FAGPLAN I MUSIKK ÅRSENHET trinn

Transkript

1 FAGPLAN I MUSIKK ÅRSENHET trinn 60 (30+30) studiepoeng over to semestre Videreutdanning Studieprogramkode: G1MUS Emnekoder: G1MU6100 G1MU6200 Fagplanen er godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget 30. juni 2015 Gjeldende fra høstsemesteret 2015 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning 1

2 Innhold Innledning...3 Målgruppe...3 Opptakskrav...3 Innhold og oppbygging...4 Arbeids- og undervisningsformer...4 Veiledet praksisopplæring/praksisstudier...4 Internasjonalisering...4 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse...5 Vurdering...5 Emneplaner...7 Emne Emne

3 Innledning Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), fastsatt av avdelingsstyret 6. mai Musikkfaget i grunnskolen har som mål å gi alle barn og unge musikkopplæring slik at de kan ta aktivt del i musikk gjennom aktivitetsformene musisering, komponering og lytting. I dette musikkstudiet legges det derfor vekt på å skape en god sammenheng mellom lærerstudentens egen musikalske og kunstneriske utvikling og fagdidaktisk kompetanse i å planlegge, gjennomføre og reflektere over musikkundervisning. Faget i lærerutdanningen skal gi grunnleggende innsikt i den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som flerkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapende kraft og uttrykksform. Det skal gi grunnlag for studentenes allmenne danning og faglige vekst og gi dem opplæring i å kunne ta aktivt del i kultur-, skole- og fagutvikling i sitt framtidige yrke. Studentene vil få innsikt i musikkfagets særlige bidrag når det gjelder utfordringer knyttet til det helhetlige opplæringsløpet, inkludert overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Arbeidet med faget vil omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i musikkfaget i gjeldende læreplaner for grunnskolen og i praksisfeltet. Studiet skal gi grunnlag for musikkfaglig samarbeid med andre fagområder og instanser utenom skolen. Utvikling av de utøvende, personlige og kunstneriske sidene ved musikkfaget krever øving og modning over lang tid og vil stå sentralt i studiet. I løpet av studiet vil også temaer som omhandler flerkultur, samt kjønns- og likestillingsperspektiver innenfor musikkfaget berøres. Studentene vil bli både bli gjort kjent med aktuell forskning som tar for seg disse perspektivene innenfor musikkfaget, og de vil arbeide med dem på flerfaglig basis. Det vil også være naturlig å involvere studenter med flerkulturell bakgrunn i den flerkulturelle undervisningen. Videre vil studentene lære å tilrettelegge for, lede og vurdere musikkopplæring i grunnskolen. Studentene skal bli fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget musikk, slik disse er utformet i gjeldende læreplan for musikk i grunnskolen. De skal også utvikle vurderingskompetanse knyttet til lytte-, sang-, samspill- og danseprosesser, improvisasjons- og komposisjonsprosesser på 1. til 7. trinn. I dette arbeidet vil også praksisopplæringen spille en vesentlig rolle. Målgruppe Lærere som ønsker videreutdanning. Opptakskrav Det kreves bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse. 3

4 Innhold og oppbygging Musikk årsenhet er bygget opp av to emner à 30 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng. Musikk årsenhet er et heltidsstudium og tilbys organisert som 60 studiepoeng over to semestre. Studiet består av hovedområdene musikkutøvelse og samspill, musikkforståelse og fagdidaktikk og metodikk. Teori, praksis og refleksjon rettet mot musikalsk arbeid på 1. til 7. trinn vil stå sentralt i alle deler av studiet og slik skape en helhetlig sammenheng. Arbeids- og undervisningsformer Studentene vil møte varierte arbeidsformer, metoder og læringsmateriell for grunnskolefaget musikk på 1. til 7. trinn. Undervisning og læring i studiet veksler mellom forelesninger, fellesarbeid, gruppearbeid, individuelt arbeid, øving, utøvende og praktisk prosjektarbeid, alt etter hvilke deler av studiet en arbeider med. Der det er naturlig, gis det plass for tema- og blokkundervisning. Faste undervisningstimer gjennom studiet er normalt fordelt på: Metodikk (musikalsk klasseromsaktivitet) Fagdidaktikk Klassesang Musikkteori, hørelære, arrangering og komponering Musikkhistorie Akkompagnementsinstrument Hovedinstrument Digital kompetanse vil inngå som en naturlig del i ulike deler av studiet. Undervisning i ett eller flere temaer i studiet kan bli gitt på engelsk. Studietur Det arrangeres en studietur til Ole Bull-akademiet på Voss. Her gis det en innføring i norsk vokal og instrumental folkemusikk, folkedans og sangleker ledet av noen av landets fremste utøvere innen kveding, spill og dans. Det forventes at alle deltar, da dette er en viktig faglig del av studiet. Studenter som likevel ikke kan delta, må selv sørge for å tilegne seg tilsvarende kunnskaper og ferdigheter, etter et opplegg som godkjennes av faglærer. Studentene må selv finansiere reise og opphold på studieturen. Veiledet praksisopplæring/praksisstudier Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav. Internasjonalisering Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og i ulike fellesaktiviteter. Studenter i grunnskolelærerutdanningen kan se programplanens generelle del for informasjon 4

5 om internasjonal utveksling. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til internasjonal koordinator. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Til de ulike emnene er det både arbeidskrav og krav til deltakelse. Dette er nærmere beskrevet under hvert emne. Formålet med arbeidskravene er å legge til rette for at studenten arbeider selvstendig med utøvende, musikkteoretiske og musikkdidaktiske emner som krever utvikling og aktiv deltakelse over tid. Forståelse av musikkteori, kompetanse i arrangering, gehørforståelse, ensembleledelse og didaktisk refleksjon er eksempler på dette. Arbeidskravene skal både legge til rette for og sikre at studenten utvikler tilstrekkelig kompetanse gjennom kombinasjon av teoretisk kunnskap, praktisk anvendelse og selvstendig refleksjon og stillingtaken. Vurdering Semester Emne i faget I 1. semester 2 2. semester Emnekode og emnenavn G1MU6100 Emne 1: Samspill, musikkforståelse og musikkdidaktikk G1MU6200 Emne 2: Musikkutøvelse, musikalsk ledelse og musikkdidaktikk 30 Praktisk og utøvende eksamen Studiepoeng eksamensform Vurderings-/ 30 Utøvende og muntlig eksamen Vurderingsuttrykk A-F A-F Ny/utsatt eksamen Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. 5

6 Vurderingskriterier Symbol Betegnelse A Kvalitativ beskrivelse Fremragende Kandidaten har musikalske og tekniske ferdigheter på et høyt nivå og evner å formidle sin og andres musikk på en kunstnerisk måte. Kandidaten behersker de fleste tonearter og viser varierte og til dels krevende spilleteknikker. Kandidaten kombinerer svært god didaktisk kompetanse med svært god musikkforståelse og kunnskap, også i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. B Meget god Kandidaten viser solide musikalske og tekniske ferdigheter. Kandidaten behersker mange tonearter og viser varierte og til dels krevende spilleteknikker. Kandidaten har meget god musikkfaglig og didaktisk kompetanse, og evner å bruke sin kompetanse i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. C God Kandidaten viser gode musikalske og tekniske ferdigheter. Kandidaten behersker de vanligste tonearter og viser varierte spilleteknikker. Kandidaten har god musikkfaglig og didaktisk kompetanse og evner å bruke sin kompetanse i tilrettelegging og gjennomføring av et musikkmetodisk arbeid. D Nokså god Kandidatens musikalske og tekniske ferdigheter er på et begynnernivå, og kvaliteten av det musikkfaglige elementet i det metodiske arbeidet blir klart preget av dette. Kandidaten har nokså god musikkfaglig og didaktisk kompetanse, og evner kun delvis å anvende sin kompetanse i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidaten kan spille i de vanligste tonearter og benytter enkle spilleteknikker. Spillet er til tider ustødig. E Tilstrekkelig Kandidaten tilfredsstiller et minimumskrav når det gjelder musikalske og tekniske ferdigheter og evne til å bruke disse sammen med en didaktisk kompetanse i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidaten benytter få tonearter og enkle spilleteknikker. Spillet er ustødig. F Ikke bestått Kandidaten tilfredsstiller ikke et minimumskrav når det gjelder musikalske og tekniske ferdigheter og mangler didaktisk kompetanse i tilretteleggingen og gjennomføringen av et musikkmetodisk arbeid. Kandidatens bruk av tonearter og spilleteknikker er svært begrenset, og spillet er ikke funksjonelt. 6

7 Emneplaner Emne 1 Samspill, musikkforståelse og musikkdidaktikk Emnekode og emnenavn G1MU6100 Emne 1: Samspill, musikkforståelse og musikkdidaktikk Engelsk emnenavn Ensemble, musicology and educational theory Studieprogrammet emnet inngår i G1MUS Musikk årsenhet trinn Studiepoeng 30 Semester 1. semester Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har grunnleggende kunnskap om norsk og internasjonal musikk fra ulike sjangrer og musikkhistoriske epoker, om norsk og samisk tradisjonsmusikk og om musikk fra ulike kulturer har kunnskap om grunnleggende musikkteori og ulike former for musikkanalyse har kunnskap om hvordan musikk blir brukt og integrert i ulike former for samfunnsuttrykk, for eksempel i film og media, og om hvordan musikk kan være et formende element i slike sammenhenger har kunnskap om musikkfagets historie og rolle i samfunnet, læreplaner i faget og fagets læreplanhistorie har kunnskap om historien til profesjonsrelevante sider av musikkfaget som vitenskaps- og utøvingsfag har kunnskap om kjennetegn på et mangfoldig og inkluderende læringsmiljø og fellesskap for musikalsk læring for trinn 1-7 Ferdigheter Studenten kan synge og bruke stemmen på varierte måter, uttrykke seg musikalsk og meningsfullt på eget hovedinstrument og akkompagnere sang på piano, gitar eller annet akkordinstrument kan lede og instruere sang-, samspill- og danseprosesser med kollegaer og med elever på trinn kan leke og danse til og med musikk, og mestre et representativt utvalg av tradisjonelle og moderne musikkleker og danser fra ulike kulturer til bruk i musikkundervisning på trinn kan ta i bruk og vurdere varierte arbeidsformer, metoder og læringsmateriell for skolefaget musikk for trinn kan lytte aktivt og reflekterende til et representativt utvalg av musikk fra ulike sjangre, historiske perioder og ulike kulturer 7

8 kan vise et godt utviklet musikkgehør som kan danne grunnlag for musikalsk forståelse, egen musisering og skaping kan ta i bruk og vurdere varierte arbeidsformer, metoder og læringsmateriell for skolefaget musikk for trinn kan mestre ulike innfallsvinkler til begynneropplæring i musikkfaget og være fortrolige med grunnleggende ferdigheter i skolefaget musikk kan reflektere over og drøfte musikkens rolle i det flerkulturelle samfunnet kan vurdere, analysere og delta i varierte fagdidaktiske forskings- og utviklingsprosesser Generell kompetanse Studenten kan initiere faglig samarbeid og bruke musikk både som regifag og som støttefag i flerfaglige tema- og prosjektarbeid kan reflektere over sammenhengen mellom mål og innhold i musikkfaget, andre fagområder og læreplanverket for trinn har innsikt i musikkens rolle som identitetsskaper, kommunikasjonsmedium og kulturuttrykk i skolehverdagen og i et flerkulturelt samfunn Innhold Musikkutøving og samspill Fagområdet omfatter opplæring i sang, spill på instrumenter og bevegelsesaktivitet rettet mot musikalsk arbeid på 1. til 7. trinn. Å utvikle gode vokale ferdigheter er en vesentlig del av en musikklærers kompetanseutvikling. Gjennom deltagelse i klassesang vil studentene få praktisk sangerfaring med repertoar fra ulike stilarter og perioder. Sentralt står å dyrke sang som fellesaktivitet og å utvikle egen stemme kvalitativt i en musikalsk sammenheng. Spill på instrumenter omfatter spill på hovedinstrument, akkompagnementsinstrument og klasseromsinstrumenter. Hovedinstrumentet velges fritt, mens akkompagnements-instrumentet kan være piano eller gitar. Akkompagnement til klassesang vil stå sentralt. På hovedinstrument vektlegges, om mulig, i tillegg et repertoar i mer kunstnerisk retning. Studentene vil også få grunnleggende opplæring i ulike stavspill, trommer, perkusjon og bandinstrumenter rettet mot bruk i klasserommet. Videre gis det opplæring i dans, bevegelse og lek til og med musikk. Musikkforståelse Fagdisiplinene musikkteori, hørelære, rytmikk, arrangering, komponering og musikkhistorie vil her stå sentralt. Grunnleggende musikkteori utgjør basisfundamentet for tilegnelse, forståelse og analyse av ulike former for musikk. Gjennom praktiske og teoretiske innfallsvinkler legges et grunnlag som i neste omgang vil brukes innen varierte former for pedagogisk sats og komponering. Enkle teknikker bygd på tradisjonell og grafisk notasjon vil stå sentralt i dette arbeidet. I tillegg vil IKThjelpemidler trekkes naturlig inn både som redskap og kreativt verktøy. Gjennom studier av musikkorientering vil studentene tilegne seg forståelse av norsk og internasjonal musikk fra ulike epoker, tradisjoner og kulturer, og utvikle evnen til å lytte aktivt 8

9 og reflekterende til et representativt utvalg av musikk. Arbeidet med musikkorientering har også et skolerettet, fagdidaktisk perspektiv, bl.a. gjennom arbeid med ulike lyttemåter og lyttemetodikker. Fagdidaktikk og metodikk Dette fagområdet er både praktisk og teoretisk. Sentrale teoretiske perspektiver er læreplaner i faget, musikkfagets historie og rolle, kunstfaglige læringsmåter og barns utvikling av musikalitet, kreativitet og identitet. Forskning og refleksjon om barnekultur og flerkulturelle perspektiver står også sentralt. Videre vil studentene lære å tilrettelegge for, lede og vurdere musikkopplæring i grunnskolen. Dette innebærer bl.a. å planlegge, lede og vurdere sang-, samspills-, bevegelses- og lytteaktivitet på 1. til 7. trinn. Den praktiske treningen vil ha en nær kopling til det musikkutøvende perspektivet, der lekpreget aktivitet står helt sentralt. I dette arbeidet vil også praksisopplæringen spille en vesentlig rolle. Arbeidskrav Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 1 kan avlegges: Innlevering av to individuelle arbeidsoppgaver i musikkteori. Omfang: 2-4 sider per oppgave. Individuell prøve i musikkteori. Omfang: 2 timer Individuell prøve i hørelære. Omfang: 1 time Innlevering av tre individuelle arrangerings- og komposisjonsoppgaver. Omfang: mellom 8 og 32 takter. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglig aktivitet med krav om deltakelse Studietur til Ole Bull Akademiet på Voss (fem dager). Studenter som ikke har anledning til å være med på studieturen, gjennomfører et tilsvarende arbeidsprogram forhåndsgodkjent av faglærer. Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 % tilstedeværelse) i følgende temaer: Metodiske disipliner, inkludert klassesang, bandsamspill og digital kompetanse Musikkteori, hørelære og arrangering (dersom ikke annet er avtalt) Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om deltakelse er knyttet til at læringen foregår i timene gjennom praktiske arbeidsmåter som musisering, komponering, sang, 9

10 bevegelsesaktivitet, kor og lytting. Læringen er her avhengig av at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen. Vurdering Eksamen i emne 1 (30 studiepoeng) Eksamenen er praktisk-metodisk i form av et utøvende prosjekt med tilhørende muntlig eksamen. Alle tre komponenter må gjennomføres for at vurdering og karakter skal kunne gis: 1. Utøvende prosjekt. Praktisk-metodisk eksamen på ca. 20 minutter i grupper på mellom 3 og 5 studenter der instrumentale ferdigheter knyttet til spill på ulike instrumenter innen ulike sjangere vurderes. 2. Individuell muntlig eksamen i utvalgte emner i musikkhistorie inkludert norsk folkemusikk. Varighet: 30 minutter. 3. Muntlig framlegg i musikkdidaktikk. Grupper på to studenter holder et framlegg på 20 minutter basert på en valgt artikkel fra pensumlisten i musikkdidaktikk. Framlegget skal presentere deler av innholdet og studentene skal gi en selvstendig, kritisk kommentar til artikkelen. Framlegget skal også presentere relevante spørsmål til diskusjon. Det benyttes to interne sensorer. En tilsynssensor vil bli benyttet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer. Nærmere retningslinjer og vurderingskriterier oppgis ved studiestart og publiseres på høgskolens digitale læringsplattform. Karakterskala Det gis en individuell gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter for bestått eksamen. Ny/utsatt eksamen Ved ny/utsatt eksamen må alle de tre komponentene gjennomføres på nytt. Dersom det ikke lar seg gjøre å danne grupper til ny/utsatt eksamen, tilrettelegges det for individuell eksamen. Pensum i emne 1 (1087 s.) Musikkhistorie (275 s.) Aksdal, Bjørn m. fl. (1998) Trollstilt, s. 7-24, Oslo: Gyldendal norsk forlag. 28 s. Molde, Audun og Salvesen, Geir (2000) Ekko 2, s Oslo: Gyldendal norsk forlag. 196 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 51 s. Metodikk (301 s.) Hauge, Torunn Bakken og Christophersen, Catharina (2000) Rytmisk musikkpedagogikk i grunnskolen, s. 3-86, Bergen: Fagbokforlaget. 99 s. Neby, Thor (2001) Verden i samspill. Oslo: Norsk Musikforlag AS. 46 s. Ophus, Tone (2011) Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse, s Oslo: Norsk Musikkforlag. 30 s. 10

11 Ophus, Tone (2014) Sang, spill og sprell 1. Sang, lek og rytmikk for barn 6-13 år. Oslo: Norsk Noteservice. 30 s. Ophus, Tone (2015) Sang, spill og sprell 2. Flerstemt sang og samspill 6-13 år i enkle, fleksible arrangementer. Oslo: Norsk Noteservice. 48 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s , Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 48 s. Musikkteori og komponering (170 s) Andersen, Vidar, Magne Espeland m. fl.: Komponering i klasserommet- en praktisk metodikk, Utdrag. 50 s Ophus, Tone (2011) Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse, s , 56-72, 88-93, , Oslo: Norsk Musikkforlag. 49 s. Øhrn, Konrad M. (1996) Arrangering og komponering, s Oslo: Norsk Musikforlag. 71 s. Fagdidaktikk (341 s.) Blix, Hilde Synnøve og Bergby, Anne Katrine (red.) (2007) Øre for musikk. Om å undervise i hørelære, s Oslo: Unipub. 9 s. Fossum, Hanne (2013) Musikalsk klasseledelse. I: Christensen, Hanne og Ulleberg, Inger (red.) Klasseledelse, fag og danning, s Oslo: Gyldendal Akademisk. 18 s. Georgii-Hemming, Eva and Westwall, Maria (2010) Music education a personal matter? Examining the current discourses of music education in Sweden. In: British Journal of Music Education, :1, p s. Green, Lucy (2002): Gender identity, musical experience and schooling i Aspects of teaching secondary music: perspectives on practice, s London: Routledge Falmer. 13 s. Hanken og Johansen (2013) Musikkundervisningens didaktikk. Revidert utgave, s , Oslo: Cappelens Akademiske Forlag. 40 s. Hanken og Johansen (2013) Musikkundervisningens didaktikk. Revidert utgave, s Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 12 s. Lum, Chee-Hoo and Marsch, Kathryn (2012) Multiple worlds of childhood: Culture and the classroom. In: McPherson, Gary E. and Welch, Graham F. (eds.) (2012) The Oxford Handbook of Music Education, vol. 1, p New York: Oxford University Press. 18 s. Læreplanverket for kunnskapsløftet (LK06, midlertidig utgave). Læreplan i musikk, s s. Nerland, Monika (2003) Kunnskap i musikkpedagogisk praksis. I: Johansen, Geir, Kalsnes, Signe og Varkøy, Øivind (red.) Musikkpedagogiske utfordringer, s Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 11 s. Ruud, Even (1997) Musikk og identitet, s Oslo: Universitetsforlaget. 58 s. Spruce, Gary (2002) Planning for music teaching and learning. I Spurce, Gary (red.) Aspects of teaching secondary music: Perspectives on practice. London: Routledge. S s. Sæther, Morten og Angelo, Elin (2012) Barnet og musikken. Innføring i musikkpedagogikk for barnehagelærerstudenter, s (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. 24 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s , 54-72, Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 67 s. 11

12 Varkøy, Øivind (2003) Musikk strategi og lykke, s Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 14 s. Vinge, John (2011) Analytiske og holistiske tilganger til vurdering. Nordisk musikkpedagogisk forskning: Årbok, vol 13, s s. Sangbøker og noter Studenten velger minst én av følgende: Gravlie, Tom (1997) Sang for alle. Oslo: Gyldendal. (483 s.) Musikk i skolen (2008) Sang i Norge. (576 s.) Neby, Thor & Per Arne Olsen (2012) Verden i sang. Rev. utg. Oslo: Norsk Musikkforlag. (793 s.) Weisser, Hanne (2010) Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger. Fagernes: Olifant forlag. (319 s.) Noter fra ulike kilder (bl.a. Internett) med sanger og stykker. Individuelt spill (Utdrag, ca. 70 s.) Individuelt tilpasset notemateriale tilpasset instrument og nivå. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 12

13 Emne 2 Musikkutøvelse, musikalsk ledelse og musikkdidaktikk Emnekode og emnenavn G1MU6200 Emne 2: Musikkutøvelse, musikalsk ledelse og musikkdidaktikk Engelsk emnenavn Musical performance, leadership and educational theory Studieprogrammet emnet inngår i G1MUS Musikk årsenhet trinn Studiepoeng 30 Semester 2. semester Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om de særpregede lærings- og erkjenningsformene som er knyttet til kunstnerisk, estetisk og musikalsk virksomhet har kunnskap om psykologiske og kulturelle faktorer som virker inn på utviklingen av barns musikalitet, uttrykksformer, kreativitet og identitet har kunnskap om musikklæreren som leder og tilrettelegger for musikkopplæring på trinn har solid kunnskap om læringsressurser og læringsmateriell til bruk i skolefaget på trinn og til uformelle læreprosesser utenom skolen, som for eksempel på Internett. har kunnskap om musikk og følelseskunnskap og om ulike sider ved musikkens virkning på sinn og kropp Ferdigheter Studenten kan framføre et variert repertoar av musikk, musikalsk og uttrykksfullt, alene, og i samspill med andre i skolen og på andre opplæringsarenaer kan improvisere, komponere, arrangere og produsere, utøve og lede, og framføre musikk på konserter og i andre offentlige rom kan planlegge, gjennomføre og vurdere ulike læreprosesser knyttet til musikk, dans/bevegelse og skolekonserter for trinn 1-7 og drøfte hvordan skolen og samfunnet kan legge til rette for slike opplevelser som en del av musikkopplæringen kan vise kunnskap om musikken gjennom verbale og andre kunstrelaterte uttrykksformer, for eksempel dans/bevegelse og drama kan skape musikk på varierte måter, improvisere med instrument og stemme og kunne lede improvisasjons- og komposisjonsprosesser for elever på trinn kan bruke analoge og digitale musikkinstrumenter og tekniske og elektroniske hjelpemidler med tanke på musikalsk skaping, formidlingsvirksomhet og musikkopplæring kan legge til rette for musikalsk opplæring og utvikling for elever med spesielle evner eller vansker 13

14 kan gjennomføre tilpasset opplæring for elever med ulik bakgrunn, ulike forutsetninger og interesser kan drøfte hvilken rolle uformelle opplæringsarenaer betyr for musikk- og danseopplæring av elever på trinn og hvilken virkning slike erfaringer kan ha for musikkopplæringen på skolen Generell kompetanse Studenten kan initiere faglig samarbeid og bruke musikk både som regifag og som støttefag i flerfaglige tema- og prosjektarbeid har innsikt i musikkens rolle som identitetsskaper, kommunikasjonsmedium og kulturuttrykk i skolehverdagen og i et flerkulturelt samfunn kan aktivisere og stimulere elevenes evne til å skape, oppleve, uttrykke og reflektere kan planlegge, gjennomføre og vurdere en helhetlig musikkopplæring i samarbeid med skolens samarbeidspartnere og i tråd med gjeldende læreplan for grunnskolen Innhold Emne 2 viderefører de tre hovedtemaene fra emne 1: Musikkutøvelse og samspill, Musikkforståelse og Fagdidaktikk og metodikk. I tillegg til utvikling av vokale ferdigheter og spill på instrumenter, vil studenten innenfor hovedtemaet musikkutøvelse og samspill få opplæring i og erfaring med ensembleledelse og konsertproduksjon. På hovedinstrument vektlegges også i større grad et repertoar i mer kunstnerisk retning. Innenfor hovedtemaet musikkforståelse vil det nå bli lagt vekt på arbeid med populærmusikalske temaer og arrangering innenfor ulike stiler. Hørelære vil også være et sentralt tema i emne 2. Hovedtemaet fagdidaktikk og metodikk er fortsatt både praktisk og teoretisk. Studenten vi i emne 2 få erfaring i å selv planlegge, gjennomføre og vurdere musikkundervisning. I arbeidet med teoretisk musikkdidaktikk vil forskningslitteratur være det sentrale innholdet, og studenten vil få erfaring med å lese, legge fram og vurdere musikkdidaktisk forskningslitteratur. I emne 2 vil det normalt arrangeres en studietur til Gambia med en varighet på 4 uker. Studentene oppfordres til å delta på denne studieturen, men den er ikke obligatorisk. Studieturen arrangeres normalt i februar-mars. Mer informasjon om turen blir gitt av faglærere. Kostnadene til studieturen må dekkes av studenten. Arbeidskrav Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 kan avlegges: Innlevering av fire individuelle arrangerings- og komposisjonsoppgaver. Omfang mellom 8 og 32 takter. Individuell prøve i arrangering, der bl.a. bruk av digital kompetanse inngår. Arrangeringsprøven har et omfang på 2 timer. Prøve i musikkhistoriske emner inkl. lytteeksempler. Varighet: 3 timer. 14

15 Muntlig framlegg i grupper på 2-4 studenter knyttet til fordypningstema i musikkorientering. Omfang: 20 minutter. Individuell fagoppgave i fagdidaktikk/metodikk. Omfang: ord. Forberedelse og gjennomføring av to praktiske, individuelle instruksjonsoppgaver Individuell prøve i kor- og ensembleledelse, med et omfang på 15 minutter per student Skolekonsertprosjekt. Studenter arbeider i grupper på mellom 3 og 5 i tre til fire uker. Arbeidet består i å planlegge og gjennomføre en skolekonsertproduksjon for et valgt trinn i skolen. Skolekonserten skal ha en varighet på 35 minutter. Studenter som deltar på studietur til Gambia er fritatt for dette arbeidskravet. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglig aktivitet med krav om deltakelse Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 % tilstedeværelse) i følgende temaer: Spill på hoved- og akkompagnementsinstrument Metodiske disipliner inkludert klassesang og digital kompetanse Arrangering (dersom ikke annet er avtalt) Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om deltakelse er knyttet til at læringen foregår i timene gjennom praktiske arbeidsmåter som musisering, komponering, sang, bevegelsesaktivitet, kor og lytting. Læringen er her avhengig av at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen. Vurdering Eksamen i emne 2 (30 studiepoeng) Eksamenen er praktisk-metodisk og består av følgende tre komponenter. Alle komponenter må gjennomføres for at vurdering og karakter skal kunne gis. 1. Individuell praktisk eksamen i form av metodisk instruksjon av medstudenter. Oppgaven kan innbefatte instruksjon av sang, samspill og bevegelse og gis normalt 48 timer på forhånd. Kandidaten får 20 minutter til disposisjon. 2. Individuell prøve i spill på hoved- og akkompagnementsinstrument. På eksamen leverer kandidaten en repertoarliste på 15 stykker/sanger på hvert instrument. Kandidaten prøves i minimum to stykker på hvert instrument, hvorav ett stykke på hvert instrument er selvvalgt. Varighet: minutter. 3. Individuell muntlig/praktisk høring i den praktisk-metodiske pensumlitteraturen og minimum tre praktiske arbeider fra kandidatens metodiske ferdighetsmappe. Ferdighetsmappen skal bestå av praktiske aktiviteter som kandidaten har jobbet med i løpet av studieåret. Deler av 15

16 innholdet defineres av faglærerne, mens det øvrige velges ut av kandidaten selv. Nærmere detaljer om innholdskategorier og krav vil bli gitt ved studiestart. Varighet: 15 minutter. Det benyttes intern og ekstern sensor. Karakterskala Det gis en individuell gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter for bestått eksamen. Ny/utsatt eksamen Ved ny/utsatt eksamen må alle de tre komponentene gjennomføres på nytt. Pensum i emne 2 (1118 sider) Musikkorientering (553 s.) Espeland, Magne (2001) Lyttemetodikk studiebok, s.15-45, 87-99, Bergen: Fagbokforlaget. 59 s. Nesheim, Elef (2004) Musikkhistorie, s Norsk musikkforlag. 354 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s , Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 40 s. Selvvalgt pensum på ca. 100 sider til fordypningsprosjekt. Dette må velges i samråd med faglærer. Metodikk (243 s.) Fuglsbjerg, Annelise og Anders Bo Pedersen (2004) Skraldejam. Kreative oplæg til stomp. 63 s. Glad, Åse Løvseth (2012) Dans på timeplanen. Tell forlag. Div. utdrag, ca. 100 s. Neby, Thor (2001) Verden i samspill. Oslo: Norsk Musikforlag. 45 s. Ophus, Tone (2015) Sang, spill og sprell 2. Flerstemt sang og samspill 6-13 år i enkle, fleksible arrangementer. Oslo: Norsk Noteservice. 48 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s , Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 35 s. Fagdidaktikk (184 s.) Bergman, Åsa (2003) "Från Pippi till punk". I: Eva Ahlstedt (red.) Gränser, Humanistdagboken 2003, no. 16, s Göteborg: Humanistiska fakultetsnämnden vid Göteborgs universitet. 5 s. Hanken og Johansen (2013) Musikkundervisningens didaktikk. Revidert utgave, s , , Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 29 s. Johansen, Geir (2003) Musikkfag, lærer og læreplan. I: Johansen, Geir, Kalsnes, Signe og Varkøy, Øivind (red.) Musikkpedagogiske utfordringer, s Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 11 s. Mouritsen, Flemming (2002) "Child culture play culture". I: Mouritsen, Flemming og Qvortrup, Jens (eds.) Childhood and Children's Culture, p Odense: University Press of Southern Denmark. 29 s. 16

17 Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 15 s. Strobelt, Michael (2009) Lek og dannelse en idéhistorisk skisse. I: Isaksen, Bjarne (red.) Musikk med leik - leik med musikk, s Oslo: Universitetsforlaget. 21 s. Varkøy, Øivind (2000) Hvorfor musikk? En musikkpedagogisk idéhistorie, s , 47-52, 87-96, Oslo: Gyldendal akademisk. 52 s. Varkøy, Øivind (2003) Musikk strategi og lykke, s Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 22 s. Hørelære, arrangering, komponering og digital kompetanse (138 s.) Jeffs, Roger (2008), Arrangering og komponering, s Oslo: Gyldendal. Ca 50 s Neby, Thor (2004) Datamaskinen og musikklæreren. 30 s. Ophus, Tone (2011): Nyt notene! Musikkteori og hørelære gjennom sang, spill og bevegelse, s , , Oslo: Norsk Musikkforlag. 40 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 18 s. Sangbøker og noter Studenten velger minst én av følgende: Gravlie, Tom (1997) Sang for alle. Oslo: Gyldendal. (483 s.) Neby, Thor & Per Arne Olsen (2012) Verden i sang. Rev. utg. Oslo: Norsk Musikkforlag. (793 s.) Musikk i skolen (2008) Sang i Norge. (576 s.) Weisser, Hanne (2010) Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger. Fagernes: Olifant forlag. (319 s.) Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 17