Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl

2 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL Referatsaker VEDTAK /12 12/289 Søknad om medfinansiering, skapende Ungdomsmesse (SUM) i fjellregionen /12 12/7426 Søknad om finansiering av prosjektet "Tema fisketurisme - et viktig bidrag til økt satsing på opplevelsesprodukter og verdiskaping" /12 12/6310 Søknad om støtte til utvikling av Tellus database 2012/ /12 12/2789 Prosjekt "Idrett som næring" - søknad om støtte for år /12 12/11769 Rekruttering, kompetanser og likestilling i landbruket (RKL) /12 12/8880 Generell studiekompetanse etter fullført yrkesopplæring /12 12/9395 Tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte /12 12/11025 Austri Raskiftet DA - Raskiftet vindkraftverk - Høring av konsesjonssøknad med konsekvensutredning - Trysil og Åmot kommuner /12 12/92 Søknad om tilskudd til etablering av norsk forskningslaboratorium for universell utforming Høgskolen i Gjøvik /12 12/4090 Eierskapsoppfølging - opprettelse av eiersekretariat /12 12/57 Regional tilskuddsordning - Den Kulturelle Skolesekken 2012/ Behandling av søknad /12 12/57 Justering av retningslinjer for Den Kulturelle Skolesekken (DKS) - Utviklingsmidler /12 12/7060 Kunstnerstipend /12 12/6308 Klage - avslag Scenekunst i Hamar- og Sør- Østerdalsregionen, 2. halvår 2012 Turnekompaniet /12 12/224 Folldal Gruvers museum - Hedmark fylkesmuseum /12 12/12051 Klart vi kan! - Utviklingsprosjekt - Fabelaktiv AS Søknad om støtte til utviklingsfase 1 og

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte /12 12/5261 Innlandsprosjektet - Merking og gradering av turstier og løyper /12 12/11455 Tour of Norway - støtte til arrangement /12 12/12024 Søknad om støtte til Idrettsgalla 2013 i Hamar OL amfi /12 12/ /32/476 - Ringsaker videregående skole, Brumunddalshallen Valg av medlemmer og personlige varamedlemmer til hallstyret i Brumunddalshallen 4391

5 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte R E F E R E R E S F R A J O U R N A L Dato: Utvalg: FRAD Avd.: FD Reg.nr. Regdato Avd/Sek/Sbh Emnekode Navn Innhold 12/ FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

6 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/289-4 Ark.nr. 243 U60 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad SAK 286/12 Søknad om medfinansiering, skapende Ungdomsmesse (SUM) i fjellregionen Saksnr.: Utvalg Møtedato 286/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Skapende Ungdomsmesse 2013 er forenlig med Samarbeidsprogram for Hedmark Fylkesrådet bevilger regionrådet for Fjellregionen, 2500 Tynset, et tilskudd inntil kr ,- fra budsjettpost Næringsutviklingstiltak, ansvar 11607, tjeneste 6110, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Tilskuddet utgjør 18,9 % av prosjektets samla kostnader. Dersom de totale kostnadene må reduseres for å få fullfinansiert prosjektet, vil ikke tilskuddet fra Hedmark fylkeskommune bli redusert tilsvarende. Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Det vises til underskrevet intensjonsavtale mellom Regionrådet for Fjellregionen og Hedmark fylkeskommune om arrangementet. Trykte vedlegg: - Intensjonsavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Regionrådet for Fjellregionen vedr. SUM - Søknad av fra Fjellregionen om midler til Skapende Ungdomsmesse 2013

7 Sak 286/12 Utrykte vedlegg: - Presentasjon av SUM 2012 og Prosjektplan SUM Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

8 Sak 286/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: SØKNAD OM MEDFINANSIERING, SKAPENDE UNGDOMSMESSE (SUM) I FJELLREGIONEN 2013 Fylkesrådet finner at prosjektet Skapende Ungdomsmesse (SUM) 2013 er forenlig med Samarbeidsprogram for Hedmark 2012, jfr. kap. 3.1 styrking av entreprenørskap blant barn og unge. Fylkesrådet mener at SUM-messa er svært viktig for Fjellregionens satsing på entreprenørskap i skolen. Satsinga på entreprenørskapsarbeid i Fjellregionen og gjennomføringa av SUM vil på lengre sikt kunne gi barn og unge bedre muligheter for å bli boende/flytte tilbake til Hedmark, og dermed bidra til å oppfylle målsettinga om innbyggere. Fylkesrådet går med bakgrunn i dette, og i den inngåtte intensjonsavtalen, inn for å bevilge de omsøkte kr til SUM Fylkesrådet ønsker videre at fylkeskommunen markerer seg aktivt på messa også dette året. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

9 Sak 286/12 S A K S U T R E D N I N G: SØKNAD OM MEDFINANSIERING, SKAPENDE UNGDOMSMESSE (SUM) I FJELLREGIONEN 2013 Innledning Regionrådet for Fjellregionen søker om delfinansiering av Skapende Ungdomsmesse Regionrådet har arbeidet med ei forsterka satsing på entreprenørskap i skolene helt siden En viktig del av denne satsinga er Skapende Ungdomsmesse, som arrangeres hvert år i slutten av januar, vekselvis på Røros og Tynset. Messa har et todelt formål: - Elevene som driver elev- og ungdomsbedrifter deltar på messa, som blir en viktig motivasjonsfaktor og et utstillingsvindu for dette arbeidet - Lokalt nærings- og arbeidsliv får også tilbud om å delta, og bruker arrangementet som en arena for å vise seg fram som attraktive arbeidsplasser for den framtidige arbeidskrafta som ungdommen utgjør Det blir også arrangert gründercamper for enkelte klasser i grunnskolen på forhånd. Det har variert hvem som har gitt oppgavene, men de siste åra har det vært kommunene. Mange skoler og klasser har arbeidet fram løsninger på disse oppgavene i forkant av SUM-messene. De siste åra har interessen vært noe dalende, og det gjøres derfor endringer med dette. Deltakelsen på messa de siste tre åra (hallen på Røros har større kapasitet enn på Tynset): År Sted Offentlig/ privat virks.het UB*-er EB**-er Antall totalt 2010 Røros Tynset Røros * UB=Ungdomsbedrift, i videregående skole * EB= Elevbedrift, i grunnskolen (oftest 5. eller 9. klassetrinn) Når messa er på Røros reknes det med et besøkstall (inkludert elevene) på om lag I 2013 skal messa igjen være på Tynset, men pga den store deltakelsen blir det ikke lenger plass i bare én hall der. Både Tynsethallen og Holmenhallen må derfor tas i bruk. Dette kan bli noe mer krevende organiseringsmessig, men styringsgruppa ønsker å prøve ut dette framfor å ha arrangementet hvert år på Røros, eller å begrense deltakelsen de åra det er på Tynset. Det er Regionrådet for Fjellregionen som er ansvarlig for Skapende Ungdomsmesse. De har etter en anbudsutlysing leid inn Ungt Entreprenørskap Hedmark til å arrangere messa og ha prosjektledelsen for hele prosjektet.

10 Sak 286/12 Hedmark fylkeskommune er medarrangør av arrangementet Skapende Ungdomsmesse. Samarbeidet er formalisert i en samarbeidsavtale mellom Regionrådet for Fjellregionen og Hedmark fylkeskommune, underskrevet høsten Av denne går det fram at fylkeskommunen skal være representert i styringsgruppa og planleggingsarbeidet for øvrig, og være synlig på messa og i messeavisa. Fylkeskommunen forplikter seg i avtalen til å bevilge et årlig tilskudd til SUM, avhengig av budsjettet. Tilskuddet dekker fylkeskommunens deltakelse med stand på messa, og prisen for beste idé/innovasjon for ungdomsbedrifter, som fylkeskommunen deler ut. Til messa i 2011 ble det bevilga kr og for 2012 kr Økningen skyldes et større totalbudsjett for messa, med et høgere aktivitetsnivå og flere deltakere. Utredning Fjellregionen har satt seg som mål å bli den ledende regionen innen arbeidet med entreprenørskap i skolene i Norge, og satser derfor gjennom et eget prosjekt på dette. Skapende Ungdomsmesse er en del av prosjektet. Gjennom satsinga er det satt som langsiktige mål at flere elever: - Blir godt kjent med egen region og velger å bosette seg der - Starter egen virksomhet - Blir kreative arbeidstakere Forsking viser at ungdom som har deltatt i ungdomsbedrifter i større grad enn de som ikke har det, etablerer egen bedrift som ung voksen, de har i større grad ønske om å etablere seg, og en større andel har lederstillinger (sist vist i ØF-notat 17/2011 Ungdomsbedrift og entreprenørskap ). Skapende Ungdomsmesse vil i 2013 ha 10-årsjubileum, noe som naturlig nok skal markeres under arrangementet. Det viktigste fokusområdet er den rollen messa har som læringsarena for elever både på grunn- og videregående skolenivå. Det prøves i år å få til ei bransjevis utstilling, der elevog ungdomsbedrifter blandes med utstillerne fra det lokale næringslivet. Dette kan gjøre koplinga mellom EB/UB-ene og bedriftene sterkere enn tidligere. Messa markedsføres bl.a. gjennom ei egen SUM-avis, som distribueres til husstandene i regionen. Aktivitetene vil være: Utstillinger og salg ved elev- og ungdomsbedrifter Juryarbeid Utdeling av priser Lokalt arbeidsliv på stand Musikalske innslag ved elever Aktiviteter for elevene (ungdomstrinnet og videregående) Lunsjmøte for næringslivet

11 Sak 286/12 Som medarrangør ønsker fylkeskommunen å markere seg på messa. I fjor var det en egen stand med personer fra sentraladministrasjonen, men det viste seg at fylkeskommunen også var representert med tannhelsetjenesten og rådgivertjenesten på egne stander, i tillegg til at de videregående skolene presenterte seg. Det arbeides med ei tettere samordning av dette, slik at fylkeskommunen presenterer seg mer enhetlig på messa. Budsjett SUM 2013: Utgifter: Kontorutgifter Matvarer til bevertning Andre driftsutgifter Gaver ved representasjon Trykksaker Markedsføring Husleie Egeninnsats RF og UE Hedmark/Tr.lag Andre konsulenttjenester, midlertidig eng. Delsum Avtale UE Hedmark SUM utgifter Inntekter: Sponsorer Premieinntekter Annonseinntekter Standsinntekter Radioreklame 4000 Egeninnsats RF og UE Hedm/Tr.lag Delsum lokale inntekter Hedmark fylkeskommune UE Hedmark/UE Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune? Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Regionrådet for Fjellregionen Delsum tilskudd Sum inntekter Arrangementet finansieres i stor grad lokalt av sponsorer, gjennom inntekter fra annonser og stands og egeninnsats. Offentlige aktører søkes i tillegg om til sammen kr , der Hedmark fylkeskommune som medarrangør søkes om det største beløpet. Sør-Trøndelag fylkeskommune søkes om tilskudd, men har også i år signalisert at de ikke ønsker å være med og finansiere messa. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har innvilga et tilskuddsbeløp for en fireårsperiode, mens fylkesmannen i Hedmark tidligere har avslått søknad om støtte.

12 Sak 286/12 Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet finner at prosjektet Skapende Ungdomsmesse (SUM) 2013 er forenlig med Samarbeidsprogram for Hedmark Den utvida satsinga på entreprenørskap i skolen i Fjellregionen bidrar til økt kompetanse, og vil på lengre sikt kunne gi grunnlag for flere bedriftsetableringer i regionen. I Samarbeidsprogrammets kap. 3.1 er styrking av entreprenørskap blant barn og unge satt opp som et prioritert samarbeidsområde, noe dette arbeidet tydelig oppfyller. Fylkesrådet mener at SUM-messa er svært viktig for Fjellregionens satsing på entreprenørskap i skolen. Arrangementet og prosjektsatsinga gjør at aktiviteten i skolene i regionen er stor, både gjennom elev- og ungdomsbedrifter, og ved gjennomføring av oppgaver og aktiviteter på messa. Det vurderes som svært positivt at elev- og ungdomsbedrifter møter næringslivet direkte. Satsinga på entreprenørskapsarbeid i Fjellregionen gir barn og unge større kjennskap til mulighetene for å drive næring i egen region, og bedre kontakt med det eksisterende næringslivet. Dette vil på lengre sikt kunne gi dem bedre muligheter for å bli boende/flytte tilbake til Hedmark, og dermed bidra til å oppfylle målsettinga om innbyggere. Fylkesrådet går med bakgrunn i dette, og i den inngåtte intensjonsavtalen, inn for å bevilge de omsøkte kr til SUM Fylkesrådet ønsker videre at fylkeskommunen markerer seg aktivt på messa også dette året.

13 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. K62 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen SAK 287/12 Søknad om finansiering av prosjektet "Tema fisketurisme - et viktig bidrag til økt satsing på opplevelsesprodukter og verdiskaping" Saksnr.: Utvalg Møtedato 287/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner videreutvikling av prosjektet Fishspot, gjennom prosjektet «Tema Fisketurisme et viktig bidrag til økt satsing på opplevelsesprodukter og verdiskaping» v/ Regionrådet for Fjellregionen, svært interessant og i samsvar med vedtatte strategiske satsinger. Med forbehold om Stortingets behandling og tildeling av regionale utviklingsmidler for 2013, innvilger fylkesrådet inntil kr i tilskudd for å videreføre arbeidet med tilrettelegging og organisering av fisketurisme i Hedmark. Prosjektet må synliggjøre en framdriftsplan for arbeidet med en varig organisering i løpet av medio Prosjektet forventes fullfinansiert i hht totale prosjektkostnader. Tilskuddet gjelder for 2013, og bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6510, regionale utviklingsmidler. Tilskuddet utgjør 28 % av de budsjetterte kostnader. Trykte vedlegg: - Søknad fra Regionrådet for Fjellregionen; Prosjekt Tema Fisketurisme et viktig bidrag til økt satsing på opplevelsesprodukter og verdiskaping Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

14 Sak 287/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Søknad om finansiering av prosjekt «Tema Fisketurisme et viktig bidrag til økt satsing på opplevelsesprodukter og verdiskaping» Fylkesrådet er av den oppfatning at arbeidet med utspring i Fishspot, bør sikres mulighet for drift i ytterligere to år. Dette har stor betydning for å kunne gi fisketurismen et stort og kvalitetsmessig løft. Prosjektet Fishspot har vart i vel 2 år og har resultater på produktsida som er oppsiktsvekkende i nasjonal sammenheng. Og det etableres fiskeprosjekter flere steder i landet med utgangspunkt i modellen/fremgangsmåten til Fishspot. I utgangspunktet var dette et treårig prosjekt hvor det etter tre år skulle generes så mye salg av fiskekort/pakker at formidlingstjenesten skulle lønne prosjektlederen/daglig ledelse. Prosessen for å komme dit har tatt lenger tid enn først berammet, og en er fortsatt avhengig av offentlig finansiering for å kunne fortsette det viktige arbeidet for på sikt å bli selvfinansierende. Prosjektleder ble utfordret ift et tydeligere eierskap fra regionen både i form av en sterkere styring av prosjektet og på det finansielle bidraget. Hva gjelder forankring ser vi nå i søknaden om ytterligere finansiering, at det er satt sammen ei styringsgruppe slik at politisk forankring gjennom regionrådene i Fjellregionen og Sør-Østerdal tydeliggjøres. I spørsmålet angående finansiering utfordrer Hedmark fylkeskommune deltakende kommuner (7, muligens 8) til å øke sin andel i finansieringen. Dette for å vise at det er viktig for kommunene at Fishspot gis mulighet til videreføring. Hedmark fylkeskommune har etter møte med lederen for regionrådet i Fjellregionen forstått at kommunens finansielle andel kan økes. Prosjektet har stor betydning for at «innlandsfiske» og de satsinger som skjer på dette området skal lykkes. Fylkesrådet ønsker å bidra til finansiering av prosjektet i 2013, men med en noe lavere andel enn omsøkt. Det kan også bli aktuelt med forlengelse i 2014, basert på framdriften i 2013 og etter ny søknad. Finansieringen skjer i samarbeid med fylkesmannen i Hedmark. Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune legger til grunn for tilsagnet at det i prosjektperioden utvikles en skisse for fremtidige organisering og varig selskapsform. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

15 Sak 287/12 S A K S U T R E D N I N G: Søknad om finansiering av prosjekt «Tema Fisketurisme et viktig bidrag til økt satsing på opplevelsesprodukter og verdiskaping» Innledning Fishspot startet opp i 2010 med et mål om å kunne utnytte fisketurisme langt mer organisert og kommersialisert enn det det var på dette tidspunktet. Fisketurismen var organisert i noen grunneierlag og var et tilrettelagt tilbud i deler av Nord Østerdal. Tanken bak prosjektet var å tilrettelegge fisketilbud for ulike kundegrupper, fra det eksklusive til familiefiske. Resultatet etter snaut tre år er positivt sett utfra mangfold av tilbud på fiskeprodukter, bevisstgjøring av behov for tilrettelegging/markedsføring og salg av produktene. Prosjektet blir trukket frem som et forbilde på hvordan organisering av fisk bør foregå i nasjonal sammenheng, og mange fisketurismeprosjekter blir nå etablert etter den samme lesten som Fishspot. Prosjektlederen er også engasjert i et nasjonalt fiskeprosjekt i regi av Innovasjon Norge. Utredning Fishspot fikk ved oppstarten finansieringsstøtte fra Hedmark fylkeskommune til et treårig prosjekt under forutsetning om at selskapet skulle jobbe for en permanent organisering etter prosjektperioden. Noen av utfordringene i fisketurisme spesielt er inntjening. En regner med at grunneierne og evt. salgsleddet maks sitter igjen med 10 % av inntektene som kommer inn pga. fisket, de resterende 90 % kommer inn i sekundærleddet i form av inntekter til butikker, overnatting og annen servicenæring. I dette ligger det en utfordring i å få forståelse av at kostnaden vedrørende salg og tilrettelegging av fiskeproduktet må deles på flere enn kun rettighetshaverne. Dette er grunnen til at prosjektet ikke har klart å bli sjølfinansierende ved utgangen av prosjektperioden som forventet. På bakgrunn av dette søkes det derfor om finansiering for to år til, men nå med utvidet forankring ift opprinnelig prosjekt. Omfang Prosjektet Fishspot tok utgangspunkt i kommunene i Nord Østerdal. Underveis er det kommet til flere kommuner i Sør Østerdal, og på sikt kan hele fisketurismesatsingen i Innlandet komme inn under paraplyen Fishspot. Mange kommuner ønsker å utnytte potensialet som ligger i fiske som tema. Fishspot og prosjektleders kompetanse er derfor benyttet for å få grunnleggende ting på plass og for å kunne kommersialisere denne naturgitte muligheten. Det foregår for øvrig en restrukturering av reiselivet i Hedmark etter at Hedmark Reiseliv opphørte. I disse planene er Fishspot pekt på som hovedaktør for tilrettelegging av fisketurisme. Omfang og oppgaver knyttet til å strukturere prosjektet med nye kommuner og aktører kan bli omfattende, og prosjektet trenger midler for å kunne gjennomføre dette. Det er kommunene Tolga, Os, Tynset, Alvdal, Rendalen, Trysil og Engerdal som Fishspot opererer i, men i følge prosjektlederen har også Stor-Elvdal meldt sin interesse for å benytte selskapets kompetanse.

16 Sak 287/12 Søknad om finansiering av prosjekt «Tema Fisketurisme et viktig bidrag til økt satsing på opplevelsesprodukter og verdiskaping» Prosjektbeskrivelse Regionrådet for Fjellregionen vil stå som eier av dette prosjektet, som er initiert av aktører som har vært en del av prosjekt Fishspot og de nye samarbeidspartnere som etter hvert er blitt innlemmet i Fishspot. Fishspot har blitt en paraply for ulike aktører innen forvaltning og utvikling av næringsvirksomhet tilknyttet innlandsfiskeressurser i Nord - Østerdalen. I samarbeid med flere nye aktører ønsker en nå gjennom prosjektet Tema fisketurisme et viktig bidrag til økt satsing på opplevelsesprodukter og verdiskaping å danne et større nettverk for en bredere og mer helhetlig satsing på fisketurisme. Initiativtakerne til nettverket og prosjektet er Fishspot v/nord-østerdal Utmarktjenester, Åmot Elvelag, Engerdal Fjellstyre, Trysil Elvelag og Trysil Fellesforening. En har i tillegg etablert et samarbeid med flere destinasjonsselskaper og øvrige reiselivsaktører. Under gjengis hovedinnholdet i vedlagte detaljerte prosjektplan: Prosjektperiode Prosjektperiode vil være Grunnlag Innlandsfiske er en av Hedmarks mest verdifulle naturressurser. Det naturlige ressursgrunnlaget er et unikt utgangspunkt for å lykkes med en satsing på innlandsfisketurisme. Gjennom prosjekt Fishspot (Nord Østerdal Utmarkstjenester) og samarbeidspartnere har en nødvendig kompetanse og vilje for å arbeide systematisk for å løse ut dette potensialet. Prosjektet Tema fisketurisme vil bidra til at Hedmark blir et naturlig ferievalg for mange nordmenn, skandinaver og europeere, og en hoveddestinasjon for fiske i innlandet. Fjellregionen og Hedmark har muligheten til å bli et fyrtårn for resten av landet innen innlandsfisketurisme, helt i tråd med regjeringens reiselivssatsning "Destinasjon Norge" og Hedmarks Regionale plan for opplevelsesnæringer. Prosjektet Tema fisketurisme vil samle aktørene som fiskeområder, serveringssteder, overnattingsbedrifter og andre næringsaktører i en felles satsing. Dette fører til en betraktelig økning av tilreisende fiskere som vil gi betydelige økonomiske ringvirkninger. Det er også gjort vedtak i Fylkestingsmøte 11., 12. og 13. juni, sak 57/12, hvor fylkestinget enstemmig sluttet seg til følgende vedtak: Fylkestinget ber Fylkesrådet konkretisere en langsiktig satsing på innlandsfisketurisme som en del av oppfølgingen av Plan for opplevelsesnæringene. Satsingen innebærer fokus på en bærekraftig utvikling av en av Hedmarks mest verdifulle naturressurser.

17 Sak 287/12 Fishspot Fishspot, startet opp i 2010 som et 3-årig prosjekt for utvikling av fisketurisme i Nord-Østerdalen. Prosjektet har utvilsomt vært en suksess og Fishspot sine resultater har vakt nasjonal oppsikt. Prosjektet er en temaorganisert satsing der en har samlet aktørene i Nord-Østerdalen under en paraply og fått en felles nettside for markedsføring. I tillegg har en bistått rettighetshavere og andre aktører både med ressursforvaltning, produktutvikling og formidling av kunnskap for alle elementer i verdikjeden (ressurs, produkt, markedsføring, salg og vertskap/opplevelse) Med utgangspunkt i forbrukstall har Norsk institutt for naturforskning beregnet samlet omsetningen på bakgrunn av økt andel tilreisende fiskere for områder tilknyttet Fishspot. For 2011 viste beregningene at tilreisende fiskere omsatte for omkring 10 millioner kroner. Med en årlig økning på gjennomsnitt 10 prosent og økt geografisk utvidelse viser foreløpige beregninger for 2012 at dette er doblet. Det er få om noen fiskedestinasjoner i Norge i dag innen innlandsfisketurisme med tilsvarende vekst som Fishspot. Metodikk og arbeidsform har gjort Fishspot til et eksempel og modell for andre deler av Norge. Eksempelvis Agder fylkene, Gudbrandsdalen, Troms. Fishspot har også nå en sentral rolle i Nasjonalt Nettverk for fisketurisme. Målsettinger En videreføring og utvikling av Fishspot skal gi økt omsetning, verdiskaping og næringsutvikling hos rettighetshavere og andre aktører. Dette skal være grunnlag for en egen organisering for langsiktig og forutsigbar drift. I løpet av prosjektperioden få på plass en egen organisasjon for et hensiktsmessig, langvarig, funksjonelt og økonomisk bærekraftig samarbeid for aktørene tilknyttet prosjektet. Det vil være nødvendig med et grunnarbeid i forhold til å finne en løsning på inntektsfordeling og finansiering. I dette arbeidet vil det være avgjørende at aktørene selv er involvert. Organisering Prosjekteier: Regionrådet for Fjellregionen Styringsgruppe: 2 valgte representanter for Regionrådet for Fjellregionen 1 valgt representant for Regionrådet for Sør - Østerdal 1 representant fra Hedmark Fylkeskommune 1 representant fra arbeidsgruppen Prosjektleder: Siden dette er en videreføring av arbeidet med Fishspot fortsetter Nord Østerdal Utmarkstjenester som prosjektleder.

18 Sak 287/12 Arbeidsgruppe: Det nedsettes også en arbeidsgruppe. Denne vil være en viktig faggruppe for prosjektleder, og vil jobbe tett opp mot målsettingene i prosjektet. Prosjektet har et stort geografisk nedslagsfelt. Kompetanse og nødvendig kontakt på grasrotnivå er svært viktig for suksess. Foreslåtte deltakere i arbeidsgruppa vurderes å ha gode evner for samarbeid, erfaring innen forvaltning, produktutvikling, organisering og markedsføring. Prosjektleder er sekretær for arbeidsgruppa som foreslås sammensatt slik: Kristian Lund Vang, daglig leder Nord Østerdal Utmarkstjenester Morten Aas, daglig leder Engerdal Fjellstyre Frank Robert Lund, daglig leder Trysil Utmarkstjenester Bjørnar Hansen, utmarkskonsulent Åmot Utmarksråd Erling B. Semmingsen, styreleder Tolga/Vingelen Elvelag, styremedlem Dest.Røros Dag Arne Berget, daglig leder Trysil Fellesforening Etter behov vil en også trekke inn andre kompetansepersoner inn i arbeidet, eksempelvis Tore Rydgren, Espen Eilertsen og Snorre Grønnæss. Nettverket i prosjektet: Fishspot 50 fiskeområder, med tilhørende overnattingsbedrifter med utgangspunkt i Nord-Østerdalen. Deltakerne i dag er fordelt i kommunene Røros, Os, Tolga, Tynset, Rendalen og Folldal. Fishspot samarbeider i dag tett med Destinasjon Røros. Engerdal Fjellstyre Norges største statsallmenning, i tillegg leier Fjellstyret fiskerettigheter på flere private eiendommer. Engerdal Fjellstyre er den desidert viktigste aktøren i forhold til å forvalte, markedsføre og tilby et attraktivt fiske i kommunen. Aktører i Trysil Det meste av sportsfiske i Trysil administreres av Trysil Fellesforening for jakt og fiske gjennom avtaler med grunneiere. Trysil har også aktører innen profesjonell fiskeguiding. Destinasjon Trysil har en stor og viktig rolle i markedsføringsarbeidet for Trysil og blir en viktig samarbeidspartner. Åmot Åmot Elvelag er en sammenslutning av grunneiere og rettighetshavere langs elvene Søndre Rena, Glomma, Søre Osa, Julussa og Åsta. Åmot Elvelag skal blant annet sørge for å forvalte fisket, bidra til utvikling av naturbaserte reiselivsprodukter og legge til rette for befolkningens mulighet for rekreasjon. Et delmål i prosjektet er at flere aktører/områder vil knytte seg til nettverket. Dette skal styrke grunnlaget for Fishspot som egen organisasjon.

19 Sak 287/12 Samarbeidspartnere til prosjektet: Nord Østerdal Utmarkstjenester Har vært drivkraften og utvikler av prosjekt Fishspot. En vil være avhengig av deres erfaring, kontaktflate og kompetanse i videre utvikling. Norsk institutt for naturforskning Norsk institutt for naturforsknings (NINA) primære aktivitet er å drive anvendt forskning. Stikkord for NINA sin forskning er kvalitet og relevans, samarbeid med andre institusjoner, tverrfaglighet og økosystemtilnærming. NINA utfører forskning og utredninger både om fisk, fiskeforvaltning, fiske og naturbasert turisme. NINA vil bistå i prosjektet med kompetanse og FoU. Destinasjonsselskapene Destinasjonene i Rørosregionen, Trysil, Engerdal, Elverumsregionen og Hamarregionen Reiseliv. I lys av Hedmark Reiseliv BA sin konkurs er det skissert en midlertidig omforent organisering av aktivitetene og oppgavene knyttet til Hedmark Reiseliv. For å samordne og koordinere en satsing innen opplevelsesnæringer er det viktig at prosjektet har et godt og funksjonelt samarbeid med aktuelle reiselivsaktører. Hedmark Kunnskapspark Hedmark Kunnskapspark inngår i et nasjonalt nettverk av forskningsparker, kunnskapsparker, inkubatorer og næringshager initiert av SIVA. Erfaring viser at samspill mellom forskning, undervisning og næringsliv gir positiv næringsmessig nyskaping. En ønsker at Hedmark Kunnskapspark kan bidra med kunnskap og veiledning i prosessen ved å danne en egen organisasjon. Nasjonalt nettverk for fisketurisme Nasjonalt nettverk for fisketurisme er etablert av Innovasjon Norge sentralt der ledende fisketurismebedrifter innen innlandsfiske skal samarbeide om økt kompetanse innen markedskunnskap, produktutvikling og ressursforvaltning. Bruk av erfaringer fra andre deler i landet komplimentert med ny kunnskap er viktig i en utvikling. Fishspot er bedt om å ha en sentral rolle i det nasjonale nettverket for fisketurisme.

20 Sak 287/12 Foreslåtte Budsjett Utgifter (millioner kr.) Prosjektledelse, daglig drift, Lønns og pers. kostnader, kontorhold 0,80 0,80 Kompetansebygging, seminarer møtevirksomhet 0,35 0,30 Kjøp av FOU-tjenester (NINA) ressurskartlegging, resursutnyttelse 0,20 0,20 Produktutvikling, konkrete markedsføringstiltak (messedeltakelse, annonser, kampanjer med mer) 0,20 0,20 Reisekostnader 0,17 0,17 Lønn/godtgjørelse adm. arbeid fra andre deltakere, konsulenttjenester organisering 0,10 0,10 Ny plattform nettsider, programmering, design 0,10 0,06 Innkjøp oversettelser 0,10 0,07 Uforutsette utgifter 0,05 0,05 SUM 2,07 1,95 Foreslått Finansiering Hedmark Fylkeskommune 0,75 0,55 Fylkesmannen i Hedmark 0,25 0,20 Deltakeravgift/Kontingent 0,22 0,30 Kommunene, egen innsats 0,15 0,15 Kommunene, midler 0,15 0,20 Annonsører, sponsorer 0,10 0,10 Norsk institutt for naturforskning 0,10 0,10 Egeninnsats arbeid fra deltakere 0,35 0,35 SUM 2,07 1,95

21 Sak 287/12 Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet er av den oppfatning at arbeidet med utspring i Fishspot, bør sikres mulighet for drift i ytterligere to år. Dette har stor betydning for å kunne gi fisketurismen et stort og kvalitetsmessig løft. Prosjektet har vart i vel 2 år og har resultater på produktsida som er oppsiktsvekkende i nasjonal sammenheng. Og det etableres fiskeprosjekter flere steder i landet med utgangspunkt i modellen/fremgangsmåten til Fishspot. I utgangspunktet var dette et treårig prosjekt hvor det etter tre år skulle generes så mye salg av fiskekort/pakker at formidlingstjenesten skulle lønne prosjektlederen/daglig ledelse. Prosessen for å komme dit har tatt lenger tid enn først berammet, og en er fortsatt avhengig av offentlig finansiering for å kunne fortsette det viktige arbeidet for på sikt å bli selvfinansierende. Det har vært mange møter med prosjektleder, og det har vært lagt fram mange forslag på løsninger og innspill som har blitt drøftet i partnerskapet (HFK, FMLA og IN) og det er ble skissert ulike former for løsning til videre drift av Fishspot. Partnerskapet var tidlig ute med signaler angående behov for forankring, langsiktig struktur og organisering av selskapet. Fishspot har bevist, gjennom sitt målbevisste arbeid med produktfokus og grunneierorganisering, at de er viktige aktører for mange enkeltgrunneiere grunneierlag og kommuner som ønsker å tilrettelegge for kommersielt fiske. Gjennom prosjektet Fishspot har man opparbeidet en kompetanse som er avgjørende for at mange utmarksrelaterte prosjekter i Fjellregionen og Sør-Østerdal regionen skal lykkes. Denne søknaden gjelder fisketurisme, men det er også under etablering et prosjekt hvor en tar i bruk de samme metoder for tema jakt. Prosjektleder ble utfordret ift et tydeligere eierskap fra regionen både i form av en sterkere styring av prosjektet og på det finansielle bidraget. Hva gjelder forankring ser vi nå i søknaden om ytterligere finansiering, at det er satt sammen ei styringsgruppe slik at politisk forankring gjennom regionrådene i Fjellregionen og Sør-Østerdal tydeliggjøres. I spørsmålet angående finansiering utfordrer Hedmark fylkeskommune deltakende kommuner (7, muligens 8) til å øke sin andel i finansieringen. Dette for å vise at det er viktig for kommunene at Fishspot gis mulighet til videreføring. Hedmark fylkeskommune har etter møte med lederen for regionrådet i Fjellregionen forstått at kommunens finansielle andel kan økes. Prosjektet har stor betydning for at «innlandsfiske» og de satsinger som skjer på dette området skal lykkes. Fylkesrådet ønsker å bidra til finansiering av prosjektet i ett år, men med en noe lavere andel enn omsøkt. Det kan også bli aktuelt med forlengelse i 2014, basert på framdriften i 2013 og etter ny søknad. Finansieringen skjer i samarbeid med fylkesmannen i Hedmark. Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune legger til grunn for tilsagnet at det i prosjektperioden utvikles en skisse for fremtidige organisering og varig selskapsform.

22 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. U64 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 288/12 Søknad om støtte til utvikling av Tellus database 2012/2013 Saksnr.: Utvalg Møtedato 205/12 Fylkesrådet /12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Utvikling og kvalitetssikring av Tellus-database for Hedmark» er forenlig med Samarbeidsprogram for Hedmark (13), og bevilger Hamarregionen Reiseliv, Postboks 560, 2304 Hamar et tilskudd inntil kr ,- fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gis som et engangstilskudd. Tilskuddet gjelder for perioden Trykte vedlegg: - Søknad om støtte til utvikling og kvalitetssikring av Hedmark Database Utrykte vedlegg: - Avtaler med kommuner og destinasjoner Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

23 Sak 288/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Søknad om støtte til utvikling av Tellus database for Hedmark I forbindelse med at Hedmark Reiseliv BA gikk til skifteretten våren 2012, ble flere av oppgavene organisasjonen forvaltet for fellesskapet rammet. En av oppgavene var å sikre synlighet for fylkets reiselivsprodukter i reiselivsdatabasen Tellus, som er den største digitale distribusjonskanalen for reiselivet i Norge. Hedmark Reiseliv har tidligere stått for oppdatering av informasjonen for de regionene som ikke har egen kompetanse på bruk av Tellus. Per i dag er det kun destinasjonene Hamarregionen Reiseliv og Destinasjon Femund Engerdal som har kompetanse på bruk av Tellus, med unntak av Destinasjon Røros som ivaretar kommunene Tolga, Os, Tynset og Alvdal. Hamarregionen Reiseliv og Destinasjon Femund Engerdal tok på seg ansvaret for å oppdatere produkter for kommuner og regioner utover sitt eget område, etter at Hedmark Reiseliv gikk konkurs i mars Fylkeskommunen bevilget et tilskudd på ,- for gjennomføringen av prosjektet frem til oktober Kommuner og destinasjonsselskap har jobbet sammen om en løsning for videre utvikling og kvalitetssikring av reiselivsdatabasen etter at prosjektperioden gikk ut. De har gitt tilslutning til et opplegg basert på at Hamarregionen Reiseliv og Destinasjon Femund Engerdal fortsatt påtar seg oppgaven med registrering av produkter som ligger utenfor eget område, frem til Fylkesrådet mener utvikling og kvalitetssikring av reiselivsbasen for Hedmark er en av de viktigste oppgavene som må ivaretas i etterkant av konkursen i Hedmark Reiseliv. Det er alles interesse å ha flest mulig reiselivsprodukter synlig i den nasjonale databasen, og det er positivt at destinasjonsselskaper og kommuner har funnet en midlertidig måte å kvalitetssikre informasjonen på og videreutvikle basen. Fylkesrådet anbefaler løsningen som skissert, forutsatt at midlene det søkes om går til synlighet av produkter som ikke dekkes inn under de to destinasjonsselskapene, og at destinasjoner og kommuner jobber sammen om å finne en varig løsning. Fylkesrådet bevilger kr ,- til gjennomføring av tiltaket for Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

24 Sak 288/12 S A K S U T R E D N I N G: Søknad om støtte til utvikling av Tellus database for Hedmark Innledning Tellus er en digital distribusjonskanal og informasjonsdatabank for reiselivet i Norge. For reiselivet i Hedmark er det avgjørende at den informasjonen som gjøres tilgjengelig gjennom Tellus, til enhver tid er oppdatert og korrekt. I forbindelse med at Hedmark Reiseliv BA gikk til skifteretten våren 2012, ble flere av oppgavene organisasjonen forvaltet for fellesskapet rammet. En av oppgavene var å sikre synlighet i databasen av produkter som lå utenfor etablerte destinasjonsselskap. For å sikre korrekt og oppdatert informasjon, kreves det kompetanse på registrering av produkter, tekst og bilder. Destinasjonsselskapene har jobbet sammen om en midlertidig løsning for videre utvikling, kvalitetssikring og synliggjøring av Hedmarks produkter i databasen. Destinasjonsselskapene har gitt tilslutning til et opplegg basert på at Hamarregionen Reiseliv og Destinasjon Femund Engerdal, som begge har kompetanse på området, påtar seg oppgaven med registrering av produkter for de kommunene som ikke ligger under de to destinasjonsselskapene.

25 Sak 288/12 Utredning Tellus-databasen Tellus-databasen er en nasjonalt dekkende informasjonsdatabank for destinasjoner og reiselivsprodukter, og dekker i dag 95 norske destinasjoner og 550 reiselivsbedrifter over hele landet, i tillegg til 81 svenske destinasjonsselskaper. Databasen er utviklet i samarbeid med destinasjonsselskaper siden 1996, og er skreddersydd etter destinasjonenes behov. Fra databasen skjer publisering og distribusjon av informasjon og bookbart innhold til både egne kanaler (som egne nettsider) og alle de sentrale digitale distribusjonskanalene for reiselivet i Norge, herunder Visit Norway (inkludert mobilapplikasjon), Google Maps, Kulturnett, Eniro, Ditt Distrikt, Stavanger Aftenblad og Flytoget. Gjennom en enkelt registrering i Tellus-databasen vil altså likelydende informasjon, bilder, bookbart innhold m.m. fra den enkelte bedrift og destinasjon distribueres til de ulike kanalene på de språk man har gjort informasjonen tilgjengelig på. Dette er arbeidsbesparende og helt nødvendig for å sikre aktørene best mulig synlighet i det digitale landskapet. For reiselivsproduktets troverdighet er det avgjørende at den informasjon som gjøres tilgjengelig gjennom Tellus til enhver tid er oppdatert og korrekt. Hedmark Reiseliv hadde en partneravtale med Visit Norway som forpliktet Hedmark Reiseliv til å påse at innholdet distribuert (gjennom Tellus) til Visit Norway sine nettsider til enhver tid er oppdatert, utfyllende og av god kvalitet. Situasjonen i dag er som følger: For de regionene som ikke besitter egen kompetanse på bruk av Tellus har Hedmark Reiseliv tidligere stått for oppdatering av informasjonen. Etter konkursen er ikke dette gjort, og informasjonen blir fort utdatert eller unøyaktig, og ikke i samsvar med de kvalitetskrav som Visit Norway har stilt i partneravtalen med Hedmark Reiseliv Per i dag er det kun destinasjonene Hamarregionen Reiseliv og Destinasjon Femund Engerdal som besitter egen kompetanse på drift av Tellus-databasen. For de kommunene som ikke dekkes av disse destinasjonsselskapene oppdateres ikke den digitale informasjonen i Tellus per i dag (unntak er Tolga, Os, Tynset og Alvdal, som ivaretas av Destinasjon Røros). Våren 2012 kjøpte destinasjonene i fylket Hedmarksbasen i Tellus fra bostyret etter Hedmark Reiseliv for å sikre at databasen ikke ble tatt av nett, og at Hedmarks reiselivsprodukter fortsatt skulle være tilgjengelige gjennom digitale kanaler. Ved inngangen til sommersesongen var det et akutt behov for å etablere en midlertidig løsning som skulle sikre drift og oppdatert innhold i Hedmarksbasen i Tellus. Hamarregionen Reiseliv og Destinasjon Femund Engerdal tok på seg ansvaret for å oppdatere produkter for kommuner og regioner utover sitt eget område. Fylkeskommunen bevilget et tilskudd på ,- for gjennomføringen av prosjektet frem til oktober 2012.

26 Sak 288/12 Forslag til løsning Hamarregionen Reiseliv og Destinasjon Femund Engerdal har sagt seg villige til å påta seg ansvaret for i en mellomperiode å registrere og kvalitetssikre produktene i Tellus-databasen for de kommunene som ikke ligger under de to destinasjonsselskapene. De to selskapene påtar seg ansvaret for databasen på følgende måte: Fremdrift HaRR og Destinasjon Femund Engerdal kan påta seg å kvalitetssikre, oppdatere og videreutvikle produktene i Tellus-databasen for de andre regionene/kommunene frem til Med dette menes: Oppdatering/kvalitetssikring/videreutvikling av presentasjonen av medlemsbedriftene, inkl. ikkekommersielle produkter (kirker, kulturminner etc.) og nye medlemsbedrifter. Innhenting/kvalitetssikring av nytt bildemateriale. Kartlegging og oppdatering av åpne publikumsarrangementer. Engelsk oversettelse. Innlegging av informasjon ved evt. deltagelse i Innovasjon Norges kampanjer etc. Dette må skje i samarbeid med destinasjonsselskapene, kommunene og/eller medlemsbedriftene. Tidsperiode Fordeling regioner Destinasjon Femund Engerdal tar ansvaret for Trysil, Folldal, Rendalen og Stor-Elvdal kommuner. Hamarregionen Reiseliv tar ansvaret for Åmot, Elverum, Våler, Grue, Nord-Odal, Åsnes, Kongsvinger og Eidskog. Os, Tolga, Tynset og Folldal er ivaretatt gjennom Destinasjon Røros. De aktuelle kommunene har gitt skriftlig tilslutning til den skisserte løsningen. Ressursbruk: Beregning antall timer Destinasjon Femund Engerdal: 180 timer á kr 390,-: ,-. Hamarregionen Reiseliv: 255 timer á kr 390,-: ,-. Totalt er det beregnet 435 timer til registrering av produkter og kvalitetssikring av informasjonen i databasen i prosjektperioden. Beregning av timeantallet er basert på antall medlemsbedrifter i regionene som ligger inne i databasen per i dag. For kommunene Trysil, Folldal, Rendalen og Stor-Elvdal er dette ca. 180 bedrifter. For Åmot, Elverum, Våler, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Åsnes, Kongsvinger og Eidskog; ca Beregningen er basert på at Sørfylket ønsker å ha en egen ansatt som bl.a. skal ha ansvaret for Tellus f.o.m. 2. halvår 2013.

27 Sak 288/12 Budsjett og finansiering Budsjett Ressursbruk Destinasjon Femund Engerdal (180 timer à kr 390,-) ,- Ressursbruk Hamarregionen Reiseliv (255 timer à kr 390,-) ,- Sum ,- Finansiering Hedmark fylkeskommune (tidligere drifts- og prosjektmidler Hedmark Reiseliv) ,- Sum ,- Fylkesrådets drøfting Søknad om støtte til utvikling av Tellus database for Hedmark I forbindelse med at Hedmark Reiseliv BA gikk til skifteretten våren 2012, ble flere av oppgavene organisasjonen forvaltet for fellesskapet rammet. En av oppgavene var å sikre synlighet for fylkets reiselivsprodukter i reiselivsdatabasen Tellus, som er den største digitale distribusjonskanalen for reiselivet i Norge. Hedmark Reiseliv har tidligere stått for oppdatering av informasjonen for de regionene som ikke har egen kompetanse på bruk av Tellus. Per i dag er det kun destinasjonene Hamarregionen Reiseliv og Destinasjon Femund Engerdal som har kompetanse på bruk av Tellus, med unntak av Destinasjon Røros som ivaretar kommunene Tolga, Os, Tynset og Alvdal. Hamarregionen Reiseliv og Destinasjon Femund Engerdal tok på seg ansvaret for å oppdatere produkter for kommuner og regioner utover sitt eget område, etter at Hedmark Reiseliv gikk konkurs i mars Fylkeskommunen bevilget et tilskudd på ,- for gjennomføringen av prosjektet frem til oktober Kommuner og destinasjonsselskap har jobbet sammen om en løsning for videre utvikling og kvalitetssikring av reiselivsdatabasen etter at prosjektperioden gikk ut. De har gitt tilslutning til et opplegg basert på at Hamarregionen Reiseliv og Destinasjon Femund Engerdal fortsatt påtar seg oppgaven med registrering av produkter som ligger utenfor eget område, frem til Fylkesrådet mener utvikling og kvalitetssikring av reiselivsbasen for Hedmark er en av de viktigste oppgavene som må ivaretas i etterkant av konkursen i Hedmark Reiseliv. Det er alles interesse å ha flest mulig reiselivsprodukter synlig i den nasjonale databasen, og det er positivt at destinasjonsselskaper og kommuner har funnet en midlertidig måte å kvalitetssikre informasjonen på og videreutvikle basen. Fylkesrådet anbefaler løsningen som skissert, forutsatt at midlene det søkes om går til synlighet av produkter som ikke dekkes inn under de to destinasjonsselskapene, og at destinasjoner og kommuner jobber sammen om å finne en varig løsning. Fylkesrådet bevilger kr ,- til gjennomføring av tiltaket for

28 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 243 Saksbehandler: Turid Lie SAK 289/12 Prosjekt "Idrett som næring" - søknad om støtte for år 2013 Saksnr.: Utvalg Møtedato 289/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Idrett som næring er forenlig med Samarbeidsprogram for Hedmark (13). Fylkesrådet bevilger Os kommune v/rådmannen, Rytrøan 14, 2550 Os i Østerdalen, et tilskudd inntil kr ,- fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste 6510, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for prosjektperioden Tilskuddet utgjør 50 % av prosjektets samlede kostnader. Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil gå fram av tilsagnsbrevet. Trykte vedlegg: - Søknad av 12. november Prosjektrapport av Utrykte vedlegg: - Presentasjon av prosjektet Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

29 Sak 289/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Prosjekt "Idrett som næring" - søknad om støtte for andre prosjektår 2012/2013 Med bakgrunn i naturgitte forutsetninger har Os og Tolga lang erfaring innenfor idrettsarrangement og treningssamlinger både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Med utgangspunkt i de tre store skianleggene i kommunene, har en gjennom prosjektet «Idrett som næring» jobbet godt med å få med seg aktører innenfor både idrett, næring og kultur for å bygge videre på det verdiskapingspotensialet som idrettsarrangement og treningssamlinger genererer blant annet i forhold til overnatting, servering, handel og opplevelser. Fylkesrådet ser med interesse på den metode prosjektet har valgt, med utvelgelse av et begrenset antall arrangement for å følge opp disse spesielt med tanke på ytterligere utvikling og kommersialisering, hvor også nærings- og kulturliv er koblet på i tillegg til idretten. Fylkesrådet ser også positivt på at det her legges opp til et tett, interkommunalt samarbeid, et samarbeid med Destinasjon Røros, og et tett samarbeid med interregprosjektet «Scandinavian Heartland, hvor interessene er svært sammenfallende, og en vil kunne dra stor nytte og synergier av hverandre. Fylkesrådets vurdering av prosjektet i 2011 var at det var viktig å kunne bidra med støtte i en oppstartfase, men at det ikke kunne forventes støtte utover prosjektets første år ut fra en vurdering av at prosjektleders oppgaver relativt snart ville gå over i ordinære driftsoppgaver. Fylkesrådet ser imidlertid at prosjektet nå har fått en mye tydeligere dreiing og fokus på utviklingsoppgaver med næringsliv, inkl. opplevelsesnæringer, tett påkoblet, og mener prosjektet bør kunne støttes også for neste prosjektår. Dersom prosjektet ikke får videre støtte fra Hedmark fylkeskommune, vil det bety betydelig redusert aktivitet og lavere gjennomføringsevne enn det som hittil har vært. Prosjektet har gjennom første prosjektperiode vist god driv og fått stor oppmerksomhet, og det synes uheldig for prosjektets fremdrift, måloppnåelse og omdømme om aktiviteten reduseres. Satsingen gjennom «Idrett som næring» vil kunne styrke først og fremst det eksisterende næringsliv, men vil også kunne føre til nyetableringer. En satsing på opplevelsesproduksjon slik det her er skissert, vil komme både lokalsamfunn og tilreisende til gode, og er i tråd med fylkets satsing på opplevelsesnæringer, jfr. Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark (17). Med den retning prosjektet nå har, vil det også på sikt kunne bidra til å øke regionens attraksjonskraft. Fylkesrådet finner at prosjektet er i samsvar med strategiske satsinger, blant annet næringsutvikling og attraktivitet, nedfelt i Samarbeidsprogram for Hedmark (13) og i Regional planstrategi , og går inn for å støtte prosjektets andre år med det omsøkte beløp på kr ,-.

30 Sak 289/12 Beløpet belastes budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar 11607, tjeneste Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

31 Sak 289/12 S A K S U T R E D N I N G: Prosjekt "Idrett som næring" - søknad om støtte for andre prosjektår 2012/2013 Innledning Os kommune søker i brev av 12. november 2012 Hedmark fylkeskommune om kr ,- i støtte til andre år av det treårige prosjektet «Idrett som næring». Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Os og Tolga kommune, og planlagt og utviklet i et samarbeid med idretten i Os og Tolga. Hedmark fylkeskommune bevilget i 2011 inntil kr ,- til prosjektstøtte for 2011/2012, fylkesrådssak 11/3505. I vedtaket fra 2011 heter det at prosjektet ikke kan vente å få støtte utover første prosjektår. Utredning Bakgrunn Utkantkommunene Os og Tolga har gjennom flere år hatt negativ befolkningsutvikling og et næringsliv som trenger drahjelp for å skape ny utvikling. Idrettsanleggene i Os og Tolga; Ivaregga hopp- og kombinertsenter, Tolga hopp og skileksenter og Hummelfjell Ski- og skiskytteranlegg gir mulighet for helårs skitilbud. (Anleggene er utbygd eller fortsatt under utbygging). Erfaringer herfra gjennom de siste årene er at idrettsarrangement og treningssamlinger genererer stadig større ringvirkninger gjennom kjøp av overnatting, servering, opplevelsesproduksjon og varehandel, noe som kommer både idretten sjøl og næringslivet for øvrig til gode. Det meste av aktiviteten i tilknytning til idrettsarrangementer er dugnadsbasert, og Tolga og Os kommuner ser det som svært viktig at prosjektet «Idrett for næring», med en prosjektleder som har tid og ressurser til å være en viktig pådriver, utvikler og inspirator, videreføres. Prosjektet «Idrett som næring» Hensikt med prosjektet er å utvikle, organisere og tilrettelegge for arrangement og aktiviteter innenfor idrett, kultur, turisme og opplevelser, slik at det skapes nye inntekter og økt næringsvirksomhet i Tolga og i Os. Mål for prosjektet - Styrke eksisterende næringer og sikre arbeidsplasser - Initiere nye næringer og arbeidsplasser - Hindre fraflytting og sikre tilflytting til Fjellregionen generelt, og til Os og Tolga spesielt - Utvikle Os og Tolga kommuner til attraktive turistdestinasjoner for hytteeiere og tilreisende - Bidra til et forbedret reiselivstilbud i Fjellregionen Aktiviteter Prosjektleder skal - Bygge opp og utvikle en organisasjon rundt idrett som næring - Samle, koordinere og inspirere mange arrangementer, aktiviteter og aktører - Øke innsatsen på markedsføring av reiselivsrelaterte tilbud i Tolga og Os og utnytte nærheten til Røros

32 Sak 289/12 - Videreutvikle ett eller flere idretts- og kulturarrangement opp mot nasjonalt nivå - Videreutvikle aktiviteter knyttet opp mot eksisterende idretts- og kulturarrangement - Initiere og utvikle nye arrangementer og aktiviteter - Samarbeide med eksisterende næringer om produktutvikling, og utvikling av salgbare og tilgjengelige opplevelsespakker - Tilrettelegge for næringsutvikling basert på naturgitte ressurser, verdensarven, nasjonalparker og kulturlandskap - Videreutvikle samarbeid med Destinasjon Røros - Videreutvikle samarbeidet med Interreg-prosjektet Scandinavian Heartland Resultater så langt Prosjektet er i rute, og styret uttrykker stor tilfredshet med prosjektleder. Arrangement/prosjekter På vårparten ble det, etter søknad, valgt ut et passe stort antall arrangement en ønsker å satse spesielt på. Arrangementene forplikter seg blant annet til å gjennomfører en intern strategiprosess med tema «utvikling av eget arrangement», og får til gjengjelde hjelp til videre utvikling av arrangementet, nettverk og tilgang til å søke midler fra arrangementsfondet (jfr. nedenfor). Til nå er 6 idrettsarrangement, 3 kulturarrangement samt 5 utviklingsprosjekt i gang. Arrangementsfond Det jobbes med å skaffe finansiering av et eget interkommunalt arrangementsfond hvor utvalgte arrangement kan søke om midler til videre utvikling. Målet er å ha fondet på plass innen Samarbeid Interregprosjektet «Scandinavian Heartland» har som mål å utvikle et tjuetalls arrangement innenfor kultur, idrett og turisme, og «Idrett som næring» ser klare synergier i et tett samarbeid med dette prosjektet da mange av målsettingene er sammenfallende. I løpet av sommeren har Destinasjon Røros (DR) også fattet interesse for prosjektet, og samarbeid med DR blant annet i forhold til markedsføring og utvikling av langrennsanlegg og arrangement i Rørosregionen er aktuelt. Markedsføring Prosjektet har fått en rekke medieoppslag og synliggjøres for øvrig overfor lokalbefolkning og hytteeiere via flyers/ artikler i relevante magasin. For nærmere detaljer, se prosjektrapport av Planer for 2013 I 2013 vil en blant annet samarbeide tett med Destinasjon Røros(DR) om videreutvikling og markedsføring av reiselivstilbudet i Os og Tolga, samarbeide med interregprosjektet Scandinavian Heartland om utvikling av seks utvalgte satsingsarrangementer, inkl. forretningsutvikling av utvalgte overnattings-, bespisnings- eller aktivitetsleverandører, samarbeide rundt utvikling av store idrettsarrangement med god lønnsomhet, samarbeid med DR og andre reiselivsaktører for å utvikle og lansere nettportal for opplevelses- og reiselivsaktører i kommunen, koordinere og utvikle større kulturarrangement i Tolga og Os, utrede og utvikle aktiviteter og tjenestetilbud for

33 Sak 289/12 nye kundegrupper med vekt på utvikling og opplæring av næringsaktører som skal drifte tilbudene og samarbeide med eksisterende næringer om utvikling av opplevelsespakker. Organisering Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppe: Referansegruppe : Os kommune Roar Aksdal Representanter fra Os og Tolga kommuner Prosjektleder samt deltakere fra idrett, anlegg og næring i Os og Tolga Økonomi Budsjett Lønn og sosiale utgifter Husleie Kontorhold, utstyr Skyss og kostgodtgjørelse Opplæring, utvikling Uforutsett Sum Finansiering Egenandel Tolga kommune Os kommune Hedmark fylkeskommune Sum Fylkesrådets drøfting Med utgangspunkt i de tre store skianleggene i Os og Tolga, har en gjennom prosjektet «Idrett som næring» jobbet godt med å få med seg aktører innenfor både idrett, næring og kultur for å bygge videre på det verdiskapingspotensialet som idrettsarrangement og treningssamlinger genererer blant annet i forhold til overnatting, servering, handel og opplevelser. Fylkesrådet ser med interesse på den metode prosjektet har valgt hvor en velger ut et begrenset antall arrangement for å følge opp disse spesielt med tanke på ytterligere utvikling og kommersialisering, hvor også nærings- og kulturliv er koblet på i tillegg til idretten. Fylkesrådet ser også positivt på at det her legges opp til et tett, interkommunalt samarbeid, et samarbeid med Destinasjon Røros, og et tett samarbeid med interregprosjektet «Scandinavian Heartland, hvor interessene er svært sammenfallende, og en vil kunne dra stor nytte og synergier av hverandre.

34 Sak 289/12 Fylkesrådets vurdering av prosjektet i 2011 var at det var viktig å kunne bidra med støtte i en oppstartfase, men at det ikke kunne forventes støtte utover prosjektets første år ut fra en vurdering av at prosjektleders oppgaver relativt raskt ville gå over i ordinære driftsoppgaver. Fylkesrådet ser imidlertid at prosjektet nå har fått en mye tydeligere dreiing og fokus på utviklingsoppgaver med næringslivet, inkl. opplevelsesnæringer, tett påkoblet, og mener prosjektet bør kunne støttes også for neste prosjektår. Dersom prosjektet ikke får videre støtte fra Hedmark fylkeskommune, vil det bety betydelig redusert aktivitet og lavere gjennomføringsevne enn det som hittil har vært. Prosjektet har gjennom første prosjektperiode vist god driv og fått stor oppmerksomhet, og det synes uheldig for prosjektets fremdrift, måloppnåelse og omdømme om aktiviteten reduseres. Satsingen gjennom «Idrett som næring» vil kunne styrke først og fremst det eksisterende næringsliv, men vil også kunne føre til nyetableringer. En satsing på opplevelsesproduksjon slik det her er skissert, vil komme både lokalsamfunn og tilreisende til gode, og er i tråd med fylkets satsing på opplevelsesnæringer, jfr. Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark (17). Med den retning prosjektet nå har, vil det også på sikt kunne bidra til å øke regionens attraksjonskraft. Fylkesrådet finner at prosjektet er i samsvar med strategiske satsinger, blant annet næringsutvikling og attraktivitet, nedfelt i Samarbeidsprogram for Hedmark (13) og i Regional planstrategi , og går inn for å støtte prosjektets andre år med det omsøkte beløp på kr ,-.

35 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen SAK 290/12 Rekruttering, kompetanser og likestilling i landbruket (RKL) Saksnr.: Utvalg Møtedato 290/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Som en del av Forvaltningsreformen ble Fylkeskommunen tildelt forvaltningsansvaret på RKLmidlene. For Hedmark fylkeskommune sin del utgjør disse midlene kr for Midlene ble utlyst med en søknadsfrist, og de innkomne søknader behandles samlet. Fylkesrådet bevilger tilskudd til følgende prosjekter: Storsteigen Videregående skole innvilges inntil kr til grovforkurs. Hedemarken Landbrukskontor innvilges inntil kr til finansiering av prosjektet Faglig koordinator Blæstad- 3. prosjektår. Storsteigen Videregående skole innvilges inntil kr til gjennomføring av prosjekt «nettbasert landbruksutdanning for voksne» med oppstart høsten Det bevilges kr fra 2012 tildelingen. Resterende bevilges av neste års tildeling, under forutsetning av Stortingets behandling av statsbudsjettet og at midler til rekruttering kompetanse og likestilling videreføres også i Jønsberg Videregående skole innvilges inntil kr til gjennomføring av «nettbasert landbruksutdanning for voksne med oppstart høste Det bevilges kr fra årets tildeling. Kr bevilges av neste års tildeling, og de siste delsummen bevilges fra 2014 tildelingen. Fullfinansiering forutsetter at Stortingets behandling av statsbudsjettet og det tildeles midler til rekruttering kompetanse og likestilling i 2013 og 2014.

36 Sak 290/12 Høgskolen i Hedmark avd. Blæstad innvilges inntil kr til gjennomføring av klimaseminarer på Blæstad Alle tilskuddene bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200 og prosjekt nr Alle tilskuddene gis under forutsetningene som legges i de enkelte finansieringsforslagene. Generelle vilkår vil fremgå av det enkelte tilsagnsbrev. Utrykte vedlegg: - Søknadene knyttet til de enkelte tilskuddene Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

37 Sak 290/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Fordeling av RKL-midler 2012 Årets utlysning av RKL-midler ga 9 søknader. 3 av disse er behandlet administrativt med utgangspunkt i behovet for tidlig saksbehandling. Fylkesrådet ønsker å behandle de resterende 6 søknader samlet for å kunne vurdere disse opp mot hverandre. Den totale summen på prosjektsøknadene for 2012 utgjør kr Hedmark fylkeskommune ble tildelt kr for Med en overføring fra 2011 på kr vil det også i år overføres ca. kr til neste år. Men i 2013 vil den store kostnaden angående landbruksutdanning for voksne på Storsteigen og Jønsberg kommer, og Fylkesrådet finner det fornuftig å ha en reserve. Det bør legges opp en mer aktiv strategi for benytte disse midlene fullt ut og Landbruksforum kan være en arena hvor man i felleskap kan drøfte ulike tiltak innen næringa hvor midler fra RKL kan benyttes. Fylkesrådet mener de innkomne søknader godkjennes for utmåling av tilskudd. Søknadene er i samsvar med de retningslinjer som LMD og Fylkesrådet har lagt for bruken av midler til rekruttering, kompetanse og likestilling. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

38 Sak 290/12 Fordeling av RKL-midler 2012 Forslag til fordeling Prosjekttittel Omsøkt Bevilget 2012 Bevilget 2013 Bevilget 2014 Unge Bønder Eierskiftekurs Mattradisjoner Grovforkurs Koordinator Landbruksutdanning Storsteigen Landbruksutdanning Jønsberg Bondens Nettverk Seminarserie Blæstad SUM prosjekter er innvilget administrativt. Unge bønder og Eierskiftekurset er i Hedmark bondelag sin regi og kjøres hvert år. Mattradisjoner er det Storsteigen som eier, og gjennomføres i forbindelse med Mandelpotetfestivalen i Alvdal. Disse er behandlet administrativt på grunn av behov for rask behandling, i tillegg til at det omsøkte beløp var innenfor administrasjonens fullmakter. Resterende prosjekter fremmes her i en samlet saksinnstilling. Støtte til seminarer og fagturer om klimaendring og fornybare energikilder Høgskolen i Hedmark avd. AØL, institutt for jordbruksfag Blæstad, søker Hedmark fylkeskommune om kr til å dekke merkostnader til arrangement av fire åpne fagseminarer og to ekskursjoner i tema miljø, klima og teknologi inne landbruket. Bakgrunnen er at Blæstad tilbyr fra i år et helt nytt kurs innen miljø, klima og teknologi for studenter som tar Bachlor i landbruksteknikk og agronomi. Det har blitt tilbydd fire temaer som åpne seminarer innen klimaendringer og miljøutfordringer, Landbrukets klimautfordringer, Alternative energikilder- Solenergi og geotermisk varme og energieffektivisering, askeavfall fra forbrenningsanlegg. Det søkes om å få dekket merkostnadene til forelesere på disse fagdagene. Seminarserie Blæstad Kostnad Finansiering Honorarer og reiseutgifter forelesere 2 fagturer, reisekostnader Egenandel Hedmark fylkeskommune SUM

39 Sak 290/12 Grovforkurs Prosjektet kjøres fra Storsteigen og er et kurstilbud som går på kompetanseheving på tema Grovfordyrking i Nord Østerdal. Det legges opp til 4 temakvelder: 1. Grøfting/drenering og profilering 2. Jordbearbeiding-pløying, jordpakking og mekaniseringslinjer 3. Plantekultur, artsutvalg og ugrasbekjemping 4. Gruppeoppgaver, problemstillinger Det er ellers planlagt samlinger à 4 timer til 700 pr time og veiledning i mindre gruppe til 500 kr pr time. Det er budsjettert med 50 deltakere totalt og geografisk spredt i Tolga og på Alvdal. Kostnadene knytter seg i hovedsak til innledere/fagpersoner og administrasjon. Grovforkurs Kostnader Fiansiering Samlinger 24 X 700, Gruppeveiledning 24 X 500, Produksjon av kursopplegg Innleide forelesere Sosiale kostnader, 20% Reise /møterom Administrasjon Bevertning 5000 Uforutsette kostnader 6200 Egenandel deltaker 650, Hedmark fylkeskommune Fylkesmannen, småfeprog Egeninnsats arrangør SUM Nettbasert landbruksutdanning på Storsteigen Det søkes om midler for igangsetting av kull nr. 2. Det vises til tilsvarende søknad i 2010, men med en endring hvor de øker elevtallet fra 12 til 18. Økningen skyldes at det var 23 søkere på tilbudet. Dermed søkes det om kr på de 18 plassene, eller kr på det samme antallet (12) som i forrige runde. Søknaden er ellers lik som i Tilbudet på Storsteigen har oppstart høsten Denne søknaden bør sees i sammenheng med tilsvarende sak fra Jønsberg. Forskjellen er at Jønsberg starter høsten Der planlegges det også et inntak på 18 plasser, som er det samme som Storsteigen. Kostnaden pr. student er på vel kr ,- for hele studiet, det er også naturlig å legge den samme til grunn også for Jønsberg. Felles for begge er at dette er et attraktivt tilbud, som gir studenten en praktisk og teoretisk tilnærming til landbruksyrket. Det er viktig å poengtere at dette i utgangspunktet ikke er en

40 Sak 290/12 fullverdig agronomutdannelse. For å få den tittelen kreves det noen tilleggsfag. Derfor er det viktig at tilbudet selges inn som nettbasert landbruksutdanning. Storsteigen har startet opp og dermed fordeler kostnadene seg slik: Høst 2012 kr Vår 2013 kr Høst 2013 kr Vår 2014 kr Totalt gjøres det et tilsagn på inntil kr fordelt på 3 år. Tilsagnet gis under forutsetning av at RKL-midlene fra LMD opprettholdes. Nettbasert landbruksutdanning Jønsberg. Søknaden fra Jønsberg har det samme innhold som Storsteigen bortsett fra at de starter opp med nye studenter høsten Det foreslås fra Jønsberg at tilbudet på et eller annet tidspunkt bør evalueres, og at Videregående opplæring kobles tettere på for å kvalitetssikre studietilbudet, samt at det kanskje bør etableres en varig finansiering av tilbudet. Jønsberg sitt tilbud finansieres slik: Høst 2013 kr Vår 2014 kr Høst 2014 kr Vår 2015 kr Totalt gjøres det et tilsagn på 3 år på inntil kr Tilsagnet gis under forutsetning av at RKL-midlen fra LMD opprettholdes. Faglig koordinator Blæstad, finansiering 3. driftsår. Det nye Landbrukssenteret på Blæstad er nå i drift på tredje året, med forskjellige leietakere innen landbruksrelaterte næringer. Gjennom ei samling av mange og tunge aktører innen fagmiljøet, vil Blæstad kunne bli et kompetansesenter innen landbruket både i fylket og innen et større omland. De som er lokalisert der nå er: Høgskolen i Hedmark, Hedmarken landbrukskontor, Hedmark landbruksrådgiving, Hedmark Bondelag og Vekstra Hedemarken BA. Disse har danna et faglig forum for å øke samhandlinga dem i mellom. Hedmark fylkeskommune har vært aktivt med i arbeidet for å få til et Landbrukssenter på Blæstad. For å koordinere og legge til rette for et slikt samarbeid ble det det finansiert en koordinator stilling. Det søkes om i tilskudd for å finansiere dette prosjektet. Koordinatoren er nå inne i sitt tredje og siste år med finansiering fra Hedmark fylkeskommune, og skal fra og med april 2013 være sjølfinansierende. Kostnader 1 prosjektår/regnskap 2 prosjektår/regnsk 3 prosjektår/budsj Lønn Andre kostander Sum Kostnader

41 Sak 290/12 Finansiering 1.prosjektår 2.prosjektår 3.prosjektår/budsj. Leietagere Fylkeskommunen Inntekter HLK Sum finansiering Bondens nettverk. Landbrukets HMS tjeneste i Nord Østerdal har i sin søknad beskrevet et prosjekt hvor de ønsker å sette fokus på stress og krisehåndtering i landbruket. Opplegget går på å skolere et nettverk i de respektive kommuner for å håndtere de problemer som dukker opp, så skal den enkelte bonde kurses i hvordan vedkommende sjøl skal håndtere egen krise. Prosjektet bygger på kurs opplegget «Bonde i stress og krise» som landbrukets HMS- sentralt har utarbeidet og som gjennomføres over hele landet. Problemstillingen er høyst aktuell og hensikten synes god. Men søknaden er også etter dialog uklar på en del punkter. Hedmark fylkeskommune vil behandle denne som egen sak i 2013 så snart en har fått en avklaring på plass. Fylkesrådets drøfting Årets utlysning av RKL-midler ga 9 søknader. 3 av disse er behandlet administrativt med utgangspunkt i behovet for tidlig saksbehandling. Fylkesrådet ønske å behandle de resterende 6 søknader samlet for å kunne vurdere disse opp mot hverandre. Den totale summen på prosjektsøknaden for 2012 utgjør kr Hedmark fylkeskommune ble tildelt kr for Med en overføring fra 2011 på kr vil det også i år overføres ca. kr til neste år. Men i 2013 vil den store kostnaden angående landbruksutdanning for voksne på Storsteigen og Jønsberg kommer, og Fylkesrådet finner det fornuftig å ha en reserve. Det bør legges opp en mer aktiv strategi for benytte disse midlene fullt ut og Landbruksforum kan være en arena hvor man i felleskap kan drøfte ulike tiltak innen næringa hvor midler fra RKL kan benyttes. Fylkesrådet mener de innkomne søknader godkjennes for utmåling av tilskudd. Søknadene er i samsvar med de retningslinjer som LMD og Fylkesrådet har lagt for bruken av midler til rekruttering, kompetanse og likestilling.

42 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. A40 Saksbehandler: Liv Fjellheim SAK 291/12 Generell studiekompetanse etter fullført yrkesopplæring. Saksnr.: Utvalg Møtedato 291/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar en intensjon om at de som har fullført og bestått sin yrkesopplæring skal få mulighet til å skaffe seg generell studiekompetanse. 2. Fylkesrådet vedtar at plasskapasiteten på Vg4 påbygg økes fra 30 til 90 elevplasser. 3. Fylkesrådet ønsker en fleksibel løsning på hvor tilbudene skal ligge. For å sikre en god spredning og effektiv ressursutnyttelse foreslår fylkesrådet at Vg4 påbygg i utgangspunktet legges til skoler som pr. i dag har Vg3 påbygg og at disse tilbudene ses i sammenheng. 4. Økningen i plasskapasiteten fra 30 til 90 plasser utgjør 3,2 mill. kroner på årsbasis og vil gjelde fra og med skoleåret 2013/ En forutsetning for denne økningen er at kostnadene innarbeides i framtidige budsjett og økonomiplaner. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

43 Sak 291/12 S A K S U T R E D N I N G: Generell studiekompetanse etter fullført yrkesopplæring. Innledning Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark fattet i sak 10/12 den følgende vedtak: Yrkesopplæringsnemnda ber fylkesrådet om å innføre en garanti om at alle får mulighet til Vg4 påbygging til generell studiekompetanse etter fullført yrkeskompetanse gjeldende fra skoleåret 2013/2014. Vedtaket er gjort som en følge av flere henvendelser fra arbeidstakerorganisasjoner og opplæringskontor, som hevder at en slik garanti vil ha positiv innvirkning på både kvaliteten og kvantiteten på læreplassøkere. Utredning I Hedmark tilbys det nå to ulike påbygg til generell studiekompetanse for elever som går yrkesfaglige utdanningsprogram: Vg3 påbygg hvor inntakskriteriet er fullført Vg2 yrkesfag. Til sammen 13 grupper i skoleåret 2012/13. Vg4 påbygg hvor inntakskriteriet er fullført og bestått 3-årig yrkesopplæring med vitnemål, eller bestått fag/svenneprøve. 2 grupper i skoleåret 2012/13. Vg4 påbygg tilbys pr. i dag bare på Jønsberg videregående skole, og er det tilbudet det er ønske om at alle skal ha mulighet til å ta. De som er kvalifisert til å søke Vg4 påbygg har brukt opp ungdomsretten sin. Det er nesten umulig for disse ungdommene å konkurrere seg inn på Vg3 påbygg på de skolene som har størst søkerpress. Dette gjelder spesielt i Hamarregionen og Glåmdalsregionen. I de to andre regionene har situasjonen vært annerledes og gjort det mulig for alle søkerne å komme inn på Vg3 påbygg. I notat til fylkesrådet , sak 10/1197, drøftes dagens status og utfordringer relatert til søkere til læreplass og påbygg: Status: Søkertallene til læreplass har en nedadgående tendens. Søkertallene til Vg3 påbygg øker. Vg3 påbygg er et krevende skoleår, og har dårlig gjennomføringsstatistikk.

44 Sak 291/12 Vg4 påbygg har meget god gjennomføringsstatistikk. Utfordringer: Det er vanskelig å vite eksakt hvordan en garanti om Vg4 påbygg vil påvirke antall læreplassøkere og antall søkere til Vg3 påbygg. Økonomiske konsekvenser vil avhenge av om en slik garanti vil føre til flere lærekontrakter og hvordan behovet for plasser på Vg3 påbygg vil utvikle seg. En gruppe med 30 elever på Vg4 påbygg vil utgjøre kr. 1,6 mill. kroner per år. Fylkesrådets drøfting I Hedmarkserklæringen står det at fylkesrådet vil bidra til at en større andel av Vg2 elever går ut i lære i bedrift, og at de vil forsterke innsatsen for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Yrkesopplæringsnemnda mener, som nevnt i innledningen, at en garanti om Vg4 påbygg vil kunne bidra til at flere søker læreplass etter Vg2. Dersom dette også fører til at færre søker Vg3 påbygg direkte etter Vg2, vil det sannsynligvis bidra til bedre gjennomføring. Formidling til læreplass påvirkes av mange faktorer, spesielt vil søkernes kvalifikasjoner og bransjens behov for arbeidskraft være viktig. Læreplassøkere som er sikre på at de vil kunne ta studiekompetanse etter fullført yrkeskompetanse, vil kunne heve kvaliteten på søkere til opplæring i bedrift. Kanskje vil dette føre til økt tilgang på læreplasser fordi bedriftene får flere kvalifiserte søkere. Skoleåret var det 65 søkere til Vg4 påbygg ved Jønsberg videregående skole. Fylkesrådet vedtok en økning av plasser fra 30 til 60(sak 12/8880), for at flest mulig skulle få mulighet til å ta studiekompetanse. Vedtaket gjelder kun for dette skoleåret. Så lenge dette tilbudet kun finnes på Jønsberg videregående skole, har tilbudet i liten grad trukket til seg søkere fra andre regioner. Men de fleste som bor i andre regioner søker i stedet på Vg3 påbygg på en skole i egen region. Slik situasjonen har vært, har dette vært greit for søkere i Nord-Østerdal og Midt-Østerdal, da plasskapasiteten og søkertallene har gjort det mulig å tilby plass til stort sett alle søkere. Dette gjelder ikke i Glåmdalsregionen og Hamarregionen, som har størst søkerpress. Fylkesrådet er positive til at ungdom med fullført yrkeskompetanse skal kunne oppnå studiekompetanse og få mulighet til videre utdanning på høgskole/universitetsnivå. Det er usikkert hvordan en garanti om plass på påbygg 4 vil slå ut i forhold til antall lærekontrakter og antall søkere til Vg3 påbygg. Fylkesrådet går ikke inn for en garanti om slike plasser, men vil klart signalisere at det er en intensjon om at de som ønsker et slikt tilbud, skal få det. For å oppfylle denne intensjonen bør antall plasser på påbygg 4 økes til 90.

45 Sak 291/12 Når det gjelder organisering og plassering av Vg4 påbygg, ønsker fylkesrådet en fleksibel løsning hvor Vg4 påbygg legges til skoler som pr. i dag har Vg3 påbygg, og at disse tilbudene ses i sammenheng. Målsettingen er å sikre en god spredning og en effektiv ressursutnyttelse. Den endelige organiseringen behandles administrativt etter vedtatt årsbudsjett/økonomiplan. En økning i dette tilbudet med 60 plasser vil koste 3,2 mill. kroner per år. En forutsetning for en slik økning er at kostnadene innarbeides i framtidige budsjett og økonomiplaner. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

46 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. A41 Saksbehandler: Liv Fjellheim SAK 292/12 Tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret Saksnr.: Utvalg Møtedato 292/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Tilbudsstrukturen for videregående opplæring skal være et viktig virkemiddel for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i løpet av 5 år. I tillegg skal den så langt som mulig sørge for en fornuftig fordeling i forholdet mellom søkernes ønsker og næringslivets behov for arbeidskraft. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret slik det framgår av saksframlegget. Dimensjoneringen av tilbudet fastsettes i inntaksprosessen. 2. Fylkesrådet holdes orientert om tilpasninger som må foretas i forbindelse med elevinntaket. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

47 Sak 292/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark må ta ulike hensyn. Søkernes ønsker og rettigheter skal ivaretas, og næringslivets behov for arbeidskraft og kompetanse må vektlegges. Ved årets inntak fikk 88 % av søkerne innfridd sitt første ønske. Tilbudsstrukturen vil i all hovedsak bli videreført fra forrige skoleår. Som beskrevet i saksframlegget er forholdet mellom læreplassønsker og læreplasser en utfordring, noe som kan indikere behov for visse justeringer av tilbudet i videregående opplæring. Samtidig er dette en svært sammensatt utfordring som ikke lar seg løse gjennom endringer i tilbudene alene. I Hedmark er hovedutfordringen å øke gjennomføringen innenfor yrkesfagene. Spesielt gjelder dette gutter. Tilbudsstrukturen er et viktig element i fylkesrådets satsing på at flere elever fullfører og består videregående opplæring. Det har kommet inn mange innspill til vårt høringsforslag, og fylkesrådet merker seg disse selv om de fleste ikke vil være aktuelle å realisere for neste skoleår. Matbransjens kompetansebehov i fremtiden Hedmark har mange næringsmiddelbedrifter, og disse har ønske om flere lærlinger enn det er søkere. Matbransjen ønsker dialog med fylkeskommunen som skoleeier, for å diskutere mulige tiltak som vil øke rekrutteringen til lærebedriftene og kvaliteten på læreplassøkerne. Noen av forslagene vil kunne påvirke tilbudsstrukturen. Fylkesrådet er positive til en dialog med bransjen for å imøtekomme kompetansebehovet i fremtiden. Fylkesrådet viser for øvrig til tidligere vedtak som er gjort i region 3, hvor matfag er vedtatt lagt til Storhamar videregående skole. Vg2 kjemiprosess Dette er et tilbud fylkeskommunen har hatt tidligere, men som ble avviklet på grunn av for få søkere. For å kunne vurdere tilbudet på nytt, vil det være nødvendig å kjenne til det langsiktige behovet for denne kompetansen, og få en oversikt over kostnader og arealbehov. Tilgangen på læreplasser må også synliggjøres. TAF, tekniske allmennfag Dette er et fireårig løp som sikrer elevene både yrkesopplæring og studiekompetanse. Dette er et mer krevende opplæringsløp enn det ordinære og setter større krav til elevenes faglige forutsetninger. Modellen bygger på et forpliktende samarbeid med bedrifter, fordi det må tegnes lærekontrakt fra første skoledag. Fylkesrådet registrerer at mange ønsker en slik modell, men gjentar fylkeskommunens hovedutfordring som er nevnt ovenfor. Så lenge vi ikke lykkes bedre med å få elevene til å gjennomføre et ordinært yrkesløp, vil fylkesrådet prioritere dette foran TAFtilbud. Påbygging til generell studiekompetanse Vg3 påbygging til generell studiekompetanse er et programområde som er søkbart for alle som har gjennomført et yrkesfaglig Vg2-programområde. Vg3 påbygg viser seg også å være svært utfordrende for mange, og senere års statistikk viser at bare litt over halvparten av elevene fullfører og består. Med bakgrunn i dette må også vi i Hedmark være forberedt på at den endelige dimensjoneringen av tilbudet blir redusert.

48 Sak 292/12 Vg4 påbygg er et tilbud som gir studiekompetanse for de som har fullført yrkesopplæringen med fag-/svennebrev eller vitnemål. Gjennomføringsgraden på Vg4 påbygg er stabilt bra. I forbindelse med behandling av årsbudsjett og økonomiplan har fylkesrådet foreslått at kapasiteten på Vg4 påbygg kan økes fra 30 til 90 elevplasser totalt i fylket. Med denne dimensjoneringen ønsker fylkesrådet å innføre en intensjon om at alle som har fullført et yrkesløp også kan få studiekompetanse. Når det gjelder en eventuell organisering og plassering av Vg4 påbygg, ønsker fylkesrådet en fleksibel løsning hvor Vg4 påbygg legges til skoler som pr. i dag har Vg3 påbygg, og at disse tilbudene ses i sammenheng. Målsettingen er å sikre en god spredning og en effektiv ressursutnyttelse. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

49 Sak 292/12 S A K S U T R E D N I N G: Tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret Innledning Arbeidet med tilbudsstrukturen for 2013/2014, startet med at de videregående skolene og opplæringskontorene ble invitert til å komme med innspill. De hadde frist til 20. september, og innspillene ble innarbeidet i forslaget til tilbudsstruktur som ble sendt på bred høring 9. oktober. Foruten tilbakemeldinger fra skoler og opplæringskontor, har det kommet innspill fra regionråd, råd for likestilling for funksjonshemmede, NHO, LO og PPT. I løpet av november har saken blitt presentert i Yrkesopplæringsnemnda, Hovedarbeidsmiljøutvalget, Fellestillitsvalgsutvalget og Råd for likestilling for funksjonshemmede. Utvalgene har ikke hatt konkrete forslag til endringer i saksframlegget. Overordnede føringer for planleggingen av tilbudsstrukturen Følgende vil være overordnede føringer for planleggingen: Opplæringsloven med forskrift. Fylkesplan og opplæringspolitisk plattform. Økonomi med vedtatt økonomiplan for , og årsbudsjett 2013 (ikke vedtatt enda). Styrt elevinntak søkere skal søke til nærmeste skole som har tilbudet. Senterpartiets og arbeiderpartiets politiske plattform for , Hedmarkserklæringen. Planleggingen av tilbudsstrukturen gjelder i utgangspunktet for søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringslovens 3-1, det vil si søkere med ungdomsrett. Tilbud til voksne planlegges regionalt ved sentrene for voksnes læring i fylket. Voksnes rett utløses ved søknad og tilbudene skal opprettes på bakgrunn av søkernes ønsker og behov. NAVs bedriftsundersøkelse NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse som kan gi signaler om hvilke bransjer som er i vekst og hvilke det kan forventes nedgang i. Siste publiserte undersøkelse gjelder for perioden februar 2012 til februar En tydelig trend i denne er at det store flertall av bedrifter forventer uendret bemanningssituasjon for denne perioden. Det er altså lite som tyder på at arbeidsmarkedet vil endre seg vesentlig i denne perioden. Enkelte bransjer melder mangel på arbeidskraft, det gjelder særlig helsesektoren, salg og næringsmiddelproduksjon. Formidling til læreplass og alternative Vg3 tilbud i skole Inneværende år var det 550 søkere med ungdomsrett som søkte læreplass. Pr var det 338 av disse som hadde fått lærekontrakt. Både mangel på læreplasser og søkere som bedriftene ikke finner kvalifisert er årsaker til avviket mellom søkere og antall kontrakter. Det er enkelte fag som peker seg ut som utfordrende, som for eksempel billakkererfaget hvor bare en av 14 søkere har fått kontrakt.

50 Sak 292/12 Alle søkere med ungdomsrett som stod uten læreplass pr. 15. august ble forespurt om de ønsket tilbud om alternativt Vg3 i skole. De som svarte positivt på det ble tilbakeført til sin avgiverskole som står ansvarlig for å tilrettelegge Vg3. Erfaringen så langt viser at mange ikke svarer, eller takker nei til et slikt tilbud. Innføringskurs minoritetsspråklige elever Opplæringsloven har klare bestemmelser som blant annet gjør at man ikke kan stille krav til norskkompetanse ved inntak til videregående opplæring, noe som gir store utfordringer både for skoleeier og de videregående skolene. Det er en økning i antall minoritetsspråklige søkere med til dels svært ulik bakgrunn. Hovedutfordringen er kompetanse i norsk, og for noen også i engelsk. Det er etablert innføringsklasser for minoritetsspråklige elever ved Hamar Katedralskole, Elverum videregående skole og Nord-Østerdal videregående skole. Tilbudet finansieres gjennom et samarbeid mellom fylkeskommunen og aktuelle kommuner. Sommeren 2012 kom det endringer i opplæringsloven ( 2-8 og 3-12), som regulerer innføringstilbud. Slike tilbud skal knyttes til et utdanningsprogram og som hovedregel ikke vare mer enn et år. Ungdommen skal bruke av ungdomsretten sin, og det skal være frivillig. Dette tilsier at vår organisering av innføringstilbud ikke er helt i tråd med disse retningslinjene. Men i en «Veileder for innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever», utgitt av Utdanningsdirektoratet, åpnes det likevel for at fylkeskommunene kan tilby et nullte år. Det må baseres på frivillighet hos den aktuelle søker/elev. På bakgrunn av dette blir det nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på alternative måter å møte de minoritetsspråklige sitt behov på. Dette med tanke på innføringskurs, men også utfordringene innenfor ordinære utdanningsprogram. Det vil uansett ikke være realistisk å legge om tilbudene for skoleåret , så innføringskursene fortsetter etter samme modell i ett år til. Utredning og drøfting Oppsummering av høringsinnspillene Nærmere beskrivelse kommer under aktuell skole. Vg1 Teknikk og industriell produksjon tilbys på Jønsberg videregående skole f.o.m. 2013/14 (jf. tidligere vedtak i region 3). Studiespesialisering med toppidrett på Hamar Katedralskole fases ut som søkbart tilbud med egen kode, men tilretteleggingen for idrettsutøvere fortsetter som før. For mange plasser innen elektrofag i forhold til bransjens behov. Vg2 Bilskade, lakk og karosseri bør organiseres med mer fordypning på et av områdene for å øke kvaliteten på læreplassøkerne. Antall plasser foreslås redusert. Behov for samarbeid mellom matfag og industriteknologi, automatiker og kjemiprosessfag for å møte næringsmiddelindustriens kompetansebehov. Ønske om en prosesshall knyttet til disse fagene ved Ringsaker videregående skole. Forslag om medier og kommunikasjon og idrettsfag ved flere skoler enn i dag.

51 Sak 292/12 Forslag om nye tilbud: Kjemiprosess/vannbehandling. Yrkesfag kombinert med studiekompetanse, eks. TAF (Tekniske allmennfag). Kryssløp fra elektrofag til bilelektronikk. Naturbasert reiseliv kombinert med studiekompetanse. Studiespesialisering med friluftsliv, golf og ryttersport. TAF tilbud. Påbygging til generell studiekompetanse Vg3 påbygging til generell studiekompetanse er et programområde som er søkbart for alle som har gjennomført et yrkesfaglig Vg2-programområde. Mange ungdommer velger å gå direkte over fra Vg2 til Vg3 påbygg i stedet for å søke læreplass. Bakgrunnen er at de vil sikre seg å få denne kompetansen mens de har ungdomsrett. Fullfører de yrkesløpet først, vil de bruke opp ungdomsretten og havner ofte på venteliste til Vg3 påbygg. En del ungdommer gjør bevisste valg på et slikt løp og klarer seg bra. Vg3 påbygg viser seg også å være svært utfordrende for mange, og senere års statistikk viser at bare litt over halvparten av elevene fullfører og består. Dette er en utfordring i hele landet, og flere fylkeskommuner reduserer kapasiteten på dette tilbudet. Med bakgrunn i dette må også vi i Hedmark være forberedt på at den endelige dimensjoneringen av tilbudet blir redusert. Vg4 påbygg er et tilbud som gir studiekompetanse for de som fullført yrkesopplæringen med fag- /svennebrev eller vitnemål. Dette er ikke et lovpålagt tilbud, da kriteriet for inntak er at man ikke lenger har ungdomsrett. Dette tilbudet har eksistert i Hedmark siden 2001, og er i dag lokalisert på Jønsberg videregående skole. Gjennomføringsgraden på Vg4 påbygg er stabilt bra, noe som vitner om at elevene er mer motivert og modne for dette teoretiske året. Mange bransjer og organisasjoner har kommet med innspill om at det bør innføres en garanti for et slikt påbyggingsår i Hedmark. Dette også for å sikre at flere ungdommer gjør seg ferdige med yrkesopplæringen først. I september 2012 vedtok fylkesrådet, for skoleåret 2012/13, å utvide kapasiteten fra 30 til 60 elevplasser på Vg4 påbygg på Jønsberg videregående skole. I forbindelse med behandling av årsbudsjett og økonomiplan har fylkesrådet foreslått at kapasiteten på Vg4 påbygg kan økes fra 30 til 90 elevplasser totalt i fylket. Med denne dimensjoneringen ønsker fylkesrådet å innføre en intensjon om at alle som har fullført et yrkesløp også kan få studiekompetanse. En ønsket effekt er blant annet at flere ungdommer søker læreplass etter Vg2 og at fylkeskommunen på den måten kan redusere kapasiteten på Vg3 påbygg. Søkerne med ungdomsrett har en lovfestet rett på et tilbud som bygger på fullført Vg2. Ved at færre elever tas inn på Vg3 påbygg, blir andelen elever som skal ha læreplass større. Hvis det ikke blir tilgang på flere læreplasser må det opprettes flere alternative Vg3-tilbud i skolene. Når det gjelder organisering og plassering av Vg4 påbygg, ønsker fylkesrådet en fleksibel løsning hvor Vg4 påbygg legges til skoler som pr. i dag har Vg3 påbygg, og at disse tilbudene ses i sammenheng. Målsettingen er å sikre en god spredning og en effektiv ressursutnyttelse. Den endelige organiseringen behandles administrativt etter vedtatt årsbudsjett/økonomiplan.

52 Sak 292/12 Elevgrunnlag og tilbudsstruktur: Det er to måter å betrakte elevgrunnlaget på: 1. GSI: Innrapporterte elevtall fra grunnskolene i fylket, både offentlige og private. Dataene er hentet fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) fra skoleåret 2011/2012. Det vil si forventet antall avgangselever (16-åringer) i årene framover. 2. SSB: Framskrevet folkemengde for aldersgruppen 16 år, hentet fra Statistikkbanken i SSB. Vi har her tatt utgangspunkt i variabelen middels nasjonal vekst, da det ikke forventes sterkere befolkningsvekst i Hedmark enn landet for øvrig. Tabellene for den enkelte region viser til dels store avvik på enkelte år, uten at det er mulig å forklare hvorfor. Derfor er det mest hensiktsmessig å se på trendene over tid. Tabellene for hver skole viser fylkesrådets forslag til tilbud for skoleåret

53 Sak 292/12 Region 1 Nord-Østerdal GSI Alvdal Folldal Os Rendalen Tolga Tynset Totalsum SSB Alvdal Folldal Os Rendalen Tolga Tynset Totalsum Kommentar: Tallene fra GSI og SSB kan variere en del på enkelte år, men trenden er nedadgående hele perioden sett under ett. At SSB sine framskrivinger viser 52 flere 16-åringer i 2020 enn GSI-tallene er vanskelig å forklare, men det er uansett stor usikkerhet knyttet til tall så langt fram i tid. Det foreligger informasjon om at regionen planlegger en økning i befolkningsgruppa med innvandrerbakgrunn i årene framover. Det er vanskelig å forutse hvordan dette vil slå ut for behovet for videregående opplæring pr. i dag. Men det er viktig at fylkeskommunen informeres om videre planer og framdrift, slik at vi kan ta hensyn til dette innenfor vårt ansvarsområde. I tillegg til eventuelt behov for flere skoleplasser på videregående skoles nivå, vil mange av disse også ha rettigheter til særskilt språkopplæring. Det må også planlegges på sikt, både av pedagogiske og økonomiske grunner.

54 Sak 292/12 Nord-Østerdal videregående skole Nivå Programområde 0 Innføringsår GS for min.spr 0 Finn din vei 1 Teknikk og ind. produksjon 1 Studiespesialisering 1 Restaurant- og matfag 1 Idrettsfag 1 Helse- og sosialfag 1 Elektrofag 1 Bygg- og anleggsteknikk 1 Mus/dans/drama,musikk 2 Kjøretøy 2 Arbeidsmaskiner 2 Språk, samfunnsfag og økonomi 2 Realfag 2 Kokk- og servitørfag 2 IKT-servicefag 2 Idrettsfag 2 Helsearbeiderfag 2 Barne- og ungdomsarbeiderfag 2 Elenergi 2 Data og elektronikk 2 Byggteknikk 2 Musikk 3 Realfag 3 Språk, samfunnsfag og økonomi 3 Musikk 3 Idrettsfag 3 Påbygg til gen stk 3 Dataelektronikerfaget Innspill: Nord-Østerdal videregående skole har kommet med innspill om endringer og nye tilbud: Videreføre Vg2 IKT-servicefag Opprette Medier- og kommunikasjon som nytt tilbud På sikt jobbe videre med et tilbud om TAF (Tekniske allmennfag) Regionrådet for fjellregionen ønsker felles tilbudsstruktur med Sør-Trøndelag, men støtter Nord- Østerdal videregående skole sine forslag dersom arbeidet med felles tilbudsstruktur ikke lykkes.

55 Sak 292/12 Konklusjon: Tilbudene på skolen er i dag basert på vedtatt byggeprogram for den nye skolen. Vg3 formgivingsfag. Fases ut etter skoleåret 2012/13. Fylkesrådet har sendt en ny henvendelse til Sør-Trøndelag for å avklare om det er aktuelt å fortsette arbeidet med felles tilbudsstruktur. I påvente av resultatet av dette arbeidet, mener fylkesrådet at det er riktig å tilby Vg2 IKT-servicefag ved Nord-Østerdal videregående skole også i Tilbudet finnes bare ved to andre skoler i Hedmark, og ved årets inntak var det lange ventelister ved begge skolene. Når det gjelder medier- og kommunikasjon, gis det innspill fra både LO og NHO om at det ikke er behov for flere plasser i dette utdanningsprogrammet. Jf. vedtatt byggeprogram for Nord-Østerdal videregående skole, har skolen fortsatt et bredt tilbud. Elevgrunnlaget tilsier at det ikke er behov for et nytt tilbud. Storsteigen videregående skole Nivå Programområde 1 Naturbruk 1 Naturbruk,hest 1 NA Spes.u egen gruppe 2 Heste- og hovslagerfag 2 Landbruk og gartnernæring 3 Landbruk 3 Studieforberedende naturbruk Innspill: Skolen er positiv til at elever som har fullført en yrkesutdanning får mulighet til et ekstra år som vil gi studiekompetanse. Mener at det ikke bør opprettes flere tilbud innen naturbruk. Konklusjon: Fylkesrådet foreslår at tilbudet ved skolen videreføres i 2013/14.

56 Sak 292/12 Region 2 Midt-Østerdal GSI Elverum Engerdal Stor-Elvdal Trysil Åmot Totalsum SSB Elverum Engerdal Stor-Elvdal Trysil Åmot Totalsum Kommentar: Tallene fra GSI og SSB varierer også her på enkelte år, men begge tabellene viser at det er nokså stabilt i denne 10-årsperioden. Det er litt forskjellige utslag på de enkelte kommunene, men det er ingen som skiller seg spesielt ut.

57 Sak 292/12 Elverum videregående skole Nivå Programområde 0 Innføringsår GS for min.spr 0 Finn din vei 1 Studiespesialisering formgiv. 1 Service og samferdsel 1 HS Spes.u egen gruppe 1 Teknikk og ind. produksjon 1 Bygg- og anleggsteknikk 1 Elektrofag 1 Design og håndverk 1 Idrettsfag 1 Studiespesialisering 1 Helse- og sosialfag 2 Treteknikk 2 Salg, service og sikkerhet 2 Helseservicefag 2 Design og trearbeid 2 Design og tekstil 2 Bilskade, lakk og karosseri 2 Industriteknologi Ny 2 Språk, samfunnsfag og økonomi 2 Formgivingsfag 2 Realfag 2 Byggteknikk 2 Elenergi 2 Helsearbeiderfag 2 Idrettsfag 2 Barne- og ungdomsarbeiderfag 3 Tannhelsesekretær 3 Påbygg til gen stk 3 Formgivingsfag 3 Realfag 3 Språk, samfunnsfag og økonomi 3 Helsesekretær 3 Idrettsfag Innspill: Bilbransjens opplæringskontor viser til den vanskelige læreplassituasjonen innen bilskade og lakk, og anmoder om at Vg2 Bilskade, lakk og karosseri dimensjoneres lavere (16 elevplasser) og at opplæringen organiseres slik at elevene skal bli bedre kvalifisert for læreplass.

58 Sak 292/12 Skolen er positiv til et samarbeid om organisering av Vg2 bilskade, og foreslår at tilbud om TAF eller Vg2 industriteknologi må tilbys dersom bilskade skal reduseres til 16 plasser. Opplæringskontoret for elektrofag ønsker at dimensjoneringen innenfor dette utdanningsprogrammet vurderes redusert. Skolen mener at innføringstilbudet til minoritetsspråklige er avgjørende for at denne elevgruppen skal fullføre videregående opplæring. Skolen ønsker å videreutvikle tilbudet på Vg3 Påbygg for å få bedre fullføring. Skolen ønsker å vurdere en økning av plasser på idrettsfag, beholde dimensjonering på elektrofag og å opprettholde tannhelsesekretær og studiespesialisering med formgivingsfag. Skolen planlegger oppstart av IB i 2014 som vedtatt, og signaliserer ønsker om tilbud innenfor musikk, dans, drama og medier og kommunikasjon i framtida. Konklusjon: Ut i fra læreplassituasjonen og signaler fra bransjen, foreslår Fylkesrådet at plasstallet på Vg2 bilskade lakk og karosseri justeres ned til 16 elevplasser. Ved å redusere antall elevplasser på Vg2 bilskade, lakk og karosseri oppstår et behov for alternative Vg2-plasser så lenge antall elever på Vg1 teknikk- og industriell produksjon er uforandret. Fylkesrådet ser at utfordringene innenfor dette utdanningsprogrammet er krevende med tanke på tilgang på læreplasser. Vg2 industriteknologi er det programområdet som kan rekruttere til flest lærefag, og blir derfor vurdert som det beste alternativet. Igangsetting av tilbudet må løses innenfor den økonomiske rammen som skolen får gjennom driften av tilbudet. Skolen har akseptert dette. Innenfor elektrofag vil fylkeskommunen ha dialog med bransje og opplæringskontor for å se på utfordringene og mulige tiltak. Det vil ikke påvirke tilbudet som lyses ut på Elverum v.g.skole. Studiespesialisering med formgiving videreføres. Skolen tilbyr i dag tre plasser på Vg3 tannhelsesekretær. Fylkesrådet synes det er positivt at Elverum videregående skole kan tilby disse plassene, og mener at tilbudet skal fortsette i , men setter som en forutsetning at avtaler om nødvendige praksisplasser er sikret før søknadsfristen 1. mars.

59 Sak 292/12 Midt-Østerdal videregående skole Nivå Programområde 1 TP Spes.u egen gruppe 1 RM Spes.u egen gruppe 1 NA Spes.u egen gruppe 1 Elektrofag 1 Medier og kommunikasjon 1 Design og håndverk 1 Teknikk og ind. produksjon 1 Studiespesialisering 1 Helse- og sosialfag 2 Medier og kommunikasjon 2 Språk, samfunnsfag og økonomi 2 Barne- og ungdomsarbeiderfag 2 Helsearbeiderfag 2 Realfag 3 Språk, samfunnsfag og økonomi 3 Realfag 3 Studieforbered. medier og kom. Innspill: Opplæringskontoret for elektrofag ønsker at dimensjoneringen innenfor dette utdanningsprogrammet vurderes redusert. Skolen ønsker å beholde samme tilbud som inneværende år. I tillegg vil de at Vg3 påbygg skal gjøres søkbart. Skolen gir tilbud om dette sammen med elever på Vg3 medier og kommunikasjon. Gjelder både Vg3 og Vg4 påbygg. Konklusjon: Innenfor elektrofag vil fylkeskommunen ha dialog med bransje og opplæringskontor for å se på utfordringene og mulige tiltak. Fylkesrådet foreslår at nåværende tilbud ved skolen videreføres i 2013/2014, og at søkertallene avgjør om noen av tilbudene ikke settes i gang.

60 Sak 292/12 Trysil videregående skole Nivå Programområde 1 Bygg- og anleggsteknikk 1 Studiespesialisering 1 Studiespesialisering formgiv. 1 Idrettsfag 1 Helse- og sosialfag 1 Restaurant- og matfag 2 Formgivingsfag 2 Språk, samfunnsfag og økonomi 2 Realfag 2 Kokk- og servitørfag 2 Helsearbeiderfag 2 Barne- og ungdomsarbeiderfag 2 Byggteknikk 2 Idrettsfag 3 Realfag 3 Idrettsfag 3 Påbygg til gen stk 3 Formgivingsfag 3 Språk, samfunnsfag og økonomi Innspill: Skolen foreslår et tilbud innen naturbasert reiseliv, som vil tilhøre utdanningsprogrammet for naturbruk. Skolen framhever mulighetene for samarbeid med Høgskolen i Hedmark, campus Evenstad og at skolen har en gunstig geografisk beliggenhet med tanke på et slikt tilbud. De mener at et slikt tilbud vil kunne bidra til å oppfylle politiske målsettinger om desentraliserte og brede tilbud, samt at tilbudet kan være attraktivt for andre regioner. Konklusjon: Fylkesrådet kan se argumentene for at naturbruk kunne vært en god tilvekst til skolens tilbud. Naturbruk er det mest kostnadskrevende utdanningsprogrammet i drift. Dersom man skal følge prinsippet om at en skole ikke skal ha et Vg2 tilbud uten å ha Vg1 innenfor samme utdanningsprogram, må det etableres både Vg1 og Vg2. Det vil være urealistisk så lenge det allerede er tre skoler med tilbud innenfor naturbruk, alle med hver sin spissing. Solør v.g.skole har spisset sitt naturbrukstilbud mot skog og friluftsliv. Fylkesrådet mener derfor at det ikke er grunnlag for å etablere et nytt tilbud på dette i Trysil. Fylkesrådet foreslår at nåværende tilbud ved skolen videreføres i 2013/14.

61 Sak 292/12 Region 3 Hedmarken GSI Hamar Løten Ringsaker Stange Totalsum SSB Hamar Løten Ringsaker Stange Totalsum Kommentar: GSI-tallene viser en klar nedadgående kurve for regionen, mens SSB-tallene viser en mer stabil situasjon. Det er naturlig, så lenge SSB-tallene tar hensyn til tilflytting. Dersom en tar utgangspunkt i årets inntak, er alle skolene i denne regionen å betrakte som fulle. Det finnes noe ledig kapasitet på enkelte tilbud, men situasjonen er såpass presset at det ikke er rom for økninger i søkertallene. Konsekvensen blir i så fall at enda flere søkere blir tilbudt plass utenfor regionen, noe som ikke er ønskelig. Tidligere vedtak og spesielle utfordringer i region 3: I løpet av 2009 og 2010 ble det foretatt en grundig gjennomgang av skoletilbudet i region 3. Bakgrunnen for dette var behov for flere skoleplasser samtidig som skolene allerede var fulle, samt at flere av skolene trenger større rehabilitering. Dette var hovedelementene, mens det også gjennom endringer i Kunnskapsløftet og tidligere vedtatte generalplaner var grunn til å foreta en ny gjennomgang av det reelle behovet. Det hele endte med politisk vedtak den (sak 45/10). Saken omhandler tilbudsstrukturen i hele regionen sett i sammenheng med investeringer i nybygg og rehabilitering av eksisterende lokaler. Det har kommet innspill fra flere parter i forbindelse med Matbransjens kompetansebehov i fremtiden. Matbransjens opplæringskontor, Ringsaker kommune, LO, NHO, Ringsaker videregående skole, Storhamar videregående skole og Hamar katedralskole har kommet med innspill.

62 Sak 292/12 Yrkesopplæringsnemnda har hatt saken til behandling og fattet følgende vedtak: Yrkesopplæringsnemnda tilslutter seg brevet fra Matbransjens opplæringskontor da matindustrien er viktig for Ringsaker og Hedmark. Yrkesopplæringsnemnda ønsker at skoleeier går i dialog med bransje og opplæringskontor for å finne beste plassering av det matfaglige utdanningstilbudet i Hedmark. Yrkesopplæringsnemnda ønsker at de sammen ser på hvordan det kan sikre best mulig kvalitet og innhold i opplæringen, slik at bransjen får tilført den kompetanse de trenger i fremtiden. Hedmark har mange næringsmiddelbedrifter, og har ønske om flere lærlinger enn det er søkere. Bransjen ønsker dialog med fylkeskommunen som skoleeier, for å diskutere mulige tiltak som vil øke rekrutteringen til bransjen og kvaliteten på læreplassøkerne. Fylkesrådet er positive til en dialog med bransjen for å imøtekomme kompetansebehovet i fremtiden. Fylkesrådet forholder seg til tidligere vedtak som er gjort i region 3, hvor matfag er vedtatt lagt til Storhamar videregående skole.

63 Sak 292/12 Hamar katedralskole Nivå Programområde 0 Innføringsår GS for min.spr 0 Finn din vei 1 DH Spes.u egen gruppe 1 TP Spes.u egen gruppe 1 Elektrofag 1 Medier og kommunikasjon 1 Studiespesialisering 1 Teknikk og ind. produksjon 1 Service og samferdsel 1 Studiespesialisering formgiv. 1 Design og håndverk 2 Salg, service og sikkerhet 2 Reiseliv 2 Interiør og utstillingsdesign 2 Frisør 2 Medier og kommunikasjon 2 Industriteknologi 2 Design og tekstil 2 Språk, samfunnsfag og økonomi 2 Kjøretøy 2 Data og elektronikk 2 Formgivingsfag 2 Realfag 2 IKT-servicefag 3 Interiør 3 Formgivingsfag 3 Realfag 3 Språk, samfunnsfag og økonomi 3 Studieforbered. medier og kom. 3 Dataelektronikerfaget Innspill: Skolen foreslår å øke kapasiteten på Vg2 Interiør og utstillingsdesign Skolen foreslår å fjerne taggen Vg1 Studiespesialisering, toppidrett men gå tilbake til tidligere modell. Skolen foreslår å dele tilbudet Vg3 Medier og kommunikasjon (studieforberedende), slik at de som ønsker fordypning i MK og de som kun ønsker påbygg kan fortsette innenfor samme tilbud.

64 Sak 292/12 Skolen ønsker å få utrede mulighet for et kryssløp innenfor bilelektronikk for å fange opp elever fra hhv. Vg1 elektro og Vg1 TIP, samt redusere overproduksjon av kandidater til kjøretøy. Skolen ønsker å utrede et samarbeid mellom restaurant og matfag (v/storhamar vgs) og industriteknologi med fokus på matfag og produksjonslinjer i matbransjen. Skolen har i senere tid blitt kontaktet av Norsk Vann som ønsker å se på muligheter for samarbeid mot et yrkesløp. Konklusjon: Dimensjoneringen på Vg2 interiør og utstillingsdesign må vurderes med utgangspunkt i søkertilslutning. Fylkesrådet slutter seg til forslaget om å fjerne taggen for toppidrett, slik at alle søker ordinær Vg1 studiespesialisering. Muligheten for å velge ulike idretter på søknaden opprettholdes. Fylkesrådet ser positivt på forslaget om bilelektronikk. Dette må utredes nærmere innenfor gjeldende læreplaner i nært samarbeid med bransjen.

65 Sak 292/12 Jønsberg videregående skole Nivå Programområde 1 Naturbruk 1 NA Spes.u egen gruppe 1 Teknikk og ind. produksjon Ny 2 Arbeidsmaskiner 2 Landbruk og gartnernæring 3 Landbruk 3 Studieforberedende naturbruk 3 Påbygg til gen stk 4 Påb.gsk e yrkeskompetanse Innspill: Skolen nevner sitt tidligere innspill om Studieforberedende tilbud med friluftsliv/golf/ryttersport, dersom det er behov for flere plasser i regionen. Konklusjon: Ut i fra tidligere vedtak for region 3, opprettes Vg1 teknikk- og industriell produksjon fra og med skoleåret 2013/14. Fylkesrådets mener at innspillet om eventuelt nytt tilbud innen studieforberedende ikke anses som aktuelt nå så lenge elevgrunnlaget ikke tilsier en økning med det første.

66 Sak 292/12 Ringsaker videregående skole Nivå Programområde 0 Finn din vei 0 Oasen 1 Helse/sosial,GRKO 1 HS Spes.u egen gruppe 1 Helse- og sosialfag 1 Service og samferdsel 1 Studiespesialisering formgiv. 1 Elektrofag 1 Bygg- og anleggsteknikk 1 Teknikk og ind. produksjon 1 Studiespesialisering 2 Kulde- og varmepumpeteknikk 2 Automatisering 2 Klima-, energi- og miljøtek. 2 Industriteknologi 2 Salg, service og sikkerhet 2 Helseservicefag 2 Formgivingsfag 2 Realfag 2 Helsearbeiderfag 2 Barne- og ungdomsarbeiderfag 2 Elenergi 2 Byggteknikk 2 Språk, samfunnsfag og økonomi 3 Språk, samfunnsfag og økonomi 3 Realfag 3 Automatiseringsfaget 3 Påbygg til gen stk 3 Formgivingsfag 3 Apotekteknikk Innspill: Skolen foreslår som en videreutvikling innen studieforberedende utdanning både TAF-modell (Tekniske allmennfag) i samarbeid med næringslivet, og å tilby idrettsfag. Innenfor begge disse områdene mener skolen at det er godt grunnlag for å etablere tilbud og ber om å få muligheten til å undersøke dette nærmere. Tilbud innen idrettsfag må vurderes opp mot studiespesialisering.

67 Sak 292/12 Skolen nevner spesielt etableringen av IKEA, hvor det er viktig at skolen styrker tilbudet sitt innenfor salg og service og lager opplegg som kan tilpasses denne etableringen og andre bedrifters behov. Skolen gjentar tidligere innspill om etablering av kjemi og prosessfag, og ber om tilbakemelding dersom det er ønskelig at skolen ser nærmere på dette tilbudet. Skolen er også positiv til innspillene fra matbransjens opplæringskontor, LO, NHO og Ringsaker kommune om bygging av en industrihall. Denne vil kunne benyttes til opplæring av flere av skolens tilbud. Til slutt presiserer skolen at de først og fremst ønsker å opprettholde dagens tilbud og ser forslagene som noe å jobbe mot i kombinasjon med framtidig tilbudsstruktur, rehabiliterings- og byggeprosessen, samt befolkningsutviklingen i regionen. Konklusjon: Tidligere nevnte vedtak i region 3 legger ikke opp til endringer i tilbudet ved Ringsaker v.g.skole. Fylkesrådet foreslår ingen endringer for tilbudet i 2013/14. Kjemiprosess er et tilbud fylkeskommunen har hatt tidligere, men som ble nedlagt på grunn av for få søkere. For å kunne vurdere tilbudet på nytt, vil det være nødvendig å kjenne til det langsiktige behovet for denne kompetansen, og få en oversikt over kostnader og arealbehov. Dette utredningsarbeidet må skolen gjennomføre slik at det kan behandles i forbindelse med planleggingsprosessen for tilbudsstrukturen skoleåret 2014/15.

68 Sak 292/12 Stange videregående skole Nivå Programområde 1 Bygg- og anleggsteknikk 1 ST Spes.u liten gruppe 1 Mus/dans/drama,drama 1 Studiespesialisering 1 Mus/dans/drama,musikk 1 Idrettsfag 1 Mus/dans/drama,dans 2 Dans 2 Drama 2 Språk, samfunnsfag og økonomi 2 Idrettsfag 2 Musikk 2 Byggteknikk 2 Realfag 3 Dans 3 Idrettsfag 3 Musikk 3 Realfag 3 Språk, samfunnsfag og økonomi 3 Drama Innspill: Skolen har ønske om å opprettholde sitt nåværende tilbud, som er i tråd med tidligere vedtak i region 3 Konklusjon: Fylkesrådet foreslår at tilbudet ved skolen videreføres i 2013/14.

69 Sak 292/12 Storhamar videregående skole Nivå Programområde 0 Finn din vei 1 ST Spes.u liten gruppe 1 ST Spes.u egen gruppe 1 Restaurant/mat,GRKO 1 Restaurant/mat,2-årig,1.år 1 Restaurant- og matfag 1 Idrettsfag 1 Helse- og sosialfag 2 Matfag 2 Hudpleie 2 Kokk- og servitørfag 2 Helsearbeiderfag 2 Barne- og ungdomsarbeiderfag 2 Idrettsfag 3 Påbygg til gen stk 3 Idrettsfag 3 Hudpleier Innspill: Skolen foreslår å videreføre sitt tilbud i 2013/14. Innenfor restaurant og matfag ser skolen mulighet for samarbeid/kryssløp/ kompetanseutveksling mellom f.eks. Vg2 matfag og Vg2 industriteknologi. Konklusjon: Fylkesrådet foreslår at tilbudet ved skolen videreføres i 2013/14. Det er viktig at skolen har god dialog med matbransjen for å imøtekomme næringsmiddelbedriftenes kompetansebehov i fremtiden.

70 Sak 292/12 Region 4 Glåmdalen GSI Eidskog Grue Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal Våler Åsnes Totalsum SSB Eidskog Grue Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal Våler Åsnes Totalsum Kommentar: Som tabellene viser forekommer det forholdsvis store avvik mellom GSI-tallene og SSBtallene enkelte år, blant annet i 2018 og Uavhengig av dette er trenden at elevtallene synker i årene framover. Eidskog er den kommunen som ser ut til å ha størst nedgang gjennom perioden. Sentrum v.g.skole har nådd sin kapasitet slik at det ikke var mulig å sette i gang det planlagte nye tilbudet Finn din vei. Det foregår et utredningsarbeid for å se på hvilke muligheter man har til å foreta en utvidelse av aktiviteten på skolen. Det er spesielt stort press på Vg1 teknikk og industriell produksjon og Vg1 helse og oppvekstfag. I tillegg har Oppfølgingstjenesten en forholdsvis stor ungdomsgruppe som også trenger et alternativt tilbud til skole.

71 Sak 292/12 Sentrum videregående skole Nivå Programområde 1 Tekn/ind prod,grko 1 RM Spes.u liten gruppe 1 TP Spes.u egen gruppe 1 Medier og kommunikasjon 1 Helse- og sosialfag 1 Restaurant- og matfag 1 Elektrofag 1 Teknikk og ind. produksjon 1 HS Spes.u egen gruppe 1 Studiespesialisering formgiv. 1 Design og håndverk 2 Medier og kommunikasjon 2 Matfag 2 Industriteknologi 2 Kjøretøy 2 Interiør og utstillingsdesign 2 Formgivingsfag 2 Barne- og ungdomsarbeiderfag 2 Kokk- og servitørfag 2 Helsearbeiderfag 2 Elenergi 2 Data og elektronikk 2 IKT-servicefag 3 Studieforbered. medier og kom. 3 Dataelektronikerfaget 3 Formgivingsfag 3 Interiør Innspill: Ingen innspill fra skolen. Konklusjon: Fylkesrådet foreslår at tilbudet ved skolen videreføres i 2013/14.

72 Sak 292/12 Skarnes videregående skole Nivå Programområde 0 Finn din vei 1 Bygg- og anleggsteknikk 1 Elektrofag 1 Mus/dans/drama,musikk 1 Studiespesialisering 1 Design og håndverk 1 Bygg/anlegg,GRKO 2 Overflateteknikk 2 Klima-, energi- og miljøtek. 2 Frisør 2 Språk, samfunnsfag og økonomi 2 Realfag 2 Musikk 2 Data og elektronikk 2 Byggteknikk 3 Dataelektronikerfaget 3 Musikk 3 Påbygg til gen stk 3 Realfag 3 Språk, samfunnsfag og økonomi Innspill: Ingen innspill fra skolen. Konklusjon: Fylkesrådet foreslår at tilbudet ved skolen videreføres i 2013/14.

73 Sak 292/12 Solør videregående skole Nivå Programområde 0 Finn din vei 1 Service og samferdsel 1 Naturbruk 1 Teknikk og ind. produksjon 1 Design og håndverk 1 Helse- og sosialfag 1 Elektrofag 1 Bygg- og anleggsteknikk 1 Studiespesialisering 2 Ambulansefag 2 Anleggsgartner- og idrettsanl. 2 Skogbruk 2 Transport og logistikk 2 Anleggsteknikk,LAL 2 Landbr/gartn.nær,friluftsliv 2 Helseservicefag 2 Språk, samfunnsfag og økonomi 2 Arbeidsmaskiner 2 Kjøretøy 2 Data og elektronikk 2 Elenergi 2 Byggteknikk 2 Realfag 2 Helsearbeiderfag 3 Helsesekretær 3 Påbygg til gen stk 3 Realfag 3 Språk, samfunnsfag og økonomi 3 Studieforberedende naturbruk 3 Anleggsmaskinmekaniker,LAL Innspill: Skolen ønsker å videreføre nåværende tilbud. Opplæringskontoret for elektrofag ønsker at dimensjoneringen innenfor dette utdanningsprogrammet vurderes redusert. Konklusjon: Fylkesrådet foreslår at tilbudet ved skolen videreføres i 2013/14. Innenfor elektrofag vil fylkeskommunen ha dialog med bransje og opplæringskontor for å se på utfordringene og mulige tiltak.

74 Sak 292/12 Øvrebyen videregående skole Nivå Programområde 1 Idrettsfag 1 Studiespesialisering 1 Service og samferdsel 2 Salg, service og sikkerhet 2 Språk, samfunnsfag og økonomi 2 Idrettsfag 2 Realfag 3 Realfag 3 Idrettsfag 3 Påbygg til gen stk 3 Språk, samfunnsfag og økonomi Innspill: Ingen innspill fra skolen. Konklusjon: Fylkesrådet foreslår at tilbudet ved skolen videreføres i 2013/14.

75 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. S82 &13 Saksbehandler: Elisabeth Enger SAK 293/12 Austri Raskiftet DA - Raskiftet vindkraftverk - Høring av konsesjonssøknad med konsekvensutredning - Trysil og Åmot kommuner Saksnr.: Utvalg Møtedato 293/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1) Fylkesrådets vurdering og konklusjon går fram av brev til Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) datert ) Fylkesrådet kan ikke gi en endelig uttalelse til tiltaket med hensyn til Kulturminner og kulturmiljø. Dette fordi undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven 9 ikke er oppfylt for området 3) Fylkesrådet kan ikke se at det er nødvendig å velge en trase som er i konflikt med vernesonene i Regionfelt Østlandet, når det foreligger alternativ trase som ansees for likeverdig sett fra tiltakshavers ståsted. Det fremmes derfor innsigelse til trase alternativ B. Trykte vedlegg: 1) Fastsatt utredningsprogram (9 sider) 2) Kart over utredet layout for vindkraftverket (fargekopi 1 side) 3) Støysonekart (fargekopi 1 side) 4) Visualiseringer (fargekopi 12 sider) 5) Konsekvensutredning, innholdsfortegnelse og sammendrag (20 sider) 6) Brev (Saknr. 12/ ) til NVE med vurdering og konklusjon av søknad om konsesjon med konsekvensutredning

76 Sak 293/12 Utrykte vedlegg: 1) Metodikk for konsekvensutredning 2) Konsesjonssøknad med konsekvensutredning Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

77 Sak 293/12 S A K S U T R E D N I N G: Austri Raskiftet DA - Raskiftet vindkraftverk - Høring av konsesjonssøknad med konsekvensutredning - Trysil og Åmot kommuner Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sendt konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Raskiftet vindkraftverk med tilhørende nettilknytning, på høring. Austri Raskiftet DA er tiltakshaver og søker. Søknaden om konsesjon for å bygge og drive vindkraftverket er sendt i medhold av energiloven. Utgangspunkt for lokaliseringen er basert på kriterier som vindressurs, nærhet til infrastruktur (herunder nett med kapasitet) og konfliktnivå. Vindkraftverket er utredet for vindturbiner. Disse er planlagt lokalisert vest for Osensjøen og nord og sør for kommunegrensa mellom Åmot og Trysil. Adkomst tenkes lagt langs lokalveg opp fra Osensjøen. Kraften planlegges overført via luftspenn vestover langs Osa. Det legges fram to alternative traseer for overføringsledning og nettilknytning. Gjeldene kommuneplaner for Trysil og Åmot viser at området for kraftverket er avsatt til Landbruk, Natur og Friluftsliv (LNF-område) med henholdsvis særlige naturforvaltningsinteresser og særskilte natur-, kultur- og naturforvaltningsinteresser. Det foreligger ikke regional plan for vindkraft for Hedmark fylke. Det er ikke bygd noen vindkraftverk i Hedmark på nåværende tidspunkt. Vindkraftutbyggingen er et viktig ledd i Norges satsning på fornybar energi og en helhetlig klimastrategi. Likevel er vindkraftutbygging ikke uten konflikter, bl.a. med tanke på biologisk mangfold og landskap. Fylkesrådets vurdering og konklusjon Fylkesrådets vurdering og konklusjon går fram av brev til Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) datert Fylkesrådet kan ikke gi en endelig uttalelse til tiltaket med hensyn til Kulturminner og kulturmiljø. Dette fordi undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven 9 ikke er oppfylt for området. Fylkesrådet kan ikke se at det er nødvendig å velge en trase som er i konflikt med vernesonene i Regionfelt Østlandet, når det foreligger alternativ trase som ansees for likeverdig sett fra tiltakshavers ståsted. Det fremmes derfor innsigelse til trase alternativ B. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

78 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/92-3 Ark.nr. 223 &33 Saksbehandler: Øystein Sjølie SAK 294/12 Søknad om tilskudd til etablering av norsk forskningslaboratorium for universell utforming Høgskolen i Gjøvik Saksnr.: Utvalg Møtedato 294/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet i Hedmark vedtar å innvilge søknaden om tilskudd til etablering av norsk forskningslaboratorium for universell utforming på Høgskolen i Gjøvik for Det vises til vedtak i fylkesrådssak 167/09 hvor det ble vedtatt å innvilge søknaden om midler til etablering av et forskningslaboratorium for universell utforming på Høgskolen i Gjøvik, med inntil kr ,- fordelt som kr ,- pr. år over 5 år. Fylkesrådet gir et tilsagn på inntil kr ,- for 2012 fra budsjettpost Næringsutviklingstiltak; ansvar tjeneste Tilskudd for 2013 vurderes på bakgrunn av ny søknad for Trykte vedlegg: - Søknad fra Høgskolen i Gjøvik - Saksprotokoll fra sak 167/09 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

79 Sak 294/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Søknad om tilskudd til etablering av norsk forskningslaboratorium for universell utforming Høgskolen i Gjøvik Fylkesrådets vedtok i sak 167/09 å innvilge søknaden om midler til etablering av et forskningslaboratorium for universell utforming på Høgskolen i Gjøvik, med inntil kr ,- fordelt som kr ,- pr. år over 5 år. Sakens historie viser at etableringen er forskjøvet i tid, og at utgifter og finansiering er en del endret i forhold til opprinnelig søknad og framdriftsplan. Fylkesrådets vurderinger i saken tar utgangspunkt i intensjonen i vedtaket i sak 167/09 selv om prosjektet har endret framdrift og finansiering i forhold til opprinnelig plan. Fylkesrådet mener at etableringen av forskningslaboratoriet vil styrke fagmiljøet innen universell utforming i Innlandet og være til stor nytte for næringslivet. En tett samhandling mellom Høgskolen, næringslivet og offentlig virksomhet vil være et viktig tiltak for å lykkes med å tilnærme seg målet om et universelt utformet Innland i 2025 og være et viktig bidrag til næringsutviklingen. Fylkesrådet henviser til sakens historie og legger til grunn at søknaden for 2012 gir grunnlag for utbetaling av tilskudd for perioden Fylkesrådet går derfor inn for å gi tilsagn på inntil kr ,- for 2012 til etableringen av forskningslaboratoriet for universell utforming. Beløpet tilsvarer tilsagn for 2 år. Ved eventuell søknad i 2013 vil det bli vurdert om det kan gis tilskudd for 2014 og 2015 på bakgrunn av årlige søknader, slik at det samlede tilskuddet blir i samsvar med fylkesrådets vedtak i sak 167/09. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

80 Sak 294/12 S A K S U T R E D N I N G: Søknad om tilskudd til etablering av norsk forskningslaboratorium for universell utforming Høgskolen i Gjøvik Innledning Hedmark fylkeskommune har mottatt søknad fra Høgskolen i Gjøvik (HIG) den om tilskudd til etablering av norsk forskningslaboratorium for universell utforming. Det vises til vedtak av fylkesrådet i Hedmark den , sak 167/09, som lyder slik: «Fylkesrådet i Hedmark vedtar å innvilge søknaden om midler til etablering av et forskningslaboratorium for universell utforming på Høgskolen i Gjøvik, da dette vil være et viktig bidrag i pilotfylkesatsingen for universell utforming og viktig for opprettelsen av Universitetet Innlandet. Det er søkt om totalt kr ,-, fordelt som kr ,- pr. år over 5 år. Fylkesrådet bevilger kr ,- for 2009 fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, ansvar tjeneste Årlige tilskudd for perioden vurderes årlig.» Høgskolen i Gjøvik søker om kr pr. år for årene 2010 til 2012, i samsvar med vedtaket fra Årlige tilskudd skal i henhold til vedtaket vurderes årlig, og det er ikke blitt gitt tilsagn for årene tidligere. Utredning Søknader og utbetaling I HIGs søknad og prosjektbeskrivelse fra 2009 hadde prosjektet en planlagt økonomisk ramme på 31,55 mill kr over fem år. Det ble gitt tilsagn på kr ,- i Ved søknad om utbetaling av tilskudd i 2009 var det et regnskapsmessig forbruk på ca mens tilskuddsgrunnlag var basert på et budsjett på ca 6 mill. I tråd med vilkårene for utbetaling av midler til Regionalt utviklingsprogram 2009 (pkt 7) ble tilskuddet for 2009 forholdsmessig avkortet, og det ble utbetalt kr ,-. I den opprinnelige søknaden fra HIG står det at «Midlene som det søkes om, skal brukes til investering i utstyr og materialer til laboratoriet». Det er vært noe ulik oppfatning mellom søker og fylkeskommunen om hvordan fylkeskommunens vilkår er å forstå i forhold til denne formuleringen i den opprinnelige søknaden. Samtidig har utgiftene i prosjektet også dekket prosjektledelse og andre driftsrelaterte kostnader utenom investering i utstyr og materialer. Dette anses derfor ikke å være problematisk i forhold til utbetalingen på kr ,- i I henhold til fylkesrådets vedtak i sak 167/09 må det søkes hvert år om nye tilsagn. Høgskolen søkte ikke i 2010, men innkom en søknad om midler for Sistnevnte ble ikke

81 Sak 294/12 behandlet i Det var behov for et møte mellom Høgskolen og fylkeskommunen for nødvendige avklaringer av innhold i vedtaket i sak 167/09 og hva det kunne bevilges midler til. Høgskolen ønsket blant annet midler til investeringer og drift. Slikt møte lot seg ikke gjennomføre på slutten av Det er derfor ikke utbetalt tilskudd for 2010 og I 2011 har Høgskolen sendt ny søknad om utbetaling av tilskudd. Det har vært dialog mellom Høgskolen og fylkeskommunen om søknaden. Partene avholdt møte Der ble det signalisert til Høgskolen at søknaden for 2012 kan legges til grunn for å vurdere utbetaling av tilskudd for perioden Det var enighet om at en da kunne se bort fra søknaden som innkom Vedtaket av 2009 fastsetter at tilskuddet for regnskapsåret 2009 skulle bevilges fra budsjettpost Regionale utviklingstiltak, men tilskudd for årene er ikke bundet til denne budsjettposten. Det har blitt holdt av kr fra Næringsutviklingstiltak; ansvar tjeneste 6110 i 2012 for å imøtekomme søknad om utbetaling for Midler fra denne posten kan også dekke utbetaling for 2011, slik at samlet utbetaling i 2012 kan bli kr ,-. Fylkesrådets innvilget søknaden i 2009 med en ramme på inntil kr ,- fordelt over 5 år. Etter utbetaling av kr i 2012 og kr i 2009, gjenstår kr i forhold det totale omsøkte beløpet. HIG kan søke igjen i Det kan da vurderes om det også kan søkes de to påfølgende år slik at det samlede tilskuddet vil komme opp i kr Etablering av UU-laboratoriet Etablering av et UU-laboratorium er komplisert og et stort økonomisk løft som involverer mange parter. Ulike bidragsytere har ulike betingelser og vilkår for sin støtte. Høgskolen opplyser at støtten fra noen kilder har uteblitt, noen er forskjøvet i tid, og noen har bidratt mindre enn det man søkte om. Dette har ført til at den opprinnelige framdriftsplanen ikke er blitt slik man så det for seg på søknadstidspunktet. Selve etableringen av laboratoriet har kommet langt i forhold til opprinnelig framdriftsplan. Undervisningsrommet og sanselaboratoriet har vært i drift en periode. Det ble utført forskningsoppdrag i disse allerede i Det gjenstår fortsatt en del arbeid og investeringer før alt er på plass. Det jobbes nå blant annet med å få på plass databasert styring av lysanlegget. Fullskalalaboratoriet er klart til oppstart av testing. Men også her gjenstår det arbeid og investeringer. Det er investert i en betydelig mengde måleutstyr for å måle syn lys, lyd, kraft mm. Laboratoriet er det eneste i Norge og er det største i sitt slag i Europa. Det dekker en større bredde enn tilsvarende laboratorier som gjerne dekker ett eller noen få temaer eller fagområder. Universell utforming er et typisk tverrfaglig tema, som skal dekke alle typer funksjonsnedsettelser. Laboratoriet på Gjøvik dekker det meste, med unntak av miljøhemminger. Laboratoriet er bygd opp og er utstyrt slik at det også kan brukes til forskning og ta oppdrag som går ut over temaet universell utforming. Høgskolen opplyser at de ønsker å utvikle dette til en forskings- og utviklingsarena også for fagmiljøer utenom HIG ved at man kan leie arealer og utstyr. De opplyste i møtet den at de allerede har fått flere henvendelser om oppdrag som ikke dreier som universell utforming spesielt, fordi de har utstyrt laboratoriet med

82 Sak 294/12 registreringsutstyr som gir mulighet for mange ulike tester. På grunn av plassering på Gjøvik, antas det at høgskolene i Innlandet vil ha spesielt stor nytte av et slikt laboratorium. Kostnader På grunn av endringer som har skjedd siden den opprinnelige søknaden ble sendt i 2009, har Høgskolen i Gjøvik satt opp et nytt budsjett for årene slik det framkommer under. Etableringskostnader: Lønn, inkl. sosiale utgifter Infrastruktur Utstyr og inventar Sum etableringskostnader: Øvrige driftskostnader: Husleie, strøm, vann, avløp mm Reise, kurs, representasjon, trykking mm Indirekte kostnader Sum øvrige driftskostnader: Total kostnad: Totale utgifter og inntekter : utgifter inntekter Samlede utgifter Utbetalt bidrag kommuner og fylker Utbetalt bidrag fra statlige forvaltningsorgan Dekket av HIG Sum Fylkesrådets drøfting Fylkesrådets vedtok i sak 167/09 å innvilge søknaden om midler til etablering av et forskningslaboratorium for universell utforming på Høgskolen i Gjøvik, med inntil kr ,- fordelt som kr ,- pr. år over 5 år. Det ble vektlagt at oppbyggingen av laboratoriet for universell utforming ved Høgskolen i Gjøvik ville være et viktig bidrag for Hedmark og Oppland som pilotfylker for universell utforming, samt at det ville være en viktig del i forbindelse med opprettelsen av Universitetet Innlandet. Sakens historie viser at etableringen er forskjøvet i tid, og at utgifter og finansiering er en del endret i forhold til opprinnelig søknad og framdriftsplan. Pilotfylkeprosjektet fases ut i 2013, men det er viktig at satsningen på universell utforming fortsetter for å bidra til regjeringens mål om et universelt utformet Norge i Uavhengig av om Universitetet Innlandet blir opprettet eller ikke, vil laboratoriet på Gjøvik, som er det eneste av sitt slag i landet, kunne bli en av de viktigste ressursene for utviklingen av universell utforming både i Innlandet og nasjonalt. Laboratoriet har også mottatt henvendelser om oppdrag som ikke omhandler universell utforming spesielt, og vil kunne være en viktig motor for forskning- og utvikling generelt i Innlandet. Laboratoriet har stort potensiale for å bidra til næringsutvikling i Innlandet, både ved å finne fram

83 Sak 294/12 til optimale løsninger innenfor universell utforming og som et bidrag til å fremme forskermiljøet utover dette. I henhold til vedtaket i sak 167/09 skal årlige tilskudd for perioden vurderes årlig; det vil si at det må søkes på nytt for hvert år. Det har vært ulik forståelse av innholdet i vedtaket. Det innkom ingen søknad i 2010, mens søknaden som innkom i 2011 ikke ble behandlet fordi det ikke lot seg gjøre å gjennomføre nødvendig avklaringsmøte på slutten av året. Det har vært dialog mellom Høgskolen og fylkeskommunen om søknaden. Partene avholdt møte Der ble det signalisert til Høgskolen at søknaden for 2012 kan legges til grunn for å vurdere utbetaling av tilskudd for perioden Det var enighet om at en da kunne se bort fra søknaden som innkom Fylkesrådet mener dette er en rimelig løsning, da det er viktig at partene har lik oppfatning om innholdet i vedtaket. Fylkesrådet mener at etableringen av forskningslaboratoriet vil styrke fagmiljøet innen universell utforming i Innlandet og være til stor nytte for næringslivet. En tett samhandling mellom Høgskolen, næringslivet og offentlig virksomhet vil være et viktig tiltak for å lykkes med å tilnærme seg målet om et universelt utformet Innland i 2025 og et viktig bidrag til næringsutviklingen. Fylkesrådet går derfor inn for å gi tilsagn på inntil kr ,- for 2012 til etableringen av forskningslaboratoriet for universell utforming. Beløpet tilsvarer tilsagn for 2 år. Ved eventuell søknad i 2013 vil det bli vurdert om det kan gis tilskudd for 2014 og 2015 på bakgrunn av årlige søknader, slik at det samlede tilskuddet blir i samsvar med fylkesrådets vedtak i sak 167/09. Det har det blitt holdt av kr fra Næringsutviklingstiltak; ansvar tjeneste 6110 i 2012 for å imøtekomme søknad om utbetaling for Midler fra denne posten kan også dekke utbetaling for 2011, slik at samlet utbetaling i 2012 kan bli kr ,-.

84 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 026 Saksbehandler: Ane Tonette Lognseth SAK 295/12 Eierskapsoppfølging - opprettelse av eiersekretariat Saksnr.: Utvalg Møtedato 295/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet gir sin tilslutning til opprettelsen av et administrativt eiersekretariat. 2. Sekretariatets mandat og sammensetning vedtas slik det fremgår av saken. 3. Fylkesdirektøren gis fullmakt til å foreta senere justeringer knyttet til eiersekretariatet; dets sammensetning og oppgaveløsning. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

85 Sak 295/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Eierskapsoppfølging - opprettelse av eiersekretariat Fylkesrådet gir sin tilslutning til opprettelsen av et administrativt sammensatt eiersekretariat, ut fra en målsetting om å gjøre fylkesrådet best mulig i stand til å utøve den løpende oppfølging av fylkeskommunens eierskap. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

86 Sak 295/12 S A K S U T R E D N I N G: Eierskapsoppfølging - opprettelse av eiersekretariat Innledning Hedmark fylkeskommune har eierinteresser i en rekke ulike selskaper. Å utøve eierstyring overfor disse selskapene er et politisk ansvar. Den årlige eierskapsmeldingen som behandles i fylkestinget er et overordnet politisk styringsverktøy i denne sammenheng. Fylkestinget har for øvrig gitt fylkesrådet myndighet til å stå for den løpende oppfølging av fylkeskommunens eierskap, jf. vedtak i FT-sak 10/08 Eierskap og selskapsstyring i Hedmark fylkeskommune. På denne bakgrunn blir det viktig at det tilrettelegges på en god måte slik at fylkesrådet settes i stand til å utøve den omtalte eierstyring best mulig. Utredning For å sikre en mer helhetlig oppfølging av fylkeskommunens eierskap foreslås det nå opprettet et administrativt sammensatt eiersekretariat. Eiersekretariatets oppgaver vil være: - å forberede og tilrettelegge for politiske avklaringer og vedtak i eiersaker, både før generalforsamlinger/representantskapsmøter og ellers - å koordinere deltagelse i generalforsamlinger, representantskapsmøter og eventuelle andre eiermøter i samråd med fylkesordfører og fylkesråd - bistå fylkesdirektør og fylkesråd i å utøve eierstyring i andre saker knyttet til eierskap - være et bindeledd mellom fylkeskommunen og det enkelte selskap - bistå ved vurderinger knyttet til eventuell dannelse av nye selskaper, avvikling, kjøp og salg av aksjer, endring av vedtekter mv. og saksbehandling i forbindelse med dette - koordinere arbeidet med fagavdelingene ved behov - bistå fylkesrådet hvis ønskelig ved vurdering av nye styrekandidater. Sekretariatet kan også bistå valgnemnda ved vurdering av nye styrekandidater. Valgnemnda sine henvendelser går via fylkesdirektøren - utarbeide de årlige eierskapsmeldinger til fylkestinget - sørge for at det gjennomføres opplæring for folkevalgte og andre i eierstyring og eierskapsrelaterte tema dersom det er ønskelig/ved behov Det er tenkt at eiersekretariatet skal være sammensatt med kompetanse som er generell (jus og økonomi) og ikke fagspesifikk. Spesifikk kompetanse fra fagavdelinger og øvrige enheter vil innhentes ved behov. Eiersekretariatet vil også få bistand fra fylkesdirektørens sekretariat ved behov, blant annet ved utarbeidelse av eierskapsmeldingene. Sekretariatsarbeidet kommer i tillegg til andre arbeidsoppgaver for de aktuelle, og sekretariatet vil bestå av 4-5 personer. Arbeidsmengden vil naturlig variere gjennom året. Det er naturlig å tenke seg at det er topper i forkant av generalforsamlinger på våren og i forbindelse med utarbeidelse av eierskapsmeldingen på høsten (fremlegges i oktober-tinget).

87 Sak 295/12 Spørsmål som berører Hedmark Trafikk er inntil videre ikke tenkt som en del av eiersekretariatets oppgaver. Det er ikke tenkt delegert noen egen beslutningsmyndighet til eiersekretariatet, det skal være et rådgivende og saksforberedende organ. Opprettelse av et eiersekretariat vil være i tråd med fylkestingets vedtak i forbindelse med behandling av eierskapsmeldingen 2010 (sak 13/11): Fylkesrådet bes vurdere en gjennomgående modell for konsultasjon/oppfølging av sitt eierskap i de ulike selskaper.. Det vil med opprettelsen av et eiersekretariat ligge til rette for at det er enklere å sikre en slik gjennomgående og helhetlig oppfølging av eierskapsspørsmål. Fylkesrådets drøfting Eiersekretariatet gis følgende mandat: - å forberede og tilrettelegge for politiske avklaringer og vedtak i eiersaker, både før generalforsamlinger/representantskapsmøter og ellers - å koordinere deltagelse i generalforsamlinger, representantskapsmøter og eventuelle andre eiermøter i samråd med fylkesordfører og fylkesråd - bistå fylkesdirektør og fylkesråd i å utøve eierstyring i andre saker knyttet til eierskap - være et bindeledd mellom fylkeskommunen og det enkelte selskap - bistå ved vurderinger knyttet til eventuell dannelse av nye selskaper, avvikling, kjøp og salg av aksjer, endring av vedtekter mv. og saksbehandling i forbindelse med dette - koordinere arbeidet med fagavdelingene ved behov - bistå fylkesrådet hvis ønskelig ved vurdering av nye styrekandidater. Sekretariatet kan også bistå valgnemnda ved vurdering av nye styrekandidater. Valgnemnda sine henvendelser går via fylkesdirektøren - utarbeide de årlige eierskapsmeldinger til fylkestinget - sørge for at det gjennomføres opplæring for folkevalgte og andre i eierstyring og eierskapsrelaterte tema dersom det er ønskelig/ved behov Eiersekretariatet gis følgende sammensetning: Ane Tonette Lognseth, juridisk rådgiver, fylkesdirektøren Geir Aalgaard, juridisk rådgiver, fylkesdirektøren/eid Brede Kristen Myhre, controller, Økonomi Heidi Skåret, spesialkonsulent, Regnskap Kari Mette Hoel, sekretær, fylkesdirektørens sekretariat Kompetanse fra fagavdelingene innhentes ved behov. Eiersekretariatet fastsetter selv sin møtestruktur og arbeidsform. Eiersekretariatet er operativt fra

88 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. B50 Saksbehandler: Else Braseth SAK 296/12 Regional tilskuddsordning - Den Kulturelle Skolesekken 2012/ Behandling av søknad Saksnr.: Utvalg Møtedato 296/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner å imøtekomme søknaden fra Asfaltprinsessene til prosjektet «Hunkjønn del 1 Hanna and the Coconuts», og gir et tilsagn på kr til prosjektet. Beløpet belastes post , den kulturelle skolesekken, ubrukte midler fra foregående skoleår, som da er redusert til kr Utrykte vedlegg: Søknad fra Asfaltprinsessene med vedlegg Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

89 Sak 296/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Regional tilskuddsordning - Den Kulturelle Skolesekken 2012/ Behandling av søknad Asfaltprinsessene søker om kr i støtte til produksjon av teaterforestillingen «Hunkjønn del 1 Hanna og Coconuts». Søknaden ble sendt fylkeskommunens postmottak innen søknadsfristen til DKS-midlene 1. februar, men ble ved en feil ikke journalført. Prosjektet oppfyller kravene i retningslinjene for de regionale midlene til Den kulturelle skolesekken. Fylkesrådet ser positivt på prosjektet som har en original innfallsvinkel knyttet til stemmerettsjubileet i 2013 for en viktig målgruppe. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

90 Sak 296/12 S A K S U T R E D N I N G: Regional tilskuddsordning - Den Kulturelle Skolesekken 2012/ Behandling av søknad Innledning Søknaden fra Asfaltprinsessene ved Sarah Jaggi ble opprinnelig sendt inn til postmottak innen søknadsfristen til DKS (den kulturelle skolesekken)-midler 1. februar Jaggi fikk bekreftelse på at søknaden var mottatt, men den ble ved en feiltakelse ikke journalført. Søknaden ble etterlyst på et møte 22. november, og har nå blitt journalført og kommet KBK i hende. Utredning Asfaltprinsessene søker om kr til produksjon av en forestilling med arbeidstittel «Hunkjønn del 1 - Hanna and the Coconuts». Totalbudsjettet er på Forestillingen er første del i en planlagt trilogi som knytter an til stemmerettsjubileet i Den planlagte forestillingen tar utgangspunkt i to historiske kvinneskikkelser: Hanna Winsnes og Coco Chanel, og gjennom en miks av uhemmet karakterhopping, faktaopplysninger og teater-tøys ønsker Asfaltprinsessene å fortelle historien om kvinnekampen og sette spørsmålstegn ved hvor vi står i dag. Målgruppen er ungdomsskoleelever. Fylkesrådets drøfting Prosjektet oppfyller kravene i retningslinjene for de regionale midlene til DKS. Fylkesrådet ser positivt på at prosjektet - utføres av kunstnere som tidligere har vist at de kan lage teater av høy kvalitet - har en original innfallsvinkel til et tema som sjelden berøres i kunsten - har ungdomsskoleelever som målgruppe, det er behov for flere spenstige produksjoner for denne målgruppa - kan knyttes til stemmerettsjubileet, og samtidig kan spilles uavhengig av jubileet Potten som er avsatt til den regionale tilskuddsordningen for DKS-prosjekter er disponert for 2012, men det er tilgjengelige rentemidler avsatt på fond for klager og andre uforutsette DKSkostnader.

91 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. B50 Saksbehandler: Else Braseth SAK 297/12 Justering av retningslinjer for Den Kulturelle Skolesekken (DKS) - Utviklingsmidler Saksnr.: Utvalg Møtedato 297/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar justerte retningslinjer for Den kulturelle skolesekken (DKS) utviklingsmidler, (tidligere regionale midler). Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

92 Sak 297/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Justering av retningslinjer for Den Kulturelle Skolesekken (DKS) - Utviklingsmidler Fylkesrådet ønsker å gjøre følgende justeringer på retningslinjene for DKSutviklingsmidler(regionale midler): Alle søkerne må inngå en intensjonsavtale med en partner knyttet til formidling av produksjonen, enten en formidlingsinstitusjon/instans eller skoler i mer enn en kommune. Søkerne må i hovedsak bo og ha sitt virke i Hedmark Gjennomføring av produksjonen innen to år Forenkling av språk med mer. Ordningen kalles DKS-utviklingsmidler, istedenfor regionale midler. Fylkesrådets forslag til nye retningslinjer: Retningslinjer for Den kulturelle skolesekken (DKS) utviklingsmidler i Hedmark Midlene skal gå til utvikling av en produksjon og eventuelt formidling av denne Med produksjon menes forestilling, utstilling, formidlingsprosjekt. Høy faglig/kunstnerisk kvalitet Den enkelte elev skal møte profesjonelle kunstnere/formidlere i produksjonen. Prosjektet skal bety en fornying av produksjonen og /eller formidlingen til kunstneren, kunst- /kulturinstitusjonen/kommunen. Produksjonen/formidlingen kan ikke erstatte eksisterende tiltak. Det gis ikke støtte til produksjons- eller formidlingsarbeid som inngår i skolens ordinære virksomhet. Partnere Søkeren må ha inngått samarbeidsavtale eller intensjonsavtale om visning/gjennomføring av prosjektet med skoler i mer enn en kommune eller en institusjon/instans som vil sørge for DKSformidling i flere kommuner. Gjennomføring innen to år Prosjektet må ferdigstilles og gjennomføres innen to år. Målgruppe er grunnskoleelever Produksjonen skal komme elever i grunnskolen til gode, og med åpning for kveldsvisninger/forestillinger. Produksjoner for barnehage og videregående skole dekkes ikke av ordningen. Regional overføringsverdi Produksjonen eller prosjektet skal kunne overføres til andre kommuner uten særlig bearbeiding. Det gis ikke støtte til tiltak ved enkeltskoler.

93 Sak 297/12 Regional fordeling Regional fordeling tas med i vurderingen, men dersom det blir nødvendig å prioritere mellom to eller flere søknader som i utgangspunktet vurderes likt, vektlegges faglige/kunstneriske kriterier. Søkere Søkere kan være profesjonelle kunstnere/kulturformidlere/kulturaktører som i hovedsak bor og har sitt virke i Hedmark, samt kunst- og kulturinstitusjoner, kommuner/kulturskoler/bibliotek i Hedmark. Prioriterte kriterier -Høy faglig/kunstnerisk kvalitet -Kulturelt og kunstnerisk mangfold -Produksjoner som skaper aktivitet i møtet mellom elev, kunstner/formidler og kunst/kulturuttrykket. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

94 Sak 297/12 S A K S U T R E D N I N G: Justering av retningslinjer for Den Kulturelle Skolesekken (DKS) - Utviklingsmidler Det er behov for å foreta en justering av retningslinjene for den regionale støtteordningen i DKS. Støtteordningen er rettet mot utvikling av produksjoner og formidlingsprosjekter til bruk i grunnskolen. Midlene er en del av spillemidlene som blir overført til Hedmark til DKS. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet forslag innebærer endringer på følgende områder: Alle søkerne må inngå en intensjonsavtale med en partner knyttet til formidling av produksjonen, enten en formidlingsinstitusjon/instans eller skoler i mer enn en kommune. Dette er for å sikre at produksjonen faktisk kommer elever til gode dersom kvaliteten blir som forutsatt. Søkerne må i hovedsak bo og ha sitt virke i Hedmark Elevene i grunnskolen i Hedmark skal selvfølgelig møte kunstnere/ kulturaktører fra hele landet og fra utlandet, men en ønsker å prioritere Hedmarks utviklingsmidler til nyproduksjon i eget fylke i regi av fylkets egne kunstnere/kulturaktører. Gjennomføring av produksjonen innen to år Det er viktig at aktørene har tid til å fullfinansiere produksjonene og planlegge godt, både bemanning og prøveperiode. Det er derfor urealistisk å kreve gjennomføring av produksjonen innen et skoleår. Midlene kan settes på fond, og det er ikke praktiske problemer forbundet med dette. Forenkling av språk med mer. Ordningen kalles DKS-utviklingsmidler, istedenfor regionale midler.

95 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 223 C40 Saksbehandler: Bjørn Westad SAK 298/12 KUNSTNERSTIPEND 2012 Saksnr.: Utvalg Møtedato 298/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet tildeler følgende kunstnere stipend innen billedkunst i 2012: Stipend: 2 årig arbeidsstipend, (1 stk. stipend) - Linda Bakke, toårig arbeidsstipend á kr p.a. for perioden Stipend: 2 stk. materialstipend (á kr ) - Marthe Karen Kampen - Mailind Solvind Mjøen Beløpene belastes post som da er fordelt i sin helhet. Utrykte vedlegg: - 25 søknader billedkunst - Innstilling fra fagkomiteen (gjengitt under begrunnelser) Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

96 Sak 298/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: KUNSTNERSTIPEND 2012 Fylkesrådet ser utdelingen av kunstnerstipend som et verdifullt og viktig bidrag til profesjonelle kunstnere som er bosatt eller har sitt virke i Hedmark fylke. Denne type tiltak er helt sentralt for å gjøre Hedmark til et attraktivt sted for kunstnere å bo i. Arbeidsstipendet gir mottakeren mulighet og anledning til å fordype og konsentrere seg om sitt kunstneriske virke, ved at man reduserer behovet for annen inntekt. Materialstipendene er konkret til innkjøp av utstyr og materialer knyttet til den kunstneriske virksomheten. Ved tidligere tildelinger er musikk, litteratur, scenekunst, kunsthåndverk blitt prioritert. Fylkesrådet mener det er viktig at alle kunstsjangere blir ivaretatt gjennom den regionale stipendordningen. Derfor varierer det fra år til år hvilken kunstgruppe som skal prioriteres. Denne gangen var det billedkunst som sto for tur. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

97 Sak 298/12 S A K S U T R E D N I N G: KUNSTNERSTIPEND 2012 Utredning Kunstnerstipend ble utlyst før sommeren 2012, med søknadsfrist 1. juli Ved forrige utlysning i 2011 var det musikk og litteratur som var de prioriterte kunstnergruppene. Denne gangen sto billedkunst for tur, og det var til rådighet 1 toårig arbeidsstipend á kr ,- og to stk. materialstipend á kr ,-. Det innkom i alt 25 søkere hvorav 16 stk. søkte arbeidsstipend og 22 stk. søkte materialstipend. Overlappingen skyldes at mange søkte på begge stipendtypene og har da begrunnet dette i sine respektive søknader. Det ble opprettet en fagkomité for kunstgruppen billedkunst, som vurderte søknaden. Denne juryen bestod av tre medlemmer hvorav en representant opprettes lokalt av BKH Bildende Kunstnere Hedmark v/ Kunstbanken Hedmark kunstnersenter, og to representanter ble oppnevnt sentralt av NBK Norske Billedkunstnere. Juryen bestod av følgende representanter: - Geir Yttervik, NBK - juryleder - Gisle Harr, NBK - jurymedlem - Brit Botheim, BKH Kunstbanken, jurymedlem Bjørn Westad, rådgiver KBK, fungerte som sekretær for juryen. Juryen gjennomførte sitt jurymøte onsdag 21. november 2012, etter forutgående gjennomgang av tilsendte søknader. I retningslinjene for kunstnerstipend heter det under Arbeidsstipend Formål: «Arbeidsstipendet skal gi kunstnere anledning til å arbeide med prosjekt eller fordypningsoppgaver for å videreutvikle sitt virke.» Og under Materialstipend er formålet: «Materialstipend skal gå til innkjøp av materialer knyttet til den kunstneriske virksomheten.» STIPENDKOMITEENS INNSTILLIING OG BEGRUNNELSE: Ett stk. 2 årig arbeidsstipend: Linda Bakke «Med sin lokale forankring og humoristiske vri på vår tilvante virkeligsoppfatning klarer kunstneren og gi oss assosiasjoner som er sammensatte og underfundige. Hverdagslige og velkjente gjenstander blir gjenbrukt og transformert om til monstre eller lekne objekter hvor titler tilfører verket doble betydninger og en ny dimensjon. Med stor gjennomføringsevne og sitt engasjement tilfører hun lokalmiljøet kunstopplevelser og impulser til å tenke nytt. Hun er i sitt arbeid nyskapende».

98 Sak 298/12 2 stk. Materaialstipend: Marthe Karen Kampen «Med stor tiltro til egen intuisjon formidles maleriske problemstillinger på en leken og uformell måte. Drodling får form gjennom flere medier og teknikker. Malerisk kompleksitet er befridd for dogmer og akademisk tilpassning. Med humor og ironi blir populærkulturelle referanser bearbeidet på en personlig måte. Bildene får gjennom titlene ny betydning og viser også at kunsthistorien fremdeles kan brukes i utforsking av formale og innholdsmessige kvaliteter. Marthe Karen Kampen har etablert en spennende og vital plattform for sitt videre arbeid. Hennes uraffinerte form vil sikkert overraske, skape undring og kanskje provosere videre framover i karrieren.» Mailind Solvind Mjøen «Fotografier av kvinner i uavklarte situasjoner og i emosjonelle tilstander. Kunstneren benytter seg av naturen som kulisse og med naturlig belysning. Gjennom iscenesettelse fremkalles et drømmeaktig og poetisk uttrykk. Hennes billedunivers forsterker individets metafysiske betingelser og utenforståendeskap. Billedspråket er personlig med innslag av mytiske og eventyraktige fortellinger med mørke undertoner. Mailind Solvinds Mjøen er helt i begynnelsen av sin karriere, men hennes utforsking av psykologi og roller peker framover mot et kunstnerskap som både har særpreg og kvalitet.» Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet ser utdelingen av kunstnerstipend som et verdifullt og viktig bidrag til profesjonelle kunstnere som er bosatt, har sitt virke i Hedmark fylke. Denne type tiltak er helt sentralt for å gjøre Hedmark til et attraktivt sted for kunstnere å bo og ha sitt kunstneriske virke. Arbeidsstipendet gir mottakeren mulighet og anledning til å fordype og konsentrere seg om sitt kunstneriske virke, ved at man reduserer behovet for annen inntekt. Materialstipendene er konkret til innkjøp av utstyr og materialer knyttet til den kunstneriske virksomheten. Ved tidligere tildelinger er musikk, litteratur, scenekunst, kunsthåndverk blitt prioritert. Fylkesrådet mener det er viktig at alle kunstsjangere blir ivaretatt gjennom den regionale stipendordningen. Derfor varierer det fra år til år hvilken kunstgruppe som skal prioriteres. Denne gangen var det billedkunst som sto for tur.

99 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Ark.nr. 223 C30 Saksbehandler: Bjørn Westad SAK 299/12 Klage - avslag Scenekunst i Hamar- og Sør-Østerdalsregionen, 2. halvår 2012 Turnekompaniet Saksnr.: Utvalg Møtedato 299/12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for felles klagenemnd med slikt forslag til vedtak: Felles klagenemnd opprettholder vedtak om avslag på søknaden fra Turnékompaniet til Tilskuddsordningen for scenekunst i Hamar- og Sør-Østerdalsregionen. Klagen inneholdt ingen nye momenter som endrer det opprinnelige vedtaket og kan derfor ikke imøtekommes. Trykte vedlegg: - Søknad om tilskudd, fra Turnékompaniet - Avslagsbrev fra KBK - Klage fra Turnékompaniet - Foreløpig svar fra KBK Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

100 Sak 299/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: KLAGE - avslag Scenekunst i Hamar- og Sør-Østerdalsregionen, 2. halvår 2012 Turnekompaniet Klagen inneholder kun nye opplysninger som sterkt avviker fra opprinnelig søknad mht. størrelsen på omsøkt tilskudd. Det man ber om er i realiteten en ny behandling med en ny søknadssum kr som skal erstatte den opprinnelige søknaden hvor søknadssummen var hele kr I begrunnelsen for avslaget heter det: «Grunnet en relativ liten ramme til fordeling, fant fylkesrådet søknaden for omfattende og måtte derfor prioritere søknader hvor tilskudd ville ha størst effekt.» Dette er en realitetsbeskrivelse som ikke kan overprøves og det bør være en helt relevant vurdering at søknaden er for omfattende og at man derfor prioriterer søknader hvor tilskuddet bidrar til den effekt søker ønsker. Med en begrenset økonomisk ramme til fordeling, må man til sist foreta et valg eller prioritering mellom flere kvalifiserte, gode søknader. Avslaget opprettholdes og klagen bør derfor avvises. Fylkesrådet opprettholder avslaget på søknaden fra Turnékompaniet. Klagen inneholdt ingen nye momenter som endrer det opprinnelige vedtaket.

101 Sak 299/12 S A K S U T R E D N I N G: KLAGE - avslag Scenekunst i Hamar- og Sør-Østerdalsregionen, 2. halvår 2012 Turnekompaniet Innledning Tilskuddsordningen for scenekunst i Hamar og Sør-Østerdalsregionen har en årlig ramme på kr for Det er 2 søknadsfrister, 15. mai og 1. desember. Ved første tildelingsrunde for vår 2012 med søknadsfrist 1. desember 2011 ble det fordelt på 8 søknader og det gjenstod da kun kr til fordeling ved andre tildelingsrunde (frist 15. mai). Søknaden fra Turnékompaniet innkom til andre tildelingsrunde hvor det ble søkt om tilskudd på kr I klagen er søknadsbeløpet redusert til kr ,-. Utredning I klagen fra Turnékompaniet uttrykker søker at om de hadde vært klar over hvor liten ramme som var til fordeling (sitat:) «hadde vi skalert søknadssummen annerledes». Videre anfører søker at alle tilskudd er av interesse og ber derfor om en ny behandling nå med en ny søknadssum på kr mot opprinnelig omsøkte kr Dette må tolkes som en helt ny søknad men klagen må behandles utfra avslaget på den opprinnelige søknaden og behandles deretter. Hvis en skulle åpne for en praksis hvor nye opplysninger som i så stor grad avviker fra den opprinnelige søknad skal få gjennomslag, vil det slå helt feil ut i forhold til øvrige søkere som har gjennomarbeidede søknader tilpasset tilskuddsordningens rammer. Klagen inneholder ingen kritikk av selve saksgangen eller begrunnelsen for avslaget, men er mer en tilpasning til de økonomiske realitetene for ordningen. Klagen tolkes som en ny søknad, og en bør derfor opprettholde avslaget og heller invitere søker til å sende ny søknad ved neste tildelingsrunde. Fylkesrådets drøfting Klagen inneholder kun nye opplysninger som sterkt avviker fra opprinnelig søknad mht. størrelsen på omsøkt tilskudd. Det man ber om er i realiteten en ny behandling med en ny søknadssum kr som skal erstatte den opprinnelige søknaden hvor søknadssummen var hele kr I begrunnelsen for avslaget heter det: «Grunnet en relativ liten ramme til fordeling, fant fylkesrådet søknaden for omfattende og måtte derfor prioritere søknader hvor tilskudd ville ha størst effekt.» Dette er en realitetsbeskrivelse som ikke kan overprøves og det bør være en helt relevant vurdering at søknaden er for omfattende og at man derfor prioriterer søknader hvor tilskuddet bidrar til den effekt søker ønsker. Med en begrenset økonomisk ramme til fordeling, må man til sist foreta et valg eller prioritering mellom flere kvalifiserte, gode søknader Avslaget opprettholdes og klagen bør derfor avvises.

102 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/224-7 Ark.nr. C56 Saksbehandler: Linda Stewart SAK 300/12 Folldal Gruvers museum - Hedmark fylkesmuseum Saksnr.: Utvalg Møtedato 83/12 Fylkesrådet /12 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommunes (HFK) driftstilskudd til Stiftelsen Folldal Gruvers museum (SFG) utbetales via Hedmark fylkesmuseum AS (HFM) under forutsetning av at SFG forblir en konsolidert del av HFM. 2. SFGs låneforpliktelser vil ikke bli synliggjort i fylkeskommunens samlede driftstilskudd til HFM. 3. HFKs ansvar for driftstilskudd til SFG bortfaller ved opphør av konsolidering med HFM. Driftstilskuddet til SFG vil i så fall bortfalle i sin helhet, og samlet driftstilskudd til HFM vil bli redusert tilsvarende. Trykte vedlegg: - Brev fra Stiftelsen Folldal Gruver / Hedmark fylkesmuseum AS datert Artikkel Rørosmuseets frist er absolutt i Arbeidets Rett Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

103 Sak 300/12 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Folldal Gruvers museum - Hedmark fylkesmuseum Fylkesrådets tilsagn av (sak 83/12) om kr i ekstraordinært tilskudd til formidling ved Folldal Gruvers museum i 2012 står ved lag inntil Utbetaling av dette tilskuddet oppfattes av HFK som SFGs utmelding fra Hedmark fylkesmuseum. Utbetaling av årlig fylkeskommunalt driftstilskudd til SFG vil dermed opphøre. Med overnevnte vedtak impliserte fylkesrådet at HFK ønsker at fylkesmuseet skal bestå med alle parter som inngikk i konsolideringen i desember Fylkesrådet ser derfor helst at en ny konsolideringsavtale utarbeides mellom HFM/NØM og SFG. De konkrete utfordringene rundt HMS og sikkerhet bør kunne løses internt. Fylkesrådet forutsetter følgende: Det utarbeides en ny konsolideringsavtale mellom HFM/NØM og SFG Folldal Gruvers museum forblir en fullverdig konsolidert del av HFM gjennom NØM. Ansvarsfordelingen rundt sikkerheten ved bruk av gruvetoget avklares og avtalefestes internt. HFKs driftstilskudd utbetales via HFM som før. o Inkludert i dette, men ikke synliggjort, er andelen til SFGs låneforpliktelser. Dette scenariet vil være helt i tråd med signalene til Sør-Trøndelag fylkeskommune og KUD i deres behandling av Rørosmuseet som hittil har motsatt seg konsolidering med Museene i Sør- Trøndelag (MiST). Signalverdien av en samkjørt holdning er ekstra viktig siden begge museene ligger i samme region og har samme tematikk. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11.

104 Sak 300/12 S A K S U T R E D N I N G: Folldal Gruvers museum - Hedmark fylkesmuseum Innledning Fylkesrådet vedtok å gi SFG et tilsagn på inntil kr ,- i ekstraordinært tilskudd for 2012 (sak 83/12). Ved å motta dette beløpet ville en ny samarbeidsavtale mellom HFM og SFG tre i kraft. HFK tolker samarbeidsavtalen som et opphør av den formelle konsolideringen mellom HFM og SFG. HFM er ikke fornøyd med vedtaket og ber i brev av om fornyet politisk behandling av saken. Det vil ikke bli bedt om utbetaling av tilsagnsbeløpet før et nytt vedtak foreligger. Fylkesmuseet ber i tillegg HFK vurdere å synliggjøre den fylkeskommunale medfinansieringen av SFGs lån i budsjett og tilsagnsbrev. Utredning Det er tre faktorer i denne saken som må belyses: 1. SFGs driftstilskudd 2. SFGs lånekostnader 3. SFGs tilknytning til HFM SFGs driftstilskudd HFM får i 2012 et samlet tilskudd av HFK til alle museumsenheter i fylkesmuseet. Størrelsen på det samlede tilskuddet ble ved etableringen av HFM beregnet ut fra de tidligere tilskuddene til enkeltmuseene. I fylkesmuseets samlede driftstilskudd inngår en andel til SFG, på størrelse med det som ble gitt direkte tidligere (og fra 2007 via Nordøsterdalsmuseet (NØM)), anslagsvis kr av dagens totalsum. Nedenforstående relative fordeling er basert på HFK tilskuddet i 2006, da dette var det siste året SFG fikk sitt tilskudd direkte av HFK.

105 Sak 300/12 HFM står selvsagt fritt til å fordele det totale tilskuddsbeløpet blant sine avdelinger etter eget ønske og behov, men fylkeskommunens samlede tilskudd avspeiler fortsatt et forholdsvis likt tilskuddsnivå. HFM ønsker at SFG får et årlig tilskudd (satt til kr for 2012) direkte av HFK. Når HFM samtidig ønsker å beholde samletilskuddet uavkortet, vil dette i realiteten bety en økning av HFMs driftstilskudd på kr Fylkesmuseet forespeiler å bruke sitt uavkortede driftstilskudd til gode for fjellregionen for øvrig. HFM argumenterer med at NØM er en liten avdeling i fylkesmuseet med stor geografisk utbredelse og mange andre utfordringer. Det er korrekt at museene i fjellregionen har store utfordringer, men søknaden fra HFM er ikke formulert som behov for en generell økning i driftstilskudd til gode for NØM, og kan derfor ikke behandles som det. SFGs lånekostnader Fylkesmuseets henvendelse nevner også to lån som SFG tok opp ifm bygging av sitt formidlings/kafe-bygg i år HFK ga den gangen et tilskudd på 1 mill. kroner til dette prosjektet. Seks år senere sendte SFG en søknad til HFK om gjeldssanering. Stiftelsens totale gjeldsbyrde for bygget var på dette tidspunktet 2,4 mill. kroner. Denne søknaden ble avvist med henvisning til presiseringer i museenes tildelingsbrev om at HFK ikke påtar seg museenes gjeld, og med henvisning til budsjettvedtaket for 2007 som bekrefter det samme. I et møte mellom HFK og Nordøsterdalsmuseet (NØM)/SFG ble det allikevel oppnådd enighet om en fordelingsnøkkel der kr ,- av det fylkeskommunale driftstilskuddet til NØM årlig skulle overføres til SFG for betjening av lånet. Med denne betingelsen var SFG årlig sikret midler til å betjene sitt lån, men uten at HFK økte sitt totale tilskudd til SFG/NØM og uten at HFK påtok seg noe ansvar for selve lånet.