Møteinnkalling Tjenesteutvikling

Transkript

1 Møteinnkalling Tjenesteutvikling Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: Kl TIL BEHANDLING: TU-11/09 VIDEREFØRING AV HELHETLIG STYRING- PROSJEKTRAPPORT LEVEKÅR TU-12/09 DRIFT AV OVERGREPSMOTTAK TU-13/09 FRITT BRUKERVALG I HJEMMETJENESTEN TU-14/09 KOMPETANSEPLAN FOR SKOLENE I SKI 2009 Eventuelt Orientering vedrørende mottaksklasser i Ski kommune. Ski, André Kvakkestad leder

2 Saksbehandler: Eli Thomassen Arknr.: 030 Arkivsak: 09/504-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Tjenesteutvikling 11/ VIDEREFØRING AV HELHETLIG STYRING- PROSJEKTRAPPORT LEVEKÅR Forslag til vedtak: Utvalg for tjenesteutvikling tar Rapport prosjekt Levekår- tjenesteorganisering av de tidligere virksomhetene i PLO og HS, til orientering. Saksopplysninger: Prosjekt Helhetlig styring avsluttet sitt arbeid I prosjektet deltok 9 prosjektgrupper med ulike mandater. En av gruppene hadde tatt for seg tjenesteorganiseringen innen Helseog sosialetaten og Pleie- og omsorgsetaten. Gruppen konkluderte med en rekke forhold som burde medføre en omorganisering av noen av virksomhetene. Gruppen anbefalte en struktur og tjenesteorganisering som baserer seg på tjenesteområder og ikke tjenesteyting ut fra diagnosetenkning. En struktur som gir 6 tjenesteområder forvaltningsoppgaver rehabiliterende og forebyggende arbeid dagtjenester tjenester i hjemmet samlokaliserte boliger med stasjonær bemanning sykehjemstjenester Tjenesteområdene er nå inndelt i 14 virksomheter med underliggende fagavdelinger. Som en følge av konklusjonen måtte noen tidligere virksomheter nedlegges/endres og andre opprettes. Gruppen foreslo at det ble iverksatt et nytt prosjekt som med utgangspunkt i føringene fra helhetlig styring, skulle planlegge de nye virksomhetene på et mer konkret nivå. Med bakgrunn i dette nedsatte rådmannen et prosjekt i mai I det nye prosjektet ble det nedsatt 3 arbeidsgrupper: 1. Organisering av virksomhetene miljøarbeidertjeneste, botjeneste, pers.ass. 2. Dagsenter 3. Merkantile ressurser Prosjektet er nå avsluttet og en samlet rapport ligger vedlagt. Den nye organiseringen trådte i kraft pr Vurdering: Arbeidsgruppene fikk egne mandater men felles for de alle var at de skulle utrede og kartlegge brukerbehov i de nye virksomhetene, utarbeide bemanningsplaner og budsjett i de nye virksomhetene, planlegge for eventuelle omplasseringer slik at de kunne foregå på en best mulig måte, utrede behov for lokaliteter og foreslå lokalisering. De fleste av disse målene er innfridd, men noen deler må videreføres i linjen. Side 2

3 I tillegg til mandatene ble det gitt følgende rammebetingelser: Prinsippene i Helhetlig styring skulle følges Prosjektgruppen skulle ta for seg de brukerne som i dag mottar tjenester Forslagene skulle representere en besparelse i forhold til dagens økonomiske ramme. De aktuelle ansatte skulle orienteres om fremdriften i prosjektet, minimum en gang hver måned. Hver arbeidsgruppe skulle utarbeide egen fremdriftsplan som sikret hovedprosjektets fremdrift. I hovedsak er alle disse rammebetingelsene fulgt. Den største utfordringen knyttet seg til å imøtekomme kravet om besparelser. Dette er vanskelig da alle gruppene jobber mot målgrupper med økende behov for tjenester. Uten at det er foretatt økonomiske beregninger hevdes det likevel at forslagene vil gi besparelser. Sentralt i dette er at bruken av ambulerende tjenester i stedet for stasjonær bemanning frigir ressurser som kan benyttes til å oppbemanne boliger til brukere som det pr. i dag kjøpes tilbud for utenfor kommunen. Det har vært vanskelig å lage et klart skille mellom botjeneste og miljøarbeidertjenestenmellom stasjonære og ambulerende tjenester. Dette og fokus på likebehandling, egenomsorg og mestring med utgangspunkt i LEON-prinsippet, ledet til følgende konklusjon på organisering: Skillet mellom tjenester fra virksomhet botjenester og fra virksomhet miljøarbeidertjenester, går i forhold til habilitering og rehabilitering. Dette betyr at de som skal bo i kommunens samlokaliserte boliger, der det ikke er et mål at de skal flytte ut fra boligen på sikt, skal få sine tjenester fra virksomhet Botjenester (habilitering). De som bor i samlokaliserte boliger over kortere eller lengre tid, der det er et mål å heve deres evne til egenomsorg for dermed å på sikt kunne bo i det ordinære boligmarkedet, skal få sine tjenester fra Miljøarbeidertjenesten (rehabilitering). Denne dreiningen medfører blant annet en tydeliggjøring av at det er vedtakene som styrer ressursene og at de samlokaliserte boligene ikke er å betrakte som kommunale institusjoner men selvstendige boenheter hvor beboerne bor kortere eller lengre tid avhengig av deres behov for tjenester. Dagtilbudet ble vedtatt organisert med 3 fagavdelinger: 1. Psykiatrisk dagsenter og Kjeppestad gård 2. Dagsenter Langhus og Servicesenteret i Kirkeveien 3 3. Arbeids og aktivitet og dagtilbud for beboere fra Follo omsorgsboliger Det er foretatt betydelige kartlegginger rundt de merkantile ressursene. Arbeidsgruppen fremmet blant annet forslag om sentralisering av flere merkantile oppgaver. Det foreslås videre at det bør videreføres et arbeidet rundt dette og at en i dette arbeidet også bør gå i dybden på de ulike egenbetalingsordningene innen Levekår. Økonomiske konsekvenser: Det er ikke knyttet noen kostnadsmessige konsekvenser til dette vedtaket. Side 3

4 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Organiseringen vil bidra til mer rasjonell bruk av ressursene, øke egenomsorgskapasiteten og økt grad av selvstendiggjøring. Bidra til bedre samarbeid og bidra til en bedre kultur Avklare ansvarsforhold til 2. linja, også kostnadsmessig. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef levekår Vedlegg som følger saken: a) Rapport prosjekt Levekår tjenesteorganisering av de tidligere virksomhetene i PLO og HS. Side 4

5 Saksbehandler: Eli Thomassen Arknr.: G21 &01 Arkivsak: 09/558-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Tjenesteutvikling 12/ Formannskapet / Kommunestyret / DRIFT AV OVERGREPSMOTTAK Forslag til vedtak: 1. Ski kommune inngår avtale med Oslo kommune om overgrepsmottak for seksuelle overgrep. 2. Kommunestyret forutsetter at det arbeides videre med å avklare usikkerhet som synes å eksistere om dette er en tjeneste som kommunehelsetjenesten eller spesialist helsetjenesten skal ha ansvar for 3. Kommunestyret bevilger inntil kr til tjenesten for Beløpet dekkes inn av regnskapsoverskuddet for Saksopplysninger: Follo har hatt A-hus på Lørenskog som sitt voldtektsmottak, og for et år siden ble romerikskommunene varslet om at voldtektsmottaket på A-hus legges ned. Follokommunene fikk aldri den samme beskjeden og først i oktober dette år ble follokommunene informert. Kommunene i Follo har fått tiden frem til 1.april med å finne et annet tilbud til sine innbyggere. Kommunene på Romerike har derfor hatt tid til å forberede en overgang og gikk i forhandlinger med Oslo kommune om å få bruke Oslo kommunale legevakt i Storgaten 40, mot kompensasjon. I forhandlingene ble også follokommunene nevnt, og hvis og når follokommunen ble med i avtalen vil dette påvirke de økonomiske kostnadene på en gunstig måte for også romerikskommunene. Ingen av romerikskommunene har så langt innvendinger mot avtalen. Etter henstilling fra ordførermøte, nedsatte rådmannskollegiet i Follo en arbeidsgruppe som skulle legge frem forslag til løsning for Follo. Gruppen består av: Eli Thomassen, kommunalsjef, Ski kommune Heidi Tønsager, rådgiver, Nesodden kommune Metter Acre- Hansen, Follo legevakt Inger-Lise B Fossnes, Follo politidistrikt Else Karin Myhrene, kommunasjef, Oppegård kommune Gruppen har hatt to møter Arbeidsgruppen, har etter bemyndigelse fra ordførermøtet, gått i forhandliger med Oslo kommune slik at Follos innbyggerne kan bruker overgrepsmottaket ved Oslo kommunale legevakt. Arbeidsgruppen har fremforhandlet vedlagt avtale mellom Oslo kommune og follokommunene. Side 5

6 Overgrep forstås her hvor personer har vært utsatt for voldtekt, voldtektsforsøk eller andre seksuelle overgrep Vurdering: Mottak og oppfølging for denne brukergruppen er pr. dags dato lite oversiktelig. Det er politiet som mottar de fleste henvendelsene og de bruker mye tid på å finne det rette tilbudet. Rutiner i dag: Voksne voldtektsofre skal til A-hus, men Ullevål dekker voldtekt av Follo barn opp til 14 år og incest opp til 16 år. Voldtekt på barn mellom år som ikke har skjedd i Oslo, skal henvises til A-hus. Arbeidsgruppen anbefaler at hver enkelt follokommune oppretter en avtale med Oslo kommune på lik linje som kommunene på Romerike. Begrunnelsen er som følger: Voldtektsmottaket på Oslo kommunale legevakt er døgnåpent og det er gratis for brukeren. De har årlig rundt 300 henvendelser og får på denne måten mengdetrening på fagområdet. De innehar også erfaringer og kompetanse på menn som har vært utsatt for seksuelt overgrep. Oslo kommunale legevakt kan tilby medisinsk undersøkelse, akutt kriserådgivning og hjelp til å anmelde / advokatbistand. Det tilbys også oppfølging i tre måneder. Barn under 14 år sendes til Ullevål sykehus. Ansvar for tjenesten I veileder Overgrepsmottak fra Sosial og Helsedirektoratet 2007 skrives det om kommunenes ansvar og at de ut fra Kommunehelsetjenesteloven skal har et faglig, forsvarlig tilbud til de som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner eller trusler om dette. Det er diskusjoner i kjølvannet av veilederen som uttaler kommunenes ansvar for overgrepsmottak. Faggrupper mener dette er arbeid for spesialist helsetjenesten, både medisinskfaglig, men også polititeknisk. Likeledes diskuteres det om det er riktig å legge kostnadene for overgrepsmottak ut på kommunene. Problemstillingen er reist i Stortinget av stortingsrepresentant Laila Dåvøy med svar fra helseminister Håkon B Hansen. Det gis ikke noe entydig svar på om overgrepsmottakene på sykehusene skal kunne legges ned, og det er signalisert at dette skal følges opp videre. Arbeidsgruppen sitt mandat var å sikre innbyggere i Follo et tilfredsstillende tilbud, men det vil følges nøye opp eventuelle forandringer i ansvaret for dette tilbudet, både administrativt og økonomisk. Hjemmelsgrunnlag/regelanvendelse NOU, 2008:4, Fra ord til handling Overgrepsmottak, Veileder for helsetjeneste, 2007 Kommunehelsetjenesteloven Henvisningsinstans Politiet er den instansen som raskt kommer i kontakt med personer etter at de har vært utsatt for overgrep. Politet er opptatt av sporsikring, og de uttaler derfor at ved å bruke erfarne fagfolk, vil dette styrke rettssikkerheten både til den fornærmede, men også for evnt. påstått overgriper. Side 6

7 Alternative løsninger Det har vært diskutert alternative løsninger som å legge overgrepsmottaket til Follo legevakt etter Østfold modellen med tilkallingsvakter når det kommer en som har vært utsatt for overgrep. Arbeidsgruppen har vurdert dette til å være et dårligere faglig tilbud, og som også vil gi liten økonomisk gevinst i forhold til en avtale med Oslo kommune. For å kunne gi et faglig forsvarlig tilbud til personer som har vært utsatt for overgrep, kreves det erfaring. Ved å legge mottaket til Follo legevakt, vil det ikke være et stort nok nedsalgsfelt til at legevakten kan opparbeide kompetanse på fagområdet. Økonomiske konsekvenser: I avtalen mellom Oslo kommune og follokommunene skal kommunene betale kr 4,50 pr innbygger og kr pr. bruker av legevakten. Antall brukere fra Ski kommune er vanskelig å anslå. Det er store mørketall og både politi og helsepersonell kjenner til at mange ikke vil anmelde eller søke medisinsk hjelp. Erfaringer viser også at økt fokus og opprettelse av egne overgrepsmottak medfører flere henvendelser. Rådmann antar at om kommunen slutter seg til vedlagte avtale, vil dette få en merkostnad for Ski kommune på mellom kr Forvaltning av tjenesten tenkes lagt til virksomhet helse. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Det er viktig at mennesker som utsettes for seksuelle overgrep får snarlig hjelp av høyt faglig kvalifisert personell, for å behandle det akutte og forebygge senskader, men også for å sikre spor som gjør at gjerningsperson kan pågripes. Konklusjon: Med henvisning til ovenstående anbefaler rådmann at Ski kommune tiltrer avtalen med Oslo kommune om overgrepsmottak.. Det bør imidlertid følge videre med å avklare om dette er en tjeneste kommunene skal ha ansvaret for. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef levekår Vedlegg som følger saken: a) Avtale drift av overgrepsmottak mellom Oslo kommune og Ski kommune i Follo b) Spørsmål 15, Stortinget den 26. november 2008 Side 7

8 Saksbehandler: Hans Gunnar Karlsson Arknr.: 033 Arkivsak: 09/315-5 BEHANDLING: SAKNR DATO Tjenesteutvikling 6/ Tjenesteutvikling 13/ FRITT BRUKERVALG I HJEMMETJENESTEN Saksordfører: Mette Feie Haram (H). Forslag til vedtak: 1. Fritt brukervalg vurderes i første omgang innført kun for praktisk bistand til rengjøring. 2. Når kommunen har gjort erfaringer om hvordan fritt brukervalg fungerer i denne tjenesten, tas det stilling til om samme ordning også skal innføres for brukere av andre hjemmebaserte tjenester. 3. Saksutredning i denne omgang konsentreres om vedtakets pkt. 1. Saksopplysninger: Bakgrunn for saken. I forbindelse med behandlingen av brukerundersøkelse i hjemmetjenesten desember sak TU-7/07 ble det vedtatt følgende: Det legges frem en sak hvor fritt brukervalg innenfor hjemmebaserte tjenester vurderes. Senere er Mette Feie Haram(H) utpekt til saksordfører. Utenom selve prosjektbeskrivelsen er dette dokumentet første politiske sak om temaet og skal bidra til at omfang blir konkretisert og gi en klar bestilling for saksutredningen. Fritt brukervalg er en ordning som flere kommuner har innført som en del av en forsterket service til sine innbyggere. I hovedsak er det ideen om at det enkelte individ er best egnet til å bestemme hvem som skal utføre oppgaver i eget hjem som ligger til grunn for at saken aktualiseres. Det er i tradisjonell forstand også oppfatninger om at konkurranse mellom ulike utøvere vil bidra til en større grad av service, kanskje høyere kvalitet og at tjenestene utøves mer effektivt. Det er en god del beslutninger som skal fattes dersom kommunen innfører en slik løsning. En viktig avklaring er hvilke konkrete tjenester og hvilket volum som skal kunne velges. Skal saken begrenses til kun praktisk bistand i form av rengjøring, eller skal alle tjenester som hjemmetjenesten i dag utøver, herunder tradisjonell hjemmesykepleie, vurderes. Mange kommuner som har innført ordningen med fritt brukervalg har valgt å starte opp med såkalt praktisk bistand til rengjøring og så etter en erfaringsperiode vurdert å utvide ordningen. Lovgrunnlaget. I Ski kommune er praktisk bistand ikke avgrenset, i vedtaks form, til bare å omhandle rengjøring. Våre brukere får praktisk bistand til flere forskjellige praktiske og personlige gjøremål iht. lov om sosiale tjenester 4-3 jf. 4-2 bokstav a Hjelp til dem som ikke kan dra omsorg for seg selv. Side 8

9 De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter 4-2 bokstav a-d a - Tjenester. De sosiale tjenester skal omfatte: praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker. Helsetjenester. Retten til nødvendig helsehjelp er hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommunen der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg. Praktisk bistand Praktisk bistand iht. lov om sosiale tjenester 4-2 bokstav a omfatter flere og individuelt tilpassede praktiske og personlige tjenester for eksempel morgenstell, kveldsstell, oppfølging av helsetilstand, kontakt med lege, hjelp til dusj, rengjøring av boliger, sengetøyskift, tilsynsbesøk og hjelp til mattilberedning, Hjemmesykepleie Dersom brukeren har behov for medisinske oppfølging og tilsyn vil hjelpen bli hjemlet iht. lov om helsetjenesten i kommunene 2-1. Dette innebærer medisinadministrasjon, sårstell, blodprøvetaking, komplisert smertebehandling, intravenøs ernæring, og spesiell oppfølging av helsetilstanden i nært samarbeid med fastlege og andre helseinstanser. Begrepsbruk og avgrensninger. Konkurranseeksponering benyttes som en samlebetegnelse for ulike måter produksjonen av en vare eller tjeneste kan utsettes for konkurranse på. NOU 2000:19 - Bør offentlig sektor eksponeres for konkurranse og St. prp nr 66( ) Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004 benytter konkurranseeksponering som en samlebetegnelse på: Konkurranseutsetting Brukervalg Benchmarking og målestokkonkurranse Brukervalg innebærer at det offentlige legger til rette for at brukeren kan velge mellom alternative leverandører av praktisk bistand og/eller hjemmesykepleie. Et brukervalgsystem med ulike leverandører omtales som fritt brukervalg, og det forutsettes at kommunen gjennom en anbudskonkurranse har inngått en form for forpliktende rammeavtaler med eller autorisasjon av ulike tilbydere. Dette vil imidlertid bli grundig utredet i senere saksutredning. a) Praktisk bistand Alle tjenestetilbudene innen hjemmehjelpstjenesten kan ivaretas gjennom en brukervalgsmodell. Det er viktig at det klargjøres hvilke oppgaver under praktisk bistand som skal inngå i fritt brukervalg. b) Hjemmesykepleie Hjemmesykepleie blir i disse dager underlagt fritt brukervalg i Oslo kommune. Denne tjenesten ligger under lov om helsetjenesten i kommunene og må derfor sikres en annen juridisk oppfølging under brukervalg enn praktisk bistand. Hjemmesykepleien reguleres i tillegg av flere ulike lover, forskrifter og retningslinjer samt kommunens egne kvalitetskrav. Side 9

10 Praksis i Ski kommune. Tjenestene er i tillegg til de overordnede særlovene regulert av et omfattende lov og forskriftsverk. Ski kommune har en forvaltningspraksis innenfor hjemmetjenester hvor personlig hjelp etter lov om sosiale tjenester blir innvilget. Vi er kjent med at enkelte bydeler i Oslo hjemler all personlig hjelp etter lov om helsetjenesten i kommunene. I praksis betyr dette at Ski kommune har ryddet i tildelingspraksis etter gjeldende lovverk og at hjemmetjenesten i Ski har fagansatte - både sykepleiere og hjelpepleiere - som arbeider etter begge lovverk. En høy andel ansatte med fagutdanning har gjennomført kurs i legemiddelhåndtering, og leverer ut medisiner etter godkjenning fra kommunelege 1. Vår hjemmetjeneste er integrert i den forstand at de aller fleste ansatte løser arbeidsoppgaver både etter lov om helsetjenesten i kommunene og lov om sosiale tjenester. Av hjemmetjenestens ansatte er 87 % fagutdannet, og vår hjemmetjeneste holder derfor en høy faglig standard. Dette kommer brukerne til gode og bør videreføres også dersom Ski ønsker å innføre fritt brukervalg for andre tjenester enn rengjøring. Ski kommune gjennomførte en brukerundersøkelse i 2007 som underbygger dette. På spørsmål om hvordan brukerne opplevde den daglige oppfølging fra tjenesteyterne, deres tilgjengelighet og evne til å håndtere problemer fikk hjemmetjenesten score på 3,55 hvor 4 er toppscore. Responsraten var på 49,7%. Antall brukere pr. d.d.: - Totalt: Rengjøring, annen praktisk bistand og hjemmesykepleie: 441 brukere - Totalt: Rengjøring og annen praktisk bistand: Kun rengjøring: 130 Hjemmetjensten har 9 årsverk (som kun utfører rengjøring) Vurdering. Rådmannen er av den oppfatning at brukervalgsmodellen først bør etableres innenfor praktisk bistand til rengjøring. Årsaken til dette er blant annet: Oppgavene er mindre komplekse i denne tjenesten enn i hjemmesykepleien Brukerne av tjenesten er hovedsak friskere enn de som får hjemmesykepleie. Betalingsordningen er enklere I tillegg støtter rådmannen seg til de råd og innspill som kom fram i informasjonsmøtet vedr. Fritt brukervalg i hjemmetjenesten hvor representanter for innføring av ordningen i Oslo kommune ga to overordnede råd: Vektlegg informasjon, deltagelse og involvering Bruk god tid og start opp med et begrenset utvalg tjenester. Få erfaring før dere eventuelt utvider ordningen. Det har vært fremsatt argumenter for at rengjøring bør utføres av personer som også har andre arbeidsoppgaver (som f.eks personlig stell) hos brukerne. Dette for at arbeidsoppgavene skal være mer varierte/givende, men også for at brukerne skal ha færre hjelpere å forholde seg til. Dette er imidlertid ikke erfaringen i Ski. Hjemmehjelperne har som oftest tett relasjon til brukerne under rengjøringen og ønsker ikke å utvide arbeidsoppdragene hos brukerne. Mange brukerne har heller intet ønske om at den som hjelper til med rengjøringen av boligen også for eksempel skal foreta personlig stell. Disse vurderingene vil ble gjennomgått i løpet av våren. Side 10

11 Når kommunen etter en tid har gjort seg erfaringer om hvordan brukervalg fungerer for den foreslåtte gruppen, kan det vurderes om samme ordning også skal innføres for brukere av andre hjemmebaserte tjenester. Rådmannen vil samtidig understreke at de ansattes rettigheter i en slik omlegging vil bli ivaretatt gjennom Hovedarbeidsavtalens som omhandler konkurranseutsetting. I pkt. a) understrekes det representasjon i administrative ad hoc-grupper og pkt. b) sier at før en eventuell konkurranseutsetting skal de ansattes organisasjoner gis anledning til å uttale seg skriftlig for besluttende organ. Økonomiske konsekvenser: Ut i fra at kommunen i dag har en egen virksomhet som leverer tjenestene og ikke har flere leverandører, så vil innføring av fritt brukervalg medføre ekstra ressurser knytet til leverandørkontakt, kontroll m.m. Dersom kommunen nå velger å innføre ordningen kun for praktisk bistand til rengjøring vil imidlertid de økonomiske konsekvenser bli begrenset. Mer presise beregninger av dette må legges frem i den videre saksbehandling. Dersom forslag til vedtak blir fulgt så betyr dette også at ressurser til selve saksutredningen vil bli langt mindre enn om kommunen nå skal utrede fritt brukervalg for flere tjenester. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Sjekklisten for bærekraftig utvikling er gjennomgått og det finnes ingen konsekvenser. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Levekår Tjenesteutviklings behandling : Enstemmig vedtak: Forslag til vedtak tiltres. Vedtak: Utvalg for tjenesteutvikling tar prosjektbeskrivelsen for fritt brukervalg i hjemmetjenesten til orientering. Side 11

12 Saksbehandler: Hege Hildrum Arknr.: 144 A20 Arkivsak: 09/557-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Tjenesteutvikling 14/ Formannskapet / Kommunestyret / KOMPETANSEPLAN FOR SKOLENE I SKI 2009 Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar kompetanseplanen for skolene i Ski til etterretning. 2. Kommunestyret bevilger årlig kr ,- til dekning av vikarutgifter for inntil fire lærere som tar videreutdanning. Dette innpasses i Økonomiplanen for Kr bevilges av overskuddet for 2008 for å dekke vikarutgiftene for høsten Saksopplysninger 1. Innledning: Utdanningsdirektoratet har initiert et varig system for videreutdanning for lærere i hele grunnopplæringen. Systemet består i at skoleeier kartlegger hvilke kompetansebehov de enkelte lærerne på de ulike skolene har. Dette behovet meldes årlig til fylkesmannen som prioriterer hvem som får studieplasser. Utgangspunktet for finansieringen av videreutdanningen er at 60 studiepoeng tilsvarer et arbeidsår. Det legges opp til at dette studiet tas over to år. Lærere som tar 60 studiepoeng, får dermed redusert sine ordinære arbeidsoppgaver med 50 % i to år for å gjennomføre studiene på deltid. Staten dekker 40 % av vikarutgiftene samt selve studieplassen. Forutsetningen er at Ski kommune dekker 40 % av utgiftene. 20 % er lærerens eget bidrag. Ski kommune har 11 ordinære grunnskoler, herav 6 barneskoler, 1 fådelt grendeskole for småskoletrinnet, 2 kombinerte barne- og ungdomsskoler og 2 ungdomsskoler. I tillegg har vi to alternativt skoletilbud og Follo barne- og ungdomsskole som er en skole for spesialundervisning. Ski kommune har også et grunnskoletilbud til årige flyktninger og innvandrere som er organisert under voksenopplæringa, og har elever fra Follokommunene. Grunnskolene ledes av rektor med budsjett og personalansvar. 2. Mål for skolene i Ski: Skolene skal ha en kvalitet som gjør barn og ungdom i stand til å møte samfunnets og arbeidslivets krav til kunnskap, kompetanse, samarbeids- og omsorgsevne. Barn og unge skal ha mulighet for meningsfylte fritidsaktiviteter i trygge og stimulerende omgivelser. Ski kommune skal bidra til at hjemmet gir barn og unge omsorg og utviklingsmuligheter Side 12

13 For å oppfylle de overordnede målsettingene, er det satt opp følgende delmål: Gjennomføre kompetansekartlegging blant de ansatte på skolene. Gi virksomhetene den kompetanse de har behov for. Gjennomføre brukerundersøkelser i forhold til virksomhetenes planarbeid og vurdering. Sikre godt kvalifisert personale ved aktivt rekrutteringsarbeid. Ha tilstrekkelig adgang til og god utnyttelse av utstyr og materiell. 3. Etter- og videreutdanning: Videreutdanning: Omleggingen av lærerutdanningen som foreslås i Stortingsmelding 11, om ny lærerutdanning, bør være normgivende for den videreutdanningen vi planlegger i Ski kommune. Stortingsmeldingen foreslår at framtidige lærere på ungdomstrinnet normalt vil ha 60 studiepoeng i tre skolefag, mens lærere på barnetrinnet normalt vil ha 30 studiepoeng i tre fag og 60 studiepoeng i ett fag. En kompetansekartlegging av behovet for videreutdanning på skolene i Ski viser at man har behov for flere faglærere i norsk, matematikk og engelsk på ungdomstrinnet. I den nye kvalitetsmeldingen for skolene er det et krav at faglærere har 60 studiepoeng i fagene norsk, matematikk og engelsk. (Tilsvarer ett års fulltidsstudium, tidligere benevnt grunnfag) Vi har også behov for flere lærere med spesialkompetanse i leseopplæring på både barneog ungdomstrinnet. I tillegg har vi behov for videreutdanning av flere lærere i spesialpedagogikk for å få bedre tilpasset opplæring for elevene. Etterutdanning: Kompetansekartleggingen viser vider at vi har behov for etterutdanning i elevvurdering, IKT kompetanse, leseopplæring/leseveiledning, regneopplæring og utdanning innen temaet bedre tilpasset opplæring og spesialundervisning på både barne- og ungdomstrinnet. Vurdering Med utgangspunkt i bestemmelsene i opplæringsloven, læreplanverket og andre forskrifter, og på bakgrunn av hva forskning sier om sammenhengen mellom læreres kompetanse og elevenes læring, er godt faglig nivå i undervisningsfagene, og grunnleggende pedagogiske og metodiske ferdigheterer viktige for lærerne. Dersom elevene skal få gode faglige resultater, må læreren ha solide kunnskaper i de fagene han eller hun underviser i. Solid faglig kompetanse gir både trygghet og stolthet, og er nødvendig for å kunne differensiere opplæringen på en god måte. Faglig trygghet gir godt grunnlag for å vurdere elevenes faglige nivå og utvikling i forhold til kompetansemålene for faget. Faglig trygghet åpner også for en friere tilnærming til faget og er et grunnlag for improvisasjon når det er nødvendig, slik at undervisningen kan varieres gjennom bruk av ulike arbeidsmåter og et bredt repertoar av læremidler. Solid fagkompetanse motiverer ofte for fortsatt faglig utvikling i yrket. Uavhengig av hvilket trinn man underviser på, vil det være behov for lærere med solid og relevant kompetanse som er forankret i forskning så vel som i god praksis. Mer spesialisert kompetanse for undervisning på ulike trinn i opplæringsløpet vil kunne styrke læreres forutsetninger for å tilpasse undervisningen. Selv om elevene befinner seg på ulike stadier, er det noe som er felles for all undervisning. Det vil si at lærere trenger både generell og spesialisert kompetanse. (Hentet fra St. meld. 11, ) Side 13

14 Flere studier viser at høy faglig og pedagogisk kompetanse hos lærerne er en sentral betingelse for elevenes læring. En studie av norske lærere viser at det er en sammenheng mellom lærernes formelle kompetanse og elevresultater, men at effekten av formalkompetanse er ulik i ulike fag. Undersøkelsen av lærernes kompetanseutvikling fra 2003 tyder på at videreutdanning, som gir formell kompetanse, i større grad fører til endringer i undervisningen enn kortvarig etterutdanning. ( St. meld kvalitet i skolen, s. 35). Resultat fra både kommunale- og nasjonale prøver viser at elevene på skolene i Ski fortsatt trenger å styrke grunnleggende ferdigheter i lesing, engelsk og matematikk. Skoleeier i Ski vurderer på bakgrunn av dette at det er en god investering å la lærere få gjennomføre etter- og videreutdanning. Skoleeier vil tilrettelegge forholdene for lærere som tar videreutdanningen gjennom at de får redusert sine ordinære arbeidsoppgaver med 50 % mens de studerer. Det medfører at det settes inn vikar for disse lærerne. Kompetanseplanen er lokalt forankret og utarbeidet i samarbeid med representanter fra Utdanningsforbundet. Økonomiske konsekvenser For å få gjennomført videreutdanningen må Ski kommune dekke 40 % av utgiftene til hver lærer som tar videreutdanning. Det utgjør ca kr ,- per lærer pr år (inkludert arbeidsgiveravgift, sosiale utgifter med mer). Dersom vi får fire lærere på videreutdanning i året vil det si kr ,- pr år som må legges inn i budsjettet. Kommunestyret bevilger årlig kr ,- til dekning av vikarutgifter for inntil fire lærere som tar videreutdanning. Dette innpasses i Økonomiplanen for For høste 2009 bevilges kr ,- som bevilges av overskuddet for Om ikke denne muligheten benyttes, vil tilbudet først kunne iverksettes fra høsten Midler til etterutdanning blir tildelt fra staten etter innsendt søknad. Her får vi dekket kursutgifter, men skolene må selv dekke sine vikarutgifter. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Arne Ekeberg kommunalsjef Oppvekst Side 14