Flerkultur og musikalsk mangfold i et musikkpedagogisk perspektiv

Transkript

1 Flerkultur og musikalsk mangfold i et musikkpedagogisk perspektiv Jon Helge Sætre Høgskolen i Oslo og Akershus, GFU

2

3 Eksempel én: musikk fra India Bollywood Klassisk raga

4 Shri Lal Sahajpal (Punjab, India) Jon Helge: Hvorfor bør norske barn lære om raga? Shri Lal: Jeg tror indisk musikk er viktig i Norge i dag av mange grunner. For det første er det svært mange i Norge som ikke kjenner denne musikken. [ ] En annen grunn er at det er viktig for barn som kommer fra asiatiske land å kjenne sine røtter. Den klassiske musikken [raga] er ukjent for mange av disse barna. Akkurat som norske barn kjenner Grieg og Arve Tellefsen, kjenner asiatiske barn til Ravi Shankar, men ofte ikke så mye mer. De har mest peiling på Bollywood. (Sætre & Salvesen 2010, s. 165)

5 Fremtredende musikkulturelle perspektiver (J. S. Knudsen 2010) 1. Kulturarven (det rendyrkede, tradisjonsbundne, stedsbundne, autentiske) 2. Løsrivelse fra kulturelle, stedsbundne sammenhenger (globalisering, teknologi, musikkindustri) 3. Relokalisering (global musikk gis mening på lokalt plan)

6 Eksempel to: Elfenbenskysten

7 Koame Sereba (Elfenbenskysten) Koame: Min musikk er først og fremst den tradisjonelle, folkelige musikken fra Elfenbenskysten. I dag har ikke denne musikken noen særlig status i landet, bortsett fra i enkelte private kulturgrupper. I musikkskolen lærer man det samme som i Europa: piano, gitar, noter, besifring. Da er man i gåseøyne ordentlig. Ellers er det popmusikken, highlife - musikken, som dominerer. Både i media og på klubber og diskoteker. (Sætre & Salvesen 2010, s. 158)

8 West African Highlife Although the word 'highlife' was not coined until the 1920s, its origins date to the late nineteenth century English-speaking West African countries of Liberia, Sierra Leone, Ghana and Nigeria. Highlife emerged as three distinct streams, each dependent on which particular western musical influence was assimilated and utilised by the African musicians who fused it with their own tradition. (Collins 1989)

9 (Kraftig) kritikk av norsk kulturpolitikk og musikkpedagogikk Rikskonsertenes flerkulturelle satsing (J. S. Knudsen 2010) Enkeltstående skolekonserter Hybridisering (integrering og kulturell toleranse gjennom blanding av norsk og innvandrerkulturers musikk) Resultat: overfladiskhet og kulturell kikking?

10 Mer kritikk (ibid.) Inspirasjonen fra Afrika Søken etter noe autentisk, opprinnelig og helhetlig musisk Bygger på forestillingen om at vi mangler noe i vestlig kultur Bygger romantiske stereotypier om kulturer som oppleves som fremmede eller eksotiske Lærere deler ut kulturelle (stigmatiserende?) merkelapper (til minoritetsbarna) som knytter an til etnisitet eller nasjonal bakgrunn (kulturforståelse som fokuserer på opphav og sted). Utvelgelse av musikk fra innvandrerkulturer (Fock 1997): det enkleste, det mest tradisjonelle, det minst vestlige og det lettest gjenkjennelige. Resultat: fremhever og forsterker forskjeller, og fører til etnifisering av innvandreres kultur?

11 Utfordringer Balansere mellom tradisjon og modernitet Balansere mellom lokal og global (transnasjonal) kulturell tilknytning Utfordre enkle forestillinger om oss og de andre Utfordre en kulturforståelse som knytter an til oppgav og sted

12 GLU Musikk En kulturell balansegang Folkemusikk Klassisk musikk Populærmusikk

13 Dypdykk i norsk folkekultur En ukes kurs på Ole Bull Akademiet på Voss Folkemusikk og dans Folkekultur Muntlig tradiering Didaktisk arbeid

14 Dypdykk i gambisk folkekultur Fire ukers studieopphold i Gambia (Berefet)

15 Musikkdidaktiske perspektiver Forskningslitteratur om blant annet musikk og identitet barne- og ungdomskultur begrunnelse for musikkfaget i skolen

16 Internasjonalisering Tett samarbeid mellom seksjon og studieledelse om utvikling av internasjonalt samarbeid innen musikk med Kyambogo Universitet (Kampala, Uganda) Universidad de Valencia (Spania)