Arbeidsmengden for fylkesenheten varierer, den er for tiden stor og den øker. I fjor var Møre og Romsdal den fylkesenheten som raskest iverksatte tilsynsoppdragene. Og det var bare to fylkesenheter som fikk flere nye sikringsoppdrag i fjor. Det er underkontorene i Ålesund og Kristiansund som har størst klientmasse. Underkontoret i Kristiansund har nylig vært oppe i en krevende situasjon som fikk bred medieomtale. En klient underlagt vanlig tilsyn begikk drap på en gutt i nabolaget på Smøla. En slik tragedie setter de berørte innen alle instanser på store utfordringer. Alt skal skje raskt og korrekt, samtidig skal personalet ivaretas. Medlemmene i det sentrale arbeidsutvalg fikk del i noen av erfaringene og tankene de ansatte ved friomsorgen hadde gjort seg.

17 Aktuelt besøk Møre og Romsdal Ålesund er fylkets største by med innbyggere. 17 Friomsorgens underkontor i Ålesund ledes av Carina F. Flatnes, til høyre for konsulent Magnhild Skavnes, hovedverneombud. Sekretær Evy Giske og konsulent Hege Mari Totsås, som har halv stilling, var ikke tilstede. Kristiansund på Nordmøre har innbyggere, men fikk bystatus alt i 1742, samme år som Molde og vel hundre år før Ålesund. Friomsorgens underkontor i Kristiansund ledes av Anne-Margrethe Waaler - i midten, med seg på kontoret har hun konsulent Ola Wullum og sekretær Liv Rosenlund.

18 Aktuelt innsendt Reaksjoner for barn og unge som begår kriminalitet Av rådgiver Hans Gunnar Stey, Kriminalomsorgsavdelingen departementet, Justisdepartementet og Kirke-, utdanningsog forskningsdepartementet. 18 Justisdepartementet har som prioritert oppgave å etablere mest mulig virkningsfulle reaksjoner på kriminalitet begått av barn og unge. Det er derfor i Justisdepartementet nedsatt en intern gjennomføringsgruppe som skal se på dette. Gruppen består av representanter fra Domstolavdelingen, Kriminalomsorgsavdelingen Lovavdelingen, Politiavdelingen (leder) og Sivilavdelingen. Den interne gruppen i Justisdepartementet må sees i sammenheng med en felles arbeidsgruppen med samme arbeidsområde som finnes mellom Barne- og familie- Gjennomføringsgruppen skal utarbeide forslag til hvordan justissektoren kan styrke og videreutvikle innsatsen og oppfølgningen av unge lovbrytere over og under den kriminelle lavalder. Det er viktig å gjennomgå den eksisterende struktur og de nåværende tiltak overfor barn og unge. Videre kan det være aktuelt å foreslå strukturelle endringer og nye tiltak. Hans Gunnar Stey Barn og unge i kriminalomsorgen Kriminalomsorg i frihet I løpet av årets ni første måneder etablerte friomsorgen 2361 nye tilsyn. Seks prosent av disse var med personer til og med 17 år, 14 prosent var med personer fra 18 til 20 år. 16 prosent var fra 21 til 24 år. Kriminalomsorg i anstalt En tilfeldig dag, , satt det 2696 personer i norske fengsler. 14 av disse, 0,52 %, var fra 15 til 17 år, 171 personer, 6,3%, var fra 18 til 20 år og 464 personer, 17,2%, var fra 21 til 25 år. Kriminalitetsutviklingen Siktede I nittiårene har det vært en stigning i antallet siktede i alderen 15 til 20 år. For aldersgruppen 15 til 17 år var det 12,9 siktede pr innbyggere i Andelen økte til 20 i For ungdom mellom 18 og 20 år steg andelen siktede fra 14,1 til 23,8 pr innbyggere. Det er den aldersgruppen som har høyest andel siktede pr i Norge. Når det gjelder barn under kriminell lavalder var det 1,9 siktede pr innbyggere i 1987 mens det var 3,2 i 1998.

19 Barn i strafferettssystemet - tanker etter en europeisk konferanse Jeg er ansatt ved KIF i Sør - Trøndelag, og tar hovedfag i sosialt arbeid «på si`» ved universitetet i Trondheim. Sammen med et tredvetalls andre studenter fra ulike universiteter i Europa har jeg vært på konferanse om barns rettigheter. Konferansen foregikk i Campobasso i Italia i september. Det var 5. gangen en slik konferanse om barns ble arrangert. Årets tema var blant annet hvordan ulike land forholder seg til mindreårige som begår straffbare handlinger. Konferansen ble en tankevekker i forhold til hvordan vi i Norge forholder oss til dette. Forholder vi oss til mindreårige i strafferettssystemet på en måte som tar høyde for at de også er barn? Av Anne Juberg, førstekonsulent i KIF Sør - Trøndelag. FN-konvensjonen om barns rettigheter Under konferansen ble det stadig henvist til FN - konvensjonen som regulerer barns rettigheter. At det finnes en slik konvensjon, skammer jeg meg som sosialarbeider å ikke ha vært klar over særlig lenge. Konvensjonen ble ratifisert av Norge allerede i For eksempel er barns rett til å atskilles fra voksne under gjennomføring av straff, dersom det er i deres interesse, slått fast i konvensjonen. Norge må med jevne mellomrom rapportere om utviklingen her til lands på alle slike områder som konvensjonen omtaler. Nå var det ikke lagt særlig vekt på innholdet i FN - konvensjonen på konferansen. På konferansen ble det lagt vekt på å kunne se temaet «barns rettigheter» i en historisk og kulturell sammenheng, og å tenke praktisk og konkret i forhold til temaet. Hva som er «best for barn» er i høyeste grad avhengig av hvilken kulturell sammenheng en vurderer det innenfor. Det kom til interessante diskusjoner rundt spørsmål som blir behandlet svært ulikt av de forskjellige landene som var representert på konferansen, sett ut fra ulike kulturelle ståsteder. Det er ikke nødvendigvis enighet om hva som er «det beste» for barn og unge som har begått straffbare handlinger. Heller ikke her hjemme kan en forvente en slik enighet. Professor Verhellern, Belgia En av innlederne på konferansen var professor Eugeen Verhellen fra universitetet i Gent i Belgia. Han er en av grunnleggerne av bevegelsen for barns rettigheter i Europa, og grunnlegger og koordinator for nettverket av universiteter som har arbeidet med dette temaet. Han slo fast at selv innenfor et så begrenset område av verden som Europa, varierer den kriminelle lavalderen mellom 9 og 18 år. Han mente at forklaringen på denne store variasjonen var ulik tenkning omkring barn i de enkelte landene. Hvordan et samfunn ser på barn, gjenspeiler seg i lovene. Tenker vi på barn som en særskilt gruppe, som en del av samfunnet, eller som vesener fra en annen klode? Ser vi egentlig på dem som mennesker? Generelt mente Verhellen å kunne påvise en voksende interesse for barns rettigheter, slik de er definert i for eksempel FN - konvensjonen. Årsaken finner vi blant annet i at vi etterhvert har fått et mer dynamisk syn på barn, vi ser dem i økende grad som deltakere og ikke bare som objekter det kan «gjøres noe med». I vår tid har vi også forståelse for at barns interesser må ses i sammenheng med det som skjer i storsamfunnet, og de sosiologiske forandringene som pågår der. Statsforvaltningene i de enkelte europeiske land har en offensiv rolle når det gjelder å sette barns rettigheter på dagsordenen. FN - konvensjonen forplikter. Likevel: Det er fortsatt slik at vi elsker barn i nære relasjoner, men på samfunnsplan hater vi dem, og ekskluderer dem, mente Verhellen. Vi har lett for å måle barn ut fra en voksen målestokk. Dermed blir barn lett «ikke - ennå - individer». De er ikke kompetente nok, de er ikke stabile nok, de er ikke alvorlige nok, vi kan ikke helt regne med deres meninger. Dette til tross for at en innenfor psykologien lenge har visst at barn på et tidlig stadium i utviklingen kan gi mening til objekter rundt seg. I storsamfunnet har de ennå ikke oppnådd status som meningsskapere. Internasjonale kontrakter, slik som FN - konvensjonen, vil ha økende verdi for å motvirke de kreftene innen samfunnet som gjør barn til gjenstander eller ensidig til konsumenter innenfor en stadig mer kynisk kommersiell verden. Barn blir sett på som selvstendige konsumenter mye tidligere enn de blir sett på som fullverdige borgere av et samfunn. En må sikre at barn blir hørt, og kommer med i beslutningsprosesser. Så langt Verhellens foredrag. Jeg fikk nyttige assosiasjoner av dette foredraget omkring farene for at en også innenfor samfunnssektorer der idealene er humanisme, kan komme til å overta et mer tingliggjort syn på mennesker. Barns rettigheter som et tve-egget sverd En annen tanke jeg sitter igjen med etter konferansen er at begrepet «barns rettigheter» er et tveegget sverd. Dobbeltheten blir tydeliggjort når en drøfter ulike løsninger overfor barn som begår straffbare handlinger. Barn kan i økende grad tillegges egne meninger og ha medbestemmelsesrett. En trolig konsekvens av dette blir, og er også, at en tenker ansvarliggjøring i mange sammenhenger der det ikke før har vært vanlig å ansvarliggjøre. En individbasert, rettighetsorientert tankegang på et plan, medfører gjerne en plikt - og ansvarsorientert tankegang på et annet plan. Likevel: Mer enn oss voksne merker barn at de er produkter av sine omgivelser. De er uferdige, og i stor grad prisgitt samfunnet rundt dem, samtidig 19

20 levelse, være en jevnbyrdig samtalepartner, og også gi rom for protest og utprøvning. Har vi et reaksjonssystem som fanger opp dette, og bør vi i det hele tatt reagere med straff i tradisjonelle forstand? 20 Konsulent Anne Juberg, friomsorgen i Sør-Trøndelag, til venstre, professor Angelo Saporiti ved universitetet i Molise, Italia, direktøren for ungdomsfengselet i L`Aquila og representanter for de ansatte. Foto: Kristin Humefeldt. som de er «ferdige» nok til å kunne tillegges verdi for sine meninger og sin evne til ansvar. I noen sammenhenger vil det sannsynligvis fortsatt være riktigst å vurdere barn som barn. Vi kan ikke alltid stille samme krav til dem som til oss selv som voksne. Spenningen mellom ulike perspektiver å se barn ut fra, er for øvrig berørt i forarbeidene til opprettelsen av et barneombud i Norge, bl.a. i NOU: 1995 : 26 Om barneombud. Det er viktig å forholde seg bevisst til denne dobbeltheten også for oss i kriminalomsorgen, og andre som forholder seg til barn som bryter straffeloven, etter mitt skjønn. Det bør derfor kanskje ikke være noe skille mellom rettighetstenkning overfor barn i «voksen» forstand, og tenkning om barns rettigheter ut fra barns premisser. Men: Hvis vi stiller krav til barn om å være små voksne, juridisk sett, klarer vi samtidig å ta høyde for barns uferdighet og foranderlighet? Å være sårbar som barnet er, krever omsorg, og i omsorgsrollen ligger mye makt. All makt kan selvsagt misbrukes. Vi kan overbeskytte barn, og vi kan undervurdere barns evne og vilje til ansvar. Psykolog Roli, Italia Å forholde seg til barn i vårt kompliserte samfunn kan ofte være forvirrende. Enza Roli, en italiensk psykolog som også har arbeidet innen den italienske «KIF» - varianten, har i en bok kritisert visse typer samfunnsstraffer for barn og unge, idet disse gjennom strenge vilkår legger opp til en form for forpliktelse som den unge i liten grad har forutsetninger for å følge opp. Slike straffereaksjoner ute i samfunnet bygger på en diagnostisk modell der den unge kan slippe fengselsstraff ved å «selge sjela si» til et system som er nokså fastlåst i en medisinsk tradisjon med et statisk syn på individet. ( Roli, Enza: «Dal reato alla personalità : Il modello diagnostico nella giustizia minorile.» Guiffrè Editore - Milano 1996 ) Selv om vi i Norge ikke har en like sterk diagnostisk tradisjon knyttet til barn og unge som begår straffbare handlinger, kan Rolis tanker være nyttige, idet hun så sterkt påpeker at straffesystemet kan feile grovt, både når det gjelder reaksjoner i og utenfor fengsel, så lenge en ikke forutsetter at selv barn mellom 15 og 18 er uferdige individer. Et ungdomsliv, mener Roli, enten en er kriminell eller ikke, er preget av brå skiftninger og pendling mellom ansvarlighet og uansvarlighet. Et ungdomsliv er også mer preget av diskontinuitet framfor kontinuitet både i holdninger, utholdenhet og motivasjon, hevder forfatteren. Tanker om barn i vårt reaksjonssystem Ut fra praksisen min i KIF opplever jeg at overfor de særlig belastede barna og ungdommene vi har med å gjøre, vil rollen vår ofte bli å kunne tilstrebe noen av de foreldreholdningene disse barn og unge kanskje ikke har blitt møtt med tidligere. Vi må vise en omsorg som både betyr å bry seg om og sette grenser for, forstå barna ut fra deres opp- Jeg undrer meg på om det i vår tid, og i vårt land, til tross for stadfestede internasjonale rettigheter, og nasjonale lover og regler for straffegjennomføring som slår fast at det skal tas hensyn til «ung alder», rettes nok oppmerksomhet mot mangfoldet av årsaker til at barn og unge begår kriminalitet, i iveren etter å ansvarliggjøre dem. Ansvarliggjøring ser i alle fall ut til å være en trend i tiden når det gjelder alminnelig straffefilosofi. «Ansvar for egen kriminalitet» er et prinsipp som går igjen i de fleste forarbeidene til ny straffegjennomføringslov. Tenker vi på «ansvarliggjøring» som først og fremst «ansvarliggjøring» av individet når det gjelder voksne, blir også holdningene til barna som straffelovgivningen rammer, at det primært er det individuelle ansvaret en ønsker å fremme. Atanker rundt Handlingsplanen mot barne- og ungdomskriminalitet I «Innstilling S. nr. 215» fra familie - og kultur - og administrasjonskomiteen om handlingsplan mot barne - og ungdomskriminalitet som det var gjengitt deler av i «Aktuelt» nr. 4 / 2000, er det nevnt tiltak som bekymringssamtaler med førstegangdømte, ungdomskontrakter, bruk av konfliktråd, etc. Det er utmerket etter mitt skjønn å etablere tiltak som inviterer barn og unge til selv å gjøre noe med sin situasjon, og til å trekkes med som ansvarlige. Med slike virkemidler kan en helt sikkert også nå barn og unge som ikke uten videre hører med til det som en tradisjonelt ser som risikogrupper for utvikling av kriminalitet. Bekymringsverdig er det likevel