MODIG. Men da sa Jonatan at det var ting som måtte gjøres, selv om de var farlige, for ellers er jeg ikke noe menneske, bare en liten lort.

Transkript

1 MODIG Osterøy ungdomsskule Hatland 5282 Lonevåg Telefon: Faks: Men da sa Jonatan at det var ting som måtte gjøres, selv om de var farlige, for ellers er jeg ikke noe menneske, bare en liten lort. Astrid Lindgren - Brødrene Løvehjerte ( 1973 ) E g er usamd i det du seier, men eg vil med mitt liv forsvare retten din til å seie det Francois Voltaire D u er modigare enn du trur. Sterkare enn du ser ut til. Og smartare enn du tenkjer." Kristoffer Robin - Ole Brumm Adresse: 5282 Lonevåg Tlf: Faks: E-post: osteroy.ungdomsskule@osteroy.kommune.no Nettstad:

2 S I D E 2 Innhald Fag side Innhald 2 Kalender 3 Zero/datoar 4 Sosial kompetanse 5 Norsk 6 Matematikk 8 Engelsk 10 Samfunnsfag 12 Naturfag 14 Kroppsøving 16 Kristendom, religion, livssyn og etikk 18 Kunst og handverk - tekstil 20 Kunst og handverk - sløyd 22 Musikk 26

3 S I D E 3 Kalender Oktober/November 2015 v ma ti on to fr lø sø BALLADE FRI Planl.dag DKS - Forfattarbesøk Desember2015 v 49 ma ti on to fr lø sø Basket-turnering Juleball 17 Lunsj og film 18 GOD JUL! J U L E F E R I E J U L E F E R I E Januar 2016 v ma ti on to fr lø sø 53 1 FRI NY PLAN

4 S I D E 4 Den kulturelle skulesekken - veke 46 Kvar klasse får besøk av ein forfattar. Ho heiter Soudabeh Alishahi. Ho har budd i Noreg sidan 2001 og gitt ut både novellesamling og roman på norsk. Tema: Slik blir ein forfattar Basketballturnering - fredag 11. desember Turnering i BASKET. Klassane skal stille både jente og gutelag. 10 spørsmål Frå og med veke 44 vil vi i klassane gjennomføre desse i grupper kvar veke fram mot jul. Den gruppa frå kvar klasse med den beste samla poengsummen kvalifiserer seg til klassefinale torsdag 17. desember i Aulaen. Utedag Klassevis i løpet av perioden JULEBALL Onsdag 16. desember Juledag - Torsdag 17. desember Tett opp under jul skal me ha ein trinndag med kos. Denne dagen skal me ha klassefinale i 10 spørsmål, julelunsj og julefilm. Halvårsprøvar/tentamen - datoar: 8AB Norsk hovudmål Tysdag 24 november Norsk sidemål Måndag 30. november Engelsk Tysdag 1. desember Matematikk Onsdag 9. desember 8CD Norsk hovudmål Fredag 27. november Norsk sidemål Måndag 30 november Engelsk Fredag 4. desember Matematikk Tysdag 8. desember 8EF Norsk hovudmål Onsdag 25 november Norsk sidemål Onsdag 2. desember Engelsk Torsdag 3. desember Matematikk Måndag 7. desember

5 S I D E 5 Sosial kompetanse Kompetansemål: Samarbeid: - å samarbeida med jamaldringar og med vaksne Sjølvkontroll: - regulerer tilhøvet mellom åtferd og kjensler,- òg kalla impulskontroll Ansvarskjensle: - å visa respekt for andre sine eigendelar og arbeid, samt å kunna utføra oppgåver Empati: - evne til å leva seg inn i andre sin situasjon, visa omtanke og respekt for andre sine kjensler og synspunkt Kjenneteikn på måloppnåing: God Å bruka tida fornuftig medan ein ventar på tur, dela med andre, hjelpa andre, følgja reglar og beskjedar, samt å kunna gå over til andre aktivitetar utan å protestera. Evne til å tilpassa seg fellesskapet og ta omsyn til andre, å utsetja behov, venta på tur, og kunna visa glede og sinne på situasjonstilpassa måtar. Å handtera usemje, kommentarar og konfliktar utan å verta sinna eller å ta igjen. Å vera ein som andre kan stola på. Å halda avtalar. Å halda det ryddig. Å visa respekt. 4 Å vera ein som forstår andre sin situasjon. Slik vil me arbeida for å nå mål 2: * * *

6 S I D E 6 Norsk Mål for opplæringa Gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av talemål i Norge, og diskutere holdninger til ulike talemål og til de skriftlige målformene nynorsk og bokmål. Beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp. Bruke grammatiske begreper til å sammenligne nynorsk og bokmål. Forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske målformer, og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag. Delmål Læra om ulike dialektar i Noreg. Arbeida med ordklassar, setningsoppbygging og korleis språket er bygd opp.? Sjå på grammatiske skilnadar i nynorsk -og bokmåltekstar. Arbeida med språkhistorie og bakgrunnen for at me har nynorsk og bokmål som skriftspråk. Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 3-4 Kan ganske godt 5-6 Kan mykje Skrive- Du skriv ein tekst der du Du skriv ein tekst der meininga di Du skriv ein tekst der du får tydeleg fram opp- får fram meininga di om kjem klart fram, du har meininga di om eit tema, du har evne til å gåver eitt tema. Du har mottakarmedvit. mottakarmedvit og du argumenterer bra for synet ditt. sjå saka frå fleire sider, argumenterer godt for synet ditt og reflekterer rundt det. Du skriv mest på målføre Du skriv for det meste rett målføre Du skriv bra på målføret oppgåva ber om, oppgåva ber om, har og har flyt i språket ditt. og har god rettskriving og fin flyt i setningar enkel setningsoppbygging Variert setningsoppbygging og og språk. og nyttar nokre nyttar ein del verkemiddel. Variert og god setningsoppbygging og verkemiddel. For det meste korrekt rettskriving. nyttar fleire ulike verkemiddel. Du har tydeleg og godt mottakarmedvit. Munn- Du har med nokre av dei Du har med det meste av Du har med ei fullstendig og heilskapleg leg viktigaste hendingane i hendingane i språkhistorie. oversikt over tidslinja og hendingane i framføring norsk språkhistorie. Du snakkar høgt og tydeleg. Du kan forklara kvifor me har to skriftspråk. Du kan seia noko om språkhistorie språkhistoria. Du kan greia ut om språkhistoria i dag, språkdebatt og synet på nynorsk/bokmål. og synet på bokmål/nynorsk i dag. Du har med ditt eige syn på debatten og Du snakkar høgt og tydeleg og du argumenter for synet ditt. kan det meste utan bruk av Du snakkar høgt og tydeleg, har gjort stoffet manus. til ditt eige og nyttar ikkje manus.

7 S I D E 7 Slik kan du arbeida for å nå måla: Delmål 1: Arbeida med ulike målmerker - Kontekst s Høyra på ulike talemål/dialektar. Lesa tekstar på ulike dialektar. Gjera oppgåver du får hjå lærar. Delmål 2: Kontekst s Finn lenkar på Its learning om setningoppbygging. Sjå på klippa og gjer oppgåver du får hjå lærar. Vera med på ulike aktivitetar knytta til det me lærer om i grammatikk. Gjera ulike oppgåver om setningsoppbygging og ordklassar. Gjennomføra ein grammtikktest på Its learning. Delmål 3: Arbeida med dei grammatiske hovudskilnadene på nynorsk og bokmål. Lesa tekstar på bokmål og nynorsk. Finna skilnader på grammatikken i dei ulike tekstane - Kontekst s Delmål 4: Oversyn over språkhistoria i Noreg frå før 750 fram til i dag, språkdebatt og utvikling. Lesa/lytta til ulike tekstar på nynorsk, bokmål og på dialekt. Arbeida med Kontekst s Samanlikna nynorsk og bokmål gjennom ordklassar, bøying, endingar, ortografi og andre grammatiske omgrep. Oversyn over hovudgrupper i talemål i Noreg, og sjå på desse saman med nynorsk og bokmål. Tekstar på svensk og dansk. Undervegsvrdering : Skriftleg: Skriveoppgåve på sidemål ( halv dag ) Skriftleg: Skriveoppgåve hovudmål ( halv dag ) Munnleg: Framføring om språkhistorie - tidslinja og dei ulike hendingane.

8 S I D E 8 Engelsk Mål for opplæringa lage, formidle og samtale om egne tekster inspirert av engelskspråklig litteratur, film og kulturelle uttrykksformerlage, formidle og samtale om egne tekster inspirert av engelskspråklig litteratur, film og kulturelle uttrykksformer forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner gjøre rede for trekk ved historie og geografi i Storbritannia og USA skrive ulike typer tekster med struktur og sammenheng bruke sentrale mønstre for rettskriving, ordbøying, setnings- og tekstbygging i produksjon av tekst Delmål? Du skal kjenna til bakgrunn for nokre feriar og feiringar frå forskjellege kulturar Du skal kunna presentera bakgrunn og gjennomføring av ei feiring i ein kultur munnleg for klassen Du skal skriva tekst/ar basert på undervist stoff som du har gjort notatar til Kunna samtala om tema som blir undervist Kunna drøfta forskjellige synspunkt på tema Skriva dagbok Kjenneteikn på måloppnåing: Delmål 2 Kan litt 3-4 Kan ganske godt 5-6 Kan mykje Du presenterer kva feiring Du presenterer feiringa, kor den Presentasjon av feiringa, opphav, kor 2 det er og kan vise til noko kjem frå, kor dei brukar feiringa og feiringa skjer og kan visa til rituala i feiringa, innhald. kan visa til dei fleste rituala i og kvifor dei er med. Kan samanlikna med Du viser ein del ordforråd feiringa. feiringar i andre kulturar. og uttale. Har bra flyt, ordforråd og uttale. Lausriven frå manus, godt flyt, ordforråd, og Noko bruk av manus. uttale. Du skriv ein tekst om Det skriftlege innhaldet er etter det Du lagar ein tekst som kommuniserer godt 3 tema som er etterspurd, som er etterspurd. og som har med alle element som er og teksten kommuniserer Teksten har bra flyt og ein del etterspurd. Du viser eit rikt ordforråd og til ein viss grad. variasjon. Du viser bra ordforråd og varierer setningane på ein god måte. rettskriving. Rettskrivinga er stort sett korrekt.

9 S I D E 9 Slik kan du arbeida for å nå måla: Searching 8 Kap 4 Through the Year p About holidays and celebrations in different countries How to compare Norwegian celebrations with celebrations in other countries Writing cards and diaries Present the background of and how a holiday is celebrated Different Blogs Searching 8 Kap 5 London p London history Maybe it s because I m a Londoner Getting around in London Things to see and do in London From my London scrapbook Streets of London Bill Jones Pickpocets Oliver Twist Famous Londoners Undervegsvurdering : Presentasjon av feiring ( m unnleg ) : Karakter Juletentamen ( skriftleg ) : Karakter Munnelege samtalar mellom elevar ( kommentarar ) Dagbok ( kommentar ) Elevmedverknad: Vel ut kva feiring du vil presentera for klassen

10 S I D E 10 Matematikk Mål for opplæringa Undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar Utføre, beskrive og grunngje geometriske konstruksjonar med passar og linjal og dynamisk geometriprogram Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, uttrykkje slike tal på varierte måtar og vurdere i kva for situasjonar ulike representasjonar er formålstenlege Delmål 1. Du skal kunna forklara kva prosent er, du skal kunna gjera om prosent til brøk og til desimaltal. 2. Du skal ha kjennskap til geometriske omgrep og figurar 3. Du skal kunna måla, teikna og konstruera vinklar, normalar og trekantar og du skal kunna halvera vinklar? 4. Du skal kunna rekna ut omkrinsen av ulike geometriske figurar Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 1 Du skal kunna rekna ut prosenten av eit tal 2 Du veit forskjellen på ei linje og eit linjestykkje og du kan namna på to slag trekantar. 3 Du skal kunna teikna og måla ulike vinklar 4 Du skal kunna rekna ut omkrinsen av trekantar og firkantar 3-4 Kan ganske godt Du skal kunna rekna ut prosenten av eit tal. Du skal kunna finna prosenten og du veit samanhengen mellom prosent og brøk og prosent og desimaltal. Du har god oversikt over geometriske omgrep og du kan namna på ulike trekantar og firkantar. Du skal kunna teikna og måla ulike vinklar. Du skal og kunna konstruera dei tre ulike normalane og du skal kunna konstruera vinklar på 60 og 90 grader og halvera disse. Du skal kunna rekna ut omkrinsen av trekantar og firkantar og du skal kunna rekna ut omkrinsen av ein sirkel 5-6 Kan mykje Du kan rekna med prosent og du kan gjera om mellom prosent og brøk og prosent og desimaltall Du har full oversikt over ulike geometriske omgrep og figurar. Du skal kunna måla, teikna og konstruera vinklar, normalar og trekantar og du skal kunna halvera vinklar. Du skal kunna rekna ut omkrinsen av trekantar og firkantar og du skal kunna rekna ut omkrinsen av ein sirkel

11 S I D E 11 Slik kan du arbeida for å nå måla: Setja deg inn i basisstoffet i kap. 3 og 4 i Faktor 1 Notera ned frå tavla når lærar gjennomgår nytt stoff Gjera dei oppgåvene som står på vekeplanen Viktig: spør lærar om hjelp om du treng det Viktig at du til kvar time har med linjal, gradskive og passar Undervegsvurdering : 1 temaprøve + tentamen ( med karakter ) Munnleg tilbakemeldingar undervegs. Elevmedverknad: Du vel sjølv kva kategori-oppgåver ( vanskegrad ) du skal jobba med. Viktig at du prøver å ha ein så positiv innstilling til faget som mogleg. Det vil kunna verka inn på resultat.

12 S I D E 12 Samfunnsfag Mål for opplæringa skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar gjere greie for idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og beskrive følgjer dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering Delmål 1. Forklara kva ein revolusjon er og korleis stendersamfunnet? er bygd opp. 2. Læra om filosofane Montesquieu, Voltaire og Rosseau og deira idear. 3. Greia ut om den franske revolusjonen, bakgrunn - hendingar - konsekvensar. 4. Greia ut om den amerikanske revolusjonen/ fridomskrigen, bakgrunn - hendingar - konsekvensar. 5. Fortelja om kven Napoleon Bonaparte var og hovudtrekka i livet hans. 6. Forklara korleis forholda i Norden var påverka av Napoleons-krigane. Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 3-4 Kan ganske godt 5-6 Kan mykje 1 Veit noko om kva ein Kan forklara kva ein revolusjon Kan greia ut om kva revolusjon er og + revolusjon og er og korleis stendersamfunnet korleis stendersamfunnet er bygd opp. 3 stendersamfunn er. er bygd opp. Kan greia ut om og sjå samanheng Kan seia noko om Kan fortelja om årsaker og mellom årsaker, hendingar og fransk revolusjon. hendingar i fransk revolusjon. verknadar av fransk revolusjon.

13 S I D E 13 Slik kan du arbeida for å nå måla: Delmål 1 + 2: Revolusjon, stendersamfunn og filosofar. Kosmos s Søka informasjon om filosofar. Delmål 3: Fransk revolusjon Kosmos s Filmsnuttar, bilete og statistikk som illustrasjonar. Delmål 4: Amerikansk revolusjon Kosmos s Film: Patrioten ( 1 64 min ) Skriva refleksjonsnotat frå film Delmål 5: Napoleon Bonaparte Kosmos s Kopioriginal K-49 om Napoleon. Delmål 6: Norden under napoleonskrigane Kosmos s Kopioriginal K-50 om Noreg dei første tiåra på 1800-talet. Undervegsvurdering : Delmål 1 + 3: PRØVE ( karakter 1-6 ) Delmål 2: PLAKAT ( godkjent/ikkje godkjent ) Delmål 4: Refleksjonsnotat ( g odkjent/ikkje godkjent ) Elevmedverknad: Delmål 1+3: Vera med på å laga spørsmål til prøve. Delmål 2: Velja ein av filosofane du skal laga ein plakat om.

14 S I D E 14 Naturfag Mål for opplæringa innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene, og grunnlaget for disse teoriene Delmål 1. Nytta måleiningar frå naturvitskapen 2. Nytta målereiskapar td. skålvekt, digital vekt og målebeger. 3. Kunna rekna ut fart. 4. Kunna forklara kva masse er.? 5. Forstå kva ulik massetettleik tyder. 6. Forstå korleis jorda vart danna. 7. Forklara korleis jordoverflata endrar seg. 8. Forklara korleis livet har utvikla seg på jorda gjennom fleire periodar og fasar. 9. Forklara Darwin sine hovudteoriar om korleis utvikling skjer. Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt Du kan nokre få måleeiningar 3-4 Kan ganske godt Du kan måleeiningar på ulike fenomen: veg, fart, tid, masse, tettleik, volum 5-6 Kan mykje Du kan nytta rette og hensiktsmessige måleeiningar på ulike fenomen: veg, fart, tid, masse, tettleik, volum, og kan Du kan formel for utrekning av fart Du kan rekna ut fart Du kan snu og venda på fartsformelen Du veit kva masse er Du kan forklara skilnaden på masse og tettleik Du kan forklara skilnaden på masse og tettleik, og fysiske kjenneteikn på gjenstandar som flyt Enkel framføring med kvardagsspråk om delemne frå Darwinismen Nyttar faglege omgrep i framføringa som td. evolusjon, naturleg utval, variasjon, fossil mm. og viser forståing for desse. Nyttar faglege omgrep i framføringa som td. evolusjon, naturleg utval, variasjon, fossil mm. og viser forståing for desse. Kjem med eigne tankar/betraktningar om delemnet ein framfører.

15 S I D E 15 Slik kan du arbeida for å nå måla: Teori/gjennomgang og forsøk knytta til målingar, fart, masse og massetettleik. Gruppearbeid og informasjonsinnhenting frå nett knytta til framføringsoppgåve Tellus kapittel 2 og 3 Framføringsoppgåve i Darwinisme Grupper lærar organiserer. Ca 2 min pr elev. Alle leverer manus til lærar. Framlegg til gruppetema: Darwin og reisa til Galapagosøyene Utviklingslæra Om korleis dyra har utvikla seg, med døme. Utviklingslæra si betyding for naturvitskapen. Vurdering: Sjå kjenneteikn på måloppnåing. Samla kompetanse ut frå framføring og manus. Undervegsvurdering : Liten multiple choice test om målingar. Karakter Framføringsoppgåve om Darwinismen/utviklingslæra. Karakter. Elevmedverknad: Elevane vel sjølv korleis dei skal framføre: Skriftleg manus eller PowerPoint/Prezi. Elevane vel og til ein viss grad korleis dei vil arbeide med temaet sitt på framføringa

16 S I D E 16 Kroppsøving Mål for opplæringa trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle eigen kropp og helse Delmål? Læra grunnprinsippa for reglane i basketball Vera med i spelet, gjera så godt du kan. Fylgja fairplay og delta på kampar og turnering. Gjennomføra testløypa på nytt, registrera tida og reflektera over utviklinga. Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 1-3 Er med i spelet, deltek i timane/treninga. Tek ofte pausar. 4 Gjennomfører løypa begge gongar. Går største delen av løypa. 3-4 Kan ganske godt Du er aktiv i treningane og viser at du forstår reglane. Er bevisst på å vera ein god lagspelar Gjennomfører løypa begge gongane. Joggar deler av løypa for å få ei betre tid enn føre gong. Viser ei positiv haldning og gjer så godt du kan. 5-6 Kan mykje Du viser at du er ein lagsspelar ved å involvera alle spelarane på laget.spelet er prega av innsats og humør. Du viser god forståing for spelereglane. Du joggar store deler av løypa, og viser innsats for å betra tida. Du er positiv og jobbar målretta for å utvikla deg og utfordra deg sjølv.

17 S I D E 17 Slik kan du arbeida for å nå måla: Delmål 1-2: Fylgja med på gjennomgang av reglane. Spørja undervegs, hjelpa medelevar som lurar på reglane. Studera opptak av kampar som ligg på nett ( t d.på youtube ) Delmål 3: Vera med på basketball-turnering for heile 8.trinn i løpet av denne perioden. Delmål 4: Ta tida på deg sjølv. Kvifor vart tida som den vart? Korleis har du jobba for å endra tida di? Lag ei eigenvurdering av resultata. Undervegsvurdering : Eigenvurdering. Godkjent/ikkje godkjent. Delmål 1-3: Vurdering med karakter Delmål 4: Vurdering med karakter Elevmedverknad: Du er med og vurderar din eigen innsats/utvikling til testløypa.

18 S I D E 18 KRLE Mål for opplæringa drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente drøfte utvalgte bibeltekster fra profetene, den poetiske litteraturen og visdomslitteraturen, et evangelium og et Paulus-brev og forklare særpreg og hovedtanker i disse drøfte ulike syn på Bibelen gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter Delmål Du skal kjenna til Bibelen si inndeling i det gamle og det nye testamentet, at det gamle testamentet samstundes er jødane sin Tanach. Du skal vita korleis jødane deler inn Tanach og kva for ymse? bøker som finst i det gamle testamentet. Finna grunnlag for julefeiring i Bibelen. Du skal kjenna til ur-historia til jødane slik vi finn den i Mosebøkene ( Toraen) og innhaldet i nokre av bøkene i det gamle testamentet. Du skal kjenna til nokre tekstar frå profetane, Du skal vita kva vi meiner med moral og etikk, den gylne regel, samvit, lover og regler. Kunna gje døme. Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 3-4 Kan ganske godt 5-6 Kan mykje Du veit at Bibelen Du veit at Bibelen er delt i to Du veit at Bibelen er delt i to delar og at den 1 er delt i to delar og delar og at den eine delen er eine delen er felles med jødedommen, du veit at den eine delen felles med jødedommen, du veit kor mange bøker Bibelen har i GT, og korleis er felles med kor mange bøker Bibelen har i dei er delt inn i jødisk tradisjon og i kristen jødedommen. GT, og korleis dei er delt inn i tradisjon. Du veit og kor mange bøker det er i jødisk tradisjon og i kristen NT. Du kan sjå samanhengar mellom dei tradisjon. ymse bøkene og ulike tolkingar ut frå jødisk og kristen synsstad. Du veit kva ein Du kjenner nokre profetar, veit Du kjenner namnet på fleire profetar, veit kor 3 profet er og kan kva oppgåve dei hadde i mange det er i Bibelen, og kva oppgåve dei nemna eit døme. samfunnet. Du veit at det er meinte dei hadde frå Gud. Du veit om det er forskjellige slags profetar i profetar i andre religionar. Du ser Bibelen. samanheng mellom profetar i GT og bodskapen i NT.

19 S I D E 19 Slik kan du arbeida for å nå måla: 1. Følgja med og delta på gjennomgang og diskusjonar i klassen. 2. Lesa kapittel 6 og 7 i Horisontar 8, gjera dei oppgåvene du får å arbeida med. 3. Finna meir informasjon på nett, i aviser, eller andre stader om det temaet du jobbar med. Profeten Jesaja Jesus vert fødd Moses og steintavlene Undervegsvurdering : Det vert ei faktaprøve om bibelen og om profetane med karakter før jul. Elevmedverknad: Vera aktiv og deltakande i timane.

20 S I D E 20 Kunst og handverk tekstil Mål for opplæringa: Laga funksjonelle bruksgjenstandar og vurdera kvaliteten på eige arbeid. Delmål : Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna : Designa ei pute som skal dekorerast med stoffmaling. Motiv: Teikneserie-figur.? Kunna bruka symaskina sjølvstendig. Dekorera og sy puta. Trena på å vurdera eige arbeid. Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 3-4 Kan ganske godt 5-6 Kan mykje 1 Teikna ein enkel teikneserie figur i full storleik. Treng mykje hjelp. Teikna ein teikneserie figur i full storleik med middels god form. Teikna ein teikneserie figur i full storleik. Figuren har god form og teikninga er detaljert. 2 Treng hjelp til det meste med symaskina. 3 Klipt ut stoffet og teikna på figuren. Figuren er unøyaktig malt. Syr skeive saumar. Kan det meste med symaskina. Klipt ut stoffet og teikna på figuren. Figuren er middels godt malt. Syr bra med maskin. Kan bruka symaskina sjølvstendig. Klipt ut stoffet og teikna på figuren. Figuren er nøyaktig malt med ein del detaljar. Syr beine saumar med maskin.syr fin handsaum. Arbeidar sjølvstendig.

21 S I D E 21 Slik kan du arbeida for å nå måla: 1. Teikna ei teikneserie figur i full storleik. Forstørra ved hjelp av rutenett. 2. Trena på å bruka symaskina sjølvstendig. Trena på å tre symaskina. Trena på å stilla inn dei ulike stinga. Les i instruksjonsboka. 3. Bruk måleband og finn ut kor stor puten skal vera. Klipp ut stoffet til framsida av puten. Stryk det. Teikn figuren på stoffet med blyant. Bruk lysbord. Mal figuren med stoffmaling. Varmefikser når malingen er tørr. Klipp ut bakstykket. Sy sik-sak rundt kantane før puta syast saman med rett saum. Hugs opning. Fyll puta og sy att med hand. 4. Trena på å vurdera eige arbeid. Kor godt har du klart å teikna figuren? Kor godt har du klart å mala figuren? Kor godt har du klart å bruka symaskina sjølvstendig? Kor godt har du klart å sy beine saumar? Undervegsvurdering : Samtale undervegs i prosessen. Elevmedverknad: Velja teikneserie figur. Trena på å vurdera ditt eige arbeid.

22 S I D E 22 Kunst og handverk-sløyd Mål for opplæringa Laga funksjonelle bruksgjenstandar og vurdea kvaliteten på eige handverk. Delmål 1. Læra å laga enkle arbeidsteikningar.? 2. Vita korleis du brukar holjern på ein trygg måte. 3. Skjera ut skeia med figursag. Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 3-4 Kan ganske godt 5-6 Kan mykje 1 Treng hjelp til å teikna arbeidsteikning. 2 Treng hjelp til å hola ut skeia. Teiknar sjølv ei arbeidsteikning. Holar ut skeia på eiga hand. Teiknar ei arbeidsteikning av ei skei med god form. Holar ut skeia på framifrå vis. 3 Klarar med noko hjelp å få saga ut skeia. Gjer skeia ei bra ytre forming. Klarar å få jamn tjukkleik på skeia og pussar godt.

23 S I D E 23 Slik kan du arbeida for å nå måla: Teikna fleire skisser og vurdera dei opp mot kvarandre. Følgja godt med på korleis ein skal nytta verktyet. Ta seg god tid når ein skal saga ut skeia. Vera tolmodig i utarbeidinga og pussinga av skeia. Undervegsvurdering : Samtalar og rettleiing undervegs. Elevmedverknad: Elevane bestemmer sjølv forma på skeia.

24 S I D E 24 Musikk Mål for opplæringa Eleven skal verta kjend med grunnelementa i musikken gjennom musisering. Eleven skal læra grunnleggjande rytmefigurar, forstå enkle dur og moll-akkordar, og øva opp musikalsk periodekjensle Musisering Delmål 1. Vita kva grunnelementa i musikken er: rytme, harmoni, melodi, klang. 2. Kunna grunnrytmane på slagverk; basstrommerytmen, skarptrommerytmen og puls. 3.? Kunna ta nokre akkordar på både gitar og piano/keyboard. 4. Vita forskjellen på dur-akkordar og moll-akkordar. 5. Kunna delta i samspel i eit band. 6. Kunna delta i song i samspel og i songaktivitetar i musiktimane. Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 1 Veit kva eit av grunnelementa i musikken er. 2 Du kan spela ein av grunnrytmane på ei av trommene. 3 Du kan ta ein eller 2-3 akkordar på piano/keyboard og ein eller to på gitar. 3-4 Kan ganske godt Kan nemna alle grunnelementa i musikken men ikkje forklara dei. Du kan spela to av rytmane samstundes. Du kan ta nokre akkordar på piano/keyboard og nokre på gitar. Du kan spela til ein enkel song med 2/3 akk Kan mykje Kan nemna alle grunnelementa og forklara kva dei tyder. Du kan spela alle 3 rytmane samstundes. Du har bra oversikt og kan finna fram til mange akkordar på piano/keyboard. Du kan D-A-G- Em og Am på gitar. Kan spela til ein song. 4 Veit ikkje kva forskjellen er. Kan ta ein moll og ein durakkord på gitar og piano. Du veit kva forskjellen på dur og moll er, og du veit kva som er dur og moll-akkordar på piano og gitar.

25 S I D E 25 Slik kan du arbeida for å nå måla: Delta i opplæring på slagverk, gitar, piano/keyboard og bassgitar. Ta imot instruksjon frå musikklærar når me øver inn ein song i aktiviteten song/samspel. Vera positiv og delta i songaktivitetar i timane der me har det. Undervegsvurdering : Framføring på gitar, piano/keyboard og slagverk. Vurdering med karakter. Deltaking i song og song/samspel tel med på karakteren. Elevmedverknad: Val av song til samspel. Positivitet i gruppa, ros kvarandre god. Ta ansvar for læringa ved å hjelpe kvarandre. Samspel vert sentralt. Eleven er mentor/kapellmester.