NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses

Transkript

1 NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2-3 nov 2016 Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Vassum rensedam, tunnelvask (foto: Susanne L. Johansen) Sondre Meland

2 Litt slik Foto: K. Opeide 2

3 mye slik Foto: K. Opeide 3

4 mange slike! NÅR skal vi rense??? Foto: K. Opeide 4

5 Forslag til nye retningslinjer fra FoU-programmet NORWAT Artikkel fagfellevurdert i Vann, publisert okt 2016 Avgrensning: Vegsalt inngår ikke, bl.a. fordi salt ikke renses. Vurdering av vannforekomsters risiko for saltskader gjøres i egen kartløsning (SaltSmart) Negative effekter som skyldes akutte flomhendelser eller ulykker med tankbilvelt inngår ikke 5

6 Forurenset avrenningsvann fra vei og tunnelvaskevann inneholder en rekke ulike stoffer og stoffgrupper, samt en betydelig mengde partikler Metaller PAH er Næringssalter Veisalt Organofosfater Bromerte forbindelser Tinnorganiske forbindelser Oktylfenoler Ftalater Benzothiazoles Musk-forbindelser 6

7 Dagens praksis: Gammel håndbok 017 Veg og gateutforming «Rensing begrunnet ut i fra trafikkmengde (ÅDT), med gradvis strengere ordlyd med økende ÅDT og med henvisning til resipientens sårbarhet» «ÅDT-intervallene samsvarer med dimensjoneringsgrunnlaget for veier, økende ÅDT og hastighet er ensbetydende med bredere veier og dermed økt forurensningsproduksjon» 7

8 Dagens praksis; Håndbok N200 Vegbygging (revisjon påbegynt, ferdig 2017) Kap Miljøtiltak «Forurensningen er vesentlig bundet til partikler. Forholdene i resipienten og trafikkmengden vil være viktige kriterier som utløser behov for rensing av overvann, og valg av løsninger. Vannbeskyttelsestiltak iverksettes der avrenning fra veganlegget kommer i konflikt eller kan komme i konflikt med nasjonale lover og forskrifter, internasjonale konvensjoner, verneområder, områder med spesiell betydning mht. bruk av vannressurser kommersielt, potensielle drikkevannskilder eller områder med stor lokal betydning for dyrelivet. Vannbeskyttelse skal skje i forståelse med lokale eller regionale forurensningsmyndigheter.» 8

9 Dagens praksis; Håndbok N500 Vegtunneler (revidert versjon kommer des 2016) Håndbok R765 Avfallshåndtering 3.7 Permanent utslipp av vann «Som hovedregel skal det legges opp til en vaskefrekvens som sikrer at det ikke kreves spesielle tiltak for å samle opp vaskevannet utenfor tunnelen. For tunneler med lange intervaller mellom vasking eller spesielt store trafikkmengder, skal det vurderes om vaskevannet kan bli så forurenset at det er nødvendig at utslippssystemet utenfor tunnelen utformes slik at eventuelt miljøfarlig vaskevann kan håndteres (fra N500).» 4.12 Avfall fra tunneler «Renholdet i tunneler uten oppsamlingssystem for vann eller vaskevann skal være så hyppige at konsentrasjonen av miljøfarlige stoffer holdes så lav at de ikke utgjør en forurensingsrisiko. Vask av tunnel uten slikt oppsamlingssystem, skal vurderes unngått i sårbare perioder f.eks. gyting og smoltifisering og skal framgå av Ytre Miljø-planen for den aktuelle kontrakten (fra R765).» 9

10 Conference of Eureopean Directors of Roads (CEDR): TG Water Quality Internasjonal praksis, NÅR rense? Fleste land benytter ÅDT Unntak er England og USA HAWRAT Highways Agency Water Risk Assessment Tool SELDM Stochastic Empirical Loading and Dilution Model Store mengder data, inkluderer økotoksikologiske grenseverdier samt 10 forklaringsvariabler som trafikk, klima, vannforekomstkarakteristikker

11 Konsentrasjon Forurensningskonsentrasjon i veiavrenning og forklarende faktorer Stedspesifikke faktorer: Veiareal m/utstyr Asfaltbelegg Sideterreng X Trafikkmengde Trafikale forhold: ÅDT Tunge vs. lette kjøretøy Piggdekkandel Kjørehastighet og mønster Drift- og vedlikeholdsaktiviteter: Veisalting Plantevernmidler Klima/meteorologiske forhold: Årstid Nedbør Vind Betydelig variasjon i konsentrasjoner, både i tid og rom ÅDT alene er derfor relativt uegnet til å sette klare grenser for NÅR rense, men 11 må ses som en grov tilnærming

12 Hva vi har vektlagt Artikler fra tidsskrifter med fagfellevurdering Forurensningskjemien i avrenningsvann og tunnelvaskevann opp mot grenseverdier (EQSer) i vannforskriften. Datagrunnlaget vurdert stort nok kun for metaller. Fortynning i vannforekomst er hensynstatt 10 x EQS for årsmiddelverdi (AA-EQS) (råd/anbefaling fra Miljødirektoratet) Effekter på biologien er vurdert, både i vannforekomster og i rensedammene. Sistnevnte har mye til felles med små, stillestående vannforekomster og må regnes som «worst-case» 12

13 Hva vi har vektlagt: Eksempel metaller i avrenningsvann Tabell 2. Konsentrasjoner av metaller i avrenning fra veityper med ulik ÅDT, målt som Event Mean Concentrations (EMC). Verdiene er utarbeidet fra et datasett bestående av 294 ulike steder fra seks ulike kontinenter. Tabellen er kopiert og modifisert etter Huber et al. (2016). Grenseverdier (EQS: årlig gjennomsnitt = AA, høyeste tillatt konsentrasjon = MAC) for prioriterte miljøgifter i vannforskriften (Ni, Pb og Cd) samt tilsvarende for de vannregionspesifikke stoffene (Cu og Zn) er vist for sammenligning. EQS gjelder den løste fraksjonen av metallene og ikke totale konsentrasjoner. I tillegg er AA x 10 (fortynning i vannforekomst) vist, som er Miljødirektoratets «tommelfingerregel» for når veiavrenning kan medføre forurensningsfare i vannforekomsten. Alle konsentrasjon er oppgitt i µg/l. EQS Vei: ÅDT<5 000 Vei: ÅDT Vei: ÅDT> Motorvei: ÅDT< Motorvei: ÅDT> Urban motorvei: ÅDT> Metall Fraksjon AA MAC 10xAA Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Cu Tot Løst 7,8 7, , , , , ,1 151 Zn Tot Løst , , Ni Tot , , , Løst ,7 3,1 6,3 0,9 0,5 1,3 11 9, ,9 29 Pb Tot , , , ,4 220 Løst 1, ,9 0,13 2,8 3,9 0,5 7 1,3 0,01 3,1 13 a 13 a 13 a 3 0,8 7,4 Cd Tot ,7 0,3 13 3,2 0, ,6 0, ,8 0,05 9 2,6 0, ,1 0,06 35 Løst 0,08 0,45 0,8 0,7 0,14 1,8 0,2 0,01 0,5 0,6 0,25 0,9 0,5 0,02 2,6 1,4 0,5 3 1,3 0,1 3,8 13

14 Utvalgte forurensningsstoffer i tunnelvaskevann (42 tunneler (3 replikat/vask) med ÅDT ) Vei: Vei: Vei: Motorvei: Motorvei: Urban EQS motorvei: ÅDT<5 000 ÅDT ÅDT> ÅDT< ÅDT> ÅDT> ÅD Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Snitt Min. Maks. Metall Snitt Min. Fraksjon Maks. AA Snitt MAC Min. 10xAA Maks. Snitt Cu Tot , , , , Løst ,836 7,84, Zn Tot , ,6 Løst X 13 8, , , Ni 29 Tot ,7 3,1 6,3 0,9 0,5 1,3 11 9, Løst , , , ,5 230 Pb 32 4,4 Tot , X ,9 0,13 2,8 3,9 0,5 7 1,3 0,01 3,1 13 a 13 Løst a 13 a 1,23 140,8 127,4 - X X X 2,7 0,3 13 3,2 0, ,6 0, ,8 0,05 9 Cd 2,6 0,14 Tot 12-4,1-0, ,7 0,7 0,14 1,8 0,2 0,01 0,5 0,6 0,25 0,9 0,5 0,02 2,6 1,4 0,5 Løst 3 0,08 1,30,45 0,1 0,8 3,8 0,7 X Grenseverdier i vannforekomst (EQS) vannforskriften Utslippskrav Fylkesmannen (THC, TSS) 14

15 Forslag til nye retningslinjer Artikkel fagfellevurdert i Vann nr

16 Forslag til nye retningslinjer Artikkel fagfellevurdert i Vann nr ÅDT < Ingen dokumentasjon som tilsier at avrenningen er forurenset og dermed vil kunne medføre biologiske effekter i vannforekomsten. Det vil være en viss tilbakeholdelse og rensing av forurensningsstoffer Infiltrasjon i grunnen og sideterreng anses tilstrekkelig 16

17 Forslag til nye retningslinjer Artikkel fagfellevurdert i Vann nr ÅDT > De fleste veier er i urbane områder (større byer) Metallkons. Forventes å overskride 10xEQS er Biologiske effekter vil kunne forventes *Kunnskapen om utslipp til marine vannforekomster er mangelfull, føre-var prinsippet i Naturmangfoldloven legges til grunn Rensetiltak er nødvendig, vi foreslår minimum to-trinns løsning (sedimentering og infiltrering). Rensing også ved utslipp til marine vannforekomster* 17

18 Forslag til nye retningslinjer ÅDT Artikkel fagfellevurdert i Vann nr Forurensningskons. og den totale belastningen noe mindre enn veier med ÅDT > , men metallkons. forventes å overskride 10xEQS er Biologiske effekter kan ikke utelukkes Vannforekomstens sårbarhet for avrenningsvann fra vei benyttes som kriterium for rensing eller ikke. Baserer seg på vannforskriften og naturmangfoldloven. Middels / Høy sårbarhet medfører rensetiltak. Høy sårbarhet bør ha strengere krav til tiltak, eks to-trinns 18

19 Forslag til nye retningslinjer Artikkel fagfellevurdert i Vann, publisering ila 2016 Tunnelvask Tunnelvaskevann skal ikke slippes ut til vannforekomst urenset, uavhengig av tunnelens lengde og ÅDT. Endring av renholdsrutiner med f.eks. hyppigere vaskeintervall kan redusere faren for akutte effekter grunnet fortynning, men den totale belastningen vil forbli den samme. Kroniske effekter kan ikke utelukkes. Revidert Håndbok N500 vegtunneler vedtatt i oktober (publiseres desember). Miljøseksjonen fikk ikke gjennomslag for «skal-krav» om rensing av tunnelvaskevann MEN; tunnelvask allikevel prioritert område Statsbudsjett 2017, Handlingsprogram, NTP Krav om rensing vil være i tråd med praksis i andre «tunnelland» som Sveits og Østerrike. Rensing bør ikke skje i naturbaserte renseløsninger, men i lukkede løsninger. 19

20 Takk for meg! Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Sondre Meland Rapporter kan lastes ned på 20