Det gjøres oppmerksom på at fagplanen er under revisjon.

Transkript

1 Fagplan Praktisk-pedagogisk utdanning i musikk Teacher education in music 60 studiepoeng Innholdsfortegnelse Praktisk-pedagogisk utdanning i musikk... 1 Pedagogikk MUS Fagdidaktikk MUS Kunstfagsdidaktikk MUS Musikkdidaktikk MUS Praksis MUS Praktisk-pedagogisk utdanning i musikk Praktisk-pedagogisk utdanning i musikk er et studium på 60 studiepoeng som består av emnene Pedagogikk, Fagdidaktikk og Praksis. Utdanningen tas over 2 semester. Fagplanen bygger på rammeplane for Praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Undervisnings- og forskningsdepartementet 3. april Praktisk-pedagogisk utdanning i musikk kvalifiserer til undervisningsarbeid i musikk- og kulturskole, videregående opplæring og grunnskole og skal fremme studentenes faglige og personlige danning. I tillegg kvalifiserer utdanningen til annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne. Studiet skal være praksisbasert og yrkesrettet ved å ta utgangspunkt i ulike kunstneriske og kunstpedagogiske virksomhetsområder. Mål Gjennom utdanningen skal studentene utvikle generell pedagogisk og didaktisk kompetanse slik at de med utgangspunkt i aktuelle læreplaner og kunstfagets egenart skal kunne formidle kunstnerisk skapende og utøvende arbeid i ulike undervisnings- og opplæringssituasjoner tilpasset elevenes ferdigheter og interesser. Studentene skal kunne legge til rette for tverrfaglig arbeid i ulike pedagogiske og kunstneriske sammenhenger. Målgruppe og opptakskrav Utdanningen er innrettet inn mot kandidater og musikere med utøvende utdanning og studenter i utøvende utdanning. Grunnlaget for opptak er - Bachelor i musikk med vekt på utøvende virksomhet eller - fullført de 3 første studieår (180 sp) i 4-årig Bachelor Fagstudium i musikkutøving. Innhold Pedagogikk, 30 studiepoeng Fagdidaktikk, 30 studiepoeng PPU praktisk pedagogisk utdanning musikk 2012 Side 1 av 11

2 Praksis Vurdering Eksamen er tverrfaglig og omfatter fagdidaktikk og pedagogikk. For å kunne avlegge eksamen må studenten ha fått godkjent praksis og de obligatoriske elementene som er beskrevet under emnene pedagogikk og fagdidaktikk. I eksamen inngår en individuell skriftlig prosjektoppgave og en muntlig eksaminasjon som begge vurderes av ekstern sensor. Tema/problemstilling for prosjektoppgaven skal godkjennes av faglærer i fagdidaktikk og pedagogikk senest 8 uker før innleveringsfristen. Det gis veiledning til arbeidet med prosjektoppgaven. Oppgaven leveres innen en frist fastsatt i avdelingens årsplan. Muntlig eksamen gjennomføres som en tverrfaglig eksamen der både pedagogikk og fagdidaktikk inngår. Den muntlige eksaminasjonen tar utgangspunkt i studentenes arbeidsmapper i pedagogikk og fagdidaktikk. Det åpnes for at studenten skal kunne delta i vurderingen av egen muntlig eksaminasjon sammen med sensor og faglærere for å sikre studentens læringsutbytte av eksamen. Prosjektoppgaven og muntlig eksamen gis graderte karakterer på en skala fra A F og vektes 1:1. Det settes en særskilt karakter for pedagogikk og en for fagdidaktikk på den skriftlige og muntlige delen av eksamen. Ved strykkarakter i en av delene må kandidaten avlegge ny prøve i den delen som ikke er bestått. Karakter Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Skikkethetsvurdering I henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning FOR nr 859 med hjemmel i LOV nr 15: Lov om universiteter og høyskoler, foretas det en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. PPU praktisk pedagogisk utdanning musikk 2012 Side 2 av 11

3 Pedagogikk 30 studiepoeng Formål og egenart Pedagogikk er et emne på 30 studiepoeng. Emnet er mangesidig og omfatter delområder som idéhistorie, filosofi, psykologi og sosiologi. Pedagogikk skal bidra til at studentene utvikler kunnskap om læring og om lærerens og elevenes arbeid, slik at de kan legge grunnlaget for et godt læringsmiljø. Emnet skal også bidra til økt forståelse for de enkelte målområdene musikk, dans og drama og for tverrfaglig arbeid i opplæring og oppdragelse. Det sentrale i emnet pedagogikk er relasjonen mellom lærer, elev og lærestoff. For å kunne skape grunnlaget for en slik relasjon må studiet stimulere til personlig vekst, faglig utvikling og yrkesetisk bevissthet. Slik blir pedagogikk et danningsfag som skal gjøre studentene i stand til å arbeide i et framtidig foranderlig faglig landskap preget av kompleksitet og mangfold. Emnet Pedagogikk består av tre målområder Læreren, eleven og opplæringen Læreren og eleven i organisasjonen Læreren og eleven i samfunnet Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaringer og didaktisk refleksjon. For å lykkes med dette er det viktig at lærestoffet og arbeidsmåtene som brukes får fram disse sammenhengene. Mål Læreren, eleven og opplæringen Studentene skal kunne analysere enkeltelevers og elevgruppers læringsprosess i lys av ulike teoretiske perspektiver, og bruke denne kunnskapen til å legge til rette et inkluderende læringsmiljø for alle, også for elever med behov for spesialundervisning kunne planlegge, gjennomføre og reflektere kritisk over opplæring, både innenfor og på tvers av fagområder og for elever i ulik alder og med ulike forutsetninger kunne begrunne og reflektere over egne valg i lys av læreplanverk, yrkesetikk, relevant teori og erfaringer kunne diskutere og analysere grunnleggende didaktiske spørsmål knyttet til sosialt og kulturelt mangfold kunne bidra til å identifisere og avhjelpe lærevansker og til å skape et inkluderende miljø for de som trenger særlig hjelp og støtte ha kunnskap om betydningen av estetisk erfaring for barns utvikling kunne motivere og legge til rette for den enkeltes skapende og utøvende utvikling og lede elevenes arbeidsfellesskap Læreren og eleven i organisasjonen Studentene skal PPU praktisk pedagogisk utdanning musikk 2012 Side 3 av 11

4 ha kunnskap, innsikt og ferdigheter i å kommunisere med elever, foreldre/foresatte, kolleger, ledelse og andre som har ansvar for barns oppvekstmiljø og kunne bruke disse ferdighetene til å legge til rette for et utviklende læringsmiljø være bevisst eget og kollegers fag-, kunnskaps- og læringssyn og forholdet mellom pedagogisk grunnsyn, opplæringens mål og skolens/virksomhetens praksis kunne analysere og vurdere skolen og musikk- og kulturskolen som organisasjon fra ulike perspektiver og være rustet til å gå inn i et samarbeid om organisasjonens virksomhet og utviklingsarbeid gjennom forsøks- og utviklingsarbeid ha utviklet kunnskaper, ferdigheter og innsikt i hvordan ulike analysemetoder kan brukes for å studere både egen og skolens praksis og behov for pedagogiske utviklingstiltak sammen med kolleger kunne gi omsorg og hjelp til barn i krise og kritisk vurdere og gjennomføre tiltak i forbindelse med atferdsproblem som for eksempel mobbing og rusmisbruk kunne analysere ulike kartleggingsprøver og resultatoversikter som brukes i evaluering av skolen, lærerne eller elevene Læreren og eleven i samfunnet Studentene skal kunne forstå endringer i lærer- og elevrollen ut fra et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv og reflektere over hvordan disse rollene endrer seg i takt med samfunnsendringene være seg bevisst hvordan samfunnsutviklingen preger og preges av barne- og ungdomskulturen og barn og unges opplærings- og oppvekstsituasjon kjenne til hvilken forpliktelse læreren har i forhold til skoleverkets lover og læreplaner forstå skolens plass i lokalsamfunnet, kunne bruke lokalsamfunnet som læringsarena og samarbeide med andre institusjoner og personer for å realisere et variert og tilpasset opplæringstilbud ha kunnskap om og innsikt i pedagogikkfagets røtter, vitenskapelige basis og de muligheter som knytter seg til møtet mellom teori og praksis i opplæring innenfor estetiske fagområder kunne diskutere yrkesetiske dilemmaer i lys av forholdet mellom egen undervisning, elevenes læring og foreldre/foresattes holdning og handling For studentene blir målene en viktig rettesnor i arbeidet med å vurdere sin egen utvikling i emnet som faste arbeidskrav hvert år. På den måten blir målene aktive redskaper for studentenes egen læring samtidig som de angir målene for undervisningen i pedagogikk. Dette legges det vekt på for å støtte opp om studentenes egen utvikling, både faglig og personlig. Innhold Under hvert målområde er det satt opp temaer som undervisningen tar utgangspunkt i. Temaene skal i tillegg til å behandles enkeltvis, også ses i sammenheng i løpet av studiet. Læreren, eleven og opplæringen Egen utvikling og læring, praksisteori og pedagogisk grunnsyn Teorier om utvikling og læring Musikalsk/estetisk læring og utvikling Sosialisering og kulturell danning PPU praktisk pedagogisk utdanning musikk 2012 Side 4 av 11

5 Didaktikk Observasjon Læreplanverket L-97/L-97S, generelle retningslinjer og prinsipper for opplæringen Inkludering og tilpasset opplæring Lærevansker og atferdsvansker Mobbing Læreren og eleven i organisasjonen Kommunikasjon og gruppeprosesser Skolens oppgave og organisasjon Ansvarsfordeling og samarbeid mellom ulike aktører i kunst- og kulturlivet Utvikling og vurdering av skolen og andre utdanningsinstitusjoner i kulturlivet Lærerrollen leder, veileder og tilrettelegger Vurdering av lærestoff, læremidler og arbeidsmåter i undervisninga Samarbeid med foreldre/foresatte Samarbeid med andre om barn i sorg og krise, inkludert mobbing og rusmisbruk (koples til felles tema) Læreren og eleven i samfunnet FOU-arbeid i pedagogisk og kunstnerisk virksomhet Pedagogisk filosofi og idéhistorie, med særlig vekt på problemstillinger knytta til kunst og estetikk Historisk perspektiv på opplæring i skole og kulturinstitusjoner Barns lek og livsverden, barne- og ungdomskultur Pedagogisk virksomhet i et kulturelt mangfold, med vekt på samisk og kvensk kultur (koples til felles tema, jfr. pkt. 2.5) Lærerrollen - formelle retningslinjer og yrkesetiske problemstillinger Temaene må ses i sammenheng med organisering av arbeidet og valg av arbeidsformer. Gjennom faste arbeidskrav, løpende evaluering og praksis skal studentene ikke bare vise sin kunnskap, men også få erfaring med å reflektere rundt temaene og sammenhengen mellom dem. Slik utvikles temakunnskapen til redskap for refleksjoner rundt handling i praksis. Pensum Pensum skal ha et totalt omfang av sider. Det legges opp til en todeling av pensum: et visst sidetall bestemmes av faglærer og gjøres felles for alle, mens studentene skal sette opp selvvalgt pensum på sider. Selvvalgt pensum må godkjennes av faglærer og legges i arbeidsmappa for pedagogikk. Studielitteratur Studielitteraturen er veiledende. Organisering og arbeidsmåter Undervisningen organiseres som ulike arbeidsmåter; forelesninger, gruppesamtaler, veiledning, prosjekt- og temaorganisert undervisning. Undervisningen bør inneholde minst 2 tema- eller prosjektarbeider for å sikre innslag av studentaktive arbeidsformer. Det er nødvendig at innholdet i undervisninga ses i sammenheng med de øvrige emner, spesielt fagdidaktikk. For å fungere som refleksjonsredskap rundt de andre didaktiske og PPU praktisk pedagogisk utdanning musikk 2012 Side 5 av 11

6 metodiske elementene i studiet må pedagogikk inngå i tverrfaglige og flerfaglige arbeidsmåter. Vurdering Obligatoriske arbeidskrav: Studentene skal ha sin egen arbeidsmappe for pedagogikk som skal dokumentere studentenes obligatoriske arbeid. Alle obligatoriske skriftlige arbeider legges i pedagogikkmappa. For arbeidskrav som ikke dokumenteres skriftlig, gis en kvittering på godkjent deltakelse som kan legges i mappa. Refleksjonslogger og veiledningsdokument synliggjør studentens utvikling i emnet. Obligatoriske arbeidskrav som skal inngå i arbeidsmappa i pedagogikk Forventningslogg egne målsetninger for arbeidet med emnet dette studieåret Gruppeoppgave (5 7 sider) ut fra et gitt tema med påtegning fra faglærer om godkjenning Individuell oppgave på 5 7 sider ut fra et selvvalgt tema Rapport fra grunnskolepraksis Rapport fra praksis i kulturskole eller annen avtalt institusjon Dokumentasjon av obligatorisk veiledning på prosjektoppgaven. Skriftlig veiledningsgrunnlag og/eller referat fra veiledningssamtale skal ligge ved mappa. Oversikt over selvvalgt pensum (kan også legges ved prosjektoppgaven dersom det er relatert til den) Sluttlogg evaluering av arbeidet i emnet Arbeidsmappa skal vise studentens utvikling gjennom studiet, og må være godkjent for at studenten skal få gå opp til eksamen. Fagdidaktikk Formål og egenart Fagdidaktikk er et emne på 30 studiepoeng og er et integrerende ledd mellom kunstneriskpraktiske og -teoretiske studier i utdanningen. Fagdidaktikk består av to målområder: Kunstfagsdidaktikk (15 studiepoeng) Musikkdidaktikk (15 studiepoeng) Målområdet Kunstfagdidaktikk omhandler grunnleggende spørsmål om det å undervise i musikk og andre kunstfag. Dessuten gis det en innføring i estetisk teori og vitenskapsteori innenfor kunstnerisk og kunstpedagogisk virksomhet. Målområdet Musikkdidaktikk omhandler instrumentalundervisning og musikk som skolefag. Sentralt står de konkrete spørsmålene av hva som undervises (mål og innhold), hvordan det undervises (metoder) og hvorfor man velger et bestemt mål, innholdsmoment eller en metode. Fagdidaktisk refleksjon og drøfting forutsetter at emnet ses i sammenheng med pedagogikk. PPU praktisk pedagogisk utdanning musikk 2012 Side 6 av 11

7 Kunstfagsdidaktikk Mål Studentene skal være fortrolige med didaktiske og kunstfilosofiske grunnbegreper og kunne anvende disse i tenkning og argumentasjon omkring kunstpedagogisk virksomhet kunne gjøre rede for kunstartenes og kunstfagenes rolle og funksjon i skole, kultur og samfunn kunne vurdere og analysere estetiske problemstillinger med tanke på undervisning av ulike målgrupper og kunne reflektere over og trekke praktiske konsekvenser av ulike syn på kunnskap kunne identifisere, formulere og drøfte aktuelle kunst- og kulturpolitiske problemstillinger forstå kunstfagene i et globalt, tverrkulturelt og tverrfaglig perspektiv slik at de har den inkluderende kompetanse som er nødvendig for lærere kjenne til, kunne vurdere og anvende relevant vitenskapsteori og forskningsmetode Innhold Didaktisk grunnlagstenkning didaktiske kategorier og didaktisk relasjonstenkning estetiske og musikkestetiske grunnbegrep og problemstillinger ulike syn på musikkfaget Musikkpedagogiske læringsarenaer og relevante læreplaner musikkfaget i grunnskolen kulturskolen korps og andre organisasjoner i det frie musikklivet analyse og vurdering av bl.a. følgende plandokumenter: - det aktuelle læreplanverket for grunnskolen - rammeplan for kulturskolen - Norges Musikkorpsforbunds fagplaner for instrumentalopplæring - læreplan for videregående opplæring musikk, dans, drama Sentrale musikkdidaktiske problemstillinger begrunnelse for musikkpedagogisk virksomhet: musikkens betydning for individet, kultur og samfunn dokumentasjon og vurdering innenfor kunstnerisk virksomhet kunnskaps- og vitenskapsbegrepet i musikk Didaktiske hovedretninger reformpedagogikk og elevsentrert didaktikk danningsorientert didaktikk flerkulturell musikkpedagogikk Å undervise i musikk musikkpedagogiske metoder og konsepter: - gehør- og notebasert opplæring - mesterlæretradisjonen i musikk PPU praktisk pedagogisk utdanning musikk 2012 Side 7 av 11

8 analyse av relevante læreverk for instrumental/-vokalopplæring og musikkfaget i grunnskolen didaktiske og metodiske aspekter i øving, innstudering og repertoarvalg instrumentspesifikke metoder og problemstillinger planlegging av undervisning for ulike målgrupper Organisering og arbeidsmåter Undervisningen inneholder ulike undervisningsformer og arbeidsmåter som gruppearbeid og gruppesamtaler, forelesning, individuell og gruppevis veiledning og innslag av prosjektarbeid. Vurdering Obligatoriske arbeidskrav: Studentene skal ha sin egen arbeidsmappe for pedagogikk og fagdidaktikk. Mappa skal dokumentere studentenes obligatoriske arbeid gjennom hele studiet. I tillegg til de obligatoriske elementene beskrevet i emnet Pedagogikk skal mappa inneholde følgende oppgaver for didaktikk: en oppgave (5 sider) ut fra en fagdidaktisk problemstilling som gis av faglæreren en oppgave (5-7 sider) over en selvvalgt fagdidaktisk problemstilling en planleggingsskisse og en observasjonslogg over en time med en øvingselev Arbeidsmappa skal vise studentens utvikling gjennom studiet og må være godkjent for at studenten skal få gå opp til eksamen. Musikkdidaktikk Mål Studentene skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisnings- og formidlingsoppgaver på sitt instrument, og reflektere over premisser og begrunnelser for slik virksomhet kjenne og kunne analysere relevant lærestoff og tilpasse dette til elevenes interesser, evner, forutsetninger, kjønn og kulturelle bakgrunn kunne analysere, vurdere og utforme planer for undervisning på sitt instrument beherske varierte undervisningsmetoder og arbeidsformer som er relevante i forhold til gjeldende planer i ulike skoleslag kunne møte utfordringer knyttet til kjønnsrollemønstre og flerkulturelle problemstillinger i et samfunn i rask utvikling Innhold Studenten arbeider med instrumentalskoler for nybegynnere og viderekomne for det aktuelle instrument solo- og samspillrepertoar etyder metoder og arbeidsformer med bakgrunn i praksis og i relevant litteratur Organisering PPU praktisk pedagogisk utdanning musikk 2012 Side 8 av 11

9 Disiplinen undervises over to semestre i grupper organisert ut fra instrument. Vurdering Obligatorisk arbeidskrav: Godkjent praksis som forutsetning for innlevering av praksisrapport. Musikkdidaktikk vurderes av faglærer etter skalaen Bestått/Ikke bestått på grunnlag av praksisrapport som skal inkludere drøfting og evaluering av anvendte læreverk og repertoar. Ved godkjent praksis og ikke bestått Musikkdidaktikk kan ny praksisrapport innleveres inntil to ganger til. Pensumliste Egne pensumlister for de enkelte instrumenter. Praksis I praktisk-pedagogisk utdanning i musikk får studentene praksisopplæring gjennom instrumental-/vokalundervisning med øvingselever, en uke med grunnskolepraksis og en uke praksis på kulturskolen. Praksis fungerer som et sammenbindende element både innad i utdanningen i forhold til de ulike delemnene og utad til yrkeslivet. Studentene vil ved å delta i huskonserter og ulike prosjekter, tverrfaglig prosjektarbeid m.m. få erfaring og praksis som er relevant i forhold til framtidig yrkessituasjon. Studenter som tar praktisk-pedagogisk utdanning i musikk etter grunnstudium i musikk, har dessuten allerede i sitt musikkfaglige studium fått erfaring og relevant praksis ved å delta i huskonserter, orkesterpraksis og ulike formidlingsprosjekter knyttet til sitt hovedinstrument, dirigering og ensembleledelse, tverrfaglig prosjektarbeid m.m. Praksisopplæringen skal legges opp slik at studentene får variert erfaring og trening fra allsidig pedagogisk og didaktisk virksomhet, spesielt med vekt på 1. Undervisning og ledelse av læring i kunstfag 2. Tilpasset opplæring 3. Kommunikasjon og samarbeide 4. Yrkesrolle og yrkesetikk 5. Kunstfaglig kompetanse 6. Kulturell og tverrfaglig kompetanse 7. Veiledning og vurdering 8. Egenutvikling og utviklingsarbeid Organisering og arbeidsmåter Undervisning av 2 3 øvingselever over 2 semester Praksis i grunnskole (1 uke) Praksis i kulturskole (1 uke) (evt. alternativ praksis i videregående opplæring eller annen institusjon, så langt det er mulig å tilby) Tverrfaglig prosjekt/temaarbeid og praksis knyttet til emner som inngår i andre prosjekter PPU praktisk pedagogisk utdanning musikk 2012 Side 9 av 11

10 Instrumentalundervisning med øvingselever Studentene skal i løpet av studiet undervise egne øvingselever på sitt hovedinstrument. Avhengig av studentens egne ferdigheter og erfaringer vil det være varierende tid som benyttes til påhøring og egen undervisning. Praksis kan også knyttes til det lokale musikkliv, kor, korps, band o.l. Praksis i grunnskole og kulturskole/videregående skole Studentene skal ha praksis både fra grunnskole og kulturskole/videregående skole, og i tillegg til påhøring, selv prøve ut egne opplegg i klassen. Vurdering Obligatoriske arbeidskrav: Deltaking i praksisopplæring med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid Rapport for all øvingsundervisning og praksis. Det skal stilles krav både til innhold og form på rapporten. Rapporten skal vise evne til systematisk beskrivelse, analyse og vurdering av praksis ut fra faglige, didaktiske og pedagogiske perspektiver. Godkjenning og vurdering av de ulike elementer i praksis foretas av faglærer/øvingslærer. Vurdering av grunnskolepraksis og kulturskolepraksis gjøres særskilt av faglærere i pedagogikk og fagdidaktikk ut fra arbeidskrav som er nærmere beskrevet i fagplanene. Ansvar for koordinering og endelig godkjenning ligger hos praksisleder. Praksis vurderes etter skalaen Bestått/Ikke bestått. Hver praksisperiode kan gjennomføres to ganger. PPU praktisk pedagogisk utdanning musikk 2012 Side 10 av 11

11 Vedlegg veiledende litteraturlister Studielitteraturen er veiledende. Enkelte titler kan erstattes av mer aktuell litteratur. Jerlang, E. (red.) (3. utg. 2000): Utviklingspsykologiske teorier. Gyldendal, Oslo. kap. 2,3,5,6,7,8,9. Jørgensen, H. (1985): Musikalitetsforskning. (artikkel) Modspill, nr. 27, s Jørgensen, H. (1988): Musikkopplevelsens psykologi. Norsk musikkforlag AS. Oslo. Løkken, G. og Søbstad, F.: (1995): Generelt om observasjon., kap. 3 i Observasjon og intervju i barnehagen, Tano forlag, Oslo. Rossen, S. (1991): Børn og musikalsk udvikling (art.) i Jerlang, E: (red.): Barnets utvikling en helhet. Gyldendal, Oslo Sundin, B (1984): Barns musikaliska utveckling. Almqvist & Wiksell, Förlag, Sverige. Kap. 1,2,3 og 10. Bae, Berit (1996): Voksnes definisjonsmakt og barns selvoppfattelse i Skram, D.: Det beste fra barnehage og skole. Bae, B. og Waastad (1992): Erkjennelse og anerkjennelse en introduksjon. I Bae og Waastad (red.): Erkjennelse og anerkjennelse. Perspektiv på relasjoner. Universitetsforlaget, Oslo. Bae, Berit: Relasjon som vågestykke. Læring om seg selv og andre. I Bae og Waastad (red.): Erkjennelse og anerkjennelse. Perspektiv på relasjoner. Universitetsforlaget, Oslo. Bakke, Svein: Læraren i skapande aktivitet i musikk nokre strek i eit omriss av ein balansekunstnar. I Dyndahl, P. og Varkøy, Ø. (1994): Musikkpedagogiske perspektiver. Ad Notam Gyldendal, Oslo. Ekeberg, Toril Rønsen og Holmberg, Jorun Buli: (2000): Tilpasset opplæring og spesialpedagogisk arbeid i skolen. Tano Aschehoug. Kap. 1,2 og 3. Gjøsund, P. og Husebye, R. (1998): To eller flere Basiskunnskaper i gruppepsykologi. NKS-forlaget. Halvorsen, E. M. (2000): Den estetiske dimensjonen i grunnskolens læreplaner de siste tretti åra, Arabesk 1/2000 KUF (1997): L-97/L-97S (samisk) - Læreplanverket for grunnskolen, generell del, prinsipper og retningslinjer for opplæringen kan hentes ned på ) Bjørkvold, J. R.(1989): Det musisike menneske. Freidig forlag, Oslo. S Bø, Olav (1995): Fou-metodikk Tano. Kap Fredens, Kirsten og Kirk, Elsebeth: musikalsk læring. Gyldendalske Boghandel, København. S Inglar, Tron (1997): Lærer og veileder. Universitetsforlaget, Oslo. Krüger, Thorolf : Musikklærerutdanningen som et sosialt felt. I Dyndahl, P. og Varkøy, Ø. (1994): Musikkpedagogiske perspektiver. Ad Notam Gyldendal, Oslo. Lillemyr, O. F. (1999): Lek opplevelse læring. I barnehage og skole. Tano Aschehoug, Oslo. s Varkøy, Ø. (2000): Hvorfor musikk? en musikkpedagogisk idéhistorie. (2.utg.) Ad Notam Gyldendal, Oslo. Fagdidaktikk: Det legges opp til ca 1000 sider litteratur. Bjørkvold, J.R., Det musiske menneske, Oslo 1998 (Freidig forlag) Hanken, I.M. og Geir Johansen, Musikkundervisningens didaktikk, Oslo 1998 (Cappelen) Løchen, S., Musikkundervisning en kunst i seg selv Oslo 1992 Norsk Kulturskoleråd, Rammeplan for kulturskolen (2002) KUF, Læreplan musikk, dans, drama for videregående skole (1994) Læreplan for den 10-årige grunnskolen (1996) Kompendier (Estetikk, Flerkulturell musikkundervisning, Øving) PPU praktisk pedagogisk utdanning musikk 2012 Side 11 av 11