Oppfølging av vanndirektivet i SVV Region midt

Transkript

1 Oppfølging av vanndirektivet i SVV Region midt Grete Ørsnes og Elisabeth Rødland

2 Innhold Ansvar og rollefordeling i SVV Region midt Fysiske konfliktpunkter langs vegnettet Kjemiske konfliktpunkter langs vegnettet Spørsmål

3 Ansvar og rollefordeling

4 Region midt *) Midlertidige planorganisasjoner

5 Fysiske konfliktpunkter langs vegnettet

6 Agenda Bakgrunn Status for vandringshindre i Region Midt Eksempel på tiltak Prinsipper Problemstilling

7 Bakgrunn Fysiske inngrep Inngrep i strandsone - Kulverter (vandringshinder)

8 Bakgrunn Vanngjennomløp under veg Bankett som gjør det enkelt for andre dyr å passere

9 Bakgrunn Hvorfor utgjør kulverten problemer for vandring? Høyt sprang fra kulvertutløp Høyt fall på kulverten, stor helning For stor vannhastighet i kulverten For liten vanndybde i kulverten Mangler naturlig substrat i kulverten Liten dybde på kulp nedstrøms kulverten mangler satskulp Inn- eller utløp er tettet med kvist, søppel eller lignende (fangrist)

10 Status for vandringshinder Nord-Trøndelag Gjennomført tiltak i 5-6 elver/bekker de siste 4-5 årene. Tiltakene har bestått i å bygge terskler nedstrøms kulvert/rør, samt å installere rør med ferdigbygde terskler for å få fisken frem. Kostnader på tiltakene har vært fra kr til 3 mill. SVV gjennomfører i disse dager fornyingsprosjekt på fv. 759 (Stiklestad-Steinkjer) og der installeres det flere betongrør med ferdige terskler. I Nord-Trøndelag har vi hatt et godt samarbeid med Fylkesmannen/fiskeriforvalteren om både å velge ut tiltak/lokalitet og til å velge løsning. Både SVV og Fylkesmannen mottar med jevne mellomrom henvendelser fra publikum. (fiskeinteresserte mv.) om forhold de mener er vanndringshinder. Vi ønsker slike tilbakemeldinger da vi kan notere oss objekt som kan være aktuelle for tiltak når rør skal skiftes ut. Ikke sikkert det blir gjort umiddelbart, (eller blir vurdert som et vesentlig vanndringshinder). Avgjørelser skjer i dialog med Fylkesmannen.

11 Status for vandringshinder Møre og Romsdal Alle bestilte tiltak er gjennomført eller er igangsatt. Det siste vil være ferdigstilt innen sommeren. 7 nye tiltak er spilt inn på fylkesveger etter tips fra Fylkesmannen og Smøla jeger og fisk. Når disse 7 tiltakene får bevilgning og blir gjennomført anser Møre- og Romsdal seg ferdige med vandringshindrene i fylket Inntil de oppdager/blir gjort oppmerksom på nye konflikter.

12 Status for vandringshinder Sør-Trøndelag Metode og kriterier for kartleggingen Kartlegge inngrep i bekker/elver som er vandringshindrende for fisk ved vegkrysninger Kriterier for å karakterisere kulverten som et hinder er 1. En høydeforskjell på mer enn 50 cm under normale vannføringer 2. Kulvert eller rør med mindre enn 15 cm maksimumsdybde ved normale vannføringer 3. Høyhastighetsområde (mer enn 3 m/s) uten hvileplasser, det vil si en helning på 10 % eller mer målt over en strekning på mer enn 6 meter.

13 Kartlegging av vandringshinder Metode og kriterier lagt til grunn

14 Resultat Kartlegging av vandringshinder

15 Kartlegging av vandringshinder Resultat Nr: 90 (FV 707): R Reitanbekken Reitanbekken krysser E 39 like før munning til Gaula nedstrøms Udduvoll bru. Bekken har vært både laks og sjøørretførende inntil de senere år (Bergan & Arnekleiv 2009), men er i dag så godt som fisketom oppstrøms veien (Bergan 2015). Årsaken skyldes gjenøring og tilstopping av kulverten under E 39. Fargekode rød fastsettes, med prioriteringskode 1.

16 Kartlegging av vandringshinder Eksempel på gjennomført tiltak i Buskleinbekken

17 Kartlegging av vandringshinder Eksempel på gjennomført tiltak i Lynga FØR:

18 Eksempel på gjennomført tiltak i Lynga

19 Prinsipper - utbedring av vandringshinder Naturlig bunn i kulverten Innstøpte stein som etterligner naturlig bunn Reetablering av naturlig bunnsubstrat Danne terskler i kulverten for å heve vannstanden og gi parti med mer stillestående vann hvor fisken kan hvile

20 Prinsipper - utbedring av vandringshinder Er det sprang (> 50 cm) mellom kulvert og vannspeil bør en bygge terskler nedstrøms kulverten for å heve vannstanden. Første basseng har en dobbel funksjon: - Sikre vannspeil inn i kulverten - Energidreperbasseng

21 Prinsipper - utbedring av vandringshinder

22 Prinsipper - utbedring av vandringshinder

23 Prinsipper - utbedring av vandringshinder

24 Detaljprosjektering av vandringshinder 1. Fv. 231 krysser Dalabekken på Ørlandet to steder 2. Eidselva i Bjugn 3. Engbekken i Selbu 4. Storsandbekken i Skaun 5. Varmbubekken i Melhus 6. Merkesåa på Hitra 7. Undåsvatnet på Hitra 8. Havbakkbekken i Midtre Gauldal 9. Bremnesvågen på Frøya, ikke tiltak

25 Problematikk SMVF sterkt modifiserte vannforekomster? Hvordan regner man kost/nytte i forhold til utbedring av vandringshinder? Kan det være riktig å definere noen av hindrene som SMVF sterkt modifiserte vannforekomster? Og få mål om godt økologisk potensial (GØP) i stedet for standardmålet god økologisk tilstand? Kan vi gi et mindre strengt miljømål, moderat økologisk potensial, MØP, eller tidsutsettelse for måloppnåelse? Hva må til? Hvem avgjør om det kan settes et redusert mål?

26 Nyttige linker Kartlegging av vandringshindre i Sør-Trøndelag: elser/ Slipp fisken fram! «Frie fiskeveger» SVVs eksempelsamling (rap. nr 459) t_title=frie+fiskeveger+- +Utbedring+av+vandringshinder+for+fisk.pdf

27 Kjemiske konfliktpunkter langs vegnettet

28 Kjemiske konfliktpunkter langs vegnettet Tema for denne presentasjonen er 1. Overvann og tunnelvaskevann 2. Vegsalt 3. Resipienter ferskvann og sjø 4. Status og veien videre

29 Vegareal med utstyr 2. Overvann og tunnelvaskevann Variasjon i forurensingsproduksjon I tillegg vil det for tunneler også ha betydning hvor lang tunneler er og stigningen inne i tunnelen. ÅDT Andel tunge/lette kjøretøy Asfaltbelegg/type vegdekke Piggdekkandel Kjørehastighet Sideterreng Bruk av vegsalt Vedlikehold av vegen Kilde: Haukeli and Foslien Løvstad, 2016; Huber et al., 2016; Kayhanian et al., 2012; Meland, 2010

30 2. Overvann og tunnelvaskevann Metaller i vegvann Det er særlig kobber (Cu) og sink (Zn) som har de høyeste konsentrasjonene i vegvann % av Cu og Zn er patikkelbundet Bremser Cu, Pb, Ni, Ba, Fe, Mo, Na, Sb Dekk Zn, Cu, Pb, Cd, Al, Ca, Co, Mn, W Vegdekke Pb, Al, Ca, Fe, K, Mg, Na, Si, Sr, Ti Veginnstallasjoner Zn (galvansiert stårl) Vegsalt Na Eksos Pb, Ni, Cd, Cr, Zn, Ag, Ba, Co, Mo, V, Sb, Sr Oljespill Pb, Cu, Zn Kilde: Meland S. 2010, Storhaug og Åstebøl, 2015

31 2. Overvann og tunnelvaskevann Miljøgifter i vegvann Bilpleie Nonylfenoler Vegdekke Lav- og høymolekylære PAH Kjøle/smøremidler Klorparafiner Eksos Pyrogene PAH (ufullstendig brenning) Benzen En stor andel av PAHene er partikkelbundet Det er fortsatt kunnskapshull når det kommer til miljøgifter i vegavrenning, og lite tilgjengelig norske data Dekk Pyren Fluoranten Benzo(ghi)perylene DEHP Oktylfenol Understellsbehandling DEHP Elektronikk/bilinteriør Bromerte difenyletere HBCDD Oljespill PAH (Lavmolekylære) Kilde: Meland S. 2010, Storhaug og Åstebøl, 2015

32 2. Overvann og tunnelvaskevann Overvann fra veg Overvann: Diffus spredning fra vegbanen - Luft - Sideterreng naturlig rensing - Grunnvann - Bekker - Opptak i vegetasjon Problemet flytter seg

33 2. Overvann og tunnelvaskevann Tunnelvaskevann Samme forurensningskomponentene som overvann Akkumulering over tid/mellom vask Store variasjoner i forurensingsproduksjonen Punktutslipp - vask Påvist akutt giftighet på ørretyngel og bunndyr (Åstebø & Bækken, 1997) Organiske og nedbrytbare såper men kan gi akutte gifteffekter Svært få av tunnelene i regionen renser tunnelvaskevannet før utslipp Foto: S. Johansen Foto: Kjell Wold

34 2. Overvann og tunnelvaskevann Grenseverdier for tunnelvaskevann Grenseverdier EQS er satt i Vanndirektivet (miljøkvalitetsstandarder) for prioriterte miljøgifter (Ni, Pb og Cd) samt tilsvarende for de vannregionspesifikke stoffene (Cu og Zn). (EQS gjelder den løste fraksjonen av metallene og ikke totale konsentrasjoner) I tillegg er AA x 10 (fortynning i vannforekomst) vist, som er Miljødirektoratets «tommelfingerregel» for når veiavrenning kan medføre forurensningsfare i vannforekomsten. Alle konsentrasjon er oppgitt i μg/l. I utslippstillatelser for tunnelvaskevann med utslipp til ferskvann setter FM ofte grenseverdi knyttet til partikler og olje. Grenser varierer ut ifra kapasitet i resipient. Ofte ser vi grense på THC: 5mg/L og TSS: 100mg/L AA= årlig gjennomsnitt MAC= høyest tillatte konsentrasjon 10xAA = fortynning i vannforekomst

35 Utvalgte forurensningsstoffer i tunnelvaskevann (42 tunneler (3 replikat/vask) med ÅDT ) EQS Vei: ÅDT<5 000 Vei: ÅDT Vei: ÅDT> Motorvei: ÅDT< Motorvei: ÅDT> Urban EQS motorvei: Vei: ÅDT> ÅDT<5 000 ÅDT 5 0 n AA MAC 10xAA Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Metall Snitt Min. Fraksjon Maks. AA Snitt MAC Min. 10xAA Maks. Snitt Min. Maks. Snitt M Cu Tot ,8 7, , , , , Løst ,836 7,84, , Zn Tot X , ,6 Løst , , , Ni 29 Tot , X ,7 3,1 6,3 0,9 0,5 1,3 11 9, Løst , ,7 3,1 6,3 0,9 X X , ,5 230 Pb 32 4,4 Tot , , ,9 0,13 2,8 3,9 0,5 7 1,3 0,01 3,1 13 a 13 Løst a 13 a 1,23 140,8 127, , ,7 0,3 13 3,2 0, ,6 0, ,8 0,05 9 Cd 2,6 0,14 Tot 12-4,1-0, ,7 0,3 13 3,2 0 0,08 0,45 0,8 0,7 0,14 1,8 0,2 0,01 0,5 0,6 0,25 0,9 0,5 0,02 2,6 1,4 0,5 Løst 3 0,08 1,30,45 0,1 0,8 3,8 0,7 0,14 1,8 0,2 0 X X Kilde content/uploads/2016/12/meland- Ranneklev-og-Hertel-Aas.pdf Grenseverdier i vannforekomst (10xAA EQS) vannforskriften (OBS! total metallkonsentrasjon målt, ikke løst metallkonsentrasjon)

36 Lysbilde fra Sondre Melands presentasjon i kursserien til VD, avtalt lån Principal component analysis (PCA): Utvalgte forurensningsstoffer i tunnelvaskevann (Gjenomsnittverdier fra 37 tunneler, ÅDT ) Økende forurensning Økende forurensning SampleScore Trafikk (ÅDT), andel tunge kjøretøy og tunnellengde kunne forklare ca 18% av den totale variasjonen. Bare tunnellengde statistisk signifikant (basert på RDA analyse)

37 2. Overvann og tunnelvaskevann Faglig anbefaling fra NORWAT/Vegdirektoratet Kunnskapen vi har i SVV i dag tilsier at alt tunnelvaskevann kan medføre fare for forurensing, og vi må dermed søke konsesjon for utslipp i henhold til forurensingsloven og SVV håndbok N500 Vegtunneler. «I forbindelse med tunneler anbefaler vi at urenset tunnelvaskevann ikke skal slippes ut til vannforekomst, uavhengig av tunnelens lengde og trafikk. Endring av renholdsrutiner med f.eks. hyppigere vaskeintervall kan redusere faren for akutte effekter grunnet fortynning, men den totale belastningen vil forbli den samme. Kroniske effekter over tid kan derfor ikke utelukkes. Absolutt krav om rensing av tunnelvaskevann vil være i tråd med gjeldende praksis i land som f.eks. Østerrike og Sveits, som også har mange veitunneler (Meland, 2016).»

38 2. Overvann og tunnelvaskevann Regionledermøtet diskuterer tunnelvaskevann Orientering om utfordringer knyttet til utslipp av tunnelvaskevann for Region midt RLM beslutter følgende: Informasjonen tas til orientering og RLM ber om at det iverksettes tiltak for å sikre at ikke Forurensningsloven blir brutt ved håndtering av tunnelvaskevann. For nye tunneler som er under planlegging og prosjektering skal det søkes om konsesjon for utslipp og det skal legges opp til at utslipp blir håndtert i samsvar med krav fra fylkesmannen som forurensningsmyndighet. For eksisterende tunneler uten utslippstillatelse skal det søkes om konsesjon for utslipp. For eksisterende tunneler med konsesjoner skal disse gjennomgås og det skal vurderes hvor det er størst behov for å settes i verk tiltak. VT-avdelingen får i oppgave i samarbeid med vegavdelingene å legge frem en handlingsplan med prioriteringsliste for aktuelle vegtunneler basert på risiko og resipienters sårbarhet der også kostnadsvurderinger inngår. Det tas sikte på at saken legges frem for RLM i løpet av høsten 2017.

39 2. Overvann og tunnelvaskevann Renhold forsøk med nye metoder SVV Region midt har gjennomført renholdsforsøk i samarbeid med Mesta AS, Trondheim Bydrift og VeimAS for å se på metoder for mer effektiv vask og oppsuging av forurensinger. Ulike typer utstyr som finnes for rengjøring av tunnel og veg ble sammenlignet, og forskjeller i effekt ble dokumentere gjennom bruk av ulike metoder, som er nærmere beskrevet i rapporten. Med bedre metoder forventer vi også lavere konsentrasjoner i vaskevannet etter at metoden er brukt men stemmer dette?

40 3. Vegsalt Vegsalt i vegvann Salt forflytter seg med rennende vann til innsjø eller sjø. Kan ikke renses bort. Salt kan være skadelig i høye doser i elver og bekker, særlig for gytefisk Salt kan føre til at innsjøer stagnerer med tungt bunnvann og ikke får omrøringer av vannmassene om høsten og våren over tid kan dette skape oksygenfritt bunnvann Salt kan påvirke renseprosessene av vaskevann fra tunneler, for eksempel mobilisere partikkelbundne tungmetaller og frigjøre de tilbake til vannfasen Problemet flytter seg

41 3. Vegsalt Vegsalt i innsjøer SVV har fått i oppdrag fra SD å gjennomføre årlige vannkjemiske undersøkelser i saltpåvirkede innsjøer (ny runde for hvert vann hver 3. år) : ca 60 innsjøer 1/3 av innsjøene var tydelig saltpåvirket 2015: 67 innsjøer ½ av innsjøene er tydelig saltpåvirket Region midt: 7 innsjøer er tatt med Buvatnet og Kinsettjørna er noe påvirket av vegavrenning (metaller) Rungstadvatnet er noe påvirket av vegavrenning (salt)

42 3. Vegsalt Saltsmart Vegsalt.no: Internt kartverktøy for vurderinger av innsjøer og vegsaltpåvirkning Hammarvatnet og Nesvatnet

43 3. Vegsalt Tiltak for redusert saltpåvirkning Trafikksikkerhetshensyn! Det er viktig å bruke saltet riktig, til riktig tid, med riktig mengde og kun der hvor det er nødvendig. Mekanisk fjerning Riktig mengde til riktig tid Riktig materiale (korn, befuktet, slurry, løsning)

44 4. Resipienter - ferskvann og sjø Føre-var prinsipper er viktige! Ellingsøyfjorden, Ålesund Foto: E. Rødland Gaula ved Melhus Foto: Trønderbladet

45 4. Resipienter - ferskvann og sjø Vann i tidlig planfase NGI rapport: Det er ofte utfordrende i tidlig fase å se hvordan vannet vil bevege seg i anleggsperioden og i ferdig fase, siden et veganlegg innebærer store terrenginngrep. Det vil lette arbeidet til mange fagområder som skal forutsi noe om konsekvenser av vann og avbøtende tiltak, at det utvikles gode modeller for vannets bevegelse i tidlige planfaser. Rapporten inneholder Oversikt over vannrelatert lovverk Sjekklister for de ulike planfasene Hva er søknadspliktig?

46 4. Resipienter - ferskvann og sjø Vannforekomsters sårbarhet Viktig å vurdere hver enkelt vannforekomst sin sårbarhet i forhold til utslipp fra veg NIVA rapport: Et verktøy for å vurdere vannforekomstenes sårbarhet i forhold til bygging og drift av veg. Ser på miljømål gitt i vannforskriften og føringer gitt i NML Bestemmer vannforekomstens plassering i en av tre sårbarhetskategorier: «Lav», «Middels» eller «Høy». Skal sikre en mer enhetlig og bedre faglig vurdering av NÅR det bør settes i verk rensetiltak/evt bortledning Referanse: Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas Correll Jensen (NINA), Anne Lyche Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre Meland (SVV), Hedda Vikan (SVV), Turid Hertel-Aas (SVV) og Kjersti Wike Kronvall (SVV)/NORWAT

47 4. Resipienter - ferskvann og sjø Vannforekomsters sårbarhet Kilde: Ranneklevm.fl. 2016, SVV rapport nr597/niva RAPPORT L.NR Illustrasjon: Sondre Meland

48 5. Status og vegen videre Status per juni 2017 Forurensingsproduksjon i alle tunneler i regionen er beregnet etter metode fra SVV Rapport nr. 99 (Torp & Meland) Prøvetaking av tunnelvaskevann for utvalgte tunneler Sommeroppdrag: 1. Kartlegge sårbare resipienter i forhold til veger med ÅDT og over i regionen 2. Kartlegge sårbare resipienter i forhold til tunneler basert på beregnet forurensingsbelastning 3. Kartlegge sårbare resipienter basert på vinterdriftstrategi

49 Takk for oss! SPØRSMÅL?