Når barn lager musikk mellom kreativitet og læring
|
|
- Ingvild Danielsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Når barn lager musikk mellom kreativitet og læring Av Jon Helge Sætre Boka Improvisasjon kunsten å sette seg selv på spill inneholder en rekke artikler som diskuterer improvisasjonsaspektet fra forskjellige vinkler. Jon Helge Sætre ved Høgskolen i Oslo diskuterer i boka improvisasjonsaspektet i forhold til barns kreativitet. Vi presenterer her en videreutviklet og tilpasset utgave av artikkelen til glede for alle som er interessert i å forstå og stimulere barns musikalske skaping og improvisasjon. Jeg har jobbet med barn som skaper sin egen musikk i flere sammenhenger, både som musiker, pedagog og som forsker. Som regel har det vært barn i grunnskolealder, og som regel er hovedaktiviteten komposisjon. Etter hvert har det gått opp for meg at forholdet mellom komposisjon og improvisasjon (eller utforsking) er mye viktigere enn jeg har regnet med. Det er særlig to forhold som er viktige: For det første virker det som musikalsk utforsking, musikalsk lek, eksperimentering og improvisering er naturlige aktiviteter hos barn, og derfor et naturlig utgangspunkt for mer systematiske komposisjonsmetoder. Dette er jo egentlig ikke noe overraskende, og stemmer godt med musikkpedagogisk forskning (f.eks Jon Roar Bjørkvolds arbeider). For det andre forutsetter komposisjon musikalsk forestilling og/eller produksjon av ideer, og improvisasjon er en hensiktsmessig måte for barn og unge å finne materiale og ideer på. Mål eller metode Som regel vektlegger vi den kreative dimensjonen ved improvisasjon og komposisjon, og aktivitetene blir mål i seg selv. Målet er at barnet skal få erfaringer med og utvikle ferdigheter i å uttrykke seg gjennom musikk som kunstnerisk virkemiddel. I mange læreplaner for grunnskolen (f.eks Kunnskapsløftet) er ikke dette det viktigste perspektivet, og jeg tror at mange ikke er klar over det. Her er komposisjon og improvisasjon i stedet metoder for å tilegne seg kunnskap om musikk eller om andres musikk. Dette er et viktig og helt legitimt mål, men er ganske forskjellig fra det første. At man kan velge mellom disse perspektivene har konsekvenser. Særlig har det konsekvenser for hva læreren, førskolelæreren, foreldrene, de voksne bidrar med. Dersom man betrakter improvisasjon og komposisjon som kreative 1
2 aktiviteter, blir voksenrollen først og fremst en oppmuntrende, støttende rolle. Når man inntar det andre perspektivet, får voksenrollen et mye mer veiledende preg. Hvordan lager barn musikk? Kratus (i Joanna Glover, 2000) fant interessante forskjeller hos barn på 7, 9 og 11 år, som er sammenfallende med mine erfaringer. Syvåringene benyttet en utforskende eller improvisatorisk innfallsvinkel: De prøvde ut den ene ideen etter den andre. Tiden de hadde til rådighet ville de bruke til å finne flere ideer, heller enn å forandre eller modifisere ideer. Niog elleveåringene var mer interessert i utvikling enn utforsking, og elleveåringene brukte også mye mer repetisjon enn 7-åringene. Kratus konkluderer med at 9- og 11-åringenes komponering ligger nær en voksen måte å komponere på, uten at de har de ferdighetene som skal til for å forme materialet på en sofistikert måte. Det gir også grunnlag for å kunne anta at improvisasjon er en intuitiv strategi hos barn. Kreativ musikkundervisning I artikkelen Teacher Control and Creativity diskuterer Jackie Wiggins kreativ musikkundervisning i et grunnskoleperspektiv, bl a i forhold til barns tilnærmingsmåter til musikkskaping. Ofte gir læreren oppgaver med klare og begrensede rammer, f.eks: Improviser ved å bruke tonene g, a og e. Lag en melodi som til sammen har 20 toner. Lag en komposisjon som har denne bestemte rytmen. Disse oppgavene er som regel naturlig begrunnet i et læreplan- eller pensumbestemt lærestoff. Wiggins mener derimot at barns kreative tilnærming er en helt annen: en holistisk eller helhetsorientert tilnærming. Barn er i første rekke interessert i generelle konsepter, f.eks stil ( la oss lage en rockelåt ) eller form ( Du er verset og vi er refrenget ), tekstur ( Jeg og Steve skal være melodien og dere skal være bakgrunnen ), eller affektive karakteristikker ( La oss lage noe skikkelig skummelt ). Derfor kan oppgaver med klare rammer og begrensninger snarere hindre kreativitet enn å stimulere den, siden elevene fort kan bli opptatt av å løse oppgaven slik læreren har tenkt heller enn å skape sin egen musikk. Jeg vil hevde at Wiggins har rett inntil et visst punkt, og minne om de to perspektivene (mål eller metode) jeg nevnte innledningsvis, og hevde at oppgavetyper må ses i forhold til hvilket perspektiv man velger. En oppgave som i liten grad legger opp til barns egen, kreative skaping kan være en god oppgave for å bearbeide et musikkfaglig poeng, eller for å vise spesielle stiltrekk ved andres musikk, og så videre. 2
3 Glover gjennomførte allerede i 1984 en studie av egeninitierte komposisjons- og improvisasjonsprosesser ved en engelsk junior school. Alle elevene ved skolen kunne når som helst benytte et lokale som var utrustet med musikkinstrumenter og -utstyr. Elevene hadde mulighet til å komme flere ganger, for å lage nye stykker eller for å videreutvikle tidligere stykker. Basert på observasjon av elevenes arbeid og dokumentasjon av stykkene fant Glover at elever har en rekke ulike formål for sitt skapende arbeid. Hun presiserer at dette er en skjematisk, forenklende kategorisering, og at en dyp forståelse av barns komposisjoner får man bare ved å observere eller delta i skapingen og ved å lytte til framføringen. Det er likevel nyttig å presentere disse kategoriene, for de viser tydelig at barns musikkskaping tar ulike former og fyller ulike funksjoner: Aktivitet, produkt, imitasjon Noen barn vil beskrive sin musikkskaping som at de bare spiller/bare synger. Aktiviteten har ingen funksjon utover seg selv; musikken skal ikke høres av andre. Glover sammenligner dette, som improvisasjon, med lek. Andre vil si jeg lager noe musikk. I motsetning til det forrige, poengterer dette utsagnet at barna lager et produkt, enten det er komponert eller improvisert. Barnet lager musikk som han selv eller andre mennesker kan høre på. Et annet formål er imitasjon. Eleven ønsker å imitere en type musikkskaping som hun har sett. Musikken lages gjennom handling, energi og holdning som eleven har observert på nært hold, og som eleven låner. Glover viser til et eksempel der en elev improviserer på bongotrommer, og tydelig imiterer tablaspill som han kjenner fra sin kultur og religion. Noen barn vil lage en sang. En sang kan være en sang i den vanlige, vokale betydningen. Det kan også være en melodi for et instrument. Utsagnet viser i begge tilfellene til en musikalsk struktur, og til et objekt som eksisterer i seg selv. Mønstre og strukturer I andre tilfeller kan barn være opptatt av å lage mønstre og strukturer. Her uttrykker eleven et bevisst forhold til konstruksjonen av stykket, f.eks: Jeg gjør to av denne (note eller akkord) og tre av denne. Denne ideen kan være uttenkt på forhånd, eller den kan være et resultat av improvisasjon. Glover fant også at barna kunne bli interessert i en musikalsk ide. Hun nevner eksempler som et melodisk fragment, parallelle terser eller kvinter spilt med to stavspillkøller, eller en brutt akkord. Oppdagelsen av disse musikalske ideene kan interessere barna nok til å lage et stykke med disse som materiale. 3
4 Interaksjon, dramatikk, funksjon Av og til er intensjonen selve interaksjonen mellom elevene: vi lager musikk sammen. Dette kan utvides ved at elevene bruker lingvistisk interaksjon: dette er en samtale eller vi krangler. Barn kan også interessere seg for musikkens dramatiske egenskap, slik at dramatiske intensjoner kan styre den musikalske konstruksjonen. Jeg lager gråtemusikk fører til en melodi som kretser rundt små melodiske intervaller. Av og til lager barn musikk som skal fylle en spesiell funksjon: dansemusikk, musikk å sovne til eller musikk å marsjere til. Barn lager også musikalske historier, eller programmusikk. Glover oppdaget at barna laget mange sanger som fortalte historier, men svært få instrumentalstykker. Ikke før den siste uken prosjektet varte, dukket et rent instrumentalt, programmatisk stykke opp. Den voksnes rolle Den voksnes rolle spiller en rolle i barns musikkskaping. Både førskolelæreren, foreldrene, læreren kan bidra til at barns egen komponering og improvisering utvikles og oppleves meningsfullt. En av forutsetningene er at den voksne har erfaring og kunnskap om musikk. Kanskje den viktigste forutsetningen er den voksnes evne til å lytte. Evnen til å lytte er viktig av mange grunner: Det kan være interessant og bevisstgjørende å fortelle barna hva de faktisk har laget. Å lytte er også en forutsetning for at den voksne kan bli med å spille eller synge, som i mange sammenhenger er en vesentlig fordel. Å lytte er også en forutsetning for å kunne finne innfallsvinkler og muligheter for å stille spørsmål om eller foreslå videre utvikling, dersom det er hensiktsmessig. Musikalsk veiledning Jeg mener det er viktig å forstå arbeid med barns musikkskaping også som en læringsprosess, som har klare musikkfaglige mål i tillegg til mer allmenne, kreative mål. Derfor blir lærerens kanskje mest verdifulle bidrag nettopp evnen til musikalsk veiledning. Dersom læreren har evne og vilje til å veilede elevenes skapende prosess, får aktiviteten en mer meningsfull profil ved at vekten legges på læring og utvikling. Musikalsk veiledning forstår jeg som sammensatt av flere prosesser: musikalsk analyse, beskrivelse, veiledning og vurdering. En klar forutsetning er dessuten lærerens evne til å lytte og observere, som vi har vært inne på. Det er elevenes musikalske produkter som er utgangspunktet for det faglige arbeidet, i alle faser av prosessen, og lærerens oppgave blir å fange opp det som skjer så godt som mulig. Musikalsk veiledning forutsetter slik en musikalsk analyse: å lytte til elevenes bruk av musikalske 4
5 elementer, som melodi, rytme, klang, form, dynamikk, og så videre. Analysen kan også omfatte musikkens uttrykksdimensjon, og bør føre til en samtale om hva barna har forsøkt å få til, eller ønsker å uttrykke. En kopling til andre komponisters og artisters musikalske og estetiske løsninger er også en naturlig del av lærerens faglige bidrag, og kan tenkes både som utgangspunkt for prosessen (som en del av oppgaven) og som en del av veiledningsprosessen. Kreativitet og læring I barns musikkskaping er det flere både og- forhold. Det første vi var inne på som jeg altså mener er både viktig og undervurdert er at barn både improviserer og komponerer, og at mange barn faktisk har improvisasjon som en åpenbar innfallsvinkel til komposisjon. Dette gir mange metodiske konsekvenser, særlig for musikkfaget i grunnskolen og for instrumentalopplæring. Det andre både og- forholdet er at komposisjon og improvisasjon både er kreative aktiviteter og metoder for tilegnelse av kunnskap. Dette har også mange klare metodiske konsekvenser, og gir f.eks læreren anledning til å innta ulike lærerroller og undervisningsformer. Når vi betrakter barns musikkskaping både som mål og som metode, vil vi utnytte både det personlighetsutviklende og det danningsorienterte potensialet, og komposisjon og improvisasjon vil åpne veien til et fantastisk estetisk uttrykksmiddel og til et skattkammer av opplevelser og erkjennelser. Litteratur Glover, Joanna (2000) Children Composing London: RoutledgeFalmer. Wiggins, Jackie (1999) Teacher Control and Creativity. I Music Educators Journal, mars 1999, vol 85, nr. 5, s Improvisasjon kunsten å sette seg selv på spill. Redigert av Kjetil Steinsholt og Henning Sommerro, Damm Om forfatteren Jon Helge Sætre er høgskolelektor i musikk ved høgskolen i Oslo. Han har utdanning fra Norges musikkhøgskole med hovedfag i musikkpedagogikk. Klaverstudier med Einar Steen-Nøkleberg og Liv Glaser. Erfaring fra undervisning i grunnskole og høgskole. Ansatt som høgskolelektor i musikk ved Høgskolen i Oslo fra Frilans pianist, blant annet i Oslo Sinfonietta og Affinis Ensemble. Copyright - Jon Helge Sætre 5
ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN
ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2.TRINN Grunnleggende
DetaljerÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 1.-2. Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET
DetaljerFormål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerÅrsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3
Årsplan i musikk for 3.trinn 2016-2017 Læreverk: Musikkisum 3 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske
DetaljerUKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over
DetaljerJoakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg
DetaljerKAN DU SPILLE ET BILDE?
KAN DU SPILLE ET BILDE? Kvinne med blomst i hånden av Pablo Picasso. Hentet fra judaica-art.com KORT OM PROSJEKTET Undervisningsopplegg i musikk for 2.trinnet i barneskolen. Prosjektet er gjennomført og
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 5-7 Lærer: Marit Valle og Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer,
DetaljerMål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et sangreportoar fra ulike sjangere og synge med
Sunde skole Fag/klasse/årstall HELÅRSPLAN MUSIKK 4.TRINN Mål fra lokal læreplan Tid Emne, læremidler og organisering Vurdering Kunne beherske et Uke 35-40 Tema: Sanger- kjente og ukjente. Forberede blokkfløytespill.
DetaljerÅrsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013
Årsplan Musikk 1. kl Byskogen skole 2012/2013 Musikk Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike
DetaljerMusisere. Komponere. Lytte
Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter
DetaljerFra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.
Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. Utdrag fra formålet med musikk. Som et allmenndannende kunstfag
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn 2018-19 FAG: MUSIKK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 33-34 oppfatte og anvende musikkens grunnelementer, symbolene for besifring av dur-, moll- og septimakkorder,
Detaljer++Årsplan i musikk for 2. trinn 2015/2016
Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 34 Delta i framføring med. 35 Delta i framføring med. 36 samtale om musikkens klang, melodi, rytme, dynamikk og tempo. Imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi,
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling Sang, sangleker og Lære sanger fra ulike kultur- og 35 med andre klappeleker
DetaljerBREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for musikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018 Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med andre Sang, sangleker og klappeleker Lære sanger fra ulike kultur-
DetaljerUteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet
PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,
DetaljerMusikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever
Musikkfantasier - for solobratsj elektronikk og elever Bergmund Waal Skaslien Konsert for 1. - 7. årstrinn PROGRAMMET Konserten vil være et tett på møte med en elastisk musiker som beveger seg i ulike
DetaljerFagplan for Sang. Nøkkelkompetanser i undervisningen: Fagplan Sang i Steinkjer kulturskole Øve Begynnernivå Mellomnivå Viderekomment nivå
Fagplan for Sang Nøkkelkompetanser i undervisningen: Øve Begynnernivå Mellomnivå Viderekomment nivå Kroppsbevissthet, kroppsholdning og basistrening Gjøre rede for hvordan kroppsholdning påvirker sangstemmen.
DetaljerRefleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner
Refleksjonsnotat Februar Tellus og Luna Relasjoner Tema for prosjektarbeidet er i år, som i fjor, relasjoner. Når vi jobber med prosjekt sammen med de yngste barna har vi fokus på trygghet, trivsel og
DetaljerLOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN
LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser
DetaljerVurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie
Årsplan i musikk for 6. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Joakim Hellenes Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med
DetaljerMuntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter
Formål med faget: Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning for hver enkelt
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 4. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUSIKK, TRINN, RYE SKOLE HØST 2017/VÅR 2018
LOKAL LÆREPLAN I MUSIKK, 1.-2. TRINN, RYE SKOLE HØST 2017/VÅR 2018 Planen er veiledende, ikke endelig. Revidert juli 2016 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/VURDERINGSKRITERIER Økt 1-2 Sang og sanglek Læringsstrategier/metode:
DetaljerUke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Musisere - Musikalske opplevelser - Klappeleker - Rytmeleker - Musikalsk hukommelse
Fag: Musikk Klassetrinn: 1.klasse Skoleåret: 2016/2017 Lærer: Liv Hemnes Mørch Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 34-42 e - Klappeleker - Lytte til og fortelle om lyder i dagliglivet
DetaljerLæreplan i musikk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Utøve musikk. Lage musikk. Oppleve musikk
Læreplan i musikk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Musikk er et sentralt fag for skaperkraft, kulturforståelse og identitetsutvikling. Faget skal sette
DetaljerCELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie
CELLO N MED DET RARE I! med Marianne Baudouin Lie CELLO N MED DET RARE I! Målgruppe: aldersgruppen 3-6 år, men det er muligheter for å utvide konseptet også for andre aldersgrupper Cello n med det rare
DetaljerPå ukeplan og enkelttimer. Kor. Synge flerstemt i gruppe. Gjenkjenne puls i ulike musikksjangre. Oppfatte og bruke puls, rytme og tempo
Musikk - 2017-2018 HOVEDOMRÅDE OG KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL ARBEIDSMETODE VURDERING Mål for opplæringen er at elevene skal.. På ukeplan og enkelttimer Musisere Oppfatte og bruke puls, rytme, melodi, klang,
Detaljeruke Kompetansemål Læringsmål Læremiddel vfl 34 Delta i lek med et variert Bli kjent! Bli kjent og lære rutiner i musikksamling
ÅRSPLAN I MUSIKK 2017/2018 1.TRINN uke Kompetansemål Læringsmål Læremiddel vfl 34 Delta i lek med et variert Bli kjent! Sangleker regler 35 Delta i leker med et variert regler Bli kjent og lære rutiner
DetaljerLokal læreplan musikk 7.trinn
Lokal læreplan musikk 7.trinn Lærebok: Antall uker 1 Lytte og komponere Vi lytter til lyder i klasserommet og lytter til lyder ute i naturen. Disse lydene noteres ned, elevene finner ut hvordan lydene
DetaljerEL-BASS. Å musisere med andre gir ekstra gevinst både faglig og sosialt. For el-bass kan band være et alternativ når nivå tilsier dette.
NYBEGYNNERNIVÅ Teknikk, teori og spilling: Introduksjon til notasjon, da først tabulatur. Grunnteknikk: Sittestilling, anslagsteknikk, venstrehånds fingerteknikk Grunnleggende rytmiske ferdigheter Stemme
DetaljerÅrsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen
ÅRSPLAN MUSIKK 9. TRINN Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert
DetaljerÅRSPLAN MUSIKK 2017/2018
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: Faglærer: ÅRSPLAN MUSIKK 2017/2018 Emne/ tema Tidsbruk Dette sier lokal
DetaljerMosaikk pianoskole som metodeverk i kulturskolen som
Mosaikk pianoskole som metodeverk i kulturskolen som metodeverk i pianoskole som metodeverk i kulturskolen Bjørg Julsrud Bjøntegaard Ingunn Fanavoll Øye EPTA konferanse 23. april 2016 Rammeplan for kulturskolene
DetaljerVeiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn
side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 5. 7. årstrinn Idrettsaktivitet og dans... 2 Drøfting av kompetansemål... 2 Operasjonalisering av kompetansemål... 3 Kjennetegn på måloppnåelse... 3 Eksempler
DetaljerVeiledning til utviklingssamtale
Veiledning til utviklingssamtale - 2 - Veiledning til utviklingssamtalen Innledning Utviklingssamtalen er en del av metodikken som er valgt for å gjennomføre en fullstendig kartlegging av en medarbeiders
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 3. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerÅrsplan i 7. klasse musikk 2015-2106
Årsplan i 7. klasse musikk 2015-2106 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Laila Ween Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Delks Tilleggshefter til Salmeboka. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff
DetaljerMusisere Komponere Lytte
Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter
DetaljerÅrsplan i 7. klasse musikk
Årsplan i 7. klasse musikk 2017-2018 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Pris hans navn. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff. Grunnleggende
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 3. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerTITTEL PÅ PROSJEKTET : Ved å levendegjøre bøker gjennom dukker og lyd vil vi øke barnas leseglede.
SKOLE: Ekeberg TITTEL PÅ PROSJEKTET : Ved å levendegjøre bøker gjennom dukker og lyd vil vi øke barnas leseglede. FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 204/15 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø:
DetaljerKIPPERMOPLANEN Fagplan musikk, trinn 8, 9 og 10
BAKGRUNN Kippermoen ungdomsskole i Vefsn kommune er en skole som satser på kunst- og kulturfagene. Skolen vektlegger i stor grad elevenes personlige dannelse og ser viktigheten i å skape forpliktelser
DetaljerÅrsplan i Musikk 1. klasse 2015/2016
Antall timer pr uke: 1 timer Lærer: Judith E. Omland Læreverk: Musikkisum 1-2, Å. Berre: Lek med de minste 1-2, B. Brox: Lekerbisken, T. Næss: Den mystiske boks, Smikk, smikk, smekk Barnas aktivitetsbok
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk
ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN 2017-2018 Emne/ tema Dans Musikal Lage digitalt Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - øve inn og framføre et repertoar av og dans fra ulike sjangere
DetaljerÅrsplan i musikk, 2.klasse
Antall timer pr uke: 1 timer Faglærer: Heidi M. Bråthen. Læreverk: Musikkisum 1-2, Diverse barnesanger, barnesalmer og musikkaktiviteter. Delks salmebok og Pris Hans Navn. Grunnleggende ferdigheter i faget
DetaljerÅrsplan i musikk, 2.klasse
Antall timer pr uke: 1 timer Faglærer: Laila Ween. Læreverk: Musikkisum 1-2, Diverse barnesanger, barnesalmer og musikkaktiviteter. Delks salmebok og Pris Hans Navn. Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende
DetaljerÅrsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad
ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til
DetaljerMusisere og lytte. Hovedområder. Beskrivelse av opplegget. Fase 1 ARTIKKEL SIST ENDRET: Musisere Lytte
Musisere og lytte ARTIKKEL SIST ENDRET: 03.08.2016 Hovedområder Musisere Lytte Aktuelle kompetansemål etter 10.årstrinn: bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill
DetaljerÅrsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal
Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til utvikling
DetaljerFag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget
Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Jødedommen Samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Toralesing, matregler og høytider.
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
17. oktober 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 14 Kompetansemål Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått
DetaljerHalvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen. juleforestillinga
Halvårsplan våren 2017 Fag: Musikk Trinn: 8.trinn Lærer: Børge Larsen Periode Emne 2 Info om nytt halvår Oppsumering av juleavslutninga Hver uke: Lytte til musikk jmf. Læreplanens mål om at elevene skal
DetaljerKOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL
Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerVurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder med musikkteori og musikkhistorie
Årsplan i musikk for 5. trinn 2014/2015 Faglærer Inger Cecilie Neset Ole Petter Retttedal Vurdering: Innsats og ferdigheter. Muntlig tilbakemelding om ferdigheter og oppførsel. Skriftlig arbeid i perioder
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Linn Olav Arntzen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerÅrsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:
Ida Myrvang, Årsplan Musikk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Lærere: Eli Aanensen, Elisabeth B. Langeland, Akersveien 4, 0177 OSLO Kirsten G. Varkøy og Karianne F. Moen Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids-punkt
DetaljerVurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018
Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018 Oppgave: Elev: Gruppearbeid dans/ koreografi/ koordinasjon/ samarbeid Måloppnåelse: Lav: Middels: Høy: Prosessen Samarbeid Holdninger Trene
DetaljerLÆREPLAN I MUSIKK Formål med faget
LÆREPLAN I MUSIKK Formål med faget Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed ulike funksjoner og også ulik betydning
DetaljerREGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN
REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Læreplan i musikk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse,
DetaljerFokus på forståelser av barndom, lek og læring
Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes
DetaljerREFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013
REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og
DetaljerÅrsplan i musikk, 7. trinn, Antall timer pr. uke: 2 Faglærere: Lene Randeberg Gundersen og Irene Fodnestøl
Årsplan i musikk, 7. trinn, 2018 2019 Antall timer pr. uke: 2 Faglærere: Lene Randeberg Gundersen og Irene Fodnestøl Forventninger til eleven: Det forventes at eleven møter til timen med den instilling
DetaljerLokal læreplan musikk 5.-7 trinn År 2
Lokal læreplan musikk 5.-7 trinn År 2 TID EMNE LÆRINGSMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Folkemusikk Lære om: Høy Middels Lav måloppnåelse Hverdagsmusikk (bruksmusikk) Dans måloppnåelse Høy måloppnåelse
DetaljerMusikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere
Musikk I 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere NMH januar 2012 Musikk 1 (15 + 15 studiepoeng) KORT OM STUDIET Studiet består av to moduler à 15 studiepoeng som begge inneholder
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og
DetaljerMålområdet: Natur, teknikk og miljø
Målområdet: Natur, teknikk og miljø Konstruksjon (Fri aktivitet) Mål og innhold med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanene til de respektive fagene - Bygge med enkle geometriske grunnformer - Taktil
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
Læreplan i musikk - kompetansemål Etter 2. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet
DetaljerMusikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn
Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Emnekode: GLU1071_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester
DetaljerÅrsplan i 7. klasse musikk
Årsplan i 7. klasse musikk 2016-2017 Antall timer pr uke: 2 Lærer: Laila Ween Læreverk: Musikkisum7, Cappelen. Delks Salmebok og Pris hans navn. Barnesalmeboka, og annet relevant sangstoff i samarbeid
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerVurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik
Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole
DetaljerVennskap. SISU perkusjonensemble. konsert for 1.-7. årstrinn
Vennskap SISU perkusjonensemble konsert for 1.-7. årstrinn PROGRAMMET Vennskap er en intim og visuell konsert, der musikken forteller om vennskapets muligheter og besværligheter. Det er like viktig å lytte
DetaljerÅrsplan i Musikk 6. klasse 2015-2016
Grunnleggende ferdigheter: Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk innebærer å synge,
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerForslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten
Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister E in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister E in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6 og 12 år. Det
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerÅrsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017
Årsplan musikk 3. trinn 2016/ 2017 Tidspunkt (uke) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Hele året (Julesanger: 48, 49, 50, 51) - Beherske et sangrepertoar fra ulike
DetaljerKyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Musikk År: 2012/2013 Trinn og gruppe: 6ab Lærer: Therese Hermansen Uke Årshjul 34-39 Musikkhistorie Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
17. oktober 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Musikk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 12 Kompetansemål Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått
DetaljerImprovisasjon og tverrfaglig samarbeid- det kreative møtet. Av Tone Åse, Institutt for musikk
Improvisasjon og tverrfaglig samarbeid- det kreative møtet Av Tone Åse, Institutt for musikk Jeg deltok i forskerperformancen Nå tennes tusen visdomslys (Jfr. Rønning og Fyhn) som musiker og improvisasjonspedagog.
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til
DetaljerTekst: Eirik Svenke Solum, Foto: Fredrik Blom/ Joacim Jørgensen, one people. 1 2013 visjon 17
16 Prayer One En musikalsk verdensbønn for fred. Det var dét Åsmund Gylder ønsket å skape da han samlet artister og bidragsytere fra hele verden i One Prayer-prosjektet. Det har blitt til en 40 minutter
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva
Detaljer