Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet
|
|
|
- Sturla Holen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet Noen eksempler på bruk Ulf Erikson (Sintef Fiskeri og havbruk) Gudmund Bye og Kurt Oppedal (Marine Harvest) SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1
2 Bakgrunn I 2007 var bløt fisk et utbredt problem i lakseindustrien ( ekstremfisk ) Tradisjonelt har det vært uklart hva en forstår med begrepet bløt fisk Under arbeidet med å karakterisere denne fisken ble det i tillegg til andre analyser prøvd ut noen enkle tester for å evaluere filetenes teksturegenskaper. Dette utviklet seg etter hvert til Industritesten SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2
3 Målsetninger Enkel i bruk uten bruk av spesielle hjelpemidler Skille mellom 3 fenomener for bedre å identifisere problemet med bløt fisk : (1) filetspaltning (gaping) (2) generelt bløt filet (mangel på spenst og styrke mot deformasjon, dvask filet (3) bløt stripe SINTEF Fiskeri og havbruk AS 3
4 Bruk Et middel som kan brukes til kommunikasjon mellom ulike aktører i verdikjeden (beskrive mer eksakt filetenes teksturegenskaper) Kvalitetskontroll Statistikk (kvalitetsendringer over tid?) Et verktøy for å evaluere produktkvalitet etter endringer i produksjonen fram til slakteklar fisk SINTEF Fiskeri og havbruk AS 4
5 Industritest: Evaluere fasthet og spaltning av filet 20 fisk fra samme gruppe. Evalueres 3-5 dager etter slakting. Fisken lagres på is (0-4 o C; frosset/tinet fisk skal ikke benyttes) Superior kvalitet av størrelse 3-5 kg Mål: (1) kjernetemperatur, (2) vekt og (3) lengde Testen må utføres etter at fisken har gått gjennom rigor mortis Venstre filet benyttes. Denne må skjæres av først. Ulike tester gjennomføres og eventuelle kommentarer kan gis Global kvalitet: Superior, Medium (M), M+, M-, eller Produksjon (eventuelt) SINTEF Fiskeri og havbruk AS 5
6 Industritest 1. Opprinnelig versjon 2. Forenklet versjon (ny) SINTEF Fiskeri og havbruk AS 6
7 (1) Generell fasthet av hel fisk NB! For å unngå forveksling med rigor mortis, må testen utføres minimum 3 dager etter slakting Fisken legges på et bord. Halve fiskens lengde (halen) over bordkanten. Mål avbøying. Fast fisk bøyer lite, mens bløt fisk bøyer mye? Rigor Index - metoden (Bito et al. 1983) benyttes post rigor Score: 0 : < 30 o (fast?) 1 : mellom 30 o og 60 o 2 : > 60 o (myk?) SINTEF Fiskeri og havbruk AS 7
8 (2) Bløt stripe Bløt stripe 3-5 cm bred mot ryggbeinet Mest typisk: haleparti fram mot ryggfinnen (1/2 fileten) Bløt stripe MRI SINTEF Fiskeri og havbruk AS 8
9 (2) Bløt stripe Score: 0 Ingen, eller meget svak antydning til bløt stripe 1 Den bløte stripen dekker ca 1/3 av filetens lengde 2 Den bløte stripen dekker ca ½ av filetens lengde Merknader Noter lengde ved avvik fra score 0-2. Noter bredden av den bløte stripen dersom den avviker fra 3-5 cm Bakerst i haleregionen (få cm) er muskelen ofte naturlig bløt SINTEF Fiskeri og havbruk AS 9
10 (3) Spenst/Elastisitet Fileten brettes dobbel kant mot kant (muskelside mot muskelside, spordenden øverst) Slipp Registrer! Score: 0 Elastisk: Fileten retter seg ut raskt 1 Noe elastisk: Fileten retter seg ut langsomt 2 Slapp : Fileten forblir sammenbrettet SINTEF Fiskeri og havbruk AS 10
11 (4) Fingertest Er fileten elastisk? Hvordan er konsistensen? Bløt filet: Trykker lett gjennom, varig avtrykk SINTEF Fiskeri og havbruk AS 11
12 (4) Fingertest: Nedtrykk og konsistens Press en finger ned i fileten mellom sidelinjen og ryggfinnen (anslagsvis 1 kg trykk i 2 sek) Score: 0 Elastisk: Overflaten gjenopprettes 1 Varig avtrykk 2 Fingeren går rett gjennom fileten SINTEF Fiskeri og havbruk AS 12
13 (4) Fingertest Score 0 Elastisk, overflaten gjenopprettes raskt Score 1 Varig avtrykk Score 2 Fingeren går rett gjennom fileten Ved samtidig sammenlikning av fisk fra ulike lokaliteter, kan en ofte observere tydelige forskjeller i fastheten av filetene Likevel gis ofte Score 0 til alle slike grupper Instrumentelle teksturmålinger kan trolig fange opp dette NB! Reservèr Score 2 for ekstremfisk ( posteiliknende konsistens)! SINTEF Fiskeri og havbruk AS 13
14 (5) Gaping Soneinndeling 1/3 Lengde Hale NQC Rygg Buk SINTEF Fiskeri og havbruk AS 14
15 (5) Spalter fileten lett ved bøying? Mest typisk gaping SINTEF Fiskeri og havbruk AS 15
16 (5) Gaping Samme skala benyttes for spaltning i de tre sonene rygg, buk og hale Gaping score (Andersen et al. 1994) 0 Ingen gaping 1 Få spalter (< 5; lengde < 2 cm) 2 - Noen små spalter (< 10) 3 - Mange spalter (>10 små eller noen få store, > 2 cm) 4 - Mye gaping (mange store spalter) 5 Ekstrem spaltning (fileten holder ikke sammen) SINTEF Fiskeri og havbruk AS 16
17 (5) Gaping Metoden for evaluering av gaping ble funnet uegnet til vårt formål (simulere maskinell prosessering) I stedet ble det tidlig innført en subjektiv vurdering av gaping i de tre sonene (Score 0 5) Denne metoden er i hovedsak brukt i alle tester En egnet skala skal benyttes skal etableres og illustreres med typiske bilder SINTEF Fiskeri og havbruk AS 17
18 (5) Gaping NB! Dette er ingen tradisjonell gapingtest! Testen skal simulere hardhendt behandling, som filetmaskin Fileten skal bøyes forholdsvis hardhendt før evaluering! SINTEF Fiskeri og havbruk AS 18
19 Total score Total score = Sum Test 1 5 Test 1 4 har score 0 2 Test 5 har score 0 5 i tre soner* * Vekting av Test 5 (gaping score): rygg + buk + hale 3 Dvs. gaping får noe større vekting enn de andre parameterne (Test 1 4) SINTEF Fiskeri og havbruk AS 19
20 Forenklet (alternativ) gaping test Spalter kun her Score 0-4? SINTEF Fiskeri og havbruk AS 20
21 Alternativ (enklere) gaping test Typisk område utsatt for spaltning ved bruk av denne testen Eksempel Score 3? Konklusjon: (a) Lite område spalter; (b) Vanskeligere å skille grupper SINTEF Fiskeri og havbruk AS 21
22 Gapingtest Erfaring i bruk Tradisjonell gaping score (0 5) ikke egnet for vårt formål Erstatter gaping score 0 5 med typiske bilder som viser gaping score 0 5 (?) SINTEF Fiskeri og havbruk AS 22
23 Industritest: Eksempel: Ny gapingscore 0-5 (?) SINTEF Fiskeri og havbruk AS 23
24 Industritest Andre erfaringer ved bruk Vinkel (avbøying av hel fisk, Rigor index - metoden) Avbøyning kan i noen grad påvirkes av: 1. Orientering av fisken i kassen (bøyd?) før test 2. Hvilken side fisken ligger på ved test 3. Tempertur i fisken (rundt 0 o C)? Er bløt stripe relevant? Naturlig i laks? Er konsistensen, eller hvor utpreget stripen er, mer relevant? Liten variasjon i score (score 2). Alternativ gapingtest skiller ulike grupper laks dårligere SINTEF Fiskeri og havbruk AS 24
25 Derfor: Ny, forenklet industritest UT: Avbøying av hel fisk (vinkel, Rigor index metoden) Bløt stripe Ny test: (1) Fingertest: Konsistens (fasthet og elastisitet) (2) Sammenbretting av filet: Spenst (3) Gaping i 3 soner (Score sammenliknes med typiske bilder) SINTEF Fiskeri og havbruk AS 25
26 Ny industritest - Eventuelt Et håndholdt teksturmeter er under utprøving av Marine Harvest. Måler kraft ved nedtrykk av stempel. Kan eventuelt erstatte, eller være et supplement til Fingertesten SINTEF Fiskeri og havbruk AS 26
27 Bruk av industritesten i 2008 Generasjonsuttak fra ulike lokaliteter (Marine Harvest) 4 fôringsregimer (ulike fôrtyper) (Nofima) 4 fôrtyper, 3 fôrleverandører 4 stamfiskgrupper 4 fôringsregimer (2 energinivå, 2 veksthastigheter): forskjeller i spenst En lakseprodusent i Nord-Norge Hovedkonklusjoner: (1) Ingen tydelige forskjeller mellom behandlingene (2) OK konsistens, men mye gaping i rygg SINTEF Fiskeri og havbruk AS 27
28 Eksempel: Fisk fra Lokalitet K (utsett av H07 smolt på 6 lokaliteter) Mai og september 2008 November ,2 kg mai 0,8 kg september Ekstremt bløt, mye gaping Vekt 1,2 kg Middels spenst, OK tekstur, mye gaping 5 andre lokaliteter utsett av smolt H07: Tilsvarende i mai, men OK tekstur i september (men mye gaping) SINTEF Fiskeri og havbruk AS 28
29 Industritest mai 2009 Laks fra to produsenter (fiskestørrelse 4-5 kg) Filetene skåret pre-rigor fikk samme score som filetene skåret post-rigor fra samme fisk. Filetene ble evaluert samtidig Dag 3 og 4 post mortem Ingen tydelige forskjeller i score hos fisk lagret i 3, 4, 5, 6, 10, 14, 17 og 20 dager post mortem Tyder på at industritesten primært registrerer iboende kvalitet fra oppdretter SINTEF Fiskeri og havbruk AS 29
30 Industritest utført pre-rigor desember 2008 Produsent i Sør-Norge Meget høy strømningshastighet i merd (trening!) Fiskestørrelse 3-4 kg Utmattet fisk ved slakting Filetkvalitet vurdert som særdeles bra (Dag 0), lite synlig fett (trening?) Industritest: Spenst-, konsistens- og gapingscore = 0 ± 0 Avbøyning (ikke islagret): score 1 (30 60 o ) SINTEF Fiskeri og havbruk AS 30
31 Industritest Kontrollert forsøk ved SFH (lab.) mai 2009 Fisk bedøvd med AQUI-S vs CO 2 Laks 1,5 3,0 kg Inntrykk ved filetering: Relativt dårlig konsistens ( mosete ) Ikke islagret Avbøyning > 60 o Middelverdier ± SEM SINTEF Fiskeri og havbruk AS 31
32 Industritest ved SFH mai 2009 Stresset SINTEF Fiskeri og havbruk AS 32
33 Industritest ved SFH mai 2009 Stresset SINTEF Fiskeri og havbruk AS 33
34 Industritest ved SFH mai 2009 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 34
35 Industritest ved SFH mai 2009 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 35
36 Industritest ved SFH mai 2009 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 36
37 Industritest ved SFH mai 2009 Konklusjoner Håndteringsstress ved avliving ikke av vesentlig betydning (som også antydet sommeren 2007 ved uttak fra ulike lokaliteter) Betydelig dårligere spenst og mer gaping post rigor (etter 7 dager) Ingen vesentlig endring i konsistens post rigor SINTEF Fiskeri og havbruk AS 37
38 Bløt fisk (juni 2009) 2007: Bløt fisk = (1) hele fileten myk/mangler spenst (2) gaping (3) bløt stripe Nå: Fakta: Bløt konsistens er i hovedsak et resultat av oppdrettsfasen Gaping: Ingen store endringer post rigor, men store endringer pre- vs post-rigor (i perioden 0-3 dager post mortem) Gaping kun relatert til tidlige post-mortem endringer (rigor mortis)??? Videre forskning (mekanismer) Bløt stripe et naturlig fenomen? SINTEF Fiskeri og havbruk AS 38
SINTEF. Utvikling av industritestfor bedømmingav teksturegenskapenetil laksefisk. SINTEFFiskeri og havbruk. Ulf Enkson. SF1180A Åpen RAPPORT
SF1180A085030- Åpen RAPPORT Utvikling av industritestfor bedømmingav teksturegenskapenetil laksefisk Ulf Enkson SINTEFFiskeri og havbruk Foredlingsteknologi Juni 2008 SINTEF TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF
SINTEF. Fastere filet industritest og opplæring. SINTEFFiskeri og havbruk. Ulf Erikson, GudmundBye og Kurt Oppedal, Marine Harvest
SFH80 A095028 RAPPORT Fastere filet industritest og opplæring Ulf Erikson, GudmundBye og Kurt Oppedal, Marine Harvest SINTEFFiskeri og havbruk Foredlingsteknolow Juni 2009 SINTEF SINTEF TITTEL SINTEF RAPPORT
Marine Harvest Norway Sammenheng mellom fiskestørrelse, lokalitet, utvalgte driftsdata og utvikling av spalting og bløthet hos laks
Marine Harvest Norway Sammenheng mellom fiskestørrelse, lokalitet, utvalgte driftsdata og utvikling av spalting og bløthet hos laks Ragnar Nortvedt, Kurt Olav Oppedal, Gudmund Bye, Siri Øvretveit, Turid
Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger
Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:
Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks
FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks Ulf Erikson, Hanne Digre, Guro Tveit, Marte Schei og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og
Forlengelse av prerigortid for laks ved superkjøling
- Åpen Rapport Forlengelse av prerigortid for laks ved superkjøling Forfatter(e) Tom Ståle Nordtvedt, SINTEF Fiskeri og Havbruk AS Torbjørn Tobiassen, Nofima Bjørn Tore Rotabakk, Nofima SINTEF Fiskeri
Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015
Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015 Doktorgradsstudent: september 2015 Hva er levendelagret torsk? Vill torsk fanges og holdes levende ombord til den blir levert og overført Først
Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.
Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting. Både og -- mer sannsynlig enn enten eller Kjell Midling, Nofima Marin 18. Juni 2009 Levende i brønnbåt en saga blott?-
Kvantesprang for hysalevendelevering
Kvantesprang for hysalevendelevering FHF KVALITETSMØTE, MYRE 13.02.2019 Torbjørn Tobiassen, Gustav Martinsen, Silje Kristoffersen, Anette Hustad, Karsten Heia, Stein H. Olsen og Sjurdur Joensen Olafur
Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter
Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter Sveinung Birkeland, Nofima Leif Akse, Nofima Jørgen Lerfall, Høgskolen
Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk
Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri Systemet
Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk
Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk Kjell Midling, Åsa Espmark, Torbjørn Tobiassen, Leif Akse, Tor Evensen Nofima
Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt. Solveig Langsrud Nofima
Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet (pre-rigor filetert laks) - forprosjekt Solveig Langsrud Nofima Hygiene og mikrobiologisk holdbarhet av laksefilet Hva vet vi i dag? Litteraturgjennomgang
Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA
Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA 2015 Levendelagring av torsk - highlights - Et spørsmål om liv og død Perfekt Prevensjon Sjø-død Reparasjon 1 9 17 25 33 41 49 57 65 73 81 89 97 105 113 121 129
Prosessering av pre- og postrigor ørret Effekter av produksjon av røkte produkter
RAPPORT 5/2003 Utgitt mars 2003 Prosessering av pre- og postrigor ørret Effekter av produksjon av røkte produkter Torbjørn Tobiassen, Jan-Vidar Olsen og Leif Akse Norut Gruppen er et konsern for anvendt
FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS
FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Lukket ventemerd: Regelverk, ny teknologi, vannkvalitet, fiskevelferd og stress Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk Regelverk og (lukket) ventemerd
Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019
Hold av levendefisk om bord fram til slakting FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019 1 God overlevelse under korttids levendelagring om bord Prosjekt med fokus
Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging
14/10 2015 FHF Havbrukssamling Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging Eirik Svendsen, Leif Magne Sunde, Martin Føre, Kevin Frank, Ulf Erikson Kontakt: eirik.svendsen@sintef.no Tlf:
Bedøvelse av laksefisk Status og erfaringer
Bedøvelse av laksefisk Status og erfaringer Torbjørn Tobiassen Hilde Herland, Morten Heide, Geir Sogn- Grundvåg, Jens Østli, Kjell Midling, Ulf Erikson og Hanne Digre Finansiering og styringsgruppe FHF
Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål
Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål Av Stein H. Olsen Medvirkende: Kjell Midling, Tor Evensen, Ragnhilds Svalheim, Thorbjørn Tobiassen, Karsten Heia, Heidi Nilsen, Øyvind Aas-Hansen,
FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai
Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk
Fastere filet - Aktivitet 2
Fastere filet - Aktivitet 2 MRI, protease og protein analyser Iciar Martinez 1,2, Rasa Slizyté 1, Pål Anders Wang 2,Stine W. Dahle 1, Michiaki Yamashita 3, Ragnar Olsen 2, Emil Veliuylin 1 og Ulf Erikson
Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter
Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter Karsten Heia, Jens Petter Wold og Nils Kristian Afseth 26-06-09 Workshop, Gardermoen 1 Oppsummering av Workshop 5.6.2009 Prioritert liste av kvalitetsdifferensierende
Produksjon av superfersk pre rigor røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer
Produksjon av superfersk pre rigor røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer Sveinung Birkeland 1), Leif Akse 2), Jørgen Lerfall 3) 1) Nofima Mat 2) Nofima Marin 3) Høgskolen i Sør-Trøndelag
Fargeutvikling i laksefilet samt påvisning av blod- og melaninflekker
Fargeutvikling i laksefilet samt påvisning av blod- og melaninflekker Karsten Heia 1), Silje Ottestad 2),Agnar H. Sivertsen 1) og Jens Petter Wold 2) 1) Nofima Marin 2) Nofima Mat 03.06.2010 Strategisamling
KVALITET I OPPDRETTSLAKS
KVALITET I OPPDRETTSLAKS - status & utfordringer Turid Mørkøre Felles mål Bidra til bærekraftig og kostnadseffektiv produksjon av kvalitetsmat I 2007 har vi opplevd en oppvåkning både i handel og blant
FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen /120 ( SFH) 55
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF, Forskningssenteret på Rotvoll Arkitekt Ebbellsvei 10 7053 Ranheim Telefon: 73 59 56 50 Telefaks: 73
Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur. Turid Mørkøre
Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur Turid Mørkøre «Vi har tro på» Større fokus på sesongbasert fôring I takt med fiskens biologiske
Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015
Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet 2011 2015 FHF Havbrukssamling, Scandic Gardermoen 14. oktober Thomas Larsson, Magnus Åsli og Turid Mørkøre Andel fileter med flekker
Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet
Skjørt vs Helpresenning Tro og Viten Fra Topilouse prosjektet Pascal Klebert og Erik Høy Sintef Fiskeri and Havbruk 7. og 8. desember 2010 Tekmar Konferanse Topilouse Prosjektet (A multi-disciplinary effort
TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?
TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER? Tom Ståle Nordtvedt Seniorforsker SINTEF Ocean Agenda Bakgrunn, FHF prosjekt TEKslakt 1 og 2 Ventemerd Sjøbasert (Kråkøy Slakteri) Ventemerd Landbasert
Fargeegenskaper i muskel ved pre-rigor produksjon av røykt laks bakgrunn, resultater og prosjektstatus
Fargeegenskaper i muskel ved pre-rigor produksjon av røykt laks bakgrunn, resultater og prosjektstatus Sveinung Birkeland, Nofima Mat Leif Akse; Nofima Marin 1 Agenda Bakgrunn og utfordringer med pre-rigor
Bløt hyse Spalting av hysefilet etter skinning
RAPPORT 12/2003 Utgitt september 2003 Bløt hyse Spalting av hysefilet etter skinning Sjúrður Joensen og Jan-Vidar Olsen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og består av morselskap
Dokumentasjon av råstoffegenskaper hos økologisk laks Forprosjekt
Rapport 51/11 Utgitt desember 11 Dokumentasjon av råstoffegenskaper hos økologisk laks Forprosjekt Magnus Åsli og Turid Mørkøre Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling
AUgust 195s; R~nr. 49/58. A.h. 38. Hurti's f'ileteringsmaskin. Rapport f'ra besøk FISKERIDIREKTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT
FISKERIDIREKTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT Hurti's f'ileteringsmaskin. Rapport f'ra besøk 22.8.1958. _ ved Einar Sola. AUgust 195s; R~nr. 49/58. A.h. 38. BERGEN Hurti's fileteringsmaskin.
Utnyttelse av kjøtt fra ryggbein av laks farse og skrapekjøtt
Utnyttelse av kjøtt fra ryggbein av laks farse og skrapekjøtt RUBIN-konferansen 2007 Stein Ove Østvik 1 Bakgrunn NSL tok initiativ til prosjekt - Finansiering fra FHF og Rubin Farse og skrapekjøtt ikke
Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann. Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012
Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2012 Ulf Erikson, Trond W. Rosten, Carolyn Rosten*, Torkjel Bruheim**
Automatisk Kvalitetssortering
Automatisk Kvalitetssortering Ekrem Misimi, PhD, SINTEF Fiskeri og havbruk Forskere som har bidratt med arbeidet: Elling Ruud Øye,, John Reidar Mathiassen, Aleksander Eilertsen, Morten Bondø, Bendik Toldnes,
Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk
Vesterålen skreifestival, 13 februar 2014 Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk Hanne Digre m/kollegaer, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Agenda Bakgrunn: Utfordringer Faktorer som påvirker kvaliteten
LEVANDELAGRING AV KVITFISK
LEVANDELAGRING AV KVITFISK - EIT SAMANDRAG AV RESULTAT FRÅ FORSØK OG FULLSKALATESTING Guro Møen Tveit, Hanne Digre, Ulf Eriksson SINTEF Ocean FHF-møte om kvalitet på Myre 13. Februar 2019 2 Foto: Shutterstock
Havbruksforskning
Havbruksforskning 2000 2005 Magny S Thomassen Programstyreleder for Havbruk - Produksjon av akvatiske organismer Hovedmål Programmet skal medvirke til å sikre og videreutvikle det faglige grunnlaget for
Rapport 8/2011 Utgitt februar 2011
Rapport 8/2011 Utgitt februar 2011 Pre-rigor injeksjonssalting av laksefilet - Krymping avhengig av tid post mortem før filetering og salting - Trekkraft for å løsne tykkfiskbein før og etter salting pre-rigor
Bedøvelse, slakting og transport av levende fisk hvordan innvirker det på muligheten til filetproduksjon pre-rigor?
Bedøvelse, slakting og transport av levende fisk hvordan innvirker det på muligheten til filetproduksjon pre-rigor? Kjell Midling, Nofima Marin 22.10.2009 test 1 Viktigste konklusjon fra sist God velferd
Fisk og fiskeprodukter Norsk fersk torsk Krav til kvalitet
Norsk Standard prns 9408 10. september 2008 ICS Språk: Norsk Fisk og fiskeprodukter Norsk fersk torsk Krav til kvalitet Fish and fish products Norwegian Fresh Cod Requirements on quality Standard Norge.
Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur
Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Bendik Fyhn Terjesen og Harald Takle NOFIMA 02.11.2012 1 Vannhastighet svømmehastighet Bakgrunn God
Sammenheng mellom filetkvalitet og fiskehelse. Turid Mørkøre Nofima
Sammenheng mellom filetkvalitet og fiskehelse Turid Mørkøre Nofima Filetkvalitet av laks Fiskehelse PD Livsstil / ernæring Felles mål Bærekraftig og kostnadseffektiv produksjon av kvalitetsmat Lakseoppdrett
MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET
MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET - en betydelig utfordring for næringen Turid Mørkøre, Nofima & Erling Olav Koppang, NVH 1 PROSJEKTET Forskningspartnere Finansiering/ veiledning 2012-2015 Industri/ prosjektbidrag
Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget
Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning
Produksjon av superfersk røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer
Produksjon av superfersk røykelaks nytt råstoff, ny teknologi og nye utfordringer Resultater, betraktninger og videre arbeid Filetforum, Gardermoen 20.10.2009 PhD-stipendiat Jørgen Lerfall UMB, Institutt
Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd
Bergen, 27.-28.8.2013: FHF samling økt overlevelse i sjøfasen Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd Forskningsleder Leif Magne Sunde, Kristian Henriksen, Hanne
Påvirker lakseoppdrett kvalitet og smak av sei?
Påvirker lakseoppdrett kvalitet og smak av sei? Ingebrigt Uglem og Eva Ulvan (NINA), Bjørn Steinar Sæther (Nofima), Pablo Sanchez (UiA), Ørjan Karlsen (HI) Bakgrunn Vill marin fisk tiltrekkes oppdrettsanlegg
Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet
Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet Planer innen levendefangst 2015 Odd-Børre Humborstad Bjørnar Isaksen, Svein Løkkeborg, Jonatan Nilsson, Olafur Ingolfsson (HI) Bjørn Steinar Sæter, Chris
ProCoEx tiltak for positiv sameksistens. Kan man tjene penger rundt oppdrettsanleggene?
ProCoEx tiltak for positiv sameksistens Kan man tjene penger rundt oppdrettsanleggene? 3 Fisk rundt anlegg. Kjent adferd hos villfisk Fish Aggregating Device (FAD) Kunstig rev, vrak, flytende installasjoner
Tørrfisk konferansen 27. Mai En kort status på teknologiske muligheter
Tørrfisk konferansen 27. Mai 2016 En kort status på teknologiske muligheter www.baader.com page 1 Etablert i 1919 av Rudolf Baader Hovedsete i Lübeck i Tyskland Representert med datterselskaper eller agenter
Stress og sedasjon ved avlusning med IMM
Stress og sedasjon ved avlusning med IMM Ikke-Medikamentelle Metoder Lars Speilberg Scanvacc AS Sedasjon beroligende effekt lave doser av et anestesimiddel Normaltilstand Sedasjon Full bedøvelse bevissthet
NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016
Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 4, triploidprosjekt Klubben-Pollen Dette er delrapport 4 fra oppfølgingen av triploid fisk som først ble satt ut på lokaliteten Klubben
FORSØK I OPTIKK. Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks
FORSØK I OPTIKK Forsøk 1: Bestemmelse av brytningsindeks Hensikt I dette forsøket skal brytningsindeksen bestemmes for en sylindrisk linse ut fra måling av brytningsvinkler og bruk av Snells lov. Teori
Flatsetsund lusespyler
Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av
Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)
Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Pumpeprosjekter fra FHF 1. «Pumping av levende og sløyd fisk» (Forprosjekt #900012) Åsa Maria Espmark, Kjell
Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen
Transport og logistikkmessige konsekvenser av strukturelle endringer i oppdrettsnæringen Trondheim 8. desember 2005 Jostein Storøy, SINTEF Fiskeri & Havbruk Roar Pedersen, SINTEF Fiskeri og Havbruk 1 Utviklingstrekk
Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy
Kystlab Settefiskseminar 12.6.2012 PD-resistens gjennom avl TL som verktøy Stor interesse for laksenæringen Besøk juni 2012 CNN-Turkey Hvordan finner vi de superresistente stamfisken:?? IPN resistent rogn
Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3)
Nor-Fishing 15.august 2012 Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3) SINTEF Fiskeri og havbruk Eduardo Grimaldo, Manu Sistaga, Marte Schei og Hanne Digre 1 Fokus på følgende aktiviteter under toktet Hovedmål
Primære Responser kortisol
Kjemiske stressorer Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner Endring i neurotransmitter aktivitet Sekundære Responser Fysiske stressorer Stress Metabolske endringer Cellullære endringer Osmoregulatoriske
Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien
Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien Møte Hvitfiskindustrien Tromsø 31.10.2013 Ann Helen Hellevik, Margareth Kjerstad, Ingebrigt Bjørkevoll, Trygg Barnung og Kristine Kvangarsnes
Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?
Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret
Hvem vil ha råtne epler i kurven?
Hvem vil ha råtne epler i kurven? Bruk av visionteknologi i matanvendelser Jens T. Thielemann, SINTEF IKT jtt@sintef.no Agenda Kort om SINTEF IKT/Optiske målesystemer Visionteknologi Hvor har teknologien
ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?
ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD? FHL Midtnorsk Havbrukslag 12. 13.02.2014 Rica Nidelven AGENDA Hva er AGD Overvåkning Hva hvis mistanke om tilstedeværelse av amøbe eller sykdom Hva hvis
Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter?
Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter? Ole Folkedal, Malthe Hvas, David Solstorm, Frida Solstorm, Mette Remen, Frode
Mikroflora i oppdrettstorsk
RAPPORT 8/2004 Utgitt mars 2004 Mikroflora i oppdrettstorsk Grete Lorentzen Norut Gruppen er et konsern for anvendt forskning og utvikling og består av morselskap og seks datterselskaper. Konsernet ble
Oksygentilsetting i fiskemerder
Oksygentilsetting i fiskemerder med NetOx Net diffusor 11:45 Side 2 Oksygentilgang er en av de viktigste begrensende faktorer i akvakultur NetOx åpner nye muligheter Oksygenkontroll er nøkkelen til trygg
ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?
ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? Dr. Borghild Hillestad Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra, 25.-26. Oktober 2016 PRODUKSJON I ENDRING TRADISJONELL SMOLTPRODUKSJON
Kvalitet i et verdikjedeperspektiv
Kvalitet i et verdikjedeperspektiv Status innen forskning på sammenheng mellom kvalitet på sluttproduktet og hvilke forhold som påvirker fisken fra avl til marked Turid Mørkøre Stikkord Bløtfisk Spalting
Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?
Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på
Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control
Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control FHF-samling 21.-22.okt 2013 Verdikjede havbruk Randi N Grøntvedt prosjektleder Hvor var vi høsten 2009? Badebehandling
Diskusjon forskningsbehov kvalitet laksefilet
Diskusjon forskningsbehov kvalitet laksefilet Til diskusjon 1. Andre prosjekter som kan ha relevans for videreføring Søknad TKVDN, renholdsmidler og effekt, FFN og FHF Listeria i lakseindustrien 2. Hovedresultater
Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.
Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,
Dag Hansen daglig leder
Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger
Bedøvelse av fisk Effekt på velferd og kvalitet. Av Bjørn Roth, Nofima A/S
Bedøvelse av fisk Effekt på velferd og kvalitet Av Bjørn Roth, Nofima A/S Bedøvelse med Strøm Resultater SKADER Skader Fysiske parametere Feltstyrke Eksponeringstid Frekvens Pulstype AC pdc DC AC+DC Biologiske
Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden
Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen
Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016
Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt
Muligheter for forbedring av garnfisket
Muligheter for forbedring av garnfisket Kabelvåg 17.04.2015 Guro Møen Tveit og Jørgen Vollstad SINTEF Fiskeri og havbruk Innhold Bakgrunn og problemstilling Forbedringer: Fiskemønster/drift Materialvalg
Torsk fra merd: Pre-rigor produksjon av loins med skinn
Rapport 13/2009 Utgitt mars 2009 Torsk fra merd: Pre-rigor produksjon av loins med skinn Silje Kristoffersen, Frank Kristiansen, Guro Eilertsen og Ragnar L. Olsen Nofima er et næringsrettet forskningskonsern
Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)?
Professor Kjell-Arne Rørvik FHF Kvalitet, Gardermoen 102015 Det hevdes at man i dag trenger mer farge i fôret for å opprettholde fargenivået i laksen - Hva er årsaken(e)? FoU-konsesjoner innvilget Nofima
Fangst og mellomlagring av villfisk ved oppdrettsanlegg
Fangst og mellomlagring av villfisk ved oppdrettsanlegg Bjørn-Steinar Sæther Nofima, Tromsø 27.11.2012 Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen 1 Bakgrunn 27.11.2012 Program Verdikjede Havbruk, Gardermoen
SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre
SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling
Perspektiver på fremtidens ombordproduksjon. Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen
Perspektiver på fremtidens ombordproduksjon Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen Innledning Store utfordringer knyttet til å ivareta den gode kvaliteten på råstoffet
Avlíving av laksi ávirkan á góðskuna
Slakting på merdkanten teknikk og etikk Nye slaktekonsepter: effekter på.men ikke slik produktkvalitet det var før Avlíving av laksi ávirkan á góðskuna Kjell Midling, Nofima Marine AS - Norge Kvalitet:
Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet
Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet Fangst og fiske i Norge Lang kyst Havområdet er 7x fastlandet Store og rene havområder
Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?
FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn
UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv
UTVALG AV TESTER FOR JENTER Ferdighet Aerob Anaerob Max / eksplosiv Submax/Utholdende Stabilisering Overkropp Armene Hexagonal Obstacle Test Alder Utholdenhet Utholdenhet Styrke i beina Styrke i beina
Fiskevelferd og slakteprosessen
Fiskevelferd og slakteprosessen Matfestivalen 22.08.2012 v/ Grunde Heggland Agenda Fiskevelferd - slakteprosessen Nedbrytning av fiskemuskulaturen Stressfaktorer ved slakting Kvalitetsforringelse Målsetting
JUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON?
JUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON? Seniorforsker Kevin Frank, SINTEF Fiskeri og havbruk 06.12.2016 Tekmar 2016 kevin.frank@sintef.no
Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen
Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk
Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch
Havbruksinstituttet AS Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Rapport nr 03-2005 Tilgjengelighet Lukket Høyteknologisenteret I Bergen, Thormøhlensgate 55,
Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther
Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther «En HMS seilas i havbruksnæringen» Kort om Marine Harvest, vårt hovedprodukt og
Råstoffkvalitet og anvendelsesmuligheter for fersk hvitfisk
Råstoffkvalitet og anvendelsesmuligheter for fersk hvitfisk Leif Akse og Kine Mari Karlsen Nofima 31.10.2013 test 1 «Godt råstoff gull verd» åpner mange anvendelsesmuligheter Ikke «åtefisk» (sild, lodde..),
Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon
Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon Mars 2018 Tlf: 73 80 65 00 Postboks 1223 Torgard Brattørkaia 15 B www.inaq.no E-post: post@inaq.no 7462
Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter
Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter 2009-2011 Karsten Heia, Nofima Marin Jens Petter Wold, Nofima Mat 22.10.2009 Filetforum laks Gardermoen, 20 oktober 2009 1 Agenda Bakgrunn Prioriterte
Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!)
Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!) Ragnar Nortvedt Anvendt & Industriell Biologi Universitetet i Bergen www.aib.uib.no Er dette tilstrekkelig? Primærkvalitet * Råvarens biologiske kvalitet - den