Musikkpedagogikkens gjenstandsområde

Transkript

1 Musikkpedagogikkens gjenstandsområde MUS Dag Jansson 17. jan 2013 Eleven spiller Bæ bæ lille lam... Det klinger slik:... hva gjør du som klaverpedagog? 1

2 Begrepsbruk Pedagogikk: Vitenskapen om utvikling og læring i vid forstand DidakPkk: Vitenskapen om undervisnings- og læringsvirksomhet Obs! Didac&cs brukes annerledes (engelskspråklig tradisjon), henspeiler mer på instruksjon og belærende kunnskapsoverføring. DidakPkk (slik vi bruker det) ~ theories of teaching. Begrepsbruk (2) DidakPkk Undervisningsens formål Elevens forutsetninger Etablering av undervisningens mål og innhold Metode Praksis TilreUelegging av undervisningen UVørelse av undervisningen 2

3 Musikkpedagogikkens territorium Almen pedagogikk Menneskesyn Almen didakpkk Musikk- kognisjon Musikkpedagogikk MusikkdidakPkk Fagsyn på musikk Musikk og mening Mål Innhold Form Teknologi Metode Musikksyn Kunnskapssyn IdenPtet Musikkundervisningens epkk Musikkundervisningsens mangfold og polipkk Musikkfaget Undervisningsfaget Basisfaget Scien&a Vitenskap Håndverk og hverdagskultur Kunst Ars Delfag: musikkhistorie, hørelære, satslære, hovedinstrument, lydproduksjon... 3

4 Musikkpedagogiske konsepsjoner Musikk som sangfag Musikk som musisk fag Musikk som saksfag Musikk som samfunnsfag Musikk som ledd i polyestepsk oppdragelse Musikk som lydfag Musikk som bevegelsesfag Musikk som teknologifag Musikk om helsefag osv EPkk? 4

5 Musikkpedagogikkens virkeligheter Den intenderte virkelighet lærerens verdensbilde Den observerte virkelighet strukturer og prosesser ( byråkratens bilde ) Den opplevde virkelighet elevens verdensbilde Den mulige (men ikke realiserte) virkelighet det ingen ennå har seu eller erfart Forelesningenes temapske flyt Forelesning 1-4 Forelesning Overblikk 2. Musikkpedagogiske posisjoner 3. Musikkopplevelse og læring 5. Ensemble- pedagogikk Pedagogiske situasjoner 6. Elev og skole 4. MusikkdidakPske elementer 7. Musikk- formidling og læring 8. Musikk- pedagogikk som sosialt felt 5

6 Sosiale felt Hvilke grep velger pedagogen å ta? Nora: Nå jobber vi med klang [...] en halv Pme. Og da kommer gjerne intonasjon og presisjon. Eller nå jobber vi med intonasjon, så kommer gjerne klang, så det henger veldig i hop. Sean: Det handler om å vite hva konkret skjer feil, hvordan kan jeg psykologisk å gå inn å vite hva tenker sangeren der? På hvilken måte kan jeg løse opp i det og fakpsk se at man kommer seg videre? Brigit: Dirigenten skal jo forlange, men skal ikke nødvendigvis [viser kvelende gest]... heller løee personen opp, istedenfor å påpeke du kan det ikke. Det går jo veldig mye på selvsikkerhet og tro på deg selv. 6

7 Forelesningsplan ligger på neu Forelesningsplan 7

8 Vurdering og eksamen Semesteroppgave (10 sider à 2300 tegn, mellomrom ikke medregnet) skal leveres Pl fastsau frist i sluuen av semesteret. Denne skal være en selvstendig redegjørelse for en problemsplling hentet fra feltet musikkformidling/ musikkpedagogikk. TiUel og problemsplling bestemmes av studenten i samråd med faglærer. Gradert karakterskala benyues. SeminarPmer og frister 10/2: Innsendelse av temaidé og problemsplling 14/2: SeminarPme: Diskusjon og Plbakemeldinger på idéer 1/4: Innsendelse av skisse Pl semesteroppgave. 11/4 SeminarPme 18/4 SeminarPme 24/4 SeminarPme 21/5: Frist endelig innlevering. 8

9 Pensumliteratur Ruud (1996): Musikk og verdier. ulike perspekpver på musikk og musisering i pedagogisk lys. Hanken og Johansen (1998): Musikkundervisningens didakpkk. oversikt over musikkundervisning, konsepter og perspekpver. Johansen, Kalsnes og Varkøy (2004): Musikkpedagogiske uvordringer. et knippe essays som understøuer temaene i Hanken og Johansen. Anbefalt literatur (velg 200 sider) Bjørkvold (200): Det Musiske Menneske. 445 s. - standardverk om utvikling av det hele, musiske menneske Ruud (1997): Musikk og idenptet. 224 s. - koblingen mellom musikalsk erfaring og livshistorier Nielsen (1998): Almen MusikdidakPk. 411s. - standardverk om musikkdidakpsk filosofi (hvorfor og hva, men ikke om hvordan) Durrant (2003): Choral conducpng philosophy and pracpce. 185s. - helhetlig Plnærming Pl ensemblepedagogikk Sætre og Salvesen (2010): Allmenn musikkundervisning perspekpver på praksis. 299s. - gjennomgår bl.a. bruk av ulike musikkformer/spler i undervisningen. EllioU (1995): Music mauers: a new philosophy of music educapon. 380 s. Green (2002): How popular musicians learn: a way ahead for music educapon. 238 s. Green (2008): Music, informal learning and the school. 213 s. Swanwick (1994): Musical Knowledge. IntuiPon, Analysis and Music EducaPon. 194s. Varkøy (1993): Hvorfor musikk? en musikkpedagogisk idéhistorie. 135 s. 9