Bruk av digitale verktøy i oppfølging av kronisk syke

Transkript

1 Bruk av digitale verktøy i oppfølging av kronisk syke Line Oldervoll, professor II/forskningsleder Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU/LHL-klinikkene

2 Hva skal jeg snakke om? Erfaringer med bruk av web-skjema for innhenting av selvrapporterte data fra pasienter som deltar i rehabilitering 2 pågående PhD-prosjekter som bruker digitale verktøy Eksperter i Team Are wearables helping?

3 Bakgrunn Kroniske sykdommer er dagens store folkehelseutfordring (Folkehelserapporten 2104, Folkehelseinstituttet) Ikke-smittsomme sykdommer utgjør 87 prosent og hovedvekten av sykdomsbyrden i Norge (Sykdomsbyrde i den norske befolkning, Folkehelseinstituttet) Langvarige sykdomsforløp står for store kostnader for det norske helsevesenet og for samfunnet for øvrig Vi trenger nye og digitale løsninger som er egnet for oppfølging av pasienter med kronisk sykdom

4 Strategi for kvalitet og pasientsikkerhet ( ) «Informasjon og kommunikasjon må gis på likeverdig grunnlag og må være tilpasset den enkelte pasient. Digitale verktøy må kunne anvendes. Pasienten må oppmuntres til a delta aktivt i beslutninger om behandlingen og det må gis tilstrekkelig informasjon (Helse og omsorgsdepartementet, )

5 Hvor mange vil bruke penn og papir vs web? Skiller gruppene seg fra hverandre på noe vis? Forskjell i kostnader med bruk av elektronisk innhenting og bruk av penn og papir? Are wearables helping?

6 Are wearables helping?

7 Are wearables helping?

8 Kort oppsummert hva fant vi? 77.7% (n=98) foretrakk å besvare elektronisk Signifikant yngre 54 vs 61), var gift/samboer og hadde noe høyere utdanning Signifikant mindre missing responses Estimert 60 % reduksjon i kostnader Godt akspetert av pasientene Konklusjon: Vi bør tilby en elektronisk løsning for innhenting av selvrapporterte data fra pasientene til bruk bade.i klinikk og forsknig Are wearables helping?

9 Status november 2017 Igangsetter neste uke bruk av web-versjon av spørreskjema til alle pasientene som kommer til rehabilitering til bruk i klinikk og forskning Person- og demografiske opplysninger Generiske og sykdomsspesifikke spørreskjema HADS, EQ5D, EORTC (kreft), CAT (lunge), McNew? etc Medisinske opplysninger (kort og med få variabler) Når: Før oppstart, ved avslutning og 6 og 12 måneder etter avsluttet rehabilitering Checkware Are wearables helping?

10 To pågående PhD-løp med bruk av digitale verktøy Hjertefunksjon og kardiovaskulær helse ved sykelig overvekt Fysioterapeut og PhD-kandidat Christina Hilmarsen Sekundærforebygging etter PCI - PCI-APP Sykepleier og PhD-kandidat Heidi Lunde Elstad

11 Bruk av aktivitetsregistratorer for å måle fysisk aktivitet hos sykelig overvektige Are wearables helping?

12 Are wearables helping? Hensikten med artikkelen var å gjennomgå publiserte studier på aksept og effekt av bærbare «devices» for å fremme fysisk aktivitet og vekttap

13 Resultater fra oversiktsartikkel Resultat: 13 aktuelle studier av 274 opprinnelig screenet 6 pre-post studier og 7 randomiserte studier Bærbare «devices» økte fysisk aktivitet og hjalp brukerne til å redusere vekt MEN: få studier, liten utvalgsstørrelse, kort intervensjonsperiode og usikker generaliserbarhet på funnene Flere studier med randomisert design, større utvalgsstørrelse og lengre intervensjonsperiode Studier som ser på gjennomførbarhet (feasibility) og effekter og å nå større deler av befolkningen (sosial ulikhet) Are wearables helping?

14 Bruk av aktivitetssensorer ved sykelig overvekt Personer som rekrutteres til denne type studier er ofte spesielt interessert i teknologi og/eller har et sterkt ønske om å bedre fysisk form Hva med dem som ikke melder seg frivillig til slike studier? Are wearables helping?

15 Tre aktivitetssensorer som prøves FitBit Zip (n=19) Klipes fast i belte/bh Fit Bit mobil applikasjon Skritt, kalorier, distanse Mål: skritt/ dag Mio Fuse (n=18) Armbånd med pulssensor Mio Pai mobil applikasjon Skritt, kalorier, distanse, intensitet basert på puls personlig aktivitets intelligens (PAI) Mål 100 PAI poeng per uke Mio Slice (n=19) Armbånd med pulssensor Mio Pai 2 mobil applikasjon Skritt, kalorier, distanse, intensitet basert på puls personlig aktivitets intelligens (PAI) Mål 100 PAI poeng per uke

16 Aktivitetssensorer Stor interesse for å delta i studien: 92 % var villig til å bruke sensor Grunnlag for intervjustudie: Pasienterfaringer med selv-monitorering av fysisk aktivitet

17 Pågående prosjekt i PhD-løp Forskningsspørsmål: Hvordan opplever pasienter med sykelig overvekt under livsstilsbehandling nytten av å bruke aktivitetssensor? Hva skal til for å ta «pillen» fysisk aktivitet? Metode: Semistrukturert intervju av 30 deltakere Intervjuene er transkribert og analysene pågår Are wearables helping?

18 PCI-APP studien (sekundærforebygging etter PCI) PhD-kandidat/sykepleier Heidi Lunde Elstad

19 Bidragsytere

20 Målsettingen (PhD) Evaluere PCI-APP en ved å få tilbakemeldinger fra pasienter og andre brukere Vurdere effekten av PCI-APP en på hjertehelsen hos PCI- pasienter

21 PCI i Norge Kort sykehusopphold Quick fix «Jeg er reparert hurra!! (tror 2 av 3)»

22 Oppfølging av fastlege Ingen rutinemessige kontroller på sykehuset; noen kommuner har gruppebaserte kurs Ved hjelp av en samvalgs-app kan man enkelt og sammen ta interaktive valg i oppfølging av helse Hvorfor? Gi kunnskap og trygghet til å ta gode valg og motiveres til å endre livsstil og mestre endringen over tid

23 Samvalgsverktøy hva er det?

24 Hva er samvalg (shared desicion making)? Ved samvalg samarbeider pasient og helsepersonell om å treffe beslutninger om utredning, behandling og oppfølging, i den grad og på de måter pasienten ønsker. Pasienten får støtte til å vurdere alternativene, ut fra beste tilgjengelige kunnskap om fordeler og ulemper, og til å utforske egne verdier og preferanser

25 Are wearables helping?

26 Helseministeren Pasienten i sentrum «Ingen beslutninger om meg, uten meg, er et godt prinsipp. En trend internasjonalt er det som kalles shared decision-making eller samvalg på norsk. Det betyr ikke at pasienter skal bestemme over leger, men kunne påvirke beslutninger som angår dem selv. Det skal det bli mer av. Det krever tilgang til kvalitetssikret informasjon om helse og sykdom» Publisert: 6. februar :01

27

28 Eksperter i Team (EiT) EiT er et obligatorisk emne for alle studenter på masternivå på NTNU (inkludert legestudie) Målet er å utvikle samarbeidskompetanse i tverrfaglige team Studentene velger et landsbytema som de interesserer seg for studenter i hver landsby (4-5 grupper) Samarbeide om å utvikle et konsept eller et produkt «Digitale verktøy i oppfølging av kronisk syke» Are wearables helping?

29 BAKGRUNN Mange pasienter med fedme opplever at de får for lite oppfølging i etterkant av behandling, noe som gjør at de mister motivasjon og går opp i vekt. epuls er en app som registrerer daglig aktivitet basert på puls fra en pulsmåler slik at pasienten selv kan følge med på sin aktivitet. For å bidra til økt motivasjon inneholder også epuls øvelser i Mindfulness. Hjelp til en aktiv livsstil HVA ER PAI? PAI er en personlig aktivitets intelligens. Istedenfor å kun ma le skritt, vil PAI s revolusjonerende algoritme tolke pulsen og aktivitetsintensiteten din, og gi deg en score som viser hvor mye aktivitet du trenger for å leve et lengre og sunnere liv. Målet er 100 PAI på en uke. Høyere intensitet gir større uttelling. PERSONLIG OPPFØLGING epuls forenkler den personlige oppfølgingen gjennom en direkte deling av aktivitetsdata til din fastlege og eventuelle andre. Du kan selv velge hvem du vil dele aktiviteten din med. Eksperter i team 2017

30 EKSPERTER I TEAM 2017 Hvordan kan et digital verktøy som kartlegger aktivitets- og atferdsmønster være en helsefremmende tjeneste for pasienter med CFS/ME? Et verktøy som er med deg i jobben for å bli frisk Nyttig for å bli mer bevisst på hvordan situasjonen er og for lettere å forklare til f.eks lege Kunne definitivt tenke meg å bruke den! Synes det hadde vært veldig fint med en app som gjorde rede for min dagsform så jeg kunne fått mer oversikt. Har prøvd å lage skjemaer selv til å kartlegge formen min men de har lett blitt rotet bort eller glemt å fylle ut. En app ville gjort det mye lettere Ved bruk av MEdeg kan det gå kortere tid før en finner ut hvordan en skal få et best mulig liv med denne sykdommen Enklere å loggføre og planlegge i en app enn på papir 70.4% er villig til å bruke MEdeg regelmessig dersom den kan hjelpe dem å kartlegge sykdomsbildet Anne-Marthe Søvikhagen, Junjun Guo, Marie Haga, Lilli Bay, Hedvig Christoffersen og Vilde Skorstad Bondø

31 Oppsummering Vi trenger nye og innovative digitale verktøy for oppfølging av pasienter med kronisk sykdom De må testes ut for å undersøke om de er egnet for pasientgruppene de skal anvendes på Brukervennlighet Pasient Pårørende Helsepersonell Oppnår vi ønsket effekt med bruken av løsningene Nødvendig med følgeforskning knyttet til bruk av digitale løsninger Are wearables helping?

32 Takk for oppmerksomheten