Underveisvurdering av grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier 10.mars 2011

Transkript

1 Underveisvurdering av grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier 10.mars

2 Innhold Grunnleggende ferdigheter; en integrert del i fagplanene i Kunnskapsløftet Teoretiske begrunnelser forslag til hvordan lærer kan arbeide med grunnleggende ferdigheter i alle fag underveisvurdering av grunnleggende ferdigheter Læringsstrategier og selvregulert læring Underveisvurdering av læringsstrategier 2

3 Utdanningsdirektoratets 4 prinsipper for god underveisvurdering Elever lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling 3

4 Forslag til årshjul for underveisvurdering og dokumentasjon Underveisvurdering Skolestart Halvårsvurdering/ sluttvurdering Kartlegging Vi må tenke vurdering når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp. Underveisvurdering Kartlegging Elevsamtalen Elevsamtalen Kartlegging Underveisvurdering Underveisvurdering Kartlegging Halvårsvurdering 4

5 Et undervisningsforløp Tilpasset opplæring Motivasjon Underveisvurdering Egenvurdering Dokumentasjon Vi må tenke vurdering når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp. Black and Wiliam

6 Planlegging av et undervisningsforløp 1 Velge tema/emne 2 Knytte tema/emnet til relevante kompetansemål 3 Formulere delmål/læringsmål som elevene kan forstå 4 Formulere kjennetegn/kriterier på måloppnåelse for faglig kunnskap og evt grunnleggende ferdigheter, læringsstrategier 5 Planlegge hvordan vi skal sjekke at elevene er på rett vei 6 Beskrive hvordan vil vi vurdere og dokumentere elevenes måloppnåelse 7 Planlegge hvordan vi trekker elevene inn i arbeidet (elevmedvirkning/egenvurdering) 6

7 Kompetansemål Faglig kunnskap Grunnleggende ferdigheter Læringsstrategier Holdninger og verdier 7

8 Tema: Trygg mat Restaurant og matfag Vg1 Kompetansemål - Eleven skal kunne: demonstrere rett behandling av råvarer, mat og drikke for å sikre så trygge produkt som mogleg oppbevare og emballere mat i samsvar med gjeldande krav praktisere god produksjonshygiene, godt reinhald og personleg hygiene og gjere greie for kvifor dette er viktig for god produksjonsflyt gjere greie for kva næringsmiddelhygienen har å seie for produksjon og omsetjing av trygg mat bruke, reingjere og utføre dagleg vedlikehald av lokale, reiskapar og maskiner som blir nytta i opplæringa utføre arbeidet i samsvar med kvalitetsstyringssystem som er etablerte på området Læringsmål - Eleven skal kunne: Skrive en fagtekst om temaet trygg mat Delta i praktisk arbeid med trygg mat Delta i erfaringsdeling 8

9 Kjennetegn på måloppnåelse Hva skal vurderes: Lav E L Middels E L Høy E L Skriving av fagtekst Jeg skriver sammenhengende tekst Jeg skriver en tekst med en tydelig begynnelse og slutt Jeg skriver en tekst med god og presis oppbygging Jeg deler teksten inn i avsnitt Jeg deler teksten i noen hensiktsmessige avsnitt Jeg deler teksten inn i tydelige og hensiktsmessige avsnitt Jeg har en tittel og noen undertitler Jeg har en passende tittel og noen passende undertitler Tittel og undertitler er relevante og gjør leseren interessert i å lese videre Jeg skriver enkle setninger Jeg skriver varierte setninger Jeg skriver varierte setninger med god oppbygging og struktur Jeg gjengir noe av temaets innhold Jeg bruker i noen grad relevant terminologi og kan forklare temaets innhold med egne ord Jeg viser at jeg har god oversikt over temaet, kan bruke temaets terminologi og jeg drøfter temaets innhold Delta i praktisk arbeid Jeg lytter til det de jeg samarbeider med sier Jeg kommer med relevante forslag til hvordan arbeidet kan utføres Jeg tar ansvar for at vi får gjort det vi skal til rett tid. Jeg gjør noen arbeidsoppgaver Jeg gjør de arbeidsoppgavene vi har blitt enige om Jeg tar ansvar for at vi får gjort de arbeidsoppgavene vi har blitt enige om. Delta i erfaringsdeling Jeg lytter til andre Jeg lytter til andres meninger og kommer med egne innspill Jeg lytter aktivt og tar ansvar for å føre samtalen videre på en konstruktiv måte Jeg gir av og til uttrykk for egne meninger Jeg er en aktiv deltaker i erfaringsdeling Jeg kan framføre mine egne meninger på en saklig, tydelig og klar måte Jeg stiller noen spørsmål Jeg stiller relevante og svarer på noen spørsmål Jeg stiller relevante og svarer på de fleste spørsmål 9

10 Om grunnleggende ferdigheter En av de store endringene med innføringen av Kunnskapsløftet Alle lærere er lærere i grunnleggende ferdigheter Undervisningen i grunnleggende ferdigheter er tilfeldig og uten systematisk progresjon (Nordlandsforskning) 10

11 Grunnleggende ferdigheter En integrert del i fagplanene i Kunnskapsløftet

12 Grunnleggende ferdigheter i fag Se vedlegg 12

13 Grunnleggende ferdigheter i fag Fra rammeverk for nasjonale prøver med fokus på grunnleggende ferdigheter: Ikke ferdigheter i regning på et grunnleggende nivå Ferdigheter i regning som er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag! 13

14 Grunnleggende ferdigheter og kompetansemål Mat og helse (4.trinn) forstå enkel merking av varer Samfunnsfag (historie 7.årstrinn) utforske ulike kjelder, illustrere korleis dei kan gje ulik informasjon om fortida, og forklare korleis historikarar bruker dei til å lage historiske framstillingar Kroppsøving (friluftsliv 7.årstrinn) planleggje og gjennomføre overnattingsturar, eventuelt ved hjelp av digitale verktøy 14

15 Grunnleggende ferdigheter og kompetansemål Engelsk (kommunikasjon 10.trinn) velge ulike lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formål og situasjon Musikk (komponere 10.årstrinn) bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner Kunst og håndverk ( design 2.årstrinn) bygge med enkle geometriske grunnformer 15

16 Kompetansemål - språk Målet for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte formidle et budskap velge beskrive gjøre rede for planlegge, produsere og presentere beregne forklare analysere finne fram til utarbeide behandle og vedlikeholde lagre tilrettelegge 16

17 Oppgave Ta utgangspunkt i oversikten over de grunnleggende ferdighetene og bruk av verb i læreplaner for fag. Diskuter hvilke grunnleggende ferdigheter som kan være relevante i forhold til noen av verbene. 17

18 Teoretiske begrunnelser Forslag til hvordan lærer kan arbeide med grunnleggende ferdigheter i alle fag Underveisvurdering av grunnleggende ferdigheter

19 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende for læring og utvikling i alle fag Hensikten: viktige redskaper for læring og utvikling i fagene og for å kunne delta i skole-, arbeids- og samfunnsliv St.meld. nr. 31( ) Kvalitet i skolen Mål 1 Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. 19

20 Bakgrunn PISA 2000 og 2003: Elevenes ferdigheter og kunnskaper er for svake En verktøykasse for kompetanseutvikling literacy grunnleggende for all form for læring Å beherske fagets eller områdets diskurs en forutsetning for å forstå 20

21 Bakgrunn forts. Ved hjelp av de grunnleggende ferdighetene muntlig, skriving, lesing, regning og bruk av digitale verktøy tilegner vi oss faglig kompetanse og lærer oss mer og mer av det enkelte fagets diskurs. Dette gjøres best av lærere med gode fagkunnskaper. 21

22 Bakgrunn forts. GRF er nødvendige redskaper for GRF er å mestre utfordringer i dagliglivet å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv elevers personlige utvikling og allmenndannelse en forutsetning for utvikling av fagkunnskap en del av fagkompetansen i alle fag 22

23 Bakgrunn forts. Det er grunn til å tro at de grunnleggende ferdighetene har kommet for å bli det er i tråd med de seneste årenes forskning knyttet til literacy 23

24 Hvordan står de ulike ferdighetene i forhold til hverandre? Karakterer settes på bakgrunn av skriftlige prøver Lesing er den store ferdigheten Muntlige framføringer Regneoperasjoner der det er nødvendig, men ikke systematisk Digitale ferdigheter noen har planer, men mye powerpoint 24

25 Et eksempel Bare jeg sier et ord tenker jeg flere bare jeg sier TRE tenker jeg klatre tenker jeg greiner tenker jeg fugler tenker jeg en hel hær av ord Bare jeg sier FOTBALL tenker jeg pang tenker jeg sparke tenker jeg vinne tenker jeg takle tenker jeg frispark tenker jeg masser av ord som suser i mål Hvordan kan vi bruke de grunnleggende ferdighetene i arbeid med dette diktet? Å kunne lese Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne skrive Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Bare du skriver et ord kan du skrive flere bare du sier et ord kan du tenke (Vagn Steen utdrag) 25

26 Oppgave Lag et forslag til et undervisningsopplegg som inkluderer grunnleggende ferdigheter. (Se vedlegg). Undervisningsopplegget skal inneholde: Tema Kompetansemål Læringsmål Kjennetegn på måloppnåelse for både faglig innhold og en grunnleggende ferdighet 26

27 Vurdering av grunnleggende ferdigheter Underveisvurdering Utarbeide kjennetegn og bruke prinsippene for vurdering FOR LÆRING Følge utvikling Observasjon, Sluttvurdering: Nasjonale prøver lesing og regning Kartleggingsprøver, ikke muntlig og digitalt? Når karakter skal settes? 27

28 Hvordan står de grunnleggende ferdighetene i de ulike fag? Erling Lars Dale: Redskapsfagene 28

29 Oppgave Hvordan kan en skole jobbe med systematisk utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag? 29

30 UTVIKLE ALLE SIDER VED SEG SELV «STIMULERE HELE MENNESKET» Fysisk: Faglig: Sensomotorisk: kondisjon Komppetanse ( vestibulær(likevekt - hurtighet - Grunnleggende ferdigheter ( berøring ) -taktil styrke/spenst - Praktiske ferdigheter ( syn ) -visuell koordinasjon - Kunnskaper ( hørsel ) -auditiv bevegelighet kinestetisk AKTIVITETEN (kroppsoppfatning) -romoppfattelse Emosjonell: Sosial: Kognitiv: spenning -samarbeid -ta beslutning gøy -følge regler -hukommelse skremmende - klassemiljø -språk kjærlighet mestring -kommunikasjon -begrep -oppmerksomhet -konsentrasjon

31 SKILLS 31

32 Refleksjonsoppgave : Hvorfor ble akkurat disse grunnleggende ferdighetene valgt? Hvilke andre grunnleggende ferdigheter trener vi barn i? Hva synes dere det er viktig å ha med seg i verktøykassa av grunnleggende ferdigheter? 32

33 Bevegelse er grunnleggende for mennesket 33

34 34

35 Læringsstrategier og selvregulert læring

36 Hva er læringsstrategier Læringsstrategier handler om hvordan elever på en aktiv, fleksibel og effektiv måte kan tilnærme seg ulike typer læringssituasjoner og ulike typer lærestoff. Hukommelsesstrategier (repetisjonsstrategier) Utdypingsstrategier (elaboreringsstrategier) Organiseringsstrategier Forståelsesovervåking og kontroll 36

37 Hva er læringsstrategier forts. 37

38 Læringsstrategier Læreren må modellere hvordan strategier kan brukes. Elevene må lære å planlegge og kontrollere egen strategibruk. Først når elevene tar i bruk strategiene, har de opparbeidet evnen til kritisk tenkning og kan utvikle og nyttegjøre seg egne strategier (Brevik, 2010:61-108). 38

39 Strategiske elever Høy forventing om mestring Vet hvordan de skal gå fram Arbeidssomme Snarrådige Gir ikke lett opp De kan kontrollere egen læring Søker strategisk hjelp 39

40 Lærende elev Må ha kunnskap om Seg selv som lærende De faglige oppgavene Læringsstrategier Må ha ferdighet i Bruk av læringsstrategier Repetisjon Organisering Utdyping Overvåking 40

41 Motivasjon Selvregulering Å sette seg og bruke mål Framtidsperspektiv Orientering mot mestring Forventning om mestring Positive følelser Tidsplanlegging Systematisk tilnærming Målsetting Refleksjon Planlegging Valg Overvåking Evaluering Overvåking og regulering av følelser, motivasjon, konsentrasjon og forståelse 41

42 Sammenhengen mellom vurdering og motivasjon Hvis avstanden mellom nåværende ståsted og ønsket ståsted er for stor har det negativ virkning på motivasjon Nåværende ståsted og ønsket ståsted (jfr nærmeste utviklingssone) Dette er noe jeg kan klare motivasjon skaper 42

43 Størst effekt på elevenes læring: Lærere blir lærende og elever blir egne lærere Når læreren SER læring gjennom elevens øyne Når eleven SER seg selv som sin egen lærer (Hattie 2009) 43

44 Et eksempel på god undervisning direkte instruksjon 7 skritt: 1.Det må være tydelig hva som er hensikten med det som skal læres 2.Det må være tydelig hva som er viktige suksessfaktorer, elevene må vite hva som forventes av dem og hva som er standarder for en god prestasjon 3.Elevene må hektes på, de må forstå og fokusere på det som er hensikten med læringen Forts. 44

45 Et eksempel på god undervisning direkte instruksjon 4. Selve undervisningen må kjennetegnes av lærerens input, modellering, og at læreren forsikrer seg om at elevene forstår hva som er målet/intensjonen før arbeidet starter 5. Direkte veileding underveis til hver elev 6. Avslutning av læringsøkta, oppsummering, der læreren forsikrer seg om at elevene har forstått og at det mulig å gå videre 7. Overlæring elevene må øve på egen hånd, enten hjemme eller på skolen, etter at noe nytt er lært og forstått (Hattie 2009) 45

46 Læringsstrategier som en del av læringssamtalen Etter samtalen kan eleven si: Jeg vet hva jeg kan Jeg vet hva jeg skal lære Jeg vet hva jeg skal gjøre for å lære mer = Jeg mestrer! = Jeg vil lære mer! 46

47 Læringsstrategier som en del av læringssamtalen Etter samtalen kan læreren si: Jeg vet hva eleven kan Jeg vet hva eleven skal lære Jeg vet hvordan eleven lærer best = Jeg vet hva jeg skal gjøre for at eleven lærer mer 47

48 Hva er egenvurdering For å kunne vurdere eget arbeid er det en forutsetning at eleven: kan identifisere egne styrker (dette kan jeg) har oversikt over områder for forbedring (dette kan jeg forbedre) har oversikt over nøkkelbegreper og spørsmål om disse områdene (dette handler om) er kjent med og forstår mål og kjennetegn (målene for det jeg skal lære er) Forts. 48

49 Hva er egenvurdering For å kunne vurdere eget arbeid er det en forutsetning at eleven: kan benytte ulike arbeidsmåter for å nå et mål (denne arbeidsmåten velger jeg fordi) kan velge ut gode arbeider og forklare hvorfor de er gode (dette er jeg fornøyd med fordi ) kan gi beskrivende feedback til medelever og bruke egen og andres feedback for å gjenkjenne hva de har behov for å jobbe videre med og sette egne mål (jeg kan fortelle medelever hva de er gode til, og gi råd om hva de kan de kan forbedre) (Stiggins et al., 2007 s.44). 49

50 Lese- og læringsstrategier Førlesing Lesefasen: Skumlese Letelese Nærlese Etterlese 50

51 Vurdering førlesing av fortelling Oppgave: Eleven kan førlese en fortelling og bruke ord fra teksten i egne setninger Hva skal vurderes? Kan noe Kan ganske mye Kan veldig mye Kan lese og finne temaord i en fortelling Kan lese og sette strek under noen ord i fortellingen Kan lese og sette strek under sentrale ord i fortellingen Og kan gruppere ordene etter definerte temaer Kan lese og sette strek under sentrale ord i fortellingen Og kan gruppere ordene etter definerte temaer og lage forslag til egne temaer Og begrunne hvorfor disse ordene sannsynligvis er viktige for å forstå fortellingen Kan bruke temaord i egne setninger Kan skrive en setning med hvert av ordene Kan skrive flere setninger med hvert av ordene Kan skrive ulike setninger med flere av ordene

52 Vurdering etterlesing av faktatekst Oppgave: Eleven kan forklare hva han/hun har lært og hvilke lesestrategier han/hun har brukt for å forstå teksten Hva skal vurderes? Kan forklare hva jeg har lært Kan forklare hvilke lesestrategier jeg har brukt Kan noe Kan ganske mye Kan veldig mye Kan noen nye ord/begreper Og kan gjenfortelle noe av innholdet Kan forklare hvilken lesestrategi jeg har brukt når jeg leste teksten Kan noen nye ord/begreper Og kan forklare med egne ord hva ordene/ begrepene betyr Og kan gjenfortelle innholdet i riktig rekkefølge Kan forklare hvilken lesestrategi jeg har brukt når jeg leste teksten Og begrunne hvorfor jeg brukte denne lesestrategien Kan noen nye ord/begreper Og kan forklare med egne ord hva ordene/begrepene betyr Og kan forklare hvorfor det er viktig å kunne disse ordene/begrepene Og kan gjenfortelle innholdet i teksten i riktig rekkefølge og gjøre rede for deler av teksten som er spesielt viktige for forståelsen Kan forklare hvilken lesestrategi jeg har brukt når jeg leste teksten Og begrunne hvorfor jeg brukte denne lesestrategien Og kan forklare hvilke andre lesestrategier som jeg kunne ha brukt og begrunne hvorfor jeg ikke brukte dem

53 Lese- og læringsstrategier Tankekart Tidslinje Venndiagram Ordbank Dreiebok VØL-skjema (Se vedlagt dokument Ut.dir) 53

54 Tankekart RØD RED ROSA GRØNN PINK GREEN FARGER COLOURS SVART BLÅ BLACK BLUE

55 Tidslinje

56 Venn diagram

57 Ordbank MAUR maurtue insekt seks ben kommunisme svart mange sterke mat Geometri figurer passer sirkel BLOD rødt blått koagulere trekant firkant rektangel hus liter kropp viktig Framtida nå - les og forstå!

58 Storyboard

59 VØL-skjema Vet Ønsker å vite Lært Framtida nå - les og forstå!

60 Hvordan lærer du? "I did it my way" Hva er "your way" 60

61 Læringsstiler hos Dunn&Dunn 61

62 Læringsstiler kontra læringsstrategier 62

63 Underveisvurdering av læringsstrategier

64 Læringsstrategier Prinsipper for opplæringen: Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå kompetansemål. 64

65 Forslag til noen generelle kriterier Planlegge eget arbeid Gjennomføre et arbeid Vurdere eget arbeid Jeg kan hente opp førkunnskap Jeg kan sette meg egne mål Jeg kan lage en tidsplan Jeg kan finne relevant stoff Jeg forbereder meg Jeg har med meg det jeg trenger til enhver tid Jeg passer tiden og holder tidsfrister Jeg velger den eller de arbeidsmåtene jeg lærer best av Jeg kan forklare hva jeg har lært Jeg kan vurdere kvaliteten på det jeg har lært Jeg vet hva jeg bør arbeide videre med hva som er neste skritt Jeg vurderer om jeg skal samarbeide med andre eller ikke Jeg vet hva jeg skal gjøre hvis jeg står fast I forhold til grad av måloppnåelse. 65

66 Kompetansemål og læringsstrategier

67 Fokus på elevenes læring En overordnet målsetting med Kunnskapsløftet er å øke læringsutbyttet for alle elever. Oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet,

68 Fra kompetansemål til læringsmål Læringsmål Læringsmål er etapper på veien mot kompetansemålene. Hvilke læringsmål formulerer vi for å hjelpe elevene til å nå kompetansemål? 68

69 Kompetansemål og læringsstrategier i fag Matematikk eksperimentere med, kjenne att, beskrive og vidareføre strukturar i enkle talmønster (4.trinn) Samfunnsfag utforske kjelder og bruke dei til å lage etterlikningar av gjenstandar frå fortida (4.trinn) Mat og helse planleggje og gjennomføre ein fest i lag med andre i samband med ei høgtid eller ei anna markering (4.trinn) RLE gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til islam (4.trinn) 69

70 Kompetansemål og læringsstrategier i fag Norsk bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen (7. trinn) Engelsk beskrive eget arbeid med å lære engelsk bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formålet (7. trinn) Kroppsøving planleggje og gjennomføre overnattingsturar, eventuelt ved hjelp av digitale verktøy (7. trinn) Matematikk velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi, og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit (7.trinn) 70

71 Kompetansemål og læringsstrategier i fag Elevrådsarbeid kartlegge, gjennomføre og vurdere konkrete tiltak for å skape et inkluderende og læringsfremmende miljø (10.trinn) Musikk bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner (10.trinn) Naturfag planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte (10.trinn) Utdanningsvalg planlegge, gjennomføre og dokumentere aktiviteter og arbeidsoppgaver knyttet til kompetansemål fra valgte utdanningsprogram i videregående opplæring (10.trinn) 71

72 Kompetansemål og læringsstrategier i yrkesfaglige utd.progr. Restaurant- og matfag Vg1 lage mat og produkt tilpassa nye trendar ut frå kunnskap om råvarer, produksjonsmetodar og matkultur Service og samferdsel Vg1 gjennomføre et salg med aktiviteter før, under og etter et forbrukerkjøp Tip Vg1 forklare gangen i en arbeidsoppgave fra idé til sluttprodukt 72

73 Oppgave Lag et forslag til et undervisningsopplegg som inkluderer en eller flere læringsstrategier. (Se vedlegg). Undervisningsopplegget skal inneholde: Tema Kompetansemål Læringsmål Kjennetegn på måloppnåelse for både faglig innhold og læringsstrategier 73

74 Refleksjonsoppgave Hvilke forutsetninger bør ligge til grunn for at elevene skal utvikle gode læringsstrategier? Arbeid individuelt og i gruppe med gule lapper 74

75 Hvordan kan skolen jobbe systematisk for at elevene skal utvikle gode læringsstrategier? Tenk og drøft 75

76 Å la elever velge ut fra interesse... Designerspirene Newton Hva skjer? Puls Dramatisk

77 BEST-prosjektet Høgskolen i Hedmark Lære av fagmiljøene i Edmonton, Alberta i Canada Bedre læringsstrategier i matematikk og naturfag

78 Framtida nå - les og forstå! Læringsstrategier før-, underveis- og etterlesing 1. trinn skumme, tankekart, tidslinje 2. trinn skanne 3. trinn lage spørsmål, ordbank 4. trinn kontekst 5. trinn VØL-skjema, ordbok 6. trinn avsnitt, storyboard 7. trinn oppsummering, venndiagram trinn Lesestrategier: repetert lesing, skumme, skanne, lage spørsmål, kontekst, ordbok, avsnitt, oppsummering. Teknikk, strategi, taktikk..? Diagrammer: tankekart, tidslinje, ordbank, VØL-skjema, storyboard, venndiagram, sosiogram

79 Sjekkliste for læreren i vurderingsarbeidet Hvordan finner jeg ut hva elevene kan om temaet fra før? Hvordan gjør jeg målene kjent for elevene? Hvordan involverer jeg elevene i arbeidet med utvikling av kjennetegn? Hvordan setter elevene seg egne mål for perioden? Hvordan og hvor mange ganger i løpet av et undervisningsforløp gir jeg underveisvurdering? Hvordan dokumenterer jeg underveisvurderingen? Hvordan deltar elevene i vurderingen av sitt eget arbeid (egenvurdering/kameratvurdering)? Hvordan skal jeg vurdere og dokumentere, etter avslutter undervisningsforløp, hvilke resultater elevene har oppnådd, og hva elevene evt skal arbeide videre med? 79

80 Ruth Sutton s insight A Learner is someone who knows what they know, knows what they don t know, and knows what to do when they don t know what to do

81 DA SA EN LÆRER, SNAKK TIL OSS OM KUNNSKAP Og han sa: Ingen kan lære deg noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring. Læreren som med sitt følge går inn i templets skygge, gir ikke så mye av sin visdom som av sin tro og kjærlighet. Hvis han virkelig er vis, ber han deg ikke komme inn i sin visdoms hus, men leder deg til din egen forstands dørterskel. - (utdrag) - Khalil Gibran: Profeten

82 Kilder Sentrale kilder: Black and William (1998) Inside the Black Box Black and William (2006) Assessment for learning in the classroom Brevik,(2010): Hvordan leser elever? Utvikling av kartleggingsprøve i engelsk lesing på 10. trinn. Eggen m fl (2009) Vurdering, prinsipper og praksis Elstad og Turmo (2006) Læringsstrategier Hattie (2009) Visible learning Gustafson og Sevje (2010) Kjennetegn på måloppnåelse Hattie og Timperley (2007) The Power of Feedback Traavik, Hallås og Ørvig (2009) Grunnleggende ferdigheter i alle fag 82