Du må forstå rollen din

Transkript

1 A-POSTABONNEMENT Nr. 36 fredag 25. september 2015» 28. årgang» Kr 50» tema Adm.dir i KS, Lasse Hansen: BI L Samfunn Nå er det NOx: Forventer høyere dieselavgifter 26 Må kjøre med utviklingen: Volvo-sjefen om bilbransjens framtid 18 Du må forstå rollen din Lederverktøy: Slik høres du bedre ut på engelsk Å være administrerende direktør i KS ligner på det å være rådmann eller departementsråd, sier Lasse Hansen. Ukeavisen Ledelse har snakket med KS-sjefen om ledelse i kommune-norge og hans egen lederrolle. 8 UNIK MULIGHET TIL Å BLI SERTIFISERT I 4MAT OKT. Prosessverktøy for ledelse, team og organisasjonsutvikling. Et supert HR og ledelsesverktøy. tlf / info@coachteam.no /

2 2 Nr. 36 fredag 25. september 2015 Ukeavisen Ledelse Leder Ved redaktør Magne Lerø Politiske godhetsposører Professor Terje Tvedt har rett i at Norge ble drevet med i Libya krigen på en stemningsbølge, ikke ut fra en militær, rasjonell logikk. Å skulle granske saken fem år etter blir dog etterpåklokskap i meste laget, skriver redaktør Magne Lerø. Av Magne Lerø ml@ukeavisen.no I en artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift tar professor Terje Tvedt et kraftig oppgjør med Norges deltagelse i krigen mot Libya. Regjeringen bestemte på kort tid at Norge skulle bidra. De parlamentariske lederne ble konsultert. Alle var enige. Muammar al-gadaffi måtte stoppes for at det ikke skulle skje et folkemord på minoritetsgrupper. Bombingen ble lansert som et framskritt for demokratiet og et nødvendig tiltak for å sikre universelle menneskerettigheter. Nå skulle Vesten stille opp. Denne gangen skulle ikke Nato bli kritisert for passivitet. Også afrikanske land sluttet seg til aksjonen. I første omgang var det snakk om et militært angrep for å forhindre et folkemord. Ganske snart ble målet for krigen å fjerne Gadaffi fra makten. Da gikk det galt. Vi elsker å tenke på oss selv som en fredsnasjon. Når vi denne gang gikk til regelrett krig, var det i fredens og frihetens tjeneste. Slik ble det fremstilt. Politikerne med Grete Faremo i spissen ville ikke snakke om at Norge var i krig i Afghanistan en gang. Vi var i Afghanistan for å beskytte sivilbefolkningen og deltok bare i enkelte «skarpe oppdrag». Den samme retorikken ble brukt for å begrunne hvorfor vi droppet tonnevis av bomber i Libya. Det var ikke krig, det var «egentlig fred». Den arabiske våren Tvedt svingte pisken Terje Tvedt svingte også pisken over norske politikere som «fikk det for seg» at Norge skulle ta imot kvoteflyktninger. Som om det var det viktigste å fatte vedtak om. Om vi skal tro Statistisk Sentralbyrå vil dette i løpet av de neste tiårene koste landet 20 milliarder kroner. Tvedt hevder vi begynner i feil ende. Det viktigste er å skape levelige forhold for flyktningene i nærområdene. Slik kan vi hjelpe flest til å holde ut til de kan flytte hjem. Tvedt utfordret politikerne i sommer til å engasjere seg for at Norge skal sende milliarder ut av landet framfor å kreve at flest mulig flyktninger skal hentes til Norge. Han kritiserer politikerne for å opptre som «godhetposører» styrt av stemningen framfor å gjøre det som er rasjonelt og mest effektivt. Verden er ikke så enkel som den fremstår som når stemningsbølger flommer over landet. Det er ikke alltid slik at det flertallet føler er rett, er det beste alternativet. Politikk handler om makt. I maktens verden må den høyre hånden vite hva den vestre gjør og en må ta høyde for utilsiktede konsekvenser. Det som var godt ment, kan bli fullstendig galt. Krig og fred bør ikke styres av stemningsbølger. Politikken vil måtte preges av det. I slike situasjoner er det medienes oppgave på belyse alternativene, beskrive dilemmaene og problematisere «de stemningsfulle løsninger». Men for ofte skjer det at mediene driver fram stemningene og legger premisser for en emosjonelt ladet debatt. Terje Tvedt kritiserer mediene for å svikte sin kritiske rolle knyttet til det militære engasjementet i Libya. Her gikk vitterlig politikere og medier gikk hånd i hånd i noe de trodde var et demokratisk, humanitært prosjekt. Så viste det seg at det var en krig som gjorde vondt verre. FOTO: LARS MAGNE HOVTUN, FORSVARET Det var «den arabiske våren» som la premissene for debatten. I land etter land i den arabiske verden ble det opprør mot det sittende autoritære regimet. Vestlige politikere trodde endelig tiden for demokrati og styrkede menneskerettigheter var kommet. I Libya måtte «de gode kreftene» støttes militært i kampen mot Gadaffi. I dag kan vi konstatere at den militære innsatsen i Libya ble mislykket. Gadaffi er borte, men det hersker kaos, lovløshet og borgerkrig i landet. Den arabiske våren ble en stor skuffelse. Det er ikke blitt mer demokrati og menneskerettigheten står ikke sterkere, heller svakere. I det maktvakumet som oppsto, har IS fått fotfeste og er i dag den dominerende kraft i store deler av den arabiske verden. I Syria utkjempes en blodig borgerkrig mellom IS og president Bashar al- Assad med større fra Russland. Midtøsten-forskerne Henrik Thune, Cecilie Hellestveit og Morten Bøås har pekt på at Vestens opptreden i Libya og Syria har gjort situasjonen verre. Resultatet har blitt det motsatte av det som var intensjonen. Den militær inngripen i Libya var såpass mislykket at Nato-landene ble mer tilbakeholden med å involvere seg tungt militært i Syria. Syria preges også av kaos. En blir sittende å se på at tragedien utfolder seg mens en bomber IS. Men det er ikke nok til å få slutt på krigen. Vladimir Putin har varslet at han vil legge fram et forslag til fredsavtale. USA og EU har innsett at de må være i dialog med Putin om det skal være noe som helst håp om å få slutt eller i det minste begrense krigshandlingene i Syria. EU plages av flyktningekrisen og er oppsatt på at det må tas grep som kan roe situasjonen i Syria slik at en del av flytningene kan vende tilbake sikre områder. Professor Terje Tvedt hevder ikke å ha en løsning verken på flyktningekrisen, hva som bør gjøres for å sette en stopper for IS eller hvordan en kan oppnå fred i Syria. Han borrer i hvilke begrunnelser politikerne gir for det de foretar seg. Han er opptatt av å «skape en mulighet for at ikke enda en gang så lett lar seg overmanne av øyeblikkets dramatikk og makten til de enkle moralske dikotomier som de siste tiårene er blitt dominerende norske tankefigurer. Alternativet er klart: Liknende stemningsbølger som parkerer samfunnets og politikernes mulighet til å handle klokt og rasjonelt vil ramme politikken på nytt og på nytt», skriver han i Aftenposten. Det var en stemningsbølge av «ansvar og humanitet» som gjorde at det på rekordtid ble fattet en beslutning om at Norge skulle sende jagerfly til Libya. Det ble fremstilt som en moralsk plikt å bidra. Mediene fulgte opp. Det ble etablert en «politisk korrekthet» gode nordmenn stiller opp når menneskeverdet krenkes. «Politikere og medier gikk hånd i hånd i noe de trodde var et demokratisk, humanitært prosjekt. Så viste det seg at det var en krig som gjorde vondt verre.» Politikerne sa ja til at norske fly kunne slippe tonnevis av bomber over Libya for å sikre fred og demokrati. Det gjorde vondt verre. Bildet er fra en bombeaksjon i 2011, Operation Odyssey Dawn.

3 Ukeavisen Ledelse fredag 25. september 2015 Nr Sandbergs statsrådssug Per Sandberg vil gjerne bli statsråd hvis det blir snekret sammen et nytt departement til ham. Det kan være en god ide å få «bråkebøtta» innenfor, men han verken er eller blir noen tungvekter i regjeringssammenheng. Det skjer nesten ikke at noen lanserer seg selv som statsråd. Frps nestleder Per Sandberg stiller i en liga for seg selv. Han ymtet frampå til TV2 at tiden nå kunne være inne for at han burde gå inn i regjeringen for å «lage vei i vellinga». Det siste sa han ikke, men det er nok det han tenker. Jeg har mer lyst til å være statsråd nå enn høsten Da må det konstrueres et nytt departement. Et innenriksdepartement, sa Sandberg til TV2. Han ser for seg et innenriksdepartement som kan ta seg av samordningen av regioner, turisme og reiseliv og muligens deler av Justisdepartementets ansvarsområder. Siv Jensen For alt hva vi vet, krever Siv Jensen at Erna Solbergs snarest rydder plass for Per Sandberg. Det virker som dette er et av tiltakene Frp tror kan bidra til få en god del av velgerne de har mistet på to år, tilbake til partiet. Det kan tjene som bevis på at Frp ikke akter å tre ut av regjeringen. Erna Solberg er ikke typen med høyt forbruk av statsråder. Hun vet at det er politikken som teller. Regjeringens problem er ikke statsrådene, men det er naturlig at det blir noen endringer etter at budsjettet er i havn. Erna Solbergs problem er at Venstre og KrF ikke vil ha noe mer av Per Sandbergs politisk ideer. Og de vil i alle fall ikke at han skal styre et sentralt departement. Sandberg får full støtte av stortingsrepresentant Ulf Leirstein, som er Frps justispolitiske talsmann og andre nestleder i styret i stortingsgruppen. Han kan fortelle at det har vært hans kongstanke siden 2013 å opprette et innenriksdepartementet som skal ha ansvar for alt som går på sikkerhet, beredskap, politi og grensekontroll oppgaver som i dag er fordelt mellom justisdepartementet, forsvarsdepartementet og finansdepartementet. Den aktuelle, politiske situasjonen med flyktningkrise, høyt sikkerhetsnivå, bevæpning av politiet og kritikk av regjeringens beredskapsarbeid mener han tilsier at dette skjer nå. Hva mener Anundsen? Det er slett ikke sikkert justis- og beredskapsminister Anders Anundsen synes dette er en god ide å stable på beina et innenriksdepartement. Det er i dag han som sitter med ansvaret for mye av det som tenkes lagt til et nytt departement. Beredskap og sikkerhet berører flere departementer. Høringen i Stortinget på forsommeren viste at det tar tid å klargjøre ansvarslinjer og få samarbeidsmodeller til å fungere mellom departementer og direktorater. Den sektorisering departementsstrukturen representerer, er et hinder for raskt og samordnet opptreden når situasjoner krever det. Hvis man nå skal i gang med enda en omstrukturering for å ivareta sikkerhet, er sjansen som for at en mister mye av det som er oppnådd. Man vil tidligst komme i gang med et nytt departement rundt årsskiftet. Da er det ikke mer enn litt over et og et halvt år til det er valg. En departement skapt av Frp vil neppe overleve valget i Det er fint lite Per Sandberg kommer til å få utrettet som sjef for et nytt departement i løpet av et og et halvt år. Prate kan han, men han er et ubeskrevet blad som politisk iverksetter. Å slippe Per Sandberg inn i regjeringen, er ikke Erna Solberg imot, men det er ingen grunn til at hun skal stokke om på ansvarsforholdene i tre, fire departementer for å servere Per Sandberg et drømmedepartement. Å gjøre organisatoriske endringer er et overvurdert virkemiddel med sikte på å oppnå resultater. Å gjøre endringer i departementsstrukturen nå, er først og fremst en fiks, ikke en velbegrunnet ide. Frp bør konsentrere seg om å tro på sin egen politikk og leve med at det ikke er flertall for mye av det de står for i Stortinget. Det blir ikke enklere med Per Sandberg på et statsrådskontor. Nå kan du få midler til kompetanseheving av dine ansatte! Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) retter seg mot bedrifter som ønsker å tilby opplæring i grunnleggende ferdigheter for sine ansatte. Målet er at flere voksne skal kunne skaffe den basiskompetansen som er nødvendig for å mestre krav og omstilling i arbeidslivet. Midlene som deles ut skal gå til kurs i lesing, skriving, muntlige ferdigheter, regning og data for voksne arbeidstakere, primært de med kort formell utdanning. Hva kan Folkeuniversitetet Øst hjelpe med? Folkeuniversitetet Øst har gjennomført flere vellykkede opplæringsprosjekter gjennom BKA-programmet. Vi hjelper deg med hele prosessen: behovsanalyse og søknad om midler motivasjons- og kartleggingsarbeid gjennomføring av opplæringen, med kursinnhold som er skreddersydd for bedriften evaluering etter endt opplæring Søknadsfristen for å søke Vox om midler er i november Ta kontakt i dag for en uforpliktende samtale om hvordan vi kan hjelpe din bedrift med å få midler til å gjennomføre skreddersydd opplæring! folkeuniversitetet.no info.ost@folkeuniversitetet.no tlf: 03838

4 4 Aktuelt Nr. 36 fredag 25. september 2015 Ukeavisen Ledelse FOTO: DREMSTIME. veien å gå før tre prosent-målet for FoU-investeringene er nådd; bare Tyrkia og Portugal har en større avstand til sine mål enn Norge. Til gjengjeld er målet til Norge satt lenger fram i tid, ettersom det ikke skal nås før I Derimot er Norge betydelig nærmere delmålet fra regjeringens langtidsplan om at offentlige FoU-bevilgninger skal utgjøre 1 prosentav BNP innen Nyere beregninger viser at andelen utgjør 0,97 prosent i 2015, hvilket betyr at målet er nær ved å bli nådd. Det største tematiske forskningsområdet i Norge er relatert til helse og velferd, mens den største veksten finner vi innen petroleumsforskningen, heter det i rapporten fra Forskningsrådet. Norsk miljø- og energiforskning er sterkt spesialisert og har høy internasjonalt gjennomslag. Men forskning og utvikling innen fornybar energi går ned, spesielt i næringslivet, hvor det er nesten halvert siden 2009, skriver Forskningsrådet. Andre sentrale funn fra rapporten er: Andelen av befolkningen med høyere utdanning er høyere enn gjennomsnittet i OECD, EU og Norden. Norge har også en høy og stigende andel forskere. Norsk forskning siteres mer, og det er en høy vekst i den vitenskapelige publiseringen i Norge. Verdensproduksjonen av vitenskapelige tidsskriftsartikler har vokst betydelig de senere år. USA er den største forskningsnasjonen med artikler eller 20 prosent av verdens vitenskapelige kunnskapsproduksjon i var første gang et flertall av alle som tar dolktorgrad her i landet var kvinner. Fersk rapport om forskning i Norge: Flest kvinner tar doktorgrad 2014 var det for første gang flere kvinner enn menn som avla doktorgrad i Norge. Kvinnene sto for 50,4 prosent av doktorgradene viser tall fra fersk rapport om norsk forskning. Det er i Kina vi finner den klart sterkeste veksten i artikkelproduksjonen mellom 2006 og 2014, etterfulgt av Korea, Australia, Danmark og Norge. Over havlparten av norske foretak introduserte en eller flere former for innovasjon i løpet av treårsperioden fra 2012 til Dette er fullt på høyde med våre nordiske naboer. Næringslivets FoU-utgifter utgjorde 22,6 milliarder kroner i 2013, og dette gir en realvekst på over 2 prosent fra året før. Det er mest innovasjon i de store, internasjonale industriselskapene. Hovedgrunnen til at foretak ikke er innovative, er at de ikke ser behovet for det. I 2013 ble det brukt nesten 51 milliarder kroner på forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge.Det gir en realvekst på 1,5 prosent fra Næringslivet stod for 44 prosent av FoUutgiftene, mens universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, hadde andeler på henholdsvis 32 og 24 prosent. Den såkalte Indikatorrapporten, som blir utgitt av Forskningsrådet, NIFU og SSB, ble lagt fram på et seminar i regi av Forskningsrådet torsdag denne uken. Rapporten gir en oppdatert status over forskning og innovasjon i Norge, skriver Forskningsrådet i en pressemelding. Rapporten viser at det i 2014 var det for første gang flere kvinner enn menn som avla doktorgrad. Det totale antallet avlagte doktorgrader ligger stabilt på omtrent 1500 i året. Kvinner er også i flertall blant stipendiatene. Norges totale forsknings- og utviklingsinnsats utgjorde 1,65 prosent av BNP i Innsatsen har vært stabil de siste 20 årene. Norge ligger dermed betydelig bak gjennomsnittet for Norden og OECD. FoU-andel av BNP i OECD-landene totalt var i 2014 på 2,36 prosent. Men når det gjelder kun offentlig FoU-innsats ligger Norge helt i toppen. Det har vært en betydelig vekst i forskningsbevilgningene de siste årene. Her er Norge i en særstilling; de aller fleste landene har strammet inn på forskningsbevilgningene, heter det i rapporten. Fornybarforskningen går ned Av landene som har hatt et tallfestet mål for FoUinvesteringene, er det imidlertid kun Danmark som har nådd målet om tre prosent FoU-andel av BNP. Tyskland erklærte I 2013 at målet var nådd, men blant annet som følge av utviklingen i BNP har målet nå rykket litt lenger unna. Norge er blant landene som har den lengste «Norge er blant landene som har den lengste veien å gå før tre prosentmålet for FoU-investeringene er nådd» Helseforetakene, som i FoU-statistikken er inkludert i universitets- og høg skolesektoren og instituttsektoren hadde størst realvekst fra 2012 til 2013, med over 6 prosent Universitets- og høgskolesektorens FoUutgifter økte med over 1,7 milliarder kroner fra 2011 til 2013, sterkest vekst hadde universitetssykehusene. Finansiering fra utlandet er finansieringskilden som relativt sett har økt mest, med hele 25 prosent realvekst fra 2011 til Forskningsrådets finansiering hadde realnedgang i samme periode personer deltok i FoU i Norge i 2013, herav nesten forskere. Av disse var 36 prosent kvinner.

5 ESHOLDT EXECUTIVE SEARCH AS er et hodejegerselskap med spesialisering innenfor direkte søk og vurdering av ledergrupper. Vi ansetter ledere, spesialister og styremedlemmer for våre klienter. I det moderne samfunn er det menneskene som bygger bedrifter og skaper verdier. Vi tror på mennesket som en avgjørende ressurs. Et godt team kan skape resultater i et dårlig selskap, men et middelmådig team kan ødelegge en virksomhet det har tatt mange år å bygge opp. Esholdt Executive Search er leverandør av de menneskelige ressursene. Selskapet ble etablert i 2007 av Lars Esholdt. Vår visjon er å bidra til å skape bærekraftige virksom heter gjennom å identifisere, tiltrekke, vurdere og anbefale de best kvalifiserte kandidatene til våre kunder i privat og offentlig virksomhet. Vår arbeidsmetodikk resulterer i en demokratisering av ansettelsesprosessen. Det er vår oppgave å kjenne til de kandidatene som ikke er selvfølgelige. KONTAKT Lars Esholdt / tlf / le@esholdt.no

6 6 Aktuelt Nr. 36 fredag 25. september 2015 Ukeavisen Ledelse Oda Sletnes ny EU-ambassadør: Mener Norge kan Europa Det som begynte med et kort innhopp i slutten av Norges medlemskapsforhandlinger med EU i 1994 har etter hvert utviklet seg til en karriere i europeisk politikk for Oda Helen Sletnes. Når hun nå overtar jobben som Norges ambassadør til EU 1.oktober, etter at Atle Leikvoll avsluttet sin fireårs-periode i sommer, blir det i tillegg andre gang hun har jobben. Hun er tydelig på at også årene som kommer vil bringe mange saker som er viktige for Norge. Særlig migrasjonspolitikken vil selvfølgelig stå høyt på agendaen i tiden framover, og Norge samarbeider tett med EU både gjennom Schengen og den såkalte Dublin-avtalen. Samtidig er både Kommisjonens videre arbeid med den nye Energiunionen og det digitale indre marked viktig. Begge saker er av stor betydning for norske interesser og for norsk næringsliv, sier hun. Fra mange hold framholdes stillingen som leder for EU-delegasjonen, som Norges «ambassade» til EU-systemet rent formelt heter, som en vanskelig post for de som skal representere Norges politiske interesser. Årsaken er den magre politiske innflytelsen Norge har i EU-organer som Ministerrådet og EU-kommisjonen, som regnes som det viktigste verkstedet for ny politikk i EU-systemet. Sletnes mener dette bildet blir for for enklet. Vi har gode muligheter for å komme med våre spille en rolle For andre gang inntar Oda Sletnes rollen som Norges ambassadør til EU. Hun mener Norge tross utenforskap rent politisk kan spille en viktig rolle når EU skal utforme politikk. Flyktninger, energi og digitale markeder vil stå høyt på agendaen. representasjon i EU-hovedstaden. Både Kommisjonen og EU-parlamentet er som regel veldig åpne for innspill, også fra Norge. Det er en fordel å kunne være konkret og kunne legge fram dokumentasjon og rapporter fra ting som har fungert i Norge, og på den måten kan vi være med på å legge de tidlige premissene for debatten i EU, forklarer Sletnes. innspill i en tidlig fase. Det er viktig å identifisere norske interesser tidlig og være tydelig på hva som er norsk syn, samtidig som vi vil må være villige til å gjøre tilpasninger ettersom sakene går gjennom de politiske prosessene i Brussel, mener den nye ambassadøren. Både lange linjer, skruer og muttere Det er ikke til å komme fra at mye av det EU driver med kan framstå særdeles teknisk, og at debatten preges av tilsynelatende evigvarende diskusjoner om svært små detaljer. Det at ting framstår så teknisk gjør det viktig å kunne skille ut hva som er sentralt for norsk politikk når saker kommer på ambassadens bord. EUs politikk er både lange linjer, og skruer og muttere. Det gjør det viktig å kjenne både den europeiske og den norske politiske dagsorden, samt å vite hva som står på spill for norsk næringsliv og norsk politikk også i de tilsynelatende tekniske sakene. Derfor er det så viktig at departementene er representert i Brussel med såkalte fagråder, sier hun. Samtidig understreker Sletnes at hun er imponert over det arbeidet som gjøres for å påvirke EUs politikk også fra andre norske aktører enn EU-delegasjonen. Både arbeidstakerorganisasjonene og KS pekes på som aktører med en solid «Særlig migrasjonspolitikken vil selvfølgelig stå høyt på agendaen i tiden framover... Samtidig er både Kommisjonens videre arbeid med den nye Energiunionen og det digitale indre marked viktig.» FOTO: MARTIN MOLAND. Mener EU har prioritet Norges forhold til EU er ifølge flere forskere preget av at man er for passive, og at det fra norsk side ikke finnes den helt store politiske viljen til å engasjere seg aktivt i det som skjer. Norges øverste diplomat til EU-systemet mener på sin side at det finnes et politisk trykk for å få ting til i EU-systemet både på det øverste politiske nivået og rundt om på alle nivåer i de ulike departementene. Gjennom europaminister Vidar Helgesen har man ønsket å legge et fornyet trykk på arbeidet i Brussel, samtidig som europeisk politikk og EUregler håndteres på alle nivåer i departementene. Det er positivt, mener hun. Sletnes er samtidig tydelig på at norske innspill også tilflyter EUs organer gjennom andre kanaler enn den norske EU-delegasjonen. Også bedrifter og organisasjoner har blitt stadig flinkere på å utnytte mulighetene som finnes til å påvirke systemet, mener hun. Veldig mange organisasjoner og bedrifter gjør en veldig god jobb med å komme med innspill i en tidlig fase. Det viser at norske interesser er mer enn villige til å jobbe i den europeiske kanalen. Ser fra begge sider Etter at hun avsluttet sin første ambassadørperiode i 2011 tilbrakte Sletnes fire år som president i EFTAs eget overvåkningsorgan, ESA. ESA skal sørge for at EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein overholder reglene for EØS-samarbeidet, og skal dømme i enkeltsaker der for eksempel bedrifter mistenker at offentlige myndigheter bryter EØS-regler om offentlige anbud. De siste årene som leder av EFTAs overvåkningsorgan ESA har gitt meg god anledning til å se hvordan EØS-avtalen fungerer i praksis, og har vist meg hvordan den påvirker norske bedrifter hver dag. Det er en nyttig ballast i det jeg begynner i den nye ambassadørjobben, sier hun. RETURNERER: 1.oktober returnerer Oda Helen Sletnes til fire år som Norges ambassadør til EU. Det blir andre gang hun inntar ambassadørposten i Brussel. Oda Helen Sletnes Begynner 1.oktober i jobben som Norges ambassadør til EU. Sletnes avla i 1977 eksamen som arkitekt, og jobbet i noen år i Stavanger kommune før hun begynte på UDs aspirantkurs. Hun hadde diverse posteringer i UD, før hun i perioden fra 1994 jobbet med Norges medlemskapsforhandlinger med EU og EU-spørsmål i UD. Jobben som leder for Europaavdelingen hadde hun fra Sletnes har jobbet som nestleder for Norges delegasjon til EU fra , og var fra leder for den samme delegasjonen. Fra var hun president for overvåkningsorganet ESA.

7 JEG VAR DØD! Rask igangsetting av livreddende førstehjelp og umiddelbar bruk av hjertestarter reddet livet mitt! Ingen bedrift er for stor eller for liten til å anskaffe seg hjertestarter. Så mange som personer faller om med uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge hvert år. Per i dag er det så mange som 9 av 10 som dør. Liv kan reddes og flere vil overleve hjertestans om det utplasseres flere hjertestartere i samfunnet. Vi oppfordrer alle bedrifter til å trygge sin arbeidsplass og nærmiljø ved å gå til anskaffelse av hjertestarter. Norges beste tilbud på hjertestarter! HeartSine Samaritan PAD 350 Red Cross edition : En driftssikker livredder som passer for alle typer bedrifter Markedets mest robuste. Tåler meget godt fukt og støv (IP 56) En av markedslederne i Norge Intuitiv og vedlikeholdsfri Benytter den fremste teknologi innen defibrillering Er fullt ut CE og FDA godkjent for internasjonalt bruk Svært brukervennlig med norsk tale Markedets beste garanti på hele 10 år Leveres med bæreveske KAMPANJEPRIS! Ord. pris kr ,- eks mva NÅ 9.990,- KUN 100 STK Telefon: Internett: E- post: post@rodekorsforstehjelp.no

8 Nr. 36 fredag 25. september 2015 Ukeavisen Ledelse 8 Ledelse Lasse Hansen, adm.dir i KS, om ledelse i kommunal sektor: Du må forstå rollen din På Arbeidslivskonferansen denne uken lanserte KS «Guide til god ledelse». Ukeavisen Ledelse har intervjuet Lasse Hansen, administrerende direktør i KS, om ledelse og lederskap i offentlig sektor; herunder hans egen lederrolle. Av Anita Myklemyr am@ukeavisen.no

9 Ukeavisen Ledelse fredag 25. september 2015 Nr. 36 Ledelse 9 FOTO: ANITA MYKLEMYR Ledelse i kommunene Lasse Hansen var nøye med å få definert sin egen lederrolle opp mot styret og styreleders rolle da han ble ansatt som administrerende direktør i KS i fjor.

10 Nr. 36 fredag 25. september 2015 Ukeavisen Ledelse 10 Ledelse Ledelse i kommunene Kommunevalget er over. Nå venter hverdagen, og for de mange lederne rundt om i kommunene som ikke selv er politikere, er det spennende tider. Kommer det nye politiske føringer? Hvilke mulighetsrom gir de nye politikerne? Kommer det krav om innsparinger? Og, hvis man tenker litt lenger frem, hva vil skje når den store, nasjonale kommunereformen kommer? Hvilke kommuner og enheter skal slås sammen? Hvordan endres hverdagen? Det er i dette landskapet ledere i kommunal sektor utøver ledelse, og forventningene om at de skal gjøre en god jobb er store. Lasse Hansen, administrerende direktør i KS, sa fra scenen på KS Arbeidslivskonferanse denne uken at han ikke kan tenke seg noen annen jobb der krysspresset er like stort og hvor det er så mange forventninger knyttet til ledere. Ledere i kommunal sektor skal møte forventningene fra innbyggere, fra brukere, fra media, fra Stortinget, fra Regjeringen - og fra sitt eget bystyre eller kommunestyre, sa Lasse Hansen. Endringer krever ledelse Hansen lanserte på konferansen KS nye Guide til god ledelse, en guide som inngår i en større pakke som består av en hel rekke verktøy og kurs som KS har utarbeidet til kommuneledere. I guiden settes ledelse på dagsorden, man kan lese om hva som skal til for å lykkes som leder i kommunal sektor og det henvises til praktiske verktøy. Hvorfor kommer KS med denne guiden til god ledelse? Hva er feil med ledelse i kommunal sektor? Det er ikke noe som er feil, men det er noe som kan gjøres bedre og et viktig utgangspunkt for oss er den samfunnssituasjonen vi er i. Det stilles høyere forventninger til oss framover, det kommer nye løsninger og innovasjonstakten tiltar. Samtidig er arbeidslivet i utvikling. Alt dette henger sammen med ledelse og lederskap, sier Hansen, som presiserer at KS ikke har til hensikt å fortelle hvordan ledelse skal utøves i kommunene. De belyser noen temaer de mener er viktige, og har skaffet til veie fakta og verktøy som kommunene kan bruke hvis de ønsker det. Mini-CV: Lasse Hansen Ble ansatt som adm.dir i KS våren 2014, tiltrådte i juni. Rådmann i Fredrikstad kommune fra 2008 til Har tidligere vært rådmann i Notodden, kommunalsjef i samfunns- og kulturutvikling samt rådmannens stedfortreder i Porsgrunn og byingeniør i Skien Jobbet i Miljøverndepartementet i ti år, sluttet som underdirektør i Utdannet cand agric. fra Norges landbrukshøgskole. Ledelse er verdibasert, og kommunene må selv finne sine verdier. Vi i KS kan ikke bestemme hva som er gode og dårlige verdier. Men det å gi ansvar og se sine ansatte, og derigjennom lage et godt medarbeiderskap, det er viktige ting. Slik definerte de Hansens lederrolle: Departementsråd Lasse Hansen tegnet opp denne trekanten som modell for styret i KS da de i jobbintervjuet diskuterte hvordan Hansens lederrolle skulle se ut. Hva skulle rolle som administrerende direktør i KS ligne mest på? En «vanlig» administrerende direktør i en bedrift, en rådmann eller en Rådmann Hva er god ledelse i kommunal sektor? Administrerende direktør departementsråd? De landet rollen som administrerende direktør i KS skulle ha elementer fra både rådmannsrollen og departementsrådsrollen, men ligge nærmest departementsrådsrollen. Derfor havnet krysset der du finner det på tegningen. KS mener at god ledelse i kommunal sektor er avgjørende for å levere gode tjenester til innbyggere. God ledelse handler om å vise gjennomføringskraft, mestre styring, være tydelig i rollen som leder og legge til rette for mestring og motivasjon hos medarbeiderne. I tillegg er det viktig å bygge en kultur for nyskaping og læring, godt arbeidsmiljø og høy etisk bevissthet. Ledere som lykkes har evne til å bygge tillit og ha godt samspill med de folkevalgte å styre etter verdier, mål og rammer, ta beslutninger og vise gjennomføringskraft i tråd med politiske vedtak og føringer å se helhet og sammenheng i organisasjonen for å sikre god utnyttelse av kompetanse og ressurser å kommunisere tydelige forventninger, gi tilbakemeldinger og anerkjennelse til den som fortjener det å legge til rette for læring og utvikling, gjennom å involvere og gi ansvar til medarbeidere å skape oppslutning om endringer og få alle med seg i endringsprosesser å involvere innbyggere og andre aktører i utvikling av tjenester KILDE: GUIDE TIL GOD LEDELSE, KS, KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON «Det er vanskelig å være god hvis du ikke vet hva rollen din er.» Tegnet lederrollen sin Ukeavisen Ledelse møter Lasse Hansen i et møterom i Kommunenes hus i Oslo sentrum noen dager før Arbeidslivskonferansen. Han har vært én av to toppledere i KS i et drøyt år, men selv om han er administrerende direktør er han ikke den vi ser mest i media. Det er KS styreleder, Gunn Marit Helgesen, som er den mest synlige av de to. Hansen er mannen som ble ansatt som administrerende direktør i KS etter at Sigrun Vågeng, som nylig ble ansatt som ny NAV-sjef, måtte gå på dagen på grunn av uenighet om rollefordelingen mellom administrerende direktør og styreleder. For den som kommer utenfra er det ikke gitt hva slags lederrolle Hansen har, og dét var ikke krystallklart for Hansen selv heller da han ble intervjuet til denne jobben. Han blar seg bakover i notatboka med harde permer som ligger foran ham på bordplaten av glass. Med penn risser han opp en trekant på pappen på innsiden av permen. Denne trekanten tegnet jeg i jobbintervjuet hos KS, sier han, og viser til at KS er en politisk styrt medlemsorganisasjon der styret bestemmer hvordan rollefordelingen skal være. Herunder hvor synlig administrerende direktør skal være. Litt departementsråd, litt rådmann I det ene hjørnet av trekanten på papir skriver han administrerende direktør - i betydningen sjefsrollen i en vanlig bedrift. I hjørne nummer to noterer han rådmann. I hjørne nummer tre skriver han departementsråd. Hvilke av disse rollene skulle administrerende direktør i KS ligne mest på? Rådmannen, som samarbeider med ordføreren, men er relativt regelstyrt? Administrerende direktør, som i en vanlig bedrift ofte er mer synlig enn styrelederen? Eller departementsråd, som jobber for statsråden, men som få vet hvem er? Vi havnet her, sier Hansen, og setter et kryss litt innenfor den streken som strekker seg fra departementsråd til rådmann. Lederrollen skulle ha noen kjennetegn fra rådmannsrollen og noen fra departementsrådsrollen. Men den skulle ligge nærmere departementsråden enn rådmannen. Denne tegningen er et viktig utgangspunkt for meg. Forventningsavklaring er viktig for en leder. Det er vanskelig å være god hvis du ikke vet hva rollen din er. Ledelse og styring Hansen har altså vært nøye med å få definert hvor grensene for hans egne lederoppgaver går i KS, og som organisasjon er KS er opptatt av at lederne i kommunal sektor er seg bevisst hvilke rammer det er de jobber innenfor. I Guide til god ledelse er de tydelige på at det er de folkevalgte som beslutter overordnede mål og prioriteringer, og dermed rammene for hvordan ledere kan utøve sitt lederskap. Visjonen til KS er imidlertid en selvstendig og nyskapende kommunesektor, og man kan lure på

11 Ukeavisen Ledelse fredag 25. september 2015 Nr. 36 Ledelse 11 FOTO: ANITA MYKLEMYR På Arbeidslivskonferansen til KS denne uken presenterte Lasse Hansen KS nye Guide til god ledelse. om bedre ledelse og mer nyskaping ute i kommunene vil være avhengig av mindre overordnet styring av kommunene. Er det slik? Fører bedre ledelse og mer nyskaping i kommunene til at det blir påkrevet med mindre overordnet styring? Jeg mener det er en sammenheng mellom selvstendighet og evne til nyskaping. Jeg tror i alle fall ikke at innovasjon fremmes av detaljstyring. Jeg er glad for at statsråd Sanner langt på vei ga uttrykk for det samme på KS arbeidslivskonferanse. Har hatt skoene på Når Lasse Hansen snakker krysspress og forventninger til ledere i kommunal sektor, vet han hva han snakker om. Han har selv hatt de kommunale lederskoene på i 20 år. Han kom til KS fra jobben som rådmann i Fredrikstad kommune, og har i løpet av 20 år vært leder i fire kommuner. I ni av de tyve årene har han vært rådmann. Han kommer fra Skien, bor i Hvaler - nabokommunen til Fredrikstad - og skal etter denne arbeidsdagens slutt sykle de tolv milene hjem fra Oslo. Det gjør han hver fredag. Men han påstår at han ikke trener spesielt mye. Jeg er gammel o-løper, og liker å holde meg litt i form. Hjemme på Hvaler forberedes i disse dager hummerfisket. Han tar frem mobilen og viser frem et bilde av hummerteinene som inntil 1.oktober står på grønt gress hjemme i hagen. Han forteller at han har lært seg noen triks om teiner og hummerfiske av fiskerne på Hvaler. Fra Rødt til FrP Hvordan er det å være rådmann når det etter valget kommer inn nye politikere fra andre partier? Det er interessant. Det oppstår en ganske spesiell energi etter et valg og det som er avgjørende viktig, er at man har en felles forståelse av de utfordringene man har, og at rollene er avklart. Selv har jeg som rådmann jobbet med en varaordfører fra Rødt og en ordfører fra Fremskrittspartiet. Det er et stort spenn? Ja, men det går veldig fint så lenge man klarer å holde på rollene sine, og er åpen, ærlig og ryddig selv i vanskelige saker. Utgangspunktet er tillit; og at du tar ansvar for rollen din. På glassbordet foran ham ligger bok med tittelen tillit. Dette er en bok som inngår i folkevalgtopplæringen til KS. Hansen viser til at ordet tillit er like viktig i ledelse som i politikk. Skal jeg putte alt jeg har lært om ledelse i løpet av de årene jeg har vært leder inn i ett ord, så er det tillit. Har du ikke tillit som leder, får du ikke gjennomført noe. Da tror ikke folk på deg. Jeg har sett hvor viktig det er at politikere har tillit til administrasjonen og motsatt. Tillit er helt avgjørende for å lykkes, og tillit skaper du gjennom dialog. Kvasse-Lasse Da han fikk jobben i KS i fjor vår omtalte Varden ham som «Slakteren fra Telemark». Fredrikstad Blad har beskrevet ham som «Kvasse-Lasse». Det kan med andre ord virke som om han kjørte en tøff lederstil i sin som rådmann. Hansen trekker på smilebåndet. Min måte å ta ansvar for min rolle på, er å være åpen og tydelig. Han forteller at han fikk merkelappen «kvasse- Lasse» etter å ha vært særdeles tydelig fra talerstolen under et bystyremøte i Fredrikstad. Parti etter parti hadde presentert sine budsjettforslag, men ingen av budsjettene var saldert; etter Hansens mening. Min jobb var å gi beskjed om at dette kunne de ikke gjøre, og det sa jeg ganske Master i Kunnskapsledelse - Kunnskapen fra studiet gir meg muligheten til å gjøre jobben min enda bedre. Bente Kristin Malmo Lederutvikler, Mind: AS Et deltidsstudium for ledere og mellomledere i kunnskapsintensive virksomheter. Søknadsfrist: 19. oktober. Studiestart i januar.

12 Nr. 36 fredag 25. september 2015 Ukeavisen Ledelse 12 Ledelse Ledelse i kommunene tydelig. Jeg sa at «det dere gjør nå, er å gi full gass rett før en hårnålssving, på vinterføre med slitte sommerdekk». Slike utsagn blir det selvfølgelig medieoppslag av. Beskrivelsen «slakteren fra Telemark» skal ha blitt brukt fortelle den samme historien, men her er opphavet mer bokstavelig. For Lasse Hansen er slakter- og pølsemakersønn; fra Skien i Telemark. Røff start i KS Han hadde sin første ordentlige arbeidsdag i KS den 25. juni i fjor. Samme dag som lærerstreiken startet. Hvordan var dét? Oppstarten var jo preget av streiken. Jeg ble kastet inn i det. Streiken ble langvarig og betent, og det handlet om sensitive saker; som hvor mye lærerne skulle være til stede på skolen. Først den 1. september kom KS og Utdanningsforbundet til enighet. Hva lærte du av dette som leder i KS? Jeg ble raskt kjent med viktige deler av organisasjonen. Jeg kom inn i en organisasjon med stort trykk, og da ser du gjerne hvor i maskineriet det lekker. Du ser hva som fungerer og hva som ikke fungerer. I ettertid har KS utarbeidet flere evalueringsrapporter om det som skjedde, sier Hansen, som forteller at hovedstyret dette året har jobbet med tre hovedprioriteringer: Kommunereformen, utdanning og KS arbeidsform - herunder ledelse og oppfølging av lærdommene etter streiken. Bestemors lov Hvilken enkelthendelse har formet deg mest som leder? Det har nok vært hendelser utenfor jobben. Å være leder er ikke noe annet enn å være menneske. Det er de samme utfordringene om du er her eller der, og noe av det som har preget meg mest er nok at jeg over flere år var alenepappa til tre gutter. Da kunne det være utfordrende å la liv følge lære. Jeg erkjente på et tidspunkt at det er lett å henge seg opp i det som er negativt, istedenfor å ta gutta på fersken i å gjøre noe positivt. På Arbeidslivskonferansen noen dager senere snakker han om det samme. Han forteller om det han omtaler so bestemors lov fra sin egen barndom. Om Lasse som ikke alltid gjorde som han burde, men som heldigvis hadde en bestemor som tok ham på fersken når han gjorde noe bra. Arbeidsgiverutfordringer 2015 Kommuner Sykefravær Høy andel deltidsansatte Nyskaping og innovasjon Ledelse Fylkeskommuner Rekruttering av virksomhetsledere Mangfold og inkludering Evne til innovasjon Identitet og omdømme Med omgivelsene som utgangspunkt KILDE: KOMMUNESEKTORENS ARBEIDSGIVERMONITOR 2015/KS ARBEIDSLIVSKONFERANSE Vi skal ikke bruke lederverktøyene til å fokusere på det som ikke virker, sier Hansen til de litt over 300 tilhørerne i salen. Vi skal bruke verktøyene til å fremheve det som fungerer bra og oppmultiplisere det. Innsparinger Selv om KS har en visjon om en selvstendig og nyskapende kommunesektor, kan man få inntrykk av at veldig mye handler om å spare. Det skal spares i skolen, det skal spares på sykehjemmet og det lederne som både skal gjennomføre sparetiltak og møte brukere og innbyggere i hverdagen. Hansens erfaring er at de fleste ansatte i kommunal sektor tar et større ansvar i slike situasjoner enn det de egentlig har. Jeg har brukt mye tid på å fortelle medarbeidere at det ikke er deres skyld at budsjettet er som det er. Det er politikerne i bystyret som har ansvaret, og din jobb som leder er å gjennomføre og gjøre det beste ut av det innenfor det lov- og avtaleverket som finnes. Det betyr at lederne kan måtte gå på tvers av sine egne verdier? Kommunesektoren preges av endrede behov og økte krav og forventninger fra innbyggerne. I tillegg må sektoren forholde seg til statlige krav og styring. (...) Kommunale ledere må være i aktivt samspill med omgivelsene for å finne nye løsninger. I Guide til god ledelse, viser KS til tre måter å orientere seg på som leder som må spille sammen: Endringsorientering Oppgaveorientering Relasjonsorientering 10-faktor-modellen KILDE: GUIDE TIL GOD LEDELSE, KS, KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON En ny, skreddersydd, forskningsbasert medarbeiderundersøkelse for offentlig sektor. Hensikten med verktøyet er å måle variabler som er avgjørende for å oppnå gode resultater, og som kan påvirkes gjennom målrettet utviklingsarbeid. KS har utviklet undersøkelsen sammen med representanter fra flere kommuner og professor i organisasjonspsykologi og ledelse, Linda Lai. Dette er de ti faktorene i undersøkelsen: Oppgavemotivasjon: motivasjon for selve oppgaven («indre motivasjon») Mestringstro: tiltro til egen jobbkompetanse Selvstendighet: opplevd tillit og mulighet til å jobbe selvstendig («autonomi») Bruk av kompetanse: opplevd bruk av egen kompetanse («kompetansemobilisering») Mestringsorientert ledelse: legge vekt på å gjøre medarbeiderne best mulig ut fra sine forutsetninger Rolleklarhet: tydelig kommuniserte forventninger Relevant kompetanseutvikling Fleksibilitetsvilje: villighet til å være fleksibel på jobb Mestringsklima: kultur for å samarbeide og gjøre hverandre gode Nytteorientert motivasjon: ønske om å bidra til andres måloppnåelse («prososial motivasjon») KILDE: KS/LINDA LAI/ARBEIDSLIVSKONFERANSEN «Selv har jeg som rådmann jobbet med en varaordfører fra Rødt og en ordfører fra Fremskrittspartiet.» Du kan komme i situasjoner som ikke er forenelig med ditt eget verdigrunnlag. Det har jeg kjent på selv. Vi hadde fått innsigelser til en reguleringsplan og mitt oppdrag var å forsøke å få fjernet innsigelsene selv om jeg personlig var enig i noen av dem. Det var et dilemma, men jeg tenkte at dette er en jobb og da må jeg legge mine egne politiske standpunkter på hylla. Å være leder er ofte å håndtere dilemmaer. Nå tror jeg ikke at ledere i privat sektor følger sitt eget verdigrunnlag hele tiden heller, men det er kanskje enda vanskeligere i offentlig sektor for man er så synlig som følge av blant annet offentlighetsloven. Jeg tenker ikke nødvendigvis på spørsmål som korrupsjon, men på dagligdagse verdiavveininger. Særlig hvis man jobber innenfor helse. Løfte blikket fra bunnlinjen På Arbeidslivskonferansen viste Hansen til at en av de store utfordringene for ledere i kommunal sektor å være seg bevisst hvordan de kan finne en balanse mellom drift og nytenkning. Man kan bli helt lammet hvis man bare stirrer på bunnlinjen. Jeg må bare innrømme at som rådmann var jeg til tider paralysert av de røde tallene som dukket opp på bunnlinjen. Gode endringsledere evner imidlertid, også i en slik situasjon hvor du kanskje trenger det mer enn noen gang, å gi rom og aksept for å gjøre noe som man kanskje ikke lykkes med i første runde. God ledere etterspør nye løsninger og har evne til å bruke kompetanse på nye måter i samarbeid med andre. Mye vil skje i kommune-norge framover, og forventningene om at det skal tenkes nytt er store. I dette perspektivet blir ledelse viktig, mener KS. Hva tenker du blir den største utfordringen for ledere i kommunal sektor i forbindelse med kommunereformen og de tøffe takene som sannsynligvis kommer i forbindelse med sammenslåinger av kommuner og enheter? Det er politikerne som skal ta avgjørelsene, og det viktigste er at lederne forstår det. At de forstår hva som er politikk og hva som er administrasjon. Vi må skape en kultur for kontinuerlig fornyelse Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner la under KS Arbeidslivskonferanse vekt på at lokale ledere må være åpne for endring for å beholde de sterke og selvstendige kommunene også i fremtiden, skriver KS på sine hjemmesider. - Vi må skape en kultur for kontinuerlig fornyelse. Kommunene må tenke på hvordan de opptrer som arbeidsgivere og de må stille krav til ledernes kompetanse. Gode ledere vil legge til rette for nødvendig endring og fornyelse - både i stat og kommune, sa Jan Tore Sanner. FOTO: TORBJØRN TANDBERG/ KMD

13 TRE PERFEKTE TRE PER FIR TRE PERFEKTE TRE FIRMABILER TRE PERFEKTE PERFEKTE FIRMABILER TRE FIRMABILER FIRMABILER PERFEKTE FIRMABILER PERFEKTE FIRMABILER M N M{ZD{ 6 FRA M{ZD{ 6 FRA ,- M{ZD{ ,- FRA ,- NYhET! M{zd{ CX-5 AWD NYHET! M{ZD{ 6 AWD prøvekjør nå! Fra ,- Nå med Firehjulsdrift M{ZD{ 6 AWD M{zd{ CX-5 FRA NYhET! M{zd{ Nå med 331 Firehjulsdrift CX-5 400,- FRA M{zd{ CX-5 FRA Fra , , ,- NYHET! SKYACTIV technology M{zd{ CX-5 AWD M{ZD{ 3 FR SKYACTIV technology SKYACT IV technology SKYACTIV technology M{ZD{ M{ZD{ 3 FRA 3 FRA ,- 227 M{ZD{ 800,- 3 FRA ,- M{ZD{ 3 FRA ,- M{ZD{ 3 FRA ,- For Se deg oppdateringene som foretrekker alt på et hos sted. oss! Trekløveret med Mazda modeller, For deg som foretrekker alt på et sted. Trekløveret med Mazda modeller, finansiering, For deg som dekkhotell, foretrekker serviceavtale, alt på et forsikring, sted. Trekløveret erstatningsbil med ved Mazda service. modeller, Kom innom finansiering, dekkhotell, serviceavtale, forsikring, erstatningsbil ved service. Kom finansiering, og snakk med dekkhotell, oss om din serviceavtale, fremtidige firmabilløsning. forsikring, erstatningsbil ved service. Mobile Kom Oslo AS Mobile innom holder innom og deg snakk og mobil snakk med - Alt oss med på om et oss din sted om fremtidige din fremtidige firmabilløsning. firmabilløsning. Gladengveien 12, 0661 O Mobile Mobile holder holder deg mobil deg mobil - Alt på - Alt et sted på et sted Åpningstid: Man-ons-fre Alle nye Mazda personbiler selges med 5 år/ km nybilgaranti, 12 års rustbeskyttelsesgaranti, 3 års lakkgaranti og inntil 10 års Mazda veiassistanse. Priser inkl. frakt og lev. omkostn. på ,-, årsavgift tilkommer. Utstyrsnivå/farger på avbildede biler kan avvike fra priseks. Mazda6: Drivstofforbruk komb. kjøring 3,9-6,4 l/100 km, CO Alle nye Mazda personbiler selges med år/ km nybilgaranti, 12 års rustbeskyttelsesgaranti, års lakkgaranti og inntil 10 års Mazda veiassistanse. 2 -utslipp g/km. NOx 5-51 mg/km. Mazda CX-5: Priser inkl. frakt og lev. omkostn. på ,-, Drivstofforbruk Alle Alle nye nye Mazda Mazda personbiler komb. personbiler kjøring selges 4,6-6,6 selges med l/100km. 5 med år/100 5 år/ CO 000 km nybilgaranti, 12 års rustbeskyttelsesgaranti, 3 års lakkgaranti og inntil 10 års Mazda veiassistanse. Priser inkl. frakt og lev. omkostn. på ,-, årsavgift tilkommer. Utstyrsnivå/farger på avbildede 2 -utslipp km nybilgaranti, g/km. års NOx rustbeskyttelsesgaranti, 7 72 mg/km. Mazda3: 3 års Drivstofforbruk lakkgaranti og komb. inntil 10 kjøring års Mazda 3,9-5,6 veiassistanse. l/100 km, CO Priser biler kan avvike fra priseks. Mazda6: Drivstofforbruk komb. kjøring 3,9-6,4 l/100 km, CO 2 -utslipp utslipp inkl. frakt og lev. g/km. omkostn. NOx 8-60 på ,-, mg/km. g/km. NOx 5-51 mg/km. Mazda CX-5: Forbehehold årsavgift Drivstofforbruk årsavgift tilkommer. tilkommer. trykkfeil. Utstyrsnivå/farger komb. kjøring på avbildede 4,6-6,6 l/100km. på CO avbildede biler kan 2 -utslipp biler avvike kan fra g/km. avvike priseks. NOx fra Mazda6: 7 72 priseks. Drivstofforbruk mg/km. Mazda6: Mazda3: Drivstofforbruk komb. kjøring Drivstofforbruk komb. 3,9-6,4 komb. kjøring l/100 kjøring 3,9-5,6 3,9-6,4 km, CO 2 -utslipp l/100 l/100 km, km, CO CO 2 -utslipp 2 -utslipp g/km. NOx mg/km. g/km. NOx NOx Mazda CX-5: mg/km. mg/km. Mazda CX-5: Drivstofforbruk Forbehehold komb. om trykkfeil. komb. kjøring kjøring 4,6-6,6 4,6-6,6 l/100km. l/100km. CO 2 -utslipp CO 2 -utslipp g/km. NOx g/km NOx mg/km Mazda3: mg/km. Drivstofforbruk Mazda3: Drivstofforbruk komb. kjøring komb. 3,9-5,6 kjøring l/100 km, 3,9-5,6 CO 2 -utslipp l/ km, CO 2 -utslipp g/km. NOx mg/km. NOx 8-60 mg/km. Forbehehold Forbehehold om trykkfeil. om trykkfeil. Mobile Oslo AS Mobile Gladengveien Oslo AS 12, 0661 Oslo (Ensjø) Tlf Mobile Oslo AS Gladengveien Åpningstid: Man-ons-fre 12, 0661 Gladengveien 12, Mobile Oslo (Ensjø) 0661 Oslo tir-tor Oslo AS Tlf lør (Ensjø) Tlf Åpningstid: Man-ons-fre Gladengveien tir-tor 12, Oslo lør (Ensjø) Tlf Åpningstid: Man-ons-fre tir-tor lør Åpningstid: Man-ons-fre tir-tor lør

14 14 Nr. 36 fredag 25. september 2015 Ukeavisen Ledelse Ledelse tema Lest om bil Vi følger utenlandske og norske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om bil. BI L «Grønne» varebiler i farta Nissan e-nv200 Evalia er en versjon med bakseter. Dette er den første elektriske flerbruksbilen på markedet, og henvender seg også mot næringskunder som trenger å få med seg både passasjerer og bagasje. Baksetet kan legges ned og frem, og da lastekapasiteten stor. FOTO: BIRGER N. HAUG. Flere og flere norske næringsdrivende får øynene opp for elektriske varebiler. De gir god miljø-goodwill og er økonomiske i drift. Eirik Nilsen, salgssjef nyttekjøretøy hos Birger N. Haug AS, er strålende fornøyd med utviklingen i salget av den elektriske varebilen e-nv200 allerede i august ble salgstallene for fjoråret tangert og passert. Håndverkere, cateringselskaper og sikkerhetsselskaper er blant kundene, og de er fornøyd. Vi har prosent markedsandel på elektriske varebiler. Bilene har et fornuftig kostnadsbilde, bra bruksverdi og gir firmaet som velger biltypen en «grønn» profil. For firmaer som holder til i Osloområdet og ikke kjører alt for langt daglig er ikke rekkevidden noe problem. Dette er bybiler. Mange kjører ikke mer en pluss/minus ti mil daglig i jobb og da er det perfekt, sier Nilsen. Med en årlig kjørelengde på kilometer, viser regnestykkene opp til kroner i besparelse årlig, ifølge Birger N. Haug. Drivstoffutgifter, vedlikeholdskostnadene og årsavgift er mye lavere, i tillegg kommer gratis bompasseringer og parkering. Og muligheten til å kjøre i kollektivfelt og spare tid. Nissan e-nv200 er bygget på teknologien fra el-bilsuksessen Nissan Leaf som kom på det norske markedet i Porsche Mission E umiskjennelig Porsche, men gjennomført elektrisk. FOTO: PORSCHE. Eirik Nilsen hos Birger N. Haug AS opplever stadig stigende interesse for elektriske biler og da særlig den nye elektriske varebilen e-nv200. Hvordan gjør en førerløs bil etiske riktige valg? Hvordan programmerer man etikk inn i en førerløs bil? Og hvem har ansvaret hvis noe galt skulle skje? Det er ikke bare teknologiske problemstillinger som må løses når fremtidens kjøretøy skal utvikles. Tenk deg en løpsk vogn på et jernbanespor. Noen hundre meter ned i sporet står fem personer fast. Du kan trekke i en spak og lede vognen inn på et annet spor. Der står det bare én person. Hva gjør du? Dette er et gammelt dilemma i filosofien. Nå er det plutselig blitt mer enn teori. De førerløse bilene er allerede blitt en realitet, og om noen år er det meget mulig de blir allemannseie. For eksempel, hvordan kan du programmere etikk inn i en bil som utfører utallige beregninger hvert sekund, skriver Stanford Business Insights. Skal bilen programmeres til å skade ett menneske over en annet i en gitt situasjon? Hvem er juridisk ansvarlig for de uunngåelige bilulykkene som helt sikkert også vil inntreffe også med førerløse biler? Er det bileiere, bilprodusentene, eller programmererne? Og under hvilke omstendigheter kan en førerløs bil lov bryte loven for å redde liv? Hva skal bilen velge i en gitt situasjon manøvrere slik at bilens passasjerer slipper mest mulig uskadet unna, eller slik at mennesker på veien slipper unna? Hva slags regelverk må brukes i en slik storstilt sosial interaksjon mellom mennesker og intelligente maskiner? spør Stanford Business Insights. 1,2 Og de er ikke de eneste som spør. Vil din førerløse bil være programmert til å drepe deg fremfor andre? spør forskeren Ameen Barghi i en avhandling fra Oxford denne høsten ifølge forskningsmagasinet UAB. Det er to filosofiske tilnærminger til denne typen spørsmål, sier Barghi. Den ene forteller oss at vi alltid bør gjøre det som vil produsere den største lykken for flest mulig mennesker, forklarer han. Med andre ord, hvis valget står mellom å sende deg inn i en betongvegg eller inn i en møtende buss, er veggen det rette alternativet. Men på den annen side er noen verdier konstante: «Du skal ikke ta liv». Heller ikke ditt eget. Og hva om du har barnet ditt med deg i bilen? Problemet er at slike situasjoner i prinsippet må vurderes enkeltvis, følge Barghi. Det betyr at det ikke finnes noen noen klare regler. Hver situasjon er et spesialtilfelle. Så hvordan kan en datamaskin programmeres til å håndtere dem alle? spør han retorisk. FO milliarder biler ruller rundt på verdens veier, og antallet stiger raskt. Innen 2035 vil antall biler i verden ha rundet 2 milliarder, viser en analyse fra Navigant Reasearch. I fjor ble det solgt 84 millioner nye biler globalt, og i 2035 vil salget av nye biler ha kommet opp i 127 millioner årlig. TO :W IK IM Google ED IA CO har utviklet førerløse MM ON S. biler som allerede har tusenvis av kilometer på veiene. Men hvilke valg tar de når en dramatisk situasjon oppstår? Porsche går all in elektrisk Bare navnet Porsche Mission E tyder på at arrogansen og verdensmestertaktene til Porsche er intakt sp det holder. Under motormessen i Frankfurt forrige uke hadde Porsche verdenspremiere på sitt nye konsept, Porsche Mission E en elektrisk sportsbil, den første i sitt slag fra sportsbilfabrikkenes selverklærte elitedivisjon. Mission E er den første fullelektrisk drevne fireseters sportsbilen i Porsche historie. Konseptbilen kombinerer umiskjennelig det særpregede designet av en Porsche med utmerket ytelse, heter det fra fabrikken selv. Nøkkelspesifikasjonsdata av denne fascinerende sportsbilen er: Fire dører og fire enkeltseter, over 600 hk og, sist men ikke minst, en rekkevidde på mer enn 500 kilometer. Firehjulsdrift med en akselerasjon som gjør null til 100 km/t på under 3,5 sekunder og en ladetid på rundt 15 minutter gjør nok denne elektriske råtassen populær for dem som har fet nok lommebok. Apple vil lage elbil IT-giganten Apple planlegger å produsere en elbil som skal være på veien i løpet av 2019, opplyser kilder til Wall Street Journal. Ryktene har vært flere om at Apple jobber i det skjulte med å utvikle en høyteknologisk bil, men ingenting er bekreftet. Ifølge Wall Street Journal har bilprosjektet fått kodenavnet «Titan», og prosjektlederne skal ha fått grønt lys til å øke sitt team fra 600 til 1800 personer. Det har også versert rykter om at Apple er interessert i å lage datastyrte biler som kan kjøre av seg selv, men den første versjonen av selskapets elbiler vil angivelig kreve at en fører har kontrollen. Avisen hevder å vite at Apple tar sikte på å ha sine første elbiler på veien innen 2020, men selskapet har nektet å kommentere avisens opplysninger. (NTB)

15 Ukeavisen Ledelse fredag 25. september 2015 Nr. 36 Ledelse 15 FOTO: BORGWARD. I 1961 var klassikeren Borgward Isabella et elegant innslag på europeiske landeveier. Men etter det gikk det nedover med den tyske bilprodusenten. Andre tyske bilfabrikker var både billigere, mer innovative og mer effektive i sin produksjon. Helt til nå. Nå er Borgward endelig tilbake i ny og moderne innpakning. Under Frankfurt Motor Show forrige avduket den tyske bilfabrikken sin første nye modell på 55 år Borgward BX7. Den nye Borgward-en kommer også i en mer sporty variant BX7 TS,. I tillegg Klassiker møter nykommer. Klassikeren Borgward Isabella og den nye Borgward BX7. Borgward er tilbake heter det at en plug-in hybrid også er på vei. Den tilsynelatende veldig tyske bilen er bitt gjenopplivet med kinesisk støtte, og produksjonen blir i første omgang sparket i gang på en fabrikk i Beijing. Borgward virker ikke særlig bekymret over det faktum at det kinesiske bilmarkedet er dalende, og har satt seg mål om å selge biler årlig på mellomlang sikt. Borgwards håp er å ha biler i produksjon i Europa innen to år. Autobahn om natten. FOTO: KATHRIN REINSCH/FLICR. Diesel og bensin dominerer fortsatt på europeiske veier Bensin og diesel vil fortsatt dominere tysk transportsektor. Mer miljøvennlige former for drivstoff som elektrisitet og brenselsesceller kommer ikke til å ta over under dagens avgiftsregime. Det er konklusjonen fra en analyse den tyske tenketanken DIW har utført på Europas største transportnettverkt; tyske veier. Alternative drivstoffkilder og transportsystemer har ikke klart å leve opp til forventningene man har hatt til dem, selv ikke med enorme statlige subsidier, sier Uwe Kunert, forsker ved DIW og medforfatter av rapporten. Han mener at dersom veitransporten skal bli mer miljøvennlig, må dagens politikk legges om. Det betyr først og fremst at man må finne løsninger som forbrenner dagens fossile brennstoff mer effektivt. Han mener også at Tyskland må få slutt på at diesel blir særbehandlet i avgiftssystemet siden diesel har vist seg å være ekstra skadelig for folkehelsen. Avgiftene på diesel har vært uendret i 12 år i Tyskland. Mens drivstoffbruken var fire prosent lavere i Tyskland i 2012 enn i 2000, har den økt globalt med nærmere 30 prosent i den samme perioden. Særlig har etterspørselen etter diesel økt. I dag har diesel en markedsandel på 45 prosent. I Europa er markedsandelen på hele 70 prosent, hovedsaklig fordi mye transporteres med dieseldrevne lastebiler. En viktig årsak til at bensin og diesel fortsatt dominerer på veiene er ifølge rapporten at det ikke finnes et inter-europeisk nettverk med fyllestasjoner for de alternative drivstoffkildene. Akkurat nå hos Bilia topputstyrt Volvo XC60 50 % på alle utstyrspakker Med halv pris på alle utstyrsnivåer og utstyrspakker* har du nå en unik mulighet til å skreddersy din egen topputstyrte XC60. Og velger du privatleie, topper vi i tillegg tilbudet med en ekstra lav månedsleie. Besøk din Volvo-forhandler og tilpass din unike XC60 akkurat slik du ønsker den. Eksempel Volvo XC60 D4 aut. Summum med Driver Support-pakke, Teknikkpakke Pro, Herregårdspakke, Plusspakke og Volvo On Call. Kampanjepris ,- Privatleie 4.790,- pr. mnd. Les mer på bilia.no/volvo *Gjelder ikke Inscription-pakke. Leasing/privatleie 3 års bindingstid/ km. Startleie/etableringsgebyr kr ,-. Månedsleie kr 4.790,- og totalpris kr ,- vil variere med rentenivået. Gj.sn. forbruk 0,57 l/mil, CO 2 -utslipp 149 g/km. Kampanjeperioden varer så langt lageret rekker. Illustrasjonsfoto, avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil. Alt som gjelder Volvo. Og litt til. Ring oss på telefon Nå oss døgnet rundt via chat på bilia.no eller facebook.com/bilianorgevolvo Oslo/Akershus: Follo, Fornebu, Jessheim, Lille strøm, Økern Buskerud: Drammen, Gol, Hønefoss Hedmark/Oppland: Gjøvik, Hamar, Kongsvinger, Lillehammer

16 16 Nr. 36 fredag 25. september 2015 Ukeavisen Ledelse Ledelse Aktuell bok FOTO: DREAMSTIME. Endringsagentene Det er toppsjefene som får oppmerksomheten, men det er den lille hæren av mellomledere som sørger for om en virksomhet opplever vekst eller tilbakegang. Toppsjefer kan vedta så mange strategier de bare orker. De blir lite ut av det dersom de ikke knytte sterke bånd til mellomlederne, for det er fint lite endring som skjer i praksis uten at de som skal gjøre jobben i praksis forstår og forplikter seg. Av Magne Lerø ml@ukeavisen.no D et er toppsjefene som får oppmerksomheten, men det er den lille hæren av mellomledere som sørger for om en virksomhet opplever vekst eller tilbakegang. Toppledere og mellomledere en gjensidig avhengige av hverandre for å oppnå resultater. Det er noe alle ledere i teorien vet, men i praksis går toppsjefer stadig på trynet når det gjelder å få mellomlederne sine med på laget. Ole Hope slår et slag for mellomleder i en ny bok som bærer dette navnet. Han har selv erfaring fra flere stillinger som mellomleder i større bedrifter. I mange år har han hatt et forskningsmessig blikk på de utfordringer mellomlederne står overfor. Dette ledet fram til en doktoravhandling om mellomlederes respons på endringer ved Norges Handelshøgskole (NHH). Da Hope ble ansatt som direktør ved NHH, var forventningene store. Alle var enige om at han var rett mann på rett plass. Hope hadde imidlertid ambisjoner om å gjøre organisatoriske endringer ved NHH og styre nødvendige endringsprosesser mer målrettet og effektivt. Det skar seg. Det endte med at Hope sluttet. Han fikk ikke viktige mellomledere med seg. De ville ha det som det var. Når Hope ville bruke den styringsretten han som øverste leder hadde, kjempet de imot med diverse midler. Hope trakk etter hvert den konklusjonen at det ikke var verd å bruke så mye krefter, tid og ressurser på å forflytte NHH dit han mente var nødvendig. For mange mellomledere med for stor makt ville ikke. Historiene om «han som kom til sine egne, men opplevde at hans egne tok ikke imot ham», var nyttig. Hope reflekterer over det flere steder i boken. Det at Hope selv ha opplevd mellomlederens situasjon fra ulike posisjoner, gjør boken aktuell og poengtert. Fatter seg i korthet «Mellomlederen» er ikke på mer enn 139 sider og handler om strategi, ledelse og endring. Det mangler ikke på bindsterke verk om disse emnene. Det er Hope klar over, derfor fatter han seg i korthet. Han jakter på det som har størst relevans sett fra mellomlederens ståsted. Han presenterer en mye ganske mye forskning om mellomlederens oppgave og rolle, men en bok på flere hundre sider kan Hope presentere på en halv side. Litteraturhenvisningene utgjør åtte sider, så det er mer enn nok å ta av fra den som vil gå i dybden på de tema som han behandler. Hope har gjort det på denne måten fordi han er opptatt av å være både forsker og praktiker. Som direktør for Business Region Bergen, er oppgaven å formidle kunnskaper og utfordre til god praksis. En mellomleder vil måtte fylle roller som mekler, forhandler og fortolker at strategiske intensjoner fra toppledelsen og til det operative nivå. Det betyr at mellomlederne spiller en avgjørende rolle i alle endringsprosesser. Mellomlederne kan effektivt bremse eller tilskynde det toppledelsen vil ha gjennomført. Med på laget Hvis man vil ha gjennomført endringer i en organisasjon, må en få mellomlederne med på laget. Det er ikke alltid det lar seg gjøre. Det vet Hope mye om. Det krever tid og involvering å få med seg mellomlederne, for dagens mellomledere lar seg ikke kommandere som om de var menige i toppsjefens hær. Ikke en gang ansatte lar seg styre av kommandorop i våre dagers kunnskapsorganisasjoner. Ole Hope vil sette mellomlederen i fokus. Det er her det brenner. Han kan ikke få sagt tydelig nok at toppsjefene ikke får utrettet mer enn det han får gjort gjennom mellomlederne. I ledelseslitteraturen har mellomledere de siste tiårene blitt beskrevet både med negativt og positivt fortegn. Behovet for mellomledere er mindre i dag som følge av moderne informasjonsteknologi, blant annet. Organisasjonene er blitt flatere, mindre hierarkiske og mer dynamiske med innslag av adhoc-ledere framfor tradisjonelle mellomledere i linjen. Det er nok av eksempler på at mellomlederne har kjempet for egne posisjoner og blitt en hemsko for nødvendig omstilling. I dag er ledelsesforskerne mer opptatt av å peke på mellomlederen som ressurs, også i strategiarbeidet, ikke bare i gjennomføringen. Ny mellomledertype I juni 2010 publiserte Boston Consulting Group en studie basert på en spørreundersøkelse som omfattet mer enn 5000 ledere i over 100 land. Den viser at den nye mellomledertypen som vokser fram, fungerer som endringsagenter. Det er en gryende erkjennelse av at man ikke vil makte å få til de endringer som trengs uten at man får mobilisert mellomlederen til å gjøre jobben i praksis. En god del strategier mislykkes fordi de møter motstand i kulturen. En mellomleder som oppfatter seg som et objekt for den rådende kulturen, vil fort oppleve at det er lite en får gjennomført. Hope vil heller at mellomledere skal ta mål av seg til å opptre som kulturelle arkitekter. Mellomledere må ofte drive igjennom endringer i kulturen for Aktuell bok: «Mellomlederen» av Ole Hope. Gyldendal, «Mellomledere er de som er tettest på medarbeiderne som skal iverksette endringer, endringer som ikke kan kommanderes fram, men som må drives fram av medarbeidere som har forstått poenget» å kunne iverksette den strategien som er vedtatt. Noen ganger må en leder bruke makt for å gjennomfør det som er nødvendig. I slike situasjoner møter en fort motmakt som utøves både på formelle og uformelle premisser. Hope beskriver makt knyttet til ressurser, meninger og prosesser, men er særlig opptatt av det spillet som knytter seg til makt. I enhver organisasjon er det interessemotsetninger og revirkamp. Spillet om makt kan arte seg som nettverksbygging, personlig merkevarebygging, å skape syndebukker, «garasjemøter», posisjonering, innsalg av gode og dårlige ideer, regelrytteri, ryktespredning og baksnakking, «svartebok», overbudsjettering og tøying av spillereglene. Hope avslører og forklarer. En mellomleder er en lyttepost, en av de som først fanger opp endringer i markedet. Disse må mellomlederen sørge for at toppledelsen får med seg. Den gode mellomleder er ikke en passiv underordnet som gjør alt en får beskjed om. Den gode mellomleder tar initiativ overfor toppledelsen, peker på alternativer og kaster fram nye perspektiver til vurdering. Det er viktig at topplederen skaper rom for at mellomlederen engasjerer seg og oppmuntrer til å stille kritiske spørsmål og peke på mulige alternativer. Når en beslutning er fattet, er diskusjonen slutt. Da er det tid for iverksetting. Å forstå hva som skal skje, og hvordan det påvirker mellomlederen selv og hennes medarbeidere, er en nøkkel i alt endringsarbeid. Hope buker begrepet internalisering for å beskrive kjernen i enhver endringsprosess. Det dreier seg om «sensemaking» og «sensegiving». Sensmaking handler om å formidle mening, strukturere det ukjente, forstå, forklare og trekke konklusjoner om hva ting betyr. Mellomlederens oppgave er å skape en slik forståelse hos sine underordnede. Når en forstår, kan en handle og gjennomføre endring. Om en ikke tar poenget, uteblir en vesentlig drivkraft for endring. Organisasjonspedagogikk Denne typen «organisasjonspedagogikk» må mellomledere mestre. Det er mer utfordrende å bedrive «sensgiving», altså å gi medarbeidere meninger ut fra nye og andre perspektiver. Vi danner oss meninger ut fra vår vante forståelsesramme. Vi ser omverdenene og det som berører oss ut fra velkjente perspektiver. Slik kan vår oppfatning av den verden vi er en del av fryse helt til. Vi trenger å bli utfordret til å se saker fra helt nye synsvinkler. Det kan gi ny forståelse og erkjennelse. Hope ønsker seg mellomledere som har klokskap og engasjement til å forsøke å påvirke mennesker på et slikt dypereliggende plan. Endringer har ikke bare med å fornuft å gjøre. Det handler i høyeste grad også om følelser og holdninger. Mellomledere er de som er tettest på medarbeiderne som skal iverksette endringer, endringer som ikke kan kommanderes fram, men som må drives fram av medarbeidere som har forstått poenget.

17 SportTech pakke: Skinn/Alcantara-seter 17 Sport Aluminiumsfelger Chrom Sport grill Tåkelys Takrails sølv Mørke ruter fra B-Pilar Lakkerte dørhåndtak/speil El. oppvarmede og innfellbare speil Multifunksjonsratt i skinn Analog sentermontert klokke Lyspakke interiør Radio/Bluetooth/USB/DAB+ Navigasjon Ryggekamera Alarm Smartphone link Hill descent control Hill hold control Adaptive Cruise Control Radar Brake Support Automatisk klimaanlegg LED Kjørelys LED Hovedlys Parkeringssensor foran og bak Startknapp/nøkkelfritt system Regnsensor Verdi kr Kampanjetilbud: kr Spar kr NYE VITARA 4X4 NÅ MED AUTOMATGIR BEST I TEST PÅ SIKKERHET VG PÅ PRIS VG x4 med automat tilgjengelig MirrorLink multimediasystem 4x4 er standard Adaptiv Cruise og Radar Brake Nye Vitara 4x4 fra Suzuki kan være årets største bilsensasjon. En ultramoderne bil med innovasjoner som LED hovedlys, Adaptive Cruise Control og sikkerhetssystemer som f.eks. Radar Brake Support som standard. Nye Vitara er en miljø- og avgiftsvinner med lavt forbruk og lave CO2- og NOx-utslipp. Suzukis nye overlegne Allgrip firehjulstrekksystem med fire kjørevalg er standard. Allgrip 4x4-systemet er inkludert i prisen og leveres også med automatgir. Etter sin introduksjon i Norge i 1989 er Vitara-navnet kjent som en av SUV-segmentets pionerer. Vitara er en av Norges mest folkekjære firehjulstrekkere og forbindes med høy kvalitet, firehjulstrekk og ikke minst tøft design. Den helt nye Vitara bringer Suzukis arv videre og er som skapt for norske forhold. Vitara 4x4 fra ,- Automatgir ,- *Veil. Priser levert Drammen. Frakt kommer i tillegg. CO Forbruk blandet kjøring fra 0,42-0,57l Som skapt for norske forhold!

18 Nr. 36 fredag 25. september 2015 Ukeavisen Ledelse 18 Ledelse Lederspeilet tema BIL Behersket bergenser i førersetet Med en V60 D5 Plug-in hybrid møter Volvosjefen i Norge Øystein Herland en krevende fremtid med åpne sanser og muligheter. Bilbransjen kommer til å bli en mer og mer integrert del av hele samfunnsutviklingen, sier han. Av Esben Hoff Esben@medierogledelse.no finnes bare muligheter, fortsetter han, masse muligheter. Du kan ikke Det være i denne bransjen uten å tro det. Derfor nytter det ikke å lene seg tilbake og spørre hvordan skal vi forvare oss mot fremtiden og hvordan skal vi takle den. Du vinner ikke Champions Legaue ved bare å forsvare deg. Vi må opp og frem, vise at vi vil og kan være en del av løsningen, ikke en del av problemet, sier han. Herland er behersket, begeistret bergenser, for det bergenske lynne, med sans for livets teater, har detmed å renne over noen ganger. Det kan ta i overkant mye plass, selv om de sjelden mener nåkke vondt med det. Det er jo, for å omskrive Ole Paus, en tilstand i deres sjel. Og du kan ikke si til en bergenser at han må være litt mindre «bergensk», bare spør den tidligere megafonen i NRK, Hans- Wilhelm Steinfeldt. Da et innslag på Dagsnytt 18 krevde tre bergensere (inklusive ham selv), fant han det opportunt å minne studiogjestene på hvem som var programleder. Bergenser og helhet Herland var nok sånn sett mer «bergenser» før, mer impulsiv, mer utålmodig, men som han sier: Alder og erfaring gjør noe med en. Jeg har nok en ganske direkte lederstil, men hele tiden inkluderende, forutsigbar og rettferdig. Vi arbeider i en bransje som er i konstant endring, som innoverer for å tilpasse seg de til enhver tid gjeldende rammebetingelsene. I et sånt landskap har det vært viktig å bygge en organisasjon som er trygg på seg selv, først da får du det beste ut av folk. Endringer skal ikke være en trussel. For Herland henger veldig mye sammen med, om ikke alt, så ikke langt ifra. Han sier han er blitt flinkere til å se helheten og det store bildet, den verden Volvo leverer i og av, men uten å gå glipp av detaljene, som er det daglige limet i enhver organisasjon. I min jobb er både bredde og dybdekunnskap viktig og nyttig. Generelt vil jeg si at jeg tror veldig på kunnskap, som vår organisasjon er full av. Men jeg kan nok være ganske standhaftig noen ganger, sier han. Volvo, som på latin betyr jeg ruller, er en av bilbransjens sterkeste merkevarer, som alltid har hatt et godt fotfeste i Norge. I 2014 ble det registrert nye biler fra Volvo, som utgjør en markedsandel på 7,9 prosent. Samlet er ruller nå nærmere biler fra Volvo på norske veier. I 2014 omsatte Volvo Car Norway for 3 milliarder kroner. Volvo har også en sterk posisjon i bruktbilmarkedet. I 1998 ble personbildivisjonen i Volvo solgt til Ford Motor Company, en transaksjonen som medførte at Volvo-konsernet fikk kolleger som Aston Martin, Jaguar, Lincoln og Land Rover med på laget. Volvos øvrige divisjoner med lastebiler, busser, anleggsmaskiner og båtmotorer eies fremdeles av det børsnoterte konsernet AB Volvo. I mars 2010 solgte Ford videre til det kinesiske selskapet Geely Automobile. Volvo er nå et aksjeselskap som har hovedkontor i Göteborg i Sverige, hvor de fortsatt har bilproduksjon, i tillegg til Ghent i Belgia og Chongqing, Chengdu og Daqing i Kina. De har dessuten en monteringsfabrikk i Kuala Lumpur i Malaysia, og produserer bildeler i Skövde (motorer), Floby og Olofström. Herland gleder seg særlig over at Volvo V60 nå er meget populær, med 526 solgte biler så langt. Halvparten av V60 salget utgjøres av V60 D5 Plugin hybrid, som er spesialprodusert for det norske markedet. Til og med august hadde de solgt 6766 biler, hvor den nye Volvo XC90 er i ferd med å bli en bestselger i sitt segment i Norge med 1500 solgte per i dag. Ja takk, begge deler Med valgskred for De grønne, og en stadig ««grønnere» opinion, vil nok mange urbane nordmenn mene at bilen er et nødvendig onde, som forurenser, avgir støy og tar mye plass. For i fremtiden blir norske byer mye mer kompakte og smartere med krav til nye, radikale løsninger for hvordan vi bor og lever. Bare de færreste vil være en del av nikkers-adelen, som ikke ønsker å være med på spleiselaget som heter stor-oslo. Samtidig som vi kommer til å bo trangere, vil også innbyggerne i storbyene være mobile i fremtiden, bare på en helt annen måte. Som teknologidrevet fremtidsoptimist er bilmannen Herland klar til å møte det som måtte komme med smartness og nye innovasjoner, hvor han mener Volvo ligger helt i front av de store bilprodusentene. Det er nok å nevne nå godt implementerte nyvinninger som trepunkts sikkerhetsbelte (1959), bakovervendt sikkerhetssete for barn (1972), lambdasonden (1976), beskyttelsessystem mot nakkesleng (1998) og oppblåsbar takkollisjonspute (1998) for å nevne noen. Den mest revolusjonære av disse rent teknisk og miljømessig var utvilsomt Lambdasonden, som Volvo anså som så viktig for alle bilprodusenter at de frigjorde pantet. Sonden, som er på størrelse med en finger, reduserte skadelige eksosutslipp med 90 prosent. Nesten 40 år senere har så å si alle bensinmotorer i verden montert en lambdasonde. Men den viktigste totalt sett var ikke denne, men den som kom allerede i Trepunkts sikkerhetsbelte var nok totalt sett den største og viktigste fordi den gjorde bilkjøring mye tryggere. Dette var jo helt i tråd med Volvos strategiske vekt på sikkerhet. Det er jo miljø og Øystein Herland (60) Jobberfaring: Administrerende direktør Volvo Car Norway fra 1999 Nordisk direktør Renault fra 2003 til 2006 Nordisk Strategidirektør Volvo Car Sverige AB fra 2006 til 2009 Styreleder Volvo Car Danmark AS, Danmark Styreleder Opplysningsrådet for Veitrafikk Styremedlem Hertz Norge Styremedlem Bilia OY, Finland Styremedlem Autoretur AS Tidligere styreleder i Bilimportørenes Landsforening Tidligere styremedlem i Trygg Trafikk Trepunkts sikkerhetsbelte var nok totalt sett den største og viktigste sikkerhet som er våre hoveddrivere, sier han. I transportbransjen er det bred enighet om at det er bil og flybransjen som først og fremst har drevet miljøinnovasjon de senere årene. Der forbrukerne og slik forbrukermakten og påvirkningen ikke er så påtrengende, som i sjø og trailerfrakt ligger man langt etter. Som bilprodusent er vi teknologidrevet, som organisasjon er vi kundedrevet, og det fokuset er bare blitt sterkere med årene, sier Herland. Generelt vil jeg si at vi er prosessorientert. I en bransje i konstant endring mener han innovasjonen ideelt sett bør implementeres i en tidligere fase på operasjonelt/strategisk nivå, og at det bør være rom for mer prøving og feiling underveis, såkalt «trial error». En ny bil/modell tar i dag måneder å utvikle fra ide til ferdig produkt. Tidligere tok det mye lenger tid. Herland ble kåret til Årets Bilimportør av BilNytt. no i 2014 for tredje gang på fire år, en utmerkelse som ifølge bransjeinnsidere henger høyt. I motsetning til de aller fleste bilimportører i Norge har Herland en fortid som bilforhandler selv. Det gjør at han forstår og snakker bilforhandlernes språk. Han har tatt til orde for en konsolidering på eiersiden blant forhandlerne, og ønsker seg færre juridiske eiere, uten at det nødvendigvis betyr færre utsalgssteder for Volvo. Flere bemerker også at han har vært flink til å sette Volvo på dagsorden i Norge. Blant annet har han gjennom årene lansert tre miljørapporter, som er overlevert til miljøvernministeren.

19 Ukeavisen Ledelse fredag 25. september 2015 Nr. 36 Ledelse 19 fordi den gjorde bilkjøring mye tryggere, sier han. Kunnskapsdeling i skyen I en ny tid, hvor rammebetingelsene for bilbransjen har endret seg radikalt de senere årene, har digitaliseringen skapt helt nye måter å tenke business på. Ett produkt de tester ut nå er en app som rapporterer om vær og føreforhold. Denne informasjon skal ikke bare være forbeholdt Volvos kunder, men deles med alle, inklusiv de som trenger de mest, som Veivesenet. Alle typer hendelser underveis på veien er informasjon som skal gjøres tilgjengelig for alle. Det vil jo være et samfunnsgode. Det samme blir selve teknologien, som vi kommer til å frigi. Jeg tror egentlig ikke vi er klar over hvordan den digitale teknologien kommer til å endre måten vi opptrer som sjåfører på. Vi kommer til se og oppleve omverden på en helt annen måte. Og siden jeg er teknologioptimist liker jeg å tro at det blir til det bedre, sier han. På det personlige business til business-planet beveget han seg inn i blogg-sfværen med Øysteins blogg, som en av de første i bilbransjen i 2013 og den mest leste. Klokelig nok handler den ikke bare om kritikk av bilavgifter, høye bensinpriser, mangelen på parkeringsplasser og selvskryt, men også reflekterte refleksjoner omkring bilen og bilbransjens plass i morgensdagens samfunn. Jeg skriver når jeg har noe på hjertet, eller når vi har hatt en lansering, en testkjøring, slike ting. Jeg ønsker vel å gi et bilde av Volvos indre liv. Det er egentlig en fin måte å kommunisere på. I fremtidens mobile samfunn er det helt åpenbart at vår bransje må bli en mye mer inte- «Alder og erfaring gjør noe med en. Jeg har nok en ganske direkte lederstil, men hele tiden inkluderende, forutsigbar og rettferdig.» Øystein Herland, adm.dir Volvo Cars Norge grert del av samfunnsutviklingen, både fordi vi kommer til å dele informasjon hele tiden, men også når vi snakker om utviklingen av mindre og kompakte biler, som vi antar etter hvert vil bli førerløse. Hvordan vi beveger oss kan bli fullstendig digitalisert. Da blir det å kjøre bil plutselig noe helt annet, som vil endre samfunnet totalt. I en slik kontekst vil vi måtte spille på lag med myndighetene, sier han. Er det fremveksten av Miljøpartiet De Grønne, mer kompakte biler, kravet om grønnere byer eller den digitale delekulturen som er den største trusselen mot bilbransjen? Jeg vet ikke om jeg vil kan noen av dem en trussel, det er heller utfordringer. Jeg mener at vi så langt har klart å tilpasse oss landskapet veldig bra. Husk at dagens miljøavtrykk og utslipp er det laveste noen gang. De som ikke utvikler seg her vil jo dø; klimaødeleggende biler er neppe noen vinner hverken nå eller i fremtiden, sier han med et smil. «Tilsammans» I forhold til delekulturen har Volvo utviklet sitt eget delingselskap Sunfleet, hvor medlemmene legger bilen inn i en pool, forteller de andre når de er borte, og når de kommer tilbake. Da får du mulighet til å låne en bil der du skal, og andre kan låne din bil. Du låser opp bilen gjennom å holde din Sunfleet-leser mot brikken i frontruten. På kort tid har de fått over 1000 medlemmer i Sverige, hvor de er registret på 50 steder. Et annet prosjekt de arbeider med er hvordan bilen mer og mer også kan fungere som din mobile «adresse», hvor det for eksempel er mulig å få levert deler bestilt på nettet. -40 prosent av alle leveringer hjem til folk er bomturer, fordi de møter en låst dør. Det er et ganske høyt tall. Dersom man heller kan oppgi bilen som leveringsadresse, vil jo dette problemet elimineres. Et kodesystem åpner bagasjelokket, og legger bestillingen der. Da blir med andre ord bilen din enda mer relevant i hverdagen? Ja, ikke sant. Den blir en del av deg, ikke bare et fremkomstmiddel, den blir noe langt mer. Det er jo mange berøringspunkter mellom en bil og den digitale utviklingen. Begge deler handler om mobilitet, tilgjengelighet og individuell frihet. Er du fornøyd med bilen din? Om jeg er. At det er en hybridbil gjør at jeg kan bruke den hvor som helst, og den yter fantastisk bra uansett hva du kjører på. Maks bilglede og fornuftig miljøvalg. Men hva blir igjen av bilkjøringen når bilene blir selvgående og styrt av noen andre? Nei, det er jo ikke så mye, men det blir jo langt tryggere da. Tryggere for deg og for samfunnet. Det ligger jo en enorm oppside her. Og kjedeligere kanskje? Tja, hva skal jeg si. Det blir annerledes, men det var en god, gammel kunde som ringte og sa at når bilkjøringen blir førerløs, slutter han å kjøre bil. Det er nok noen som ham.

20 Nr. 36 fredag 25. september 2015 Ukeavisen Ledelse 20 Ledelse Lederverktøy Presentasjonsteknikk: Vi mister kraften på engelsk Norske lederes presentasjonsevner på engelsk er utdaterte, og de fleste norske ledere er ikke klar over dette, viser ny forskning. Dette kommer frem i forskning fra firmaet VoiceMAPS. Bedriften har slått seg sammen med lingvistiske eksperter på University College of London for å skape en teknologi som vitenskapelig kan måle stemmekarakteristikker, og på bakgrunn av dette forutser hvordan tilhørerne vil respondere på stemmen til en leder. Vi har testet syv prominente norske politikere og bedriftsledere, og resultatene var nedslående. Utvalgt for studien er stemmeprøver fra Erna Solberg, Petter Stordalen, Anita Krohn Traaseth, Jens Stoltenberg, Kjell Magne Bondevik og Johan H. Andresen. Vi har sammenlignet deres stemmer med ledende internasjonale eksperter og ledere som Elon Musk, Barack og Michelle Obama, Bill og Hillary Clinton, Richard Branson, Christine Lagarde og Steve Jobs. De norske var generelt troverdige, kompetente og tydelige i budskapet sitt, men manglet dynamikk, overtalelsesevne og stemmene ble oppfattet som mindre behagelige, forteller Rick Salmon, som er grunnleggeren av VoiceMAPS. Langsomt og monotont I henhold til stemmeeksperter har norske ledere, når de snakker engelsk, en generell tendens til å snakke med langsom, monoton stemme uten engasjement. I tillegg blir vi presentert med en rekke meningsløse «aaaah», «uuummm» og ord som blir gjentatt unødvendig. Mesteparten av tiden er de ikke oppmerksomme på hvordan dette ødelegger for deres innflytelse blant internasjonale tilhørere. Dessverre betyr dette at når nordmenn snakker engelsk, får de liten eller ingen gjennomslagskraft. Til tross for at de føler at de er i stand til å formidle, mister de ofte autoritet, kredibilitet og evnen til å overtale og lede tilhørerne til å handle, sier Salmon. Vil hjelpe ledere Intensjonen med produktet til VoiceMAPS er å hjelpe ledere og andre som holder foredrag med å identifisere sine iboende styrker og svakheter for at de skal kunne forbedre seg. I den nevnte testen som ble utført på norske politikere og bedriftsledere var resultatene nedslående.selv om de var generelt troverdige (Credible), kompetente (Competent) og tydelige (Clear) i budskapene sine, manglet de dynamikk (Dynamism/Passion), overtalelsesevne (Persuasiveness) og stemmene ble oppfattet som mindre behagelige (Pleasant). Må være gode til å presentere Gjennom de siste par årene, særlig på grunn av spredningen av kilder som YouTube og TED Talks, har spillereglene endret seg kraftig for internasjonale ledere og foredragsholdere. Alle presentasjoner er nå mye mer tilgjengelige og de analyseres. Ting som virket før, gjør det ikke lenger. Spillereglene forandrer seg raskt. Hvis målet med en internasjonal presentasjon er å inspirere, overtale eller undervise, må den som snakker raskt oppfattes som dynamisk, kompetent, troverdig, og samtidig behagelig å

21 Ukeavisen Ledelse fredag 25. september 2015 Nr. 36 Ledelse 21 Lederverktøy Slik forbedrer du dine presentasjoner på engelsk Vis engasjement for ditt eget budskap Hvis det ikke høres ut som du tror på det du selv sier, hvordan kan du forvente at jeg skal tro deg? På engelsk har norske ledere en kulturell tendens til å snakke med flate, monotone stemmer uten noe særlig følelse. Dette fører ofte til at internasjonale tilhørere får avstand til taleren og budskapet Vis følelser, lidenskap og engasjement. Skap et sterkere uttrykk i øynene og ansiktet. Det vil umiddelbart reflekteres i stemmen. Fortell historier. Da formidler du følelser på en naturlig måte, og skaper mer engasjement i presentasjonen din Ikke bruk ord-parasitter Ordene «eeh», «aah», «umm» er ord eller lyder som ikke har mening. Når nordmenn snakker engelsk har de en Stemmeinntrykk Kombinerte stemmeprøver av syv norske ledere som presenterer på engelsk Dynamisk Hyggelig tendens til å sette inn slike lyder. I en tale gjort i NATO av Jens Stoltenberg nylig talte VoiceMAPS 11 slike lyder på kun 60 sekunder Unngå ordparasittene. Første skritt er å bli klar over dem når du snakker selv, og det neste skrittet er å ta en pause når du trenger å tenke. Pauser gir kraft Ordparasitter tar kraften fra budskapet ditt, og får tilhørerne til å betvile din autoritet på temaet Bruk lyd-tegnsetting Snakk med korte setninger og pust mellom setningene, slik at de kan beholde kraften i stemmen og tilstedeværelsen gjennom hele presentasjonen. Når nordmenn presenterer på engelsk har en tendens til å fortsette i samme fart uavhengig av hva vi sier eller poenget som skal understrekes Tydelig Kompetent Troverdig Bruk komma og punktum. Når du leser, er tegnsetting der for å hjelpe leseren. Når du snakker, bruk dem på samme måte. Ta en kort pause ved et komma. Ta en enda lenger pause ved punktum. Pust dypt og gi publikum en sjanse til å la budskapet synke inn Prioriter riktig intonering Tonehøyden i stemmen din går naturlig opp og ned. Dette kalles intonasjon, og det kan hjelpe tilhørerne til å forstå hva som er viktig. Det kan også gjøre det lettere for publikum kognitivt å prosessere det du sier, slik at budskapet blir enklere å forstå og huske. Hvis tonehøyden din går opp på slutten av setningen, oppfattes det som et spørsmål eller usikkerhet. Hvis tonehøyden derimot går ned på slutten av setningen, signaliserer dette autoritet og sikkerhet Overbevisende Hør etter hvordan du varierer tonehøyden. De fleste talere klarer ikke å lytte til seg selv objektivt. Ta opptak og lytt til dem etterpå. Når du øver, forsøk å overdrive intonasjonen. Du vil bli overrasket over hvor stor effekt det vil ha på tilhørerne Snakk tydelig Å artikulere tydelig er å uttale det du sier slik at alle lyder og ord er enkle å oppfatte. Tester på publikum viser at talere som artikulerer tydelig blir oppfattet som mer intelligente enn de som ikke gjør det Øv deg på uttale. Det er ikke så vanskelig, men kan føles ukomfortabelt. Lat som om du imiterer radiokommentaren du har hørt på, eller lignende. Når du presenterer, ro ned, pust og sørg for å uttale alle ordene tydelig. Den psykologiske effekten vil få tilhørerne over på ditt parti 30 år MED HVERDAG... MED HVERDAG... VOICEMAPS Forbedringsområde Graden av driv, energi og positiv holdning, demonstrert av taleren. Evnen til å engasjere andre på en positiv måte gjennom å være kunnskapsrik og behagelig. Evnen til å låte sammenhengende, rolig og forståelig. høre på. Det er velkjent at i løpet av de første sekundene vil tilhørerne dømme en foredragsholder og enten koble ut eller begynne å lytte mer aktivt, sier Rick Salmon. Han påpeker at så snart de har dømt foredragsholderen, er det lite sannsynlig at de vil endre oppfatning. Mange foredragsholdere bruker mesteparten av tiden på å perfeksjonere ordene på powerpointen, og tenker på hvordan de vil se ut. Få av dem tenker på at stemmen er en av de viktigste faktorene i et førsteinntrykk. Hvis stemmen din er flat og kjedelig vil innholdet ditt også lide. Publikum vil rett og slett ikke tro deg. Du kan være veldig kunnskapsrik i forhold til teknologi eller tema, men hvis rytmen din er sakte, og den stadig blir avbrutt av «eeeh» eller «øøh», mister du kredibiliteten. De gode nyhetene er at dette kan forbedres enkelt ved først å bli bevisst på sin egen stemmekarakteristikk og deretter få enkel coaching og tilbakemelding, sier Salmon. Demonstrere den nødvendige evnen, kunnskapen eller ferdigheten for å lykkes. Rick Salmon i Voice- MAPS forteller at norske lederes presentasjonsevner på engelsk er utdaterte, og at de fleste norske ledere er ikke klar over dette. Evnen til å overbevise et publikum om at du er verdt deres tillit. FOTO: VOICEMAPS Evnen til å engasjere andre og lede dem til et annet standpunkt....og FEST! Norges Vel bidrar til anerkjennelse av mange års innsats. Medaljen for lang og tro tjeneste tildeles verdsatte arbeidstakere med minst 30 år hos samme arbeidsgiver. Det er arbeidsgiver som søker om tildeling av Medaljen og står for overrekkelsen. Har du en medarbeider som fortjener en slik heder? Ta kontakt! Tlf: norgesvel@norgesvel.no

22 Nr. 36 fredag 25. september 2015 Ukeavisen Ledelse 22 Ledelse Arbeidsrett Spør juristene Advokat og partner Kari Bergeius Andersen og advokat og partner Arvid R. Ødegård i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Med seg har de også Elisabeth Dolva Sandøy og Marianne Gjerstad. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Mariboesgate 8, 0183 Oslo. E-post: red@ukeavisen.no, arvid.odegard@ sbdl. no, kari@sbdl.no Begravelse Har jeg krav på fri med lønn for å delta i begravelsen til min venns onkel? Advokatguiden Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler T: (+47) E-post: mail@sbdl.no Spørsmål: En venn av meg mistet nettopp sin onkel. De to stod hverandre nær og min venn er fryktelig nedstemt. Jeg ønsker å støtte min venn og delta i begravelsen neste uke. Har jeg krav på fri med lønn for å delta i begravelsen? IT-konsulent Svar: Arbeidsmiljøloven regulerer en rekke permisjonsordninger som ansatte har krav på. Loven er derimot taus om hva du har krav på ved en begravelse. Det er heller ikke vanlig at dette fremgår av den ansattes arbeidsavtale, men sjekk arbeidsavtalen din for sikkerhets skyld. Mest sannsynlig så er fri ved begravelse regulert i personalhåndboken på din arbeidsplass. Dersom du er arbeidsplassen din er bundet av en tariffavtale så kan fri ved begravelse være regulert der. Merk at i enkelte tilfeller så kan tariffavtalen gi deg bedre rettigheter enn det som fremgår av din arbeidsavtale eller personalhåndboken. Dersom svaret ikke fremkommer her heller, så er det arbeidsgiver som bestemmer om det skal gis fri i slike situasjoner og om du i så fall har krav på lønn mens du er borte. Vi anbefaler at du forklarer situasjonen til nærmeste leder for å løse situasjonen. Om du ikke har krav på fri så kan dere eventuelt avtale at du får fri mot å arbeide inn igjen tiden senere eller ta ut en feriedag eller lignende. SBDL v/marianne Gjerstad Runar Homble, Ole Kristian Olsby Tlf Trond Erik Solheim, Tore Lerheim Advokatfirmaet som er spesialisert innen arbeidslive vets juss Den beste måten å løse rettslige problemer på, er å unngå dem. Avskjed istedenfor oppsigelse Kan vi endre oppsigelse til avskjed? T E bull@bullco.no Spørsmål: Vi er et firma som for en tid tilbake sa opp en medarbeider. Bakgrunnen for dette var en del uregelmessigheter ved hans utførelse av arbeidet. I ettertid har vi oppdaget at vi egentlig vurderer forholdet som mer alvorlig enn vi først gjorde. Kan vi da gå til avskjed? Vi hadde et forgjeves forhandlingsmøte, hvor han varslet søksmål, men hittil har vi ikke sett det søksmålet. Arbeidsgiver Svar: Hvis faktum i saken er om lag det samme som den gang oppsigelsen ble gitt, er vi nok redd at «bordet fanger». Har De da nøyd Dem med å gi en oppsigelse, er De nok bundet av dette skrittet. Derimot: Hvis det dukker opp noe nytt og langt mer alvorlig, har De selvfølgelig full anledning til å reagere med avskjed på dette. Ta en nøktern vurdering av forholdet og kontakt gjerne arbeidsrettskyndig advokat for å få et konkret råd fra en som kan etterprøve alle detaljer i Deres historie. SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård BRILLIANT IDÉ. GODT BESKYTTET. Skal du leve av en god idé må du forvalte den godt. Bryn Aarflot er spesialister innen immaterialrett. Vi hjelper deg med alt fra kartlegging av muligheter til optimal beskyttelse av oppfinnelser og merkevarer. STREET ADDRESS Stortingsgata 8, Oslo PHONE Annonsere her? Ring Dag Landfald på telefon E-post: dag.landfald@ukeavisen.no mail@baa.no WEB baa.no Uenig i advarsel Konflikt på arbeidsplassen. Spørsmål: Jeg er en arbeidstager som er ansatt i en mellomlederstilling. Nylig oppsto et kontrovers med en av de ansatte jeg er leder for. Han gikk til arbeidsgiveren og klaget. Arbeidsgiveren som i denne saken er blitt forledet, har nå valgt å reagere med å gi meg en advarsel for det sammenstøtet jeg hadde med arbeidstager. Jeg er dypt uenig i det som står i advarselen, både at det gis en reaksjon og selve grunnlaget. Samtidig vet jeg av erfaring at arbeidsgiveren ikke er lett å rikke på, hvis han først har inntatt et standpunkt. Hva gjør jeg? Arbeidsleder Svar: Jeg ville rådet til å be om et møte, hvor De rolig og saklig legger frem deres historie og ber arbeidsgiver revurdere advarselen. Hvis han ikke er villig til det, bør De sørge for å etterlate et møtereferat eller et brev til ham, hvor De tilbakeviser grunnlaget for advarselen og ber om at han tar vare på den. Ta vare på kopi av dokumentet selv også. Skulle advarselen senere få betydning f.eks. i en fremtidig oppsigelse eller en annen konfrontasjon med arbeidsgiver, kan det være greit at De har markert uenigheten på det faktiske grunnlaget for advarselen. Det finnes eksempler på at arbeidstager har gått til retten og fått medhold i at en advarsel var uberettiget. Det finnes et eksempel fra en lagmannsrettsdom på at en advarsel ble kjent ugyldig. Om domstolen har kompetanse til dette, strides de lærde om. SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård Sulten på mer stoff om ledelse og arbeidsliv? Prøv Ukeavisen Ledelse Gratis i 4 uker Send SMS LEDELSE UL til 2030

23 E9R<9.,P, FQML>GJ<J=JKGE>AJE9:AD EF<&D=A=&#EN9 -&--($%",0EF<'.((((CE ÉD HG?CB HÉ >AF9FK9NAK=FEGLGJ*)'+%*()- ÉFy=J<=F:DALL=L9N<=9DD=J:=KL= CB H=F=A>9EADA=:ADCD9KK=F&É CDACC&FG).'+%*()- E=L&D9CC'K=JNA;=9NL9D=G? yjk9n?a>l EYr\Y.]jghh_jY\]jle]\fq`]l]jgn]jYdl&9dl^jYd]cc]jl]ckl]ja jladkeyjlg_affgnylanlafl]ja j&=f j]cc]yclan]kacc]j`]lkkqkl]e]j$d=<%l]cfgdg_ag_ôj]`bmdk\ja^l_aj\]_]f\ye]jljq `]lg_cge^gjl$ myfk]llnµj^gj`gd\&hj N=CB J<=KA?FHJAKNAFF=J=FE9R<9.& ">jy%hjak]jafcd&^jyclg_d]n&gecgklf&h dq\]f\]cj1&1(($%$ jkyn_a^lladcgee]j&<janklg^^gjzjmccgez&cb jaf_+$1%.$,d')((ce$;g * %mlkdahh )(,%)-(_'ce$fgp/%--e_'ce&9dd]fq]eyr\yh]jkgfzad]jk]d_]ke]\- j')(((((cefqzad_yjyfla$)* jkjmklz]kcqll]dk]k_yjyfla$+ jk dycc_yjyflag_afflad)( jkeyr\yn]aykkaklyfk]&>gjz]`gd\geljqcc^]ad& :adhjakfgc,.-&1(($%'eny.,&+.0$%'=f_&yn_&),,&(-0$%'afn]l&z]d hfgc,()&-+*$%'=lyzd&_]zqjfgc,&*,($%#eny'hjakhjgn]jcb&ce*$%# eny'9\e&_]zafcd&e]\)(-$%#eny,0ef\'k]jna[]ynlyd]`]d]d]a]h]jag\]f' jkyn_a^lafcd&ad]a]z]d h& Oslo v/alnabru Strømsveien 266 tlf Åpningstider: Man fre 09:00 17:00 Tors 09:00 19:00 Lør 10:00 15:00 Les mer på ford.no Stavanger-Sandnes Stokkamyrveien 26 Åpningstider: Man fre 08:00 16:30 Tirs 08:00 20:00 Lør 10:00 14:00 kvernelandbil.no

24 24 Nr. 36 fredag 25. september 2015 Ukeavisen Ledelse Nyskaping Netthandel og teknologi: Skap drømmebilen på n Med banebrytende nettshoppingteknologi kan vi nå kjøpe biler på nettet, til og med før bilene er produserte. bard.andersson@ukeavisen.no I fjor startet Volvo med å tilby Volvo XC90 gjennom et 47-timers nettsalg. Interesserte kunder fikk tilbudet om å prøvekjøre bilen virtuelt, ved hjelp av den nye Oculus Rift-teknologien. Allerede før den fysiske lanseringen av bilen ble det solgt nesten 2000 modeller på nett, og etterspørselen fortsatte å stige etter dette. Både salgsmetoden og produksjon og design var nyskapende, ettersom dette var den første bilen Volvo produserte på egenhånd etter at eieren Ford solgte selskapet. Skape egen drømmebil I tillegg til den nye shoppingmuligheten kunne kundene skape sin egen drømmebil, som informasjonsdirektør i Volvo, Rune Gutteberg Hansen beskriver det: «Designed around you» er et viktig premiss Volvo Cars setter for nettopp å skape drømmebilen. Dette innebærer en orientering mot menneskers behov, og ikke teknologiens, når vi utvikler produktene våre. «Designed around you» skal også møte kundene både online og hos ute hos Volvo-forhandlerne når de skal utstyre sin bil for sine behov og sine drømmer, sier han. Det er lagt opp til at kundene skal kunne velge i et stort utvalg av ekstrautstyr, som de kan sette inn i bilen de bestiller. Eksempler på elementer i drømmebilen er blant annet girspak i krystall, ventilerte forseter og fireveis elektrisk korsryggstøtte. «På kjøretøyet skal storfolk kjennes» heter det fra gammelt av. Omskrevet til i dag «kjennes de fleste igjen på kjøretøyet». Fordi det å kjøpe og leve med en bil dreier seg mer og mer om skreddersøm tilpasset kundenes personlighet, egne preferanser og behov i tillegg til det å flytte seg fra A til Å på en sikker og miljøvennlig måte. Bilens design, farge på interiør og eksteriør, Oculus Rift: Briller og headsett med virtual reality- teknologi (VR-teknologi) Du kan ha ditt eget VR-headset hjemme og transporteres inn i en virtuell verden Volvo og andre bilprodusenter bruker teknologien når kunder skal få prøvekjøre biler som ennå ikke er produsert Ble først utviklet for gaming og dataspill Utviklingen av teknologien startet i 2012 Facebook kjøpte Oculus Rift-teknolo- gien for to milliarder dollar i 2014 Lanseres for forbrukermarkedet i første kvartal av 2016 VOLVO, AFTENPOSTEN, RUSHPRINT.NO «Det er lagt opp til at kundene skal kunne velge i et stort utvalg av ekstrautstyr, som de kan sette inn i bilen de bestiller.» tema BI L Rune Gutteberg Hansen, informasjonsdirektør i Volvo kvaliteten på skinnsetene og berøringsskjermen skal gi det riktige inntrykket og dermed bidra til å formidle bileierens bevissthet til omverdenen. For Volvo Cars er det viktig å kommunisere de skandinaviske verdiene i bilmerket. De skandinaviske verdiene står sterkt hos kundene, både her hjemme og på verdensmarkedet. Ingen andre bilprodusenter enn Volvo kan formidle disse verdiene med troverdighet, fordi i bilindustrien er det bare Volvo som er basert i Skandinavia. Volvo Cars har en markedsandel på om lag åtte prosent i Norge. Bare Sverige slår oss her, alle Volvo Carsmarkeder sett under ett, sier Gutteberg Hansen. Ny teknologi Hvordan fungerer teknologien «Oculus Rift», og hvorfor er den banebrytende? Oculus Rift gir en spennende virtuell opplevelse av bilene våre, og gjør opplevelsen tilgjengelig der kunden befinner seg. Dette innebærer at vi FOTO: VOLVO CAR NORWAY AS Av Bård Andersson kan presentere Volvo på helt nye arenaer i et eksklusivt shoppingsenter i sentrum eller ved et skisenter på fjellet. Bilen må ikke fysisk være tilstede, det gjør denne presentasjonsformen effektiv og vi kan nå ut til mange, på flere arenaer samtidig. Til syvende og sist har Oculus Rift ett hovedformål, og det er å bidra til preferanse som skal føre til kjøp av Volvo på ett eller annet tidspunkt, forklarer han. Jubileumstall Informasjonsdirektør i Volvo, Rune Gutteberg Hansen. Før den helt nye Volvo XC90 ble lansert hos forhandlerne, la Volvo ut 1927 spesialutstyrte XC90 First Edition til salg via Volvo Cars egen internettside. Tallet var ikke tilfeldig valgt: 1927 var året da Volvo ble etablert i Sverige. I løpet av 47 timer var alle disse bilene solgt globalt, 167 av dem i Norge. Dette innebar at det norske markedet ble det fjerde største i verden på salget av First Edition-utgaven, til 1 million norske kroner, sier han.

25 GE NOVEMBER/DESEMBER Ukeavisen Ledelse fredag 25. september 2015 Nr. 36 Nyskaping 25 FOTO: VOLVO CAR NORWAY AS ett I løssalg nå! DE GRAVER VERDEN RUNDT ETTER OFRENES KNOKLER NØDHJELPSGRÜNDEREN MYTER SONINGENS TEATER TASTEFØLELSER Varsleropprøret Møt varslerne ved Bergen skakkjørte politikammer Drømmebilen? Volvo XC90, som kunne prøvekjøres og bestilles virtuelt før den var produsert. INTERPRESS NORGE RETURUKE 49 DOKUMENTAR EKSISTENS DILEMMA Politi eller røver? Våre kilder tror ikke bevisene mot Eirik Jensen holder. Han er en uforsiktig og uregjerlig spaner som ble malt i stykker av det voksende kontroll- og rapporteringsveldet i politiet. Et saftig oppgjør internt kan være i vente. # KR. 119,- HØSTEN Politi eller røver? Fengselsprest Veronica Orderud? Hun er ute av fengselet, bedyrer sin uskyld og vil bli fengselsprest. Men kan en drapsdømt bli prest? DE GRAVER VERDEN RUNDT ETTER OFRENES KNOKLER NØDHJELPSGRÜNDEREN MYTER SONINGENS TEATER TASTEFØLELSER DOKUMENTAR EKSISTENS DILEMMA Våre kilder tror ikke bevisene mot Eirik Jensen holder. Han er en uforsiktig og uregjerlig spaner som ble malt i stykker av det voksende kontroll- og rapporteringsveldet i politiet. Et saftig oppgjør internt kan være i vente. Varsleropprøret Møt varslerne ved Bergen skakkjørte politikammer Fengselsprest Veronica Orderud? Hun er ute av fengselet, bedyrer sin uskyld og vil bli fengselsprest. Men kan en drapsdømt bli prest? NOVEMBER/DESEMBER DE GRAVER VERDEN RUNDT ETTER OFRENES KNOKLER NØDHJELPSGRÜNDEREN MYTER SONINGENS TEATER TASTEFØLELSER Varsleropprøret Møt varslerne ved Bergen INTERPRESS NORGE # KR. 119,- HØSTEN HØSTEN skakkjørte politikammer Fengselsprest Veronica Orderud? NOVEMBER/DESEMBER DOKUMENTAR EKSISTENS DILEMMA Politi eller røver? Hun er ute av fengselet, bedyrer sin uskyld og vil bli fengselsprest. Men kan en drapsdømt bli prest? FOTO: VOLVO CAR NORWAY AS INTERPRESS NORGE Våre kilder tror ikke bevisene mot Eirik Jensen holder. Han er en uforsiktig og uregjerlig spaner som ble malt i stykker av det voksende kontroll- og rapporteringsveldet i politiet. Et saftig oppgjør internt kan være i vente. RETURUKE 49 # KR. 119,- HØSTEN Girspak i krystall er et av alternativene du kan velge hvis du ønsker ekstrautstyr til din drømmebil under nettshoppingen.

26 Nr. 36 fredag 25. september 2015 Ukeavisen Ledelse 26 Samfunn Samfunnstyring Venter dyrere dieselbiler Seg selv NOx Denne uken ble bilgiganten Volkswagen avslørt for å ha manipulert flere av dieselmodellene sine til å vise lavere utslipp under testing enn under vanlig bruk. Det setter fart på dieseldebatten. Norge er stevnet av EFTA for helseskadelig luftkvalitet. Dieselbiler har skylden. Volkswagens biler er ikke alene om å slippe ut mer enn typegodkjenningen, men så langt har det tyske selskapet tatt støyten. fra dieselbiler er verre enn svartedauen, sier den britiske aktivisten Simon Birkett i Clean Air London til Utslippene avisen Independent og viser til premature dødsfall på de britiske øyer som følge av utslipp fra dieselbiler. En egen rapport fra kontoret til ordføreren i London viser til for tidlige dødsfall per år bare i London. Også i Norge er dieselbiler er problem. Nasjonen ble i vår stevnet av EFTA for brudd på luftkvaliteten som oppstår av blant annet for høy dieselbilbruk. Store endringer må til i statsbudsjettet før å bøte på situasjonen, men det er avhengig av en avtale mellom samarbeidspartiene. Finanspolitisk talsperson i Venstre, Terje Breivik, har klare forventninger til endringer i bilavgiftene i det kommende statsbudsjettet etter at hans Nitrogenoksider (NOx) Alminnelig navn: Nitrogendioksid, nitrogenoksid og NOx. Bruk Både nitrogenoksid og nitrogendioksid brukes i forskjellige kjemiske prosesser, blant annet som oksideringsmiddel. Nitrogendioksid brukes dessuten til produksjon av salpetersyre. Miljøutslipp Størstedelen av utslippene av nitrogenoksider stammer fra forbrenning av brensel og biomasse (planter) samt en rekke ulike produksjonsprosesser. Helse- og miljøeffekter Nitrogenoksider bidrar til sur nedbør, eutrofiering og fotokjemisk luftforurensing samt til dannelse av bakkenær ozon. Store mengder eget parti og Krf inngikk en avtale om langsiktige prinsipper for bilavgiftene i revidert statsbudsjett tidligere i år. Jeg forventer at regjeringen starter innfasingen av det nye regimet. Skal Norge redusere egne utslipp med 40 prosent innen 2030 er reduksjon i transportsektoren avgjørende. Utskiftingen av bilparken må gå betydelig raskere enn i dag. Derfor er det så viktig at nytt avgiftsregime som premierer null- og lavutslippsbiler kommer på plass, sier han. Regimet Breivik snakker om, er en avtale mellom samarbeidspartiene om flere prinsipper som skal legge grunnlaget for fremtidens bilavgifter. Mens utfasingen av fordelene for elbiler fikk alle overskiftene på våren, kan det være at en annen retningsendring vil være enda viktigere. Den såkalte CO2-komponenten i engangsavgiften på Betegnelsen nitrogenoksider NOx brukes som regel om to gasser: Nitrogenoksid, NO, som er en fargeløs, luktfri gass, og nitrogendioksid, NO2, som er en rødlig/brun gass med skarp lukt. nitrogenoksider kan i tillegg skade plantelivet ettersom stoffene kan hindre at plantene gror, og de kan stresse plantene slik at disse blir mer følsomme overfor for ting som sykdom og frostskader. En svært stor påvirkning av nitrogenoksider kan dessuten skade åndedrettsorganene. Internasjonale avtaler Nitrogenoksider er omfattet av Göteborgprotokollen under Geneve-konvensjonen om grense-overskridende luftforurensing samt EUs direktiv om nasjonale utslippsgrenser (NEC-direktivet), som omhandler svoveldioksid, nitrogenoksider, hydrokarboner og ammoniakk. Nitrogenoksider er i tillegg omfattet av EUkommisjonens EPER-liste og PRTR-protokollen under Århus-konvensjonen. KILDE: MILJØDIREKTORATET «Hovedfokuset må flyttes fra motorrommet og kjøretøyets vekt og over på det som kommer ut av eksosrøret» Nils Sødal, NAF biler skal økes progressivt med tiden. Det samme skal NOx-komponenten. Selv om fordelene med elbiler strippes, vil de fortsatt være sikret avgiftsfordeler sammenlignet med CO2 og NOx-prustene bensin- og dieselbiler. Dieselbiler har mye høyere utslipp av helseskadelig NO og NO2 enn tilsvarende bensin- eller hybridbiler, sier seniorforsker Britt Ann K. Høiskar ved Norsk Institutt for Luftforskning, NILU. I byene er det målestasjoner som måler konsentrasjonene av luftforurensning time for time. I tillegg har NILU modeller som kan beregne luftforurensningen i norske byer og tettsteder. Disse modellene inneholder trafikkdata, sammensetning av bilparken og utslippsfaktorer for de ulike biltypene og brukes blant annet til fremskrivninger. Her kunne Volkswagen-skandalen fått store konsekvenser. Dersom bilene faktisk slipper ut mer enn vi trodde, blir også modellene feil. Men siden forskerne og Transportøkonomisk Institutt har kjent til målefeilene lenge, har man allerede justert for problemet ved å anta et høyere utslippsnivå i modellene enn hva bilfabrikantene oppgir. Vi vet at dieselbiler er hovedårsaken til de NO2-problemene vi har. Tiltak må rettes mot disse personbilene og eldre busser og lastebiler, sier hun. Det er overskridelser av nitrogendioksid i Oslo og Bergen og også flere av de andre større byene i Norge i flere år nå. Dette er også bakgrunnen for at Norge denne våren ble stevnet av EFTAs overvåkningsorgan ESA for brudd på EUs luftkvalitetsdirektiv. Klima- og miljødepartmentet må møte i EFTA-domstolen og

27 Ukeavisen Ledelse fredag 25. september 2015 Nr. 36 Samfunn 27 FOTO: REUTERS/IMELDA MEDINA svare på kritikken om mangelfulle tiltak. Vi har et regelverk som er basert på helsevurderinger, og en nasjon bør jo unngå å bryte loven, sier Høiskar. Konsekvenser Det var i 2007 at den rødgrønne regjeringen tok den skjebesvangre avgjørelsen. Hele avgiftssystemet for persontransporten ble lagt om. Intensjonen var god, man ville ha grønnere transport ved å gjøre det dyrere å slippe ut CO2. Det lå gode intensjoner bak omleggingen av avgiftsregimet i Men senere ble det klart at det skulle komme til å få noen uheldige konsekvenser, sier Høiskar. Problemet var at ved å øke avgiftene på bensin hvis bruk gir høyere CO2-utslipp, gjorde man diesel relativt billigere. Plutselig ville alle ha dieselbiler. Men faktisk kom Norge sent festen. Mens dieselbiler fortsatt er en nisje i USA, har det tatt Europa med storm de siste tiårene. 75 prosent av de om lag 10 millioner dieselbilene som ble solgt i verden i fjor, ble solgt i Europa. Totalt har det blitt solgt 40 millioner dieselbiler i Europa, ifølge Transport & Environment (T&E) en gruppe som lenge har overvåket hvordan bilprodusentene manipulerer testregimet for å fremstå mer miljøvennlige enn de faktisk er. Og det er ikke bare Volkswagen som har blitt tatt. For eksempel testet T&E en Audi A8 som slapp ut 21,9 ganger mer nitrogenoksid over den lovlige grensen i Europa. En BMW X3 slapp ut 9,9 ganger over grensen. En Opel Zafira Tourer 9,5 gagner over grensen og en Seniorforsker NILU, Ann Britt K. Høiskar Holger Schlaupitz, Naturvernforbundet FOTO: NILU FOTO: NATURVERNFORBUNDET Citroen C4 Picasso 5,1 ganger over grensen. Alle disse bilene bestod testene i laboratoriet. På midten av nittitallet igangsatte EU-kommisjonen en stor kampanje for å stimulere salget av dieselbiler, noe særlig tysk bilindustri hadde et forsprang innen, skriver Leonid Bershidsky hos Bloomberg. På dette tidspunktet var dieselandelen om lag ti prosent i både Europa og Japan. I dag er andelen nede i 3 prosent i Japan, mens den har økt til opp mot 40 prosent i EU. Det har blitt estimert at dersom myndighetene ikke hadde blitt involvert, ville andelen dieselbiler i Europa maks ha nådd 15 prosent. Den viktigste årsaken er at avgiften på mineralolje, eller diesel, holdes lavere i de aller fleste europeiske land enn avgiften på bensin. Faktisk er det kun sykkellandet Nederland som har unngått dieselfremmende politikk. Der er andelen dieselbiler i overkant av 20 prosent. Statsbudsjettet Det er viktig at avgiftene på NOx-komponenten økes i statsbudsjettet, sier Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet. Han forventer at forskjellen mellom avgift på bensin og diesel jevnes ut. Schlaupitz er opptatt av hvordan vi kommer ut totalt sett. Og da er det viktig at den avgiftsmessige avstanden mellom de aller mest miljøvennlige bilene, el-biler og den slags, og vanlige biler opprettholdes eller gjøres større enn i dag. Norge er vel blant de landene i verden med de høyeste avgiftene på biler, og det har bidratt til av avgiftsfrihet på elbiler har gjort disse så utrolig konkurransedyktige i Norge. Andre land med lavere avgiftsnivåer kan ikke dra nytte av denne effekten, sier han. Schlaupitz tror likevel elbiler er fremtiden også utenfor land med likegod tilgang til billig ren energi som kraftnasjonen Norge. Når det er sagt er det fortsatt høyere kollektivandel som er naturvernforbundets målsetning. Det er en fare for at elbilen brukes for mye enn det som er bra for samfunnet. Det blir for mye trafikk av det. Selv elbiler er ikke milljøvennlig når man tar med skadevirkningene fra produksjonen og svevestøy fra slitasjen på veinettet, sier Schlaupitz. Kommunikasjonsrådgiver Nils Sødal i organisasjonen for trafikanter, NAF, har tro på at regjeringen vil komme til å foreslå endringer i bilavgiftene i tråd med deres anbefalinger. Regjeringen satte i grunnen arbeidet med bilavgiftene på pause da de tok over, men har siden gjort svært grundig arbeid, blant annet i revidert tidligere i år. Nå forventer vi at tiltakene iverksettes, sier han. Sødal viser til at NAF i flere år har jobbet frem en modell for bilavgiftene som på sikt vil gi mer miljø- og klimavennlig biltransport. Hovedfokuset må flyttes fra motorrommet og kjøretøyets vekt og over på det som kommer ut av eksosrøret, sier han. Sødal mener regjeringens nye regime er i tråd med denne modellen. Denne måneden innførte EU den nye strenge standarden Euro 6 som gjør NOx-utslipp vanskeligere. Reglene er også gjeldene i Norge.

28 28 Nr. 36 fredag 25. september 2015 Ukeavisen Ledelse Samfunn Miljø FOTO: DREAMSTIME Bilfritt Oslo? Byråd i det grønne Biltrafikk ligger garantert i potten når Arbeiderpartiet skal forhandle om byrådsmakt i Oslo med SV og Miljøpartiet de grønne. E18 blir nok en hard nøtt å enes om, men et bilfritt sentrum kan være enklere å få til. Sentrum i Oslo er ikke særlig stort. Lan Marie Nguyen Berg Marianne Borgen Raymond Johansen Byråd på piknik? Aps Raymond Johansen må gjøre sine hoser grønne overfor både Lan Marie Nguyen Berg fra Miljøpartiet De Grønne og SVs Marianne Borgen for å få politisk makt i Oslo. Av Knut Petter Rønne Hvor er sentrum hva er utbygging? kpr@ukeavisen.no Blant de vanskeligste sakene finner vi helt sikkert kravene fra både SV og Miljøpartiet om «bilfritt sentrum» og stans i planene om utbygging av E18 vestover. Raymond Johansen og hans folk vil nok tøye grensene til det ytterste når det gjelder hvor grensen for Oslo sentrum faktisk går og hva som kan defineres som «utbygging» av E18. For å klare å lage et byråd i det grønne må Johansen gi sine forhandlingspartnere noe håndfast og bilfritt. I skrivende stund sitter kanskje Aps Raymond Johansen et sted i Groruddalen og forhandler om byrådssamarbeid med Shoaib Sultan og Lan Marie Nguyen Berg fra Miljøpartiet de grønne. Sannsynligvis har også SVs Marianne Borgen slengt seg på, mens Bjørnar Moxnes og Rødt følger nøye med fra sidelinjen de vil ikke være med i noe byråd. Bilfritt sentrum går veien? Dette sier de mulige nye byrådskameratene om bilfritt sentrum og E18 i sine valgprogram: Oslo SV SV vil i løpet av kort tid fjerne privatbilisme fra Oslo sentrum. Reforhandle Oslopakke 3, og skrinlegge all planlegging av kapasitetsøkende bilveier, som E18 Vestkorridoren. Arbeide for å få stoppet flere av veiprosjek- tene i andre fylker som vil øke bilkapasiteten på innfartsveiene til Oslo. Som ledd i dette vil SV ha bilfrie soner nye sentrumssoner med veiprising og sterkere parkeringsrestriksjoner. SV vil skrinlegge planene om utvidelse av E18 vestover for å frigjøre midler til et framtidsrettet og miljøvennlig kollektivsystem i Oslo. Miljøpartiet de grønne i Oslo Vi vil ha Oslo sentrum innenfor Ring 1 fri for privatbiler innen Omlegge store deler av Oslos veinett fra bilkjø- ring til sykkel-, gang- og kollektivtrafikk, blant annet ved å stenge noen veier for biltrafikk og etablere kollektivfelter på flere av de viktigste innfartsveiene. Redusere biltrafikken med minst en tredjedel innen Oslo Arbeiderparti Måler er å halvere klimagassutslippene i forhold til 1990-nivå i 2020, og at Oslo blir klimanøytral innen Gjøre den indre bykjernen tilnærmet bilfri, med unntak for nødvendig transport som transport av forflytningshemmede, varetransport og kollektivtrafikk Reforhandle Oslopakke 3. Kollektiv, gang og sykkel skal utgjøre hovedsatsingen i en ny avtale. KILDE: PARTIENES VALGPROGRAMMER. tema BIL «Alt handler om tilrettelegging. Skal man kutte ut bilen, må den erstattes med noe» Aasne Haug, Asplan Viak Men er det mulig å tenke seg et sentrum uten biler? Og kan Oslo kommune stanse utbygging av E18 i Asker og Bærum? Det siste kan de i realiteten ikke. Oslo kommune kan komme med innsigelser dersom Asker og Bærum vedtar å legge til rette for utbygging gjennom sine kommuner. Så blir det opp til regjeringen og til slutt Stortinget å bestemme omfanget av utbyggingen, dersom ikke Fylkesmannen klarer å mekle fram en løsning. Men bilfritt sentrum kan et nytt byråd i Oslo legge til rette for. De fleste definerer sentrum som innenfor Ring 1 i Oslo, altså den innerste indre bykjernen. Mange ulike aktører har sagt seg positiv til ideen. Til og med Unge Høyre i Oslo liker tanken om et bilfritt sentrum, og har det som programfestet forslag. Handels- og næringslivet i byen er ikke like happy. Der i gården frykter man for leveranser og færre kunder. Men ifølge Transportøkonomisk institutt stammer bare sju prosent av omsetningen i varehandelen innenfor Ring 1 i Oslo fra kunder som kommer med bil. Kun sju prosent av de som jobber i sentrum, bruker i dag bil til jobben. Dessuten bor det svært få mennesker innenfor Ring 1, og de kan sikkert kjøre til og fra boligen på bestemte tidspunkt, sa transportforskere til Aftenposten før valget. Bilforbudet vil først og fremst dreie seg om privatbiler. Vareleveranser kan kjøre til bestemte tider på døgnet, mente forskerne. Enkelt å redusere biltrafikken Så i realiteten er det ikke umulig å innfri kravene fra Miljøpartiet de grønne og SV når det gjelder et bilfritt sentrum det er i første omgang snakk om en forholdsvis liten del av sentrum en så liten del at også Arbeiderpartiet ser bilfritt sentrum som noe positivt. Arkitekt og gruppeleder for faggruppen Plan og urbanisme i konsulentselskapet Asplan Viak, Aasne Haug jobber til daglig med by- og areal-

29 Ukeavisen Ledelse fredag 25. september 2015 Nr. 36 Samfunn 29 Politisk analyse planlegging. Hun mener det vil være nokså enkelt å redusere biltrafikken i Oslo sentrum betraktelig. Området innenfor Ring 1 er jo ganske lite. Dessuten er det vanskelig å kjøre der allerede. Flere studier har vist at handel ikke blir skadelidende om bilparkering erstattes med sykkel, sier hun. Mer kinkig blir det nok med E18 og de andre pendlerveiene inn til hovedstaden. Oslopolitikerne kan kreve at bilistene fra Asker og Bærum eller Romerike og Hadeland for den saks skyld ikke parkerer i sentrum. Parkeringsplasser kan fjernes eller prises så høyt at de færreste har råd til å kjøre bil til jobb i Oslo. Men uten at man etablerer store og lett tilgjengelige parkeringsplasser utenfor bykjernen og samtidig utvider kollektivtilbudet inn til byen, vil svært mange mennesker få problemer med jobbreisen sin. I verste fall kan det føre til at bedrifter flytter ut av Oslo, mener kritikerne. Både når det gjelder næringsetablering og den enkeltes preferanser for arbeidssted viser det seg at tilgang til kollektivtransport etter hvert er vel så viktig som parkeringsplasser, forteller Haug. Hun viser blant annet til Bjørvika i Oslo, som er svært attraktivt for næringsvirksomhet, men der det nærmest er umulig å parkere. Lite tydlige begreper Samtidig bør man klargjøre hva man legger i begrepet bilfritt, mener Haug. Hva er bilfritt? Gjelder det også busser, varetransport og handikappede? Når det gjelder trafikkøkning, så øker jo faktisk ikke trafikken i Oslo, blant annet fordi fremkommeligheten er så dårlig. Noe av bekymringen knyttet til E18 for Oslo sin del er jo akkurat det at Oslo blir en propp når enda flere biler kan komme fra Asker og inn. Samtidig er man jo ikke helt enige om de nye E18-planene er et kollektivtiltak eller et biltiltak, sier hun. Når det gjelder bilbruk i sentrum tror Haug det er viktig at man ikke er for kategorisk, men mener tiden absolutt er inne for å diskutere hva slags mobilitet man skal legge til rette for i byen. God tilretteligging avgjørende Alt handler om tilrettelegging. Skal man kutte ut bilen, må den erstattes med noe. Det være seg kollektivtilbud eller sykkelveier, sier hun og trekker fram el-sykkelen som en god erstatter for bil i Oslo. Men da må det legges til rette for økt bruk av el-sykkel. Folk er utrygge i Oslo-trafikken, så infrastrukturen må bli bedre, i tillegg til at det må bli bedre fasiliteter for parkering av sykler. Jeg tror vi kan få til en sterk reduksjon i bilbruken i Oslo også utenfor Ring 1 dersom man legger til rette for det, sier Aasne Haug. Hun viser til København: I København har man ikke vedtatt et bilfritt sentrum, men man har lagt til rette for sykkel framfor bil. Et vedtak om mindre bilisme i Oslo må følges av tilrettelegging dersom det skal bli vellykket, sier byplanlegger Aasne Haug. St.Hanshaugem Grünerløkka Frogner RING 1 Grønland Bjørvika Ring 1 er et nokså lite område av slo sentrum der det allerede er dårlig fremkommelighet for privatbiler. Det er ikke så mye som skal til for å gjøre sentrum innenfor Ring 1 bilfritt, mener ekspertisen. Flyktningene og tillitskapitalen Politikerne jobber for å integrere Syria-flyktningene, men de bør også bruke krefter på å bevare den norske tillitskapitalen. Flyktningedebatten har frem til nå vært så uforsonlig at det kan få langvarige skadevirkninger. Aslak Bonde aslakbonde@ politiskanalyse.no U ngarns statsminister Viktor Orban har ytterst få tilhengere i Norge, men teoretisk sett hadde han et godt poeng da han onsdag beskyldte tyskerne for å være moralske imperialister. Det bør være en akkurat like selvsagt demokratisk rett å si nei som å si ja til å ta mot flyktninger fra Syria. Riktignok må alle EUland finne seg i å ta tape en avstemning i EUs råd, men man kan forstå at det oppfattes som sterkt inngripende og udemokratisk når flertallet i EU tvinger Ungarn til å ta i mot flyktninger landet ikke ønsker. Man kan også forstå den ungarske argumentasjonen om at Tysklands generøse flyktningepolitikk har skapt en situasjon som tvinger mange andre EU-land til å handle i strid med det de selv opprinnelig ønsket. Da Tyskland i en kort periode suspenderte det såkalte Dublin-regelverket for mottak av flyktninger og lanserte en «velkommen-kampanje», bidro landet antageligvis til at enda flere flyktninger satte kurs mot Europa. Tysklands statsminister Angela Merkel tok innenrikspolitiske beslutninger som fikk konsekvenser for politikken i hele Europa uten at hun spurte noen av sine naboer. Slik kan man se det, om man ikke er enig med dem som mener at Merkel har tatt moralsk lederskap i Europa. Tyskland har gjort det en sivilisert nasjon må gjøre når mennesker i nød banker på døren. Selv om det kan skape problemer for de europeiske velferdsstatene, så er det ikke noe alternativ å tenke på å stenge grensene rett og slett fordi vi her i Europa mener at alle mennesker har rett til å unngå forfølgelse og krig. Dessuten er det landene flyktningene kommer fra som har skylden for at de drar. I de norske elitene, og i en stor del av offentligheten, er det nettopp slik man ser det. Angela Merkel er blitt en like stor helt som Viktor Orban er barbar. Man må til sosiale medier for å finne kritiske spørsmål til Tysklands rolle, men der er det til gjengjeld en god del, og de er meget krasse. I tillegg til å si nei til å ta i mot flere flyktninger, argumenterer veldig mange for at det nesten er umulig å få frem slike synspunkter i det politiske korrekte Norge. Nå skal det sies at det åpenbart er en selvmotsigelse når en god del mennesker skriver på Facebook at de lever i et debattklima der det ikke er mulig å få frem det de mener. De er jo der, og de blir titt og ofte referert til i papiraviser og TV og radio. Likevel er det noe med debattklimaet om flyktninger som er foruroligende. Polariseringen er sterk, mellomstandpunktene forsvinner og karakteristikkene av meningsmotstanderne er fordømmende. Det er rasistene mot godhetsposørene. Ordbruken er krass i mange andre debatter også, og polarisering skjer ofte i det moderne mediesamfunnet. Det spesielle i flyktningedebatten er at ordbruken kan ramme en tredje part nemlig folk med brunere hudfarge enn majoritetsnordmannen, og at den ene part ser på debatten som eksistensiell. For en god del av dem som nå sier nei er det den vestlige kulturarven som er truet. Mindre artikulert, men kanskje sterkere følt, er det at arbeidsplasser og velferdsordninger er truet, dersom det kommer mange migranter. Politikerne, og her snakkes det om dem som et kollektiv, kan i denne situasjonen selvfølgelig orientere seg mot flertallet. Men de kan også lese om igjen alt det flotte og viktige som er sagt om betydningen av at folk flest i Norge stoler på hverandre. «Tillitskapital» er et ord som brukes stadig oftere av samfunnsforskere og økonomer som skal forklare hvorfor norsk næringsliv lykkes så godt i den internasjonale konkurransene. Undersøkelser viser at vi stoler mer på hverandre her i landet enn andre steder. Det letter samhandling, og behovet for samarbeide øker etter hvert som spesialiseringen tiltar. Å forvalte tillitskapitalen burde derfor fremstå som en viktig politisk oppgave. Hva betyr det i praksis? Jo, at politikerne, og alle oss andre som bidrar til samfunnsdebatten, anstrenger seg litt ekstra for å nyansere og å finne respektfullle karakteristikker. Tilhengerne av å ta i mot flere flyktninger skal selvfølgelig fortsette å snakke uten forbehold om vårt moralske ansvar, men de kan i større grad enn nå anerkjenne motstandernes argumenter. Man må gjerne påstå at Frp spilte innvandringskortet for å forsøke å gjøre det best mulig et i lokalvalg, men man kan legge til at det er godt for samfunnsdebatten at Frp fremmer synspunktene til dem som ellers ikke blir hørt i den brede offentligheten. Fremskrittspartiet må selvfølgelig fortsette å minne om de store integreringsutfordringene som vil komme, dersom vi tar inn mange flere flyktninger enn i dag, men partiets representanter kan samtidig anerkjenne at det i realitetenes verden faktisk er en mulighet å la et moralsk standpunkt overkjøre et praktisk. Man trenger ikke å være et naivt følelsesmenneske, selv om man vil åpne grensene. Aller viktigst er det at de store partiene begynner å snakke ærlig og oppriktig både om problemer og muligheter. Etter at avtalen om Syriaflyktninger ble undertegnet i Stortinget i vår har vi sett at Arbeiderpartiet og Høyre klistrer seg inntil hverandre. De kommuniserer både at vi skal være rause og solidariske ved å ta i mot «vår del» av de flyktningene som kommer, men samtidig fører de en streng politikk. De vil begrense innvandringen så mye de kan for å øke sjansene for å få en god integrering i det integreringssystemet som finnes i dag. Ap og Høyre har heller ingen interesse av å politisere flyktningespørsmålet. Det fører til at det blir mindre offentlig debatt og mindre muligheter for at de ulike standpunktene kan bli luftet i en bred offentlighet. Det er skummelt. «... man kan legge til at det er godt for samfunnsdebatten at Frp fremmer synspunktene til dem som ellers ikke blir hørt i den brede offentligheten.» Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.

30 30 Nr. 36 fredag 25. september 2015 Ukeavisen Ledelse Synspunkt Ukeforum Skribenter: Tom Bolstad Econa, Anne-Kari Bratten Spekter, Arvid Hallén Norges Forskningsråd, Stein Lier-Hansen Norsk Industri, Per Morten Hoff IKT Norge, Vibeke H. Madsen Virke Oppgradering på norsk Norsk næringsliv er et av verdens mest omstillingsdyktige, kreative og produktive. Det viser historien oss. Det norske eventyret innen skipsfart, olje og industri er de mest kjente eksemplene. Vibeke H. Madsen Adm. dir. i Hovedorganisasjonen Virke v.madsen@virke.no E n viktig faktor for at næringslivet har lykkes er at politikerne har stilt opp når det har vært behov for det, og sikret gode rammevilkår og styrket norsk konkurranse internasjonalt gjennom tiltak som har kommet disse næringene til gode. Nå ser vi for oss en fremtid der oljen ikke lenger alene smører norsk økonomi. Da er det på tide med taktskifte i næringspolitikken. Vi må svare på de økonomiske utfordringene med oppgradering, ikke den sementering vi har sett tidligere. Vi må oppgradere infrastrukturen, skattesystemet, velferdsstaten og rammene for arbeidskraften. Det er bare på denne måten at hele næringslivet kan nyte godt av det, og ikke kun en spesifikk næring. Staten må ta rattet For det første må vi få vekk køene rundt de største byene, og på de mest sentrale veiene som binder landet sammen. Når varetransporter og folk på vei til jobb står fast i kø hver dag, så koster det samfunnet store summer. Det går for sent med investeringer i bane og veikapasitet i og rundt de største byene. For å få fart på investeringene, trengs økt bruk av statlig reguleringsplan. Det vil gi mer effektiv og raskere utbygging. Legg vekk kjepphestene Skatte- og avgiftssystemet må i større grad stimulere til investeringer, arbeid og miljøvennlige valg. Dette gjør vi gjennom å senke selskapsskatten, redusere formuesskatt på arbeidende kapital og gjøre det lønnsomt å investere «grønt». I tillegg må partiene legge fra seg sine kjepphester når skattereformen til Siv Jensen kommer til Stortinget denne høsten. Næringslivet trenger bredt skatteforlik som gir stabile og sikre rammevilkår i lang tid fremover. Det er det samme hvem som leverer gode tjenester I arbeidet med å oppgradere velferdsstaten, og forberede oss på eldrebølgen, må flere private og ideelle aktører få slippe til i stat og kommune, i langt større grad enn i dag. Folk er ikke opptatt av hvem som tilbyr tjenester, så lenge tjenestene er gode. Den beste måten å sikre gode tjenester til innbyggerne er vet at de offentlige innkjøperne «Det er ikke politikerne eller staten som skal skape de nye jobbene. Det er folk og virksomheter som gjør det.» har kompetanse på sitt marked, selv om det er IKT, vakthold, renhold, regnskap eller callsentertjenester. Bevegelig arbeidskraft Arbeidskraft og kompetanse må kunne bevege seg dit det trengs, og rammene må tilpasses det arbeidslivet som kommer, ikke det som var. Permitteringsstøtten må ikke utvides. Det er stort behov for høykompetent arbeidskraft i mange bransjer. Et for generøst permitteringsregelverk bidrar til å utsette omstilling og låse arbeidskraft i ulønnsom virksomhet. Det er ikke politikerne eller staten som skal skape de nye jobbene. Det er folk og virksomheter som gjør det. Politikerne må begynne å snakke om hvordan de skal gi virksomhetene større muligheter til å utvikle seg, og om hvordan arbeidstakerne lettere kan bygge kompetanse og finne nye jobber. Oppgraderingen må starte nå og prege statsbudsjettet for Det handler om å gjøre næringslivet i stand til å skape nye verdier og arbeidsplasser på måter, og på steder, der vi ikke hadde tenkt det var mulig.

31 LEDERKONFERANSEN 2015 FRONT LEDERKONFERANSEN FRONT 12. NOVEMBER THON HOTEL ARENA, LILLESTRØM DEMONTERES DEN NORSKE LEDELSESMODELLEN? > Er den norske arbeidslivsmodellen et konkurransefortrinn? > Er norsk ledelse, med høy grad av samarbeid, tillit og lite kontroll, i ferd med å bli demontert av utenlandske HR- og ledelsestrender? > Hva skal til for å hente ut potensialet i norsk ledelse? Ønsker du deg en uforglemmelig arbeidsdag med faglig innsikt, en stor porsjon humor, inspirasjon og muligheten til å knytte nye relasjoner er dette konferansen å delta på. Her får du nyttig kunnskap fra kjente lederprofiler og akademikere i inn- og utland. Lederkonferansen FRONT arrangeres hvert år av organisasjonene NITO og Lederne. Fantastiske Pellegrino Riccardi skal lede oss gjennom årets konferanse. Velkommen til FRONT 2015: Lederkonferansen for deg som går foran! FOREDRAGSHOLDERE / KONFERANSIER STEFAN HYTTFORS ANITA KROHN TRAASETH PELLEGRINO RICCARDI PRIS FOR MEDLEMMER AV NITO ELLER LEDERNE: 0,- PRIS FOR IKKE-MEDLEMMER: 3990, - * *Gratis deltakelse om du blir medlem før 1. november 2015 MELD DEG PÅ: Bli medlem av NITO: Bli medlem av Lederne: (Oppgi FRONT15 i fritekstfeltet ved påmelding i en av organisasjonene.) Følg konferansen på Twitter: #FRONT15

32 32 Nr. 36 fredag 25. september 2015 Ukeavisen Ledelse Synspunkt Nedbemanning og ledelse Nedbemanning er en kollektiv ledelsesprestasjon I disse dager merker vi en markant økning i antall bedrifter som nedbemanner i Norge. Det er stor forskjell på hvordan dette gjøres rundt om i norske bedrifter. Jeg synes å se en tendens. Bedrifter som har nedbemannet flere ganger, tar lettere på jobben enn bedrifter som gjør dette for første gang. Det gir grunn til bekymring. Av Einar WergelandJenssen ewj@as3.no N edbemanning er grundighetsarbeid og krever en kollektiv prestasjon fra bedriftens ledelse hver gang. Det er vanskelig å unngå uro, men uro og støy kan minimeres dersom de ansatte opplever nedbemanningen som nødvendig, at utvelgelsen av ansatte skjer basert på en rettferdig prosedyre og at overtallige behandles med respekt. Nedbemanning berører hele virksomheten - både overtallige og de som blir igjen. Måten prosessen gjennomføres på er utslagsgivende for hvor raskt de overtallige kommer seg videre i sin karriere, hvor raskt de gjenværende i organisasjonen blir i stand til å jobbe fokusert fremover og ikke minst for virksomhetens evne til å beholde verdifull kompetanse. En dårlig gjennomført nedbemanningsprosess kan komme til å koste bedriften dyrt både i økonomisk og menneskelig forstand. De største kostnadspostene finner du ikke i noe budsjett. Det faktiske kostnadsbildet blir ofte ikke en del av beslutningsgrunnlaget. Indirekte kostnader Begrunnelsen for å nedbemanne er vanligvis å kutte kostnader og å tilpasse bedriften til endringer. Vinninga kan fort gå opp i spinninga dersom ledelsen tenker for kortsiktig eller tar for lett på oppgaven. De direkte kostnadene, for eksempel i forbindelse med bruk av sluttpakker og outplacement er relativt enkelt å estimere. De indirekte kostnadene er vanskeligere å plassere i et regneark fordi de i stor grad påvirkes av menneskers subjektive opplevelse av prosessen (nødvendig, rettferdig og respektfull). Nedbemanning skaper jobbrelatert usikkerhet, og dersom det vedvarer, har det en negativ innvirkning på en rekke faktorer som engasjement, krea- tivitet, organisasjonsforpliktelse, innovasjon, sykefravær med mer. Nedbemanning stjeler tid, energi og fokus vekk fra verdiskapende aktiviteter for en periode som varer lengre enn den tid selve nedbemanningen pågår. Når en virksomhet har kommunisert ut i organisasjonen at den skal nedbemanne, er det derfor et viktig at prosessen videre går raskt og effektivt slik at perioden preget av jobbusikkerhet varer så kort som mulig. Jo bedre ledere er forberedt og samkjørte, jo større mulighet for at prosessen kan gjennomføres raskt. Forskning på virkningen av nedbemanning har vist en betydelig ufrivillig turnover i kjølvannet av nedbemanning (Nyberg & Trevor, 2008). I denne «uønskede» turnoveren finner vi typisk personer med kompetanse som bedriften trenger å beholde. Virksomheten kan bli satt betydelig tilbake, og belastningen på de gjenværende kan bli for stor, sykefravær kan stige og det er dyrt å rekruttere ny kompetanse. Nedbemanning har også et omdømmemessig aspekt. Gjennom måten bedriften nedbemanner kommuniserer den sitt «egentlige jeg» - sine «verdier i bruk» til overtallige, gjenværende, fremtidige medarbeidere, kunder og til samfunnet. Bedriften forteller nærmest med ropert om hvilket syn man har på sine ansatte i praksis. Pressen er glad i å skrive om nedbemanning og ofte er det den «lille mann» som får oppmerksomheten. En dårlig gjennomført nedbemanningsprosess kan derfor få uforholdsmessig mye plass, og svekke bedriftens omdømme. Det er krevende å være leder i nedbemanningsprosesser. For mange har det en høy personlig pris. Mange opplever at de blir en «bøddel» som avgjør en persons videre skjebne. Selv om du som leder har gjort en god jobb, er det ikke unormalt at tilliten til deg og dine lederkolleger svekkes etter en nedbemanningsprosess. Dersom man ender opp med en organisasjon med tynnslitt tillit til ledelsen, vil det i realiteten representere en betydelig kostnad. Det tar tid å bygge opp igjen tillit og det kan være krevende å skape nødvendig fokus blant de gjenværende medarbeiderne. Samkjørte ledere er en suksessfaktor Fundamentet for en god nedbemanning er at bedriftens ledelse er samkjørt og tydelig på hvorfor nedbemanning er nødvendig og på hvilke rammer og retningslinjer som skal gjelde. Mange bedrifter tar ikke dette på alvor. Mangel på tydelighet forplanter seg raskt i organisasjonen og skaper unødig usikkerhet og støy. Det er derfor nødvendig at toppledelsen samles, avsetter nødvendig tid og i samarbeid avklarer sentrale spørsmål om hvordan prosessen skal gjennomføres. Toppledelsen må involvere seg fra starten av som samlet gruppe. De må ta stilling til en rekke spørsmål av overordnet verdimessig karakter. Det overordnede spørsmålet er: Hva er kjennetegn på en god nedbemanning hos oss? Hvis vi skal følge våre verdier, hvordan skal vi da gjennomføre nedbemanningsprosessen? Ved å diskutere dette grundig samskaper ledelsen et tydelig utgangspunkt for drøfting med de ansattes representanter. Stiller du slike spørsmål til ledere hver for seg uten at de har jobbet grundig sammen om dem, er det typisk at de gir sprikende svar. Det blir det ikke tydelig lederskap av og det bidrar til uro. Når beslutningstakerne i samarbeid med de ansattes representanter har lagt rammer og retningslinjer for nedbemanningen, er det tid for å forberede mellomledere. Ikke alle ledere har i forkant av nedbemanninger reflektert over at det å si opp folk også er en del av lederjobben. Mellomlederne er flere og trenger å samkjøres på samme budskap og å bli mentalt forberedt på hvordan man skal gjennomføre samtaler med medarbeidere både de som skal gå og de som skal bli. En kritisk suksessfaktor i enhver nedbemanningsprosess er hvordan den enkelte får vite at vedkommende er overtalllig. En oppsigelse kan sammenliknes med en skilsmisse. For mange er det et tøft budskap å motta. Det er en lederoppgave å formidle budkapet til den enkelte medarbeider og fortrinnsvis bør denne type samtaler gjennomføres med nærmeste leder. Beskjeden bør overbringes direkte og i enerom med personen. Ved å sette av nødvendig tid til en personlig samtale viser lederen respekt overfor medarbeideren noe som igjen påvirker medarbeiderens opplevelse av måten nedbemanningen skjer på. Uansett hvor godt nedbemanningen er begrunnet og forberedt, kommer man ikke utenom at dette handler om å støte noen ut. Mange ledere opplever at dette er noe av det mest krevende de gjør som ledere. Ikke sjelden hører jeg følgende «våre ledere har vært ute en vinternatt før dette fikser de!» Sannsynligvis har ikke alle vært ute en vinternatt før og selv de mest erfarne trenger å være godt forberedt for å føle seg trygge i rollen. Trygge ledere er best i slike situasjoner, og trygg blir man når man vet hva man skal inn i, hva som er ens rolle, hva en kan forvente av reaksjoner og hvordan håndtere dem konstruktivt. Trygge ledere evner å være tydelige på budskapet, empatiske og profesjonelle i rollen. Det er viktig at bedriften legger til rette for at ledere forberedes grundig noen dager før samtalene skal gjennomføres. Det er et stort sprang fra å høre noen snakke om hvordan samtalen skal gjennomføres til faktisk å kunne prøve det ut under kyndig veiledning. er for eksempel ikke uvanlig at mange kjenner på sorg. Det er fullt mulig å håndtere de negative reaksjonene blant de gjenværende medarbeiderne på en god måte, men dette krever fokus og oppmerksomhet fra ledelsen, på alle nivåer i virksomheten. Utfordringen er å sikre en ryddig håndtering av de overtallige, parallelt som man fokuserer på kulturbyggende aktiviteter blant de gjenværende. For eksempel har grundig informasjon, både om bakgrunnen for nedbemanningen og om hvordan bedriften hjelper overtallige gjennom støtteordninger, vist seg å ha god effekt på de gjenværendes opplevelser av nedbemanningsprosessen. Sinne og frustrasjon kan over tid vendes til forståelse, tillit og stolthet over at virksomheten tar vare på overtallige kolleger. Einar Wergeland Jensen er administrerende direktør i AS3, et rådgivningsselskap som jobber med blant annet endring og omstilling. Fokus på de gjenværende etter nedbemanning Tilskuere lar seg påvirke følelsesmessig av hendelser de er øyevitner til. På samme måte vil en nedbemanningsprosess også virke inn på medarbeiderne som blir igjen i virksomheten. Tydelig kommunikasjon med gjenværende medarbeidere, det er nøkkelen til en god start etter en endt nedbemanningsprosess. Det er også mange som kan oppleve dårlig samvittighet når de står ansikt til ansikt med dem som må gå. Reaksjonene blant de ansatte blir ofte kraftigere når det er nære kolleger som må gå. Det «Gjennom måten bedriften nedbemanner kommuniserer den sitt egentlige jeg»

33 Ukeavisen Ledelse fredag 25. september 2015 Nr. 36 Synspunkt 33 Endringsledelse Hvordan små inngrep kan endre atferd dramatisk? I 2013 var det hele søk i uken etter at skattelistene ble lagt ut mens det i 2014 kun var Dette er en beviselig og dramatisk endring i atferd. Av Jon Ivar Johansen jon.ivar@ marshmallow.no Å rsaken er bruk av en såkalt «dytter» («nudge»). «Dytteren» er den informasjon som gjør alle potensielle «snokere» pinlig oppmerksom på om at; «Nå kan du se hvem som har søkt på deg». «Dytteren» virker effektivt fordi det å bli sett på som en simpel snoker skaper et sterkt ubehag og derved stress som ubevisst påvirker beslutninger og atferd i beslutningsøyeblikket. Ingen ønsker å bli avsløret som en simpel «snoker». Et annet eksempel på en smart og effektiv «dytter» er røykeloven som beviselig har påvirket atferd dramatisk. Det er ubehagelig å oppgi en innarbeidet røykevane, men for de fleste er det enda mer ubehagelig å måtte gå ut å røyke. Dette ubehag skaper stress og påvirker atferd dramatisk. Disse to eksemplene viser kjernen i atferdsøkonomien som nå sprer seg som en farsott fra den politiske arena og inn i næringslivet. Indirekte påvirkning Essensen er å påvirke kontekst og omgivelsene gjennom å utvikle et sett av smarte «dyttere» og derved påvirke mennesker og atferd indirekte og ikke direkte slik vi tradisjonelt gjør gjennom økt innsikt, kunnskap, holdninger, motivasjon og ferdigheter. Jeg tok i årevis som en selvfølge at hvis vi har kunnskap om et problem, vet beste praksis, har ferdigheter og er motiverte så vil vi handle deretter. Dette er jo selve kjernen i klassisk økonomi om at vi handler ut fra rasjonell egeninteresse. Tenk på alle millioner av kroner virksomheter investerer i ledertrening og endringsprosesser som LEAN som vi ikke kan bevise noen effekt av? Studie etter studie viser nå at under at under 10 % kan føre noe som helst bevis for effekt på atferd over tid enten det er ledertrening, LEAN eller slankeprogrammer. Hovedårsaken er at vi alle er mye mer irrasjonelle enn vi liker å tro når vi er i en stresset situasjon og det såkalte «varme» systemet i hjernen koker. Vi er kort sagt sårbare og lar oss friste til å handle irrasjonelt og impulsivt selv om vi vet og ser at det er galt, fordi autopiloten vil ha umiddelbar belønning (les; komfort og unngå ubehag) og hater endringer. Når autopiloten opplever endringer av en innarbeidet vane opplever hjernens belønningssystem det det som en trussel. En smart «dytter» som eksemplifisert med «snoking» kobler inn det kalde systemet i det vi er i ferd med å ta en beslutning og gir oss en kort mulighet til å stoppe opp, puste og tenke etter hva jeg egentlig vil og ikke bare ruse av sted på autopilot i dens jakt på umiddelbare fristelser. Når vi ikke greier å motstå fristelsen og logger inn på skattelistene for å snoke på naboen eller sjefen så kan vi ikke unngå å bli pinlig oppmerksom på teksten som ruller over skjermen og sier; «Nå kan du se hvem som har søkt på deg». Den teksten skaper ubevisst et ubehag og stress som «dytter» som kobler inn selvkontrollen. Du gis en kort mulighet til å tenke etter om du egentlig vil fremstå som en simpel snoker? Effekten er at antall som «snoker» over natten ble redusert fra til Har du tenkt på hva som kan være noen smarte «dyttere» og små inngrep du kan gjøre på selgere og ledere og som vi ha dramatisk effekt på salget og på lederes produktivitet? I min nye bok «Mestringskoden» som lanseres i disse dager på Hegnar. (Johansen/Hegnar forlag. 2015) forklarer jeg hvordan vi kan bruke atferdsøkonomiske prinsipper i hverdagen for å skape endringer vi ønsker og ikke minst hvordan dette kan endre HR avdelingers rolle og vårt syn på lederutvikling. Jon Ivar Johansen er partner i Marshmallow, forfatter og foredragsholder. «Vi alle er mye mer irrasjonelle enn vi liker å tro når vi er i en stresset situasjon og det såkalte varme systemet i hjernen koker» FOTO: DREAMSTIME. Et lite dytt, kan endre adferd dramatisk, mener artikkelforfatteren.

34 Nr. 36 fredag 25. september 2015 Ukeavisen Ledelse 34 Synspunkt Ledelse Farlig kompetansesvikt i norske styrer Med en stupende oljepris og stor økonomisk usikkerhet over hele verden, er kravet til innovasjon og omstilling i norsk næringsliv mer presserende enn noensinne. For å være konkurransedyktige må norske virksomheter tenke, planlegge og handle digitalt. Ansvaret for det ligger hos styret. Av Turid E. Solvang og Michael Jacobs redaksjonen@ukeavisen.no Men oftest mangler det digitale perspektivet i styrene. Fremdeles har de fleste styremedlemmer sin bakgrunn fra fag som økonomi eller jus og er rekruttert på grunnlag av denne kompetansen. De fleste har flere tiår med tung ledererfaring, men det betyr også at de vokste opp i en tid da telefoner satt fast i veggen, kontordamer skrev på skrivemaskiner, fotos ble fremkalt i laboratorier, og filmer kun gikk på kino. Dermed er de ikke akkurat flasket opp på digitale medier. Må møte de «digitalt innfødte» I dag er det farlig å mangle digital kompetanse. Evnen til å tilpasse, endog omskape, så vel arbeidsmåter som selve forretningsmodellen til en ny digital hverdag, kan fort bety et være eller ikke være. Endring og innovasjon skjer ikke lenger trinn for trinn, og konkurransebildet kan endres på et øyeblikk. Bare spør hotellindustrien om Airbnb, eller taxinæringen om Uber. Å handle med nye generasjoner «digitalt innfødte» krever en ny kategori strateger, som har innsikten til å se digitale muligheter og viljen til å utnytte dem. Derfor må den digitale kompetansen styrkes på det nivået i bedriften der overordnede strategiske beslutninger tas i styrerommet og i dialogen mellom styret og toppledelsen. Der finnes denne kompetansen i alt for liten grad i dag. Uten inngrep med den teknologiske utviklingen som vil påvirke hele næringslivet fremover, mangler styrene innsikt og begreper til å gå inn i meningsfull dialog med ledelsen i selskaper som står overfor digital omstilling. Da vil de heller ikke kunne støtte ledelsen når den møter nye utfordringer, i form av produktutvikling og nye forretningsmodeller. Dette betyr at dagens styremedlemmer må oppgradere sin kompetanse, eller at nye medlemmer med digital kompetanse må velges inn i styrene. At investering i teknologi gir vekst, er ingen nyhet for norske styreledere. Men ennå er det alt for mange bedrifter som venter til forretningsstrategien er besluttet og skal settes ut i live, før de kobler på den digitale kompetansen. Det er ikke tidsnok: De digitale linsene må være på helt fra starten av strategiprosessen. Toppen må prioritere For her har ikke styret noe valg. Deres rolle er å stake ut virksomhetens strategiske retning og i dag må den være digital helt fra bunnen av. For å kunne ta de riktige strategiske valgene, må styre og toppledelse erkjenne hvilken rivende teknologiutvikling som nå foregår i nær sagt alle bransjer, forstå hva denne utviklingen har for konsekvenser og muligheter for egen bedrift, og være villige til å forfølge mulighetene og drive endring gjennom. Digitalisering kan nemlig kreve store investeringer i systemer og kompetanse. Nye forretningsmodeller og -systemer kan åpne nye markeder, men prislappen kan være høy og risikoen tilsvarende. Uten tydelig prioritering fra toppen av selskapet, stopper nødvendig utvikling opp i interne barrierer og jakt på kortsiktig avkastning. Bedrifter er som mennesker: grunnleggende optimistiske og samtidig grunnleggende konservative. Utenlandske undersøkelser viser at selv om styrer og ledere kjenner til begrepet «disruption» at ny teknologi forårsaker hele forretningsmodellens sammenbrudd så mener de at det ikke kommer til å berøre nettopp deres bransje, deres produkt og deres bedrift. Det har andre ment før dem. Bare spør Kodak, som midt på syttitallet oppfant digitalkameraet, men over tre tiår aldri helt fant troen på produktet. I en virkelighet der endring er konstant, kan det farligste av alt være å bli sittende på gjerdet. Turid E. Solvang er daglig leder ved Norsk Institutt for Styremedlemmer og Michael Jacobs er administrerende Direktør Microsoft Norge AS. «...de vokste opp i en tid da telefoner satt fast i veggen, kontordamer skrev på skrivemaskiner, fotos ble fremkalt i laboratorier, og filmer kun gikk på kino» Trenger du ny leder? Prøv en stillingsannonse i Ukeavisen Ledelse og på lederjobb.no! Her finner du bare annonser for leders tillinger og du treffer de søkerene du trenger. Ring eller send en e-post til frode@lederjobb.no Adm. DIREKTØR (Trommevirvel, pauker, trompeter og fanfare) søkes til et av Skandinavias mest fremgangsrike orkester Stavanger Symfoniorkester (SSO) har topp motiverte medarbeidere i et av Europas beste konserthus. Orkesteret har hatt en sterk kunstnerisk utvikling og en publikumsvekst på over 30 %. SSO gir rundt 200 konserter årlig regionalt, nasjonalt og internasjonalt med 85 musikere og en administrasjon på 14 personer. ARBEIDSOPPGAVER Administrerende direktør for SSO har det overordnede kunstneriske og økonomiske ansvaret for virksomheten. Orkesteret bygger på en kultur der sterk medarbeiderinvolvering er nøkkelen til suksess. Administrerende direktør har ansvar for utarbeidelse og iverksettelse av mål og strategier. Ekstern kontakt med offentlige- og private aktører, samt media, er sentralt. IDEELLE KVALIFIKASJONSKRAV OG EGENSKAPER Du har sterke prestasjoner å vise til som leder, kan omsette strategi og planer i handling med høy gjennomføringsevne og motiveres av å skape resultater gjennom andre. Du har gode kommunikasjonsevner, sterke relasjonsbyggende egenskaper og evne til å profilere SSO positivt utad. Du er strukturert med god økonomiforståelse og takler høyt arbeidspress. Vi forventer høyere utdanning og innsikt i det klassiske musikkfeltet. I handling representerer du SSO sine verdier: åpenhet, tilstedeværelse og engasjement. VI TILBYR Du får utvikle et orkester i sterk vekst, både hva gjelder kunstnerisk kvalitet og publikum. Vi tilbyr en arbeidsplass med ambisiøse personer som vektlegger et godt arbeidsmiljø. Lønn etter nærmere avtale. Søknad sendes Arve.Rosell@sso.no innen 5/10 Spørsmål kan rettes til styreleder Martin Gjelsvik på eller personalsjef Arve Rosell på tlf SSO.NO ELI TANGEN DESIGN / ILLUSTRASJON: HILDE THOMSEN

35 Ukeavisen Ledelse fredag 25. september 2015 Nr. 36 Stillingsannonser 35 Statped er en statlig spesialpedagogisk tjeneste for kommuner og fylkeskommuner. Samfunnsmandatet til Statped er å bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov gis mulighet til å være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Seksjonsleiar i fagavdeling for samansette lærevanskar en - Statped vest Ei spennande og utfordrande leiarstilling i ein organisasjon som legg vekt på fagleg kvalitet i tenesteutøvinga og profesjonalitet i alle ledd. Vi søker en dyktig person med relevant høgare utdanning på hovudfag- eller mastergradnivå, til dømes pedagogikk, spesialpedagogikk, psykologi. Det legges også vekt på relevant leiarerfaring. Søk jobb hos oss! Søknadsfrist: Hva skjer? På neste side finner du utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events. Oversikten er kun for våre annonsører. Vil du annonsere og avertere kurset ditt i vår kalender, ta kontakt med Lena Vigre på telefon E-post: lena.vigre@ukeavisen.no RailCombi AS er den ledende aktøren innen drift av jernbaneterminaler i Norge. Til sammen betjenes 9 terminaler fra Kristiansand i sør til Narvik i nord. Vi kan tilby løftetjenester, skiftetjenester, depottjenester og andre nødvendige terminaltjenester for godstrafikk på jernbane. Selskapet har ca. 200 ansatte og hovedkontor på Alnabruterminalen i Oslo. RailCombi AS eies av CargoNet AS som er ledende innen godstransport på jernbane i Norge og en del av NSB konsernet. Vi søker nå: Terminalsjef for Ganddal og Kristiansand Terminalsjef for Narvik Vi søker nå etter to engasjerte og forretningsorienterte terminalsjefer med ansvar for terminalen i Narvik, og terminalene våre på Ganddal og i Kristiansand. Som terminalsjef vil du få et bredt ansvarsområde, med overordnet og operativt ansvar. Dette er en jobb for deg som har lyst på en utfordring i en samfunnsnyttig bedrift. Stillingen rapporterer til terminalleder Norge. For spørsmål om stillingen kontakt fungerende HR-ansvarlig, Anna Svanberg tlf eller Terminalleder Norge Atle Ingerø, tlf For fullstendig utlysningstekst, og søknadsskjema se Søknadsfrist: 10. oktober 2015 Statped er en statlig spesialpedagogisk tjeneste for kommuner og fylkeskommuner. Samfunnsmandatet til Statped er å bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov gis mulighet til å være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Seksjonsleder i avdeling sammensatte lærevansker en Statped sørøst - Kristiansand Avdeling for sammensatte lærevansker (SLV) har som oppgave å gi tjenester til barn, unge og voksne med store sammensatte lærevansker i nært samarbeid med PPT og fagpersoner i kommunen/ fylkeskommunen. Avdelingen består av tre seksjoner lokalisert henholdsvis i Oslo, på Gjøvik og i Kristiansand. Avdelingen har nå ledig en fast stilling som seksjonsleder for seksjonen i Kristiansand. Vi søker en person med Relevant ledererfaring og utdanning på master- / hovedfagsnivå, eller tilsvarende. Søk jobb hos oss! Søknadsfrist: Foto: Knut Opeide Et godt sted å jobbe for god samferdsel SEKSJONSSJEF PÅ HAMAR Vegavdeling Hedmark har blant annet ansvar for drifts- og vedlikeholdstiltakene på Foto: Jo Vegard Aardal 3744 km fylkesveg og 700 km riksveg. Drift og vedlikehold utføres av private entreprenører blant annet gjennom 7 geografisk inndelte driftskontrakter. Planlegging, oppfølging og kontroll av kontraktene er vårt ansvar. Arbeidsoppgavene blir bla å lede seksjonen med ca. 25 medarbeidere med ingeniørkompetanse. Som seksjonsleder får du ansvar for et område som har stort eksternt fokus. Kommunikasjon med media og vegbrukere er en viktig del av jobben. Vi ønsker oss en tydelig leder som har evnen til å lede dyktige fagfolk. Du vil jobbe både operativt og strategisk. Vi forventer at du er innovativ og løsningsorientert, og bidrar positivt til at vi stadig utvikler faget. Søknadsfrist: 9. oktober 2015! Fullstendig utlysning finner du på vegvesen.no og FINN.no! Skap utvikling Ta ansvar få ansvar Lær av de gode Key Account Manager Vi søker en framoverlent og erfaren selger som ønsker å bidra til å bygge vårt salgsteam videre. Medier og Ledelse AS Vi søker en erfaren og sulten selger, som viser engasjement, og har god forståelse for salgsrollen, gjerne med erfaring fra salg innen forlags-/ media bransjen. Hos oss vil du få muligheten til å være med og utvikle vårt salgsteam i en utfordrende arbeidshverdag og innenfor en spennende bransje. Totalt i salgsavdeling er vi i dag 12 medarbeidere. Sentrale arbeidsoppgaver: Du vil få ansvaret for salg av annonser til tunge aktører i offentlig- og privat sektor. Salg av våre produkter og oppfølging av eksisterende kundeportefølje Nå budsjettene som er satt for stillingen Utvikle den eksisterende kundeporteføljen og etablere relasjoner til nye kunder Bidra til kunnskapsdeling i salgsteamet Vi tilbyr: God fastlønn og provisjonsordning Sentrale lokaler i Oslo sentrum En utfordrende arbeidshverdag God pensjonsordning God forsikring Flat struktur der du har mulighet til å forme din egen arbeidshverdag Ved spørsmål, kontakt markedssjef Lena Vigre på telefon Søknad sendes til, lena.vigre@medierogledelse.no, merket KAM. Vi gleder oss til å høre fra deg! Flere stillinger finner du på neste side og på lederjobb.no

36 Nr. 36 fredag 25. september 2015 Ukeavisen Ledelse 36 Stillingsannonser Kalender NAV Lier - Leder Vi søker en samfunnsengasjert og initiativrik leder som vil få ansvar for den videre utviklingen av NAV-kontorets tjenestetilbud. Kvalifikasjoner: Min. 3-årig høyskole/ universitetsutdanning, relevant erfaring og/eller utdanning innen ledelse, samt innsikt i arbeids- og velferdsforvaltningens oppgaver og roller. Arbeidssted: NAV Lier, Lier Søknadsfrist: 30. september 2015 Ref.nr: Fullstendig utlysning: eller ring: Hva skjer? Utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events NAV er Norges arbeids- og velferdsforvaltning med medarbeidere. Vi leverer tjenester og stønader til 2,8 millioner mennesker. HER BEGYNNER NORGES FRAMTID Universitetet i Stavanger (UiS) har om lag studenter og ansatte. Universitetet ligger i Norges 3. største byregion, med et dynamisk arbeidsmarked og spennende kultur- og fritidsaktiviteter. Vi er eneste norske medlem i European Consortium of Innovative Universities. Universitetet har store ambisjoner. Vi skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskapning og innovasjon. Sammen med våre ansatte og studenter vil vi løfte blikket, og våge å tenke stort og nytt. Vi trenger nå nye medarbeidere som ønsker å utfordre det velkjente og utforske det ukjente. Avdelingsleder i Porsgrunn Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning Avdelingsleder vil inngå i en ledergruppe med senterleder, avdelingsleder i Porsgrunn og to kontorsjefer. Arbeidsoppgavene vil omfatte personaloppfølging av vitenskapelig ansatte i Porsgrunn og oppfølging av avdelingens faglige arbeid. Arbeidsspråket vil normalt være norsk, men senteret har mye internasjonal kontakt og den som ansettes må beherske engelsk muntlig og skriftlig. Til stillingen kreves vitenskapelig kompetanse som førsteamanuensis eller førstelektor i pedagogikk, spesialpedagogikk, psykologi eller tilsvarende fagområde med relevans for læringsmiljø i barnehage eller skole. Utforsk jobbmulighetene på UTFORDRER. UTFORSKER. Fretex-gruppen, som eies av Frelsesarmeen, er organisert som et konsern og består av fire attføringsbedrifter i Norge. Omsetningen var i overkant av 500 millioner kroner i Fretex skal bidra aktivt til at mennesker får arbeid gjennom ressurskartlegging, arbeidsrettet rehabilitering, kompetansebygging og arbeidsformidling. I 2014 fikk 454 personer jobb etter å ha deltatt i attføringsprogram hos oss. Fretex skal bidra til et bedre miljø gjennom blant annet gjenbruk og gjenvinning. Våre kjerneverdier er åpenhet, kjærlighet, engasjement og lønnsomhet og vår visjon er å gi folk grunn til å tro på framtiden! Fretex er inne i en svært spennende tid med store endringer innen miljøfeltet. For å møte disse utfordringene og utnytte de mulighetene vi ser (og ikke ser) ønsker vi å styrke vår satsing på secondhandbutikkene med en Utviklingssjef butikk Vi ønsker oss en person som vil være med å videreutvikle og lede Norges største bruktkjede ved å: - speide etter nye muligheter og være en pådriver for endringer som styrker Fretex i retailmarkedet - ha et tydelig kundefokus - videreutvikle eksisterende butikkonsept - fange opp trender og aktivt bruke mulighetene som finnes i sosiale medier - være en tydelig leder med store ambisjoner og mål - lede dyktige kollegaer over hele Norge - arbeide i samsvar med Frelsesarmeen verdigrunnlag Spørsmål kan rettes til Konsernsjef Trond Ivar Vestre ( ) eller HR sjef Ingvald Hansen ( ). Søknad sendes elektronisk via Søknadsfrist 2. oktober En slik person tilbyr vi: - store og spennende utfordringer med gode muligheter for å lykkes - dyktige medarbeidere som vil bidra til din suksess - en arbeidsgiver som har høye ambisjoner både lokalt og nasjonalt - en arbeidsgiver med en visjon som har betydning for mange - krevende dager, men med stor fleksibilitet - moderne arbeidsplass i Oslo med trivelige kollegaer - plass i konsernets ledergruppe - god pensjonsordning Vi søker en utpreget relasjonsbygger som liker å jobbe med salg og skape gode resultat gjennom andre. Du må like å utforske nye områder samtidig som du har kremmerånd og er resultatfokusert. Du må trives med å gjøre det godt både faglig og økonomisk. Høyere utdannelse innen butikkfaget og markedsføring er ønskelig, men rett person og erfaring verdsettes høyt. Kjennskap til kjededrift er en forutsetning. Vi gir folk grunn til å tro på framtiden! Oktober 6 Konflikthåndtering Kurset gir en oversikt over konflikters årsaker, oppbygging og nivåer, og belyser utfordringer du vil møte på når du navigerer i en konfliktsituasjon. Forstå egen rolle i en konfliktkompleksitet, og få innsikt i de relasjonelle nøkkelprosessene i konflikthåndtering. Mer info: 6 Omstilling i virksomheter - for HR og ledere Sted: Oslo Forutsetninger endres og da må virksomheten tilpasses deretter. Hvordan skal du som leder håndtere dette? Mer info: MAT sertifiseringskurs 4MAT Mastering Training Design med profilanalyser. Prosessverktøy for ledelse, teamog organisasjonsutvikling. Et supert HR og ledelses verktøy. Kursleder er Erica Grunnevoll, CoachTeam as. Kurset avholdes i våre lokaler i Nydalsveien 38, Olso. info@ coachteam.no tlf Key Elements of shipping Singapore. Intensive three-day shipping course covering all basics in order to understand the maritime industry. The intention is to provide a balance of both theory and market practice, which will be re-enforced through topical case studies Executive Short Programmes LEAN for økt lønnsomhet Sted: Oslo. En økende andel av norske virksomheter bruker tanker og metoder som inngår i LEAN. Kurset egner seg for alle som trenger økt kunnskap om LEANfilosofien, virksomhetenes styringssystemer og kostnadsanalyser, primært for å oppnå bedre økonomiske resultater Medarbeidersamtalen I økende grad blir medarbeidersamtalen obligatorisk og rutinemessig oppgave for alle ledere. Mer info: 15. Rekrutteringsseminar 2015 Velkommen til en spennende dag der fremragende foredragsholdere fra akademia og næringsliv deler sin innsikt og erfaringer. Mer info: Executive Short Programmes Strategy in Action Strategisk tenkning og analyse Sted: Oslo. Et tre dagers kurs der vi setter fokus på grunnleggende prinsipper innenfor strategisk tenkning og strategiske analysemodeller, og hvordan du kan ta vellykkede beslutninger basert på disse Bruk av tester i rekruttering og utvikling Kurset «Bruk av tester» gir deg en oversikt over psykometrisk testing og en forståelse for fordeler, begrensning og anvendelse av tester i rekruttering og utvikling av medarbeidere. Kurset dekker de ulike anvendelsesområder for tester, tilgjengelige tester og deres anvendelse. I tillegg dekkes problemstillinger knyttet til testadministrasjon og fortolkning. Mer info: HR-lederens strategiske fokus Kurset «HR-lederens strategiske fokus» vil gi deg kunnskap om, og ferdigheter til å kommunisere HR sine intensjoner og vise funksjonens kapasiteter mht. bidrag til oppnåelse av virksomhetsmål. Mer info: 27 Arbeidsrett ved rekruttering og ansettelsesprosesser HR Norge er i ferd med å fornye sitt tilbud av kurs innen rekruttering. Et av temaene som er mye diskutert på våre rekrutteringskurs er arbeidsrett. For å adressere dette temaet spesifikt i forhold til de ulike problemstillinger du kan møte gjennom rekrutteringsprosessen, kan vi nå tilby dette gjennom en-dags kurset «Arbeidsrett og rekrutteringsprosessen. Mer info: 30 Intervjuteknikk og utvelgelse Dette kurset vil i kombinasjon med kurset «Rerkuttering» gi deg som deltaker en tilstrekkelig kompetanse innen fagområdet, herunder metode, verktøy og generell innføring i seleksjonsmetoder. Mer info: November PRESENTASJONSTEKNIKK Kursleder er Ragnhild Nilsen, CoachTeam as. Kurset avholdes i våre lokaler i Nydalsveien 38, Olso. info@ coachteam.no tlf SKARP

37 Ukeavisen Ledelse fredag 25. september 2015 Nr. 36 Pause 37 Quiz om ledere, politikk, sport, natur og samfunn 1. Hvem er konsernsjef i Statoil? 2. Hvem leder tankesmien «Manifest»? 3. Hvor er Martin Winterkorntoppsjef? 4. Hva heter Kinas president? 5. Hvilken idrett forbinder du med Alexander Kristoff? 6. Hvem har skrevet bøkene om Harry Potter? 4 7. Hva er det egentlige navnet til mannen bak artistnavnet Kygo? 8. Hvor er Sigrun Vågeng ny direktør? 9. Hvem var direktør i Nav før Sigrun Vågeng? 10. Hvilken idrett forbinder du med Robert Levandowski? Riktige svar finner du nederst på siden FOTO: WARNER BROS, UWE BASSENHOFF Sudoku Lett Ikke fullt så lett Løsning Løsning Lunch av Børge Lund Fortsatt sulten? Du finner mer Lunch på ukeavisenledelse.no 1. Eldar Sætre 2. Cathrine Sandnes 3. Volkswagen 4. Xi Jinping 5. Sykling 6. JK Rowling 7. Kyrre Gørvell-Dahll 8. I Nav 9. Joakim Lystad 10. Fotball Sulten på mer stoff om ledelse og arbeidsliv? Prøv Ukeavisen Ledelse Gratis i 4 uker Send SMS LEDELSE UL til 2030

38 38 Nr. 36 fredag 25. september 2015 Ukeavisen Ledelse Egenmeldingen Petter Eiken 21 spørsmål som gjør deg bedre kjent med norske ledere Alder: 60 Bosted: Lommedalen Sivilstand: Gift Stilling: Administrerende direktør i Rom Eiendom A/S Utdannelse: Sivilingeniør NTH Antall dager trim i uka: 3 6 om deg som menneske 5 om ledelse 4 om medarbeidere 3 om aktuelle saker 2 om tiden vi lever i 1 om Erna Solberg Er det noe du drømmer om å gjøre en gang? Nei. Jeg forsøker å ikke leve på fremtidige forventninger og å «leve livet underveis». Er det en bok du har lest eller en film du har sett som har gjort et sterkt inntrykk på deg? Ja, mange. Den første store opplevelsen var Hamsun, som gutt. Markens grøde bidro nok til å vekke en sterk leseinteresse. Hva gjør du i fritiden? Bruker mark og fjell på ski eller til fots. Leser og liker musikk. Er ellers vaktmester på fritidsboliger og hus. Hvor mange timer jobber du hver uke? Cirka 50 timer, varierer mye. Er det noe du skulle ønske du var flinkere til? Ja, mye. Litt tålmodighet hadde kommet godt med. Har du vært aktivt med i noen frivillige organisasjoner? Ja, idrettslag I forhold til active barn. Når fikk du din første lederoppgave? I yrkeslivet i Selmer, som ung avdelingsleder i Som student lederoppgaver i idrettslag. Hva er mest viktig for deg som leder? Å skape resultater ved hele tiden å strekke seg lenger. Er makt et begrep du bruker for å beskrive ledelse? Ja, det er et verktøy, men bør ikke brukes i utide. Liker autoritet bedre som begrep. Bør en leder snakke åpent om sine svake sider? Selvsagt. Det gjør at andre lettere viser ansvar og kan komplettere. Bør en ha den samme lederjobben i mer enn 10 år? Noen evner å gjøre dette glitrende, men å bytte oppgaver gir mulighet til å få Nye øyne på gamle problemstillinger. For mange sitter for lenge. Tre stikkord som kjennetegner en god medarbeider? Prestasjonsglede Humør Samarbeidsevne Er det en fordel at flest mulig av de ansatte er med i en fagforening? I store foretak kan det være veldig praktisk Bør ansatte få bonus hvis sjefene får det? Bonus er bra hvis det innrettes slik at det er sammenheng mellom egen innsats og resultater. Dette gjelder alle nivåer. Er det opp til de ansatte selv å passe på at de jobber det antallet timer de skal? Det beste er om medarbeiderne følges på prestasjon og ikke arbeidstid. Bør vi åpne for oljeboring i Lofoten og Vesterålen? Nei, disse områdene er for kritiske i forhold til fiskeririkdommen i havet. Bør vi bruke mindre penger på landbrukssubsidier? Nei, vi trenger som samfunn noe egenproduksjon av mat og det kulturmangfoldet det bidrar til. Bør det kuttes i pressestøtten? Ja. Dette virker å være ment å holde liv i noe som ikke er bærekraftig overalt. Er det noe utviklingstrekk som bekymrer deg? Ja, vi går inn i en negativ miljøpåvirking uten at for mange bekymrer seg for det. Bør det være et mål å få økt gjennomsnittlig materiell levestandard i Norge? Nei. Vi må være forsiktig med å skape altfor store forskjeller i befolkningen. Den Skandinaviske «egalitære modell» skaper et godt samfunn for mange. Hva synes du om Erna Solberg som statsminister? Hun er klok og samlende i en krevende regjeringssituasjon. Hvis du først må velge Vann Helsestudio Golf Vin Solseng Svømme Rolling Stones The Beatles Dagbladet NRK På fjellet Slalåm Bok Katt Bonde MP3 VG TV2 Ved sjøen Langrenn Avis Hund Journalist Motorsag FOTO: TERJE BORUD

39 Ukeavisen Ledelse fredag 25. september 2015 Nr. 36 Bevegelser 39 Ny jobb og nye utfordringer Redaksjon: FOTO: LINKEDIN FOTO: DOGA FOTO: PRESSE FOTO: LINKEDIN Ny styreleder i Archer Ørjan Svanevik er blitt valgt som ny styreleder for Archer, og erstatter med det John Reynolds, melder Dagens Næringsliv. Svanevik er director for Seatankers Group. Ikke gjenvalg som Unio-leder Anders Folkestad har informert valgkomiteen i Unio om at han ikke tar gjenvalg som leder. Etter 14 år som leder av Norges nest største hovedorganisasjon, er det tid for å overlate ansvaret til nye krefter, sier Folkestad i en pressemelding. Valgkomiteen jobber med aktuelle etterfølgere. Anders Folkestad har gjort en flott jobb som leder gjennom disse årene, og etterlater seg en solid og slagkraftig organisasjon. Vi synes det er synd å miste ham som leder, men har forståelse for at han ønsker å prioritere annerledes framover, sier leder av Unios valgkomité, Kolbjørg Ødegaard. Det finnes mange gode ressurser i Unio, og vi har et godt grunnlag når vi skal velge noen til et så viktig verv som det er å være Unio-leder, legger hun til. Ut av DOGA Patrick Tepfers har valgt å forlate sin stilling som administrerende direktør i Norsk designog arkitektursenter (DOGA). Jeg fikk jobben med å bringe tre ulike organisasjoner og tre ulike kulturer sammen til én. Det har vært krevende arbeid, men jeg er veldig fornøyd med den organisasjonen som nå har kommet på plass, sier Tepfers (DOGA. no). Overtar inntil videre Forrige uke ble det gjort kjent at Sigrun Vågeng må gi fra seg sitt lederverv i Styret ved DOGA, Nyhetsbrevet fra DagensPerspektiv. no holder deg oppdatert på ledelse, arbeidsliv og nyhetsbildet generelt. Gratis nyhetsbrev på e-post mandag lørdag Gå til nyhetsbrev for å melde deg på. da rollen ikke er kompatibel med stillingen som arbeids- og velferdsdirektør. Mandag denne uken ble nåværende styre medlem Anne Lisæth Schøyen oppnevnt som ny styreleder. Hun går også inn som midlertidig administrerende direktør fra 1. oktober, inntil en ny er ansatt. Returnerer til Statoil Bård Glad Pedersen ble i oktober 2013 utnevnt til statssekretær i Utenriksdepartementet. Han kom da fra jobben som pressetalsmann for Statoils internasjonale virksomhet. Fredag annonserte regjeringen at Glad Pedersen har fått avskjed i nåde hos Kongen i statsråd, og Statoil informerer om at Pedersen er på vei tilbake til sin gamle arbeidsgiver. Pedersen tar over etter Jannik Lindbæk Jr, som informasjonsdirektør og medieansvarlig i Statoil. Lindbæk på sin side går til jobben som direktør for CFO i GBS Communication (E24). Til Schneider Electric Dagfinn Ringås blir ny Country President for Schneider Electric i Norge, melder VVS Aktuelt. Han tar over etter Runar Hansesætre som har ledet konsernet i åtte år. Ringås kommer fra Microsoft Norge, hvor han har jobbet i ti år. Han har en MBA fra Sydney Busines School og en bachelor i amerikanske studier og statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Ringås tiltrer 1. januar. Fra BOS til Møller Arne Lyslo Kristiansen (51) tiltrer som ny direktør servicemarked i Harald A. Møller AS. Kristiansen kommer fra stillingen som direktør for Peugeot i Bertel O. Steen AS, og har en lang karriere innen bilbransjen, som direktør for Peugeot og direktør for Bertel O. Steen Import (Peugeot og Mercedes-Benz). FOTO: PRESSE FOTO: LINKEDIN FOTO: MØLLER Abonnement: abo@medierogledelse.no Pris: 2295,- for ettårsabonnement ISSN: (trykt utgave) (online) Adresse: Utgiver: Medier og Ledelse AS Adresse: Mariboesgate 8, 0183 Oslo Trykkeri: Nr1Trykk AS Ansvarlig redaktør og administrerende direktør: Magne Lerø ml@ukeavisen.no Redaktør: Knut Petter Rønne redaktør Samfunn knut.petter@ukeavisen.no Desk: Per Chr. Dæhlin Økonomi- administrasjon- og desksjef pc@ukeavisen.no Siv Kristiansen sivkri@ukeavisen.no Jørn Støylen jorn.stoylen@ukeavisen.no Mariann Freij mariann.freij@ukeavisen.no Tim Harding tim.harding@ukeavisen.no Journalister: Anita Myklemyr seksjonsansvarlig ledelse am@ukeavisen.no Esben Hoff esben.hoff@medierogledelse.no Joakim Birkeli Jacobsen joakimbj@ukeavisen.no Bård Andersson bard.andersson@ukeavisen.no Martin Moland martin.moland@ukeavisen.no Faste bidragsytere: Aslak Bonde Politisk analyse aslakbonde@politiskanalyse.no Opplag: Siv M. Kristiansen Abonnementssjef siv.kristiansen@medierogledelse.no Annonser: Telefon: ann@ukeavisen.no Lena Vigre Markedssjef lena.vigre@ukeavisen.no Rune Wold Key account manager rune.wold@medierogledelse.no Aina Sundén Key account manager aina.sunden@ukeavisen.no Frode Vatland Salgskonsulent stillingsannonser frode.vatland@ukeavisen.no Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten. Utgivelse av stoff i Ukeavisen Ledelse skjer bare i henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres og som ikke honoreres. Innkjøp av stoff gjøres av utgiverselskapet Medier og Ledelse AS, slik at de saker vi kjøper inn skal kunne publiseres i alle våre titler uten nærmere avtale. Vilkårene innebærer at Medier og Ledelses publikasjoner betinger seg rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra selskapets elektroniske stoffarkiv og andre databaser selskapet har avtaler med, herunder å utgi stoffet via internett. Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med den aktuelle publikasjonen, i hvert enkelt tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder fra det elektroniske arkivet. For tiden gir Medier og Ledelse ut Ukeavisen Ledelse, Handelsbladet og Kultmag, pluss nettutgaver med utspring fra disse publikasjonene. Red. Støttet av: PFU er et klage organ oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet, som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: Faks: E-post: pfu@presse.no

40 Returadresse: Medier og Ledelse AS, Mariboesgate 8, 0183 Oslo Neste uke: Gull i elektronisk avfall Kun 35 prosent av Europas verdifulle e-avfall blir resirkulert på en ansvarlig måte. Kun 15 prosent av de edle metallene til en samlet verdi av 170 milliarder kroner blir gjenvunnet. Bransjen er blitt en gullgruve for illegal resirkulering drevet av kriminelle. Siden sist Flere roller for Anundsen Selv om Erna Solberg har sagt at det ikke er snakk om å gjøre endringer i regjeringen nå, er spekulasjonene i pressen i full gang om hvem som skal ut og inn. Per Sandberg vil inn, sier han til TV2, men på én betingelse, at Erna lager et flunkende nytt departement for ham et innenriksdepartement med ansvar for flyktninger, sikkerhet, bevæpning av politiet, bompenger, bruk av oljepenger og litt annet. Dette kan Sandberg tenke seg å styre med. Venstre og KrF er såpass skeptiske til at Sandberg skal få ansvar for innenrikspolitikk, at noen tillitsvalgte snakker om å emigrere til Tyskland. Angela Merkel skal være positiv til å ta folk imot som ikke er flyktninger i streng forstand, men som mister trivsel og nattesøvn av det som skjer i politikkens verden. Det er kø av departementer som gjerne vil at det skal lages en spillefilm om det de driver med. Derfor kjemper embetsverket som løver i kulissene for få Anders Anundsen som ny minister. Han har gitt beskjed til Erna Solberg at han er klar for nye hovedroller. Jaglands vitser Geir Lundestad er blitt kritisert sønder og sammen for å ha brutt taushetsplikten han er pålagt som sekretær for Nobelkomiteen. Lundestad synes det er urettferdig. Vi må tenke på hvor mye han vet som han ikke har sagt noe om. Hvis Lundestad virkelig begynner å lekke, blir garantert verden et mer utrygt sted. Underforstått, vi må Ikke akkurat bestevenner: Her fra 2009 hvor Lundestad minner Jagland på at de må vinke farvel til fredsprisvinner Barack Obama og hans kone Michelle Obama ombord i Air Force One. være glade for at han begrenser sin ytringsfrihet, og det helt frivillig. Men det er jo en del ting verden bør få vite, for eksempel det at Thorbjørn Jagland har usedvanlig mange dårlige vitser på lager. Folk som har hørt disse vitsene og ikke fant de det spor morsomme, begynte å lure på sin egen dømmekraft, at problemet var at de selv manglet humoristisk sans. Endelig er det noen som sier ifra om at Jagland-vitsene er skikkelig dårlige. Det er mye godt å si om Jagland, ifølge Lundestad. Men vitsene trekker altså ned. Noe annet er det at Lundestad mener Jagland ikke burde vært med i komitéen i det hele tatt. Ikke fordi han er for dårlig på vitser, men han holder på med alt for mye annet enn å pønske på hvem som skal få en fredspris. Kanskje 101 år VG forteller at Nils T. Døvre «kanskje er 101 år gammel». Grunnen kan være at Døvre ser såpass sprek ut at journalisten er begynt å tvile på alderen. Det er en journalistisk dyd å ikke hoppe på alt en hører. Det gjelder å ta sine for behold. Det står i artikkelen at Døvre fortsatt er «klar til sinns» og at han er født i Men når folk er over 100 år, kan man aldri vite sikker. Hvis VG hadde tatt fram kalkulatoren sin burde de kunne komme fram til at Døvre er ganske nøyaktig 101 år dersom han er født i Men det kan jo være Døvre har gått surr i dette med skuddår og at han ikke er så gammel som han gir seg ut for å være. FOTO: HEIKO JUNGE / SCANPIX Ukens sitater «Det er ikke riktig at en sønn skal skifte bleier på sin mor.» Geir Lippestad er valgt inn i bystyret i Oslo og har bedt om at dette sies i klartekst i den erklæringen det nye byrådet skal styre på grunnlag av. Kilde: Dagsavisen «Jeg driter i flommen. Samme hvor svart det ser ut, handler det om å se muligheter» Intet er så galt at det ikke er godt for noe Jan Morten Hansen fikk 20 fisk i hagen. Kilde: Dagbladet «Valgkampinnspurt. Jeg er klar til å kysse alle typer dyr unntatt brunsnegler» Torbjørn Røe Isaksen gjør det klart at han vil følge partiets regelverk til punkt og prikke. Kilde: Twitter «Hvis noen vil ha en syndebukk uten framtid i partiet, så melder jeg meg frivillig til den rollen» Er det noe Carl I. Hagen elsker og mestrer, så er det rollen som offer. Han kan alle replikkene på rams og fremfører dem med en gripende innlevelse. Kilde: Dagbladet FOTO: FRIDA TØRRING DIALOG & Påmelding: adm@medierogledelse.no Fortsatt ledige plasser! LEDELSE 12.oktober Oslo dialogogledelse