Når barn lager musikk mellom kreativitet og læring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når barn lager musikk mellom kreativitet og læring"

Transkript

1 Når barn lager musikk mellom kreativitet og læring Av Jon Helge Sætre Boka Improvisasjon kunsten å sette seg selv på spill inneholder en rekke artikler som diskuterer improvisasjonsaspektet fra forskjellige vinkler. Jon Helge Sætre ved Høgskolen i Oslo diskuterer i boka improvisasjonsaspektet i forhold til barns kreativitet. Vi presenterer her en videreutviklet og tilpasset utgave av artikkelen til glede for alle som er interessert i å forstå og stimulere barns musikalske skaping og improvisasjon. Jeg har jobbet med barn som skaper sin egen musikk i flere sammenhenger, både som musiker, pedagog og som forsker. Som regel har det vært barn i grunnskolealder, og som regel er hovedaktiviteten komposisjon. Etter hvert har det gått opp for meg at forholdet mellom komposisjon og improvisasjon (eller utforsking) er mye viktigere enn jeg har regnet med. Det er særlig to forhold som er viktige: For det første virker det som musikalsk utforsking, musikalsk lek, eksperimentering og improvisering er naturlige aktiviteter hos barn, og derfor et naturlig utgangspunkt for mer systematiske komposisjonsmetoder. Dette er jo egentlig ikke noe overraskende, og stemmer godt med musikkpedagogisk forskning (f.eks Jon Roar Bjørkvolds arbeider). For det andre forutsetter komposisjon musikalsk forestilling og/eller produksjon av ideer, og improvisasjon er en hensiktsmessig måte for barn og unge å finne materiale og ideer på. Mål eller metode Som regel vektlegger vi den kreative dimensjonen ved improvisasjon og komposisjon, og aktivitetene blir mål i seg selv. Målet er at barnet skal få erfaringer med og utvikle ferdigheter i å uttrykke seg gjennom musikk som kunstnerisk virkemiddel. I mange læreplaner for grunnskolen (f.eks Kunnskapsløftet) er ikke dette det viktigste perspektivet, og jeg tror at mange ikke er klar over det. Her er komposisjon og improvisasjon i stedet metoder for å tilegne seg kunnskap om musikk eller om andres musikk. Dette er et viktig og helt legitimt mål, men er ganske forskjellig fra det første. At man kan velge mellom disse perspektivene har konsekvenser. Særlig har det konsekvenser for hva læreren, førskolelæreren, foreldrene, de voksne bidrar med. Dersom man betrakter improvisasjon og komposisjon som kreative 1

2 aktiviteter, blir voksenrollen først og fremst en oppmuntrende, støttende rolle. Når man inntar det andre perspektivet, får voksenrollen et mye mer veiledende preg. Hvordan lager barn musikk? Kratus (i Joanna Glover, 2000) fant interessante forskjeller hos barn på 7, 9 og 11 år, som er sammenfallende med mine erfaringer. Syvåringene benyttet en utforskende eller improvisatorisk innfallsvinkel: De prøvde ut den ene ideen etter den andre. Tiden de hadde til rådighet ville de bruke til å finne flere ideer, heller enn å forandre eller modifisere ideer. Niog elleveåringene var mer interessert i utvikling enn utforsking, og elleveåringene brukte også mye mer repetisjon enn 7-åringene. Kratus konkluderer med at 9- og 11-åringenes komponering ligger nær en voksen måte å komponere på, uten at de har de ferdighetene som skal til for å forme materialet på en sofistikert måte. Det gir også grunnlag for å kunne anta at improvisasjon er en intuitiv strategi hos barn. Kreativ musikkundervisning I artikkelen Teacher Control and Creativity diskuterer Jackie Wiggins kreativ musikkundervisning i et grunnskoleperspektiv, bl a i forhold til barns tilnærmingsmåter til musikkskaping. Ofte gir læreren oppgaver med klare og begrensede rammer, f.eks: Improviser ved å bruke tonene g, a og e. Lag en melodi som til sammen har 20 toner. Lag en komposisjon som har denne bestemte rytmen. Disse oppgavene er som regel naturlig begrunnet i et læreplan- eller pensumbestemt lærestoff. Wiggins mener derimot at barns kreative tilnærming er en helt annen: en holistisk eller helhetsorientert tilnærming. Barn er i første rekke interessert i generelle konsepter, f.eks stil ( la oss lage en rockelåt ) eller form ( Du er verset og vi er refrenget ), tekstur ( Jeg og Steve skal være melodien og dere skal være bakgrunnen ), eller affektive karakteristikker ( La oss lage noe skikkelig skummelt ). Derfor kan oppgaver med klare rammer og begrensninger snarere hindre kreativitet enn å stimulere den, siden elevene fort kan bli opptatt av å løse oppgaven slik læreren har tenkt heller enn å skape sin egen musikk. Jeg vil hevde at Wiggins har rett inntil et visst punkt, og minne om de to perspektivene (mål eller metode) jeg nevnte innledningsvis, og hevde at oppgavetyper må ses i forhold til hvilket perspektiv man velger. En oppgave som i liten grad legger opp til barns egen, kreative skaping kan være en god oppgave for å bearbeide et musikkfaglig poeng, eller for å vise spesielle stiltrekk ved andres musikk, og så videre. 2

3 Glover gjennomførte allerede i 1984 en studie av egeninitierte komposisjons- og improvisasjonsprosesser ved en engelsk junior school. Alle elevene ved skolen kunne når som helst benytte et lokale som var utrustet med musikkinstrumenter og -utstyr. Elevene hadde mulighet til å komme flere ganger, for å lage nye stykker eller for å videreutvikle tidligere stykker. Basert på observasjon av elevenes arbeid og dokumentasjon av stykkene fant Glover at elever har en rekke ulike formål for sitt skapende arbeid. Hun presiserer at dette er en skjematisk, forenklende kategorisering, og at en dyp forståelse av barns komposisjoner får man bare ved å observere eller delta i skapingen og ved å lytte til framføringen. Det er likevel nyttig å presentere disse kategoriene, for de viser tydelig at barns musikkskaping tar ulike former og fyller ulike funksjoner: Aktivitet, produkt, imitasjon Noen barn vil beskrive sin musikkskaping som at de bare spiller/bare synger. Aktiviteten har ingen funksjon utover seg selv; musikken skal ikke høres av andre. Glover sammenligner dette, som improvisasjon, med lek. Andre vil si jeg lager noe musikk. I motsetning til det forrige, poengterer dette utsagnet at barna lager et produkt, enten det er komponert eller improvisert. Barnet lager musikk som han selv eller andre mennesker kan høre på. Et annet formål er imitasjon. Eleven ønsker å imitere en type musikkskaping som hun har sett. Musikken lages gjennom handling, energi og holdning som eleven har observert på nært hold, og som eleven låner. Glover viser til et eksempel der en elev improviserer på bongotrommer, og tydelig imiterer tablaspill som han kjenner fra sin kultur og religion. Noen barn vil lage en sang. En sang kan være en sang i den vanlige, vokale betydningen. Det kan også være en melodi for et instrument. Utsagnet viser i begge tilfellene til en musikalsk struktur, og til et objekt som eksisterer i seg selv. Mønstre og strukturer I andre tilfeller kan barn være opptatt av å lage mønstre og strukturer. Her uttrykker eleven et bevisst forhold til konstruksjonen av stykket, f.eks: Jeg gjør to av denne (note eller akkord) og tre av denne. Denne ideen kan være uttenkt på forhånd, eller den kan være et resultat av improvisasjon. Glover fant også at barna kunne bli interessert i en musikalsk ide. Hun nevner eksempler som et melodisk fragment, parallelle terser eller kvinter spilt med to stavspillkøller, eller en brutt akkord. Oppdagelsen av disse musikalske ideene kan interessere barna nok til å lage et stykke med disse som materiale. 3

4 Interaksjon, dramatikk, funksjon Av og til er intensjonen selve interaksjonen mellom elevene: vi lager musikk sammen. Dette kan utvides ved at elevene bruker lingvistisk interaksjon: dette er en samtale eller vi krangler. Barn kan også interessere seg for musikkens dramatiske egenskap, slik at dramatiske intensjoner kan styre den musikalske konstruksjonen. Jeg lager gråtemusikk fører til en melodi som kretser rundt små melodiske intervaller. Av og til lager barn musikk som skal fylle en spesiell funksjon: dansemusikk, musikk å sovne til eller musikk å marsjere til. Barn lager også musikalske historier, eller programmusikk. Glover oppdaget at barna laget mange sanger som fortalte historier, men svært få instrumentalstykker. Ikke før den siste uken prosjektet varte, dukket et rent instrumentalt, programmatisk stykke opp. Den voksnes rolle Den voksnes rolle spiller en rolle i barns musikkskaping. Både førskolelæreren, foreldrene, læreren kan bidra til at barns egen komponering og improvisering utvikles og oppleves meningsfullt. En av forutsetningene er at den voksne har erfaring og kunnskap om musikk. Kanskje den viktigste forutsetningen er den voksnes evne til å lytte. Evnen til å lytte er viktig av mange grunner: Det kan være interessant og bevisstgjørende å fortelle barna hva de faktisk har laget. Å lytte er også en forutsetning for at den voksne kan bli med å spille eller synge, som i mange sammenhenger er en vesentlig fordel. Å lytte er også en forutsetning for å kunne finne innfallsvinkler og muligheter for å stille spørsmål om eller foreslå videre utvikling, dersom det er hensiktsmessig. Musikalsk veiledning Jeg mener det er viktig å forstå arbeid med barns musikkskaping også som en læringsprosess, som har klare musikkfaglige mål i tillegg til mer allmenne, kreative mål. Derfor blir lærerens kanskje mest verdifulle bidrag nettopp evnen til musikalsk veiledning. Dersom læreren har evne og vilje til å veilede elevenes skapende prosess, får aktiviteten en mer meningsfull profil ved at vekten legges på læring og utvikling. Musikalsk veiledning forstår jeg som sammensatt av flere prosesser: musikalsk analyse, beskrivelse, veiledning og vurdering. En klar forutsetning er dessuten lærerens evne til å lytte og observere, som vi har vært inne på. Det er elevenes musikalske produkter som er utgangspunktet for det faglige arbeidet, i alle faser av prosessen, og lærerens oppgave blir å fange opp det som skjer så godt som mulig. Musikalsk veiledning forutsetter slik en musikalsk analyse: å lytte til elevenes bruk av musikalske 4

5 elementer, som melodi, rytme, klang, form, dynamikk, og så videre. Analysen kan også omfatte musikkens uttrykksdimensjon, og bør føre til en samtale om hva barna har forsøkt å få til, eller ønsker å uttrykke. En kopling til andre komponisters og artisters musikalske og estetiske løsninger er også en naturlig del av lærerens faglige bidrag, og kan tenkes både som utgangspunkt for prosessen (som en del av oppgaven) og som en del av veiledningsprosessen. Kreativitet og læring I barns musikkskaping er det flere både og- forhold. Det første vi var inne på som jeg altså mener er både viktig og undervurdert er at barn både improviserer og komponerer, og at mange barn faktisk har improvisasjon som en åpenbar innfallsvinkel til komposisjon. Dette gir mange metodiske konsekvenser, særlig for musikkfaget i grunnskolen og for instrumentalopplæring. Det andre både og- forholdet er at komposisjon og improvisasjon både er kreative aktiviteter og metoder for tilegnelse av kunnskap. Dette har også mange klare metodiske konsekvenser, og gir f.eks læreren anledning til å innta ulike lærerroller og undervisningsformer. Når vi betrakter barns musikkskaping både som mål og som metode, vil vi utnytte både det personlighetsutviklende og det danningsorienterte potensialet, og komposisjon og improvisasjon vil åpne veien til et fantastisk estetisk uttrykksmiddel og til et skattkammer av opplevelser og erkjennelser. Litteratur Glover, Joanna (2000) Children Composing London: RoutledgeFalmer. Wiggins, Jackie (1999) Teacher Control and Creativity. I Music Educators Journal, mars 1999, vol 85, nr. 5, s Improvisasjon kunsten å sette seg selv på spill. Redigert av Kjetil Steinsholt og Henning Sommerro, Damm Om forfatteren Jon Helge Sætre er høgskolelektor i musikk ved høgskolen i Oslo. Han har utdanning fra Norges musikkhøgskole med hovedfag i musikkpedagogikk. Klaverstudier med Einar Steen-Nøkleberg og Liv Glaser. Erfaring fra undervisning i grunnskole og høgskole. Ansatt som høgskolelektor i musikk ved Høgskolen i Oslo fra Frilans pianist, blant annet i Oslo Sinfonietta og Affinis Ensemble. Copyright - Jon Helge Sætre 5

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40

UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over

Detaljer

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013

Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike

Detaljer

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter

Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Formål med faget: Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hver enkelt

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015

ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske

Detaljer

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad

Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til

Detaljer

Musisere. Komponere. Lytte

Musisere. Komponere. Lytte Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter

Detaljer

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen ÅRSPLAN MUSIKK 9. TRINN Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert

Detaljer

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. Utdrag fra formålet med musikk. Som et allmenndannende kunstfag

Detaljer

Mål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et sangreportoar fra ulike sjangere og synge med

Mål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et sangreportoar fra ulike sjangere og synge med Sunde skole Fag/klasse/årstall HELÅRSPLAN MUSIKK 4.TRINN Mål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et Uke 35-40 Tema: Sanger- kjente og ukjente. Forberede blokkfløytespill.

Detaljer

Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 17. oktober 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 14 Kompetansemål Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått

Detaljer

Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever

Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever Bergmund Waal Skaslien Konsert for 1. - 7. årstrinn PROGRAMMET Konserten vil være et tett på møte med en elastisk musiker som beveger seg i ulike

Detaljer

KIPPERMOPLANEN Fagplan musikk, trinn 8, 9 og 10

KIPPERMOPLANEN Fagplan musikk, trinn 8, 9 og 10 BAKGRUNN Kippermoen ungdomsskole i Vefsn kommune er en skole som satser på kunst- og kulturfagene. Skolen vektlegger i stor grad elevenes personlige dannelse og ser viktigheten i å skape forpliktelser

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN

LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn

Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn Idrettsaktivitet og dans... 2 Drøfting av kompetansemål... 2 Operasjonalisering av kompetansemål... 3 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler

Detaljer

Årsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016

Årsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016 Antall timer pr uke: 1 timer Lærer: Judith E. Omland Læreverk: Musikkisum 1-2, Å. Berre: Lek med de minste 1-2, B. Brox: Lekerbisken, T. Næss: Den mystiske boks, Smikk, smikk, smekk Barnas aktivitetsbok

Detaljer

Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal

Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til utvikling

Detaljer

Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 17. oktober 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 12 Kompetansemål Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått

Detaljer

Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Ida Myrvang, Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Eli Aanensen, Elisabeth B. Langeland, Akersveien 4, 0177 OSLO Kirsten G. Varkøy og Karianne F. Moen Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids-punkt

Detaljer

NORHEIMSUND FRISKULE. Læreplan i musikk

NORHEIMSUND FRISKULE. Læreplan i musikk Læreplan i musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning

Detaljer

Musisere Komponere Lytte

Musisere Komponere Lytte Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter

Detaljer

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie Årsplan i musikk for 6. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Joakim Hellenes Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med

Detaljer

Læreplan i musikk - kompetansemål

Læreplan i musikk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 3. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Musisere og lytte. Hovedområder. Beskrivelse av opplegget. Fase 1 ARTIKKEL SIST ENDRET: Musisere Lytte

Musisere og lytte. Hovedområder. Beskrivelse av opplegget. Fase 1 ARTIKKEL SIST ENDRET: Musisere Lytte Musisere og lytte ARTIKKEL SIST ENDRET: 03.08.2016 Hovedområder Musisere Lytte Aktuelle kompetansemål etter 10.årstrinn: bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill

Detaljer

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Emnekode: GLU1071_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere

Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere Musikk I 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere NMH januar 2012 Musikk 1 (15 + 15 studiepoeng) KORT OM STUDIET Studiet består av to moduler à 15 studiepoeng som begge inneholder

Detaljer

Årsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017

Årsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017 Årsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017 Tidspunkt (uke) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Hele året (Julesanger: 48, 49, 50, 51) - Beherske et sangrepertoar fra ulike

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva

Detaljer

TITTEL PÅ PROSJEKTET : Ved å levendegjøre bøker gjennom dukker og lyd vil vi øke barnas leseglede.

TITTEL PÅ PROSJEKTET : Ved å levendegjøre bøker gjennom dukker og lyd vil vi øke barnas leseglede. SKOLE: Ekeberg TITTEL PÅ PROSJEKTET : Ved å levendegjøre bøker gjennom dukker og lyd vil vi øke barnas leseglede. FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 204/15 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø:

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister E in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister E in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6 og 12 år. Det

Detaljer

Årsplan i 7. klasse musikk 2015-2106

Årsplan i 7. klasse musikk 2015-2106 Årsplan i 7. klasse musikk 2015-2106 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Laila Ween Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Delks Tilleggshefter til Salmeboka. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff

Detaljer

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie

Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie Årsplan i musikk for 5. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Ole Petter Retttedal Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder

Detaljer

Mosaikk pianoskole som metodeverk i kulturskolen som

Mosaikk pianoskole som metodeverk i kulturskolen som Mosaikk pianoskole som metodeverk i kulturskolen som metodeverk i pianoskole som metodeverk i kulturskolen Bjørg Julsrud Bjøntegaard Ingunn Fanavoll Øye EPTA konferanse 23. april 2016 Rammeplan for kulturskolene

Detaljer

Målområdet: Natur, teknikk og miljø

Målområdet: Natur, teknikk og miljø Målområdet: Natur, teknikk og miljø Konstruksjon (Fri aktivitet) Mål og innhold med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanene til de respektive fagene - Bygge med enkle geometriske grunnformer - Taktil

Detaljer

CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie

CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie CELLO N MED DET RARE I! Målgruppe: aldersgruppen 3-6 år, men det er muligheter for å utvide konseptet også for andre aldersgrupper Cello n med det rare

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Linn Olav Arntzen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette.

EL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette. NYBEGYNNERNIVÅ Teknikk, teori og spilling: Introduksjon til notasjon, da først tabulatur. Grunnteknikk: Sittestilling, anslagsteknikk, venstrehånds fingerteknikk Grunnleggende rytmiske ferdigheter Stemme

Detaljer

++Årsplan i musikk for 2. trinn 2015/2016

++Årsplan i musikk for 2. trinn 2015/2016 Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 34 Delta i framføring med. 35 Delta i framføring med. 36 samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo. Imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi,

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

Årsplan i 7. klasse musikk

Årsplan i 7. klasse musikk Årsplan i 7. klasse musikk 2016-2017 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Laila Ween Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Pris hans navn. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff i samarbeid

Detaljer

HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 2 Music in elementary school 2. Gjeldende fra høsten studiepoeng

HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 2 Music in elementary school 2. Gjeldende fra høsten studiepoeng HØGSKOLEN I TROMSØ Fagplan for MUSIKK I SKOLE 2 Music in elementary school 2 Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Planen bygger på bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen fastsatt 03.04.03

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KKK generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KKK generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert KKK100 1 Kunst, kultur og kreativitet Kandidat 4658 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KKK100 18.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 KKK100 18.05.16 - del 1 Skriveoppgave

Detaljer

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang

Nannestad kommune kultur. Fagplan for. Sang Nannestad kommune kultur Fagplan for Sang Nannestad kulturskole 2009 1 INNHOLD EN KULTURSKOLES FORMÅL OG OPPGAVER.... 3 En kulturskoles formål:... 3 Forankring i lovverket:... 3 Fagplanene i Nannestad

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Årsplan i Musikk 6. klasse 2015-2016

Årsplan i Musikk 6. klasse 2015-2016 Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

Dette undervisningsopplegget omfatter komposisjon med utgangspunkt i joik.

Dette undervisningsopplegget omfatter komposisjon med utgangspunkt i joik. Komposisjon av joik Dette undervisningsopplegget omfatter komposisjon med utgangspunkt i joik. ARTIKKEL SIST ENDRET: 19.05.2016 Om man ønsker å sette seg dypere inn i joikens bruksområder kan man for eksempel

Detaljer

Læreplankode: MUS1-01. Læreplan i musikk. Gjelder fra 01.08.2006. http://www.udir.no/kl06/mus1-01

Læreplankode: MUS1-01. Læreplan i musikk. Gjelder fra 01.08.2006. http://www.udir.no/kl06/mus1-01 Læreplan i musikk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mus1-01 Formål Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har

Detaljer

Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Jødedommen Samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Toralesing, matregler og høytider.

Detaljer

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Klangbilde Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Konsert for 1. - 4/5.- 7. årstrinn Om programmet Hva er musikk?

Detaljer

Vennskap. SISU perkusjonensemble. konsert for 1.-7. årstrinn

Vennskap. SISU perkusjonensemble. konsert for 1.-7. årstrinn Vennskap SISU perkusjonensemble konsert for 1.-7. årstrinn PROGRAMMET Vennskap er en intim og visuell konsert, der musikken forteller om vennskapets muligheter og besværligheter. Det er like viktig å lytte

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Musikk År: 2012/2013 Trinn og gruppe: 6ab Lærer: Therese Hermansen Uke Årshjul 34-39 Musikkhistorie Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Årsplan i Musikk 2007/2008

Årsplan i Musikk 2007/2008 Årsplan i Musikk 2007/2008 Klassetrinn: 7. og 8. klasse Lærer: Rigmor Flaaen Licius Hovedlæreverk: Opus 8. Suppleringsverk: Interart Måned uke Tema Læreplanmål i KL Hvilke delmål som skal nås: Kartlegging

Detaljer

++Årsplan i musikk for 1. trinn 2015/2016

++Årsplan i musikk for 1. trinn 2015/2016 Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 35 36. 37 Samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo Delta i framføring med 38 samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo. Imitere

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Utdanningssektoren. Lokal læreplan i musikk

Utdanningssektoren. Lokal læreplan i musikk Utdanningssektoren Lokal læreplan i musikk Februar 2011 Innhold Innledning Side 3 Grunnleggende ferdigheter i musikk Side 3 Mål for 1. 4. trinn, musisere vokalt Side 4 Mål for 1. 4. trinn, musisere instrumentalt

Detaljer

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 5.-10. trinn

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 5.-10. trinn Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 5.-10. trinn Emnekode: GLU2071_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole

FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole FAGPLAN FOR PIANO Skedsmo musikk- og kulturskole Tegningen er laget av Elena You Lokale fagplaner for Skedsmo musikk- og kulturskole Innledning. Skedsmo musikk- og kulturskole har som visjon å være et

Detaljer

Læreplan i musikk, samisk plan

Læreplan i musikk, samisk plan Læreplan i musikk, samisk plan Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mus2-01 Formål Musikken er i oss og rundt oss, og alle mennesker har en form for musikalitet og musikkpreferanse. Vi kan bære

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I MUSIKK (10 VEKTTALL)

Detaljer

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole

Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.

Detaljer

Læreplan i instrument, kor, samspill, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i instrument, kor, samspill, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Læreplan i instrument, kor, samspill, programfag i utdanningsprogram for, dans, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2010 Trygghet og glede hver dag! Årsplan -2010 FORORD Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Morgensamling Mykje skole. Mål og mening

Morgensamling Mykje skole. Mål og mening Morgensamling Mykje skole Mål og mening Fra lærings- Bakgrunn: Ansvar: plakaten: Mykje skole skal: gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Årsplan i Musikk 6. klasse

Årsplan i Musikk 6. klasse Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 4.TRINN 2014/2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 4.TRINN 2014/2015 ÅPLN I IKK 4.TINN 2014/2015 Faglærer: irthe Hodnekvam og strid Fløgstad ÅL (K06) T IDFO VDING G T P T I: Holde en jevn puls i ulike tempi Imitere og improvisere over enkle rytmer Framføre sang i samhandling

Detaljer

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn Musikk 42,75 28,5 28,5 28,5 49,75 50 57 285

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn Musikk 42,75 28,5 28,5 28,5 49,75 50 57 285 Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1.-7. trinn Musikk 42,75 28,5 28,5 28,5 49,75 50 57 285 Grunnleggende ferdigheter i faget Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk

Detaljer

Musikkpedagog og formidler i kulturskolen

Musikkpedagog og formidler i kulturskolen NO EN Musikkpedagog og formidler i kulturskolen Musikkpedagog og formidler i kulturskolen, bachelorgradstudium ved Levanger, gir deg et solid faglig grunnlag for musikkfaglig arbeid i kulturskolen, kulturlivet

Detaljer

SØT MUSIKK OG SURE TONER, BOKSTAVELIG TALT?

SØT MUSIKK OG SURE TONER, BOKSTAVELIG TALT? SØT MUSIKK OG SURE TONER, BOKSTAVELIG TALT? Om forholdet mellom smak og lyd Erik Fooladi ef@hivolda.no Høgskulen i Volda OVERSIKT 1. Intro: multisensorisk persepsjon og sanseintegrasjon 2. Eksperimenter/aktiviteter

Detaljer

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Klangbilde Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Konsert for 1. - 7. årstrinn Om programmet Hva er musikk? Hva

Detaljer

Årsplan i Musikk 5. klasse 2015-16

Årsplan i Musikk 5. klasse 2015-16 Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,

Detaljer

Årsplan musikk, 9.trinn 16/17

Årsplan musikk, 9.trinn 16/17 Årsplan musikk, 9.trinn 16/17 Høst-16 Periode - uke 3 uker 34-36 Hovedområde (K- 06) Avklare forventninger for året fra elev lærer + Gjennomgang av vurderingskriterier årsplan Musikkens grunnelementen

Detaljer

Tidsrom Kompetansemål Tema+læremidler Læringsmål Vurdering. Samspill, rytmisk musikk.

Tidsrom Kompetansemål Tema+læremidler Læringsmål Vurdering. Samspill, rytmisk musikk. Uke 34-36 Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill. Velge uttrykk og formidlingsform i egen musisering og grunngi valgene. Øve inn og framføre et repertoar av

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Tellemazurka 35 36 37 38 39 40

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Tellemazurka 35 36 37 38 39 40 ÅRSPLAN i Musikk FOR 5. TRINN 2014/2015. Utarbeidet av: Gjertrud B. Sund Læreverk: UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Tellemazurka 35 36 37 38 39 40 Just dance Innøving av sanger

Detaljer

LYTTELEKER ETTER EN IDÉ AV ÅSHILD S. NYGAARD OG RIKSKONSERTENE

LYTTELEKER ETTER EN IDÉ AV ÅSHILD S. NYGAARD OG RIKSKONSERTENE LYTTELEKER ETTER EN IDÉ AV ÅSHILD S. NYGAARD OG RIKSKONSERTENE Lek kan være en innfallsvinkel når man skal øve seg på å åpne sansene. Gjennom lytteleker lærer eleven å gjenkjenne lyder og beskrive dem.

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE "VERDILØST MATERIALE" RESERTIFISERING TIL GRØNT FLAGG HØSTEN 2013 "Verdiløst materiale" Ved Nyborg barnehage har vi jobbet med miljøprosjektet "Verdiløst materiale" siden

Detaljer

LyDoku. Klassetrinn: 1. - 7. klasse

LyDoku. Klassetrinn: 1. - 7. klasse LyDoku Hvordan ville det høres ut om du tok opp lyden av et spøkelse i skolekjelleren? Eller intervjuet en annen elev, en som gikk på skolen for 30 år siden? Hvordan er lyden av skolens fineste, mørkeste

Detaljer

Læreplan i musikk - kompetansemål

Læreplan i musikk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK. TRINN Årstimetallet i faget: 8 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

3-årsplan i musikk for ungdomsskolen i Svelvik

3-årsplan i musikk for ungdomsskolen i Svelvik 8. trinn 1. termin Tema Beskrivelse Vurdering Læreplanmål 8.1.1 Musikkhistorie 1900-tallet til idag Skriftlig prøve, lytteprøve 8.1.1 gjenkjenne og beskrive musikalske stiltrekk fra improvisert musikk

Detaljer

Konsertinformasjon. Bråkebøtta. Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Turneen er et samarbeid mellom.

Konsertinformasjon. Bråkebøtta. Rikskonsertenes Skolekonsertordning. Turneen er et samarbeid mellom. Konsertinformasjon Rikskonsertenes Skolekonsertordning Bråkebøtta Petter Frost Fadnes, Chris Sharkey, Ståle Birkeland Klassetrinn: 1. 7. klasse Produksjonsnr. 109HL02 og 110VL02 Turneen er et samarbeid

Detaljer

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Edvart Sæter Huseby kompetansesenter 2011 Huseby kompetansesenter, Oslo 2011 ISSN 1503-271X ISBN 978-82-7740-997-9 Foto på forsiden

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Mål (K06) Tema Arbeidsform Vurdering MUSISERE

Mål (K06) Tema Arbeidsform Vurdering MUSISERE ÅRSPLAN I MUSI FOR 1. TRINN 2016/2017 Faglærer: Birthe Hodnekvam, Linda Hirth, Linda Grøtt Faglig fokus i musikkfaget (fra -06): : Musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Musikk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Musikk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN Musikk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge, komponere ved å eksperimentere med stemmen og delta i samspill og vokal framføring.

Detaljer

Kulturskolens tilbud:

Kulturskolens tilbud: Kulturskolens tilbud: Teater Tilbudet innen teater består av rollelek, improvisasjon, bevegelse og arbeid med tekst. Rolleleken er betydningsfull. Gjennom den får de unge brukt seg selv, fysisk og verbalt,

Detaljer

Vurdering oktober og november Ilsvika storbarn

Vurdering oktober og november Ilsvika storbarn Vurdering oktober og november Ilsvika storbarn Oppstart av prosjektet Thorbjørn Egners Verden Det har vært gøy å se hvordan Thorbjørn Egners historier fenger barna like mye i dag som for 60 år siden. Torbjørn

Detaljer

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011 Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2009 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2009-2012. Aktivitetene i barnehagen

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at studieplanen er under revisjon. HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school

Det gjøres oppmerksom på at studieplanen er under revisjon. HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school HØGSKOLEN I TROMSØ Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Planen bygger på bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen fastsatt 03.04.03

Detaljer

Lokal læreplan «Musikk»

Lokal læreplan «Musikk» Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Lokal læreplan «Musikk» Årstrinn: 4. årstrinn Lærere: Erlend Andresen, Karina Verpe, Åshild Ruud og Cordula Kilfitt Norheim Tidspunkt Tema/Innhold

Detaljer

Musikk på serbisk. Konsert for 1. - 7. årstrinn

Musikk på serbisk. Konsert for 1. - 7. årstrinn 2012 2013 Musikk på serbisk Visste du at de samme sangene som du pleier å synge, blir sunget rundt om i hele verden, men at de høres forskjellig ut i forskjellige land? Konsert for 1. - 7. årstrinn : Musikk

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Muntre Musikanter. Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland

Muntre Musikanter. Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland 2009 Muntre Musikanter Merethe Camilla By- Gaute Schrøder- Martin Våland - Lars Erik Krokstrand Muntre Musikanter 2009 Torbjørn Egners viser i Bluegrassdrakt Med utgangspunkt i kjente viser av Thorbjørn

Detaljer

JAZZINTRO. Konsert for 8. - 10. årstrinn

JAZZINTRO. Konsert for 8. - 10. årstrinn 2011 2012 JAZZINTRO Konsert for 8. - 10. årstrinn : Jazzintro programmet Hvor kommer musikk fra? Hva inspirerer musikere til å skape nye melodier og klanger? Med denne forestillingen vil de tre musikerne

Detaljer

Hovedinstrument Biinstrument Besifringsspill Kor og samspill Instrument, kor, samspill 2

Hovedinstrument Biinstrument Besifringsspill Kor og samspill Instrument, kor, samspill 2 FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA Musikk, dans og Musikk Dans Drama drama et er oppgitt i 60-minutters enheter. Musikk, dans og drama: 140 årstimer Musikk Hovedområdet omfatter korsang som arena

Detaljer