Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: Arkivkode: Saksbeh: Tron Villy Myrén Saksgang Møtedato Bydelsutvalgets arbeidsutvalg Miljø- og samferdselskomiteen Bjerke Bydelsutvalg DEL AV TERMINALOMRÅDET PÅ ALNABRU OG GJENÅPNET ALNAELV I GRØNTSTRUKTUR - PLANFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERSYN - REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Sammendrag: Bydel Bjerke har mottatt et planforslag til offentlig ettersyn, for terminalområdet på Alnabru og gjenåpnet Alnaelv i grøntstruktur. Planen fremmes i fire alternativer. Forslagstiller Statsbygg fremmer to alternativ, der løsninger for Alna er forskjellig, mens Plan- og bygningsetaten fremmer to forslag for gjenåpning av Alna og alternativ løsning for terminalområdet. Plan- og bygningsetaten har bedt om at bemerkninger til forslaget sendes i løpet av høringsperioden fra 26.mars til 15.mai Saken er planlagt oversendt Rådhuset for politisk behandling 3. tertial Saken er mottatt som en del av samarbeidsavtalen mellom bydelene og Plan- og bygningsetaten, hvor politiske utvalg skal få adgang til å uttale seg og påvirke utfallet i saker i sitt nærmiljø etter plan- og bygningslovens intensjon om samarbeid og medvirkning. Det heter videre i avtalen at partienes stemmegivning skal fremkomme av uttalelsen, og at enhver uttalelse skal/bør begrunnes. Dette konkrete planforslaget ligger ikke innenfor Bydel Bjerkes geografiske grenser, men er av stor betydning for bydelen og Groruddalen som helhet. Saken er både av lokal, regional og nasjonal betydning, og er også av prinsipiell betydning for Groruddalens utvikling. Saksframstilling: Planområdet Planområdet omfatter arealene sør for dagens jernbaneterminal på Alnabru, mellom Jernbaneterminalen, gravlunden og Alna. Det meste av planområdet ligger vest for Nedre Kalbakk vei, men en mindre del øst for veien, som påvirkes av vannstandsheving av Alna, er også med. Hele område er på ca 600 da. Området ligger innenfor kommunedelplan for Groruddalens sentrale deler. 8 forskjellige aktører enten eier eller fester grunn. Dette er NSB/ROM eiendom AS, Posten Norge AS/KLP, Schenker AS, Tollpost Globe AS, Oslo kommune, Volla Eiendom AS, CargoNet og Thermo King Norge AS.

2 Bakgrunn: Planforslaget har sin bakgrunn i vedtak om å arbeide for gjenåpning av Alna og de store godstransportørene på Alnabru sitt behov for videreutvikling og effektivisering av sine arealer. I kommunedelplan for Groruddalens sentrale deler er det stilt krav om utarbeiding av reguleringsplan for slike tiltak. Videre skal Jernbaneverkte etablere ny atkomstsone til sin containerterminal innenfor området og det skal bygges ny atkomstvei (riksvei) frem til atkomstsonen. Gjenåpning av Alna og videreutvikling av Alnabruterminalen er omtalt i flere overordnede planer. Planområdet er på Kommuneplan 2008s arealstrategikartet (arealstrategier mot 2025) vist som jernbaneterminal, mens områdene sør for terminalen er vist som transformasjonsområde med blandet arealbruk mot slutten av planperioden. Mellom terminalområdet og transformasjonsområdene er det vist en gjenåpnet Alna med grøntdrag. 2

3 3 Figur 1, Utsnitt av Kommuneplan 2008 I beskrivelsen til areastrategikartet står det blant annet: I Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen slås det fast at Groruddalen skal beholde sin rolle som Norges logistikksenter. En nødvendig videreutvikling og forbedring av terminalfunksjonene skal sørge for at Groruddalens sentrale deler i fremtiden vil huse Europas mest miljøvennlige senter for logistikk. Dette er fulgt opp i kommuneplanen ved at Alnabru og Nyland er markert på kartet som jernbaneterminal. Målsettingen i Kommuneplan 2004 om å gjenåpne og miljøoppgradere Alna fra Alunsjøen til fjorden innen 2020, videreføres i denne kommuneplanen. I Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen er en viktig byutviklingsstrategi frem mot 2020 å ruste opp næringsområdene i dalbunnen både miljømessig og estetisk. Gjenåpning av Alna og videreutvikling og effektivisering av terminalfunksjonene inngår også i Groruddalssatsingen, Oslo kommunes og statens felles satsing på miljøoppgradering av Groruddalen. Planarbeidet har tatt utgangspunkt i et omforent strateginotat datert , utarbeidet på oppdrag fra Byrådsavdeling for byutvikling. I notat oppsummeres de fire viktige plan- og utredningstema for planarbeid i området: o Miljøforbedring - Gjenåpning av Alna - Miljøopprustning av området, inklusive grøntstruktur - Forurenset grunn o Bystruktur og estetikk - Strukturen/byplanen - Kvalitet i bygninger og uterom

4 4 o Arealeffektivisering - Modernisering - Utbyggingspotensial o Trafikkløsninger, dvs klarlegge trafikksituasjon og vegsystem. - Interne gatestrukturer/internt veinett - Kryss med Alfasetveien og tilstrekkelig standard for denne - Eksterne, alternative tilknytningspunkt - Kollektivløsninger, inklusive tilgjengelighet til stoppested - Gang- /sykkelveiforbindelser. I notatet anbefales reguleringsområdet delt i to reguleringsplaner: en reguleringsplan for den blågrønne strukturen, dvs Alnaløpet, inklusive gjenåpning langs terminalområdet og en, alternativt to, reguleringsplan(er) for terminalområdet. Reguleringsplanen for den blå-grønne strukturen/alna skulle utarbeides av Oslo kommune v/ Plan- og bygningsetaten i tett samarbeid med andre kommunale etater og med aktørene/grunneierne i området, mens reguleringsplan(ene) for terminalområdet skulle utarbeides av Statsbygg på vegne av aktørene/eierne i området, og i tett samarbeid med Oslo kommune. Det ble videre forutsatt at de to reguleringsplanene skulle utarbeides og behandles gjennom parallelle og koordinerte planprosesser, både mht informasjon og medvirkning og mht gjensidighet i faglige avklaringer. I notatet vurderes det også at Statsbyggs plan krever utarbeiding av KU. Planprogram for terminalplanen ble fastsatt av etaten Som en del av planarbeidet har det jevnlig vært arrangert fellesmøter (17 møter) mellom Statsbygg, Jernbaneverket, ROM eiendom og Statens vegvesen som har arbeidet med terminalplanen og PBE, Friluftsetaten og Vann- og avløpsetaten som har arbeidet med plan gjenåpning av Alna. Prosessen har vist at forutsetningene i strateginotatet om to samordnede planer, en for terminalen og en for elv, har måttet endres. Plan- og bygningsetaten har ment Statsbyggs foreslåtte løsninger for terminalen, ikke muliggjør en løsning for Alna som vil være et godt svar på Oslo kommunes og Statens felles satsing på gjenåpning av Alna og etablering av grøntstruktur i dalbunnen. Planog bygningsetaten har derfor utarbeidet to løsninger for gjenåpning Alna med tilhørende løsning for terminalområdet, mens Statsbygg har utarbeidet to elveløsninger til sine terminalforslag. Terminalløsningene i planalternativene utarbeidet av Plan- og bygningsetaten gir også svar på det romprogram og funksjoner som var oppgaven i hht. Strateginotatet.

5 5 Beskrivelse av planforslagene: Som beskrevet over, legges planforslaget ut til offentlig ettersyn i fire alternativ. Statsbygg og Plan- og bygningsetaten har utarbeidet hvert sitt hovedgrep for Alna og terminalen henholdsvis alternativ 1 og 2. Hvert hovedalternativ har videre to underalternativ, 1A og B, 2A og B. Statsbyggs alternativ 1A, 1B Begge alternativene legger til rette for en videreutvikling og utvidelse av dagens terminalområde. Terminalen foreslås utvidet ved at regulert friareal langs Posten omreguleres til byggeområde for terminal. Videre foreslås NRF-tomten senket ca 5 meter og regulert til terminalfunksjoner slik at Bring kan samlokalisere sine funksjoner på Alnabru (bygging av ny termo- og tørrlastterminal). På den såkalte Trekanttomten mellom Posten og Schenker, foreslås dagens høydeforskjeller utnyttet slik at det kan etableres nye terminalbygg i flere nivå. Innenfor området er det også tilrettelagt for ny atkomstsone til jernbaneterminalen og et høyhus på 20 etasjer tilknyttet terminalvirksomheten. Ny hovedatkomst er fra Nedre Kalbakkvei langs en ny Alfasetvei i fire felt, ca i dagens veitrase. Veien føres frem til ny atkomstsone for Jernbaneverket, delvis under et fremtidig terminalbygg. Det foreslås også en ny vei i Alfasetveiens forlengelse fram til Terminalveien. Denne gir blant annet atkomst til Schenkers område. Løsninger for Alna foreslås i to alternativ. En (1A) der Alna føres rundt NRF-tomten mellom nye terminalbygg for Bring og jernbaneterminalen. Ved nettasttomten føres elven inn i en ca 200 meter lang kulvert som føres under Alfasetveien. Langs Alfasetveien er Alna åpen i et grøntbelte på 7-15 meter mellom ny firefelts vei og gravlunden. Løsningen krever at Alna heves på en strekning oppstrøms Nedre Kalbakk vei slik som i Plan- og bygningsetatens alternativer. I det andre alternativet (A2) foreslås det en løsning der Alna pumpes gjennom en ca 250 meter lang pumpeledning med en høydeforskjell på 20 meter. For skape inntrykk av sammenhengende åpnet elveløp vises to vannspeil hvor vann føres tilbake fra kulvertåpningen. Under Alfasetveien føres elven i en ca 150 meter lang kulvert. Fra Nettlasttomten vestover er alternativene like.

6 Aternativene viser 400 da til terminalfunksjoner og ca 34 da til friområder. I tillegg er det vist ca 23 da til parkbelte i industriområde. 6

7 7

8 Plan- og bygningsetatens alternativ 2A og 2B Plan- og bygningsetatens forslag tar utgangspunkt i en annen løsning for den blågrønne strukturen enn Statsbyggs. Et vesentlig punkt er å sikre NRF-tomten som grøntområde og sikre regulerte friområder langs Alfastveien som grøntbelte og kvalitativt romslig plass for gjenåpnet Alna. Som for Statsbyggs forslag er det vist ny atkomstsone for jernbaneterminalen og utnyttelse av Trekanttomten i flere nivåer. Nye terminalbygg for Bring lokaliseres til trekanttomen og Nettlasttomten. Alternativene viser 360 da til terminalfunksjoner og ca 120 da til friområder. I tillegg vises ca 11 da som parkbelte i industriområde. 8

9 I planforslaget etableres det et nytt løp for Alna rundt NRF-tomten og videre langs terminalens sørside, slik at NRF-tomten og Alna knyttes til gravlundens grønne storskala landskapsform. Løsningen krever at Alna heves med ca tre meter ved dagens kulvertinntak. Planområdet omfatter derfor arealer oppstrøms Nedre Kalbakkvei som berøres av hevingen. Mellom sporområdene og NRF tomten foreslås en kanal, blant annet for å gi mulighet for en utvidelse av jernbaneterminalområdet (sporgruppe 4). For å unngå store terrenginngrep i gravlunden foreslås Alna lagt over det sørvestre hjørnet av Nettlasttomten og videre i dagens veitrase. Ny Alfasetvei foreslås i to felt inn mot Postens godssenter slik at Alna og nye grøntområder kan samles mot 9

10 10 gravlunden og dermed styrke områdets overordnede landskapsstruktur. På denne strekningen gis elven en mer naturlik utforming med blant annet terskler. Illustrasjon til Plan- og bygningsetatens alternativ 2A med NRF-tomten bevart som grøntområde. Lengst til venstre Schenkers terminal. I forlengelsen av denne ny tørrlastterminal for Bring, evt utvidelse for Schenker. Ny termoterminal for Bring foreslås til Trekanttomten på lokk over underliggende nivå som også utnyttes til terminalfunksjoner. Nytt servicesenter foreslås til Nettlasttomten mellom TollpostGlobe og Postens godssenter. Gjenåpnet Alna føres rundt NRF tomten som beholdes grønn. Ny Alfaset vei legges i to felt inn mot Postens bygg. Dette gir plass til et blågrønt belte på meter knyttet til gravlundens grøntstruktur. Illustrasjon Multiconsult for PBE Illustrasjon til Plan- og bygningsetatens alternativ 2B med noe beskåret NRF-tomt (diagonalalternativet) Som i alternativ 2A foreslås ny termoterminal på Trekanttomten som utnyttes i flere nivå.. Til høyre ses ny tørrlastterminal

11 11 for Bring på Nettlasttomten og del av NRF-tomten. Til venstre vises mulig utvidelse for Schenker. Illustrasjon Multiconsult for PBE. Illustrasjon av løsning under Nedre Kalbakk vei. Bygging av nytt kulvertinntak gir mulighet for å heve vannspeilet slik at Alna kan renne rundt NRF-tomten, samtidig som det gir bedre kontroll med en evt. flomsituasjon. En mindre del av NRF-tomten graves ut for å gi mulighet for en fremtidig utvidelse av jernbaneterminalen (forlengelse av sporgruppe 4). Illustrasjon Multiconsult for PBE. Illustrasjon av løsning for NRF-tomten, alt 2B (diagonalløsning), For å gi plass til et nytt terminalbygg (tørrlastterminal for Bring) skyves ny Alna noe mer inn i skråningen på NRFtomten. Skråningen kommer da helt inn til område registrert som viktig for biologisk mangfold, men berører det ikke direkte. For å få til en god elvekryssing under Alfasetveien tas noe av Nettlasttomten til friområde. Bebyggelsesstrukturen justeres for å oppnå ønsket arealprogram. Ill. Multiconsult for PBE Sammenstilling av alternativene Hovedgrepet er det samme i alle fire alternativ, dvs det tilrettelegges for en modernisering og effektivisering av terminalen blant annet med utnytting av Trekanttomen i flere plan, ny atkomstsone for jernbaneterminalen i tråd med Jernbaneverkets planer og ny atkomstvei fra Nedre Kalbakk vei. Alle fire alternativene viser muligheter for innpassing av tørrlast- og termoterminal for Bring, men dette er løst på ulike måter i de fire alternativene: - I Statsbyggs alternativ er NRF-tomten vist utbygget med terminalfunksjoner for NorCargo/Bring. I PBE s alternativ 2A er den beholdt ubebygget, mens det i alternativ 2B er vist en terminalutbygging på de vestre deler av tomten. - I Statsbyggs forslag vurderes Trekanttomten å være en utbyggingsressurs på lang sikt og at NorCargos umiddelbare arealbehov derfor må løses på NRF-tomten og Nettlasttomten. I PBE s forslag legges det til grunn at Trekanttomten evt. sammen med en mindre del av

12 12 NRF-tomten, kan utbygges for å møte NorCargos/Brings arealbebov. Det vil si at ny termoterminal for NorCargo/Bring i PBE s alternativ foreslås lokalisert på Trekanttomten, mens Statsbygg foreslås denne på Nettlasttomten. Ny tørrlastterminal lokaliseres i PBEs forslag til Nettlasttomten og del av NRF-totmen, mens den i Statsbyggs forslag legges på hele NRF-tomten. - Statsbygg foreslår at arealer sør for Postens bygg, som er regulert til friområde, men leies av Posten, reguleres til terminalområde og at Alfasetveien legges sør for dette i fire felt. Det gir en ca 5-15 meter bred korridor til gjenåpnet Alna og grøntområder med gang- /sykkelvei/turvei. I Planog bygningsetatens forslag beholdes regulert friområde, dvs at arealet Posten i dag leier ikke omreguleres fra friområde til terminalområde. Ny Alfasetvei legges i to felt inn mot Postens bygg. Det gir en ca bred korridor til gjenåpnet Alna og grøntområde med gang-/sykkelvei og turvei. - Lokalvei mot Schenker og Terminalveien er i Statsbyggs forslag lagt ca midt i regulert friområde, mens den i Plan- og bygningsetaten forslag er lagt mot nord inn på det som i dag er regulert terminalområde. I Statsbyggs forslag vises denne veien og Terminalveien som kommunal vei, mens den i Plan- og bygningsetatens forslag vises som privat vei, dvs en intern vei for terminalområdet. Denne ny forbindelsen mot Schenker er i Plan- og bygningsetatens forslag lagt på et høyere nivå enn i Statsbyggs forslag, slik at den kan gi en mer direkte atkomst til de nordre delene av Schenkers område. - I PBEs alternativer er det vist en noe annen organisering av bebyggelse og funksjoner enn i Statsbyggs forslag, først og fremst på Trekanttomten og sørvest for NRF-tomten - I Statsbyggs forslag ligger tollområdet 8 meter høyere enn atkomstsonen. I Plan- og bygningsetatens alternativ forutsettes området senket til samme nivå som atkomstsonen. Dette kan evt. gi mulighet for å utvide Tollpost Globes areal på lokk over tollområdet. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydel Bjerke legger til grunn at det er fastsatt at Alnabru skal være et sentralt godssenter, og at grensene for terminalområdet ligger fast til 2020 i henhold til statlige føringer og overordnet arealstrategi i Kommuneplan for Oslo, vedtatt i Bydel Bjerke mener at terminalvirksomheten må gis utviklingsmuligheter og rammer som muliggjør at Alnabruterminalen kan bli Europas mest miljøvennlige senter for logistikk, og hvor jernbaneterminalen er nøkkelen til å få til dette. Dette innebærer en god og effektiv arealutnyttelse. Bydel Bjerke legger også til grunn at Alnaelva skal gjenåpnes av langs terminalområdet og at det reetableres en sammenhengende grønnstruktur. I tillegg skal det tilrettelegges for gående og syklende, både på langs og på tvers av terminalområdet. Dette er vedtatt og stadfestet i flere overordnede planer, som blant annet Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen (HUG) og Kommuneplanen for Oslo. Som det fremgår av planforslaget til offentlig ettersyn, hvor det er fremmet alternative løsninger fra forslagsstiler (Statsbygg) og Oslo kommune (Plan- og bygningsetaten), oppstår det arealbrukskonflikter når det er knapphet på arealer og motstridende ønsker for bruken av deler av arealene. For å komme nærmere en løsning på denne konflikten mener Bydel Bjerke at det må inngås kompromisser. Bydel Bjerke mener at alternativ 1 A og 1 B ikke er et kompromiss mellom en utvikling av terminalområdet og logistikksenteret på den ene siden og et sammenhengende grøndrag gjennom terminalområdet med turveiforbindelse og hvor Alnaelva gjenåpnes. Bydelen mener at de foreslåtte løsningene i alternativene 1 A og 1 B for et sammenhengende grøndrag, turvei og

13 13 elveåpning er kvalitativt for dårlig, og vil ikke gi de kvalitetene som er nødvendig for at området skal være tilgjenglig for rekreasjon og gjennomgangsområder for gående og syklende på tur. Det vil derfor være vanskelig å legitimere investeringer i det hele tatt på grøntstruktur og elveåpning som beskrevet i alternativene 1 A og 1 B. Bydel Bjerke anser derfor at alternativene 1 A og 1 B ikke som et kompromiss, men et valg mellom terminal- og logistikksenter, med eller uten en et sammenhengende grøndrag gjennom terminalområdet. Dette er en situasjon bydelen ikke er fornøyd med. Bydelen mener at et sammenhengende grøndrag tilgjengelig for rekreasjon er viktig for Groruddalen, spesielt i et langsiktig perspektiv der Groruddalens dalbunn mest sannsynlig vil være gjenstand for store fysiske og strukturelle endrings- og transformasjonsprosesser, som henger sammen med at Osloområdet er under et stort utbyggingspress som følge av en økende befolkingsvekst. Bydelen mener at NRF-tomta bør bevares som friområde i størst mulig grad. Dette fordi den har fine kvaliteter som friområde, og at området er viktig med tanke på å få en best mulig løsning for åpning av Alnaelva i dette området. NRF-tomta er med på å knytte friområdene langs Alnaelva sammen med gravlunden, og er med på å sikre biologisk mangfold langs vassdraget. Bydelen er også bekymret over de store landskapsmessige inngrep og terrenginngrep som et stort terminanlegg (morenerygg/ israndavsetting), på den høyeste del av dalbunnen med utsikt og oversikt over store deler av Groruddalen. Bydel Bjerke mener at det er behov for å sikre et regulert friområde langs Alfasetveien som grøntbelte og kvalitativ plass for en gjenåpning av Alnaelva. Et slikt belte er også viktig som en buffer mellom de ulike funksjonene som terminalområdet og grøntdraget representerer. For å sikre en god kvalitet på turvei, grøntområdet og gravlunden bør Alfasetveien og terminalområdet på den ene siden, og turveien og Alnaelva på den andre siden, atskilles med vegetasjon og en voll slik som det er presentert i alternativene 2 A og 2 B, fra Plan- og bygningsetaten. I forslagene 1 A og 1 B fra Statsbygg er turvei og elv lagt tett inntil Alfasetveien, som svekker miljø- og opplevelseskvalitetene ved grøntdraget. Bydel Bjerke er klar over at Plan- og bygningsetatens forslag innebærer en redusering av antall kjørefelt i Alfasetveien enn det Statsbygg har foreslått. Bydelen mener dette er tilfredsstillende, og viser også til at Plan- og bygningsetaten har lagt inn en mulighet til å øke antall kjørefelt, hvis det skulle være behov for det på et seinere tidspunkt. Bydel Bjerke mener at Alternativ 2 B, foreslått av Plan- og bygningsetaten er et godt kompromiss mellom nasjonale overordnede mål om miljøvennlig og effektiv transport, og statens og Oslo kommunes felles satsing på gjenåpning av Alna og etablering av grøntstruktur i dalbunnen, samt andre byutviklingshensyn i området. Bydel Bjerke ser at alternativ 2 B gir rom for en videre utvikling og utbygging av terminalområdet, men ikke på samme nivå som alternativ 1 A og 1 B fremmet at Statsbygg. I Plan- og bygningsetatens presentasjon er terminal- og logistikkområdet redusert fra 400 da i Statsbygg forslag til 360 da i Plan- og bygningsetatens alternativ. Dette vil si en differanse på 40 da. Bydel Bjerke tror at det vil være en arealknapphet på lang sikt uavhengig av hvilke alternativer som blir valgt. Bydelen mener at en 40 da ikke vil være avgjørende for at Alnaterminalen skal kunne utvikle seg til Europas mest miljøvennlige senter for logistikk. Bydelen mener at man heller bør se på muligheter for en ytterligere arealeffektivitet, og at man ser på muligheten for å ta i bruk områder utenfor planområdet, som for eksempel en del av det sørlige sporområdet. Dette har vært vurdert og foreslått i tidligere mulighetsstudier og utredninger. Jfr. Områdeprogammet i Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen.

14 14 Bydel Bjerke konkluderer med at alternativ 2 B fra Plan- og bygningsetaten både gir rom for og sikrer en sammenhengende blågrønn struktur gjennom terminalområdet med kvalitet, samtidig som det legger til rette for at Alnabruterminalen kan bli Europas mest miljøvennlige senter for logistikk, og hvor jernbaneterminalen er nøkkelen til å få til dette. Oslo, 22.april 2009 Kari-Anne Mathisen bydelsdirektør Synøve Bystøl resultatsjef