Innen dette delemnet er målet at en student ved avsluttet medisinstudium fra UiT, Norges arktiske universitet skal ha følgende læringsutbytte.

Transkript

1 MODUL BUP, RUS og ALDERSPSYKIATRI Uke 1 BUP Relevant læringsutbytte fra delemene 6.1 barn og unge Læringsutbytte: Innen dette delemnet er målet at en student ved avsluttet medisinstudium fra UiT, Norges arktiske universitet skal ha følgende læringsutbytte. Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Studenten Studenten Studenten Har grunnleggende kunnskap om barn og ungdoms normale vekst og utvikling og om forstyrrelser i den normale utvikling både psykisk, somatisk og kognitivt Har kunnskap om sykdommer som ytrer seg annerledes i barnealderen enn i voksen alder og de sykdommer som er spesifikke for barne- og ungdomsalderen Har grunnleggende kunnskap om vanlige sykdommer og lidelser hos barn og ungdom som tas hånd om på primærhelsenivå, og skal kjenne til de vanlige behandlingsprinsippene for disse sykdommene Har kunnskap om hvordan samfunnsforhold, miljø, livsstil og kulturell kontekst påvirker barnehelse, og kunne foreslå forebyggende tiltak som helsestasjonsvirksomhet og barnevern Har kunnskap om sjeldne/alvorlige sykdommer slik at mistanke om slike sykdommer vekkes ved tidlige symptomer. Har kunnskap om traumers (omsorgssvikt, barnemishandling og seksuelle overgrep) betydning for helse og betydningen av å iverksette tidlige forebyggende tiltak. Kan gjennomføre en systematisk somatisk, psykiatrisk og utviklingsanamnese samt undersøke og vurdere barn og ungdom med ulike plager/sykdom i alle aldersgrupper Kan gjennomføre en klinisk genetisk undersøkelse Kan gjennomføre en vurdering av selvmordsrisiko og selvskading og kjenne til ulike behandlingstilbud både akuttpsykiatrisk og poliklinisk Kan gjennomføre en enkel utredning av depresjon/angst og ADHD i primærhelsetjenesten og gjennomføre oppfølging Kan utføre en psykiatrisk status og vurdering i forbindelse med akutt og snikende psykose Kan gjennomføre en vanlig utredningsprosedyre for barn og ungdom i allmennpraksis Kan starte behandling ved vanlige kliniske problemstillinger og sykdommer i henhold til nasjonale retningslinjer Kan vurdere når det er nødvendig å henvise til spesialisthelsetjeneste for videre undersøkelser, inkludert hvilke undersøkelser det kan være aktuelt å foreta hos spesialist og hvordan man formulerer en god henvisning Har ervervet seg de holdninger og den ydmykhet som er nødvendig for å kunne yte helsehjelp til barn og ungdom og kunne forholde seg til deres foreldre, inkludert til og barn fra andre kulturer Har tilegnet seg ferdigheter og kunnskaper som kreves for en forsvarlig håndtering av pasienter med genetiske og arvelige sykdommer i førstelinjetjenesten Kan bruke og vurdere egnede psykometriske instrumenter for ulike lidelser hos barn og unge i allmennpraksis

2 Har kunnskap om vurdering av omsorgsevne og bekymringsmeldinger til barnevern og politi, og lovverket til dette Har kunnskap om utviklingsforstyrrelser som autisme, alvorlig ADHD og psykisk utviklingshemming Har kunnskap om tidlige symptomer på alvorlig psykopatologi og kunne differensiere mellom ulike lidelser samt kjenne til lovverket knyttet til behandling av disse Har kunnskap om ernæringens betydning for somatiske og psykiske lidelser hos barn og unge, inkl. spiseforstyrrelser Har kunnskap om minoritetshelse og kontekstuell/kulturell forståelse av barns helse og sykdom Undervisning og arbeidsform: 1 tverrfaglig case kultur forståelse integrert 2 PKU kulturforståelse integrert 4 miniseminar Delta på avdelingsarbeid inklusiv morgen møte Delta på poliklinikk Arbeidskrav Delta på begge PKU 1 poliklinisk notat på BUP under veiledning Ta opp 1 journal på BUP eller UPA under veiledning Anbefalte læringsressurser: Basislærebok i barne- og ungdomspsykiatri: Lærebok i barne- og ungdomspsykiatri (444 sider). Grøholt B, Garløv I, Weidle B, Sommerschild H. Oslo. Universitetsforlaget, Norsk lærebok i barne- og ungdomspsykiatri. Som supplerende litteratur anbefales det at man kan benytte Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening sin Veileder i BUP som finnes elektronisk på

3 Vedlegg: Vi beskriver, i korte trekk, temaer som bør dekkes i form av seminarer/smågruppeundervisning i Delemne 6.1. Undervisningen vil ofte foregå på ettermiddagen og ha varighet minutter. Dette er ingen «absolutte grenser» mellom psykiatri og somatikk, men grunnen til at vi må dele inn tematisk i BUM/BUP er også av kapasitetshensyn når det gjelder undervisere. PSYKIATRI (BUP): 3 seminarer Alvorlig depresjon, selvskading og suicidalitet Seminaret tar for seg de kompliserte tilfellene hvor det kan være vanskelig å skille mellom suicidalitet og selvskading, å avgjøre om pasienten skal innlegges, om vedkommende er alvorlig deprimert eller ikke. Suicidal- og depresjonsvurdering øves på, og det vektlegges hva man kan gjøre i allmenpraksis/legevakt og når innleggelse er påkrevd. Aggresjon og utagerende atferd og alvorlig ADHD Studentene skal gjennom case eller pasient møte sammensatte problemstillinger med alvorlig ADHD med og uten utagerende atferd. Seminaret skal fokusere på hvordan kartlegge symptomer, funksjonsnivå i ulike kontekster og hvordan følge opp behandling av barn med denne type problematikk i samhandling mellom førstelinjen og spesialisthelsetjenesten. Tidlig debuterende psykoser, tankeforstyrrelser og tilbaketrekking Gjennomgang av hva som kjennetegner de tidlig debuterende psykosene og hva tankeforstyrrelser og tilbaketrekking kan være uttrykk for i tillegg til psykoseproblematikk som f.eks autisme, tvangslidelser, angst osv. Studenten skal også øve på å gjøre en psykiatrisk status som beskriver fenomenene. TVERRFAGLIG UNDERVISNING (BUM/BUP): 4 seminarer Trygdemessige forhold ved sykdom hos barn Oppgaveløsning som illustrerer de viktigste trygdemessige forhold som er spesielle for barn (pleiepenger, omsorgspenger). Spiseforstyrrelser og kronisk utmattelse Basert på kasuistikker diskuteres pasienter som presenterer seg med symptomer på spiseforstyrrelser og kronisk utmattelse.

4 Barn utsatt for traumer, overgrep og omsorgssvikt Hvordan håndtere saker som omhandler omsorgssvikt, seksuelle overgrep og barnemishandling gjennomgås basert på reelle kasuistikker. Når skal legen reagere og hvordan skal saken håndteres videre? Hastegrad? Tverrfaglig samarbeid og legens rolle i dette, samt meldeplikt til barnevernet/politi betones. Medisinsk genetikk - genetisk diagnostikk/tilnærming hos barn Basert på 3 kasuistikker + kliniske foto diskuteres utredning av barn med genetisk sykdom, påfallende utseende og/eller avvikende klinisk/psykomotorisk utvikling. Habilitering av barn Praktisk undervisning om habilitering av barn med forskjellige typer funksjonshemming. Deretter vil man avhengig av hvilke pasienter som er innlagt/poliklinisk demonstrere undersøkelser/konsultasjoner med barn som er søkt til avdeling for barnehabilitering.utfordringer for foresatte og søsken. (Organisert som klinisk undervisning på formiddagen i Tromsø) Møte med barn, ungdom og familier fra andre kulturer Med bakgrunn i tre kasuistikker om somatisk/psykisk sykdom diskuteres hvordan leger kan/skal møte barn/unge fra kulturer som er annerledes enn deres egen og hvordan takle dette. Seminaret skal dekke ulike minoritetsgrupper som urfolk, flyktninger, asylsøkere, innvandrere etc. UKE 2 RUS Læringsutbytte hentet fra 6.2 når det haster Ha god kunnskap om lovgivning vedr. innleggelse i psykiatrisk institusjon Ha kjennskap om lovmessig grunnlag for bruk av nødrett. Kjenne til pasientens og pårørendes rettigheter til medvirkning og informasjon. Kjenne til forskrifter og prinsipper i ivaretakelse av barn som pårørerende Kunne gjennomføre grunnleggende vurdering av samtykkekompetanse. Kunne foreta innleggelse i psykiatrisk institusjon etter relevant lovverk Kunne anvende nødrett i en akutt klinisk situasjon Kunne ivareta pårørende, også barn som pårørende, på en adekvat måte i en klinisk situasjon

5 Kjenne til mulige/ viktige samarbeidspartnere i møte med en pasient med akutt psykisk sykdom eller rus (som hjelpeapparatet i spesialisthelsetjenesten, DPS, kommunale psykiatri og rustjenester, ACT team mm). Kjenne til: Krisesituasjoner ved tung og alvorlig rusmiddelbruk - Overdose av sentralnervøst dempende rusmidler - respirasjonspåvirkning -Heroin, morfin, benzodiazepiner, alkohol - Overdose av sentralnervøst stimulerende rusmidler sirkulatorisk påvirkning -Amfetamin, metamftamin, kokain -Overdose GHB konfusjon/uro -Forgiftning med ulike alkoholer etanol, isopropanol, metanol, etylenglykol - Vedvarende tung rusmiddelbruk som fører til akutt fare for liv og helse og som gir grunnlag for tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige etter HOTL i tråd med gjeldende lovverk for medvirkning og ivaretakelse. I en klinisk situasjon kunne etablere samarbeid med relevante aktører i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Kjenne til indikasjon for tvangstiltak overfor pasienter med rusavhengighet. Kunne ivareta egen sikkerhet i en akutt situasjon. Kjenne til grunnleggende regler for ivaretakelse av egen sikkerhet Læringsutbytte hentet fra delemne 6.3 Eldre nervesystem og rus Rusmiddelavhengighet Innholdet i delemne 6.3 bygger på undervisning om rusmiddelavhengighet som er gitt i løpet av 2. studieår (Mentale funksjoner I) og 4. studieår (Mentale funksjoner II). Se for øvrig eget dokument «Fagplan, undervisningsplan og ferdighetskrav som vedrører undervisningen i rusmiddelavhengighet». Rusmiddelavhengighet Ved utløpet av 6. studieåret forventes det at studenten har tilegnet seg differensiert og integrert kunnskap om rusmiddelrelatert problematikk. Spirallæringen fra undervisning 2. studieår (Mentale funksjoner I) og 4. studieår (Mentale funksjoner II) og praksis fra 5. studieår, kombinert med undervisningen i 6. studieår, innebærer at studenten forventes å: Kunnskap

6 Kunne redegjøre for nevroanatomi og nevrofysiologiske prosesser relatert til rusmiddelavhengighet. Kunne redegjøre for rusmiddelavhengighet i et bio-psyko-sosiokulturelt perspektiv. Kunne redegjøre for de viktigste kliniske akutte effekter og seneffekter av de viktigste rusmidlene. Kunne redegjøre for viktige risikofaktorer for utvikling av rusmiddelavhengighet. Kjenne til helsefremmende og forebyggende tiltak for å redusere risiko for utvikling av rusmiddelavhengighet. Kunne redegjøre for viktige tegn og atferdsendringer som er assosiert med utvikling av avhengighet. Kunne foreslå behandlingstiltak for person med rusmiddelavhengighet. Kunne redegjøre for prinsippene for smertebehandling av pasienter med opioidavhengighet. Kunne redegjøre for nedtrappingsregimer for avhengighetsskapende legemidler hos pasient som har utviklet avhengighet. Kunne redegjøre for bruk av rusmiddelanalyser ved kontroll av rusmiddelavhengighet. Kjenne til viktige aktører som forventes å ha samarbeid om pasient med rusmiddelavhengighet. Kunne skille akutt forgiftning med etanol eller isopropanol fra forgiftning med metanol eller etylenglykol ved bruk av ph-måling, anionegap og osmolalitetsgap. Kjenne til nødvendig behandling ved akutt forgiftning med de ulike alkoholene. Kjenne til medikamentelle, terapeutiske tiltak ved avgiftning etter langvarig høyt alkoholinntak. Kunne redegjøre for de viktigste symptomene og livreddende tiltakene ved overdoser av sentralnervøst dempende rusmidler. Kunne redegjøre for god forskrivningspraksis ved forskrivning av vanedannende legemidler hos pasient som ikke har utviklet avhengighet. Kjenne til hovedelementene i legemiddelassistert rehabilitering. Kjenne til viktige kriterier for oppstart og kontraindikasjoner for oppstart med sentralstimulerende legemidler ved ADD/ADHD. Ferdigheter Kunne gjennomføre journalopptak på pasient med avhengighetslidelse med spesielt fokus på pasientens avhengighetssubstans(er). Kjenne til de viktigste punktene som skal være med i henvisning av pasient fra kommunal oppfølging til behandling i TSB. Generell kompetanse Beherske dialog med pasienter og pårørende, herunder involvere pasienter og pårørende i beslutningsprosesser når det er adekvat. (empatisk, respektfull relasjon) Kunne identifisere overganger mellom ulike behandlingsnivåer og avdelinger med særlig risiko svikt i pasientforløpet, slik at dette kan forhindres Ha kjennskap til språklige og kulturelle barrierer for god diagnostikk og behandling og hvordan disse kan overvinnes, herunder retningslinjer for bruk av tolk Ha kunnskap om helselovgivningen og kunne drøfte etiske prinsipp ved begrensning av livsforlengende behandling Kjenne til grunnleggende prinsipper for vurdering av samtykkekompetanse Kunne redegjøre for leges rolle i saker som gjelder vergemål/umyndiggjøring Kjenne til brukerens rettigheter og kommunens og spesialisthelsetjenestens plikter for tilrettelegging av brukermedvirkning

7 Undervisnings og arbeidsform Rusmiddelavhengighet Forelesninger Samhandling for et helhetlig tjenestetilbud/ brukermedvirkning. Behandling, henvisning og oppfølging av etablert rusmiddelavhengighet. Legemiddelassistert rehabilitering opioidsubstitusjon. Bruk av sentralstimulerende midler ved hyperaktivitet. Helsefremmende og forebyggende tiltak mot utvikling av rusmiddelavhengighet. Akutt forgiftning med alkoholer (etanol, isopropanol, metanol, etylenglykol). Seminarer Pasient med alkoholavhengighet. Pasient med avhengighet av illegale rusmidler/legemidler. Sykehjemspasient som er rusmisbruker Case-oppgaver Integrerte problemstillinger som speiler et tverrsnitt av kliniske problemstillinger Arbeidskrav rusmiddel avhengighet Studenten skal Ha skrevet minst et journal notat eller innkomstjournal på pasient innlagt pasient i døgnenhet i Rusavdeling. Ha gjennomført minst en organisert samtale med innlagt pasient enhet i Rusavdeling. Ha oppmøte på Ruspoliklinikken. Ha deltatt på minst ett av seminarene. Anbefalte læringsressurser Rusmiddelavhengighet Rusmiddelavhengighet. Lærebok for helse- og sosialfag. Terje Simonsen. Fagbokforlaget 2016, 292 s. Rus og avhengighet. Jørg Mørland og Helge Waal. Universitetsforlaget 2016, 395 s. UKE 3 Alderspskyiatri Læringsutbytte hentet fra delemne 6.3 Eldre nervesystem og rus

8 Innholdet i delemne 6.3 bygger på undervisning om alderspsykiatri som er gitt i løpet av 2. studieår (Mentale funksjoner I) og 4. studieår (Mentale funksjoner II). En del av alderspsykiatrisk problematikk knyttet til kognitiv svikt er overlappende med fagene nevrologi og geriatri. Alderspsykiatri Basert på kunnskap fra MFI, MFII og delemne 6.3 forventes det at studentene skal ha tilegnet seg integrert kunnskap om forhold som særlig kjennetegner psykiske problemer hos eldre. Det forventes at studenten skal : Kunnskap Kunne redegjøre for ulike faktorer som kan bidra til utvikling av psykisk lidelse hos eldre Kunne redegjøre for hvordan depresjon kan fremstå hos eldre og kunne redegjøre for behandlingsmuligheter. Kunne redegjøre for hva som er vanligste angstlidelser hos eldre, hvordan disse kan presentere seg og kunne redegjøre for behandlingsmuligheter. Kunne redegjøre for årsaker til psykose hos eldre og hvilke behandlingsmuligheter som foreligger. Kunne redegjøre for forhold som kan bidra til atferdsmessige og psykiatriske symptomer ved demens. Ha kunnskap om miljøtiltak knyttet til denne type problematikk og kunne redegjøre for bruk av medisiner knyttet til atferdsmessige og psykiatriske symptomer ved demens. Generell kompetanse Beherske dialog med pasienter og pårørende, herunder involvere pasienter og pårørende i beslutningsprosesser når det er adekvat. (empatisk, respektfull relasjon) Kunne identifisere overganger mellom ulike behandlingsnivåer og avdelinger med særlig risiko svikt i pasientforløpet, slik at dette kan forhindres Ha kjennskap til språklige og kulturelle barrierer for god diagnostikk og behandling og hvordan disse kan overvinnes, herunder retningslinjer for bruk av tolk Ha kunnskap om helselovgivningen og kunne drøfte etiske prinsipp ved begrensning av livsforlengende behandling Kjenne til grunnleggende prinsipper for vurdering av samtykkekompetanse Kunne redegjøre for leges rolle i saker som gjelder vergemål/umyndiggjøring Kjenne til brukerens rettigheter og kommunens og spesialisthelsetjenestens plikter for tilrettelegging av brukermedvirkning Undervisning og arbeidsform Alderspsykiatri Forelesninger: Depresjon, angst og psykose hos eldre Atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens Seminarer Eldre pasient med psykisk lidelse Case-oppgaver Legemiddelgjennomgang Innleggelse på sykehjem

9 Vergemål Miljøterapi ved adferdsproblemer ved demens Arbeidskrav Alderspsykiatri Ha deltatt på seminar om alderspsykiatri Ha deltatt i case knyttet til alderspsykiatriske problemstillinger Ha deltatt i praktisk klinisk undervisning på alderspsykiatrisk sengepost eller sykehjem i kommune ( evt med simulert pasient) Anbefalte læringsressurser Alderspsykiatri Praktisk psykiatri. Alv A. Dahl og Trond F. Aarre. Fagbokforlaget