Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10.

Transkript

1 Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. mars 2015, Hamar Lene Nyhus og Jorid Avdem

2 Risikoutsatte barn og unge Skole er viktig for et godt barneliv, ungdomstid, og voksenliv Risikosamfunn: psykisk og fysisk helse, sosial utvikling, relasjoner og stressymptomer En sammensatt gruppe, unike individ Utdanning er den mest beskyttende faktoren for utsatte barns langsiktige og positive utvikling

3 Barn/unge i barnevernet 10 % barn/unge kommer i barneverntiltak i løpet av sin oppvekst 4 av 10 i barnevernet gjennomfører videregående skole (mot 8 av 10) Lavere forventninger til deres skoleprestasjoner Barn og unge i barnevernet har fått mangelfull skolegang og hatt dårligere skoleprestasjoner enn nødvendig (Bufdir, 2014)

4 Skolens møte med risikoutsatte barn i dag? Hva blir gjort I praksis? GJØR Hva vil skolen oppnå med sitt samarbeid med disse barna? VIL Hvilke verdier, sannheter og forventninger møter skolen barna med? TROR PÅ

5 Masterprosjektet: Hvordan møte barna best mulig i skolen? Ønsket mer kunnskap om risikoutsatte barn og deres møte med skolen, særlig elever som er i barnevernet Forståelse, kompetanse Skolens spesielle rolle (mulighet og utfordringer) Metode: Aksjonslæring

6 Hovedfokus: Skolens ansvar Hovedfokus: Skolens eget ansvar og muligheter overfor målgruppa Tilleggsfokus: Skolens samarbeid med barnevern og andre oppvekstinstanser

7 Fokusgruppe ved egen skole Bredt sammensatt, fra egen skole: kontaktlærere, faglærer, sosialpedagogisk rådgiver og barnevernspedagog Noen forutsetninger: Frivillig deltakelse Skolens ledelse støtter opp Gruppa må få påvirke eget arbeid Faste møter hver uke Avsatt ressurs Langsiktighet Arbeide systematisk

8 Eksempler på arbeidsmåter Innad i gruppa Eks: Grupperegler, se utvikling, planer, referater, spontanitet, notatbok, refleksjoner fra egen hverdag og litteratur, struktur Innhenting av informasjon fra skolen Eks: Pedagogisk analyse, observasjoner, samtaler Kunnskap utenfor skolen Eks: Litteratur, kompetansepersoner

9 Særlige oppmerksomheter Fokus på elever med psykososiale vansker Oppvokst i ustabile eller dysfunksjonelle familier, relasjonsskader Opplevd større traumer Helt spesielle utfordringer, kan lett bli misforstått Stort potensiale

10 Kunnskap om elevgruppa - muligheter Grunnforståelse for elevgruppa, tilrettelegge for læring Hjernefunksjon endres, kan repareres Særlige utfordringer bl.a. konsentrasjon, regulering, lett avledning, stole på Skiftninger, uro, liten struktur og kontinuitet, brutte løfter Sterke opplevelser Forholder seg til mange Framtidshåp og viktighet av utdanning Kan ta tid før utslag kommer

11 Skoletilpasning Mål for skoletilpasning (Kvello 2007) Skolefaglige prestasjoner som svarer til evnenivå Atferdsmessig tilpasning, innordne seg fellesskapets regler og forventninger Trivsel Tre grunnpilarer i arbeid med traumelever Trygghet Relasjon Følelsesregulering (Handlekraft, RTVS)

12 Hva trenger barna? Skolen gi litt ekstra av det meste, elevgruppen har fått mindre tidligere i livet, for eksempel bli sett og respektert, bli forstått, få bruke sterke sider, mestring, tilpasninger, regulering, forutsigbarhet, trygge det ukjente, fravær Faste, kompetente voksne. Skolen - alle barn, viktig arena Tett kommunikasjon mellom voksen og elev Minst en betydningsfull voksen Behandles noe individuelt

13 Skolen må balansere fellesskap og skreddersøm Tilpasninger og skreddersøm i tiltak og ordninger. «Tar» situasjoner som oppstår. Møter hver enkelt med respekt og skjønn! Felles intensjon om at alle får tilgang til ressursene sine, og får brukt dem. Fellesskap enkelteleven: Ja takk! Skolen viktig danningsarena, spesielt for disse barna. Sikre forventninger om læring for alle! Tett samarbeid med foreldre sees som verdifullt!

14 Fortsette som før eller endre? Spørsmål om strukturer, mekanismer og prosesser Informasjon, kontakt ta ansvar Samarbeidsstrukturer, tid og rolleavklaringer Ivaretakelse av ansatte Engasjert og involvert skoleledelse Skoleutvikling Fellesskap og tilpasning Ressurser

15 Skolen i samarbeid med andre - erfaringer God og jevnlig kontakt med foreldre og fosterforeldre, små og store emner Utfordrende i helt spesielle situasjoner. Faste møter. Videreutviklet samarbeid med andre tjenester, avklare ansvar, roller, sikre virksomme tiltak, bidra til læring og forutsigbarhet, kunne stille krav til hverandre. Obs taushetsplikt barns beste Samarbeidet må fungere i fredstid for å fungere godt i kriser

16 «Laget rundt læreren» i Øyer PPT på skolen etter behov, faste tidspunkt for veiledning Barnevernspedagog Miljøarbeider BUP samarbeid etter behov Barne og ungdomsarbeidere Vernepleiere Ansvarsgrupper og samarbeidsmøter Helsesøster på skolen 1-2 ganger pr uke Psykiatrisk sykepleier på skolen 1 gang pr uke Eget sos.ped. team Barne og ungdomsteam

17 Skolens barne- og ungdomsteam: Skolen, PPT, barnevern, psykiatrisk sykepleier og helsesøster Tverrfaglig sammensatt Ledet av skolen Elevsaker Temasaker, bl.a. barnevernsbarns læring i skolen Felles strategier Avklarer ansvarsområder Ulike lovverk barns beste

18 Skolen og kommunen Fast samarbeidsstruktur Kjenner hverandre, særlig viktig i krisesituasjoner Kvalitet Kompetanse Kjennskap til hverandre, både fellesansvar og enkeltansvar Opptrer i tråd med hverandre, felles verdier og helhet i tiltak, mer effektiv handling

19 Tverrprofesjonell kompetanse det som er felles! Helsesøster Vernepleier Barnevernspedagog Spesialpedagog/PPT Lærer/rektor

20 Oppsummert hva har Øyer u.skole lært så langt? Forståelse og respekt for elevgruppa «våre» elever, opptrer likt, ser ressurser - ikke problemer, jakter etter mestring og læring, dialog med elevene Dedikerte voksne Respekt for gruppa, kompetanse, samarbeid, tid, oppgaver, relasjon Handler i forkant og tar tak ved første signal f.eks. overganger, nye elever (info, intervju, bli sett, trygg) fravær, elever i gangen, uro, struktur og forutsigbarhet, lekse Bredde i tiltak for læring forberedelsesundervisning, lekser, annerledesdager, ukeplaner Tett kontakt med foreldre faste avtaler, gjensidig info, veiledning

21 Oppsummert hva har Øyer u.skole lært så langt? Gode skoleresultater, også for risikoelever Synlig og aktiv skoleledelse Kvalitet og systemer i tverrfaglig arbeid forkant, kompetanse, felles fokus Ulike yrkesgrupper i skolen, pedagoger er grunnmuren alle bygge opp mot elevenes læring og skolens mandat Refleksjon og læring i hverdagen, aksjonslæring Elever er forskjellige samme behov Noen trenger mer fordi de har fått mindre tidligere God skole er godt barnevern! Skolen en mulighetsarena, på kort og lang sikt!

22 Et FoU-prosjekt under utvikling, støttet av Regionalt Forskningsfond Innlandet Prosjektmål: Bedre kunnskaps- og samarbeidsgrunnlag for at risikoutsatte barn og unge i vår region skal få god støtte i skolen (og barnehagen) til å greie seg best mulig faglig, personlig og sosialt.

23 Prosjektets hovedoppgaver 1. Økt kunnskap om risikoutsatte barn 2. Strukturer og mekanismer som må til for å bedre dagens praksis 3. Tverrfaglig samarbeids- og endringskompetanse - utdanning 4. Aksjonslæring som arbeidsmåte for endring og innovasjon 5. Etablere samarbeid i regionen

24 Kontakt oss! Lene Nyhus, Høgskolen i Lillehammer E-post: Lene.Nyhus@hil.no Tlf: Jorid Avdem, Øyer ungdomsskole E-post: Jorid.Avdem@oyer.kommune.no Tlf: