TEMA FISKETURISME. Et viktig bidrag til økt satsing på opplevelsesprodukter. Del 1 Fishspot En videreføring, og økt satsing på fisketurisme

Transkript

1 TEMA FISKETURISME Et viktig bidrag til økt satsing på opplevelsesprodukter og verdiskaping Et viktig bidrag til økt satsing på opplevelsesprodukter Foto: J.P.Pontier Foto: Fisch & Fang Foto: Fisch & Fang Foto: J.P.Pontier Foto: J.P.Pontier Foto: Telstad Gårdstun - Videreføring og økt satsing på fisketurisme i Hedmark gjennom Fishspot Del 1 Fishspot En videreføring, og økt satsing på fisketurisme Del 2 En helhetlig og langsiktig plan for fisketurisme i Hedmark - Helhetlig og langsiktig satsing på fisketurisme med en permanent organisering

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Bakgrunn Utvikling av fisketurisme Samarbeid på grunneiernivå Samarbeid og samhandling Kunnskapsbasert utvikling Ressursforvaltning Produktutvikling Markedsføring og salg Kort om Fishspot Veien videre Videreføring og økt satsing på fisketurisme gjennom Fishspot Hovedmål Delmål Andre arbeidsområder Tilgjengelighet og informasjon Markedsføringstiltak Samordne behovet for kompetanse og Fou Arbeid for en langsiktig satsing på fisketurisme i Hedmark gjennom Fishspot som egen organisasjon Bakgrunn Hovedmål Delmål Side 2 av 27

3 8.0 Positive ringvirkninger av en temasatsing på fisketurisme Utfordringer Sentrale spørsmål i arbeid med en egen organisasjon Arbeidsform og informasjonsflyt i utviklingen av en felles organisasjon Organisering av prosjektet Prosjektperiode Nettverket i prosjektet Samarbeidspartnere i prosjektet Prosjekteier Styringsgruppe Prosjektleder Arbeidsgruppe Rapportering Økonomi Budsjett Fordeling av kostnader Vedlegg: - Notat: Fisketurisme i Norge, NINA - Brev med anbefaling fra Destinasjonene Røros - Avtale om samarbeid mellom Hedmark Kunnskapspark og Fishspot Side 3 av 27

4 1.0 Bakgrunn For, prosjekter, områder og destinasjoner som lykkes med fisketurisme står samarbeid sentralt. Dette påpekes av fagmiljøer, eksempelvis Norsk institutt for naturforskning og Innovasjon Norge. I Norge har satsing på innlandsfiske som turistnæring i for stor grad vært preget av mange små aktører som operer alene. Norge er en liten aktør innen innlandsfisketurisme. Dersom en ønsker å utvikle seg innen fisketurisme, må det til et samarbeid mellom ulike aktører over større geografiske områder. For å utnytte potensialet innen fisketurisme i Hedmark ønsker vi et todelt prosjekt der mange aktører er involvert. Dette vil være starten på en bredere og mer helhetlig satsing på fisketurisme i store deler av Hedmark. En større temasatsing på fisketurisme er i samsvar med: I nasjonal reiselivsstrategi er samarbeid og samspill over større geografiske områder sentrale punkter sammen med prinsipper om kunnskap og bærekraft. Det er nylig vedtatt en plan for opplevelsesnæringene i Hedmark. Utvikling av attraktive og synlige opplevelser med økonomisk robusthet er nøkkelord. Samarbeid er en forutsetning for å nå målene. I landbruksmeldinga for er innlandsfiske nevnt eksplisitt. Norges Skogeierforbund har estimert at det i 2009 ble omsatt innlandsfiske og tilleggstjenester for til sammen 1,36 mrd. kroner. Det samlede potensialet for salg av innlandsfiske og tilleggstjenester ble anslått til å være 2,1 mrd. kroner innen 2020 (2009 kr). Særlig er arter som ørret, gjedde, harr og røye etterspurt. Innlandsfiske har i liten grad vært tilrettelagt gjennom pakker som inkluderer fiske, overnatting, servering, guiding etc. Dette er nå i endring, og trenden er at stadig flere etterspør tilrettelagte fiskeopplevelser. Nye produkter kan utvikles både til spesialister og generalister fra inn- og utland. Innlandsfiskeforvaltningen , Oversikt over norsk innlandsfiskeforvaltning og naturforvaltningens strategier, DN rapport Rapporten gir oversikt over innlandsfiskeforvaltningen og danner grunnlaget for konkretisering og prioritering av tiltak som skal fremme forvaltningens målsettinger. Forvaltning, fisketurisme og næringsutvikling er uløselig knyttet sammen. Det pekes på at samordnet innsats for fritidsfiske og næringsutvikling er viktig. Samtidig poengteres det at innlandsfiskeforvaltningen er fragmentert og at svært mange aktører innen politikk, forvaltning og private interesser kommer inn i bildet. For best mulig måloppnåelse er det nødvendig med samarbeid. Videre understrekes det at forvaltingen skal være kunnskapsbasert og fortrinnsvis foregå lokalt. Side 4 av 27

5 En satsing på temaet samsvarer godt i forhold til regionale - og kommunale strategier både innen reiseliv og næringsutvikling. Temaprodukter innen fiske vil være en viktig innfallsport for mange distrikter for å kunne tiltrekke seg tilreisende turister. For mange distrikter og områder er innlandsfisken en ressurs som ligger der, men at det er behov for å koordinere innsatsen for å utnytte mulighetene til økt verdiskaping for rettighetshavere, reiselivet og lokalmiljøet. Side 5 av 27

6 2.0 Utvikling av fisketurisme Det tar tid å etablere/videreutvikle fisketurisme. Fiskeressursen er en betinget fornybar ressurs. Det kan ta mange år fra en iverksetter forvaltningstiltak til en kan se resultater i form av endringer i bestandsstruktur og fiskestørrelser. Dette kan være avgjørende for å kunne tilby et attraktivt sportsfiske. En god organisering av grunneiere og rettighetshavere er en forutsetning for at en kan enes om målsettinger for forvaltning og næringsutvikling. Først når en har et attraktivt fiske er det interessant for aktører innen tilleggstjenester som eksempelvis overnattingsbedrifter, matservering, guider å gjøre investeringer som retter seg spesielt mot målgruppen sportsfiskere. Erfaringer tilsier at fisketurismebedrifter trenger minst 5 år på å etablere lønnsomhet. Undersøkelser har vist at nærmere 90 prosent av inntektene fra fisketurisme kommer fra andre områder enn fiskekort. Rettighetshaverne sitter igjen med rundt 10 prosent (se fig 1). Denne andelen er igjen ofte fordelt på mange enkelteiere. I tillegg må inntekter fra fiskekort brukes til drift og forvaltning av vassdraget. Det er ofte et begrenset engasjement blant rettighetshaverne til å satse på fisketurisme fordi inntekter i stor grad tilfaller andre. Tilskudd eller tilbakeføring fra andre sektorer er helt nødvendig for å motivere rettighetshavere. 90 % 10 % Figur 1 viser fordeling av inntekter i forbindelse med oppstart av fisketurisme. For å skjøtte forvaltningsoppgavene på en ordentlig måte må kanskje halvparten av fiskekortinntektene brukes til dette. I en oppstartsfase ofte mer. Det blir da lite å tjene for den enkelte grunneier. Side 6 av 27

7 2.1 Samarbeid på grunneiernivå I Norge er det slik at det er grunneier som har retten til jakt og fiske innenfor rammen av lover og forskrifter. Det er grunneier eller rettighetshaver som bestemmer målsettinger, fiskeregler osv. Ansvaret for lokal forvaltning og organisering av fiske ligger her. Når en snakker om fritidsfiske som grunnlag for næring er det å utvikle attraktive fisketilbud for markedet helt essensielt. Målsettinger og arbeid på grunneiernivå er dermed bærebjelken for en utvikling. Det er vanskelig å se at aktører innen tilleggstjenester som overnatting, guiding, matservering ønsker å investere for en satsing på fisketurister dersom det ikke ligger en forutsigbarhet i at rettighetshaverne vil arbeide for å utvikle attraktive fisketilbud. Et tettere samarbeid mellom de ulike rettighetshaverne er og viktig i forhold til at en region skal kunne fremstå som en samlet destinasjon for fritidsfiske. Arbeid med fisketurisme er sammensatt og fordrer utvikling og samarbeid på flere områder og nivåer (figur 2). Dette er viktig for å kunne ha et bredt spekter av tilbud tilpasset flere målgrupper. At en utvikling må starte på grunneiernivå har en i mange tilfeller ikke tatt på alvor i satsinger innen fisketurisme. Figur 2 Arbeid med fisketurisme er sammensatt og fordrer utvikling og samarbeid på flere områder og nivåer. En viktig forutsetning er at utvikling må foregå parallelt. Dette krever at en ser ulike faktorer i sammenheng og i en helhet. Side 7 av 27

8 2.2 Samarbeid og samhandling Samarbeid og samhandling er viktig på flere nivåer. Mellom grunneiere og ulike fiskeområder. En satsing på fisketurisme er avhengig at det også finnes tilbud om overnatting, matservering. Guidetjenester i forbindelse med fiske har en økende etterspørsel og vil for noen kundegrupper være viktig for et helhetlig og komplett fisketilbud. Satsing på temaet fisketurisme må koordineres mellom alle aktuelle aktører (se fig 2). Et funksjonelt samarbeid med eksempelvis de regionale destinasjonsselskapene og andre aktører er nødvendig. 2.3 Kunnskapsbasert utvikling Ressurskartlegging, produktutvikling og markedskompetanse er nødvendig for å utvikle bærekraftig fisketurisme. Dette innebærer bistand i form av FoU. Dette er ofte kostbart. En organisering i større nettverk hvor felles problemstillinger kan konkretiseres er veien å gå. En vil trenge mye ny kunnskap for å kunne løse ut det store potensialet i innlandsfiskeressursene. 2.4 Ressursforvaltning I takt med utviklingen innen sports- og fritidsfiske er det behov for endringer i forvaltningen av fiskeressursene. Det er nødvendig med fiskeregler som i større grad tar vare på den store fisken. Det er denne som har størst verdi innen fisketurismen. En god og forutsigbar ressursforvaltning er helt nødvendig. Samtidig må dette gjøres på en slik måte at også allmenne og lokale interesser ivaretas. 2.5 Produktutvikling Sportsfiskere blir stadig en mindre homogen gruppe. Tendensen er en økning i grupper av spesialiserte fiskere. En må bli flinkere til å tilrettelegge for de tilbud som etterspørres. Frem til nå har de fleste fisketilbud for innlandsfiske vært preget av å være et gjennomsnittstilbud der en i liten grad har områder som er tilpasset grupper av spesialiserte fiskere. En sonering av fiskeområder er en tilnærming som har vist resultater samtidig som det ivaretar flere brukergrupper. 2.6 Markedsføring og salg For å lykkes innen markedsføring av fiske er det helt nødvendig med kompetanse innen fagfeltet. I internasjonal sammenheng er Norge en liten aktør. For å nå ut i et internasjonalt Side 8 av 27

9 marked vil det både være viktig med kompetanse, men også at en samarbeider for at det skal gi resultater. Bistand i form av FoU i arbeid med markedsføring vil være nødvendig. Både med tanke på hvilke former for markedsføring som vil være mest effektive og hvilke produkter det vil lønne seg å markedsføre i ulike markeder. Fornøyd fisker i Østerdalen, foto Håvard Nygård Side 9 av 27

10 3.0 Kort om Fishspot Fishspot er et treårig prosjekt for utvikling av fisketurisme i Nord-Østerdalen. Fishspot har på kort tid blitt en paraply for de som ønsker å satse på næringsutvikling i forbindelse med fisketurisme. Prosjektet startet opp i januar Fishspot favner nå over ca 50 ulike fiskekortområder og har potensialet til å øke ytterligere. Hovedmålet for prosjektet er å arbeide for at fiskeressursene i regionen skal være grunnlag for lokal verdiskaping. Prosjektet har et bredt arbeidsfelt innen produktutvikling, organisering av rettighetshavere, organisering av fiskekortsalg, fiskeregler og markedsføring. Overordnet er å utvikle, sette sammen og samle de ulike tilbud. Utad er dette satt i system på nettsida Ved å samordne og til dels kategorisere ulike fisketilbud fremstår regionen som en samlet destinasjon for sportsfiske. Med ulike fisketilbud tilpasser man seg flere ulike grupper av sportsfiskere. Samlet sett fremstår regionen med et bredere tilbud til flere målgrupper. Samarbeidet mellom rettighetshaver og Fishspot Fishspot skal være en ressurs og støttespiller for rettighetshavere som ønsker en utvikling innen fisketurisme. All utvikling skjer på rettighetshavernes premisser. Fishspot har bidratt med erfaringer og kunnskap. I samarbeid med lokale grunneierforeninger har en utarbeidet handlingsplaner og bistått med organisering og utviklingsarbeid. Fishspot har blant annet et godt samarbeid med Kvennan Fly Fishing (KFF). KFF er på mange områder lokomotivet i satsingen på fisketurisme i regionen. KFF startet opp sin virksomhet i 2006 og har siden utviklet seg til å bli en merkevare for europeiske fluefiskere. KFF har fremstått som et eksempel, og vært til inspirasjon, for andre områder. Flere nye fluefiskeområdene i Fishspot er nå blitt gode komplementære tilbud til KFF. Markedsføring og kortsalg Fishspot.no er en ny nettportal som ble lansert sommeren Det har ikke vært økonomiske rammer for å bruke store ressurser på hverken utvikling av portalen eller markedsføring generelt. Likevel er en svært tilfreds med de resultater en har oppnådd. For fiskeområder som ikke har egne nettsider (som er de fleste) så har Fishspot.no vært svært viktige for å bli synlige. For aktører som har egne nettsider, så har en lagt vekt på at sidene er godt lenket sammen. Overnattingsmuligheter og andre tilbud i tilknytning til fiske er knyttet sammen i nettportalen. Omlegging i organisering av kortsalg har vært en suksess. Fiskerne kan nå kjøpe fiskekort både via SMS, Web og over disk for alle områder, i samme system. De kan kjøpe fiskekort for hvilket som helst fiskeområde uansett hvilket utsalgssted en besøker. Samtidig gir systemet kontinuerlig full oversikt over solgte kort, økonomi og hvem som fisker hvor osv. Side 10 av 27

11 Statistikken som systemet gir er verdifull informasjon i forhold til å analysere markedet i forhold til trender, resultatrapporter med mer. Resultater Flere av fiskeområdene som gikk inn i Fishspot i forkant av sesongen har hatt en økning i solgte fiskedøgn på hele 40 prosent. Flere områder som er inne i sitt andre år hadde en økning på omkring 10 prosent i Dette på tross av en dårlig sommer med mye vann og vanskelige fiskeforhold. For områdene som hører inn under Fishspot (40 ulike fiskekortområder) er resultatet for 2011 pr. 20. august: - Det er solgt til sammen totalt fiskedøgn. (sesongkort beregnet til 15 fiskedøgn) - Døgn og ukeskort utgjorde fiskedøgn. Dette utgjør i overkant av en million kroner i omsetning av fiskekort. Foreløpige beregninger for 2012 viser: - Det er solgt omkring døgn og ukeskort. Dette utgjør om lag 1,9 millioner kroner i omsetning av fiskekort. I de tre siste årene har Kvennan Fly Fishing solgt over fiskedøgn per sesong. Antall fiskedøgn solgt til henholdsvis svenske- og europeiske fiskere har økt jevnt siden 2007 (se fig. 3). I 2011 var det en nedgang fra rekordåret Dette forklares først og fremst med svært vanskelige forhold da Glomma gikk flomstor i store deler av sesongen. Samtidig har den økonomiske situasjonen mange steder i Europa hatt en negativ påvirkning NO SE EU Figur 3 viser antall solgte fiskedøgn for KFF fra fordelt på norske-, svenske- og europeiske fiskere. Nedgangen i 2011 skyldes mye flom, samt økonomiske nedgangstider flere steder i Europa. Side 11 av 27

12 Hva har dette å si for verdiskaping? Med hjelp fra Norsk institutt for naturforskning, vitenskaplig rådgiver Børre Dervo, har en brukt erfaringstall fra tidligere undersøkelser og forskning for å lage et estimat for omsetningen i regionen knyttet til fisketurisme. I beregningene har en kun brukt for døgnog ukeskort, da sesongkortene utgjør lite av den totale omsetningen. Forbruk pr. døgn pr. fisker er beregnet til mellom NOK i ulike undersøkelser. Hvis vi legger dette til grunn blir den totale omsetning på mellom 6 og 17 millioner (se fig 4). Et nøkternt anslag tilsier at disse fiskedøgnene i 2011 tilførte regionen en omsetning på rundt 10 millioner. Foreløpige beregninger for 2012 tilsier at dette er doblet til omkring 20 millioner kr.pr.døgn 1500 pr. døgn Figur 4 Estimert omsetning i millioner kroner på bakgrunn av solgte fiskedøgn (døgn- og ukeskort) i 2011 for områdene som hører inn under Fishspot. Utgangspunktet er at en fisker i gjennomsnitt bruker mellom NOK pr.døgn. Dette gir en samlet omsetning for regionen på et sted mellom 6 og 17 millioner. Det ligger det et stort potensial for videre utvikling og utnyttelse av fiskeressursene i regionen. Her er det svært viktig at en evner å se ulike elementer og produkter i sammenheng. Fishspot som regionalt prosjekt har således en viktig funksjon. I en konsekvensutredning i forbindelse med eventuell kraftutbygging ved Tolga har NINA gjort undersøkelser i forhold til utvikling i omsetning av fiskekort. Det gjøres en sammenlikning mellom to tilgrensende fiskesoner i Glomma. Område 1 har i alle år hatt en tradisjonell forvaltning med konservative fiskeregler. Område 2 har utviklet et tilbud spesielt rettet mot fluefiskere. Her er utstyrsbegrensninger, minimumsmål, maksimumsmål og baglimit innført. Figurene under viser utviklingen over tid i omsetning av fiskekort mellom område 1 og 2 (Fig 5 og 6). En vurderer det slik at områdene i utgangspunktet har et ganske likt potensial. Side 12 av 27

13 Fig 5 viser utviklingen i omsetningen av fiskekort for område 1 fra 1998 til 2009 målt i 2009 NOK. Fig 6 viser utviklingen i omsetningen av fiskekort for område 2 fra 1998 til 2009 målt i 2009 NOK. Utviklingen av Fishspot frem mot fiskesesongen 2012 Flere nye og store geografiske områder samarbeider nå med Fishspot. Nye områder som deltar i samarbeidet for 2012 er Åmot Elvelag (fem elver), Folldal Fjellstyre, Kvikne fiskeområde og flere områder i Rendalen kommune. For mer informasjon om Fishspot og utviklingen i prosjektet fra 2010 og frem til i dag henvises det til årsrapportene for 2010 og Side 13 av 27

14 4.0 Veien videre Erfaringen fra Fishspot er at samarbeid på flere nivåer, mellom ulike aktører og mellom geografiske områder, er sentralt for å kunne lykkes med fisketurisme. Samtidig må en være forsiktig med og ikke bli for stor i geografisk utstrekning, for fort. Da vil særpreg og merkevare lett bli utvannet, og enkelttilbud drukne i massen. Områdene i Hedmark fra Elverum og nordover innbefatter Trysil, Engerdal, Østerdalen og Nord Østerdalen peker seg ut som område for et større samarbeid. Fiskeområdene i Trysil og Engerdal, sammen med områdene i Fishspot utgjør en stor del av fiskeområdene i Hedmark. Det er tatt initiativ og vært kontakt med fiskerettshavere og aktører innenfor Trysil kommune og Engerdal Fjellstyre. Selv om det er variasjon både når det gjelder organisering og utviklingsnivå, har alle områder et stort utviklingspotensial. Det er derfor stor oppslutning om et temaprosjekt innen fiske og fisketurisme blant aktørene. Gjennom samarbeid har man mulighet for og lykkes, bli synlig i internasjonale markeder og kunne utvikle seg til å bli et nasjonalt fyrtårn innen fisketurisme i innlandet. Aktørene ser for seg å dele prosjektet inn i to hoveddeler: - Videreføring og utvikling av prosjekt Fishspot - Arbeid for en for en langsiktig satsing på fisketurisme i Hedmark gjennom Fishspot som en egen organisasjon Fishspot har vokst med rekordfart. Dette er et svært godt resultat for prosjektet, samtidig som det er meget utfordrende i forhold til kapasitet. Fishspot har i varierende grad bistått rettighetshaverne både med ressursforvaltning, produktutvikling og formidling av kunnskap for alle elementer i verdikjeden (ressurs, produkt, markedsføring, salg og vertskap/opplevelse). Det er nå interesse fra flere nye områder/organisasjoner. Rettighetshavere/brukerorganisasjoner i Trysil vil bli en del av Fishspot fra En er i god dialog med Engerdal Fjellstyre for fremtidig samarbeid. Fishspot favner nå deltakere i følgende kommuner: Røros (et område), Os, Tolga, Tynset, Folldal, Rendalen, Åmot og Trysil (fra 2013). Dette tilsier at det vil kreves mer ressurser og større krav til en fordeling av oppgaver. Det er viktig å videreføre Fishspot og øke aktiviteten. Parallelt må det arbeides med å finne konkrete løsninger på samarbeid mellom aktørene for å danne en egen organisasjon. I dette arbeidet vil det være avgjørende at aktørene selv er involvert i en prosess for å danne et solid grunnlag for et hensiktsmessig, langvarig og funksjonelt samarbeid. Side 14 av 27

15 5.0 En videreføring og økt satsing på fisketurisme gjennom Fishspot 5.1 Hovedmål En videreføring og utvikling av Fishspot skal gi økt omsetning, verdiskaping og næringsutvikling hos rettighetshavere og andre aktører. Dette skal være grunnlag for en egen organisering for langsiktig og forutsigbar drift. 5.2 Delmål Fishspot skal ha en veilederfunksjon: Kunne bistå enkeltaktører med kunnskap, kapasitet og ressurser for en utvikling. Kunne gi profesjonell bistand gjennom kunnskapsformidling og rådgivning. Bruke resultater fra FoU arbeid og ny kunnskap i utvikling av produkter. Bistå fiskerettshavere for en god resursforvaltning av fiskeressursene. Bistå med kompetanse for tilrettelegging for fisketurisme. Fishspot vil ha en sentral funksjon for samarbeid/koordinering: Legge til rette for samarbeid mellom ulike aktører og bidra til en koordinering av satsingen. Bidra til å koordinere satsingen på fisketurisme med andre satsinger innen reiselivet og opplevelsesnæringene Bidra til samarbeid og koordinering innen markedsføring av attraktive av fisketilbud. Koordinere utviklingen og satsingen på fisketurisme med bistand fra FoU. Ha en viktig funksjon i forhold til organisering og salg av fiskekort. Se og utnytte stordriftsfordeler i et samarbeid mellom aktører ved fordeling og effektivisering av arbeidsoppgaver. Samarbeide med nasjonale og internasjonale aktører for kompetanseutvikling. Være et nettverk for kunnskap og erfaring i og omkring en satsing på fisketurisme. Være et bindeledd mellom rettighetshavere som utvikler gode fisketilbud og andre tilbud som overnatting og matservering. Være et bindeledd mellom en utvikling innen fisketurisme og handelsnæringene. Bidra til samarbeid mellom en utvikling innen fisketurisme og andre deler av reiselivet ved å ha et godt og funksjonelt samarbeid med de regionale destinasjonsselskapene. Være et bindeledd og tilrettelegge for pakking av produkter. Side 15 av 27

16 Vekst i løpet av 2013: Øke antall solgte fiskedøgn til tilreisende fiskere med 50 % i forhold til Fishspot sine resultater for Kunne doble estimert omsetning på bakgrunn av solgte fiskekort for Fishspot sine områder i forhold til Øke antall tilreisende fiskere fra utlandet med 20 %. Utvikle 5 10 pakker (med et minimumsinnhold av overnatting + fiske) som kan markedsføres på det internasjonale markedet i Målsettinger for 2014 må settes på bakgrunn av evaluering og måloppnåelse av sesongen I takt med at Fishspot sitt geografiske område stadig utvides, øker arbeidsmengden og kravet til effektivitet. Det må sikres at Fishspot har nok kapasitet og ressurser for å drifte prosjektet. Det vil være behov for å se på muligheter for å fordele arbeidsoppgaver i samarbeid med andre aktører som deltar i prosjektet. Fishspot må også delta i samarbeid på regionalt og nasjonalt plan for å styrke egen kompetanse. Side 16 av 27

17 6.0 Andre arbeidsområder Nettportalen er blitt et svært viktig verktøy for Fishspot. Det er ansiktet utad og den viktigste informasjonskanalen. har på flere områder vokst seg mye større enn det portalen er laget for. Sidene har et ok utseende, men både administrativt og kapasitetsmessig er de ikke lenger funksjonelle. Portalen er nå i fullversjon på norsk, engelsk, tysk og fransk. Nettportalen har omkring 80 sider. Fordelt på 4 språk omfatter dette over 350 sider. For en videre utvikling og drift er en avhengig av å utvikle en ny nettportal. 6.2 Tigjengelig kortsalg og informasjon Arbeide videre med hensiktsmessige løsninger for kjøp og salg av fiskekort. Fishspot skal være en ressurs for utforming og bruk av hensiktsmessig informasjonsmateriell. Det er laget informasjonsplakater for alle fiskekortområder (ca. 50). Informasjonsplakatene gjør at det er mulig å kjøpe fiskekort via SMS. Informasjonsplakater må oppdateres (ofte årlig) i forhold til endringer i priser og fiskeregler. Informasjonsplakatene henviser til for de som ønsker informasjon på andre språk. 6.3 Markedsføringstiltak For Fishspot blir det viktig at det lages en samordnet markedsføringsstrategi. Ny kunnskap og FoU bistand må brukes for å få en best mulig og helhetlig markedstilnærming. En markedsplan bør inneholde omtale av prioriterte markeder, markedsføringsplan (media, nett, messer, annonsering) og salgsplan (nett, tlf, messer, annonsering på nett/i media). Fishspot må markedsføres som en helhet, men det kan være hensiktsmessig og differensiere en del av markedsføringen ut fra type produkter, beliggenhet med mer. Markedsplan utvikles sammen med samarbeidspartnere og deltakere i prosjektet. 6.4 Samordne behovet for kompetanse og FoU På flere områder vil det være ønskelig og nødvendig å knytte satsingene sammen med FoU bistand og ekstern kompetanse. Fishspot vil være et bindeledd mellom aktørene i prosjektet og fagmiljøer som eksempelvis Norsk institutt for naturforskning og Hedmark Kunnskapspark. Side 17 av 27

18 7.0 Arbeid for en for en langsiktig satsing på fisketurisme i Hedmark gjennom Fishspot som en egen organisasjon 7.1 Bakgrunn De største enkeltaktørene innen reiseliv og næringsutvikling i Hedmark går nå sammen og tar initiativ for et felles løft for en større satsing på fisketurisme. Et grovt estimat tilsier at områdene tilknyttet Fishspot f.o.m. 2012, Engerdal Fjellstyre og fiskeområdene i Trysil selger om lag fiskedøgn til tilreisende fiskere. Nøkternt vurdert tilfører disse fiskedøgnene en totalomsetning et sted mellom 25 og 75 millioner. Det ligger et stort potensial for videre utvikling og utnyttelse på en rekke områder. Stikkord her er: Produktutvikling Markedsføring (spesielt mot utlandet) Utnyttelsesgrad i forhold til lokal verdiskaping (pakking av produkter) Økt bevissthet og fokus på ressursutnyttelse Økt samarbeid og samhandling Helhetlig og profesjonell drift Økt kunnskap i alle ledd 7.2 Hovedmål I løpet av prosjektperioden få på plass en egen organisasjon for et hensiktsmessig, langvarig, funksjonelt og økonomisk bærekraftig samarbeid for aktørene tilknyttet prosjektet. Parallelt med en opprettholdelse av aktivitet og utvikling er det nødvendig med et grunnarbeid i forhold til å finne en løsning på inntektsfordeling og finansiering. I dette arbeidet vil det være avgjørende at aktørene selv er involvert. 7.3 Delmål Øke bevisstheten omkring fisketurisme i nærings- og utviklingssammenheng. Utarbeide en langsiktig- og konkret plan som skal føre til betydelig økt næringsutvikling og verdiskaping for aktører i lokalsamfunn tilknyttet utvikling av innlandsfiskeressursene. Utarbeide en plan med konkrete målsettinger og beslutninger for hvordan inntekter skal fordeles for å sikre en langsiktig og permanent drift av en felles organisasjon. Side 18 av 27

19 Ha konkrete målsettinger for en økning i antall tilreisende fiskere både fra inn- og utland. Dette skal gi økt inntjening for rettighetshavere, aktører i reiselivet, handelsstander og næringslivet for øvrig. En helhetlig, langsiktig og kunnskapsbasert utvikling vil bidra til attraktive produkter/tilbud også for det tradisjonelle reiselivet. Dette skal gi betydelige ringvirkninger i reiselivssammenheng både på lokalt - og regionalt nivå. Fiskeressursene skal forvaltes bærekraftig og i samsvar med de mål og interesser som er knyttet til de ulike vassdrag. Fiskeressursene må forvaltes og utnyttes på en måte som både ivaretar lokale- og allmenne interesser. Utvikling av Fjellregionen og Hedmark som destinasjon for fisketurisme vil bidra til å sette Hedmark på kartet som en destinasjon for naturopplevelser. Dette vil gi et godt grunnlag for utvikling av opplevelsesnæringer i Hedmark generelt. 8.0 Positive ringvirkninger av en temasatsing på fisketurisme Økt interesse og engasjement for innlandsfiskeressursene blant rettighetshavere, og det generelle reiselivet både lokalt - og regionalt. Økt fokus på en fornuftig og bærekraftig forvaltning av en betinga fornybar ressurs. Økt interesse omkring naturbaserte aktiviteter er i seg selv et miljøtiltak og skaper engasjement til å ta vare på naturen. Utvikling av fisketurisme vil gi kompetanse på utvikling av naturopplevelser som reiselivsprodukter. Side 19 av 27

20 9.0 Utfordringer Høstingsmodellen som har vært grunnlag for beskatningsregimet fram til i dag, har hatt maksimal avkastning av fisk i form av fiskekjøtt som målsetting. Fritidsfiske i dag bærer imidlertid mer og mer preg av et rent sportsfiske, hvor rekreasjon og opplevelse er hovedmotivet. Muligheten for stor fisk er viktig, men da for å optimalisere rekreasjon og opplevelse, ikke nødvendigvis mer mat i fryseren. Det er behov for å utvikle nye høstingsmodeller som i større grad inkluderer trender innen fisketurisme. Gammeldagse holdninger blant rettighetshavere, fiskere og befolkningen generelt. Holdningsendringer i forhold til nye grep i forvaltningen må modnes og tar tid. Samtidig må det arbeides strategisk og over tid for at endringer skal skje. Kommersialisering av naturresurser som oppleves som fellesgoder. En kommersialisering av fiske kan skape interessekonflikter i lokalsamfunn. At tilreisende fiskere blir tilgodesett og at det opprettes spesialsoner får mange til å føle at dette skjer på bekostning av allmennheten. Fishspot Hedmark vil være konfliktdempende ved å synliggjøre et mangfold av fiske og fremme et bredt spekter av fisketilbud. Mangel på spisskompetanse hos turist- og overnattingssteder. Skal en tilby eksklusivt fiske, så må en også ha kompetanse på fiske. Erfaringstall viser at rundt 10 prosent av den totale omsetning som tilreisende fisketurister bidrar til, kan kobles direkte til inntekter av fiskekort. Nitti prosent av total omsetning som tilreisende fisketurister bidrar til er fordelt på annen type omsetning (overnatting, mat, reise, handel med mer.) Rettighetshaverne er de som er nøkkelen i forhold til å skape attraktive tilbud. Denne 10 prosenten er ofte fordelt på mange enkelteiere. Det er derfor ofte begrenset engasjement og kapasitet for utvikling og drift. Det er urealistisk at rettighetshaverne skal være de som skal betale alle kostnader for ønske om en utvikling. For utvikling er man helt avhengig av drahjelp utenfra både i forhold til økonomi, kompetanse og erfaring. En utfordring i en langsiktig plan er hvordan inntekter og utgifter totalt må fordeles for at man skal ha et oppegående apparat for å utføre jobben. Side 20 av 27

21 11.0 Sentrale spørsmål i arbeidet med en egen organisasjon Hvordan samle aktuelle aktørene i en større organisasjon med hovedfokus på, produktutvikling, veiledning, kompetanseheving og markedsføring? Hvordan synliggjøre mangfoldet og omfanget av fritidsfiske og samtidig fremme en helhetlig profil av Hedmark som destinasjon for fiske? Hvordan bør lokale variasjoner utnyttes og brukes aktivt i utviklingen og markedsføring av fisketurisme? Hvordan knytte satsingen sammen med en overordnet faglig god forvaltning av fiskeressursene i innlandet? (Pr. i dag er det generelt lite fokus og engasjement på innlandsfiskeforvaltingen både på lokalt, kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå) Hvordan bevisstgjøre at målrettet og bærekraftig forvaltning er grunnlag for verdiskaping? Hvordan bevisstgjøre sammenhengen mellom produktutvikling og spesifikke målgrupper? Hvordan bidra til økt spisskompetanse, noe som er helt avgjørende? Hvordan øke kundegrunnlaget ved bevisst produktutvikling, pakking av produkter og bevisst prissetting? Hvordan øke verdiskapingen innen fritidsfiske gjennom bedre tilrettelegging? Hvordan utvikle en felles strategi for samarbeid innen markedsføring, noe som vil være nødvendig for og lykkes i et internasjonalt marked? Hvordan løse inntektsfordeling og finansiering for å få forutsigbarhet som et fundament for en permanent drift av en egen organisasjon? Side 21 av 27

22 Figur 7 viser utfordringer ved fordeling av inntekter og utgifter knyttet til fisketurisme. Overordnede oppgaver sett i lys av en utvikling innen fisketurisme blir i dag ikke godt nok ivaretatt Arbeidsform og informasjonsflyt i utviklingen av en felles organisering Det er prosjektleder og arbeidsgruppa sitt ansvar å ivareta arbeidet med hensyn til målsettinger, delmål og innhold. Det er avgjørende å inkludere alle aktuelle aktører, både lokalt og regionalt. Representantene i arbeidsgruppa vil være ansvarlige for å avholde informasjonsmøter og opprette kontakt med aktuelle aktører i sine områder. Overordnede tema- og møteforberedelser gjøres i samarbeid i arbeidsgruppa. Når arbeidsgruppa samles må informasjon, innspill og meninger utveksles og brukes aktivt i utforming av et plandokument. Det vil være hensiktsmessig å dele opp arbeidet i ulike temaer. Eksempelvis: Organisering og struktur, ressurskartlegging og produktutvikling, markedsføring, guidetjenester, andre tjenester (overnatting, matservering, andre aktiviteter), osv Det vil da være lettere å knytte til seg ekstern fagkompetanse og få til et funksjonelt samarbeid med andre aktører. Overordnet vil det være viktig å se alt i en helhetlig sammenheng. I tillegg til samlinger i styringsgruppa legges det opp til to felles referansegruppemøter/ workshops. Målet med referansegruppemøter/ workshops vil i hovedsak være å få direkte innspill fra flest mulig aktører som på en eller annen måte er tilknyttet fisketurisme og reiselivet. Dette vil også være en arena for inspirasjon og kunnskapsformidling. Forberedelser og møteplanlegging gjøres av arbeidsgruppa og samarbeidspartnere. Side 22 av 27

23 12.0 Organisering av prosjektet 12.1 Prosjektperiode Det legges opp et toårig løp der oppstart av prosjektet vil være Nettverket i prosjektet Fishspot 50 fiskeområder, med tilhørende overnattingsbedrifter med utgangspunkt i Nord- Østerdalen. Deltakerne i dag er fordelt i kommunene Røros, Os, Tolga, Tynset, Rendalen og Folldal. Fishspot samarbeider i dag tett med Destinasjon Røros. Engerdal Fjellstyre Norges største statsallmenning, i tillegg leier fjellstyret fiskerettigheter på flere private grunner. Engerdal Fjellstyre er den desidert viktigste aktøren i forhold til å forvalte, markedsføre og tilby et attraktivt fiske i kommunen. Aktører i Trysil Det meste av sportsfiske i Trysil administreres av Trysil Fellesforening for jakt og fiske gjennom avtaler med grunneiere. Trysil har også aktører innen profesjonell fiskeguideing. Destinasjon Trysil har en stor og viktig rolle i markedsføringsarbeidet for Trysil og blir en viktig samarbeidspartner. Åmot Åmot Elvelag er en sammenslutning av grunneiere og rettighetshavere langs elvene Søndre Rena, Glomma, Søre Osa, Julussa og Åsta. Åmot Elvelag skal blant annet sørge for å forvalte fisket, bidra til utvikling av naturbaserte reiselivsprodukter og legge til rette for befolkningens mulighet for rekreasjon. Et delmål i prosjektet er at flere aktører/områder vil knytte seg til nettverket. Dette skal styrke grunnlaget for Fishspot som egen organisasjon. Side 23 av 27

24 12.3 Samarbeidspartnere til prosjektet Nord Østerdal Utmarkstjenester Har vært drivkraften og utvikler av prosjekt Fishspot. En mener en vil være avhengig av deres erfaring, kontaktflate og kompetanse i arbeid med utvikling innen fisketurisme. Norsk institutt for naturforskning Norsk institutt for naturforsknings (NINA) primære aktivitet er å drive anvendt forskning. Stikkord for NINA sin forskning er kvalitet og relevans, samarbeid med andre institusjoner, tverrfaglighet og økosystemtilnærming. NINA utfører forskning og utredninger både om fisk, fiskeforvaltning, fiske og naturbasert turisme. NINA vil bistå i prosjektet med kompetanse og FoU. Destinasjonsselskapene Destinasjonene i Rørosregionen, Trysil, Engerdal, Elverumsregionen og Hamarregionen Reiseliv. I lys av Hedmark Reiseliv BA sin konkurs er det skissert en midlertidig omforent organisering av aktivitetene og oppgavene knyttet til Hedmark Reiseliv. For å samordne og koordinere en satsing innen opplevelsesnæringer er det viktig at prosjektet har et godt og funksjonelt samarbeid med aktuelle reiselivsaktører. Hedmark Kunnskapspark Hedmark Kunnskapspark inngår i et nasjonalt nettverk av forskningsparker, kunnskapsparker, inkubatorer og næringshager initiert av SIVA. Erfaring viser at samspill mellom forskning, undervisning og næringsliv gir positiv næringsmessig nyskaping. En ønsker at Hedmark Kunnskapspark kan bidra med kunnskap og veiledning i prosessen ved å danne en egen organisasjon. Nasjonalt nettverk for fisketurisme Nasjonalt nettverk for fisketurisme er etablert med ledende fisketurismebedrifter innen innlandsfiske for samarbeid om økt kompetanse innen markedskunnskap, produktutvikling og ressursforvaltning. Bruk av erfaringer fra andre deler i landet komplimentert med ny kunnskap er viktig i en utvikling. Fishspot er bedt om å ha en sentral rolle i det nasjonale nettverket for fisketurisme Prosjekteier Regionrådet for Fjellregionen Side 24 av 27

25 12.5 Styringsgruppe - 2 valgte representanter for Regionrådet for Fjellregionen - 1 valgt representant for Regionrådet for Sør - Østerdal - 1 representant fra administrasjon i Hedmark Fylkeskommune - 1 representant fra arbeidsgruppa i prosjektet 12.6 Prosjektleder For å nå målene vil det være behov for å ansette en prosjektleder på heltid som innehar riktig erfaring og kompetanse Arbeidsgruppe Det nedsettes en arbeidsgruppe for å nå målsettingene i prosjektet. Prosjektet har et stort geografisk nedslagsfelt. Kompetanse og nødvendig kontakten med grasrota er svært viktige kriterier for suksess. Foreslåtte deltakere i arbeidsgruppa vurderes å ha gode evner for samarbeid, erfaring innen forvaltning, produktutvikling, organisering og markedsføring. Gudmund Nygaard, Nord Østerdal Utmarkstjenester, prosjektleder Fishspot Morten Aas, daglig leder Engerdal Fjellstyre Frank Robert Lund, daglig leder Trysil Utmarkstjenester Bjørnar Hansen, utmarkskonsulent Åmot Utmarksråd Erling B. Semmingsen, styreleder Tolga/Vingelen Elvelag, styremedlem Destinasjon Røros Dag Arne Berget, daglig leder Trysil Fellesforening Etter behov vil en også trekke inn andre kompetansepersoner inn i arbeidet, eksempelvis Tore Rydgren, Espen Eilertsen og Snorre Grønnæss Rapportering Prosjektleder rapporterer direkte til styringsgruppa i henhold til fremdrift og måloppnåelse. Det utarbeides årlig en status- og årsrapport. Side 25 av 27

26 13.0 Økonomi 13.1 Budsjett For å nå målsettinger i prosjektet vil det være følgende behov. Utgifter (millioner kr.) Prosjektledelse, daglig drift, Lønns og pers. kostnader, kontorhold 0,80 0,80 Kompetansebygging, seminarer møtevirksomhet, workshops 0,35 0,30 Kjøp av FOU-tjenester (NINA) ressurskartlegging, resursutnyttelse 0,20 0,20 Produktutvikling, konkrete markedsføringstiltak (messedeltakelse, annonser, kampanjer med mer) 0,20 0,20 Reisekostnader 0,17 0,17 Lønn/godtgjørelse adm. arbeid fra andre deltakere, konsulenttjenester organisering 0,10 0,10 Ny plattform nettsider, programmering, design 0,10 0,06 Innkjøp oversettelser 0,10 0,07 Uforutsette utgifter 0,05 0,05 SUM 2,07 1,95 Side 26 av 27

27 13.2 Finansiering Finansiering (millioner kr.) Hedmark Fylkeskommune 0,75 0,55 Fylkesmannen i Hedmark 0,25 0,20 Deltakeravgift/Kontingent 0,22 0,30 Kommunene 0,15 0,20 Annonsører, sponsorer 0,10 0,10 Norsk institutt for naturforskning 0,10 0,10 Egeninnsats arbeid fra deltakere 0,50 0,50 SUM 2,07 1,95 Side 27 av 27