Når barn lager musikk mellom kreativitet og læring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når barn lager musikk mellom kreativitet og læring"

Transkript

1 Når barn lager musikk mellom kreativitet og læring Av Jon Helge Sætre Boka Improvisasjon kunsten å sette seg selv på spill inneholder en rekke artikler som diskuterer improvisasjonsaspektet fra forskjellige vinkler. Jon Helge Sætre ved Høgskolen i Oslo diskuterer i boka improvisasjonsaspektet i forhold til barns kreativitet. Vi presenterer her en videreutviklet og tilpasset utgave av artikkelen til glede for alle som er interessert i å forstå og stimulere barns musikalske skaping og improvisasjon. Jeg har jobbet med barn som skaper sin egen musikk i flere sammenhenger, både som musiker, pedagog og som forsker. Som regel har det vært barn i grunnskolealder, og som regel er hovedaktiviteten komposisjon. Etter hvert har det gått opp for meg at forholdet mellom komposisjon og improvisasjon (eller utforsking) er mye viktigere enn jeg har regnet med. Det er særlig to forhold som er viktige: For det første virker det som musikalsk utforsking, musikalsk lek, eksperimentering og improvisering er naturlige aktiviteter hos barn, og derfor et naturlig utgangspunkt for mer systematiske komposisjonsmetoder. Dette er jo egentlig ikke noe overraskende, og stemmer godt med musikkpedagogisk forskning (f.eks Jon Roar Bjørkvolds arbeider). For det andre forutsetter komposisjon musikalsk forestilling og/eller produksjon av ideer, og improvisasjon er en hensiktsmessig måte for barn og unge å finne materiale og ideer på. Mål eller metode Som regel vektlegger vi den kreative dimensjonen ved improvisasjon og komposisjon, og aktivitetene blir mål i seg selv. Målet er at barnet skal få erfaringer med og utvikle ferdigheter i å uttrykke seg gjennom musikk som kunstnerisk virkemiddel. I mange læreplaner for grunnskolen (f.eks Kunnskapsløftet) er ikke dette det viktigste perspektivet, og jeg tror at mange ikke er klar over det. Her er komposisjon og improvisasjon i stedet metoder for å tilegne seg kunnskap om musikk eller om andres musikk. Dette er et viktig og helt legitimt mål, men er ganske forskjellig fra det første. At man kan velge mellom disse perspektivene har konsekvenser. Særlig har det konsekvenser for hva læreren, førskolelæreren, foreldrene, de voksne bidrar med. Dersom man betrakter improvisasjon og komposisjon som kreative 1

2 aktiviteter, blir voksenrollen først og fremst en oppmuntrende, støttende rolle. Når man inntar det andre perspektivet, får voksenrollen et mye mer veiledende preg. Hvordan lager barn musikk? Kratus (i Joanna Glover, 2000) fant interessante forskjeller hos barn på 7, 9 og 11 år, som er sammenfallende med mine erfaringer. Syvåringene benyttet en utforskende eller improvisatorisk innfallsvinkel: De prøvde ut den ene ideen etter den andre. Tiden de hadde til rådighet ville de bruke til å finne flere ideer, heller enn å forandre eller modifisere ideer. Niog elleveåringene var mer interessert i utvikling enn utforsking, og elleveåringene brukte også mye mer repetisjon enn 7-åringene. Kratus konkluderer med at 9- og 11-åringenes komponering ligger nær en voksen måte å komponere på, uten at de har de ferdighetene som skal til for å forme materialet på en sofistikert måte. Det gir også grunnlag for å kunne anta at improvisasjon er en intuitiv strategi hos barn. Kreativ musikkundervisning I artikkelen Teacher Control and Creativity diskuterer Jackie Wiggins kreativ musikkundervisning i et grunnskoleperspektiv, bl a i forhold til barns tilnærmingsmåter til musikkskaping. Ofte gir læreren oppgaver med klare og begrensede rammer, f.eks: Improviser ved å bruke tonene g, a og e. Lag en melodi som til sammen har 20 toner. Lag en komposisjon som har denne bestemte rytmen. Disse oppgavene er som regel naturlig begrunnet i et læreplan- eller pensumbestemt lærestoff. Wiggins mener derimot at barns kreative tilnærming er en helt annen: en holistisk eller helhetsorientert tilnærming. Barn er i første rekke interessert i generelle konsepter, f.eks stil ( la oss lage en rockelåt ) eller form ( Du er verset og vi er refrenget ), tekstur ( Jeg og Steve skal være melodien og dere skal være bakgrunnen ), eller affektive karakteristikker ( La oss lage noe skikkelig skummelt ). Derfor kan oppgaver med klare rammer og begrensninger snarere hindre kreativitet enn å stimulere den, siden elevene fort kan bli opptatt av å løse oppgaven slik læreren har tenkt heller enn å skape sin egen musikk. Jeg vil hevde at Wiggins har rett inntil et visst punkt, og minne om de to perspektivene (mål eller metode) jeg nevnte innledningsvis, og hevde at oppgavetyper må ses i forhold til hvilket perspektiv man velger. En oppgave som i liten grad legger opp til barns egen, kreative skaping kan være en god oppgave for å bearbeide et musikkfaglig poeng, eller for å vise spesielle stiltrekk ved andres musikk, og så videre. 2

3 Glover gjennomførte allerede i 1984 en studie av egeninitierte komposisjons- og improvisasjonsprosesser ved en engelsk junior school. Alle elevene ved skolen kunne når som helst benytte et lokale som var utrustet med musikkinstrumenter og -utstyr. Elevene hadde mulighet til å komme flere ganger, for å lage nye stykker eller for å videreutvikle tidligere stykker. Basert på observasjon av elevenes arbeid og dokumentasjon av stykkene fant Glover at elever har en rekke ulike formål for sitt skapende arbeid. Hun presiserer at dette er en skjematisk, forenklende kategorisering, og at en dyp forståelse av barns komposisjoner får man bare ved å observere eller delta i skapingen og ved å lytte til framføringen. Det er likevel nyttig å presentere disse kategoriene, for de viser tydelig at barns musikkskaping tar ulike former og fyller ulike funksjoner: Aktivitet, produkt, imitasjon Noen barn vil beskrive sin musikkskaping som at de bare spiller/bare synger. Aktiviteten har ingen funksjon utover seg selv; musikken skal ikke høres av andre. Glover sammenligner dette, som improvisasjon, med lek. Andre vil si jeg lager noe musikk. I motsetning til det forrige, poengterer dette utsagnet at barna lager et produkt, enten det er komponert eller improvisert. Barnet lager musikk som han selv eller andre mennesker kan høre på. Et annet formål er imitasjon. Eleven ønsker å imitere en type musikkskaping som hun har sett. Musikken lages gjennom handling, energi og holdning som eleven har observert på nært hold, og som eleven låner. Glover viser til et eksempel der en elev improviserer på bongotrommer, og tydelig imiterer tablaspill som han kjenner fra sin kultur og religion. Noen barn vil lage en sang. En sang kan være en sang i den vanlige, vokale betydningen. Det kan også være en melodi for et instrument. Utsagnet viser i begge tilfellene til en musikalsk struktur, og til et objekt som eksisterer i seg selv. Mønstre og strukturer I andre tilfeller kan barn være opptatt av å lage mønstre og strukturer. Her uttrykker eleven et bevisst forhold til konstruksjonen av stykket, f.eks: Jeg gjør to av denne (note eller akkord) og tre av denne. Denne ideen kan være uttenkt på forhånd, eller den kan være et resultat av improvisasjon. Glover fant også at barna kunne bli interessert i en musikalsk ide. Hun nevner eksempler som et melodisk fragment, parallelle terser eller kvinter spilt med to stavspillkøller, eller en brutt akkord. Oppdagelsen av disse musikalske ideene kan interessere barna nok til å lage et stykke med disse som materiale. 3

4 Interaksjon, dramatikk, funksjon Av og til er intensjonen selve interaksjonen mellom elevene: vi lager musikk sammen. Dette kan utvides ved at elevene bruker lingvistisk interaksjon: dette er en samtale eller vi krangler. Barn kan også interessere seg for musikkens dramatiske egenskap, slik at dramatiske intensjoner kan styre den musikalske konstruksjonen. Jeg lager gråtemusikk fører til en melodi som kretser rundt små melodiske intervaller. Av og til lager barn musikk som skal fylle en spesiell funksjon: dansemusikk, musikk å sovne til eller musikk å marsjere til. Barn lager også musikalske historier, eller programmusikk. Glover oppdaget at barna laget mange sanger som fortalte historier, men svært få instrumentalstykker. Ikke før den siste uken prosjektet varte, dukket et rent instrumentalt, programmatisk stykke opp. Den voksnes rolle Den voksnes rolle spiller en rolle i barns musikkskaping. Både førskolelæreren, foreldrene, læreren kan bidra til at barns egen komponering og improvisering utvikles og oppleves meningsfullt. En av forutsetningene er at den voksne har erfaring og kunnskap om musikk. Kanskje den viktigste forutsetningen er den voksnes evne til å lytte. Evnen til å lytte er viktig av mange grunner: Det kan være interessant og bevisstgjørende å fortelle barna hva de faktisk har laget. Å lytte er også en forutsetning for at den voksne kan bli med å spille eller synge, som i mange sammenhenger er en vesentlig fordel. Å lytte er også en forutsetning for å kunne finne innfallsvinkler og muligheter for å stille spørsmål om eller foreslå videre utvikling, dersom det er hensiktsmessig. Musikalsk veiledning Jeg mener det er viktig å forstå arbeid med barns musikkskaping også som en læringsprosess, som har klare musikkfaglige mål i tillegg til mer allmenne, kreative mål. Derfor blir lærerens kanskje mest verdifulle bidrag nettopp evnen til musikalsk veiledning. Dersom læreren har evne og vilje til å veilede elevenes skapende prosess, får aktiviteten en mer meningsfull profil ved at vekten legges på læring og utvikling. Musikalsk veiledning forstår jeg som sammensatt av flere prosesser: musikalsk analyse, beskrivelse, veiledning og vurdering. En klar forutsetning er dessuten lærerens evne til å lytte og observere, som vi har vært inne på. Det er elevenes musikalske produkter som er utgangspunktet for det faglige arbeidet, i alle faser av prosessen, og lærerens oppgave blir å fange opp det som skjer så godt som mulig. Musikalsk veiledning forutsetter slik en musikalsk analyse: å lytte til elevenes bruk av musikalske 4

5 elementer, som melodi, rytme, klang, form, dynamikk, og så videre. Analysen kan også omfatte musikkens uttrykksdimensjon, og bør føre til en samtale om hva barna har forsøkt å få til, eller ønsker å uttrykke. En kopling til andre komponisters og artisters musikalske og estetiske løsninger er også en naturlig del av lærerens faglige bidrag, og kan tenkes både som utgangspunkt for prosessen (som en del av oppgaven) og som en del av veiledningsprosessen. Kreativitet og læring I barns musikkskaping er det flere både og- forhold. Det første vi var inne på som jeg altså mener er både viktig og undervurdert er at barn både improviserer og komponerer, og at mange barn faktisk har improvisasjon som en åpenbar innfallsvinkel til komposisjon. Dette gir mange metodiske konsekvenser, særlig for musikkfaget i grunnskolen og for instrumentalopplæring. Det andre både og- forholdet er at komposisjon og improvisasjon både er kreative aktiviteter og metoder for tilegnelse av kunnskap. Dette har også mange klare metodiske konsekvenser, og gir f.eks læreren anledning til å innta ulike lærerroller og undervisningsformer. Når vi betrakter barns musikkskaping både som mål og som metode, vil vi utnytte både det personlighetsutviklende og det danningsorienterte potensialet, og komposisjon og improvisasjon vil åpne veien til et fantastisk estetisk uttrykksmiddel og til et skattkammer av opplevelser og erkjennelser. Litteratur Glover, Joanna (2000) Children Composing London: RoutledgeFalmer. Wiggins, Jackie (1999) Teacher Control and Creativity. I Music Educators Journal, mars 1999, vol 85, nr. 5, s Improvisasjon kunsten å sette seg selv på spill. Redigert av Kjetil Steinsholt og Henning Sommerro, Damm Om forfatteren Jon Helge Sætre er høgskolelektor i musikk ved høgskolen i Oslo. Han har utdanning fra Norges musikkhøgskole med hovedfag i musikkpedagogikk. Klaverstudier med Einar Steen-Nøkleberg og Liv Glaser. Erfaring fra undervisning i grunnskole og høgskole. Ansatt som høgskolelektor i musikk ved Høgskolen i Oslo fra Frilans pianist, blant annet i Oslo Sinfonietta og Affinis Ensemble. Copyright - Jon Helge Sætre 5

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over

Detaljer

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Formål med faget: Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hver enkelt

Detaljer

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike

Detaljer

Mål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et sangreportoar fra ulike sjangere og synge med

Mål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et sangreportoar fra ulike sjangere og synge med Sunde skole Fag/klasse/årstall HELÅRSPLAN MUSIKK 4.TRINN Mål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et Uke 35-40 Tema: Sanger- kjente og ukjente. Forberede blokkfløytespill.

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske

Detaljer

Musisere. Komponere. Lytte

Musisere. Komponere. Lytte Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter

Detaljer

KIPPERMOPLANEN Fagplan musikk, trinn 8, 9 og 10

KIPPERMOPLANEN Fagplan musikk, trinn 8, 9 og 10 BAKGRUNN Kippermoen ungdomsskole i Vefsn kommune er en skole som satser på kunst- og kulturfagene. Skolen vektlegger i stor grad elevenes personlige dannelse og ser viktigheten i å skape forpliktelser

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

NORHEIMSUND FRISKULE. Læreplan i musikk

NORHEIMSUND FRISKULE. Læreplan i musikk Læreplan i musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn

Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn Idrettsaktivitet og dans... 2 Drøfting av kompetansemål... 2 Operasjonalisering av kompetansemål... 3 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler

Detaljer

Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever

Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever Bergmund Waal Skaslien Konsert for 1. - 7. årstrinn PROGRAMMET Konserten vil være et tett på møte med en elastisk musiker som beveger seg i ulike

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser

Detaljer

Årsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016

Årsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016 Antall timer pr uke: 1 timer Lærer: Judith E. Omland Læreverk: Musikkisum 1-2, Å. Berre: Lek med de minste 1-2, B. Brox: Lekerbisken, T. Næss: Den mystiske boks, Smikk, smikk, smekk Barnas aktivitetsbok

Detaljer

Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang, Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Eli Aanensen, Elisabeth B. Langeland, Akersveien 4, 0177 OSLO Kirsten G. Varkøy og Karianne F. Moen Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids-punkt

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie Årsplan i musikk for 6. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Joakim Hellenes Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med

Detaljer

Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere

Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere Musikk I 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere NMH januar 2012 Musikk 1 (15 + 15 studiepoeng) KORT OM STUDIET Studiet består av to moduler à 15 studiepoeng som begge inneholder

Detaljer

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Emnekode: GLU1071_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Mosaikk pianoskole som metodeverk i kulturskolen som

Mosaikk pianoskole som metodeverk i kulturskolen som Mosaikk pianoskole som metodeverk i kulturskolen som metodeverk i pianoskole som metodeverk i kulturskolen Bjørg Julsrud Bjøntegaard Ingunn Fanavoll Øye EPTA konferanse 23. april 2016 Rammeplan for kulturskolene

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva

Detaljer

TITTEL PÅ PROSJEKTET : Ved å levendegjøre bøker gjennom dukker og lyd vil vi øke barnas leseglede.

TITTEL PÅ PROSJEKTET : Ved å levendegjøre bøker gjennom dukker og lyd vil vi øke barnas leseglede. SKOLE: Ekeberg TITTEL PÅ PROSJEKTET : Ved å levendegjøre bøker gjennom dukker og lyd vil vi øke barnas leseglede. FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 204/15 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø:

Detaljer

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie Årsplan i musikk for 5. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Ole Petter Retttedal Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder

Detaljer

Årsplan i 7. klasse musikk 2015-2106

Årsplan i 7. klasse musikk 2015-2106 Årsplan i 7. klasse musikk 2015-2106 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Laila Ween Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Delks Tilleggshefter til Salmeboka. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff

Detaljer

Målområdet: Natur, teknikk og miljø

Målområdet: Natur, teknikk og miljø Målområdet: Natur, teknikk og miljø Konstruksjon (Fri aktivitet) Mål og innhold med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanene til de respektive fagene - Bygge med enkle geometriske grunnformer - Taktil

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Linn Olav Arntzen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie

CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie CELLO N MED DET RARE I! Målgruppe: aldersgruppen 3-6 år, men det er muligheter for å utvide konseptet også for andre aldersgrupper Cello n med det rare

Detaljer

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang Nannestad kommune kultur Fagplan for Sang Nannestad kulturskole 2009 1 INNHOLD EN KULTURSKOLES FORMÅL OG OPPGAVER.... 3 En kulturskoles formål:... 3 Forankring i lovverket:... 3 Fagplanene i Nannestad

Detaljer

Læreplankode: MUS1-01. Læreplan i musikk. Gjelder fra 01.08.2006. http://www.udir.no/kl06/mus1-01

Læreplankode: MUS1-01. Læreplan i musikk. Gjelder fra 01.08.2006. http://www.udir.no/kl06/mus1-01 Læreplan i musikk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mus1-01 Formål Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har

Detaljer

Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Jødedommen Samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Toralesing, matregler og høytider.

Detaljer

++Årsplan i musikk for 2. trinn 2015/2016

++Årsplan i musikk for 2. trinn 2015/2016 Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 34 Delta i framføring med. 35 Delta i framføring med. 36 samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo. Imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi,

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette.

EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette. NYBEGYNNERNIVÅ Teknikk, teori og spilling: Introduksjon til notasjon, da først tabulatur. Grunnteknikk: Sittestilling, anslagsteknikk, venstrehånds fingerteknikk Grunnleggende rytmiske ferdigheter Stemme

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

Årsplan i Musikk 6. klasse 2015-2016

Årsplan i Musikk 6. klasse 2015-2016 Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

Årsplan i Musikk 2007/2008

Årsplan i Musikk 2007/2008 Årsplan i Musikk 2007/2008 Klassetrinn: 7. og 8. klasse Lærer: Rigmor Flaaen Licius Hovedlæreverk: Opus 8. Suppleringsverk: Interart Måned uke Tema Læreplanmål i KL Hvilke delmål som skal nås: Kartlegging

Detaljer

Utdanningssektoren. Lokal læreplan i musikk

Utdanningssektoren. Lokal læreplan i musikk Utdanningssektoren Lokal læreplan i musikk Februar 2011 Innhold Innledning Side 3 Grunnleggende ferdigheter i musikk Side 3 Mål for 1. 4. trinn, musisere vokalt Side 4 Mål for 1. 4. trinn, musisere instrumentalt

Detaljer

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 5.-10. trinn

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 5.-10. trinn Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 5.-10. trinn Emnekode: GLU2071_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Klangbilde Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Konsert for 1. - 4/5.- 7. årstrinn Om programmet Hva er musikk?

Detaljer

Vennskap. SISU perkusjonensemble. konsert for 1.-7. årstrinn

Vennskap. SISU perkusjonensemble. konsert for 1.-7. årstrinn Vennskap SISU perkusjonensemble konsert for 1.-7. årstrinn PROGRAMMET Vennskap er en intim og visuell konsert, der musikken forteller om vennskapets muligheter og besværligheter. Det er like viktig å lytte

Detaljer

Læreplan i musikk, samisk plan

Læreplan i musikk, samisk plan Læreplan i musikk, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mus2-01 Formål Musikken er i oss og rundt oss, og alle mennesker har en form for musikalitet og musikkpreferanse. Vi kan bære

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Konsertinformasjon. Bråkebøtta. Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Turneen er et samarbeid mellom.

Konsertinformasjon. Bråkebøtta. Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Turneen er et samarbeid mellom. Konsertinformasjon Rikskonsertenes Skolekonsertordning Bråkebøtta Petter Frost Fadnes, Chris Sharkey, Ståle Birkeland Klassetrinn: 1. 7. klasse Produksjonsnr. 109HL02 og 110VL02 Turneen er et samarbeid

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 4.TRINN 2014/2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 4.TRINN 2014/2015 ÅPLN I IKK 4.TINN 2014/2015 Faglærer: irthe Hodnekvam og strid Fløgstad ÅL (K06) T IDFO VDING G T P T I: Holde en jevn puls i ulike tempi Imitere og improvisere over enkle rytmer Framføre sang i samhandling

Detaljer

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Elena You Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 VEKTTALL)

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2010 Trygghet og glede hver dag! Årsplan -2010 FORORD Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Morgensamling Mykje skole. Mål og mening

Morgensamling Mykje skole. Mål og mening Morgensamling Mykje skole Mål og mening Fra lærings- Bakgrunn: Ansvar: plakaten: Mykje skole skal: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre

Detaljer

LyDoku. Klassetrinn: 1. - 7. klasse

LyDoku. Klassetrinn: 1. - 7. klasse LyDoku Hvordan ville det høres ut om du tok opp lyden av et spøkelse i skolekjelleren? Eller intervjuet en annen elev, en som gikk på skolen for 30 år siden? Hvordan er lyden av skolens fineste, mørkeste

Detaljer

JAZZINTRO. Konsert for 8. - 10. årstrinn

JAZZINTRO. Konsert for 8. - 10. årstrinn 2011 2012 JAZZINTRO Konsert for 8. - 10. årstrinn : Jazzintro programmet Hvor kommer musikk fra? Hva inspirerer musikere til å skape nye melodier og klanger? Med denne forestillingen vil de tre musikerne

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn Musikk 42,75 28,5 28,5 28,5 49,75 50 57 285

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn Musikk 42,75 28,5 28,5 28,5 49,75 50 57 285 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn Musikk 42,75 28,5 28,5 28,5 49,75 50 57 285 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk

Detaljer

3-årsplan i musikk for ungdomsskolen i Svelvik

3-årsplan i musikk for ungdomsskolen i Svelvik 8. trinn 1. termin Tema Beskrivelse Vurdering Læreplanmål 8.1.1 Musikkhistorie 1900-tallet til idag Skriftlig prøve, lytteprøve 8.1.1 gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk

Detaljer

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Edvart Sæter Huseby kompetansesenter 2011 Huseby kompetansesenter, Oslo 2011 ISSN 1503-271X ISBN 978-82-7740-997-9 Foto på forsiden

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Klangbilde Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Konsert for 1. - 7. årstrinn Om programmet Hva er musikk? Hva

Detaljer

Årsplan i Musikk 5. klasse 2015-16

Årsplan i Musikk 5. klasse 2015-16 Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Musikk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Musikk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN Musikk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge, komponere ved å eksperimentere med stemmen og delta i samspill og vokal framføring.

Detaljer

Kulturskolens tilbud:

Kulturskolens tilbud: Kulturskolens tilbud: Teater Tilbudet innen teater består av rollelek, improvisasjon, bevegelse og arbeid med tekst. Rolleleken er betydningsfull. Gjennom den får de unge brukt seg selv, fysisk og verbalt,

Detaljer

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011 Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2009 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2009-2012. Aktivitetene i barnehagen

Detaljer

Muntre Musikanter. Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland

Muntre Musikanter. Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland 2009 Muntre Musikanter Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland - Lars Erik Krokstrand Muntre Musikanter 2009 Torbjørn Egners viser i Bluegrassdrakt Med utgangspunkt i kjente viser av Thorbjørn

Detaljer

TRO. ETIKK. EKSISTENS: Hvorfor kan onde mennesker skape god musikk?

TRO. ETIKK. EKSISTENS: Hvorfor kan onde mennesker skape god musikk? MUSIKKENS TEOLOGI Asbjørn Schaathun er komponist og professor ved Norges Musikkhøgskole hvor han underviser i komposisjon, analyse og instrumentasjon. Schaathun har vært pioner på computerstøttet komponering

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Tellemazurka 35 36 37 38 39 40

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Tellemazurka 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN i Musikk FOR 5. TRINN 2014/2015. Utarbeidet av: Gjertrud B. Sund Læreverk: UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Tellemazurka 35 36 37 38 39 40 Just dance Innøving av sanger

Detaljer

Tidsrom Kompetansemål Tema+læremidler Læringsmål Vurdering. Samspill, rytmisk musikk.

Tidsrom Kompetansemål Tema+læremidler Læringsmål Vurdering. Samspill, rytmisk musikk. Uke 34-36 Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill. Velge uttrykk og formidlingsform i egen musisering og grunngi valgene. Øve inn og framføre et repertoar av

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE "VERDILØST MATERIALE" RESERTIFISERING TIL GRØNT FLAGG HØSTEN 2013 "Verdiløst materiale" Ved Nyborg barnehage har vi jobbet med miljøprosjektet "Verdiløst materiale" siden

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-35 Musisere - Spele enkle ostinat og melodiar etter gehør

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-35 Musisere - Spele enkle ostinat og melodiar etter gehør Årsplan i Musikk for 3.klasse Læreverk: Cappelen forlag: Musikkisum 3. elevbok og lærarrettleiing. CD «Vår musikk» «Kor arti`» «Kor arti`- ut på golvet» Sølvin Refvik: «Spilletrilleboka 1» Fellessong i

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

Årsplan i Musikk for 2.årssteg Faglærar Linda Longva Veke Kompetansemål Delmål Metode Læremiddel Konkretisering av lærestoff 35-40 Musisere:

Årsplan i Musikk for 2.årssteg Faglærar Linda Longva Veke Kompetansemål Delmål Metode Læremiddel Konkretisering av lærestoff 35-40 Musisere: Årsplan i Musikk for 2.årssteg Faglærar Linda Longva Veke Kompetansemål Delmål Metode Læremiddel Konkretisering av lærestoff 35-40 Musisere: -imitere rytmer og korte melodiar i ulike tempo, takt og toneart

Detaljer

Årsplan i Musikk 1. klasse 2016/2017

Årsplan i Musikk 1. klasse 2016/2017 Antall timer pr uke: 1 timer Lærer: Heidi Bråthen Læreverk: Musikkisum 1-2, Å. Berre: Lek med de minste 1-2, B. Brox: Lekerbisken, T. Næss: Den mystiske boks, Smikk, smikk, smekk Barnas aktivitetsbok nr.1.,

Detaljer

Hovedinstrument Biinstrument Besifringsspill Kor og samspill Instrument, kor, samspill 2

Hovedinstrument Biinstrument Besifringsspill Kor og samspill Instrument, kor, samspill 2 FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA Musikk, dans og Musikk Dans Drama drama et er oppgitt i 60-minutters enheter. Musikk, dans og drama: 140 årstimer Musikk Hovedområdet omfatter korsang som arena

Detaljer

Musikk - fordypning. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Musikk - fordypning. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold Musikk - fordypning Emnekode: BFØ380_1, Vekting: 30 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Introduksjon Dette emnet er en del av fordypning

Detaljer

Hole kulturskole tenner gnister

Hole kulturskole tenner gnister VISJON: Hole kulturskole tenner gnister PEDAGOGISK PLATTFORM: Kulturskolen gir opplæring, opplevelse og formidling innen kunstfagene: musikk, visuell kunst og teater. Kulturskolen ønsker å vekke nysgjerrighet

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

BommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme.

BommBang - Boomdans veiledning. BoomBang BoomDans. Forarbeid. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg i forhold til rytme. BoomBang BoomDans Forarbeid Forarbeidet er laget som et flertrinnsprosess, og skolen velger selv hvor mange trinn i prosessen de følger. Trinnene illustrerer hvordan en komposisjonsprosess kan arte seg

Detaljer

kulturskolen i MDD sammen om eleven Magnhild Tafjord Norsk fagråd for MDD Cutting Edge, Trondheim, 27. - 28. oktober 2015

kulturskolen i MDD sammen om eleven Magnhild Tafjord Norsk fagråd for MDD Cutting Edge, Trondheim, 27. - 28. oktober 2015 kulturskolen i MDD sammen om eleven Magnhild Tafjord Norsk fagråd for MDD Cutting Edge, Trondheim, 27. - 28. oktober 2015 innhold Litt om: Skolestruktur MDD-eleven Læreren i vgs Musikkfag og læreplaner

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Klangbein. Klassetrinn: 1. - 7. klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 113HY17

Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Klangbein. Klassetrinn: 1. - 7. klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 113HY17 Klangbein Klassetrinn: 1. - 7. klasse Produsent: Scene Finnmark Produksjonsnummer: 113HY17 PROGRAMMET Klangbein fortelle historier ved bruk av musikalske og visuelle elementer. Konsertens språk veksler

Detaljer

Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner:

Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner: Averøy Kulturskole: Forslag til prinsipper for oppsetting av fagplaner/ individuelle læreplaner: 1. Fagplanene for hvert instrument bør ikke omfatte mer enn 3 sider 2. Fagplanene skal settes opp etter

Detaljer

Steinerskolen Videregående skole

Steinerskolen Videregående skole Steinerskolen Videregående skole Studiekompetanse og allsidig utvikling. Vi tilbyr Studiekompetanse tilsvarende studiespesialiserende program, allmenne fag i offentlig skole. Du får en variert skoledag

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Årsplan i 9. klasse musikk 2015-2016

Årsplan i 9. klasse musikk 2015-2016 Antall timer pr uke: 3 Lærer: Judith E. Omland Årsplan i 9. klasse musikk 2015-2016 Læreverk: Opus, musikk for ungdomstrinnet, Det norske samlaget. Av glede lager vi musikk, Kirsti Ese. Stemmen danser

Detaljer

Music Factory Et musikkprogram for de som ikke kan en note, men likevel ønsker å lage egen musikk

Music Factory Et musikkprogram for de som ikke kan en note, men likevel ønsker å lage egen musikk Music Factory Et musikkprogram for de som ikke kan en note, men likevel ønsker å lage egen musikk Programmerer: Simon Detheridge Musikk: Peter McLaren og Simon Detheridge. Copyright: Widgit Labs Ltd. Norsk

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Musikk på serbisk. Konsert for 1. - 7. årstrinn

Musikk på serbisk. Konsert for 1. - 7. årstrinn 2012 2013 Musikk på serbisk Visste du at de samme sangene som du pleier å synge, blir sunget rundt om i hele verden, men at de høres forskjellig ut i forskjellige land? Konsert for 1. - 7. årstrinn : Musikk

Detaljer

Kunst, kultur og kreativitet

Kunst, kultur og kreativitet Kunst, kultur og kreativitet Emnekode: BBL200_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

FAGPLAN I MUSIKK MED GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I MUSIKK FORSTÅS FØLGENDE:

FAGPLAN I MUSIKK MED GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I MUSIKK FORSTÅS FØLGENDE: FAGPLAN I MUSIKK MED GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I MUSIKK FORSTÅS FØLGENDE: MUNTLIG: Å kunne uttrykke seg muntlig innebærer sang/vokal framføring samt å kunne uttrykke musikkopplevelse. Eleven skal kjenne

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret 2011 2012

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret 2011 2012 Tilbud skoleåret 2011 2012 eies og drives av Søgne kommune. Den ble opprettet i 1998. Kulturskolen er i prinsippet åpen for alle innbyggere i kommunen, men barn og ungdom er hovedmålgruppen. Hvorfor gå

Detaljer