Korleis regional planlegging kan bidra for å sikre naturmangfaldet i sjø

Transkript

1 Korleis regional planlegging kan bidra for å sikre naturmangfaldet i sjø Kjell Håland, nestleiar KIRU Eva Katrine R. Taule, fagleiar kommunal plan, Hordaland fylkeskommune

2 Regional planstrategi for Hordaland Hordaland skal vera berekraftig, attraktivt og nyskapande Hordaland skal ha: Høg sysselsetting Eit inkluderande samfunn Ei klima- og miljøvenleg utvikling Samarbeid i ein sterk Vestlandsregion Strategi for klima- og miljøvenleg utvikling: Tydelegare planstyrt og meir langsiktig og balansert bruk av areal-, natur- og kulturminneressursar.

3 Vedtatt regional kystsoneplan med plankart: Hordaland fylkesting 4. oktober 2017 og Rogaland fylkesting 24. oktober nov

4 Vedtak i Hordaland fylkesting 4. oktober Med heimel i plan- og bygningslova 8-4 vedtek fylkestinget Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger med tilrådde endringar slik det no kjem fram av saksframlegget. 2. Framlegget til regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger er eit viktig kunnskapsgrunnlag for forvaltning av kystsona for lokale og regionale mynde. Arbeidet med plankart er eit pilotarbeid, og fylkestinget ber om at dette rullerast etter to år og at kommunane i planområdet skal trekkjast inn i arbeidet. 3. I tråd med Regional planstrategi får fylkesutvalet ansvar for oppfølging av Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger. Det skal utarbeidast eit meir detaljert handlingsprogram som tar for seg oppfølging av planen. 4. Nytt punkt under paragraf 2 generelle retningslinjer: Det skal takast omsyn til at kystgardar skal ha ei bærekraftig utvikling, herunder ha høve til å drive næring innanfor planområda. Dette skal skje i samsvar med dei lokale landbrukskontora. 5. Ein må kvalitetssikre at alle kart som ligg ved i planen er oppdatert. 6. Detaljert arealplanlegging ligg til kommunane sitt ansvarsområde, og er juridisk bindande. Plankartet i den regionale planen er retningsgjevande og skal leggjast til grunn for planlegging, men det er ikkje juridisk bindande. 7. Tillegg under delmål 4.:... Dette inneber at ein føreset at alle partar arbeidar aktivt for å innfase den til ei kvar tid mest miljøvennlege teknologien med tanke på utslepp, forureining, rømming, smitte og dyrevelferd. 10. nov

5 Bakgrunn for regional kystsoneplan Hordaland leiande akvakulturfylke. Miljø- og sjukdomsutfordringar i næringa, særleg i høve til lakselus og rømming. Ønske om heilheitleg arealstruktur i regionen Tiltak som også fører til gode tilhøve for villaks og sjøaure Arealkrevjande interesser som ferdsle, fiske, friluftsliv Trong for å sjå sjø og land i samanheng (strandsona) Trong for heilskapleg kystsoneplan for regionen

6 Hovudmål: Kystsona skal nyttast i balanse mellom bruk og vern av areal- og naturressursar og medverka til ei berekraftig samfunns- og næringsutvikling til beste for innbyggjarane og miljøet. Det skal leggjast til rette for at marine og maritime næringar i området kan utvikla seg vidare til å vere lønsame og konkurransedyktige i eit langsiktig perspektiv. Det skal leggjast vekt på kunnskapsbasert planlegging og forvaltning i kystsona Planområde: Sjøareal og strandsone i 12 kommunar: Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Fusa, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes samt sjøområde i Vindafjord kommune, Rogaland 6

7 Kunnskapsbasert planlegging Samling av arealdata i digitalt system plangis: marint naturgrunnlag, fiskeri, forsvaret, akvakultur, farleier, hamner, maritim næring, friluftsliv, landskap, kulturminne, kystvatn. Akvakulturanalyse sterke/svake sider, moglegheiter og trusler (swot) Analyse av område med regional/nasjonal verdi i høve til landskap, natur, kulturminne og friluftsliv Analyse av arealinteresser som ikkje er sameigna med akvakultur. 7

8 Lang prosess Planstrategi for Hordaland vedtatt desember 2010 Oppstartsvedtak november 2011 Vedtatt planprogram i FUV Hordaland april 2013 og FUV Rogaland januar 2014 Offentleg høyring frå mai oktober 2015 valg Oppnemning ny styringsgruppa april 2016 Avgrensa høyring frå 14.februar til 12.mai 2017 Vedtak Fylkesting oktober

9 Planprogram Vedtatt i fylkesutvala i Hordaland og Rogaland Plantema: 1. Berekraftig kystsoneplanlegging 2. Akvakultur 3. Sjøtransport og maritim næring 4. Strandsona Planen skal ha: Retningslinjer og plankart som synleggjer desse. Struktur for lokalisering av akvakulturområde i planområdet som sikrar næringa gode og eigna produksjonsområde. Retningslinjer for arealbruk i sjø med fokus på berekraft til bruk og støtte for kommunal planlegging i sjø. Retningslinjer for arealbruk i strandsona med overordna fokus Plankart som viser regionalt viktige landskapsområde, friluftsområde, kulturminne og kulturmiljø samt naturområde. Vedtatt i Rogaland fylkesutval

10 Berekraftig kystsoneplanlegging Delmål: Dei ulike interessene i kystsona skal sikrast god sameksistens. Naturressursar skal ivaretakast som grunnlag for både bruks- og verneinteresser. Verdifulle naturområde, naturmangfald, kystlandskap, kulturminne og kulturmiljø skal sikrast. Moglegheitene for allment friluftsliv skal tryggjast. Retningslinjer om kunnskapsgrunnlag, medverknad og arealplanlegging 10

11 Regionalt viktige område for landskap, natur, friluftsliv og kulturminne Arealsone landskapsområde 1. Marsteinen Skorpo (Austevoll) 2. Møkster Skoltafjorden Fugløya (Austevoll) 3. Fitjarøyane (Fitjar og Bømlo) 4. Børøyfjorden Kanalane (Bømlo) 5. Espevær - Holsøyane (Bømlo) 6. Bårdsundet (Tysnes) 7. Godøya (Tysnes) 8. Lygrespollen (Fusa) 9. Halsnøy (Kvinnherad) 10. Romsaøyane (Vindafjord) 11. Rosendal Dimmelsvik (Kvinnherad) 12. Maurangerfjorden (Kvinnherad) 13. Strandebarm (Kvam) 14. Fyksesund Kvamsøy -Norheimsund (Kvam) 11

12 Akvakultur Delmål: Akvakulturnæringa skal vere framtidsretta og konkurransedyktig gjennom ei miljømessig berekraftig utvikling. Dette inneber at ein føreset at alle partar arbeidar aktivt for å innfase den til ei kvar tid mest miljøvennlege teknologien med tanke på utslepp, forureining, rømming, smitte og dyrevelferd. Plangrep: Utgangspunkt i eksisterande struktur; større anlegg på færre lokalitetar. Gode lokalitetar er gitt høve til utviding og fleksibilitet. Det er avsett større område med kombinert føremål. Plass til fortøyingar i dei avsette områda, men ikkje krav. Det er avsett område for ny teknologi; havgåande anlegg og lukka anlegg. Retningslinje sikrar at kommunane kan avsette meir sjøareal for større teknologiske nyvinningar eller område for nye artar. Viss kommunar vil sette av areal utanfor strukturen, må det grunngjevast særskilt. 12

13 «Kystsoneplanen er ein viktig plan fordi den avklarer akvakulturnæringas arealbehov opp mot andre interesser i kystsona og balanserer bruk og vern i eit berekraftsperspektiv. Det retningsgjevande kartet er ei nyvinning og eit pilotarbeid.» Fylkesordførar Pål Kårbø og fylkesvaraordførar Roald Kvamme i bladet Sunnhordland nov

14 10. nov Meir om naturmangfald i sjø i regional kystsoneplan

15 Plangrep for naturmangfald Regionalt viktige område for landskap, natur, friluftsliv og kulturminne er vist i plankartet. Retningslinjer: Nye tiltak innanfor arealsonene skal tilpassast og ivareta dei konkrete verdiane. Nye areal for akvakultur og større, varige tekniske inngrep skal i hovudsak ikkje tillatast. Eksisterande næringsområde innanfor arealsona kan nyttast vidare Intern flytting av eksisterande AK-område innanfor landskapsområde Fitjarøyane kan vurderast gjennom kommuneplanarbeidet. Nye lokaliseringer skal utgreiiast og vurderast med omsyn til arealverdiane i Fitjarøyane og sumverknad knytt til samla belastning. Korallførekomstar, gytefelt, marine naturtypar (klasse A) og ålegrasenger er vist som arealsone naturmangfald. 15

16 Naturmangfald i regional kystsoneplan Retningslinje 2.11: Prioriterte artar og utvalde naturtypar skal ivaretakast særskilt. Kystlynghei, dvergålegras og ålegrasenger er naturtypar som er karakteristiske for planområdet. 16

17 Retningslinjer naturmangfald Generelle retningslinjer: 2.1. Kystsoneplanlegging skal baserast på best tilgjengeleg kunnskapsgrunnlag. Kommunane skal vurdera behov for oppdatering og vidareutvikling av kunnskapsgrunnlaget. Der det er mangelfull kunnskap, skal «føre-var-prinsippet» nyttast Særskilte verdiar for friluftsliv, landskap, natur- og kulturmiljø/kulturminne bør synast i kommuneplankartet som omsynssoner, eller som arealføremål som til dømes grønstruktur Kommunane skal ta omsyn til kartlagde gyte- og oppvekstområde for villfisk Føre-var prinsippet skal leggast til grunn for nye tiltak innanfor område som er føreslege som marint verneområde. Ved vidare utvikling av eksisterande verksemd skal det visast varsemd i høve til verdiane i området. 17

18 Oppdatert kunnskapsgrunnlag etter høyring i 2015 Rapportar: Status for norske laksebestander Vitenskaplig råd for lakseforvaltning. Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar). Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Havforskingsinstituttet. Effekter av utslipp fra akvakultur på spesielle marine naturtyper, rødlista habitat og arter. Kunnskapsstatus HI Akvakulturanalyse med fokus på laks og regnbogeaure nov

19 Anadrom fisk i kystsoneplanen Retningslinje 3.3.4: Lokalisering av nye akvakulturanlegg bør ikkje skje tett opp til anadrome vassdrag. Villaks er søkt ivaretatt gjennom kritisk vurdering av nye og utviding av arealsoner i vandringsvegen til laksen, særleg i utløpet av Hardangerfjorden. Kunnskapsgrunnlaget for vandringsvegane til villaks er ikkje tilstrekkeleg. Handlingsprogram: Kartlegging av villfisk og utvandringsmønster og ruter. Laksevassdrag i planområdet 10. nov

20 Utviklingsmoglegheiter for akvakultur i kystsoneplanen i høve til naturmangfald/villaks Akvakulturanalysen: Lusetrykket er for høgt for berekraftig produksjon Overgang til andre produksjonsformer i tillegg til mærproduksjon. Kystsoneplanen: Det vil vere lite aktuelt å utvide produksjonskapasiteten i planområdet no. Berre dersom næringa løyser utfordringa med rømming og lakselus, vil det vere mogleg å auke produksjonen. Større anlegg på færre lokalitetar. Opning for nye produksjonsformer. Arealanalyse som grunnlag for arealdisponeringa. Produksjonsvekst vert avklart igjennom akvakulturlovverket. I dag er planområdet i raud sone i høve til trafikklyssystemet for lakse- og aureoppdrett ( ). 10. nov

21 Hordaland skal vera berekraftig, attraktivt og nyskapande Planlegging etter plan- og bygningslova skal fremje berekraftig utvikling. Berekraft er både i hovudmål og delmål i regional kystsoneplan. I planarbeidet har vi søkt å konkretisere og tydeleggjere kva berekraftig kystsoneplanlegging meiner. Sikring av naturmangfald er ein del av berekraftig planlegging. Regional kystsoneplan har samla og systematisert kunnskap og laga ei ramme for vidare kommunal berekraftig planlegging. No må kommunane føre dette vidare. 10. nov

22 Takk for oss Sjå meir om planen og planarbeidet: her 10. nov