SPU / Evaluering av delemne 2.8 Mentale funksjoner 1

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2017/121 ENI001 Dato: MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtetid: 5.desember 2017, kl 13:15-15:00 Møtested: Rådsrommet, U7.220 Saksliste Saksnr Arkivref. Tittel/beskrivelse SPU / Evaluering av delemne 2.8 Mentale funksjoner 1 SPU / Endring i delemnebeskrivelse for 2.8 Mentale funksjoner 1 SPU Eventuelt Katrine Wennevold Leder av SPU / konstituert Studieplansjef Eilif J Nilssen Prosjektkoordinator Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 5.deesember 2017 Evaluering av delemne 2.8 Mentale funksjoner 1 SPU har mottatt evalueringsrapport for delemne 2.8 Mentale funksjoner 1 for vårsemesteret 2017, MK15. SPU har tidligere behandlet evaluering av delemnet for MK12 vårsemesteret 2014 i sak SPU 13-14, Dette er andre gangen dette delemnet evalueres. Evalueringen er gjennomført både med Questback til hele kullet med purringer, 40% besvarte, dialog med hele kullet etter delemneprøven, innspill fra studentrepresentanter i emnekomitéen og andre individuelle innspill fra studentene. I tillegg har delemnekomitéen foretatt egen evaluering. Delemnekomitéen har foreslått en del mindre endringer i undervisningsopplegget. Det er ikke ønske om større endringer som medfører økt ressursbruk. Forslag til vedtak: 1. SPU takker for evalueringsrapporten 2. Studieplanutvalget ser at delemnekomitéen har gjort et grundig arbeid 3. Studieplanutvalget ønsker lykke til med gjennomføringen av de endringene som er foreslått. Katrine Wennevold Leder av SPU / konstituert Studieplansjef Eilif J Nilssen Prosjektkoordinator Vedlegg: Evalueringsrapport Mentale funksjoner, datert Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

3 Evalueringsrapport 1. Hva er evaluert Delemne 2.8 (Mentale funksjoner I), vår Utarbeidet av: Anne Høye (delemneleder) Dato: Evalueringsmetode Questback til hele kullet, med påminnelse og oppfordring om å fylle ut flere ganger i løpet av delemnet Dialog med hele kullet etter avsluttet delemne Innspill fra studentrepresentanter på møte i emnekomiteen Individuelle tilbakemeldinger og innspill fra studenter. Delemnekomiteens egen evaluering (mai 2017) 3. Tiltak/endringer som var foreslått ved forrige evaluering Etter forrige evaluering ble det gjort enkelte endringer: Casene ble gjennomgått og endret slik at de hang sammen med emnet presentert samme uke Delemnekomiteen startet tidlig med å diskutere sammensetning av og innhold i forelesninger for å få en så klar progresjon og sammenheng som mulig. Samarbeid i enkeltforelesninger skulle tilstrebes (for eksempel både foreleser med klinikk og fysiologi/farmakologi til stede). Tematisk inndeling av ukene (intro uke 1, barn/unge uke 2, generell psykiatri uke 3 og 4 og rus uke 5) Mer tid ble satt av til introduksjon av delemnet Sammenheng med MF II (4.8) ble tydeliggjort Det ble gjort et betydelig arbeid i delemnekomiteen for å øke kvalitet på eksamensoppgaver. Workshops både høst og vinter for å skape sammenheng mellom innhold i undervisning og vurdering av studentenes kunnskap. Komiteen diskuterte grundig hvilke emner som skulle inngå, og jobbet praktisk med utforming av så gode spørsmål som mulig (vekt på Single Best Answer). 4. Beskrivelse av funn og tolkning Generell tilbakemelding fra studentene er svært positiv, både basert på questback og andre tilbakemeldinger. Questback: 40 % deltok i questback-undersøkelsen. Utvalgte spørsmål:

4

5 Oppsummering med studentrepresentanter på emnekomitémøte:

6 Delemne 2.8 får generelt svært positiv vurdering. PKU i voksenpsykiatri får spesielt god vurdering, PKU på BUPA er mer blandet. Det er ikke alltid lett å finne pasienter som ønsker å stille opp, noen studenter opplever at det blir for mye dødtid på BUPA. Hovedinnvending er at det er et omfattende emne som kommer tett opp mot eksamen, de hadde ønsket mer tid til fordypning. De mener to timer gruppearbeid er nok som forberedelse til case. Noen mener VIVAT tar for lang tid og ikke er godt nok tilpasset legestudenter, andre mener det var svært lærerikt. Andre tilbakemeldinger: Generelt positiv tilbakemelding. Enkeltinnspill på forbedringsforslag diskuteres i delemnekomiteen. Eksamen: Besvarelser på spørsmål fra vårt delemne reflektere at nivå/vanskelighetsgrad var innenfor de vi ønsket å oppnå. Tiltak/endringer til neste gang Tilbakemeldinger på enkeltforelesninger er tatt inn i delemnekomiteen som grunnlag for justeringer av neste års undervisning. Det gjøres ikke store endringer. Gruppearbeid med case kuttes til to timer. Læringsmål må tydeliggjøres ytterligere, det skal forsøkes å gjøre en klarere inndeling i generelle læringsmål (som ikke testes på eksamen, men er gjenstand for langsgående vurdering gjennom 2., 4.,5. og 6.året) og konkrete mål som kan vurderes til eksamen. Vi vil også i år starte arbeidet med delemneprøver og eksamensspørsmål tidlig, slik at innhold i og utforming av eksamensspørsmål tilpasses viktige læringsmål og faktisk innhold i forelesningene. Sammenheng med Mentale funksjoner II (4.8), samt psykiatriundervisningen på 5. og 6.år skal tydeliggjøres, slik at de ulike tema og case harmonerer og inngår i spirallæring. Vi skal tilstrebe økt samarbeid også på enkeltforelesninger, og deltakelse på hverandres forelesninger for intern evaluering. Det må være enhetlig praksis for honorering av eksterne forelesere, og det må være tydelig at oppdraget innebærer utforming av delemnespørsmål/eksamensspørsmål. Delemnekomiteen skal diskutere hvordan man kan øke deltakelse når det gjelder evaluering av enkeltforelesninger og hele delemnet (Kahoot? Socrative? Kollegaevaluering?) PKU BUPA kan bedres med f.eks større grupper av studenter (f.eks 8) med en egnet pasient før og etter lunsj. Back-up system må lages med annen behandler klinisk case (evt. med en videosnutt som illustrerer symptomer, utredning eller terapi). 5. Tiltak/endringer som krever vedtak i SPU, PM eller institutt Ingen

7 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 5.desember 2017 Endring i delemnebeskrivelsen for 2.8 Mentale funksjoner 1 Delemneleder Anne Høye har sendt forslag til oppdatering av delemnebeskrivelse for delemne 2.8 Mentale funksjoner 1. Denne er oppdatert fra en versjon som ikke har vært godkjent av SPU/Studieplansjef, derfor vedlegges også en versjon som sammenligner nåværende forslag til forhold til sist godkjente utgave Forslag til vedtak: SPU godkjenner fremlagt delemnebeskrivelse med de endringer som fremkommer i møtet. Katrine Wennevold Leder av SPU / konstituert Studieplansjef Eilif J Nilssen Prosjektkoordinator Vedlegg: Forslag til ny delemnebeskrivelse Forslag til ny delemnebeskrivelse sammenlignet med sist godkjente Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

8 Delemne 2.8: Mentale funksjoner I Inngår i emne: MED-2501, Medisin år 2 Oppdatert dato: Godkjent av Programstyret: dato Skrevet av Tore Sørlie, Siv Kvernmo, Ellen Birgitte Pedersen, Tordis Sørensen Høifødt, Elisabeth Haug, Carina Caspersen, Anita Markussen, Kurt Kristiansen, Terje Simonsen, Angel Moldes-Anaya, Oppdatert av: Anne Høye Omfang 5 uker Faglig innhold I delemnet introduseres kunnskap om psykiatriens historie og grunnlag, psykologiske grunnbegreper, normal utviklingspsykologi, helsefremmende og sykdomsforebyggende prosesser, tjenestetilbudet i psykisk helsevern og de vanligste psykiske lidelsene. Videre omfatter delemnet basal kunnskap om hjernen og dens funksjoner i forhold til psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet, med utgangspunkt i nevrobiologi, nevrofysiologi, nevroanatomi og psykofarmakologi, samt kunnskap om utredning, diagnostikk og skisse for behandling ved de mest vanlige tilstandene man møter i allmennpraksis hos barn, unge og voksne. Kliniske problemstillinger Angst/uro 4. Depressivitet 11. Selvmordsrisiko 12. Stress/krisereaksjoner 69. Spiseforstyrrelser 3. Rusmiddelavhengighet 5. Desorientering/forvirring 13. Søvnforstyrrelser 8. Lærevansker 111. Avvikende psykisk/motorisk utvikling Kliniske problemstillinger uten nummer Somatisering, helseangst, ADHD, tvangslidelser, autisme, kognitiv svikt Læringsutbytte Langsgående gjennom studiet 1 Dette er de kliniske problemstillinger som det er fokus på i dette delemnet. Samlet liste over kliniske problemstillinger for utdanningen finnes på

9 Psykiatriundervisningen strekker seg over fem år fra dette delemnet, og omfatter delemne 2.8, 4.8, utplassering 5. år og modulundervisning 6.år. Etter å ha gjennomført psykiatriundervisningen skal studenten kunne: møte pasienter med ovennevnte kliniske problemstillinger empatisk og respektfullt og med utgangspunkt i denne sentrale relasjon få frem pasientens sykehistorie kjenne til organisering av psykisk helsevern i kommune- og spesialisthelsetjenesten anvende kunnskap om anatomi, nevrofysiologi symptomutvikling ved og behandlings- og samarbeidsmuligheter for psykiske lidelser i løsning av caseoppgaver Spesifikt for delemne 2.8 Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne: beskrive hvordan psykiske problemer og rusmiddelavhengighet og disses beskyttelses- og risikofaktorer kan forstås i en bio-psyko-sosio-kulturell modell gjøre rede for hvilke psykiske lidelser som forekommer i befolkningen, inkludert viktigste kjønnsforskjeller og hvilke tilstander som er vanligst i ulike aldersgrupper gjøre rede for hjerneanatomiske strukturer, nevrofysiologiske prosesser og genetiske forhold som er spesielt involvert i mentale funksjoner, psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet kjenne til normal og avvikende psykologisk, motorisk og sosial utvikling i barndom/ungdom/voksen alder og hvordan disse forhold kan påvirke psykisk helse gjøre rede for hovedprinsippene for forebygging av psykiske lidelser hos barn/unge og voksne i form av primærforebygging og sekundærforebygging, stressmestring og rehabilitering gjøre rede for kliniske symptomer ved vanlige psykiske lidelser hos barn, ungdom, voksne og eldre som man møter i allmennpraksis, samt skissere hovedprinsipper for behandling, inkludert kognitiv og psykofarmakologisk behandling: o Utviklings- og atferdsforstyrrelser o ADHD o Tvangslidelser o Angst o Depresjon o Suicidalitet o Spiseforstyrrelser o Somatiseringslidelser o Søvnforstyrrelser o Rusmiddelavhengighet gjøre rede for psykiske reaksjoner og symptomer ved somatiske tilstander beskrive basale virkningsmekanismer, terapeutiske effekter, bivirkninger og farmakokinetikk av ulike typer psykofarmaka ved depresjon, angst, ADHD, søvnlidelser, rusmiddelavhengighet og årsaker til variabilitet i respons av psykofarmaka mellom ulike individer (basal og klinisk farmakologi) o antidepressiva o anxiolytika o sedativa o hypnotika gjøre rede for sentrale prinsipper for kommunikasjon med barn, ungdom og voksne med psykiske lidelser, krisereaksjoner og/eller rusmiddelavhengighet gjøre rede for utredning og førstehjelp ved selvmordsfare

10 Praktiske ferdigheter Ta opp en adekvat sykehistorie hos pasienter med vanlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet Anvende enkle psykometriske instrumenter ved utredning av psykiatri og rusmiddelavhengighet Det henvises også til læringsutbytte for MED-1501 for langsgående temaer samlet under Profesjonell Kompetanse og Vitenskapelig Kompetanse. Undervisning og arbeidsform Forelesninger: 45 forelesninger (Max 12 timer pr. uke), herunder enkelte forelesninger med to lærere. Forelesninger gjennomføres mandag til torsdag. Case-basert undervisning: Studentene skal jobbe med 4 cases under kurset. Case skal være tverrfaglige og ta utgangspunkt i basalfaglige problemstillinger. Hver case blir introdusert tidlig i uken (mandag), og bør helst ha blitt lagt ut på Fronter uken før den skal gjennomgås. Det organiseres 2 timer gruppearbeid med underviser(e) som sirkulerer i løpet av uken, og gjennomgang av case foregår i plenum siste time fredag. Praktisk klinisk tjeneste(pku): Undervisningen blir smågruppebasert, med pasientintervju. Det vektlegges at studentene skal møte både pasienter og pårørende sammen med lege. I uke 5 inngår o to dagers kurs i førstehjelp ved selvmordsfare og o kurs i klinisk kommunikasjon med mennesker med de vanligste psykiske lidelser Sum timeplanfestet aktivitet pr. uke 20 timer pr.uke Undervisning og arbeidsform Forelesninger, gruppearbeid med case-basert læring, PKU Praksis Deltakelse i PKU (15 timer) og selvmordsforebyggende kurs (12 timer) Arbeidskrav All PKU er obligatorisk Delemneprøve gjennomføres Anbefalte læringsressurser Kropp og Sjel: Psykologi, biologi og helse. Stein Knardahl: Universitetsforlaget Utviklingspsykologi: Stephen von Tetzchner: Utviklingspsykologi. Gyldendal akdemisk. Nevrofysiologi og nevropsykiatri: Per Brodal: Sentralnervesystemet. Per Hove Thomsen, Anne Mette Skovgaard: Børne- og ungdomspsykiatri. En lærebog om børn og unges psykiske sygdommer. FADL s forlag 2010.

11 Alv A. Dahl og Trond Aarre (red.); Praktisk psykiatri. Fagbokforlaget 2012 Kari Lossius (Red.): Håndbok i rusbehandling Til pasienter med moderat til alvorlig rusmiddelavhengighet. Gyldendal Akademisk Waller D, Sampson AP, Renwick AG, Hillier K, Medical Pharmacology and Therapeutics Book, 2014, Elsevier 2014

12 Delemne 2.8: Mentale funksjoner I Inngår i emne: MED-2501, Medisin år 2 Oppdatert dato: Godkjent av Programstyret: dato Skrevet av Tore Sørlie, Siv Kvernmo, Ellen Birgitte Pedersen, Tordis Sørensen Høifødt, Elisabeth Haug, Carina Caspersen, Anita Markussen, Kurt Kristiansen, Terje Simonsen, Angel Moldes-Anaya, Oppdatert av: Anne Høye Omfang 5 uker Faglig innhold I delemnet introduseres kunnskap om psykiatriens historie og grunnlag, psykologiske grunnbegreper, normal utviklingspsykologi, helsefremmende og sykdomsforebyggende prosesser, tjenestetilbudet i psykisk helsevern og de vanligste psykiske lidelsene. Videre omfatter delemnet basal kunnskap om hjernen og dens funksjoner i forhold til psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet, med utgangspunkt i nevrobiologi, nevrofysiologi, nevroanatomi og psykofarmakologi, samt kunnskap om utredning, diagnostikk og skisse for behandling ved de mest vanlige tilstandene man møter i allmennpraksis hos barn, unge og voksne. Kliniske problemstillinger Angst/uro 4. Depressivitet 11. Selvmordsrisiko 12. Stress/krisereaksjoner 69. Spiseforstyrrelser 3. Rusmiddelavhengighet 5. Desorientering/forvirring 13. Søvnforstyrrelser 8. Lærevansker 111. Avvikende psykisk/motorisk utvikling Kliniske problemstillinger uten nummer Somatisering, helseangst, ADHD, tvangslidelser, autisme, kognitiv svikt Læringsutbytte Langsgående gjennom studiet 1 Dette er de kliniske problemstillinger som det er fokus på i dette delemnet. Samlet liste over kliniske problemstillinger for utdanningen finnes på Slettet: 1 Slettet: 16.mars 2015 Slettet: Slettet: : Slettet: Siv Kvernmo og Slettet: Kaspersen Slettet: Anya Slettet: Delemnet inneholder nevrobiologi, nevrofysiologi, nevroanatomi og psykofarmakologi som gir kunnskap om hjernen og dens funksjoner i forhold til psykiske lidelser og rusmiddelbruk. Slettet: tillegg inneholder Slettet:, normal utvikling med vekt på utviklingspsykologi, Slettet: og Slettet: ytelse av hjelp til selvhjelp, Slettet: i 1. og 2.linjen, undersøkelser som psykiatrisk status, psykiatrisk intervju med voksne og barn/ungdom, og bruk av psykometriske instrument i allmennpraksis, innføring i de viktigste behandlingsformer i psykiatri og rusbehandling samt innføring i Slettet: lidelser Flyttet (innsetting) [1] Slettet: Temaer som dekkes: <#>Psykiatriens historie og den biopsykososiokulturelle sykdomsmodell <#>Grunnleggende psykologiske og psykiatriske begreper <#>Hjernens strukturer og fysiologi som spesielt er involvert i psykisk helse, rusmiddelbruk og nevropsykologisk funksjon <#>Epidemiologi prevalens, risiko- og beskyttelsesfaktorer <#>Sammenheng mellom psykisk og somatisk helse og begge i relasjon til rusmiddelavhengighet <#>Utviklingspsykologi Helsefremmende og sykdomsforebyggende prosesser <#> psykofarmakologi og rusmidler <#>De vanlige psykiske kliniske problemstillinger hos barn, unge og voksne inklusive depresjon og selvmordsfare, spiseforstyrrelser, lærevansker, avvikende psykisk/motorisk... Flyttet ned [2]: Slettet:... Slettet: <#> 5 Flyttet ned [3]: <#> Desorientering/forvirring Slettet: 7 Hallusinasjoner/vrangforestillinger... Flyttet ned [4]: <#> Lærevansker Slettet: <#>15 Flyttet opp [1]: <#> Angst/uro Flyttet (innsetting) [3] Flyttet (innsetting) [4] Flyttet (innsetting) [2] Slettet: / Slettet: * Slettet: *... Slettet: * Slettet: Case presenteres og påbygges progressivt over 5...

13 Psykiatriundervisningen strekker seg over fem år fra dette delemnet, og omfatter delemne 2.8, 4.8, utplassering 5. år og modulundervisning 6.år. Etter å ha gjennomført psykiatriundervisningen skal studenten kunne: møte pasienter med ovennevnte kliniske problemstillinger empatisk og respektfullt og med utgangspunkt i denne sentrale relasjon få frem pasientens sykehistorie kjenne til organisering av psykisk helsevern i kommune- og spesialisthelsetjenesten anvende kunnskap om anatomi, nevrofysiologi symptomutvikling ved og behandlings- og samarbeidsmuligheter for psykiske lidelser i løsning av caseoppgaver Slettet: delemnet Spesifikt for delemne 2.8 Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne: beskrive hvordan psykiske problemer og rusmiddelavhengighet og disses beskyttelses- og risikofaktorer kan forstås i en bio-psyko-sosio-kulturell modell gjøre rede for hvilke psykiske lidelser som forekommer i befolkningen, inkludert viktigste kjønnsforskjeller og hvilke tilstander som er vanligst i ulike aldersgrupper gjøre rede for hjerneanatomiske strukturer, nevrofysiologiske prosesser og genetiske forhold som er spesielt involvert i mentale funksjoner, psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet kjenne til normal og avvikende psykologisk, motorisk og sosial utvikling i barndom/ungdom/voksen alder og hvordan disse forhold kan påvirke psykisk helse gjøre rede for hovedprinsippene for forebygging av psykiske lidelser hos barn/unge og voksne i form av primærforebygging og sekundærforebygging, stressmestring og rehabilitering gjøre rede for kliniske symptomer ved vanlige psykiske lidelser hos barn, ungdom, voksne og eldre som man møter i allmennpraksis, samt skissere hovedprinsipper for behandling, inkludert kognitiv og psykofarmakologisk behandling: o Utviklings- og atferdsforstyrrelser o ADHD o Tvangslidelser o Angst o Depresjon o Suicidalitet o Spiseforstyrrelser o Somatiseringslidelser o Søvnforstyrrelser o Rusmiddelavhengighet gjøre rede for psykiske reaksjoner og symptomer ved somatiske tilstander beskrive basale virkningsmekanismer, terapeutiske effekter, bivirkninger og farmakokinetikk av ulike typer psykofarmaka ved depresjon, angst, ADHD, søvnlidelser, rusmiddelavhengighet og årsaker til variabilitet i respons av psykofarmaka mellom ulike individer (basal og klinisk farmakologi) o antidepressiva o anxiolytika o sedativa o hypnotika gjøre rede for sentrale prinsipper for kommunikasjon med barn, ungdom og voksne med psykiske lidelser, krisereaksjoner og/eller rusmiddelavhengighet gjøre rede for utredning og førstehjelp ved selvmordsfare Slettet: de Slettet: de Slettet: /sykdommer Slettet: <#>beskrive virkningsmekanismer og effekter av ulike hovedtyper rusmidler redegjøre Slettet: begrepene; rus, rusmiddel, avhegighet fysisk avhengighet, psykisk avhengighet, toleranseutvikling, abstinensreaksjon <#>beskrive normal og avvikende psykologisk og sosial utvikling i barndom, ungdom og voksen alder og hvordan disse forhold kan påvirke psykisk helse <#> ha grunnleggende kunnskaper om de vanligste psykiske kliniske problemstillinger hos barn, unge og voksne som man møter i allmennmedisin, sammenhengene mellom psykisk og somatisk helse, psykisk helse i et folkehelseperspektiv og forebygging av psykiske lidelser <#>redegjøre for hvordan psykiske problemer og rumiddelavhengighet kan forstås i en biopsykososiokulturell modell <#>redegjøre for hvilke individuelle, familiære, sosiale og kulturelle faktorer som hemmer eller fremmer psykisk helse og stress i ulike aldre og som er risikofaktorer for utvikling av rusmiddelavhengighet <#>redegjøre for universielle tiltak som regulerer tilgjengeligheten av rusmidler <#>skal kjenne til karakteristiske atferdsendringer og ledsagerfenomener til rusmiddelbruk <#>redegjøre for helsefremmende og sykdomsforebyggende prosesser knyttet til personlighet, sykdomsforestillinger, mestring, selvhjelp og hjelp til selvhjelp <#>beskrive prinsippene for psykiatrisk utredning og behandling, inkludert psykofarmakologisk behandling <#>redegjøre for psykisk helseverns oppbygning og tverrfaglig samarbeid på 1. og 2.linjenivå redegjøre for de Slettet: mennesker

14 Praktiske ferdigheter Ta opp en adekvat sykehistorie hos pasienter med vanlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet Anvende enkle psykometriske instrumenter ved utredning av psykiatri og rusmiddelavhengighet Det henvises også til læringsutbytte for MED-1501 for langsgående temaer samlet under Profesjonell Kompetanse og Vitenskapelig Kompetanse. Undervisning og arbeidsform Forelesninger: 45 forelesninger (Max 12 timer pr. uke), herunder enkelte forelesninger med to lærere. Forelesninger gjennomføres mandag til torsdag. Case-basert undervisning: Studentene skal jobbe med 4 cases under kurset. Case skal være tverrfaglige og ta utgangspunkt i basalfaglige problemstillinger. Hver case blir introdusert tidlig i uken (mandag), og bør helst ha blitt lagt ut på Fronter uken før den skal gjennomgås. Det organiseres 2 timer gruppearbeid med underviser(e) som sirkulerer i løpet av uken, og gjennomgang av case foregår i plenum siste time fredag. Slettet: 8 10 Slettet: (presentasjon, Slettet: og oppsummering): 3 timer pr. uke Praktisk klinisk tjeneste(pku): Undervisningen blir smågruppebasert, med pasientintervju. Det vektlegges at studentene skal møte både pasienter og pårørende sammen med lege. I uke 5 inngår o to dagers kurs i førstehjelp ved selvmordsfare og o kurs i klinisk kommunikasjon med mennesker med de vanligste psykiske lidelser Sum timeplanfestet aktivitet pr. uke 20 timer pr.uke Slettet: med psykiater og eventuelt allmennpraktiker/helsesøster i 1.linjen. Denne Slettet:. inngåe et Slettet: et Slettet:. Slettet: : timer Undervisning og arbeidsform Forelesninger, gruppearbeid med case-basert læring, PKU Praksis Deltakelse i PKU (15 timer) og selvmordsforebyggende kurs (12 timer) Arbeidskrav All PKU er obligatorisk Delemneprøve gjennomføres Anbefalte læringsressurser Kropp og Sjel: Psykologi, biologi og helse. Stein Knardahl: Universitetsforlaget Utviklingspsykologi: Stephen von Tetzchner: Utviklingspsykologi. Gyldendal akdemisk. Nevrofysiologi og nevropsykiatri: Per Brodal: Sentralnervesystemet. Per Hove Thomsen, Anne Mette Skovgaard: Børne- og ungdomspsykiatri. En lærebog om børn og unges psykiske sygdommer. FADL s forlag Slettet: <#>Deltakelse i PKU 6 timer og selvmordsforebyggende kurs 12 timer Slettet: -

15 Alv A. Dahl og Trond Aarre (red.); Praktisk psykiatri. Fagbokforlaget 2012 Kari Lossius (Red.): Håndbok i rusbehandling Til pasienter med moderat til alvorlig rusmiddelavhengighet. Gyldendal Akademisk Waller D, Sampson AP, Renwick AG, Hillier K, Medical Pharmacology and Therapeutics Book, 2014, Elsevier 2014 Slettet: 2011Waller D, Renwick A, Hillier K, Medical Pharmacology and Therapeutics Book, 2010, ISBN-13: ISBN-10: Slettet: *Disse kliniske problemstillingene fremgår ikke av foreliggende liste.