Orientering fra komité som jobber med vurderingsformer og planleggingen av Studieplanseminaret 2017 (muntlig)

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/53-21 ENI001 Dato: MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtetid: 1.november 2016, kl 13:15 Møtested: Rådsrommet, U7.220 Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse Orienteringssak Orientering fra komité som jobber med vurderingsformer og planleggingen av Studieplanseminaret 2017 (muntlig) SPU / Evalueringsrapport delemne 4.6 Sanser og nervesystem 2 våren 2016, Mk-12 SPU / Evalueringsrapport delemne 4.8 Mentale funksjoner 2 våren 2016, Mk- 12 SPU / Evalueringsrapport delemne 2.1 Viten høsten 2016 Mk-15 SPU / Evalueringsrapport delemne 2.3 Klinisk undersøkelsesmetodikk 1 høsten 2016, Mk-15 SPU / Evalueringsrapport delemne 3.1 Klinisk undersøkelsesmetodikk 2 høsten 2016, Mk-14 SPU Eventuelt Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 1.november 2016 Evalueringsrapport delemne 4.6 Sanser og nervesystem 2 våren 2016, Mk-12 SPU har mottatt evalueringsrapport for delemne 4.6 Sanser og nervesystem 2 fra delemneleder Ellisiv B. Mathisen for vårsemesteret Dette er den første evalueringen av dette delemnet, og gjelder Mk-12. Studentevalueringen er gjort ved hjelp av kafedialog siste undervisningsdag der også fire faglærere deltok, samt ved Questback som ble sendt ut noen uker etter delemnets slutt. På kafedialogen deltok ca 30 studenter, mens bare 13 svarte på Questbacken. Resultatet av disse evalueringene ble diskutert i delemnekomitéen. På bakgrunn av evalueringene og oppfølgingen av disse er det foreslått flere konkrete tiltak for å forbedre undervisningen. Det er ikke ønske om større endringer som medfører økt ressursbruk. Forslag til vedtak: 1. SPU takker for evalueringsrapporten 2. Studieplanutvalget ser at delemnekomitéen har gjort et grundig arbeid og foreslått endinger til forbedring. 3. Studieplanutvalget ønsker lykke til med gjennomføringen av de endringene som er foreslått. 4. Det anbefales at det skrives en innholdsbeskrivelse for alle PKU slik at det er klart for underviser hva som forventes. Det bør også beskrives hvilken type tilbakemelding studenten skal gis (fx på anamnese, kommunikasjon, kliniske ferdigheter, oppsummering, plan etc.). 5. Det anbefales at forelesere starter med å presentere formål med forelesningen, gjerne med konkrete læringsmål, slik at det er klart hva målet er. 6. Det anbefales også at det ved neste evaluering gjøres en mer omfattende evaluering og rapportering. Se fx evalueringer av delemne 2.1 til inspirasjon. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Vedlegg: Evalueringsrapport fra delemne 4.6 Sanser- og nervesystem 2 Vår 2016 MK-12, datert Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

3 Evalueringsrapport fra delemne 4.6 Sanser og nervesystem 2 Vår 2016 MK Evalueringsformer Denne rapporten bygger på student- og faglærerevalueringer av delemnet. Studentevaluering ble gjort ved kafédialog siste undervisningsdag, samt ved Questback som ble sendt ut noen uker etter delemnets slutt. På kafédialogen deltok anslagsvis 30 studenter og 4 faglærere. Mange av studentene var aktive og kom med konkrete tilbakemeldinger på undervisningen i delemnet. Bare 13 studenter hadde svart på Questbacken (se vedlegg), og resultatene må derfor tolkes med forsiktighet. Tilbakemeldingene fra studentevalueringene og erfaringer fra faglærerne ble deretter diskutert på møte i delemnekomiteen (DEK) på møte Elementer fra delemnet inngikk i OSCE-pilot for emnet, og faglærers erfaringer fra dette er også tatt med. 2. Tilbakemelding fra kafedialog med studentene Øye Forelesninger og gruppearbeid fikk gode tilbakemeldinger. Studentene fremhevet introduksjonsforelesningen og tavleundervisning som spesielt bra. PKU-ene fikk noe varierende tilbakemeldinger. Studentene syntes de ble tatt imot på en bra måte, men at den faglige kvaliteten var varierende. Nevrologi/nevrokirurgi Studentene ga uttrykk for at de var veldig fornøyde med at det var lagt opp til integrerte forelesninger, og mente at dette var ett av få delemner i løpet av studiet som hadde gjennomført dette. Når det gjelder PKU-ene savnet studentene en standardisering av innholdet. Tilbakemeldingen på innholdet i caseundervisningen var bra, men studentene mente det var lagt opp til for mange/for små casegrupper. Rehabilitering Studentene mente at rehabilitering tok litt stor plass i forelesningene innen delemnet. PKUene var de svært fornøyde med, og de ville gjerne ha to PKU-er i motsetning til dagens ene, f eks én på sengeposten og én på poliklinikken. ØNH Forelesningene fikk gode tilbakemeldinger, men studentene syntes det var få av dem, og at ØNH dermed «forsvant» litt i delemnet. Dette kan evt. rettes på med en

4 egen case omhandlende øye/ønh. PKU-ene fikk varierende tilbakemeldinger. PKU nr. 1 ble oppgitt å være for mye repetisjon av tidligere undervisning. Generelt I kafedialogen mente flere at delemnebeskrivelsen var for vag; bl.a. var det vanskelig å skjønne hva som ville bli vektlagt på eksamen. Blant de 13 som svarte på Questback-evalueringen var det elleve studenter som vurderte presentasjonen av læringsmålingene i undervisningen som «bra» eller «OK», én student svarte «dårlig» og én «vet ikke». Det var dessverre ikke laget delemneprøve, noe studentene etterlyste både i kafedialogen og i e-post fra enkeltstudenter og kulltillitsvalgt til delemneleder og studiekonsulent. Delemneleder har beklaget den manglende delemneprøven ovenfor kullet. Dette skyldtes dessverre en forglemmelse og ingen bevisst plan. Da spørsmålet ble tatt opp av studentene, var faglærerne i gang med å lage eksamensoppgaver (til 2., 4. og 6. studieår), og vi vurderte det derfor som urealistisk å samtidig få inn oppgaver med tilstrekkelig kvalitet fra de ulike faglærerne. 3. Erfaringer fra faglærerne Integrerte forelesninger i nevrofag Så godt som alle forelesninger i nevrologi og nevrokirurgi var lagt opp som integrerte forelesninger med faglærere fra flere ulike fagfelt (f eks nevrologi, nevrokirurgi, ØNH, rehabilitering, nevroradiologi, geriatri, patologi). Dette krever mye av lærerne, men fungerte godt og opplevdes som svært nyttig. OSCE-pilot I piloten inngikk nevrologi som en av stasjonene. Oppgaven var å gjøre klinisk undersøkelse av cerebellære funksjoner hos simulert pasient. Tolv frivillige studenter deltok, delemneleder Ellisiv Mathiesen fungerte som sensor. I den muntlige evalueringen rett etter avviklingen av OSCE-piloten ga både studentene og sensor uttrykk for at kunnskapsnivået og ferdighetene var lavere enn det som er ønskelig. 4. Tiltak Forelesninger: Det skal utarbeides timebeskrivelse for forelesningene. PKU-er: Nevrofag: Det er utarbeidet innholdsbeskrivelse for PKU-ene, men ut fra tilbakemelding fra studentene følges ikke denne av alle faglærere. Erfaringene fra OSCE-piloten tilsier også at kvaliteten på PKU-ene må heves. Det skal innkalles til

5 felles møte for lærerne i forkant av undervisningen for å sikre en mer standardisert undervisning. Tilsvarende bør gjøres for øye og ØNH. Rehabilitering: Fagenhetsansvarlig vil forsøke å få på plass to PKU-er i faget til neste år. Case: Det var 16 case-grupper i år, dette kan reduseres (trolig til det halve). Øye/ØNH oppfordres til å lage en felles caseoppgave. Delemneprøve: Det må utarbeides delemneprøve i forkant av undervisningen i delemnet, dvs. i løpet av høsten Tromsø, 26/ Ellisiv B. Mathiesen Delemneleder

6 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 1.november 2016 Evalueringsrapport delemne 4.8 Mentale funksjoner 2 våren 2016, Mk-12 SPU har mottatt evalueringsrapport for delemne 4.8 Mentale funksjoner fra delemneleder Anne Høye/Tore Sørlie for vårsemesteret Dette er den første evalueringen av dette delemnet, og gjelder Mk-12. Evaluering ble gjennomført med Questback til hele kullet, men bare 17 studenter svarte. Evalueringen bygger også på dialog med hele kullet etter avsluttet delemne, sporadiske innspill fra studentene og fra studentene på møte i emnekomitéen. Delemnekomitéen har gjennomført en egen evaluering. Selv om tilbakemeldingene har vært spinkle, er det listet opp en del forslag til endringer ved neste gjennomføring. Det etterlyses informasjon om hvordan en del tema blir dekket i studiet. Det er ikke ønske om større endringer som medfører økt ressursbruk. Forslag til vedtak: 1. SPU takker for evalueringsrapporten 2. Studieplanutvalget ønsker lykke til med gjennomføringen av de endringene som er foreslått. 3. Det savnes evaluering av casearbeid og PKU. Vi vet at denne type undervisning oppleves lærerik og viktig når den fungerer godt, men er samtidig mer krevende enn vanlige forelesninger. Det er derfor ekstra viktig å vurdere. 4. Det anbefales at det ved neste evaluering gjøres en mer omfattende evaluering og rapportering. Se fx evalueringer av delemne 2.1 til inspirasjon. 5. SPU sender forespørsel til alle delemneledere om de tema som delemnekomiteen spør til: kognitiv svikt, psykisk utviklingshemming, demens, grunndleggende, langsgående juridisk forståelse (plikt/rett, sikre at alle relevante helselover gjennomgås). Når denne informasjon er innhentet vil det bli diskutert med Anne Høye og Tore Sørlie om det er passe omfang, form og plassering i studieløpet. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Vedlegg: Evalueringsrapport for delemne 4.8 Mentale funksjoner 2, våren 2016, datert Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

7 1. Hva er evaluert Delemne 4.8 (Mentale funksjoner II), vår Utarbeidet av: Anne Høye og Tore Sørlie 2. Evalueringsmetode Questback til hele kullet, dialogbasert med kullet etter avsluttet delemne, innspill fra studentene på møte i emnekomiteen og delemnekomiteens egen evaluering (august 2016). I tillegg sporadiske/fortløpende meldinger og innspill fra studenter. Vi fikk lite tid til strukturert gjennomgang på slutten av delemnet, mange fridager i løpet av delemnet førte til inneklemte fredager og få studenter tilstede siste dag. 3. Tiltak/endringer som var foreslått ved forrige evaluering Dette var første gang delemnet var gjennomført på denne måten i ny studieordning. 4. Beskrivelse av funn og tolkninger Generell tilbakemelding fra studentene er positiv, både enkeltinnspill og det som har kommet fram i møter. Kun 17 studenter deltok i questback- undersøkelsen, og det er vanskelig å trekke noen klare konklusjoner. Utvalgte spørsmål fra questback: Spørsmål: Hva er det generelle inntrykket av delemne 4.8? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 23.5% 58.8% 17.6% 10% 0% 0.0% 0.0% Svært lite tilfreds Lite tilfreds Nøytral Tilfreds Svært tilfreds

8 Spørsmål: Hvordan opplevde du arbeidsbelastningen i delemne 4.8? 100% 100.0% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 0.0% 0.0% For stor Passe For liten Spørsmål: Hvordan synes du læringsmålene ble presentert i undervisningen? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 35.3% 35.3% 17.6% 11.8% 0.0% 0.0% Svært bra Bra OK Dårlig Svært dårlig Vet ikke 5. Tiltak/endringer til neste gang Tilbakemeldinger på enkeltforelesninger tas inn i delemnekomiteen som grunnlag for justeringer av neste års undervisning. Delemnekomiteen skal utforme mer detaljert beskrivelse av innhold og læringsmål for de temaer delemnet omfatter. Alle forelesere skal beskrive hvilke læringsmål deres forelesninger omfatter, dette sees i sammenheng av delemnekomiteen. Arbeidet med delemneprøver og eksamensspørsmål starter tidlig, slik at innhold i og utforming av eksamensspørsmål tilpasses viktige læringsmål og faktisk innhold i forelesningene.

9 Vi viderefører tett samarbeid mellom delemnekomiteer for Mentale funksjoner I (2.8) og II (4.8), samt psykiatriundervisningen på 5. og 6.år, slik at de ulike tema harmonerer og inngår i spirallæring. Vi skal tilstrebe økt samarbeid også på enkeltforelesninger, og deltakelse på hverandres forelesninger for intern evaluering Det må være enhetlig praksis for honorering av eksterne forelesere, og det må være tydelig at oppdraget innebærer utforming av delemnespørsmål/eksamensspørsmål Delemnekomiteen skal diskutere hvordan man kan få til en bedre og mer hensiktsmessig evaluering av delemnet. 6. Tiltak/endringer som krever vedtak i SPU, PM eller institutt I delemnekomiteens evaluering framkom enkelte temaer det er uklart om blir dekket i løpet av studiet: Kognitiv svikt Psykisk utviklingshemming Demens Grunnleggende, langsgående juridisk forståelse (plikt/rett, sikre at alle relevante helselover gjennomgås) Tromsø,

10 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/8644-1ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 1.november 2016 Evalueringsrapport delemne 2.1 Viten høsten 2016 Mk-15 SPU har mottatt evalueringsrapport for delemne 2.1 for høstsemesteret 2016, kull 15 fra delemneleder Maja-Lisa Løchen. SPU har tidligere behandlet evaluering av delemnet i sak ( for Mk-12) og ( for Mk-13) Årets evaluering er gjennomført med questback og kafedialog med studentene og lærermøte. Questbacken ble besvart av bare 25% (40) av studentene. På kafedialogen deltok 5 lærere og 30 studenter og på lærermøtet deltok 5 lærere, både forelesere og gruppelærere. Det er skrevet en detaljert evalueringsrapport som foreløpig ikke er behandlet i delemnekomitéen. Det er foretatt en evaluering av hvert av fagene i delemnet. Delemneleders hovedinntrykk er at det er mye bra i Viten, men at det er behov for en ny totalgjennomgang av delemnet. Det er ikke ønske om større endringer som medfører økt ressursbruk. Forslag til vedtak: 1. SPU takker for en grundig evalueringsrapport. 2. Studieplanutvalget ønsker lykke til med en totalgjennomgang av delemnet slik det er foreslått 3. SPU ber om at evalueringen tillsendes på nytt når den har vært behandlet i delemnekomitéen. Den fremstår både grundig og med relevante forslag, men prinsipielt bør det være en samlet delemnekomite som innsender evalueringen, da det også er den samlede komite som har oppgaven å arbeide videre med tiltak basert på evalueringen. Dette bør skje så fort som mulig, mens høstens undervisning er fersk i erindringen hos alle. SPU ser frem til å motta en evt. revidert evaluering. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Vedlegg: Evaluering av delemne 2.1 VITEN i MED-2501 høsten 2016 v/maja-lisa Løchen, 23.oktober 2016 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

11 Evaluering av delemne 2.1 VITEN i MED-2501 høsten 2016 v/maja-lisa Løchen, delemneleder, 23. oktober 2016 Denne evalueringsrapporten skal sendes til alle lærerne, delemnekomiteen for 2.1 VITEN, ISM ved utdanningsutvalget og instituttleder, SPU som legger den ut i Fronter og til studiekonsulentene. Evalueringen Det er gjennomført et lærermøte og questback og kafedialog blant studentene. Hovedinntrykk Mye bra i Viten, samarbeid delemneleder og studiekonsulent utmerket. En del planlagte endringer ble gjort i 2015 da delemneleder hadde permisjon. Litt uklart ledelsesansvar i planlegging av dette årets Viten. Spesielt statistikk og SPSS fungerer veldig bra, tidligere var det noe kritikk der som en ikke hørte nå. Det var gjort mye endring av caseheftet før årets delemne basert på tidligere kritikk. Statistikk- og caseoppgaver stort sett bra, men noen casegruppeledere fungerte ikke bra. Mange casegruppelærere var relativt ferske stipendiater, tidligere var det flere erfarne lærere. Noe kritikk av forelesninger i forebygging, epidemiologi og kunnskapshåndtering og av uklare læringsmål i delemnebeskrivelsen og mange forelesninger. Caseoppsummeringene fungerte ikke bra. Behov for en ny totalgjennomgang av hele delemnet. Fra lærermøtet (5 lærere deltok, både forelesere og gruppelærere) Logistikk: Noen casegrupper for tett på forelesninger, veldig viktig med tid etter forelesning til å gjøre oppgaver, er det mulig med en uke mellom disse? Kunne man ha hvert fag ferdig før neste fag starter, og kanskje hele dager der studentene jobber med oppgaver og så kommer lærerne inn etter hvert? Forelesninger: Foreslår en forelesning i hvordan planlegge et prosjekt. Caseoppgaver: Kunne latt studentene jobbe litt selv før læreren kom inn. Noen lærere lot ikke studentene diskutere og var åpenbart utrente i lærerrollen. Den nye forebyggingsoppgaven fungere bra. Viktig at alle oppgavene var gjennomgått med lærerne i egen time på forhånd. Noen timer veldig travle, for eksempel aldersjustering. Noen fasitfeil. Hver caselærer bør følge 2 grupper. Be casegruppelærerne delta i forelesningene for egen lærer (det er gjort og noen få lærere fulgte med). Annet: Artikkelen i kunnskapshåndtering litt for komplisert. Stoffet som undervises i arbeidsog miljømedisin trenger en gjennomgang, delemneleder innkaller til møte med disse lærerne mtp å finne stoff som kan integreres i oppgavene i caseheftet. Delemneleder innkaller også tannlegene til møte om forelesningene og mtp å fiunne stoff fra tannmedisin som kan integreres i caseheftet. Fra studentenes questback (40 studenter deltok) 40 av 161 studenter deltok (25 %) (34 % i 2014). Generelt inntrykk av delemnet var bra eller meget bra hos 25 % (44 % i 2014) %, 45 % svarte dårlig eller svært dårlig (12,5 % dårlig i 2014). 52,5 % av studentene vurderte sin egen innsats i forhold til undervisningen som bra

12 eller svært bra 54 % i 2014). Arbeidsbelastningen ble oppfattet som passe stor av 63 % (79 % i 2014) og for høy av 25 %. 68 % (35) mente at læringsmålene ikke ble klart presentert i undervisningen. 45 % mente de hadde et dårlig faglig utbytte av undervisningen (19 % i 2014). 38 % mente delemnebeskrivelsen og læringsmålene ikke ble fulgt opp (19 % i 2014). 20 % mente delemnebeskrivelsen og annen informasjon var dårlig. 88 % var fornøyd eller nøytral med statistikkundervisningen (75% i 2014), 93 % med SPSSundervisningen (87 i 2014), 58 % med epidemiologi (96 i 2014), 48 % med forebyggende medisin/odo (73 i 2014), 73 % med kunnskapshåndtering (69 i 2014), 55 % med kvalitativ metode (75 i 2014) og 86 % med klinisk epidemiologi (94 i 2014). 90 % har fulgt alle eller de fleste forelesningene (83 i 2014) og 85 % fulgte casegruppene (81 i 2014). 58 % er fornøyd eller nøytral vedrørende læringsutbyttet av forelesningene (85 i 2014). 65 % var enig eller nøytral til at læringsutbyttet var bra i casegruppene (96 i 2014). 83 % var enig eller nøytral til at læringsutbyttet var bra i statistikkgruppene. 73 % forberedte seg til casegruppene og 78 % til statistikkgruppene. 38 % var nøytral eller hadde bra utbytte av spørreskjemaundersøkelsen (56 i 2014), 83 % av skriftlig abstrakt (79 i 2014) og 73 % av muntlig abstraktpresentasjon (71 i 2014). 48 % syntes VITEN var generelt interessant (uendret), 86 % faglig nyttig (uendret) og 63 % vanskelig (33 % i 2014). De fleste, 92 %, ønsket å beholde lesedagene som alltid var onsdag. 81 (77) % og 77 (73) % var nøytral eller fornøyde med rollespill 1, og % (96) og 90 (88) % var nøytral eller fornøyde med filmene SIFFER og filmen 1. dag. Veldig god studentdeltakelse. Generelt nedgang i evalueringen av forelesninger i noen fag. Grupper, arbeidskrav og de ekstra tiltakene er stort sett uendret, kanskje litt bedre. Studentene har gitt mange forslag til forbedringer i kommentarfeltet. Fra kafedialog med studentene (5 lærere og 30 studenter deltok) Kunnskapshåndtering: Noen syntes det fungerte bra med disse forelesningene, nyttig, konkret. Noen andre syntes det var tunge timer, slitsomt. Litt kaotiske timer, litt for mye på en dag. Ikke god nok merking i Fronter av de ulike sjekklistene og artiklene som ble brukt, så studentene fant ikke fram. Alt stoffet var dessuten lagt i feil mappe (Vitkom og ikke Viten), så det gjorde det enda vanskeligere. For kort tid til å se på abstractene, det hadde vært bedre om de var lagt ut på forhånd så de kunne forberede seg, gjerne med en nyhet om hvor det ligger og hva de skulle lese. De skjønte knapt hva de skulle gjøre fordi alt gikk så fort (knapt 20 sekunder til å lese abstractet i timene). Legg en demoartikkel med vurdering på ut på forhånd, så studentene kan sette seg inn i hva som er poenget, og med oppskrift på hvordan lese og sjekke. Knytt til nyhet. Interessant å lese ulike studier. Mange gode gruppelærere, men fortsatt noen som ikke har forberedt seg godt nok og som ikke lar studentene diskutere før de kommer med evt rett svar.

13 Noen lærere ville heller buke sjekklisten til Kunnskapssenteret enn den de hadde fått i timene. Den syntes studentene også var lettere å bruke. Kunne godt vært enda en casetime med dette stoffet, de vil gjerne lære dette. Kunne også spredt sjekklisteundervisningen over to dager. Ubehagelig at lærerne brukte egne studier som eksempler, vanskelig for studentene å kritisere dem. Noen studenter likte ikke at lærerne var uenige seg imellom, andre syntes det illustrerte godt ulike måter å vurdere ting på. Helsebiblioteket: Meget god forelesning, nyttig, god timing i forhold til gruppeoppgaven. Filmer: Flere sa at Siffer veldig bra og nyttig (andre mente den ikke var det), og quizen kunne vært bygget ut og annonsert bedre som veldig eksamensrelevant. Filmen dag 1 var veldig bra og interessant. God start på semesteret. Rollespill: De fleste mente det var litt morsomt, artig, nyttig, man får noen tips, men noen mente det var helt unødvendig og uten utbytte. Fin måte å starte første dag, sa flere. Artig hver gang man møtte Tamara senere (hun var veldig flink!), da tenkte man på den russiske sykepleieren.. Fnis fnis. Caseheftet: Del opp caseheftet i flere dokumenter (for eksempel for hver case), det er for langt å scrolle igjennom. Legg ut Epi formelsamling som separat dokument. Siste case 8 for få oppgaver. Noen lærere lot ikke studentene diskutere men overtok alt selv, da lærte studentene lite. Bra med mange epioppgaver. Caseoppgave 4 eller 5: Ulike lærere kom til motsatt konklusjon om det var en god eller en dårlig studie. Epidemiologi: Vanskelig å forstå, litt komplisert undervisning, skjønte ikke alltid hva det dreide seg om. Kunne hatt en oppsummering til slutt under caseoppsummering der man gjennomgikk hvert studiedesign i forhold til eksposisjon, pro/retrospektiv og effektmål og hvilken statistikktest og begrepsforklaring. Klinisk epidemiologi: Helt topp undervisning. Best av alle forelesningene. Generelt: Arbeidskrav 2 er veldig bra. Da falt ting på plass. Burde vært lagt ut info tidligere i delemnet hvilke datoer arbeidskravene er og når det er obligatorisk fremmøte. Caseavslutningen var kjedelig, burde vært knyttet til oppgavene og til oppklaring av alle de vanskelige begrepene i epidemiologi

14 Odostudentene føler seg veldig oversett, mange lærere sa at de ikke ante at det var odostudenter der, de trodde det var bare medisinere. Odostudentene etterlyser profkomundervisning og informasjon om deres eget profkom. I delemneprøven er det spørsmål om prosenter, skal de kunne det? Noen læringsmål i kort/lang delemnebeskrivelse henger ikke sammen med dem i forelesningene. Lærerne må huske å bruke mikrofonen, ikke mulig å høre fra bakerste benk uten mikrofon. Sjekk hvordan den virker på forhånd. For mye om røyk og snus, ille for dem som røyker og snuser. Kunne vært andre livsstilsfaktorer. Spørreskjemaet de laget sammen etter forelesningen, burde vært informert bedre om at dette var det de skulle bruke selv, hadde de visst det ville de ikke foreslått så kleine spørsmål. En lærer hadde sagt noe negativt om dem som rakk opp hånda og stilte spørsmål (han kalte dem «kullødeleggere»), det medførte at de ble redde for å spørre i plenum etter det. Many students found that it was a bit stressful that one teacher pointer directly on students for answers during lectures. Forebyggende medisin og odontologi + caseoppgave i forebyggende medisin Jeg har skrevet ned det meste av det som ble sagt, men det var mye motsatte synspunkt som kom fram, dvs studentene var uenige. Generelt: Relevant og bra. Flinke forelesere. Fint når forelesningene ble lagt ut på forhånd. Bedre samsvar mellom læringsmål på forelesninger og delmål beskrivelse. Gjelder både FM og hele kurset, mente noen. Mindre bra: For mye tannhelse, vi har hatt alt dette før. Kan slås sammen. Mye om det samme. Odontologien mye gjentagelser fra 1.året. Veldig mye om at vi ikke skal snuse, røyke og at vi skal bruke tanntråd og fluor og pusse tennene. Ha mer av hvordan medikamentene ved røykeslutt virker. Vi vil ikke høre om Snow flere ganger. Vi har lært om sensitivitet, osv første året, da hadde vi også om screening både i kreftkurset og i mikrobiologi. Det var ulike årstall i fasit og oppgave i forebyggende medisin.

15 Vanskelig å lese tabellene finne rett kolonne da vi skulle hente tall fra Kreftregisteret. MRSA forelesning bra, men vi hadde hatt alt dette før 1. året. Savnet er rød tråd gjennom alle forelesningene i forebyggende medisin og odontologi. Spørreskjema time: for liten tid til å lage gode spørsmål. Forslag: Avklare bedre hva som er nice to know og hva som er need to know. Starte med perspektiv på folkehelse istedenfor til slutt. Ha konsentrert statistikk, så epidemiologi også forebyggende-til slutt så arbeidskravet. Spørreskjematime få klar beskjed på forhånd at vi skal bruke siste del av timen til å lage spørsmål selv. Det ble for liten tid til å lage gode spørsmål. Fint om sammenhengen mellom statistikk, epidemiologi og forebyggende medisin hadde blitt ble forklart i starten av kurset. Eventuelt Jeg spurte om de ønsket at vi brukte Kahoot på slutten av forelesningene (jeg hadde planer om det, men kom ikke så langt) alle gruppene gav et rungende JA. Det hadde vi mye av første året og det var veldig gøy. Fint for å kontrollere at vi hadde fått med oss hovedpoengene i forelesningen. Statistikk, SPSS og statistikkgrupper Statistikkforelesninger/SPSS Bra: Foreleseren får jevnt over svært gode tilbakemeldinger. Studentene synes han er strukturert og flink til å forklare steg for steg. Flott at han har sidehenvisninger til videre litteratur på slides. Fint med nummererte forelesninger som gjør det enkelt å finne frem til de i etterkant. Bra at det er bilde (print screen) av SPSS på slides. Det var fint å kunne følge fremgangsmåte og gjøre kommandoer på egen pc samtidig som foreleser gjorde det på storskjerm. Fin balanse mellom teori og SPSS. Bra at forelesninger legges ut så tidlig på Fronter. Mindre bra: For mye tid brukes til utføring av analyser. Noen slides med bilder fra SPSS mangler i presentasjonen som er lagt ut på Fronter, og studentene får ikke til å utføre hele analysen hjemme. Noen power point presentasjoner var ikke lagt ut på fronter i farge, og dette gjorde det vanskelig å se tabellene.

16 Forslag: Studentene vil vite mer om hva som er viktigst i output og hva det betyr. Si kort hva svaret betyr (med ord) og skriv dette gjerne på sliden også. Da blir det lettere å repetere. Foreleser bør presisere enda mer hvor viktig det er med målenivået på variablene. Det etterlyses en oversikt over de ulike testene og når de brukes. Statistikkgrupper/SPSS: Bra: De som var fornøyde med sin gruppelærer sier at arbeidet i gruppene gjorde at de fikk forklart det de ikke hadde forstått i forelesningen. Gode gruppelærere ba også noen i gruppa som hadde skjønt det forklare medstudenter, og det ble bra gruppeprosess. Alle var fornøyd med selve oppgavesettet, og ingenting må endres. Mindre bra: Stor variasjon i hvor godt studentene er fornøyd med de ulike gruppelærerne. Noen er veldig fornøyde og andre veldig misfornøyde. Noe språkutfordringer med enkelte (altså ikke alle) av de gruppelærerne som ikke snakker norsk. Enkelte gruppelærere var ikke flink å forklare, men god i statistikk. F.eks kunne noen gruppelærere ikke forklare hva svaret de kom frem til betyr (men var god på fremgangsmåte rent tekninsk) Enkelte gruppelærere brukte for mye tid på å gå rundt og vise hver enkelt, og det ble ikke tid til alle oppgaver Forslag: Gruppelærerne burde møtes og avklare hvordan man skal ha gruppetimene på best måte (da kan forhåpentligvis de som var mindre bra lære av de som er gode) Er det mulig at gruppelærer har PC og kan vise til alle samtidig i stedet for å gå rundt til alle? Eventuelt: Prøve å unngå at samme gruppe får gruppelærer som ikke snakker norsk både i statistikk og epidemiologi case Noen studenter spør om det er mulig å få fasit til oppgavene nå i etterkant, så kan de bruke oppgavesettet til å øve til eksamen med bekreftelse på om de har gjort det riktig Kvalitativ metode forelesning og casegruppe Bra Overordnet inntrykk: Øvelsen hvor vi gikk igjennom Eikeland artikkelen fikk frem veldig gode diskusjoner i gruppa og opplevdes aller mest nyttig av alle og noe de umiddelbart ser at de vil ha bruk for. At de lærte om å tenke kvalitativt. At alle deltok.

17 Valget av Eikeland artikkelen gjorde at det ble interessant på flere nivå, siden det handler om dem selv. Temaet for intervju om rolle som fremtidig lege var relevant og lett å svare på. Det var også nyttig å få prøvd seg på å formulere og teste ut intervjuspørsmål, fordi det gav en forståelse av hva det en hadde hørt om i forelesningen betydde i praksis. Å kjenne på hvilke spørsmål som gir hvilke svar, for eksempel hva som er et åpent spørsmål. Hva en tillater av svar. At dette gav et innblikk i (/«wakeup-call») hva kvalitativ metode egentlig er og hva det krever. Kommer til å ha med seg. Casegruppa klargjorde og utdypet temaer som var nye og fortsatt litt uklare fra forelesninga. At gruppelederne var gode på å få frem diskusjonen og gode til å forklare. Det ble også nevnt: Formelen for å formulere en problemstilling i intervjuøvelsen var nyttig Man kunne se i artikkelvurderingsøvelsen på gruppa at her ville ikke kvantitative metoder gitt relevante svar. Videoen med et dårlig intervju i forelesningen var illustrerende Noen sa at det var interessant med det teoretiske på forelesning fordi vedkommende hadde interesse for det En sa at det var bra tidspunkt for kvalitativ metode som tema fordi de hadde hatt så mye kvantitativ metode til da og en fikk en ny forståelse av hva kvalitativ metode kunne ha slags nytte. Intervjuøvelsen var artig. Ble bevisst på etiske aspekter ved intervjuundersøkelser ved å bruke det aktivt Det ble nevnt at noen vil ta med seg Eikeland artikkelen videre i studiet med bevissthet omkring å beholde fokus på empati som lege. Powerpoint/ slides ble brukt av flere som ikke hadde hatt anledning til å være tilstede ved forelesningen, og de syntes den hadde vært forståelig og informativ som egen-studie til casegruppa. Mindre bra Overordnet inntrykk: At en ikke fikk powerpointslidesene på forhånd gjorde det vanskelig å være aktiv med spørsmål på forelesning, kunne ikke forberede seg. Forelesning dag 1 gikk for fort. Studentene kunne vært mer involvert på forelesning, mer diskuterende, åpnende deler Det har vært litt knapt med tid på flere grupper. Det ble ønsket mer tid både til artikkelvurderingsøvelsen og intervjuøvelsen. Mer tid til veiledning på intervjuspørsmål. Noen sa også: Intervjuøvelsen skulle tatt mer høyde for at det også deltok ODO, fremtidige tannleger. Forelesningen kunne vært litt mer praktisk rettet for de fleste som ikke er filosofisk eller teoretisk anlagt. Noen ord ble litt vanskelige og fjerne fra praktisk bruk. Dette var ikke alle enige i. En sa det kunne vært mer «lister» med svart hvitt fordeler og ulemper. Ett bord sa at det var litt uklart at de skulle ha lest Eikelandartikkelen i lys av sjekklisten på forhånd. En på dette bordet ønsket seg mer info om hva de skulle prioritere å lese ved spesiell interesse.

18 En sa at hun forble litt usikker på noen av sjekklistekriteriene på sin gruppe. At hun savnet en gjennomgang av hva som var «rett svar». En sa at det var litt uklart hvorfor en skulle gjøre en intervjuøvelse. At det ble litt unaturlig når de ikke skulle bruke det til noe på ordentlig. Ett bort tok opp at de hadde hatt noe på HELFEL0700 som kunne være litt overlappende fra 1. forelesning. Forslag På ett bord ble det foreslått av de kunne gjort mer forarbeid (!). At kvalitativ metode gruppa ved den med minst jobb i forkant, slik at en gjerne kunne laget intervjuspørsmålene i forkant slik at det ble mer tid i gruppeundervisningen til å få tilbakemelding på spørsmålene sine fra veileder. En gruppe hadde kommet inn på at det finnes dataprogrammer for analyse, og kunne tenke seg å hatt om det allerede på forelesning. Noen foreslo at en ikke behøvde å faktisk intervjue men at det å sitte å formulere spørsmålene hadde nok læringseffekt, men andre igjen var ikke enige i dette, da de syntes de hadde lært mye på å forsøke å bruke spørsmålene. Forelesningen kunne hentet litt inspirasjon fra casegruppeorganiseringen, på den måten at studentene fikk «oppgaver» med sidemann og på den måten måtte engasjeres i drøfting. Noen ønsket seg en «fasit» på utfylt sjekkliste som kunne legges på fronter etterpå, slik at de kunne se «hvordan det skal gjøres». Det skulle vært en skikkelig bra artikkel med, slik at man så at det går an å få det til enda bedre. (En som ikke gjør de feilene som Eikeland gjør.) Legge ut powerpoint på forhånd. Legge til evt en slide om leselista, som litt guide til litteraturen Bruke mikrofonen som henger på hodet. Den andre håndholdte forstyrrer fra innholdet (skarp og ujevn lyd) Si at du blir i pausen og at man kan komme og spørre om en har spørsmål om noen ikke tør å spørre foran alle. Eventuelt Ett bord tok opp at de var litt misfornøyde over noen praktiske ting ved Viten organiseringa som de mente kunne ødelegge for interessen for det faglige. For eksempel noen forelesninger som de var usikre om de var obligatoriske eller ikke. Ett bord tok opp en problemstilling ift. en annen del av Viten hvor de hadde laget et spørreskjema, men hadde opplevd at det ble for useriøst løst, på for liten tid, slik at skjemaet hadde endt opp med flere spørsmål om sex som hadde vært ment som spøk, men i praksis syntes studentene det ble uetisk at de faktisk måtte bruke skjemaet på folk de kjente. Epidemiologi/klinisk epidemiologi Good points: Well builded-up course timetable. Most lectures and group work are understandable and good structured

19 Students found the clinical cases fascinating and suitable for the better understanding of principles of epidemiology. Issues: Lectures Most of the students found lectures regarding age adjustment and relative risk as the most difficult for understanding. For many students information from that lecture was not enough for group work. It was necessary to use additional resources (web, books) to follow the material. Students want more examples to be presented in lectures concerning connection between statistics and study designs and about using statistical methods in Epidemiology. 50% of students insist for lecturers to use a blackboard and not only powerpoint slides for explaining the formulas. They found a mandatory of using microphone by lecturers. Issues with group teaching: Some of the teachers were not familiar with epidemiological topics because statistics was their main field of work. That s why at least for 2 times the students weren't available to understand fully the purpose and methods of group work. All students found the CASE 5 (Age adjustment, confounding, bias e.t.c) as the most difficult. Some of the students reported about insufficient time between lectures and classes. A couple of them had difficulties with preparations for the class due to lack of time. Students prefer to have a group teaching in the Norwegian language. Timeplan.uit - Students want to see not only the number of the group and teacher s name in timetable but also the topic of lecture or number of Case in Groupwork. It might be good for the lectures presentations to be uploaded into Fronter for example a week before the course. It could give students the opportunity to go through them in advance. Some of the students find it helpful. General student's suggestions: 1. Improve the quality of lecture material regarding confounding, bias, age adjustment. 2. Possibly split CASE 5 groupwork into 2 parts for better understanding of the material 3. Solve the technical issues (Using mic on lectures, edit the timetable) Konklusjon fra delemneleder Delemnekomiteen vil diskutere tiltak basert på evalueringen. Åpenbart behov for en total gjennomgang av delemnet. Mye fungerer bra og mange steder er det rom for åpenbar forbedring. Vi har også fått støtte fra Programstyret for to personer fra delemnekomiteen til å gjennomføre et studiebesøk ved medisinstudiet NTNU for å lære av deres opplegg.

20 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref.: 2016/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtedato: 1.november 2016 Evalueringsrapport delemne 2.3 Klinisk undersøkelsesmetodikk 1 høsten 2016, Mk-15 SPU har mottatt evalueringsrapport for delemne 2.3 Klinisk undersøkelsesmetodikk 1 for høstsemesteret 2016, kull 15 fra delemneleder Terje Steigen. Det er laget en felles evalueringsrapport for dette delemnet og delemnet 3.1 Klinisk undersøkelsesmetodikk 2, høsten 2016 for kull 14. SPU har ikke behandlet evalueringsrapport for delemne 2.3 Klinisk undersøkelsesmetodikk 1 tidligere, noe som skulle vært gjort ved første gjennomføring for kull12, høsten Evalueringen er gjennomført i møte og diskusjoner mellom involverte lærere og uttalelser fra studentene. Det er gjennomført questback og denne ble avsluttet Her svarte bare 32 studenter. Evalueringen fokuserer hovedsakelig på problem med den praktiske gjennomføringen av undervisningen, både å skaffe nok lærekrefter, men også rom og utstyr. Delemneleder ber om respons på disse utfordringene. Vedlagt følger questback som nylig er gjennomført, samt en del tidligere dokumenter. Forslag til vedtak: 1. SPU takker for evalueringsrapporten 2. SPU ser med bekymring på de logistiske utfordringer med gjennomføringen av delemnet som alle synes er viktig. 3. Emneledere for 2. og 3. året bes utfordre IKMs ledelse på hvordan ansvaret for undervisningen og de logistiske utfordringer kan sikres fremover, slik at vi får et robust og bærekraftig system og unngår nedslidning av enkeltpersoner og sårbarhet i rekruttering og gjennomføring. Emneledere involverer studieplansjef og programstyre etter behov Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Vedlegg: 1. Evalueringsrapport for emner og delemner, fra delemneleder Terje Steigen 2. QB-Evaluering av delemne 2.3 Klinisk undersøkelsesmetodikk I høsten Tidligere rapporter og oppfølging av kurs 7. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

21 Evalueringsrapport for emner og delemner (Godkjent av SPU ) 1. Hva er evaluert 2.3 Klinisk undersøkelsesmetodikk 1, 2. året medisin (uke 41, 2016) 3.1 Klinisk undersøkelsesmetodikk 2, 3. året medisin (Uke 33, 2016) Introduksjon: Terje K. Steigen er kursleder for begge kurs, derfor er det hensiktsmessig å slå rapporten sammen til en. Problemstillingene for klinisk undervisning i grupper er i hovedsak de samme for begge kurs. Vi nærmer oss nå 120 studenter per kull. Tidligere var Klinisk Undersøkelseskurs («KURS 7») et to ukers 3.-års kurs som bestod av kliniske forelesninger og praktisk opplæring. Det bestod av forelesninger i journal-opptak, status presens, klinisk topografi og kommunikasjon, samt praktiske økter i klinisk topografi og klinisk undersøkelsesmetodikk. Fokuset var undersøkelsesmetodikk som ved den medisinske journal. Terje K. Steigen overtok som kursleder etter Dag Sørlie i Tilbakemeldingene fra studentene har vært bra. I 2013 ble det i UiT besluttet å dele KU kurset i to deler, KU I (2. år kurs, en uke (UKE 33)) og KU II (3. år kurs, en uke (UKE 41)). KU II skulle beholde 3. år indremedisin klinisk topografi og klinisk undersøkelsesmetodikk som før. KU II er delt som vist nedenfor. KU II kurs fra 2013 (ny studieplan) Tas med her for å vise oppsettet for gruppeundervisning. Vedlegger plan for KU I. Klinisk Undersøkelse II (KU II) Dag 1 Dager 2-5 Klinisk Topografi II (KT II) Klinisk Undersøkelsesmetodikk II (KUM II) I 2013 samarbeidet undertegnede med UiT lektor (Dr S Davis) og to kurslærere (Dr E Brodin, Dr Henrik Schirmer) og en 3.-års medisinstudent (Eivind Lied) for å utvikle kurset. o Hva er målet med KUM II kurset?

22 Målet er å gi en intensiv standardisert forberedende klinisk opplæring i en rekke kliniske undersøkelsesferdigheter knyttet til indremedisin. Dette er gjort for å fremme klinisk engasjement med pasienter og maksimere læring i de kliniske årene. OSCE eksamen baserer seg på en standardisert undervisning som kan testes i en standardisert praktisk prøve. Det har derfor vært nødvendig å arbeide med standardisering av undervisningen. Det har blitt utarbeidet 2 legehåndbøker og student håndbøker for å sikre samme undervisninngsgrunnlag for alle grupper. Og for å sikre at det som etterspørres i OSCE er undervist. Tilsvarende kurs har man ved alle norske universiteter, for eksempel ved UiO, klinisk propedeutisk kurs. Der har man også undervisning i små grupper. o Hvordan er KUM II organisert? KUM II består av 4 x 3 timer praktiske økter som går over 4 dager i samme uke. De 4 KUM II-øktene er: A. Generell Undersøkelsesmetodikk 3 timer 6 studenter per lærer B. Respiratorisk Undersøkelsesmetodikk 3 timer 6 studenter per lærer C. Kardiovaskulær Undersøkelsesmetodikk 3 timer 6 studenter per lærer D. Abdominal Undersøkelsesmetodikk 3 timer 6 studenter per lærer

23 MED-2510 Klinisk Undersøkelseskurs II (KU II) (3. år medisin) Klinisk Topografi II (KT II) Klinisk Undersøkelsesmetodikk II (KUM II) Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Introduksjon til Klinisk Undersøkelseskurs II Anamnese og status presens repetisjon DIPS med kliniske caser Klinisk anatomi ressurser Klinisk Topografi II Fokus på generell anamnese Fokus på respiratorisk anamnese Fokus på kardiovaskulær anamese Fokus på gastrointestinal anamese Ultralyd & Klinisk Topografi II Klinisk Topografi II praksis Generell undersøkelsesmetodikk Gp 1-9 Respiratorisk undersøkelsesmetodikk Gp 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 Kardiovaskulær undersøkelsesmetodikk Gp 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 Abdominal undersøkelsesmetodikk Gp 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9

24 Gp Gp Generell undersøkelsesmetodikk Gp Respiratorisk undersøkelsesmetodikk Gp 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, Kardiovaskulær undersøkelsesmetodikk Gp 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, Abdominal undersøkelsesmetodikk Gp 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, Gp 13-18

25 o Hvem underviser på kurset? Kliniske leger på UNN har tradisjonelt vært undervisere på kurset fordi de har medisinsk utdanning og bruker undersøkelsesmetodikk i det daglige arbeid. Alle undervisere får tilbud om uformell trening i å undervise disse kliniske ferdighetene (2 reserver) leger er nødvendig for undervisningen. Viser til vedlegg (Rapport +oppfølgning 2011) om hvordan dette har fungert over siste 6-10 år. Basert på rapport fra Dag Sørlie og Bente Mathisen i o Hvordan foregår undervisningen på KUM I og II? Studentene er delt opp i 18 grupper med 6+ studenter i hver gruppe. Via gruppedemonstrasjoner samt individuell instruksjon vil ulike teknikker for klinisk undersøkelse læres. Studentene undersøker hverandre i par. I dagene 3-5 vil studentene få demonstrert pasienter, hvis mulig, for å forstå bruken av ferdighetene. Alle studenter oppfordres til selv å besøke inneliggende og polikliniske pasienter hvis dette er avtalt med behandlende/ansvarlig lege. 2. Evalueringsmetode Denne rapporten/evalueringen baserer seg på møte og diskusjoner mellom involverte lærere, uttalelser fra studentene og gjentatte questbacks. Vedlagt questback KU II KU I 2016 ble avsluttet og vi har ikke rukket å innhente ny studentevaluering. 3. Tiltak/endringer som var foreslått ved forrige evaluering Det har over mange år vært vanskelig å få lærerressurser. Dette har ikke blitt enklere de siste år. Gruppeundervisning krever stadig mer ressurser etter som antallet studenter økes. Det er svært vanskelig å finne lærere og vanskelig å finne rom til undervisningen. Kursleder har gitt gjentatte tilbakemeldinger om dette. Hvis klinisk undervisning skal foretas av UNN-klinikere (noe som er rimelig, også i henhold til UNNs personalhåndbok) må UiT på et overordnet plan sørge for dette. Viser til vedlegg (Rapport +oppfølgning 2011) om hvordan dette har fungert over siste 6-10 år. Det er selvfølgelig ikke heldig at kurset går i Uke 33, i ferietiden definert i UNN (og i UiT?). Det gjør at det er svært vanskelig å organisere kurset. Det legges ned mye arbeid, hvor vi starter forespørsel til avdelingene etter lærere i mars/april, for å være klare i august. Dette har vært signalisert til UiT ansvarlige. Kurset har ikke latt seg flytte. Hele klinikker på UNN (f.eks. Hjerte-Lunge-klinikken som er stor) har i klinikkledermøte fraskrevet seg ansvar for å delta i denne undervisningen. Det er som det framgår i vedlegget mangel på utstyr. UiTs undersøkelsesrom i UNN er dårlig/ikke utstyrt, og det har ikke vært mulig å få et svar på hvem som skal betale enkelt engangsutstyr som hansker og tungespatler osv. Det er mangel på undersøkelsesbenker, vi «låner «fra sengeavdelinger på ad hoc basis. Det praktiske arbeidet med dette gjør vi selv.

26 Det er lite praktisk hjelp til organiseringen, kursledelsen har måttet organisere rommene og rydde søppel m.v. Siste ettermiddag, etter klokken 16.30, fredag i uke 33 stod undertegnede og redde senger som vi hadde lånt på Hjerteutredningen slik at disse kunne brukes ti pasienter påfølgende mandag. Viser til vedlegg (Rapport +oppfølgning 2011) om utfordringer siste 6-10 år. Vi kan dessverre ikke se at det har kommet noen endringer av betydning for å lette organiseringen. Det har tvert i mot blitt stadig mer krevende. Basert på rapport fra Dag Sørlie og Bente Mathisen i a. Tiltak/endringer fra forrige evaluering En ser ikke at de meldinger som er gitt om problemer med praktisk gjennomføring, lærerproblemer eller utstyr er tatt på alvor, ført til tiltak. b. Effekt av de foretatte endringene Det er stadig vanskeligere å arrangere kurset. Vi har måttet gå til enkeltpersoner, stipendiater osv. og bedt dem om å undervise. Dette har krevd mye arbeid da kanskje bare en av seks-syv svarer positivt. Ved siste KUM I kurs sendte jeg ut ca 55 e-poster til universitetsansatte med «bønn om hjelp» til undervisning. 5 universitetsansatte personer svarte, 3 negativt. Når man må bruke hele tiden fra mars til uke 33, inkludert tid i egen sommerferie for å prøve å få orden på klinisk gruppeundervisning i KUM II er det for mye. Det samme gjelder kurset for 2. året i uke 41 (KUM I). Det ender med at vi er «Tordenskjolds soldater» som tar oss av alt selv. 4. Beskrivelse av funn og tolkinger Denne evalueringen er ikke lagt ut til studentene. Questback for KUM II er gjennomført. 32 studenter har svart, så man kan spørre seg om svarene er representative. Det er gitt tilbakemeldinger flere ganger til UNN, UiT om de betydelige organisatoriske utfordringene kursene medfører. Denne rapporten/evalueringen baserer seg på møte og diskusjoner mellom involverte lærere, uttalelser fra studentene og gjentatte questbacks. Vedlagt questback KU II KU I 2016 ble avsluttet og vi har ikke rukket å innhente ny studentevaluering. Rapporten skal ha med følgende opplysninger: Disse finnes i vedlagte questback (med sine begrensninger).

27 5. Tiltak/endringer til neste gang Undertegnede vil dessverre måtte fraskrive seg det organisatoriske ansvar for kursene. Det faglige grunnlag er lagt i timeplan, gruppeundervisning og egenproduserte håndbøker. Det skulle gjøre det mulig å følge opp dersom det tas organisatoriske grep. Det går ikke lenger at kursleder har ansvar for å skaffe lærere til gruppeundervisning. Studentene er flinke og stiller opp. Klinisk undervisning og kliniske ferdigheter er en utfordring på alle læresteder i Norge. Man ser for mange avgangsstudenter (6. år) som har for dårlige kliniske ferdigheter, og det jobbes med å innføre en nasjonal standard. Vi mener at studentene fortsatt bør få praktisk undervisning i smågrupper på 6- maks 8 studenter i rom med nok undersøkelsesbenker og utstyr. Med lærere som har tilstrekkelig kliniske ferdigheter. Organiseringen av PKU er ofte ikke tilstrekkelig. 6. Tiltak/endringer som krever vedtak i SPU, PM eller institutt. Spesielt for KU I De aktuelle kliniske ferdigheter som undervises i KU I er relatert til de delemnene som undervises i 2. året. Det har vært tatt kontakt med aktuelle delemneledere, med liten eller ingen respons. Det ser ut til at det ikke er interesse for kurset, at det kanskje oppfattes som overflødig da disse tingene undervises senere. Det bør man ha forståelse for. Hovedsaken er at det blir gitt god og standardisert, systematisk undervisning i ferdigheter som kan testes i OSCE. KU I kan man vurdere å legge ned. Det samme gjelder KU II, dersom de samme forutsetninger gjelder. Man velger imidlertid da en annen vei enn andre universiteter, så vidt undertegnede kjenner til. Dersom kursene skal opprettholdes må man gjøre tiltak i forhold til det som er skrevet i denne rapporten. For ordens skyld: De samme utfordringer har altså vært beskrevet fra før 2010, vedlegger også min evalueringsrapport Delemne 3.1, Vi etterlyser konkret respons og organisatoriske forbedringer gjennom hele denne perioden. Det blir dessverre stadig større utfordringer for klinisk undervisning i UNN/UiT. Vedlegg: Oppfølging av rapport fra kursleder delemne7 i profesjonsstudiet medisin, Elin Skog, seksjonsleder. Rapport fra Kursleder/delemneleder T. Steigen 2011 og Evalueringsrapport Delemne 3.1, 2014