Sakspapir. Saksnr Utval Type Dato 035/15 Hovudutval teknisk/næring PS /15 Formannskapet PS

Transkript

1 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Åse Aleheim N /1271 Saksnr Utval Type Dato 035/15 Hovudutval teknisk/næring PS /15 Formannskapet PS HØYRINGSUTTALE TIL REGIONAL KYSTSONEPLAN FOR SUNNHORDLAND OG YTRE HARDANGER Prenta vedlegg: Kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger_ Saksopplysningar: Rådmannen, Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Plan- og bygningslova Saksorientering: Hordaland fylkeskommune har utarbeida forslag til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger i samsvar med Regional planstrategi for Hordaland. Fokus for planarbeidet er å sikre god sameksistens i kystsona og berekraftig arealbruk knytt til bruk og vern. Planen skal førebyggja konfliktar ved å leggja grunnen for å ta kvalifiserte val basert på kunnskap og politiske prioriteringar. Planen er overordna og gjev hovudrammane for framtidig arealbruk på eit regionalt nivå og føringane i planen skal gjerast juridisk bindande gjennom kommunale planar. Planen har eit 12-årsperspektiv men skal som andre planar vurderast revidert kvart fjerde år. Det regionale plankartet og retningslinene er rettleiande for vidare kommunal planlegging. Tidlegare godkjente og gjeldande kommuneplanar og reguleringsplanar innanfor planområdet gjeld uavhengig av denne planen, men slike planar skal vurderast opp mot den regionale planen når kommuneplanen skal reviderast. Ved revisjon av kommuneplanar skal retningslinene i regional plan leggja føringar for vidare planlegging og forvaltning. Planen inneheld retningsliner som ivaretek måla i planen og dei vil kunne vere utgangspunkt for vurdering av motsegn frå regional mynde dersom kommunale planar og reguleringsplanar er i strid med intensjonane i den regionale planen. Motsegn kan berre nyttast når kommunale arealplanar er i strid med nasjonale og regionale interesser, og skal alltid vurderast heilskapleg og ha ei konkret grunngjeving.

2 Planen: Planen viser eit hovudmål og fire delmål for fire ulike plantema som ligg i planen. Delmåla har i sin tur retningsliner som skal brukast i det kommunale planarbeidet og det er vist til konsekvensane av det planen legg opp til for kvart og eitt av dei fire plantema. Konklusjonane frå planarbeidet visast i eit plankart som vil vere førande for vidare arealbruk i regionen. Hovudmålet: «Kystsona i Sunnhordland og ytre Hardanger skal nyttast i balanse mellom bruk og vern av areal- og naturressursar og medverka til ei berekraftig samfunns- og næringsutvikling til beste for innbyggjarane og miljøet. Det skal leggjast til rette for at marine og maritime næringar i området kan utvikla seg vidare til å vere lønsame og konkurransedyktige i eit langsiktig perspektiv. Det skal leggjast vekt på kunnskapsbasert planlegging og forvaltning i kystsona.» Den regionale kystsoneplanen gjev overordna føringar for den kommunale planlegginga og fremjar samordning og prioritering av sektorinteresser. Det vert vist til at føringane gjeve i planen må tilpassast dei lokale tilhøva i kvar kommune med omsyn til arealbruk og lokale, politiske prioriteringar. Fokusområde: I planen er dei fire fokusområda, landskap, natur, friluftsliv og kultur, sett i samanheng for å kartfeste større samanhengande område av regional verdi. Område som omfattar registreringar av nasjonal eller regional verdi innan alle fire plantema er definert som omsynssone. Kartfestinga inneber ikkje i seg sjølv eit vern, men områda skal takast vare på gjennom omsyn i lokal planlegging og forvaltning. Plantema: Planen løfter fram fire plantema og for kvart tema er det definert eigne delmål og retningsliner. Det vert vist til at planlegging av kystsona etter plan- og bygningslova i hovudsak er ei oppgåve knytt til arealdisponering og prioritering mellom ulike interesser. Berekraftig kystsoneplanlegging: Delmål: Dei ulike interessene i kystsona skal sikrast god sameksistens. Naturressursane skal ivaretakast som grunnlag for både bruks- og verneinteresser. Verdifulle naturområde, naturmangfald, kystlandskap, kulturminne og kulturmiljø skal sikrast. Moglegheitene for allment friluftsliv skal tryggjast og forbetrast. Akvakultur Delmål: Akvakulturnæringa skal vere framtidsretta og konkurransedyktig gjennom ei miljømessig berekraftig utvikling. Sjøtransport og maritim næring Delmål: Maritim sektor skal ha gode vilkår for utvikling gjennom trygge farleier og hamneområde. Regionalt viktige næringsområde til sjø må planleggjast i eit langsiktig perspektiv og sikrast framtidige utviklingsmoglegheiter.

3 Strandsone Delmål: Strandsona skal ivaretakast i eit langsiktig perspektiv som ressurs for lokalmiljøet med fokus på natur- og landskapsopplevingar, biologisk mangfald, friluftsliv og kulturminne. Det er eit mål å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig utbygging. Plankartet synleggjer framtidig arealutvikling og gjer ei overordna prioritering mellom ulike arealbruk i kystsona. Det syner òg område med særskilte regionale interesser. Berekraftig kystsoneplanlegging: Plankartet viser 14 omsynssoner for regionalt viktige område for landskap, natur, friluftsliv og kultur (ingen av desse ligg i Sveio). I tillegg til desse områda visast det i planen til at andre område med særlege verdiar for landbruk, natur, friluftsliv og kultur må sikrast gjennom kommunal planlegging. I planen er det vist omsynssone for nokre område over kultur-/sjøbruksmiljø som er vurderte som særskilt viktige. Hensikta med å leggja omsynssone rundt desse er for å ivareta kvalitetar knytt til mellom anna kultur og landskap. For Sveio sin del er det i kart vist til slik kulturminnerik strandsone rundt Mølstrevåg opp til Lyngholm og frå Auklandshamn opp til Tittelsnesklubben. Akvakultur: Det er i planen stort fokus på akvakultur. Planen opnar for utviding utover eksisterande akvakulturlokalitetar, som fleirbruksarealsone. Likevel går det fram av planen at det truleg ikkje vert aktuelt med utviding av produksjon/kapasitet i planområdet før ein har fått kontroll på dei største miljøutfordringane i planområdet. Dagens lokalitetar legg beslag på om lag 7 km2 på sjøoverflata av km2 sjøareal i planområdet. I tillegg kjem om lag 80 km2 med areal til fortøyingar. Dette utgjer om lag 0,3 % og 3,5 % av det totale sjøarealet. Akvakulturanalysen som utgjer ein stor del av grunnlaget for planarbeidet er i hovudsak basert på undersøkingar om laks og regnbogeaure. Analysen konkluderer med at det ikkje er grunnlag for å gjere vesentlege endringar i dagens lokalitetsstruktur trass i at det på sikt er ønskje om å auka produksjonen frå oppdrettsnæringa. Grunngjeving for denne vurdering er at ein ikkje vil utvida produksjonen i planområdet før ein har løyst utfordringane med lakselus. Det er likevel generelt ønskjeleg at ein legg opp til å auka produksjonsvolumet på gode lokalitetar mot at ein legg ned dårlegare lokalitetar. Der det i den regionale planen ikkje er lagt inn areal for akvakultur, men der det i kommuneplanane ligg slike areal, skal då desse område ved revisjon av kommuneplanen vurderast fjerna. Det same gjeld dersom eksisterande akvakulturlokalitetar innanfor sonene flyttar eller vert lagt ned, så skal ein vurdere å fjerne akvakulturføremålet ved revisjon av kommuneplanen. Slike område bør vurderast fjerna med bakgrunn i at det er lite hensiktsmessig å halda på dei med omsyn til intensjonane i planen. I motsetning til slike område er det nokre plassar lagt inn nye område eller moglegheit for eksisterande område å utvidast. Vidare kjem det fram av analysen av det er vanskeleg å vurdere beste lokalisering av akvakulturanlegg då det heile tida er variasjonar i forhold til straumar, sjukdomstilhøve og lakselus mv. gjennom heile året. Det må såleis gjerast konkrete vurderingar ut i frå lokale tilhøve. Ein tek då i planen utgangspunkt i at dagens opne merdteknologi vel vera den rådande produksjonsforma i mange år framover. Akvakulturanalysen viser i tillegg ulike nye

4 alternative løysingar for oppdrett som landbaserte anlegg, lukka merdsystem og offshoreanlegg og at det er viktig at ein i framtida legg til rette for slike anlegg. I tillegg til å vurdere lokalisering av akvakulturanlegg basert på næringa sine føresetnader og utfordringar, er det i planen lagt opp til å vurdere lokalisering opp mot ulike bruks- og verneinteresser knytt til sjøeareal og strandsona. Med eit sett med kriterium har ein difor gjennomført ein kategorisering av sjøområda der ein konkluderer med at i område som ligg i raud kategori er ikkje akvakulturnæringa foreinleg med andre bruks- og verneinteresser. I område med grøn kategori visast at det ikkje er registrerte bruks- og verneinteresser som i sin tur kan mogleggjere etablering av akvakultur. I område som ligg i gul kategori visast at akvakultur kan vera aktuell etter vurdering knytt til lokale tilhøve. Dei forholda som er vurderte i kategoriseringa er; Sjøvert transport og maritim næring Fiskeri Naturgrunnlag i sjø Friluftsliv, landskap, kulturminne Arealplan, Forsvaret Resultatet i frå kategoriseringa viser at Sveio i stor grad har areal i kystsona som ligg i gul sone med unntak for grøne område frå Lyngholm til Hovda, utanfor innseglinga til Førdespollen og mindre areal rundt Tittelsnesklubben. Elles er det i stor grad raud sone i farleia gjennom Bømlafjorden, inst i Ålfjorden og ved opplagsplass mellom Selsås/Vikebygd i Ålfjorden. Sjøtransport og maritim næring: Planen viser at det er viktig at næringsområde som ligg til sjø vert prioritert for sjøretta næringar eller for næringar som treng tilgang til sjøen. Det er ikkje lagt opp til nye maritime næringsområde i planen og dei regionalt viktige næringsområda er viste i planen. For Sveio sin del omfattar det Ryvarden (reiselivsanlegg), Mølstrevåg (hamneanlegg kai med anløp av internasjonal trafikk), Tjernagel (industrikai) og Fjon og Vestvik (landbasert akvakultur og andre kaiar av regional betyding for fiskeri og havbruk). Strandsone: Strandsona er definert som 100-metersbeltet langs sjøen eller som område kartlagt som funksjonell strandsone. Planen viser at gjennom kartlegging og fastsetjing av funksjonell strandsone har kommunane eit betre grunnlag og tydlegare handlingsrom for å differensiere strandsona. Gjennom å bruke lovverket saman med vurdering av funksjonell strandsone kan det formelle byggjeforbodet i strandsona tilpassast til lokale tilhøve. Kartlegging av funksjonell strandsone inneber ei detaljert analyse av landskap og landskapselement gjennom mellom anna synfaringar og flyfotostudiar. Sveio kommune har gjennomført vurdeing av funksjonell strandsone for det meste av strandsona. Definisjon av funksjonell strandsone: Den strandsona som står i innbyrdes, direkte samspel med sjøen både økologisk, topografisk og/eller bruksmessig. Denne sona kan vere både breiare og smalare enn 100-metersbeltet langs sjøen. (indirekte sagt; den sona som i utgangspunktet ikkje skal byggjast ned). Planen legg opp til at ein skal prioritere fellesanlegg for båtplassar framfor nye naustområde og leggja til rette for fellesløysingar for båtplassar, båtutslipp, molo og bodar/toalett/dusj mv. Det skiljast i planen på småbåthamnar og småbåtanlegg. Arealføremålet småbåthamnar bør nyttast på anlegg for småbåtar som er opne for ålmenta og ikkje er knytt til nærare fastsette eigedomar. Småbåthamnar vil som regel vere større enn småbåtanlegg.

5 Det er i planen lagt langt fleire retningsliner for strandsona enn for dei andre plantema. Hensikta med retningslinene er å sikre allmenne interesser, men legg samtidig opp til så vel «bør»-formuleringar som «skal»-formuleringar. Retningslinene stiller mellom anna krav om at naustområde skal byggjast ut med reguleringsplan og dersom ein skal avvike frå plankravet i fortettingsområde så kan det skje med opp til tre nye naust (dersom det er plass til fleire enn tre naust i slike fortettingsområde vil plankravet trå inn ved første naust). Det visast vidare til at naust kan førast opp i maks 40 m2 i ein etasje. Maks mønehøgd er no sett til 5 m over lågaste terreng under bygget. Økonomiske konsekvensar: Forslag til mellom anna plassering av akvakulturanlegg, lokalisering av hamneanlegg og avgrensing av omsynssoner kan få direkte konsekvensar for korleis kommunen utarbeidar sine kommuneplanar og reguleringsplanar i framtida. Ein overordna regional plan har ingen direkte økonomisk verknad, men den vil kunne få verknad for framtidige kommunale planprosessar og dei val for arealforvaltning som gjerast i kommunane. Det er såleis først der dei økonomiske konsekvensane vert synleggjorde. Vurdering i høve til ROS analyse: Plan- og bygningslova 4-3 viser til at for utarbeiding av planar for utbygging skal det gjennomførast risiko- og sårbarheitsanalyse. I dette planarbeid har ein utarbeida ROSanalyse basert på risiko for definerte fareområde/hendingar som klimaendringar/ekstrem vêr, infrastruktur og akvakulturnæringa. I tillegg er det gjort vurderingar i høve samfunnsverknader. Vurdering: Heilskap: Sveio kommune meiner det er positivt at kystsona vert planlagt samla i eit større geografisk område og at ein ser ulike tema/omsyn i samanheng. Dokumentet er lett å lese og er tydeleg og forklarande. Planen legg i stor grad opp til forsiktigheit og omsyn i planlegginga men er likevel open for vidare utvikling av mellom anna næring i sjøen og av strandsona. Planen sin venta verknad er godt skildra i innleiinga. Sveio kommune meiner at planen på eit generelt grunnlag er ei god rettleiar for kommunal planlegging og den legg fokus på å gje brukarane (planleggjarar/handsamarar) auka kunnskap om og forståing for kystsona. I stor grad er retningslinene generelle og rettleiande og planen oppfattast i stort sett ikkje som alt for styrande. Vi meiner likevel at det er i overkant mange retningsliner for strandsona med så vel «bør»- som «skal»-formuleringar, særskilt sett i samanheng med at det parallelt vert arbeida med interkommunal strandsoneplan. Vi ser positivt på at, trass i at planen legg nokre detaljerte føringar om areal i strandsona og til akvakultur, likevel opnar for ei differensiert strandsoneforvaltning som er tilpassa lokale tilhøve, som at det vert opna for fortetting av mindre utbygging av naust og bustad utan plankrav. Målsettinga i planen er at det skal vere balanse mellom bruk og vern i strandsona. Elles noterar vi at enkelte kart/bilete med tilhøyrande tekst er vanskelege å lese i planforslaget då fleire av dei er utydelege. Vedlagt plankart er òg vanskeleg å tolke då fargane er så like i skravuren for dei ulike omsynssonene. Kan områda kanskje merkast med nummer i karta, slik at ein kan forklare tydlegare i vedlegg kva føremål/omsynssone dei representerer og kva føringar som ligg til dei?

6 Akvakultur: Det er gjennomført ein omfattande akvakulturanalyse som gjev ei god oversikt over rammevilkåra for akvakultur, vilkåra for akvakultur i vårt område og akvakulturaktiviteten her. Analysen er basert på laks og aure og seier ikkje noko om andre typar av fiske- eller skjeloppdrett. Sveio kommune hadde gjerne sett at dette vert avklara i planen. Vi saknar større vekt på akvakultur vurdert på grunnlag av gode naturgjevne føresetnader som straum, djupne, vasskvalitet, avstand til utslepp og liknande, men forstår at dette er vanskeleg å vurdere då føresetnadene for kvart enkelt område endrar seg gjennom heile året. Det er i kapittel 4.6 i akvakulturanalysen ikkje teke opp spørsmål om eigedomsskatt på akvakulturanlegg. Dersom ein skal vurdere dei økonomiske ringverknader desse anlegga gjev så bør ein seie noko om dette forhold. Sveio kommune hadde òg gjerne sett vurderingar i planen om kva mengde og verdiar det er tale om at næringa kan produsera i framtida. Ein avklaring av forventa auke i produksjonen kan gje auka forståing for kor stort behovet er for nye område i kommuneplanlegginga. I vedlegget om Metode, analyse og plankart visast kategorisering av sjøareala der raud farge viser område som kan vera konfliktfylte med andre bruks- og verneinteresser, gul sone er vurderingsområde og grøne område viser ingen slike registrerte konfliktar. Det står uklart for Sveio kommune kvifor det ikkje er vist meir areal for akvakultur i Bømlafjorden, som fleire plassar ligg i grøn kategori og som vi vurderar har gode naturgjeve forhold. I motsetning er det sett av meir areal til dette føremål i Ålfjorden, som i sin heilskap ligg i gul og raud kategori. Her kan det i planen vera naudsynt å forklare på kva grunnlag plankartet er utarbeida og tydleggjere forholdet og vektinga mellom akvakulturanalysen og vurderinga av dei ulike bruks- og verneinteressa. Strandsona: Det kan vera naudsynt å tydlegare avklare koplinga til den interkommunale strandsoneplanen for Sunnhordland og Fusa då den regionale planen har klare og konkrete retningsliner for tiltak i strandsona som i stor grad er styrande. Med bakgrunn i at arbeidet med den interkommunale strandsoneplanen er eit pilotprosjekt og skal vera «nybrotsarbeid», burde ein vera forsiktig med å leggja føringar i den regionale planen som kan leggja hinder for gjennomføring av den interkommunale planen, som i sin tur skal vera rettleiande for dei kommunale planprosessane. I denne samanheng må ein òg sjå på kva betyding ny strandsonerettleiar som Hordaland fylkeskommune utarbeidar vil få for framtidige kommunale planarbeid. Risikoen er at ordlyden mellom føresegner og retningsliner i dei tre ulike dokumenta vil kunne slå ut kvarandre og det kan for sakshandsamarar og planleggjarar i kommunane verta vanskeleg å halde oversikt over dei krav og føringar som vert stilt når dei skal utarbeide sine kommune- og reguleringsplanar. Det er difor venta at strandsonerettleiaren er heilt i tråd med føringane som er viste til den regionale kystsoneplanen og at denne i sin tur ikkje er i strid med det som endeleg vert vedteke i den interkommunale strandsoneplanen. Det er viktig å sikre føreseielege forventingar til kommunane slik at dei ikkje i plan- og byggjesaker må prøve å tolke dei ulike dokumenta.

7 Rådmannen sitt forslag til vedtak: Sveio kommune er generelt positiv til planforslaget og meiner at innhaldet er informativt og kan lett kan takast i bruk som rettleiar og arbeidsverktøy av planleggjarar og handsamarar. Vi ser likevel at det er nokre område som vi ønskjer å kommentere og i den samanheng rår vi til at punkta under vert sett i samanheng med teksten i saksframlegget til denne uttalen; Vi hadde gjerne sett at det vart lagt større vekt i planen på om akvakulturområda vist i plankartet faktisk er vurderte å liggja på «riktig» plass, sett i forhold til vurdering etter gode naturgjevne føresetnader som straum, djupne, vasskvalitet, avstand til utslepp og liknande. Plankartet viser avgrensing av framtidige akvakulturanlegg. Desse er i fleire tilfelle ikkje i samsvar med det som er vist i kommuneplanen for Sveio. Vi rår til å vise tydlegare i planen kva grunnlaget for å flytte føremåla er. Akvakulturanalysen tek utgangspunkt i laks og aure og vi forstår det slik at planen i stor grad baserar seg på denne analysen, men det kjem ikkje fram om avgrensinga av akvakulturområde i plankartet òg omfattar andre fiskeartar og skjelførekomstar. Dette forhold bør koma tydlegare fram i planen og plankartet. Med utgangspunkt i at planen baserar seg på denne analysen kan ein spørja seg om planen er representativ for alle artar? Analysemetoden er interessant men krevjande og vi tolkar det slik at planen er basert på ein grovanalyse der det kan vere ufullstendige datasett. Desse kan i sin tur medføre følgjefeil gjennom heile planen. Ved konkret vurdering av areal for akvakultur i framtidige kommuneplanarbeid bør difor i det minste areal som ligg i gul kategori kunne vurderast nærare i fleire område. Sveio kommune ser gjerne at det gjerast rede for kvifor Bømlafjorden ikkje viser meir areal for akvakulturanlegg. Mellom anna kan vi sjå at ein lokalitet ved Midvikøy har fått lite areal utan at det er grunngjeve kvifor, og det er ikkje vist kvifor dei «grøne» sonene rundt kommunen ikkje viser fleire akvakulturanlegg. Vi hadde gjerne sett at det vert gjennomført ei vurdering og konklusjon om «best plassering» i forhold til kva som er vist i plankartet. Vi hadde òg sett at det i plandokumentet vert gjort ei vurdering av på kva grunnlag plankartet er utarbeida og tydleggjere forholdet og vektinga mellom akvakulturanalysen og vurderinga av dei ulike bruks- og verneinteressa. Det kjem fram av plandokumentet at det vil vera rom for vurderingar etter lokale tilhøve, og difor rår vi til at dette forhold bør koma tydlegare fram i retningslinene (særskilt sett i samanheng med merknad i punkt over om sonekategoriseringa). Det går ikkje fram av planen kva mengde og verdiar ein ventar seg at akvakulturnæringa kan gje i framtida og det er ikkje sagt noko om kva verdiskaping eigedomsskatt vil kunne gje til næringa. Vi hadde gjerne sett at det vert lagt meir fokus på desse forholda. Med bakgrunn i at Sveio kommune er med i arbeidet om interkommunal strandsoneplan så ber vi om at det leggjast vekt på at den regionale kystsoneplanen og strandsoneplanen ikkje kjem i strid med kvarandre. Det er i den

8 samanheng òg viktig at den nye strandsonerettleiaren ikkje er i konflikt med dei to planane. Kommunen meiner at det er viktig å sikre føreseielege forventingar til kommunane slik at dei ikkje i plan- og byggjesaker må prøve å tolke dei ulike dokumenta. Kart/bilete er utydelege nokre plassar i planen og gjer dei vanskelege å lese. Det same gjeld plankartet der skravur og fargeval gjer det vanskeleg å sjå forskjell på dei ulike føremåla og omsynssonene. Hovudutval teknisk/næring - 035/15 HTN - behandling: Framlegg til endra vedtak frå Jan Reinert Vestvik (endra formulering og tilleggspunkt med utheva kursiv): Sveio kommune meiner planforslaget er informativt og kan takast i bruk som rettleiar og arbeidsverktøy av planleggjarar og handsamarar. Vi ser likevel at det er nokre område som vi ønskjer å kommentere og i den samanheng rår vi til at punkta under vert sett i samanheng med teksten i saksframlegget til denne uttalen; Vi hadde gjerne sett at det vart lagt større vekt i planen på om akvakulturområda vist i plankartet faktisk er vurderte å liggja på «riktig» plass, sett i forhold til vurdering etter gode naturgjevne føresetnader som straum, djupne, vasskvalitet, avstand til utslepp og liknande. Plankartet viser avgrensing av framtidige akvakulturanlegg. Desse er i fleire tilfelle ikkje i samsvar med det som er vist i kommuneplanen for Sveio. Vi rår til å vise tydlegare i planen kva grunnlaget for å flytte føremåla er. Akvakulturanalysen tek utgangspunkt i laks og aure og vi forstår det slik at planen i stor grad baserar seg på denne analysen, men det kjem ikkje fram om avgrensinga av akvakulturområde i plankartet òg omfattar andre fiskeartar og skjelførekomstar. Dette forhold bør koma tydlegare fram i planen og plankartet. Med utgangspunkt i at planen baserar seg på denne analysen kan ein spørja seg om planen er representativ for alle artar? Analysemetoden er interessant men krevjande og vi tolkar det slik at planen er basert på ein grovanalyse der det kan vere ufullstendige datasett. Desse kan i sin tur medføre følgjefeil gjennom heile planen. Ved konkret vurdering av areal for akvakultur i framtidige kommuneplanarbeid bør difor i det minste areal som ligg i gul kategori kunne vurderast nærare i fleire område. Sveio kommune ser gjerne at det gjerast rede for kvifor Bømlafjorden ikkje viser meir areal for akvakulturanlegg. Mellom anna kan vi sjå at ein lokalitet ved Midvikøy har fått lite areal utan at det er grunngjeve kvifor, og det er ikkje vist kvifor dei «grøne» sonene rundt kommunen ikkje viser fleire akvakulturanlegg. Vi hadde gjerne sett at det vert gjennomført ei vurdering og konklusjon om «best plassering» i forhold til kva som er vist i plankartet. Vi hadde òg sett at det i plandokumentet vert gjort ei vurdering av på kva grunnlag plankartet er utarbeida og tydleggjere forholdet og vektinga mellom akvakulturanalysen og vurderinga av dei ulike bruks- og verneinteressa.

9 Det kjem fram av plandokumentet at det vil vera rom for vurderingar etter lokale tilhøve, og difor rår vi til at dette forhold bør koma tydlegare fram i retningslinene (særskilt sett i samanheng med merknad i punkt over om sonekategoriseringa). Det går ikkje fram av planen kva mengde og verdiar ein ventar seg at akvakulturnæringa kan gje i framtida og det er ikkje sagt noko om kva verdiskaping eigedomsskatt vil kunne gje til næringa. Vi hadde gjerne sett at det vert lagt meir fokus på desse forholda. Med bakgrunn i at Sveio kommune er med i arbeidet om interkommunal strandsoneplan så ber vi om at det leggjast vekt på at den regionale kystsoneplanen og strandsoneplanen ikkje kjem i strid med kvarandre. Det er i den samanheng òg viktig at den nye strandsonerettleiaren ikkje er i konflikt med dei to planane. Kommunen meiner at det er viktig å sikre føreseielege forventingar til kommunane slik at dei ikkje i plan- og byggjesaker må prøve å tolke dei ulike dokumenta. Kart/bilete er utydelege nokre plassar i planen og gjer dei vanskelege å lese. Det same gjeld plankartet der skravur og fargeval gjer det vanskeleg å sjå forskjell på dei ulike føremåla og omsynssonene. Det er uheldig at den overordna regionale kystsoneplanen omhandlar detaljerte føresegner for strandsona, og dei bør difor takast ut for å gjera det mogeleg å differensiera i strandsona. Som framlagt av Jan Reinert Vestvik mot éi røyst. Mindretal: Gunvald Alfsen (SP) HTN - vedtak: Tilråding til formannskapet: Sveio kommune meiner planforslaget er informativt og kan takast i bruk som rettleiar og arbeidsverktøy av planleggjarar og handsamarar. Vi ser likevel at det er nokre område som vi ønskjer å kommentere og i den samanheng rår vi til at punkta under vert sett i samanheng med teksten i saksframlegget til denne uttalen; Vi hadde gjerne sett at det vart lagt større vekt i planen på om akvakulturområda vist i plankartet faktisk er vurderte å liggja på «riktig» plass, sett i forhold til vurdering etter gode naturgjevne føresetnader som straum, djupne, vasskvalitet, avstand til utslepp og liknande. Plankartet viser avgrensing av framtidige akvakulturanlegg. Desse er i fleire tilfelle ikkje i samsvar med det som er vist i kommuneplanen for Sveio. Vi rår til å vise tydlegare i planen kva grunnlaget for å flytte føremåla er. Akvakulturanalysen tek utgangspunkt i laks og aure og vi forstår det slik at planen i stor grad baserar seg på denne analysen, men det kjem ikkje fram om avgrensinga av akvakulturområde i plankartet òg omfattar andre fiskeartar og skjelførekomstar. Dette forhold bør koma tydlegare fram i planen og plankartet. Med utgangspunkt i at planen baserar seg på denne analysen kan ein spørja seg om planen er representativ for alle artar?

10 Analysemetoden er interessant men krevjande og vi tolkar det slik at planen er basert på ein grovanalyse der det kan vere ufullstendige datasett. Desse kan i sin tur medføre følgjefeil gjennom heile planen. Ved konkret vurdering av areal for akvakultur i framtidige kommuneplanarbeid bør difor i det minste areal som ligg i gul kategori kunne vurderast nærare i fleire område. Sveio kommune ser gjerne at det gjerast rede for kvifor Bømlafjorden ikkje viser meir areal for akvakulturanlegg. Mellom anna kan vi sjå at ein lokalitet ved Midvikøy har fått lite areal utan at det er grunngjeve kvifor, og det er ikkje vist kvifor dei «grøne» sonene rundt kommunen ikkje viser fleire akvakulturanlegg. Vi hadde gjerne sett at det vert gjennomført ei vurdering og konklusjon om «best plassering» i forhold til kva som er vist i plankartet. Vi hadde òg sett at det i plandokumentet vert gjort ei vurdering av på kva grunnlag plankartet er utarbeida og tydleggjere forholdet og vektinga mellom akvakulturanalysen og vurderinga av dei ulike bruks- og verneinteressa. Det kjem fram av plandokumentet at det vil vera rom for vurderingar etter lokale tilhøve, og difor rår vi til at dette forhold bør koma tydlegare fram i retningslinene (særskilt sett i samanheng med merknad i punkt over om sonekategoriseringa). Det går ikkje fram av planen kva mengde og verdiar ein ventar seg at akvakulturnæringa kan gje i framtida og det er ikkje sagt noko om kva verdiskaping eigedomsskatt vil kunne gje til næringa. Vi hadde gjerne sett at det vert lagt meir fokus på desse forholda. Med bakgrunn i at Sveio kommune er med i arbeidet om interkommunal strandsoneplan så ber vi om at det leggjast vekt på at den regionale kystsoneplanen og strandsoneplanen ikkje kjem i strid med kvarandre. Det er i den samanheng òg viktig at den nye strandsonerettleiaren ikkje er i konflikt med dei to planane. Kommunen meiner at det er viktig å sikre føreseielege forventingar til kommunane slik at dei ikkje i plan- og byggjesaker må prøve å tolke dei ulike dokumenta. Kart/bilete er utydelege nokre plassar i planen og gjer dei vanskelege å lese. Det same gjeld plankartet der skravur og fargeval gjer det vanskeleg å sjå forskjell på dei ulike føremåla og omsynssonene. Det er uheldig at den overordna regionale kystsoneplanen omhandlar detaljerte føresegner for strandsona, og dei bør difor takast ut for å gjera det mogeleg å differensiera i strandsona. Formannskapet - 073/15 FOR - behandling: RØYSTING: Som tilrådd av rådmannen.

11 FOR - vedtak: Sveio kommune meiner planforslaget er informativt og kan takast i bruk som rettleiar og arbeidsverktøy av planleggjarar og handsamarar. Vi ser likevel at det er nokre område som vi ønskjer å kommentere og i den samanheng rår vi til at punkta under vert sett i samanheng med teksten i saksframlegget til denne uttalen; Vi hadde gjerne sett at det vart lagt større vekt i planen på om akvakulturområda vist i plankartet faktisk er vurderte å liggja på «riktig» plass, sett i forhold til vurdering etter gode naturgjevne føresetnader som straum, djupne, vasskvalitet, avstand til utslepp og liknande. Plankartet viser avgrensing av framtidige akvakulturanlegg. Desse er i fleire tilfelle ikkje i samsvar med det som er vist i kommuneplanen for Sveio. Vi rår til å vise tydlegare i planen kva grunnlaget for å flytte føremåla er. Akvakulturanalysen tek utgangspunkt i laks og aure og vi forstår det slik at planen i stor grad baserar seg på denne analysen, men det kjem ikkje fram om avgrensinga av akvakulturområde i plankartet òg omfattar andre fiskeartar og skjelførekomstar. Dette forhold bør koma tydlegare fram i planen og plankartet. Med utgangspunkt i at planen baserar seg på denne analysen kan ein spørja seg om planen er representativ for alle artar? Analysemetoden er interessant men krevjande og vi tolkar det slik at planen er basert på ein grovanalyse der det kan vere ufullstendige datasett. Desse kan i sin tur medføre følgjefeil gjennom heile planen. Ved konkret vurdering av areal for akvakultur i framtidige kommuneplanarbeid bør difor i det minste areal som ligg i gul kategori kunne vurderast nærare i fleire område. Sveio kommune ser gjerne at det gjerast rede for kvifor Bømlafjorden ikkje viser meir areal for akvakulturanlegg. Mellom anna kan vi sjå at ein lokalitet ved Midvikøy har fått lite areal utan at det er grunngjeve kvifor, og det er ikkje vist kvifor dei «grøne» sonene rundt kommunen ikkje viser fleire akvakulturanlegg. Vi hadde gjerne sett at det vert gjennomført ei vurdering og konklusjon om «best plassering» i forhold til kva som er vist i plankartet. Vi hadde òg sett at det i plandokumentet vert gjort ei vurdering av på kva grunnlag plankartet er utarbeida og tydleggjere forholdet og vektinga mellom akvakulturanalysen og vurderinga av dei ulike bruks- og verneinteressa. Det kjem fram av plandokumentet at det vil vera rom for vurderingar etter lokale tilhøve, og difor rår vi til at dette forhold bør koma tydlegare fram i retningslinene (særskilt sett i samanheng med merknad i punkt over om sonekategoriseringa). Det går ikkje fram av planen kva mengde og verdiar ein ventar seg at akvakulturnæringa kan gje i framtida og det er ikkje sagt noko om kva verdiskaping eigedomsskatt vil kunne gje til næringa. Vi hadde gjerne sett at det vert lagt meir fokus på desse forholda. Med bakgrunn i at Sveio kommune er med i arbeidet om interkommunal strandsoneplan så ber vi om at det leggjast vekt på at den regionale kystsoneplanen og strandsoneplanen ikkje kjem i strid med kvarandre. Det er i den samanheng òg viktig at den nye strandsonerettleiaren ikkje er i konflikt med dei to planane. Kommunen meiner at det er viktig å sikre føreseielege forventingar til kommunane slik at dei ikkje i plan- og byggjesaker må prøve å tolke dei ulike

12 dokumenta. Kart/bilete er utydelege nokre plassar i planen og gjer dei vanskelege å lese. Det same gjeld plankartet der skravur og fargeval gjer det vanskeleg å sjå forskjell på dei ulike føremåla og omsynssonene. Det er uheldig at den overordna regionale kystsoneplanen onhandlar detaljerte føresegner for strandsona, og dei bør difor takast ut for å gjera det mogeleg å differensiera i strandsona.