Høringsuttalelse vedr. regulering av terminalområdet på Alnabru, saksnummer

Transkript

1 Høring/ reguleringsplan for samlasterterminal-området på Alnabru 1 Høringsuttalelse vedr. regulering av terminalområdet på Alnabru, saksnummer Samlasterområdet på Alnabru, mellom gravlunden og jernbaneterminalen, foreslås omregulert med sikte på «å legge til rette for videreutvikling av samlastterminalområdet, ny adkomstsone til jernbaneterminalen, ny atkomstvei og å åpne Alna i en grøntstruktur.» «Korridoren» mener, sammenfatningsvis: Etablering av Bring Logistics termo- og containerterminal med nær tilknytning til jernbanen, og med den kapasitet Posten Norge har behov for, er en nødvendighet for å effektivisere det nasjonale transportsystemet. Miljøgevinsten ved å ta NRF-tomta til friområde er ubetydelig i forhold til skadevirkningene dersom Bring-terminalene ikke knyttes til jernbaneterminalen. Alternativ 1B ivaretar de grunnleggende behovene, mens de øvrige alternativene må avvises. «Korridoren» er et samarbeidsforum av tillitsvalgte i fagforeningene tilknyttet transport-, logistikk og verkstedvirksomheter på Alnabru og godskorridoren fra Oslo havn til Gardermoen. Innledning: Virksomhetene i samlasternes terminaler på Alnabru kompletterer jernbaneterminalen. Nært naboskap mellom samlasterterminalene og jernbaneterminalen i godsknutepunktet på Alnabru er uunnværlig i moderne, multimodal transport- og logistikk. Modernisering av transport og logistikk, som bl.a. inkluderer utvikling av næringsklustere som Alnabru-terminalene, er en nødvendig bestandel i modernisering av samfunnets infrastruktur. I saksframstillingen og særlig i Plan- og bygningsetatens to forslag til reguleringsalternativer er det liten forståelse for hva det innebærer «å legge til rette for videreutvikling av samlastterminal-

2 Høring/ reguleringsplan for samlasterterminal-området på Alnabru 2 området». Dermed legger planleggerne heller ikke vekt på skadevirkningene dersom muligheten for å modernisere Alnabru som multimodalt knutepunkt for godstrafikk ikke blir realisert. Det blir påpekt at i endel andre storbyer er samlastere og jernbaneterminal plassert separat. Mange land benytter også kullkraftverk til forurensende industri. Norge trenger ikke å kopiere det heller. I Oslo og Norge er det mulig å samle de sentrale knutepunktene for godstransport og samlast i et felles transportsystem, og avlaste det felles veinettet for økende godstrafikk. I Norge er de største samlasterne allerede etablert på Alnabru. Oslo havn/sydhavna er vedtatt som permanent nasjonal stamhavn. Det er fysisk forbindelse og samarbeid mellom de to. Muligheteten for å modernisere det nasjonale transportsystemet er så godt lagt til rette at å unnlate å benytte dem ville være ubetenksomt. Det kan sammenliknes med å flytte navet for persontrafikk, Oslo sentralstasjon, bort fra trikk, buss og taxi, til skrint befolkede områder utenfor Oslo. Multimodale knutepunkters funksjon er nært samarbeid mellom ulike transportbærere, for gods som for persontrafikk. 1. Godskorridoren og Alnabruterminalene Å modernisere Norges nasjonale godstransportsystem er en tverrpolitisk ambisjon. I Nasjonal transportplan (NTP) foreslår regjeringen å avsette en milliard kroner til opprustning av jernbaneterminalen og fem milliarder til passeringsspor på jernbanen for at godset skal komme fram. Økt andel av gods på bane skal bidra til å redusere klimagassutslipp og unngåelige trafikbelastninger fra tungtransport. Samlasternes oppgave nå er å ruste opp for å kunne forsyne jernbanetransportøren med tiltrekkelige mengder gods i riktig pakket format, og med all nødvendig informasjon for adressering og sporing tilgjengelig. Godset leveres i standardkonvolutter (containere og semitralere, målt i TEU) og lastes på spesialvogner for jernbanen. I moderne godstransport er adressering, styring, omlasting og sporing systematisert i digitale formater, og blir

3 Høring/ reguleringsplan for samlasterterminal-området på Alnabru 3 formidlet på internett. Godset omlastes og tilrettelegges på multimodale knutepunkter, og containerformateringen bidrar til å redusere arbeidsmengde, tidsbruk og transporttid. Til nå har etterspørselen for gods på bane oversteget kapasiteten. Investeringene som foreslås i NTP ruster opp jernbanen til å ta økende andel av godsmengden. Samlasterne bærer for egen regning og risiko sin del av moderniseringene for å kunne levere økt andel gods til banetransport. Det innebærer altså at uten opprustning av samlasternes kapasitet for gods på bane får den offentlige satsingen på jernbanens infrastruktur begrenset verdi. «Korridoren» og fagforeningenes vurdering av forslagene til reguleringsplan er fundert på at vi er arbeidstakere og innbyggere som ønsker trygge og stabile betingelser i jobb og lokalmiljø. Samtidig vil vi bidra til bærekraft og flyt i et modernisert transportsystem, både av faglig egeninteresse og for å sikre bærekraft for samfunn og kommende generasjoner. Vi vil at Posten Norge/Bring Logistics skal få tillatelse til å bygge samlasterterminal for termotrafikk på Nettlasttomta, og containerterminal på NRF-tomta. Negative konsekvenser av å hindre Posten Norge å bygge terminaler i nærhet til jernbaneterminalen overstiger massivt evt. gevinster av å ta NRF-tomta som friområde. 2. Posten Norges planer for Nettlast og NRF-tomta Vi vil at Posten Norge AS (CargoNets største kunde for gods på bane) skal få bygge termoterminal på Nettlasttomta og containerterminal på NRF-tomta fordi: Container- og termotrafikk i Norge øker kraftig (ca. 14 prosent årlig siden 2000). Økende verdenhandel får dramatiske konsekvenser for klima, trafikkbelastning og helsetilstand dersom transportsystemet ikke moderniseres i mer klima og miljøvennlig retning. Kapasiteten for moderne, miljøvennlig godstransport på bane må økes, for å ta unna for økt transport på vei. Posten Godssenter er allerede etablert på Alnabru. Posten Norge AS eier NRF-tomta, og har opsjon på overtakelse av Nettlast-tomta. 12

4 Høring/ reguleringsplan for samlasterterminal-området på Alnabru 4 år er gått siden Posten først fant NRF-tomta godt egnet for terminal. Prosessen som har foregått i dette tidsrommet omfatter også Oslo kommunes narrespill overfor Posten om Stubberudfeltet. NRF-tomta er regulert for næring (kommunedelplan av ), og Postens planer for tomta inngår og er i samsvar med såvel planene for terminalområdet, og samarbeidet mellom Oslo og staten formulert i HUG (Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen) samt i Oslos kommuneplan av Vi mener NRF-tomta bør benyttes til terminal. 2. Planforslag 1B fra Statsbygg Av de framlagte alternativene er det bare Alternativ 1B (Statsbygg) som gjør det mulig å realisere «videreutvikling av samlastterminalområdet» som det nå er behov for. De tre øvrige alternativene må avvises. Planog bygningsetatens forslag 2 A og B er for begrensende og tildels praktisk og økonomisk ugjennomførlige, og sperrer mulighetene for å videreutvikle multimodale terminaler. Alternativ 1A vil, med utgraving av elva, falle urimelig dyrt uten at utleggene kan forsvares til publikums beste. Sykkelsti og bekk kan bli liggende innestengt ved innføring av internasjonale sikkerhetsregler. I alternativ 1B beholdes kulvert for elva, samtidig som en pumpeløsning sikrer nytt elvereservoar og tursti langs Nedre Kalbakkvei og langs Alfasetveien. Løsningen gir rom for at containerterminalen bygges ut med m2 og termoterminalen med m2, samtidig som den sikrer gjennomgående sykkelsti og grøntområder. Etter vår vurdering er dette alternativet det eneste som kan realiseres. PBE leverer heller ingen plan for finansiering av sine alternativer, og svært vage kostnadsoverslag. Alternativ 1B ivaretar best Posten/Brings uttrykte arealbehov: Termoterminal på m2 og containerterminal på m2. Vi går altså inn for Planforslag 1B fra Statsbygg. 3. Godskorridoren/Alnabru og politiske føringer «Videreutvikling av samlastterminalområdet» må være innrettet på å modernisere samfunnet og sikre bærekraftig næring,

5 Høring/ reguleringsplan for samlasterterminal-området på Alnabru 5 arbeidsplasser og lokalsamfunn. Plan- og bygningsetaten har lagt opp til en saksbehandling som «fristiller» regulering av terminalområdet fra andre politiske føringer, som: St. meld 16 ( ) Nasjonal Transportplan St.meld 17 ( ) Oslopakke 3 trinn 2 Tungtransportplanen for Groruddalen (Vegdirektoratet ). Kommunale reguleringsplaner bl.a. for tilkjøring til Sydhavna, reguleringsplaner for Breivoll og Kjeldsrud samt Oslo kommunes trafikkrelasjoner og forpliktelser overfor nabokommuner, -fylker og staten i en rekke samarbeidsdokumenter i trafikkale- og godstransport/logistikk-sammenhenger. Nå behandles tre reguleringsplaner av betydning for modernisering av godsknutepunktene i Oslo: Reguleringsplan for Sydhavna er til behandling i byrådsavdelingen. Oslo Havn KF s reviderte forslag til reguleringsplan for Sydhavna alternativ 3 samler tunggodsbehandling i Sydhavna, gir romslige buffertsoner til naboene og tilrettelegger fjernvarmeanlegg for byutviklingsområdene som skal benytte det. Reguleringsplan for ny adkomst har ligget ute til offentlig ettersyn med frist Alternativ 2 B gir en funksjonell kryssløsning for økt havnetrafikk på Sydhavna uten å skape problemer for jernbanetrafikken ut av området. Reguleringsplan for samlasterterminalene på Alnabru, som vi uttaler oss om her, ligger ute til offentlig ettersyn med frist De tre reguleringsplanene bør sees som tre sammenhengende deler i moderniseringen av det nasjonale transportsystemet for gods. 4. Hva vi prioriterer for videre utvikling av terminalområdet Når reguleringsplan for samlasterterminalene er fullført, står fortsatt betydelige oppgaver uløst. Om jernbane- og samlasterterminalene i fortsettelsen skal være hjørnestein og næringskluster for arbeidslivet i bydel Alna og Groruddalen, trenger vi å arbeide for

6 Høring/ reguleringsplan for samlasterterminal-området på Alnabru 6 Direkte avkjøring til E6, for å lette trafikken på Nedre Kalbakkvei Høyspentlinja i kulvert, for å utnytte terminalområdet bedre. Servicetilbud til sjåførene på terminalområdet. Nye kjøre- og hviletidsregler forutsetter bedre løsning for hvile og service. Lett tilgjengelige gang-og sykkelstier for arbeidsreiser fra havna til bygrensa. Arbeidet for dette fortsetter. For fagforeningene i «Korridoren» dato