Ny muligheter for anatomi-undervisning (ingen sakspapirer) v/kjell Lindgård

Transkript

1 Møteinnkalling Til: Studieplanutvalget for medisin Møtetid: tirsdag 5. Juni 2013, kl 10:15-12:00 Møtested: U7.220 Rådsrommet Arkivref.: Saksliste Sak nr SPU Tittel/beskrivelse Ny muligheter for anatomi-undervisning (ingen sakspapirer) v/kjell Lindgård SPU Referat fra møte i SPU 7. mai 2013 SPU SPU SPU SPU SPU SPU År 1 bytting av rekkefølge på delemner v/karen Kristine Sørensen Profkom status på arbeidet og veien videre (ingen sakspapirer) v/ Tor Anvik År 4 vår gjennomgang av delemnebeskrivelser v/ May-Lill Johansen, Torsten Risør År 1 vår foreløpig evaluering fra første gjennomkjøring (ingen sakspapirer) v/ Karen Kristine Sørensen Innspill til høstens SPU-møter Eventuelt (vedlegg, delemnebeskrivelser med høringsuttalelser for MED-2520) Tromsø, 31. mai 2013, Torsten Risør Leder for SPU, studieplansjef Vedlagt sakspapirer til sak 28 og 30. Sakspapir til sak 29 følger.

2 SPU År 1 bytting av rekkefølge på delemner Emnekomiteen for MED-1501 foreslår at delemnene 1.4 Gener, celleproliferasjon og kreft og 1.5 Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon 1 bytter rekkefølge i vårsemesteret. Hovedargumentet for ombyttingen av disse to delemnene er å få en bedre tematisk flyt i MED Argumenter for å endre rekkefølgen av delemnene 1.4 og 1.5: i. Rent tematisk henger delemnene 1.2, 1.3 og 1.5 naturlig sammen ved at alle tre er sentrert rundt oppbygging og funksjon av kroppens organsystemer. Det gis en generell innføring i 1.2, med en oversikt over kroppens organsystemer, samt oppbygging/funksjon av biomolekyler, celler og vev. Delemne 1.3 er sentrert rundt ernæring, metabolisme og fordøyelsessystemets oppbygging og funksjon, mens delemne 1.5 fokuserer på respirasjons-, sirkulasjons- og nyre/urinvegsystemene. Lærebøkene i fysiologi, biokjemi og histologi 1.år brukes nesten utelukkende i disse tre delemnene. ii. I tillegg er farmakologiundervisningen i MED-1501 fordelt på 1.3 og 1.5. Denne undervisningen vil kunne utgjøre en mer helhetlig bolk dersom disse to delemnene kommer i direkte rekkefølge. iii. Statistikkundervisningen er lagt til delemne 1.3, og er planlagt brukt i laboratorieøvelsene i 1.3 og nåværende 1.5. iv. All patologiundervisningen første år er lagt til 1.4 Gener, celleproliferasjon og kreft, og 1.6 Infeksjon og inflammasjon. Ved å legge 1.4 like før 1.6 vil vi få en mer helhetlig bolk også i dette fagområdet. v. 1.4 og 1.6 er også de delemnene som har mest klinisk rettet undervisning (en første innføring i onkologi, infeksjonsmedisin). Det kan være en fordel å ha hatt undervisning i de ulike organsystemene først. Vennlig hilsen Karen Kristine Sørensen Emneleder MED-1501

3 SPU År 4 vår gjennomgang av delemnebeskrivelser Bakgrunn Delemnebeskrivelsene (DB) ble opprinnelig utarbeidet som grunnlag for utarbeidelse av studieplanen som ble godkjent av PM 28.mars Arbeidsutvalget i SPU har høsten 2012 gått gjennom disse og kommet med kommentarer. Beskrivelsene med kommentarer har gått tilbake til delemnelederne for oppdatering. På SPU-møte 5. februar 2013 ble ny revidert versjon av DB gjennomgått sammen med høringssvar fra IKM, IMB og ISM. SPU vurderte at DB fortsatt trengte revisjon og sendte brev med kommentarer til hver enkelt delemne-leder. Det ble innsendt ny versjon av alle DB og det er nu disse som foreligger: MED-2521, Medisin år 4, vår Delemne navn Ansvarlig institutt Delemnebeskrivelse datert Hud IKM Sanser og Nervesystem 2 IKM Mentale funksjoner 2 IKM Akuttmedisin IKM Primærmedisin ISM Seneste versjon av DB har nu vært på ny høring på instituttene med høringsfrist 27. mai SPU skal nu på nytt vurdere om delemnebeskrivelsene kan godkjennes. Profesjonell kompetanse år 4 vår (Profkom år4 vår): Temabeskrivelse for de langsgående temaer under Profkom for MED-2521 ble presentert og godkjent ved behandlingen i SPU i februar-møtet. Vitenskapelig kompetanse år 4 vår (Vitkom år4 vår): Det foreligger ikke en temabeskrivelse for Vitkom i MED Det antas at læringsmål og undervisningsmetode vil være en fortsettelse av Vitkom år 3, som vektlegger klinisk beslutningsprosess og kunnskapshåndtering i klinisk arbeid. Omfang av denne undervisning er uavklart. Det er i mai 2013 reetablert en Vitkom-komite med representasjon fra IKM, IMB og ISM som forventes å konkretisere innhold av Vitkomtemaer for år 4 i løpet av høsten. Det er mulig at dette kan medføre mindre justeringer i delemnenes innhold. Innhold i saken I den videre gjennomgangen av delemnene presenteres de i den rekkefølge som er vedtatt av SPU. Delemnene må imidlertid gis ny nummerering for å følge ny nummering på internasjonalt semester (år 4 høst). Delemnene er (med ny nummerering): Delemne 4.6 Hud Delemne 4.7 Sanser og nervesystem 2 Delemne 4.8 Mentale funksjoner 2

4 Delemne 4.9 Akutt medicin Delemne 4.10 Primærmedisin Langsgående tema Profesjonell kompetanse (Profkom år 4 vår) Langsgående tema Vitenskapelig kompetanse (Vitkom år 4 vår) Layout kommenteres ikke men endres senere slik at alle delemnebeskrivelsene får et enhetlig utseende, inklusiv samme plassering av Faglig innhold, oppdatert nummer på delemne og ensartet angivelse av navn på emne. Der er (per 28/5 2013) innkommet kommentarer fra følgende personer via de respektive institutter. Initialer i parentes anføres nedenfor i teksten, slik at man ser hvem som er avsender av kommentaren. Kurt Kristiansen (KK) IMB, Fagenhet for farmakologi May-Lill Johansen (MLJ) ISM, SPU representant for 4. året vår Torsten Risør (TR) Helsefak, SPU leder I tillegg har IKM innsendt revidert delemnebeskrivelse og plan for undervisning for Mentale funksjoner 2. Høringssvar er vedlagt sist i denne tekst. Generelle kommentarer Her er anført kommentarer som angår mer enn ett delemne eller spørsmål på emne-nivå: KK: Læringsmålene for de forskjellige delemnene som inngår i medisin 4. år (vår) inneholder lite farmakologi/farmakoterapi. KK: Vi ønsker også at læreboken i farmakologi som vi bruker på medisinerstudiet står oppført under anbefalte læringsressurser på alle delemnene der vi underviser: Waller D, Renwick A, Hillier K, Medical Pharmacology and Therapeutics Book, 2010, ISBN-13: ISBN-10: MLJ: Vi ser at delemnebeskrivelsene (inkludert vår egen) bare delvis gjennomsyres av studiets overordnede mål og læringsutbytte, slik det er formulert i studieplanen. For eksempel i Delemne 4.3 Hud er det bare indirekte mulig å slutte seg til at det dreier seg om menneskets hud. I delemne 4.4 er det sykdommer og skader som skal behandles og organer som skal undersøkes, mens pasienten skal bidra med sykehistorien, så fremst han/hun ikke er bevisstløs. Delemne 4.5 Mentale funksjoner starter etter vår mening forbilledlig med å etablere kontakt, tillit og sammenheng. Hvorfor er dette falt ut hos oss andre? Hva betyr det for den helhetlige tenkningen om møtet mellom pasient og lege i hvert enkelt fag at Profesjonell kompetanseutvikling er blitt et eget langsgående delemne med sine egne læringsmål? Betyr det at andre delemner kan reduseres til å handle om organer? MLJ: I tillegg til den generelle profesjonelle kompetansen mener vi at hvert fag har sine særegne utfordringer innenfor lege-pasient relasjonen, kommunikasjon, etikk, samarbeid og ledelse. Hvordan skal de ulike delemnekomiteene samarbeide med ProfKom-komiteen i å formulere disse spesifikke problemstillingene og bearbeide dem videre i caser og basisgrupper til sitt eget delemne? Innenfor vitenskapelig kompetanseutvikling mener vi også at hvert delemne bør formulere læringsmål for studentene, spesielt siden VitKom pr dato ikke har noen fungerende, langsgående komité.

5 TR: I forlengelse av mine kommentarer til delemnet Hud (nedenfor), vil jeg foreslå at hud får et delemne på 1 uke på 2. året med fokus på hudens anatomi og fysiologi, og at delemnet på 4. året gis et sterkere klinisk fokus. Samtidig reduseres Mentale funksjoner på 2. året med 1 uke og får til gengæld en uke mer på 4. året. Det imøtekommer ønsker fra Mentale funksjoner om denne endring fra tidligere. Med hud som organ introdusert på 2. året har studenter et bedre utgangspunkt for å ta inn hud i læring om klinisk undersøkelsesteknikk på 3. året samt for å medtenke hudmanifestasjoner av organsykdom i de ulike funksjonsdelemnene på 3. året respirasjon, sirkulasjon, nyrefunksjon, endokrine funksjoner, blod og infeksjon, fordøyelse og metabolisme. Jeg tror dette vil hjelpe til å håndtere en del av de kommentarene som er beskrevet for delemnet hud og vil altså samtidig imøtekomme et sterkt og velbegrunnet ønske fra Mentale funksjoner om ukebytte 2./4. år. Delemne 4.6 Hud Oppdatert DB datert 21. april 2013 KK: farmakoterapi for dermatologisk lokalbehandling inkludert. OK foreløpig MLJ: Vi synes denne delemnebeskrivelsen er tydelig, spesifikk og detaljert. Vår hovedinnvending er at lista på ca. 80 tilstander som studenten skal kunne diagnostisere og behandle, eller henvise, er svært lang. Er det realistisk at studentene lærer så mange kliniske bilder i løpet av fire uker? Bør de prioriteres, og/eller ordnes på en mer systematisk måte? Når det sies overordnet at studentene skal kunne diagnostisere og behandle de vanligste hud- og seksuelt overførbare sykdommer, menes det da de som er vanligst i primærhelsetjenesten eller på en hudavdeling? MLJ: Smitteoppsporing, meldeplikt og diagnostisering/behandling av seksuelt overførbare sykdommer er et tema som er aktuelt for flere fag: Infeksjonssykdommer, gynekologi og allmennmedisin, bl.a. Har dere tenkt noe på samarbeid om denne undervisningen? MLJ: Når det gjelder de enkelte læringsmål kunne noen av dem bli enda mer spesifikke: Hva menes med riktig terminologi for beskrivelse av forandringer? (effloresenslære?) Og hvilke dermatologiske lokalbehandlinger er mest aktuelle for studentene å kunne prinsippene for? TR: Det ser ut til at eneste pasientkontakt er 2 timer PKU. Dette er svert lite for et delemne på 4. året på 4 uker. På dette trinnet bør pasientkontakt være en viktig og hyppig komponent i undervisningen. Siden fokus i læringsmål er på diagnostikk og behandling, må det inn flere pasienter i undervisningen, da forelesninger bare kan gi prinsippene for diagnostikk og behandling, men ikke kan trene studentene på den kliniske vurdering, det kliniske resonnement og dialogen med pasienten som er sentralt i diagnostikk og behandling. TR: Den ekstremt lange liste over diagnoser som studentene bør kunne diagnostisere og behandle bør ikke stå formulert som den er under læringsutbytte. Som det står skal studenten kunne liste alle de sykdommer som studenten må kunne noe om. Det er ikke interessant hvor mange diagnoser studenten kan liste, men hvordan de kan genkalde seg og anvende kunnskap i møtet med en konkret pasient med en konkret problemstilling. Listen illustrerer akkurat et av de problemer som er bakgrunnen for skift til å arbeide med kliniske problemstillinger : Når alle diagnoser listes opp, må de læres 1 og 1 i stedet for å tenke hva som er beslektet i etiologi eller klinisk bilde. Samtidig gis

6 studenten inntrykk av at det er akkurat like viktig å kunne relativt sjeldne tilstande som acantosis nigricans som det er å kunne svert vanlige tilstande som bakterielle hudinfeksjoner. TR: Det er bra at læringsmål inkluderer å kunne ta opp anamnese og foreta hudundersøkelse samt informere pasienten, men igjen virker det mest opplagt at dette læres gjennom pasientkontakt med tilbakemelding fra lærer/kliniker. Jeg ser ikke riktig hvordan de læringsmål kan oppfylles med undervisning som overveiende er forelesningsbasert. TR: Listen over arbeidskrav bør som for andre delemner angi hva der forventes av studenten, ikke blot hvilken undervisningsform der er tale om. Skal studenten delta aktivt, levere rapport eller? Arbeidskrav bør alltid innebære en aktivitet ikke blot tilstedeværelse. TR: Der er 40 timers forelesing på 4 uker. Dette er maks antall forelesninger man kan ha. I tillegg er angitt 16 timer case-gjennomgang i plenum. Dette er også forelesning, selv om det tilstrebes mer dialog med studentene. Samlet er der derfor minst 14 timers forelesning per uke. Delemne-komiteen må se kritisk på valg av undervisningform og tilstrebe mer studentaktiviserende læringsaktiviteter. Forelesninger skal gi oversikter, som skal støtte studentenes selvstendige arbeide med stoffet. Forelesninger skal ikke tilstrebe å gjennomgå større mengder av læringsinnholdet i detaljer. TR: En del kommentarer fra siste høringsrunde er ikke tatt inn og er ikke kommentert. Det gjelder bl.a. kommentarene til den lange liste av diagnoser samt spørsmål om hvordan kliniske ferdigheter læres. Delemne-komiteen må forholde seg til de kommentarer som er kommet inn. Vi er alle helt avhengige av innspill fra andre og det er de innspill som kan styrke undervisningen og skape sammenheng på langs og på tvers. Delemne 4.7 Sanser og nervesystem 2 Oppdatert DB datert 21. april 2013 KK: tidlig i planleggingsfasen. OK foreløpig MLJ: Sammenlignet med for eksempel delemne 4.3 Hud er læringsmålene, spesielt de to første og de to siste, beskrevet svært generelt. Vi tror at det kan bli vanskelig for studentene å planlegge læringen og for lærerne å planlegge undervisningen ut fra disse målene. MLJ: Godkjent test i klinisk undersøkelsesteknikk tror vi er et arbeidskrav som kan bidra til å høyne kvaliteten i utdanningen. Har dere forslag til hvordan dette kan organiseres? TR: Jeg savner en omtrentlig angivelse av omfanget av de enkelte undervisningsformer. Dette er også etterspurt fra både IKM og meg ved seneste høringsrunde og vi trenger det fortsatt. Dette bør foreligge for å kunne vurdere om der er constructive alignment mellom undervisningsform, læringsmål og vurderingsformer. Delemne 4.8 Mentale funksjoner 2 Oppdatert DB datert 22. april 2013 KK: Ønsker at IMB-farmakologi-forelesninger settes inn i timeoversikten for Mentale funksjoner 2 (ønsker samme antall forelesningstimer i farmakologi som på kurs 18). Er fornøyd med delemnebeskrivelsene, men ikke med

7 timeoversikten (inneholder ingen timer IMB-farmakologi, basal farmakologi om psykofarmaka og rusmidler). MLJ: Her er læringsmålene formulert slik at det er tydelig hva som forventes av studentene, og faget kommer fram sin bredde. Vi savner et punkt om å kunne diagnostisere de vanligste psykiske lidelser (før man starter behandling). Bør det også være en liste med over hvilke lidelser dere tenker på? I punktet om å kunne starte behandling er det underforstått at dette skjer i primærhelsetjenesten. Kanskje kunne det formuleres? I punktet om evidensbasert behandling savner vi kognitiv terapi. TR: Der er foreslått flere kliniske problemstillinger som ikke er på den tidligere utsendte liste. Det pågår i øyeblikket et arbeide med å konkretisere, hvordan listen med kliniske problemstillinger skal brukes i undervisningen. I dette arbeid er det mulig at listen må justeres. Jeg tar forslagene med i arbeidet og foreslår at forslagene blir stående i delemne-beskrivelsen inntil videre. Delemne 4.9 Akutt medisin Oppdatert DB datert 22. april 2013 KK: Farmakakologi/farmakoterapi/toksikologi mangler i læringsmålene. Må sikre at medisinerutdanningen gir tilstrekkelig farmakologikunnskap i akuttmedisinske situasjoner som involverer primærlegen og i andre situasjoner som involverer spesialisttjenesten. Ønsker at farmakologi/farmakoterapipunkt tilføyes til læringsmål. MLJ: Det faglige innholdet er velformulert og lærerikt å lese i seg selv. Læringsmålene trenger derimot å formuleres tydeligere, f eks nr. 2 under kunnskaper. Vi tror det ville være fint for studentene å få en fullstendig liste over grunnleggende og avanserte ferdigheter, ikke bare eksempler. Punktene om generell kompetanse mener vi er for generelle. Lista over kliniske problemstillinger er lang. MLJ: Hvilke vil dere prioritere å bruke som case? Er det de fem dere nevner under lista? Det er fint å se at samarbeid nevnes først i flere omganger. Hvordan skal dette læres i praksis? Vi foreslår at tverrfaglig teamtrening (student-best) innføres også i Tromsø. Tilslutt tror vi at det er nyttig med et forsterket primærlegeperspektiv i delemnearbeidet. TR: Ved arbeidskrav bør som for andre delemner angi hva der forventes av studenten, ikke blot hvilken undervisningsform der er tale om. Skal studenten delta aktivt, levere rapport eller? Arbeidskrav bør alltid innebære en aktivitet ikke blot tilstedeværelse. TR: Der er foreslått flere kliniske problemstillinger som ikke er på den tidligere utsendte liste. Det pågår i øyeblikket et arbeide med å konkretisere, hvordan listen med kliniske problemstillinger skal brukes i undervisningen. I dette arbeid er det mulig at listen må justeres. Jeg tar forslagene med i arbeidet og foreslår at forslagene blir stående i delemne-beskrivelsen inntil videre. Delemne 4.10 Primærmedisin Oppdatert DB datert 7. mai 2013 KK: Det er særdeles viktig at noe farmakologi/farmakoterapi kommer med i primærmedisin. Dette mangler helt i læringsmålene.

8 TR: Jeg støtter til dels Kurt Kristiansens kommentar om farmakoterapi. At studentene kan foreta rasjonelle valg og fravalg om og av farmakoterapi i primærhelsetjenesten er viktig for pasientene, viktigt for helsetjenesten og står som en sentral utfordring i motivasjonen for å endre studieplanen. Vi har til nu ikke hatt særlig fokus på det i SPU, men bør helt sikkert ha det. Spørsmålet er hvor det best plasseres. En løsning kunne være å utvide delemnet Primærmedisin med en uke med (case-)oppgaver fra alle organsystemer, hvor fokus var på farmakoterapi hvor er tersklen for behandling, hvilke droger er mulige/relevante og hvordan håndteres bivirkninger og interaksjoner i den enkelte historie? En sådan kompakt praktisk opplæring i farmakoterapi kort før 5. årets praksis virker relevant. Men da må det skapes rom for det i emnet. Hvilke delemner kan tenkes å klare seg med mindre tid? En annen mulighet var at sådanne oppgaver ble lagt inn med ett par timer her og der i alle delemnene der farmakoterapi i primærhelsetjenesten er relevant fra 2. til 4. år. Å sette av ett par timer til dette bør være både realistisk og hensiktsmessig i alle delemner med et klinisk fokus. Men da må det ha støtte fra SPU, slik at vi kan gå i dialog med de enkelte delemne-ledere om å gi plass til det. TR: Listen over arbeidskrav bør som for andre delemner angi hva der forventes av studenten, ikke blot hvilken undervisningsform der er tale om. Skal studenten delta aktivt, levere rapport eller? Arbeidskrav bør alltid innebære en aktivitet ikke blot tilstedeværelse. Forslag til vedtak: 1. AU I-SPU får fullmakt til å foreta språklige korrigeringer og tilpassing til enhetlig layout. 2. De ny numre på delemner godkjennes og rettes i delemnebeskrivelsene. 3. Delemne 4.6: Innspill fra høringen samt merknader som framkom i møtet sendes til deleemnekomiteeen, som bes om å levere inn revidert delemnebeskrivelse til SPU innen??. Delemnekomiteen bes integrere innspillene i delemne-beskrivelsen eller begrunne hvis de velger ikke at gjøre det. 4. Delemne 4.7: Innspill fra høringen samt merknader som framkom i møtet sendes til deleemnekomiteeen, som bes om å levere inn revidert delemnebeskrivelse til SPU innen??. Delemnekomiteen bes integrere innspillene i delemne-beskrivelsen eller begrunne hvis de velger ikke at gjøre det. 5. Delemne 4.8: Innspill fra høringen samt merknader som framkom i møtet sendes til deleemnekomiteeen, som bes om å levere inn revidert delemnebeskrivelse til SPU innen??. Delemnekomiteen bes integrere innspillene i delemne-beskrivelsen eller begrunne hvis de velger ikke at gjøre det. 6. Delemne 4.9: Innspill fra høringen samt merknader som framkom i møtet sendes til deleemnekomiteeen, som bes om å levere inn revidert delemnebeskrivelse til SPU innen??. Delemnekomiteen bes integrere innspillene i delemne-beskrivelsen eller begrunne hvis de velger ikke at gjøre det. 7. Delemne 4.10: Innspill fra høringen samt merknader som framkom i møtet sendes til deleemnekomiteeen, som bes om å levere inn revidert delemnebeskrivelse til SPU innen??. Delemnekomiteen bes integrere innspillene i delemne-beskrivelsen eller begrunne hvis de velger ikke at gjøre det. 8. Langsgående tema Vitenskapelig kompetanse (Vitkom) mangler temabeskrivelse. SPU oppfordrer den nyetablerte Vitkom-komite til å arbeide med innspill til delemnene, slik at de kan konkretisere innholdet og ferdigstille plan for undervisning.

9 Vedlegg: 1. Uttalelse fra IKM datert Uttalelse fra IMB datert Uttalelse fra ISM datert Delemne 4.6 Hud, datert Delemne 4.7 Sanser og nervesystem 2, datert Delemne 4.8 Mentale funksjoner 2, datert Delemne 4.9 Akutt medisin, datert Delemne 4.10 Primærmedisin, datert 07.05

10 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET INSTITUTT FOR KLINISK MEDISIN Det helsevitenskapelige fakultet Deres ref.: Vår ref.: 2012/1638 KJL028/334 Dato: Høringssvar fra IKM - delemnebeskrivelser MED-2521 medisin år 4, vår Delemnebeskrivelser for MED-2521ble oversendt aktuelle fagmiljøer den med oppfordring om å melde tilbake eventuelle anmerkninger/innspill innen den Det kom én tilbakemelding. Denne var fra delemneleder for Mentale funksjoner II, som har levert revidert delemnebeskrivelse. Denne følger vedlagt, sammen med plan for undervisning. Kort dreier det seg om at enkelte kliniske problemstillinger er flyttet fra Mentale funksjoner II til mentale funksjoner I. Dette med bakgrunn i at det ikke lot seg gjøre å bytte antall uker mellom de to delemnene. IKM har for øvrig ingen kommentarer til de resterende delemnebeskrivelsene. Vennlig hilsen Eyvind J. Paulssen Instituttleder Kari J. Lægreid Førstekonsulent Vedlegg 1: DEB Mentale funksjoner II Vedlegg 2: PFU Mentale funksjoner II

11 Delemne 4.x: Mentale funksjoner 2 Inngår i emnet: MED-2521, Medisin år 4, vår Oppdatert dato: Godkjent av Programstyret for medisin dato: Skrevet av: Tore Sørlie, Siv Kvernmo, Ellen Birgitte Pedersen, Tordis Sørensen Høifødt, Vidje Hansen, Elisabeth Haug, Carina Caspersen, Anita Markussen, Kurt Kristiansen Omfang: 3 uker Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne: etablere den tillit og kontakt med pasient/familie, som tilpasset alder, intelligens, kulturell og sosiale bakgrunn, er nødvendig for godt samarbeid. gjennomføre anamneseopptak som gir tilstrekkelig oversikt over pasientens bakgrunn, ressurser, nettverk og sykdomsutvikling. gjennomføre en undersøkelse av psykisk status presens inklusive strukturerte diagnostiske intervjuer og enkelte relevante psykometriske og evnemessige tester. identifisere signaler på sviktende omsorgsevne hos voksne og symptomer på omsorgssvikt og overgrep på barn. identifisere de følelser pasienten (og familien) vekker i dem, og bruke disse følelsene som kilde til å forstå pasientens situasjon, mestre legepasient forholdet og som middel til selvivaretakelse og forebygging av utbrenthet. starte behandling av de vanligste psykiske lidelser og rusmiddelbruk, kjenne til konsultasjon og veiledningsmuligheter fra spesialisthelsetjensten og indikasjoner for videre henvisning. kjenne symptomer og tegn ved de vanligste psykiske lidelser og rusmisbruk, deres årsaksforhold, epidemiologi og prognose og kunne ta i betraktning et biopsyko-sosio-kulturelt helhetssyn ved disse lidelser. hovedprinsippene for forebygging av psykiske lidelser og både hos barn/unge og voksne i form av primærforebygging og sekundærforebygging samt stressmestring og rehabilitering. Herunder også individuelt ettervern, nettverksog familie- og pårørendearbeid. kjenne prinsippene for evidensbasert behandling og de viktigste indikasjoner og kontraindikasjoner for kriseintervensjon, individuell psykoterapi (innsiktsorientert eller støttende), gruppeterapi, familieterapi/nettverksterapi, psykoedukasjon og bruk av de ulike psykofarmaka. ha oversikt over de tilbud pasienter med psykiske lidelser og rusproblematikk har i kommune og spesialisthelsetjeneste, tjenestenes faglig innhold og samhandlingsformer, herunder arbeid i ansvarsgrupper og regler og nytteverdi av individuell plan. kjenne lovverket i relasjon til barn og voksne med særlig vekt på de viktigste paragrafer i Psykisk helsevernloven, Pasientrettighetsloven, Helsepersonell loven og Lov om sosiale tjenester. beskrive virkningsmekanismer, effekter, bivirkninger og farmakokinetikk av ulike typer psykofarmaka (antidepressiva, anxiolytika, antipsykotika, stemningsstabiliserende midler) som brukes ved de vanligste psykiatriske lidelsene,

12 av legemidler som brukes ved ADHD av benzodiazepin lignende hypnotika og av legemidler som brukes ved avhengighetslidelser (basal farmakologi) beskrive virkningsmekanismer og effekter av de viktigste rusmidlene klassifisert i 4 hovedgrupper (basal farmakologi) anvende legemiddelkonsentrasjonsbestemmelse (TDM) av psykofarmaka for å gi optimal individualisert farmakoterapi og kjenne til hvordan rusmiddelbruk kan detekteres (klinisk farmakologi). Det henvises for øvrig til læringsutbytte for Langsgående temaer i Vitenskapelig kompetanse og Profesjonell kompetanse for Medisin år 4 vår (MED-2521). Faglig innhold: Delemnet vektlegger utviklingen av ferdigheter i etablering av kontakt og samarbeid med pasienter/familie med hensyn til utredning inkludert den psykiatriske undersøkelse, formulering av behandlingsmål, oppstart av behandling og eventuelt samarbeid med/viderehenvisning til spesialisthelsetjenesten. Delemnet skal videre gi studentene utdypende kunnskaper om de ulike lidelsers symptomer og tegn, deres årsaksforhold, epidemiologi, forebygging, behandling og prognose. Studentene skal videre formidles kunnskaper om de tilbud pasienter med psykiske lidelser og rusproblematikk har i kommune og spesialisthelsetjeneste, tjenestenes faglig innhold, aktuelle samhandlingsformer samt relevante deler av lovveket. Kliniske problemstillinger: 13. Søvnforstyrrelse 15. Angst/uro 12. Stress/krisereaksjon 4. Depressivitet 10. Selvskading 11. Selvmordsrisiko 5. Desorientering/forvirring 2. Avvikende adferd 7. Hallucinasjoner/vrangforestillinger 3. Avhengighet/misbruk Følgende kliniske problemstilling har ikke dekkende nummer iflg. liste: Somatisering/helseangst Undervisning og arbeidsform: 8 timer forelesning pr. uke 6 timer klinisk tjeneste (PKU) pr. uke 8 timer gruppearbeid pr. uke Case basert undervisning vil bygge videre på case brukt i Mentale funksjoner I Arbeidskrav: Deltakelse i klinisk tjeneste Praksis: To ukentlige halve kliniske dager (PKU) d.v.s. tre dager i løpet av tre uker. Anbefalte læringsressurser: Per Hove Thomsen, Anne Mette Skovgaard: Børne- og ungdomspsykiatri. En lærebog om børn og unges psykiske sygdommer. FADL s forlag Alv A. Dahl og Trond Orre (red.); Praktisk psykiatri. Fagbokforlaget 2012

13 Nordèn Åke: Alkohol som sjukdomsorsak Waller D, Renwick A, Hillier K, Medical Pharmacology and Therapeutics Book, 2010, ISBN-13: ISBN-10:

14 Høringsuttalelse fra IMB: IMB har fått innspill fra fagenheten i farmakologi på høring om delemnebeskriveler MED-2521 medisin år 4 vår. Se svaret nedenfor. Vennlig hilsen Karin Eilertsen rådgiver IMB Fra: Kristiansen Kurt Sendt: 24. mai :02 Til: Eilertsen Karin Kopi: Sager Georg; Sylte Ingebrigt; Ravna Aina Westrheim Emne: Re: Høring - delemenbeskrivelser MED-2521 medisin år 4, vår Hei, Læringsmålene for de forskjellige delemnene som inngår i medisin 4. år (vår) inneholder lite farmakologi/farmakoterapi. Vi ønsker også at læreboken i farmakologi som vi bruker på medisinerstudiet står oppført under anbefalte læringsressurser på alle delemnene der vi underviser: Waller D, Renwick A, Hillier K, Medical Pharmacology and Therapeutics Book, 2010, ISBN-13: ISBN- 10: Hud 4.x : farmakoterapi for dermatologisk lokalbehandling inkludert. OK foreløpig Sanser og nervesystem 2 (4.4): tidlig i planleggingsfasen. OK foreløpig Mentale funksjoner 2 (4.x): Ønsker at IMB-farmakologiforelesninger settes inn i timeoversikten for Mentale funksjoner 2 (ønsker samme antall forelesningstimer i farmakologi som på kurs

15 18). Er fornøyd med delemnebeskrivelsene, men ikke med timeoversikten (inneholder ingen timer IMB-farmakologi, basal farmakologi om psykofarmaka og rusmidler). Akuttmedisin (4.6): Farmakakologi/farmakoterapi/toksikologi mangler i læringsmålene. Må sikre at medisinerutdanningen gir tilstrekkelig farmakologikunnskap i akuttmedisinske situasjoner som involverer primærlegen og i andre situasjoner som involverer spesialisttjenesten. Ønsker at farmakologi/farmakoterapipunkt tilføyes til læringsmål. Primærmedisin (4.7): Det er særdeles viktig at noe farmakologi/farmakoterapi kommer med i primærmedisin. Dette mangler helt i læringsmålene. Kurt Kristiansen Fagenhetsleder farmakologi, IMB

16 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET INSTITUTT FOR SAMFUNNSMEDISIN Det helsevitenskapelige fakultet v/eilif Nilssen Deres ref.: Vår ref.: 2012/1638 ATE001/334 Dato: Høringsinnspill nr 2 fra ISM - delemnebeskrivelser MED-2521 medisin år 4, vår Det vises til brev fra Helsefak vedr. ovennevnte. Litt etter frist kom der nok et høringsinnspill fra en av fagenhetene ved ISM (fagenhet for Allmennmedisin) til delemnebeskrivelsene MED Fra Primærmedisin til Studieplanutvalget ved Helsefakultetet, UiT: Generelle kommentarer Vi ser at delemnebeskrivelsene (inkludert vår egen) bare delvis gjennomsyres av studiets overordnede mål og læringsutbytte, slik det er formulert i studieplanen. For eksempel i Delemne 4.3 Hud er det bare indirekte mulig å slutte seg til at det dreier seg om menneskets hud. I delemne 4.4 er det sykdommer og skader som skal behandles og organer som skal undersøkes, mens pasienten skal bidra med sykehistorien, så fremst han/hun ikke er bevisstløs. Delemne 4.5 Mentale funksjoner starter etter vår mening forbilledlig med å etablere kontakt, tillit og sammenheng. Hvorfor er dette falt ut hos oss andre? Hva betyr det for den helhetlige tenkningen om møtet mellom pasient og lege i hvert enkelt fag at Profesjonell kompetanseutvikling er blitt et eget langsgående delemne med sine egne læringsmål? Betyr det at andre delemner kan reduseres til å handle om organer? I tillegg til den generelle profesjonelle kompetansen mener vi at hvert fag har sine særegne utfordringer innenfor lege-pasient relasjonen, kommunikasjon, etikk, samarbeid og ledelse. Hvordan skal de ulike delemnekomiteene samarbeide med ProfKom-komiteen i å formulere disse spesifikke problemstillingene og bearbeide dem videre i caser og basisgrupper til sitt eget delemne? Innenfor vitenskapelig kompetanseutvikling mener vi også at hvert delemne bør formulere læringsmål for studentene, spesielt siden VitKom pr dato ikke har noen fungerende, langsgående komité. Delemne 4.3 Hud Vi synes denne delemnebeskrivelsen er tydelig, spesifikk og detaljert. Vår hovedinnvending er at lista på ca. 80 tilstander som studenten skal kunne diagnostisere og behandle, eller henvise, er svært lang. Er det realistisk at studentene lærer så mange kliniske bilder i løpet av fire uker? Bør de prioriteres, og/eller ordnes på en mer systematisk måte? Når det sies overordnet at studentene skal kunne diagnostisere og behandle de vanligste hud- og seksuelt overførbare sykdommer, menes det da de som er vanligst i primærhelsetjenesten eller på en hudavdeling?

17 Smitteoppsporing, meldeplikt og diagnostisering/behandling av seksuelt overførbare sykdommer er et tema som er aktuelt for flere fag: Infeksjonssykdommer, gynekologi og allmennmedisin, bl.a. Har dere tenkt noe på samarbeid om denne undervisningen? Når det gjelder de enkelte læringsmål kunne noen av dem bli enda mer spesifikke: Hva menes med riktig terminologi for beskrivelse av forandringer? (effloresenslære?) Og hvilke dermatologiske lokalbehandlinger er mest aktuelle for studentene å kunne prinsippene for? Delemne 4.4 Sanser og nervesystem 2 Sammenlignet med for eksempel delemne 4.3 Hud er læringsmålene, spesielt de to første og de to siste, beskrevet svært generelt. Vi tror at det kan bli vanskelig for studentene å planlegge læringen og for lærerne å planlegge undervisningen ut fra disse målene. Godkjent test i klinisk undersøkelsesteknikk tror vi er et arbeidskrav som kan bidra til å høyne kvaliteten i utdanningen. Har dere forslag til hvordan dette kan organiseres? Delemne 4.5 Mentale funksjoner 2 Her er læringsmålene formulert slik at det er tydelig hva som forventes av studentene, og faget kommer fram sin bredde. Vi savner et punkt om å kunne diagnostisere de vanligste psykiske lidelser (før man starter behandling). Bør det også være en liste med over hvilke lidelser dere tenker på? I punktet om å kunne starte behandling er det underforstått at dette skjer i primærhelsetjenesten. Kanskje kunne det formuleres? I punktet om evidensbasert behandling savner vi kognitiv terapi. Delemne 4.6 Akuttmedisin Det faglige innholdet er velformulert og lærerikt å lese i seg selv. Læringsmålene trenger derimot å formuleres tydeligere, f eks nr. 2 under kunnskaper. Vi tror det ville være fint for studentene å få en fullstendig liste over grunnleggende og avanserte ferdigheter, ikke bare eksempler. Punktene om generell kompetanse mener vi er for generelle. Lista over kliniske problemstillinger er lang. Hvilke vil dere prioritere å bruke som case? Er det de fem dere nevner under lista? Det er fint å se at samarbeid nevnes først i flere omganger. Hvordan skal dette læres i praksis? Vi foreslår at tverrfaglig teamtrening (student-best) innføres også i Tromsø. Til slutt tror vi at det er nyttig med et forsterket primærlegeperspektiv i delemnearbeidet. Vennlig hilsen Åshild Tempel Leder utdanningsstøtte ISM

18

19 Delemne 4.x: Hud Delemne 4.x: Hud Inngår i emne: MED-2521 Medisin år 4 Oppdatert dato: (mottatt ) Godkjent av Programstyret for medisin: Skrevet av: Katja Eskeland Bremnes (IKM), Barbara Gasior-Chrzan (IKM) Omfang: 4 uker Læringsutbytte: Studenten skal etter endt kurs kunne diagnostisere og behandle de vanligste hud- og veneriske sykdommer. Studenten skal også kunne vurdere hvilke tilstander som krever henvisning til spesialisthelsetjenesten. Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne: - beskrive hudens anatomi. - beskrive og demonstrere i histologiske snitt de ulike lag i huden og tilleggstrukturer inkl. adnexale strukturer. - gjøre rede for huden som barriere, som sanseorgan og i temperatur-reguleringen. - gjøre rede for kollagener, elastin, proteoglykaner, keratin og lipider i huden og deres funksjon. - gjøre rede for keratinocyttenes cellesyklus normalt og ved psoriasis. - beskrive og demonstrere følgende patologiske anatomiske forandringer i histologiske snitt: hyperkeratose, parakeratose, akantose, vesikkel/ bulla, akantolyse, inflammatorisk infiltrat samt i rimelig omfang kunne sette de histologiske og kliniske forandringer i relasjon til hverandre. - gjøre rede for effekter av UV-lys i huden samt indikasjon for bruk av UV-lys i behandlingen av hudsykdommer. - gjøre rede for hudens normalflora. - gjøre rede for agens som hyppigst opptrer ved infeksiøse hudsykdommer. - gjøre rede for sykdomsmekanismer, risikofaktorer og hyppighet ved nærmere definerte hudsykdommer (se nedenfor). - ta opp relevant anamnese og foreta klinisk hud-undersøkelse av pasienten. - beskrive hud-, negle- og slimhinneforandringer med riktig terminologi. - gjøre rede for dermatologisk/venerologisk prøvetaking. - gjøre rede for indikasjon og kontraindikasjon for eksisjon av hudlesjoner, arrutvikling og kunne utføre stansebiopsi, eksisjonsbiopsi og suturering i hud. - beskrive prinsippene for prikktest og epikutantest, samt kunne angi indikasjon for disse. - diagnostisere, uttale seg om differensialdiagnoser og prognose, samt kunne behandle de vanligst forekommende hudsykdommer (se nedenfor). - rådgi pasienten sosialt og arbeidsmessig i forhold til hudsykdommen. - gjøre rede for veneriske lovgiving og være fullt orientert om meldepliktige sykdommer. - foreta smitteoppsporing i forbindelse med veneriske sykdommer. - kjenne hovedprinsippene for å kunne gjennomføre dermatologisk lokalbehandling, inkl. sårbehandling.

20 Delemne 4.x: Hud - gjøre rede for absorbsjon og eliminasjon av medikamenter i huden, vanlige legemiddeleffekter i huden samt virkningsmekanismer og vanligste bivirkninger ved behandling med topikale steroider. - Liste over sykdommer som det forventes at studenten kan diagnostisere og behandle, samt kunne vurdere behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten: Atopisk eksem, Kontaktdermatitt (toxisk/irritativt og allergisk), Lichen simplex chronicus, Prurigo nodularis, Nummulat eksem, Seboreisk eksem, Stasedermatitt, Psoriasis, Pustolosis palmo-plantaris, Ichtyosis vulgaris, Akne, Rosacea, Perioral dermatitt, Urticaria, Hypersensitivitetsvaskulitt, Diskoid lupus, Akutt kutan lupus, Subakutt kutan lupus, Polymorf lysdermatose, Fototoksiske/fotoallergiske lysreaksjoner, Hidradenitis suppurativa, Acantosis nigricans, Pemphigus, Bulløs pemfigoid, Dermatitis herpetiformis, Svangerskaps pemfigoid, Polymorft svangerskapsutslett, Svangerskapskløe, Pityriasis rosea, Lichen planus, Morphea, Lichen sclerosus et atrophicus, Vitiligo, Alopecia areata, Hirsuitisme, Erythema multiforme, Erythema nodosum, Pyoderma gangrenosum, Pyogent granulom, Hemangiomer, Kapillære malformasjoner, Aterom, Milier, Myxoid cyste, Seboreisk keratose, Lipom, Dermatofibrom, Lentigo benigna, Melasma, Nevus pigmentosus, Aktinisk keratose, Malignt melanom inkl. lentigo maligna, Plateepitel carcinom, Basalcellecarcinom, Arterielle-, venøse- og diabetiske sår, Trykksår, Legemiddelutslett, Bakterielle hudinfeksjoner inkl. impetigo, ectyma, abscess, folikulitt, erysipelas, borrelia, Soppinfeksjoner i hud og slimhinner inkl. tinea, candida, pityriasis versicolor, Virussykdommer inkl. molluscum cotagiosum, verruca vulgaris, condyloma accuminata, herpes simplex 1 og 2 infeksjoner, varicella zoster-infeksjoner, Skabb, Lus, Larva migrans, Klamydia -, Gonoré-, Mycoplasma genitalum-infeksjoner, Syfilis. Det henvises for øvrig til læringsutbytte for Langsgående temaer i Vitenskapelig kompetanse og Profesjonell kompetanse for Medisin år 4 vår (MED-2521). Faglig innhold: Delemnet omfatter hudens normale struktur og funksjon, og de vanligst forekommende hud- og veneriske sykdommer og behandling av disse. I tillegg inneholder delemnet et kurs i biopsering og suturering i hud. Klinisk problemstillinger: 58 Sår i munnen 92 Svie/kløe/sår i underlivet 103 Hudtumores og dyspigmentering x2 (Hudtumores, Dyspigmentering) 104 Utslett x8 (Psoriasis, Atopisk eksem, Håndeksem, Akne, Infeksjoner i huden, Lysdermatose, Medikamentelt utslett, Svangerskapsdermatose) 105 Håravfall 106 Kløe 107 Negleforandringer 108 Kroniske sår (Leggsår) Undervisning og arbeidsform: Forelesninger: 40 timer Diskusjon av caser i plenum: 16 timer Laboratorieøvelser: 4 timer mikroskopering PKU 2 timer, Sutur- og biopseringskurs 2 timer Gruppearbeid Basisgruppeundervisning

21 Arbeidskrav: Casegjennomgang Laboriatoreøvelse PKU Sutur- og biopseringskurs Deltakelse i basisgrupper Gjennomført delemneprøve Delemne 4.x: Hud

22 Delemne 4.4: Sanser og nervesystem 2 Inngår i emne: MED-2521, Medisin år 4, vår Oppdatert dato: (mottatt ) Godkjent av Programstyret for medisin: Skrevet av: Ellisiv B. Mathiesen, Terje Christoffersen, Åshild Odden Miland, Eivind Lied, Trygve Ellingsen, Rune Hennig, Niels Christian Stenklev, Sigurd Lindal, Kurt Kristiansen, Audny Anke. Omfang: 4 uker Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført delemnet skal studentene kunne: gjøre rede for epidemiologi, patofysiologi og patologisk-anatomisk grunnlag for sykdommer og skader i nervesystemet, sanseorganer, øvre luftveier og øvre gastrointestinaltraktus gjøre rede for prinsipper for behandling av sykdommer og skader i nervesystemet, sanseorganer, øvre luftveier og øvre gastrointestinaltraktus utføre opptak av relevant sykehistorie hos pasienter med sykdom og skade i nervesystemet, øye- og øre-nese-hals-organene utføre klinisk undersøkelse av nervesystemet, øye- og øre-nese-hals-organene og være i stand til å skille unormale funn fra normale utføre og vurdere klinisk undersøkelse av bevisstløse pasienter gjøre rede for prinsippene for og hensikten med supplerende undersøkelser av nervesystemet og sanseorganer gjøre rede for prinsipper for rehabilitering av voksne med sykdommer og skader i nervesystemet For læringsutbytte i langsgående temaer i Vitenskapelig kompetanse og Profesjonell kompetanse vises det til egne beskrivelser for disse delemnene for Medisin år 4 vår (MED-2521). Faglig innhold: Generelt: Kurset bygger videre på delemnet Sanser og nervesystem 1 i MED I Sanser og nervesystem 2 legges det mer vekt på klinisk undervisning, og særlig vekt på praktisk klinisk trening i undersøkelsesmetodikk og opptak av sykehistorie. Med basis i tidligere ervervet kunnskap om nervesystemets og sanseorganenes (inkludert øvre luftveier/gastrointestinaltraktus) normale oppbygging og funksjon, skal studentene lære seg å ta opp sykehistorie og gjøre klinisk undersøkelse og på basis av dette kunne drøfte lokalisasjon og art av sykdom og skade. Flere kliniske tilstander blir introdusert, slik at studentene kan få mer komplett oversikt over fagfeltet. Delemnet skal gi studentene god innsikt i epidemiologi, patofysiologi, patologiskanatomisk grunnlag og prinsipper for behandling og rehabilitering ved sykdommer og skader som rammer nervesystemet, sanseorganene, øvre luftveier og øvre gastrointestinaltraktus. Kliniske problemstillinger: 9 Bevissthetstap/koma 13 Søvnforstyrrelse 16 Hodepine 17 Hørselstap 1

23 18 Kramper/krampeanfall 20 Lukt-/smaksforstyrrelser 21 Langvarig smerte 23 Vondt i øret 24 Rødt øye 25 Forstyrrelser i øynenes stilling og bevegelse 26 Ansiktssmerte 27 Synsforstyrrelser 28 Svimmelhet 29 Øresus 52 Heshet 55 Tett nese 56 Vondt i halsen 96 Nedsatt kraft/kraftsvikt 97 Unormal/ustødig gange 98 Bevegelsesforstyrrelser 99 Smerte i nakke/skulder/rygg/ekstremiteter 101 Traume, skade Undervisning og arbeidsform: Gruppeundervisning Forelesninger Praktisk klinisk undervisning (PKU) i grupper Fadderundervisning i grupper Ferdighetstrening Videodemonstrasjoner Basisgruppeundervisning Arbeidskrav: Deltakelse i PKU Godkjent test i klinisk undersøkelsesteknikk Deltakelse i basisgrupper Praksis: Det er ingen praksisperiode i delemnet Anbefalte læringsressurser Litteratur: Samme som for delemne 2.6 Sanser og nervesystem 1 og i tillegg: Corbridge & Steventon: Oxford Handbook of ENT and Head and Neck Surgery. Oxford University Press. Ovesen & von Buchwald: Lærebog I øre-nese-halssygdomme og hoved-hals-kirurgi. Munksgaard. 2

24 Delemne 4.x: Mentale funksjoner 2 Delemne 4.x: Mentale funksjoner 2 Inngår i emnet: MED-2521, Medisin år 4, vår Oppdatert dato: Godkjent av Programstyret for medisin dato: Skrevet av: Tore Sørlie, Siv Kvernmo, Ellen Birgitte Pedersen, Tordis Sørensen Høifødt, Vidje Hansen, Elisabeth Haug, Carina Caspersen, Anita Markussen, Kurt Kristiansen Omfang: 3 uker Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne: etablere den tillit og kontakt med pasient/familie, som tilpasset alder, intelligens, kulturell og sosiale bakgrunn, er nødvendig for godt samarbeid. gjennomføre anamneseopptak som gir tilstrekkelig oversikt over pasientens bakgrunn, ressurser, nettverk og sykdomsutvikling. gjennomføre en undersøkelse av psykisk status presens inklusive strukturerte diagnostiske intervjuer og enkelte relevante psykometriske og evnemessige tester. identifisere signaler på sviktende omsorgsevne hos voksne og symptomer på omsorgssvikt og overgrep på barn. identifisere de følelser pasienten (og familien) vekker i dem, og bruke disse følelsene som kilde til å forstå pasientens situasjon, mestre legepasient forholdet og som middel til selvivaretakelse og forebygging av utbrenthet. starte behandling av de vanligste psykiske lidelser og rusmiddelbruk, kjenne til konsultasjon og veiledningsmuligheter fra spesialisthelsetjensten og indikasjoner for videre henvisning. kjenne symptomer og tegn ved de vanligste psykiske lidelser og rusmisbruk, deres årsaksforhold, epidemiologi og prognose og kunne ta i betraktning et bio-psyko-sosiokulturelt helhetssyn ved disse lidelser. hovedprinsippene for forebygging av psykiske lidelser og både hos barn/unge og voksne i form av primærforebygging og sekundærforebygging samt stressmestring og rehabilitering. Herunder også individuelt ettervern, nettverks- og familie- og pårørendearbeid. kjenne prinsippene for evidensbasert behandling og de viktigste indikasjoner og kontraindikasjoner for kriseintervensjon, individuell psykoterapi (innsiktsorientert eller støttende), gruppeterapi, familieterapi/nettverksterapi, psykoedukasjon og bruk av de ulike psykofarmaka. ha oversikt over de tilbud pasienter med psykiske lidelser og rusproblematikk har i kommune og spesialisthelsetjeneste, tjenestenes faglig innhold og samhandlingsformer, herunder arbeid i ansvarsgrupper og regler og nytteverdi av individuell plan. kjenne lovverket i relasjon til barn og voksne med særlig vekt på de viktigste paragrafer i Psykisk helsevernloven, Pasientrettighetsloven, Helsepersonell loven og Lov om sosiale tjenester. beskrive virkningsmekanismer, effekter, bivirkninger og farmakokinetikk av ulike typer psykofarmaka (antidepressiva, anxiolytika, antipsykotika, stemningsstabiliserende midler) som brukes ved de vanligste psykiatriske lidelsene, av legemidler som brukes ved ADHD av benzodiazepin lignende hypnotika og av legemidler som brukes ved avhengighetslidelser (basal farmakologi)

25 Delemne 4.x: Mentale funksjoner 2 beskrive virkningsmekanismer og effekter av de viktigste rusmidlene klassifisert i 4 hovedgrupper (basal farmakologi) anvende legemiddelkonsentrasjonsbestemmelse (TDM) av psykofarmaka for å gi optimal individualisert farmakoterapi og kjenne til hvordan rusmiddelbruk kan detekteres (klinisk farmakologi). Det henvises for øvrig til læringsutbytte for Langsgående temaer i Vitenskapelig kompetanse og Profesjonell kompetanse for Medisin år 4 vår (MED-2521). Faglig innhold: Delemnet vektlegger utviklingen av ferdigheter i etablering av kontakt og samarbeid med pasienter/familie med hensyn til utredning inkludert den psykiatriske undersøkelse, formulering av behandlingsmål, oppstart av behandling og eventuelt samarbeid med/viderehenvisning til spesialisthelsetjenesten. Delemnet skal videre gi studentene utdypende kunnskaper om de ulike lidelsers symptomer og tegn, deres årsaksforhold, epidemiologi, forebygging, behandling og prognose. Studentene skal videre formidles kunnskaper om de tilbud pasienter med psykiske lidelser og rusproblematikk har i kommune og spesialisthelsetjeneste, tjenestenes faglig innhold, aktuelle samhandlingsformer samt relevante deler av lovveket. Kliniske problemstillinger: 8. Lærevansker 111. Avvikende psykisk/motorisk utvikling 13. Søvnforstyrrelse 15. Angst/uro 12. Stress/krisereaksjon 4. Depressivitet 69. Spiseforstyrrelser 10. Selvskading 11. Selvmordsrisiko 5. Desorientering/forvirring 2. Avvikende adferd 7. Hallucinasjoner/vrangforestillinger 3. Avhengighet/misbruk Følgende kliniske problemstillinger har ikke dekkende nummer iflg. liste: Somatisering/helseangst Kognitiv svikt ADHD, autisme Undervisning og arbeidsform: 8 timer forelesning pr. uke 6 timer klinisk tjeneste (PKU) pr. uke 8 timer gruppearbeid pr. uke Case basert undervisning vil bygge videre på case brukt i Mentale funksjoner I Arbeidskrav: Deltakelse i klinisk tjeneste Praksis: To ukentlige halve kliniske dager (PKU) d.v.s. tre dager i løpet av tre uker. Anbefalte læringsressurser:

26 Delemne 4.x: Mentale funksjoner 2 Per Hove Thomsen, Anne Mette Skovgaard: Børne- og ungdomspsykiatri. En lærebog om børn og unges psykiske sygdommer. FADL s forlag Alv A. Dahl og Trond Orre (red.); Praktisk psykiatri. Fagbokforlaget 2012 Nordèn Åke: Alkohol som sjukdomsorsak Waller D, Renwick A, Hillier K, Medical Pharmacology and Therapeutics Book, 2010, ISBN- 13: ISBN-10:

27 Delemne navn: 4.6 Akuttmedisin Skjemaversjon Inngår i emne: MED Oppdatert: < > Godkjent av Programstyret for medisin: <dato> Skrevet av: Knut Fredriksen, Mads Gilbert, Torkjel Tveita. Omfang 4 uker Læringsutbytte Kunnskaper Kunne/beherske hovedprinsippene i moderne evidensbasert og praktisk akuttmedisin. Ha kjennskap til grunnleggende (det alle leger må kunne) og avanserte prinsipper (spesialisthelsetjenste, spesialistnivået) Ha kunnskap om helsetjenestens organisatoriske prinsipper og legens ansvar og rolle i akuttmedisinske samhandlings-kjeder i vanlig forekommende akuttsituasjoner og storulykker Ferdigheter Kunne anvende faglig kunnskap i diagnostikk og behandling, i samarbeid med andre akuttmedisinske aktører Beherske kritisk vurderingsevne, begrensninger, men også muligheter som ligger i egne ferdigheter i akuttmedisin Dette kan eksemplifiseres med tiltak for fri luftvei og åndedrett. Studentene skal kunne/beherske de grunnleggende teknikkene, og de skal ha kjennskap til de avanserte: Grunnleggende (skal kunne/beherske praktisk): Hodebøy/hakeløft, kjevetak, fingerrens, munn-til-munn ventilasjon, lommemaske, svelgtube, sug, oksygenbehandling, maske-bagventilasjon. Avanserte (skal kjenne til/om mulig fått prøve eller demonstrert) Endotrakeal intubasjon, larynkstube, larynksmaske, cricothyrotomi (bare teoretisk kjennskap). Tilsvarende skilles det mellom grunnleggende og avanserte teknikker for andre ferdigheter. Generell kompetanse Innsikt i akuttmedisinske samarbeidspartneres arbeid, systemorganisasjon og viktigheten av alle leddene i overlevelseskjeden Kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver innenfor fagfeltet Kunne formidle teorier og løsninger i sentrale problemstillinger Side 1 av 3

28 Kjennskap til forskning og utvikling innen akuttmedisin Kjennskap til akuttmedisinsk epidemiologi og prognostikk Kjennskap til globale forhold med relevans for akuttmedisinen Faglig innhold De grunnleggende akuttmedisinske hovedprinsippene presenteres i forelesninger: Livløshet, både utilsiktet ved akutt sykdom og skade, og tilsiktet livløshet (anestesi). Oksygentransport til vevene er det sentrale fysiologiske prinsippet i akuttmedisin. Tidskritiske tilstander hvor oksygentransporten er truet, de og grunnleggende kliniske tiltak for å støtte vitale funksjoner. Utnytte «mulighetenes tidsvindu» til å støtte pasientens vitale funksjoner for å vinne tid før endelig behandling kan skje Hjerte-lungeredning på barn og voksne Overlevelseskjeden, betydningen av alle ledd fra lekfolk til intensivavdeling Teamarbeid og kommunikasjon, samhandling med andre etater og yrkesgrupper Psykososialt støttearbeid og etikk i akutt og intensivmedisin Undervisningen legger vekt på diagnostiske- og behandlingstiltak som alle leger skal kunne, med utgangspunkt i primærvaktsjikt på sykehus eller i allmennpraksis i distrikt. Studentene skal i tillegg kjenne til avanserte tiltak som utføres av spesialister i anestesi, traumekirurgi og intensivbehandling, og arbeidet til samarbeidende etater og yrkesgrupper. Klinisk(e) problemstilling(er) 9. Bevissthetstap/koma 11. Selvmordsrisiko 12. Stress/krisereaksjon 16. Hodepine 18. Kramper/krampeanfall 21. Langvarig smerte 27. Synsforstyrrelser 28. Svimmelhet 34. Lavt blodtrykk 35. Unormal hjerterytme/hjertebank 36. Svime av/kollaps 39. Blødningstendens 40. Infeksjonstendens 41. Feber 46. Utmattelse 48. Tung pust 49. Respirasjonsbilyd 51. Cyanose 52. Heshet 53. Hoste Side 2 av 3