Flis- og pelletsfyring av norske svømmehaller er et lønnsomt, miljøvennlig og godt valg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flis- og pelletsfyring av norske svømmehaller er et lønnsomt, miljøvennlig og godt valg"

Transkript

1 Flis- og pelletsfyring av norske svømmehaller er et lønnsomt, miljøvennlig og godt valg Greenpeace mars 2007, Oslo

2 Sammendrag: Denne rapporten viser at det er lønnsomt å varme opp norske svømmehaller med flis eller pellets, framfor dagens bruk av elektrisitet eller oljefyring. Flis- og pelletsfyring er et miljøvennlig alternativ. Tiltaket kombinerer god miljøpolitikk med god kommunalpolitikk, landbrukspolitikk og energipolitikk. Rapporten bør derfor være av interesse for både kommuner, næringsliv og sentrale beslutningstakere. Svømmehaller er store energisluk. En svømmehall med 12 meters basseng bruker normalt 4 til KWh per år, mens en svømmehall med 25 meters basseng normalt bruker 800 til 1 million KWh per år. Noen anlegg bruker langt mer. Det er mer enn 900 svømmehaller i Norge, som samlet bruker minst 0,5 TWh elektrisitet eller olje årlig. Dette kan og bør erstattes med biovarme. Rapporten viser blant annet at en normal 25-meters norsk svømmehall vil kunne spare minst i årlige driftsutgifter ved å legge om til flisfyring. Denne kontantstrømmen gir kommunen mulighet til å nedbetale hele investeringen på under 7 år ved 7 % lånerente, uten noen offentlige støttetiltak. I rapporten er det brukt lønnsomhetsanalyser med en kalkulasjonsrente på 7 % til en nedskrivingstid på 20 år. Det er lagt til grunn en kraft- og oljepris på 50 øre per KWh, inkludert nettleie, miljøavgift og forbruksavgift. Levering av flis og pellets er satt til henholdsvis 25 og 29 øre per KWh. Dette er svært konservative forutsetninger. Mange kommuner betaler allerede i dag over 60 øre for strøm, mens flis kan kjøpes for under 20 øre i Osloområdet. Alle priser er uten mva, ettersom kommuner får dette refundert. Det er også gjennomført sensitivitetsanalyser for varierende energiforbruk, fliskostnad og grad av offentlig støtte. Alle anleggene i regneeksemplene fikk positive nåverdier og korte tilbakebetalingstider, og investering i miljøvennlige flis- eller pelletsfyringsanlegg til oppvarming av svømmehaller kan derfor anbefales fra både et økonomisk og et miljømessig perspektiv. Anlegg med høyt energiforbruk oppnår sterkest lønnsomhet, men slike bør i tillegg gjennomføre separate energisparetiltak. Lønnsomhet og tilbakebetalingstid for bioenergianlegg er også beregnet for konkrete annuitetslån på 7 og 5 % rente, hvor investeringen i biovarmeanlegget finansieres med avdrag som tilsvarer overskuddet av bortfalte energiutgifter på driftsbudsjettet for svømmehallene. Dette gir en reell tilbakebetalingstid for anleggene fra 6 til 9 år avhengig av type anlegg, strømpris og energiforbruk. Rapporten inkluderer også lønnsomhetsberegninger med og uten statlig støtte på 25% fra Innovasjon Norge. Vi har også beregnet lønnsomhet ved 0 % lånerente, noe som vil være aktuelt dersom kommunen får muligheten til å benytte seg av Stoltenbergregjeringens forslag om rentefrie lån til kommuner med nedlagte svømmehaller. Dersom forslaget om rentefrie lån til svømmehaller blir knyttet til investeringer i biobrenselanlegg, vil de fleste av anleggene kunne være tilbakebetalt på 3-5 år. Deretter vil de fungere som kommunale pengemaskiner, sammenliknet med dagens situasjon. Det er grunn til å forvente at bioenergitiltak som dette også vil gi positive lokale sysselsettingseffekter. Sannsynlige ringvirkninger av omlegging til flis eller pellets i 2

3 kommunale svømmehaller vil i tillegg være økende profesjonalisering av produksjon, distribusjon og omsetning av slikt biobrensel i Norge. Dette vil igjen kunne bidra til økt tilgjengelighet og kunnskap om disse mulighetene også for andre aktører, i tråd med regjeringens målsettinger om økt bruk av bioenergi og redusert olje- og elektrisitetsbruk. Dersom avskrivningstiden på 20 år og dagens rente ligger til grunn, tilsier rene økonomiske lønnsomhetsanalyser at det ikke er nødvendig med offentlig støtte for å igangsette disse prosjektene. Ettersom det kun er en svømmehall i hele landet som har gjennomført overgang til biobrensel, ser det likevel ut som om en viss statlig investeringsstøtte eller andre virkemidler, som rentefritak, er nødvendig for å overkomme andre barrierer mot bruk av denne energiformen i Norge. Basert på regneeksemplene og kartleggingen av behov og muligheter i dette notatet, anbefaler Greenpeace at det satses på å legge om til flis- eller pelletsfyring av så mange svømmehaller som mulig i Norge. Kort regneeksempel: En gjennomsnittlig 25-meters svømmehall i Norge bruker 1 million kilowattimer til oppvarmingsformål. Dette koster kommunen årlig kroner i fyringskostnader ved en kraftpris på 50 øre/kwh. En flis- eller pelletsovn på om lag 150 KW vil kunne erstatte dette forbruket med god margin. Med en investeringskostnad på totalt kroner, inkludert klargjøring, tilkopling, rørleggerarbeid, bygging av fyrhus og flislager, vil man kunne få en nøkkelferdig finskprodusert flisfyringsbrenner installert i svømmehallen. Dette anlegget kan også benytte pellets. Kjøp og transport av flis (satt til 25 øre/kwh) og vaktmesterkostnader (satt til /år) vil i dette tilfellet gi en nettogevinst på årlige driftskostnader på kroner årlig. Denne kontantstrømmen kan betjene og nedbetale et investeringslån for flisfyringsenheten med god margin. En lønnsomhetsanalyse basert på 7% kalkulasjonsrente gir denne investeringen en nåverdi på 1 million kroner over 20 år, eller en mulig tilbakebetalingstid på 7 år ved 7% lånerente. Dersom anlegget mottar offentlig støtte, vil lønnsomheten bli enda større. Dersom varmebehovet er lavere, vil nåverdien synke noe som følge av lavere kontantstrømmer. Tilsvarende vil tilbakebetalingstiden øke noe. Resultatene er vist i tabellen under. Dersom anlegget kan finne avtakere for noe mer energi, vil verdiene øke tilsvarende. Eksempelanlegget er dimensjonert med en kapasitetsfaktor på 80%. Tilbakebetalingstid Agricont 150, Flis KWh årlig( KWh) 0 % rente (Payback) 5 % Lånerente 7 % Lånerente Ingen investeringsstøtte 4,7 år (5,9) 6,2 år (8,2) 6,8 år (8,8) Investeringsstøtte på 25 % 3,5 år (4,4) 4 år (6) 5 år (6,6) I den fullstendige rapporten går vi gjennom alle de sentrale forutsetningene, de økonomiske modellene og viser konkrete regneeksempler med sensitivitetsanalyser, basert på konkrete anbud fra norske leverandører av biobrenselanlegg. 3

4 Innholdsfortegnelse 1.0 Norske svømmehaller er dyre energisluk Samfunnsøkonomiske fordeler Utregningsmodeller Nåverdi Investering (I) Kontantstrøm (C) Avkastningskrav/kalkulasjonsrente (r) Avskrivning/ år (t) Payback-metoden (tilbakebetalingsmetoden)...7 Årlig kontantstrøm Kapasitetsfaktor og oppvarmingstid Lånekostnader Investeringskostnader Fyringsovn og lagringsplass for pellets eller flis Klargjøring og tilkoblingskostnader Konsulenttjenester Driftskostnader Flispris Pelletspris Transport Vaktmesterkostnader Nullalternativet: Pris per KWh ved dagens bruk av el eller olje Moms Støtteordninger Investeringsstøtte fra Innovasjon Norge: Investeringsstøtte fra Enova Rentefritak: Stoltenberg regjeringen Analyse Oppvarming av 25 meters svømmehall Fyrhus AGRICONT 150, flisbrenning Fyrhus AGRICONT 150, pelletsbrenning PYROMAT ECO220, Pelletsfyringsanlegg Oppvarming av 12 til 12,5 meters svømmehall Oppvarming av 12,5 meters basseng med Agricont 120, flisfyring Oppvarming av 12,5 meters basseng med Agricont 120, pellets Pelletsfyrt 12,5 meters svømmebasseng, IWABO 100 kw...21 Konklusjon

5 1.0 Norske svømmehaller er dyre energisluk Oppvarmingsbehovet i en svømmehall er betydelig. En standard norsk svømmehall med et 25 meters basseng bruker mellom og 1 million KWh pr år, og en standard svømmehall med 12-12,5 meters basseng bruker til KWh pr år. Forskjellene i energibruk skyldes blant annet at eldre anlegg ofte er mindre energiøkonomiske 1. Alle svømmebasseng over 12 meters lengde i Norge, er registrert hos Kirke og kulturdepartementet. Totalt er det registrert 947 svømmehaller, og av disse er 87 % i offentlig eie 2. Svømmebassengene kan deles inn i tre hovedtyper. Type 1: 25 meters basseng (197 stk -20,8 % av svømmehallene) Type 2: 12 12,5 meters basseng (652 stk -68,8 % av svømmehallene) Type 3: Basseng med lengder mellom 20 og 13 meter (89 stk - 9,3 % av svømmehallene) I tillegg finnes det fire store 50 meters anlegg. Dette betyr at norske offentlige svømmehaller med lengde over 12 meter bruker minst ½ TWh årlig til oppvarming. Det meste av dette er i dag elektrisitet. Denne energien kan med fordel erstattes med bioenergi. Ettersom effektbehovet i en svømmehall er relativt stabilt og hallene har et betydelig energibehov også om sommeren, vil biobrenselanleggene kunne gå hele året. Her skiller svømmehaller seg ut i forhold til de fleste andre bygg, slik at kapasitetsutnytting og dermed lønnsomheten i et bioenergidrevet nærvarmeanlegg vil bli større i tilknytning til svømmehaller enn andre bygg 3 Lønnsomhetsberegningene i rapporten er gjort med utgangspunkt i de vanligste standard svømmebassengene på 25 meter og 12-12,5 meter beskrevet under type 1 og 2. Dette utgjør 91 prosent av de registrerte svømmehallene. 1.1 Samfunnsøkonomiske fordeler Denne rapporten beskriver i liten grad de miljø- og samfunnsmessige fordeler som bioenergidrevet oppvarming av norske svømmehaller vil gi. Vi vil likevel nevne kort at flis- og pelletsfyring vil kunne gi lokale arbeidsplasser både knyttet til flisproduksjon, transport og vedlikehold, samt økte skatteinntekter og kanskje økt teknologiutvikling dersom satsingen gjøres riktig. 1 Svein Tore Fjellbu: Daglig leder i Menerga As, Norges største leverandør av energieffektiviserende produkter til svømmehaller 2 Øivind Støle: Kirke og kulturdepartementet, Idrettsavdelingen 3 Petter Frøyd : Driftsleder Borre Havarivernskole, har installert flisfyringsovn til oppvarming av basseng 5

6 I tillegg vil det være en betydelig miljømessig gevinst. Flis og pelletsfyring regnes som klimanøytralt fordi planter tar opp like mye CO 2 som de avgir ved forbrenning. Økt bruk av flis og pellets som erstatning for fossil energi, gir derfor reduserte klimagassutslipp. Dersom kommunale virksomheter, som svømmehaller, etablerer et marked for flis- og pelletsprodukter, vil dette bidra til at disse energibærerne vil bli lettere tilgjengelig også for andre brukere. Det vil også øke sannsynligheten for at denne type miljøvennlige produkter blir benyttet av andre energibrukere, fra industri til private husholdninger. 2.0 Utregningsmodeller 2.0 Nåverdi Rapporten har beregnet lønnsomhet ved oppvarming av svømmehaller med flis eller pellets i forhold til elektrisitet ved hjelp av standard nåverdiberegning. Utregningene tar hensyn til en fastsatt rentekostnad og fremtidige kontantstrømmer som diskonteres bakover i tid, til tidspunktet for nåverdiberegningen. Den fastsatte rentekostnaden er derfor å anse som investeringens alternativverdi. Nedenfor vises formelen som blir brukt i utregningen av nettonåverdi. 4 NNV I = Investering C = Netto kontantstrøm r = Avkastningskrav t = År Investering (I) 1 1 = I + C t r r ( 1 + r ) Investeringskostnadene i utregningene inkluderer utbyggings/klargjøringskostnader, tilkoblingskostnader og kjøp av flis/pellets fyringskjel samt lagringsplass. Mer om dette under kostnadsbeskrivelsene i neste kapittel Kontantstrøm (C) For eieren av en svømmehall vil investeringen i et varmeanlegg redusere driftskostnadene. Reduserte kostnader til el eller olje i forhold til dagens situasjon vil dermed utgjøre investeringens innbetalinger. Summen av innbetalingene og utbetalingene gjennom årene etter investeringen, kalles kontantstrøm. Nåverdiberegningene er utarbeidet på grunnlag av den årlige positive kontantstrømmen som eieren av svømmehallen vil ha i sparte energiutgifter. Kontantstrømmen blir da: 6

7 Det eieren av svømmehallen må betale dersom han kjøper olje/el til 50 øre pr KWh (minus): Det eieren av svømmehallen må betale i energiutgifter dersom han varmer opp med flis/pellets. = Kontantstrøm Dersom prisene på energi i form av elektrisitet og olje øker, vil kontantstrømbeløpet bli høyere, og motsatt; dersom prisen på alternativ energi synker vil kontantstrømbeløpet synke. Energiprisene har altså innvirkning på nåverdiberegningen av lønnsomheten i fyringsanleggene. I vår analyse er det lagt til grunn en elektrisitets- og oljepris på 50 øre per KWh. Se også kap Avkastningskrav/kalkulasjonsrente (r) Utregningene i denne rapporten er basert på 7 % kalkulasjonsrente. Rentenivået er et viktig parameter i en investeringskalkyle, og en lav kalkulasjonsrente gir en høyere nåverdi enn en høyere rentesats. Kalkulasjonsrenten skal gi uttrykk for avkastningskravet som eieren av flisfyringsanlegget har satt for penger som er investert i anlegget. Størrelsen på kalkulasjonsrenten er derfor basert på flere faktorer, som gjennomsnittlig rente på lånemarkedet, prosjektets risiko, samfunnets inflasjonstakt et. I tillegg vil en investor også se på forventet avkastning på andre eller lignende investeringsalternativer. Dagens lånemarkedsrente er lav, og prosjektets risiko er også ansett som lav, dette er det er tatt hensyn til da kalkulasjonsrenten ble valgt. 7% anses som en normal, konservativ standard kalkulasjonsrente for evaluering av slike prosjekter Avskrivning/ år (t) Erfaringer fra Sverige og Finland tyder på at flis- og pelletsanlegg vil ha en levetid på minst 40 år, ofte uten større vedlikeholdskostnader. En del norske importører opererer med 20 års garanti på fyringsovner og lagersystemer. Avskrivningstiden i utregningene er derfor satt til 20 år på alle anlegg. 2.1 Payback-metoden (tilbakebetalingsmetoden) Enklere former for lønnsomhetsberegninger kan gi verdifull informasjon, spesielt hvis de kan fortelle noe om hvor raskt en investering vil tjene inn anskaffelseskostnaden. Tilbakebetalingsmetoden går ut på finne ut hvor raskt en investering blir tilbakebetalt av de årlige kontantstrømmene. Jo raskere, jo bedre. Tilbakebetalingsmetoden kan uttrykkes som følger: Payback (antall år) = Investeringens anskaffelseskostnad Årlig kontantstrøm 2.2 Kapasitetsfaktor og oppvarmingstid Energianlegget må dimensjoneres slik at det kan levere nok energi på kalde dager og til oppvarming av bassenget etter tømming, i tillegg til at det skal kunne dekke et gjennomsnittlig årsforbruk. 7

8 Kapasitetsfaktoren forteller hvor stor andel av anleggets nominelle effekt som må være i bruk ved vedlikeholdsoppvarming av svømmehallen. I eksemplene ligger kapasitetsfaktoren mellom 0,5 og 0,8. Ved oppvarming av kaldt vann til normaltemperatur på 28ºC er det også oppgitt en oppvarmingstid. Normal oppvarmingstid i svømmehaller er fra 3 dager til 1 uke. Ved oppvarming med flis eller pelletsovner vil oppvarmingstiden være fra 3 til 4 døgn, noe som er godt innenfor normaltid ved oppvarming av svømmehaller. Anleggene i disse eksemplene er derfor solid dimensjonert. 2.3 Lånekostnader Analysen viser også en tilbakebetalingstid for anleggene dersom kommunen velger å finansiere investeringen i miljøvennlig oppvarming ved hjelp av Annuitetslån til enten 5 % eller 7 % rente, med avdrag som tilsvarer den positive kontantstrømmen. 3.0 Realisering av prosjektet 3.1 Investeringskostnader Fyringsovn og lagringsplass for pellets eller flis Det finnes mange ulike modeller og typer biobrenselanlegg. Sverige og Finland har hatt en lengre tradisjon for oppvarming med biobrensel og har et modent marked. Disse landene har også egne produsenter som levere ulike typer biobaserte oppvarmingsløsninger. I Norge har vi ingen produsenter av utstyret som kreves for å varme opp svømmehaller, og markedet kan fortsatt karakteriseres som umodent. De siste årene har imidlertid salg av ulike typer fyringsløsninger hatt en kraftig oppsving, og det norske markedet har fått flere importører. Liste over ulike importører finnes i vedlegg bakerst i rapporten. I vårt analysemateriale har vi hentet inn anbud fra to norske importører: Hallenstvedt AS og Norsk Skogenergi. Ved utvelgelse av fyringsovn vil kostnadene variere i forhold til effekt på ovnen. Høyere effektkrav gir en dyrere ovn. Dette gjelder også for lagringsplassen som kan være silo, container eller lager, avhengig av størrelse. Lagringen vil også variere etter størrelse og prisen går opp alt etter størrelsen på silo eller container Klargjøring og tilkoblingskostnader Klargjøringskostnadene i våre beregninger: - Støp av betongsåle: ,- kr - Tilkoblingskostnader, inkludert inntil 10 meters grøft: ,- kr I lønnsomhetsanalysen er det sett på fyrhus-løsninger hvor alt er ferdigbygget på fabrikk. Fyrhusene transporteres med lastebil til bruksstedet. Før fyringshuset kommer, må det støpes en betongsåle, og en rørlegger må legge til rette for varmerør. Samlede forberedingskostnader er i alle utregningene estimert til Nok. Dette beløpet skal dekke støp av betongsåle på maks 20 m2 og tilkoblingskostnader fra 8

9 fyrhuset til svømmehallen. Undersøkelser viser at rørleggertjenester for tilkobling av fyringsanlegg varierer med over 100 % 5. Klargjøringskostnadene er i utregningene er satt til samme pris uansett hvilket anlegg som velges. Dette er gjort med hensikt for å et reelt sammenligningsgrunnlag. Et annet argument er at klargjøringskostnadene stort sett vil være de samme uansett størrelse på lagringsplass eller effekt på fyrovn. NoBio har vurdert klargjøringskostnadene ved tilkobling til ferdig montert fyrhus til NOK 6, da er det også medregnet gravekostnader på 40 meter. Sammenlignet med NoBios antakelser, er denne rapportens priser konservative og vil dekkes med god margin de fleste steder i landet. Et annet alternativ vil være å installere en fyrovn i eksisterende driftsrom, med påfølgende ombyggingskostnader. En fyrovn krever på linje med el og oljefyr et brannsikkert driftsrom, i tillegg vil det være behov for røykuttak samt inntak av pellets eller flis. I mange tilfeller vil det være mulig og langt rimeligere å bygge om et eksisterende kjellerrom enn å bygge et nytt fyrhus til biobrenselanlegget. Dette er det imidlertid ikke tatt hensyn til i disse utregningene, som dermed er svært konservative. Dersom det fyres med flis, vil det være påkrevd med lager på utsiden av bygningen, på grunn av faren for råtebrann i flisa. Dette er ikke nødvendig ved pelletsfyring. Likevel vil et utvendig lager i de fleste tilfeller være mest hensiktsmessig da det letter tilgang for lastebil og traktor. Derfor er det i alle utregningseksemplene budsjettert for utvendig lager Konsulenttjenester Eventuelle kostnader til konsulenttjenester ved forprosjektering er ikke inkludert i nåverdiutregningene eller payback-verdiene. 3.2 Driftskostnader I hele analysen har vi benyttet kostnadsestimater som ligger noe over dagens prisnivåer. Dette for å gjøre analysen robust: Flisprisen er satt til 25 øre per KWh, pelletsprisen til 29 øre og vaktmesterkostnader til 8 øre per KWh. Tilsvarende er strømpris satt til 50 øre per KWh, inkludert nettleie og miljø og forbruksavgifter. Alle kostnader er uten moms, ettersom kommunale svømmehaller får momsrefusjon. Begrunnelser for de ulike kostnadsforutsetningene følger under Flispris Våre utregninger tar høyde for en flispris på 25 øre pr KWh. Dette skal inkludere transport til flisfyringshuset og eventuelle varmetap, og er satt høyt for å sikre robuste resultater. Ved konkrete forhandlinger med flisleverandør vil de fleste kunne oppnå lavere pris. 5 Bioenergi Fagtidsskrift utgitt av Norsk Bioenergiforening, nr 4, NoBio: Veien til biovarme(pdf): 9

10 Kvaliteten på flisen med hensyn på tørrhet er avgjørende for hvor mye flis anlegget bruker. Transportkostnadene reduseres dermed betraktelig ved lav fuktighetsprosent i flisen. Dersom kommunen velger å betale en kubikkmeterpris for flis, i stedet for KWh pris, vil det kunne være lønnsomt for bonden/skogeieren å selge et høyt volum av flis med dårligere kvalitet. Vi anbefaler derfor å avtale pris per KWh, framfor en ren kubikkmeterpris, og foreslår her at NoBios varmemanual 7 brukes som veiledning til utforming av kontrakter. NoBio mener at fuktigheten på flisa i de fleste tilfeller ikke vil overskride 30 %, og foreslår derfor en kontraktklausul på fuktighet som ikke overstiger 25 %. Dette er et nivå som virker oppnåelig og hensiktsmessig, men betyr at flisa om nødvendig må tørkes før levering til biobrenselanlegget. Av miljømessige hensyn foreslår NoBio også at det tas med en klausul i kontrakten om at det heller ikke skal forekomme grus, jord, leire, isklumper eller forurenset trevirke som malingsrester i den ferdig produserte flisen. Greenpeace anbefaler at disse klausulene bør ligge til grunn ved avtale om levering av flis. Flisprisene varierer alt etter hvor i landet flisen produseres og leveres. Det selges flis i østlandsområdet til 17 øre pr KWh, inkludert tilkjøring og varmetap. NoBio opererer med flispriser fra 15 til 21 øre ferdig levert fra fyrhuset 7. Dette er opptil 10 øre billigere enn flisprisen våre beregninger tar høyde for, som dermed er et konservativt estimat Pelletspris I utregningene er det tatt utgangspunkt i en pelletspris på 29 øre kilowatt timen. I følge Geir Sjervrak som har ansvaret for salg av pellets i Statoil, er denne prisen noe høy. Spesielt dersom det er leveringer til fyringshus i Sør Norge. Det er flere pelletsfabrikker på planleggingsstadiet i Norge, og norsk skogindustri utnytter i liten grad hele treet når det avvirkes. Flere steder vil pellets være i direkte konkurranse med flis, og det er grunn til å tro at prisene på pellets og flis i fremtiden vil følge hverandre når man regner på kostnader pr KWh levert til oppvarming. Et fyringsanlegg som bruker pellets vil ha færre leveringer, og dermed også mindre transportkostnader. Pellets er derfor dyrere pr m³, men krever mindre lagringsplass og har høyere energiinnhold pr kubikkmeter Transport Transportkostnadene for flis og pellets er inkludert i energiprisen på henholdsvis 25 og 29 øre per levert KWh. Det kan likevel være verdt å merke seg at transportkostnadene for flis og pellets vil variere. Flisoppvarming krever et høyere antall kubikkmeter flis, fordi pellets gir større energieffekt pr m³. Flisfyring vil derfor eksempelvis kreve flere leveringer sammenlignet med pellets. 8 7 NoBio: Veien til biovarme: 8 Vedlegg 1: Nærmere utregninger for transport av flis og pellets 10

11 3.2.4 Vaktmesterkostnader Vaktmesterkostnadene skal inkludere vedlikehold og daglig drift av anlegget. Dette innebærer ansvar for bestilling av flis/ pellets, tilsyn av anlegget, tømming av aske, samt feiing av fyrrom og kjelerør. Tilsynsbehovet vil variere fra type anlegg, forbruk og installert effekt. NoBio har oppgitt kostnader knyttet til vedlikehold og oppsyn av flisanlegg til 5 øre pr KWh 9. I denne rapporten er det valgt et mer konservativt anslag på 8 øre pr KWh. Fyring med pellets trenger færre påfyllinger, i tillegg vil et pelletsanlegg produsere mindre aske, som igjen forenkler driften av anlegget noe. NoBio`s manual har ingen veiledende priser knyttet til drift av pelletsanlegg. I rapporten er det derfor valgt å følge erfaring fra importør. Skogenergi mener 5 øre pr KWh vil være et fornuftig overslag ved drift og vedlikehold av pelletsanlegg. 10 Vaktmesterkostnader for flisfyringsanlegg av ulike størrelser blir derfor om lag: 1 million KWh: ,- kr pr år KWh: ,- kr pr år Vaktmesterkostnader for pelletsfyringsanlegg av ulike størrelser blir derfor om lag: 1 million KWh: ,- kr pr år KWh: ,- kr pr år Det er ikke satt et tak for kostnadene på vaktmestertjenester, noe som bør gjøres dersom man skal undersøke lønnsomhet ved mindre anlegg enn det som er brukt som eksempel i denne rapporten. Dette kan begrunnes med at vanlig ukentlig tilsyn ikke vil være avhengig av størrelsen på anlegget. Samtidig kan det argumenteres for at også el-fyringsanlegg og oljefyringsanlegg krever tilsyn, og i en utfasing av et annet anlegg (for eksempel oljefyr) kan man argumentere med at tilsyn ligger under vaktmesterens daglige gjøremål, og således ikke trenger gi et grunnlag for økte utgifter Nullalternativet: Pris per KWh ved dagens bruk av el eller olje Prisene på elektrisk energi og olje har en tendens til å følge hverandre. Dette er det tatt hensyn til i rapporten, hvor det er valgt å sidestille prisene på elektrisitet og olje. Sammenlignings prisen er satt til 50 øre pr KWh. Dette er et konservativt estimat, og tilsvarer en langsiktig kraftpris på om lag 33 øre uten mva, samt nettleie på 7 øre og en forbrukeravgift på 10 øre. Per april 2007 er laveste treårskontrakt på elektrisk kraft levert i Oslo for et forbruk på 1 million KWh 44 øre, ekskl. nettleie, forbrukeravgift, og mva. Et års fastpris ligger på 36 øre pr kwh 11. Denne prisen stemmer med salg av Futures på Nordpol børsen, hvor det var mulig å kjøpe 1 års Futures til 34, 7 øre pr kwh. (42,90 Euro pr MWh) 9 NoBio: Veien til biovarme: 10 Finn Yngve Karlsen: Norsk Skogenergi 11 Konkurransetilsynet:http://www.konkurransetilsynet.no/portal/page?_pageid=235,470742&_dad=p ortal&_schema=portal&menuid=

12 I enkelte områder utgjør nettleien over 30 øre per KWh 12, mens den for storforbrukere i Østlandsområdet ligger mellom 15 og 16 øre. 13 En del kommuner og svømmehaller har avtale med kraftleverandøren om rabatt for uprioritert kjelekraft, og mange kommuner har installert en oljefyr i tillegg til elfyr for å få rabatt på nettleien. En slik avtale gir kraftleverandøren en anledning til å skru av strømleveransen ved en økt etterspørsel i markedet, eller når kraftlinjene ikke er bygget for å levere ved høyeste topp i etterspørsel. Rabatten for uprioritert kjelekraft gir en nettleie på mellom 6 og 7 øre pr kwh. I denne rapporten er det ikke undersøkt hvor mange kommunale svømmehaller som har rabatt på strøm i form av en uprioritert kjelekraft rabatt. I praksis vil denne rabatten først og fremst være kommunale anlegg som har installert oljefyr i tillegg til elfyringsanlegg Moms Kommunale skoler og offentlige svømmehaller får tilbakebetalt merverdiavgiften via kompensasjonsloven. Det er derfor ikke inkludert merverdiavgift i regnestykkene Støtteordninger I regneeksemplene er lønnsomhet og tilbakebetalingstid for anleggene vist både med og uten støtte og tilskudd. Dersom avskrivningstiden på 20 år og dagens rente ligger til grunn, viser beregningene at det strengt tatt ikke er nødvendig med offentlig støtte for å igangsette prosjektene fra et rent økonomisk perspektiv. Likevel er svært få slike anlegg etablert. Det ser derfor ut til at statlig investeringsstøtte eller andre virkemidler likevel er nødvendig for å overkomme andre barrierer mot bruk av denne energiformen i Norge, i alle fall inntil videre. Greenpeace mener støtteordningene for biobrensel bør forenkles kraftig, og at støtte via Enova og Innovasjon Norge bør samordnes. Inntil det er etablert et fungerende marked for bioenergi i Norge, mener vi alle fornuftige anlegg som grunnregel bør motta en viss støtte. Greenpeace mener også at det er nødvendig med enklere søknadsprosedyrer. Når det gjelder Stoltenbergs forslag om rentefritak til kommuner som vil holde svømmebassengene varme er et godt tiltak. Rentefritaket bør imidlertid knyttes til investering i bioenergianlegg. Med rentefritak i nedbetalingsperioden vil flere av anleggene kunne være tilbakebetalt på 4-5 år. 12 NVE: 13 Hafslund: 14 Kari Aasheim, NoBio 15 Lovdata Viser til Kompensasjonsloven for merverdiavgift: LOV

13 5.1 Investeringsstøtte fra Innovasjon Norge: Støtte fra Innovasjon Norge blir gitt til bønder eller skogeiere som ønsker å starte egen virksomhet. Det finnes også egne tilskuddsordninger for bønder som trenger oppvarming til eget bruk, som for eksempel oppvarming av drivhus. Generelt gis det inntil 25 % tilskudd, denne ordningen gjelder for varmeanlegg med planlagt ekstern energileveranse fra KWh til 5 millioner kwh. Andre kriterier for støtten er at minst 50 % av eierandelen i varmeanlegget skal være hos eiere av landbrukseiendom, og at tilskuddet fra Innovasjon Norge skal være utløsende for prosjektet. 16 Dette er vilkår som kan virke begrensende. 5.2 Investeringsstøtte fra Enova Det er også mulig å oppnå støtte til biovarmeprosjekt fra Enova. Enova krever søknad med lønnsomhetsanalyse, og støtten fra Enova være utløsende for prosjektet. Tilskuddet fra Enova er en investeringsstøtteordning for utbygging av produksjonsanlegg og infrastruktur for vannbåren varme. Ordningen gir først og fremst støtte til mindre lønnsomme prosjekter slik at de oppnår en avkastning som skal tilsvare normal avkastning for varmebransjen. Dersom det skal gis støtte til biobrensel må 100 % av energileveransen selges. Prosjekter som faller utenfor programmet er anlegg som leverer varme under kwh og anlegg som gir bedriftsøkonomisk lønnsomhet uten tildeling av støtte. 17 Innovasjon Norge gir kun støtte til prosjekter der bønder er investorer av anleggene. Dersom kommunen skal være eier i flis eller pellets anlegget, vil det være hensiktsmessig å søke om støtte fra Enova. 5.3 Rentefritak: Stoltenberg regjeringen Regjeringen har foreslått et rentefritak til kommuner som ønsker å gjenåpne stengte svømmehaller. Dersom anlegget blir tilbakebetalt med summen som kommunen vanligvis betalte i faste strømutgifter, vil paybackverdien vise antall år før anlegget er tilbakebetalt i sin helhet. Dette betyr at kommunen vil tjene penger på billigere varme fra flis eller pelletsfyringsanlegget fra året som er oppgitt i paybackverdien. Dersom forslaget om rentefrie lån til svømmehaller blir knyttet til investeringer i biobrenselanlegg, vil de fleste av anleggene kunne være tilbakebetalt på 3-5 år. Deretter vil de fungere som kommunale pengemaskiner, sammenliknet med dagens situasjon. 16 Innovasjon Norge aspx 17 Enova: 13

14 6.0 Analyse Hensikten med denne analysen er å vise at det er økonomisk lønnsomt å varme opp svømmehallene med flis eller pelletsfyring. Det er hentet inn konkrete priser fra to norske importører. Hallenstvedt AS og Skogenergi AS. Begge er godt etablert i det norske markedet, og har solgt flere anlegg av modellene som er med i utregningene. Hallenstvedt har ti års erfaring på det norske markedet og importerer først og fremst fra finske produsenter. Skogenergi er et nyetablert foretak, men på eiersiden finnes veletablerte selskap som Løvenskiold Fossum og A/S Morgan (rør, blikkenslager, varme og kjøleanlegg). Skogenergi har spesialisert seg på import av pelletsovner fra Østerrike, men har i det siste også tatt inn produkter fra nordiske produsenter. Flis- og pelletsovner kommer i mange størrelser, og det vil være den enkelte svømmehalls behov som vil være avgjørende for hvilken type ovn som bør velges. Vi har i denne rapporten forsøkt å være så åpne som mulige med alle beregninger og forutsetninger. Dersom noe likevel er uklart, kan mer informasjon om priser, anbud og forutsetninger fås ved henvendelse til Greenpeace. 6.1 Oppvarming av 25 meters svømmehall For oppvarming av en standard 25 meters svømmehall er det utarbeidet to lønnsomhetsanalyser; en basert på flisfyringsanlegg med effekt på 150 kw (Hallenstvedt) og en basert på et pelletsfyringsanlegg med effekt på 220 kw (Skogenergi) Fyrhus AGRICONT 150, flisbrenning Fyrhuset Agricont kan brenne både flis og pellets, og leveres i seks forskjellige varmeeffektklasser: 30/60/80/110/120 og 150 kw. Anlegget kan også suppleres med ett eller flere tilleggslager. Fyrhuset distribueres av Importør Hallenstvedt AS 18 I dette eksemplet er det valgt et Agricont anlegg med effekt på 150 KW, samt et tilleggslager. Investeringskostnader Klargjøring og tilkoblingskostnader: ,- kr Fyrhus, inkl. ovn og skrue: ,- kr. Flislager: ,- kr. Driftskostnader Fliskostnader: Vaktmesterkostnader: 25 øre pr KWh ,- kr pr år 18 Per Kristian Hallenstvedt: Hallenstvedt Import 14

15 Anlegget skal varme opp til KWh årlig. Dette gir en gjennomsnittlig kapasitetsfaktor på 83 %, og oppvarmingstid på ca 58 timer. Investeringen i flisanlegget har en nåverdi på ,- kr og kan anbefales fra et økonomisk perspektiv. Tabell År Investeringskostnader støtte 0 strømkostnad i dag Vaktmesterkost Årlige fliskostnader Sum Kontantstrøm Kalkulasjonsrente 7 Fliskost pr KWh 0,25 Nettonåverdi Payback 4,7 Kapasitetsfaktor 0,83 Dersom kommunen hadde mottatt rentefritt lån fra Stoltenberg i tilbakebetalingsperioden som stimuli til å holde bassenget varmt og samtidig gjøre et miljøvennlig energivalg, ville dette gitt investeringen en tilbakebetalingstid på 4,7 år (paybackverdi), uten støtte fra Innovasjon Norge. Ved 7 % lånerente ville anlegget vært tilbakebetalt i år 9. Dersom anlegget hadde fått generell støtte fra Innovasjon Norge, ville nåverdien vært på , med en paybackverdi på 3,5 år. Dersom kommunen velger å nedbetale lånet til 7 % rente med avdrag som samsvarer med nåværende energiutgifter, ville anlegget vært tilbakebetalt i løpet av år 6. Tabell Tilbakebetalingstid Agricont 150, Flis KWh årlig( KWh) 0 % rente (Payback) 5 % Lånerente 7 % Lånerente Ingen investeringsstøtte 4,7 år (5,9) 6,2 år (8,2) 6,8 år (8,8) Investeringsstøtte på 25 % fra Innovasjon Norge 3,5 år (4,4) 4 år (6) 5 år (6,6) Det verdt å merke seg at ved mindre varmelevering vil nåverdien synke noe som følge av lavere kontantstrømmer. I dette eksemplet har vi også regnet på levering av KWh, med samme anlegg og samme investeringskostnader. Dersom samme flisfyringsanlegg skal levere KWh i året vil Paybackverdien øke med litt over ett år, og tilbakebetalingstiden for 5 og 7 prosents lånerente øke med 2 år. Disse tallene oppgitt er oppgitt i parentes i tabellen

16 Graf Tilbakebetalingstid Antall år Flispris Payback, med støtte 5 % rente, med støtte 7 % rente, med støtte Payback, uten støtte 5 % rente, uten støtte 7 % rente, uten støtte Paybackverdier og tilbakebetalingstid vil selvsagt også bli endret dersom det viser seg at flisen kan kjøpes for mindre enn 25 øre pr KWh. Graf viser Paybackverdier og antall tilbakebetalings-år ved 5 og 7 prosents rente med flispriser fra 20 til 25 øre pr KWh, og et årlig energiforbruk på 1 million KWh. Positivt Scenario: Av grafene kan vi lese at dersom flisfyringsanlegget mottar støtte i form av rentefritak, og i tillegg har en fast flispris på 20 øre pr KWh, vil Paybackverdien (rentefritak) være 2,7 år. Konservativt Scenario: Dersom flisfyringsanlegget ikke mottar noen form for statsstøtte og den faste flisprisen blir værende på 25 øre pr KWh, vil anlegget være tilbakebetalt etter 6,9 år med 7 % lånerente. Vi ser at forskjellene ikke er dramatiske ved endrete forutsetninger. Graf Nettonåverdi; Agricont 150, levering av KWh ved flispriser fra 20 til 25 øre Nettonåverdi øre 21 øre 22 øre 23 øre 24 øre 25 øre Flispris 5 % rente, uten støtte 7 % rente, uten støtte 5 % rente, med støtte 7 % rente, med støtte 16

17 Graf viser at nettonåverdien også blir påvirket av lavere flispriser (fra 20 til 25 øre per KWh). Ved et avkastningskrav på 7 %, eksklusiv investeringsstøtte og en flispris på 25 øre vil nåverdien være Ved et 2 % lavere avkastningskrav, og investeringsstøtte fra Innovasjon Norge vil nåverdien være Fyrhus AGRICONT 150, pelletsbrenning Agricont 150 kan også fyres med pellets. Pelletsfyring vil føre til økte brennpriser (29 øre), og reduserte vaktmesterpriser til kr per år. Nåverdien blir i dette tilfellet ,- og tilbakebetalingstid ved 0 % rente vil være 6,2 år (paybackverdien). Ved 7 % lånerente, med avdrag som tilsvarer nåværende energiutgifter ville anlegget vært tilbakebetalt ved inngangen av år 9. Innovasjon Norge gir ikke støtte til fyrhus som skal bruke pellets. Støtte fra Enova ville vært aktuelt å søke, men det er usikkert hvor mye dette anlegget ville fått. Tilbakebetalingstid, Agricont 150, Pellets KWh årlig 0 % rente (Payback) 5 % Lånerente 7 % Lånerente Ingen investeringsstøtte 6,2 år 8 år 9 år PYROMAT ECO220, Pelletsfyringsanlegg Dette eksempelet gjelder investering av et pelletsfyringsanlegg fra Norsk Skogenergi, modellen heter Pyromat Eco og har en effekt på 220 kwh 19. Også her er det tatt høyde for en levering på 1 million kwh pr år. Siden effekten på fyrovnen er høy, kan anlegget fint brukes til et høyere konsum, som til oppvarming av flere bygninger. Dette vil være spesielt gunstig dersom den kommunale svømmehallen ligger nær andre (kommunale) bygninger med vannbåren varme. Det vil være mulig å utvide dette nærvarmeanlegget med minst kwh ekstra pr år. Investeringen i dette anlegget kan altså gi betraktelig bedre kontantstrømmer og verdier enn det som er oppgitt i dette eksemplet, (som altså kun gjelder oppvarming av en 25 meters standard svømmehall). Investeringskostnader Klargjøring og tilkoblingskostnader: Fyrhus, inkludert lagringssilo: Driftskostnader Pelletskostnad Vaktmesterkostnad ,- kr ,- kr 29 øre pr KWh ,- kr pr år 19 Finn Yngve Karlsen: Norsk Skogenergi 17

18 Tabell År Investeringskostnader Støtte 0 strømkostnad i dag Vaktmesterkost Pelletskostnader pr år Sum Kontantstrøm Kalkulasjonsrente 7 Pelletskost per kwh: 0,29 Nettonåverdi Payback 7,5 Kapasitetsfaktor 0,57 På grunn av den høye effekten vil oppvarmingstid for bassenget være kun 40 timer, og investeringen i dette pelletsanlegget gir en nåverdi på kr. Dersom kommunen hadde mottatt et rentefritt lån fra regjeringen i tilbakebetalingsperioden som et miljøvennlig stimuli til å holde bassenget varmt, ville dette gitt investeringen en paybacktid på 7,5 år, uten støtte fra Innovasjon Norge. Om kommunen har 7 % lånerente, og nedbetaler lånet med avdrag som tilsvarer nåværende energiutgifter ville anlegget vært tilbakebetalt i løpet av 12 år. Tilbakebetalingstid, Pyromat Eco,220 0 % rente (Payback) 5 % Lånerente 7 % Lånerente Ingen investeringsstøtte 7,5 år 10,4 år 12 år 18

19 6.2 Oppvarming av 12 til 12,5 meters svømmehall En gjennomsnittlig 12 til 12,5 meters svømmehall i Norge, bruker mellom og kilowattimer årlig på oppvarming 20. Også for 12 meters svømmehaller er det utarbeidet to analyser med anbud fra forskjellige leverandører. Flisfyringsanlegget er fra Hallenstvedt, mens anbud på pelletsfyringsovn og lagringssilo er innhentet fra Sverige Oppvarming av 12,5 meters basseng med Agricont 120, flisfyring Flisfyringsanlegget leveres av Hallenstvedt AS, og har en effekt på 120 kw. Dette gir en oppvarmingstid for hele bassenget på 36,6 timer, og skal levere varme for kwh årlig. Investeringskostnader Klargjøring og tilkoblingskostnader: ,- kr Fyrovn og tilkoblingsskrue: ,- kr Flislager: ,- kr Fyrhus/ombyggingskost ,- kr Kostnader knyttet til fyrhus er satt til kr. I dette tilfellet vil det være en valgmulighet for kommunen; enten investere i et fyrhus som ligger tett ved bygningen, eller bygge om et eksisterende driftsrom. Her bør kommunen selvsagt velge det rimeligste alternativet. Driftskostnader Fliskostnad Vaktmesterkostnad 25 øre pr KWh ,- kr pr år Tabell År Investeringskostnader Støtte 0 strømkostnad i dag Vaktmesterkostnader Fliskostnader Sum Kontantstrøm Rente 7 Fliskostnader per kwh: 0,25 Nettonåverdi Payback 5,0 Kapasitetsfaktor 0,63 20 Svein Tore Fjellbu: Daglig leder i Menerga As, Norges største leverandør av energieffektiviserende produkter til svømmehaller 19

20 Det er lite forskjell i paybackverdien. Hvis kommunen hadde mottatt et rentefritt lån fra staten i tilbakebetalingsperiode, ville investeringen hatt en paybackverdi på 5 år, uten støtte fra Innovasjon Norge. Ved støtte fra Innovasjon Norge ville anlegget hatt en nåverdi på og en paybackverdi på 3,7 år. Tabell Tilbakebetalingstid, Agricont 120 kw flis KWh årlig ( ) 0 % rente (Payback) 5 % Lånerente 7 % Lånerente Ingen investeringsstøtte 5 år (7,4) 6,1 år(10,5) 7,4 år (11,1) Investeringsstøtte på 25 % fra Innovasjon Norge 3,7 år (5,6) 5,4 år (7,8) 5,7 år (8,4) Tallene oppgitt i parentes i tabell 6.2.2, gjelder levering av KWh årlig, med det samme flisfyringsanlegget (og samme investeringskostnader). Det er verdt å merke at tilbakebetalingstiden i dette tilfellet kan variere med opptil 4 år dersom leveringene på anlegget reduseres med KWh årlig. Dette viser viktigheten av å dimensjonere anlegget rett i forhold til varmebehovet. Ved et varmebehov på KWh årlig bør det derfor investeres i et mindre anlegg, slik som det er vist i det siste eksemplet. Graf Tilbakebetalingstid 7 Antall å Payback, med støtte 5 % rente, med støtte 7 % rente, med støtte Payback, uten støtte 5 % rente, uten støtte 7 % rente, uten støtte Flispris Graf viser Paybackverdier og antall tilbakebetalings-år ved 5 og 7 prosents lånerente med flispriser fra 20 til 25 øre pr KWh. Ved et positivt scenario, med flispris på 20 øre pr KWh, lav tilbakebetalingsrente og statlig støtte, vil tilbakebetalingstiden være på mellom tre og fire år. Som man kan se, vil flispris på 25 øre, ingen støtteordninger og en høy lånerente på 7 % gir en tilbakebetalingstid på maks 7,5 år. I et tilsvarende konservativt scenario. 20

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til sluttforhandle og inngå kontrakt

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Biobrenseldag, Ås 24.01.08

Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Biobrenseldag, Ås 24.01.08 Drift og erfaringer, flisfyringsanlegg på Lesteberg gård. 24/1 2008 Skogdag Bioenergi Eivind Strøm Fyringsbehov 2000 Startet barnehage 2001 2002 100.000 kr på oppvarming 2004

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen Driftskonferansen 2010 Fra panelovner til radiatorer Presteløkka III Terje Helgesen Presteløkka III noen faktaopplysninger Borettslag. Ligger på østsiden av Fredrikstad ved Gamlebyen Består av 10 separate

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler For dem uten vannbårne systemer Viktig når en konverterer fra fossilolje til varmepumpe? Et tradisjonelt radiatoranlegg er 80/60 anlegg. Hva er 80/60 anlegg?

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Bioenergi i landbruket

Bioenergi i landbruket Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

VALG AV ENERGIBÆRERE Case: Larvik kommune. Bjørn Tore Larsen

VALG AV ENERGIBÆRERE Case: Larvik kommune. Bjørn Tore Larsen VALG AV ENERGIBÆRERE Case: Larvik kommune Bjørn Tore Larsen Motivasjon ved valg av energibærer Vi må tenke på våre forpliktelser mot Kyoto-avtalen Vi må tenke på den globale oppvarmingen og Vi redusere

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Behandles i: Formannskapet Formannskapet Kommunestyret ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til Notat RIV-04; Varmeanlegg 12.03.2010 Lønnsomhetsvurdering, Kalkulasjon

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Finansiering av varmeanlegg.

Finansiering av varmeanlegg. Finansiering av varmeanlegg. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Finansiering Økonomioversikt Lån Egenkapital Egeninnsats Skogfond Likviditet Byggeprosess

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg Grenland Bilskade Geovarmeanlegg SLUTTRAPPORT Prosjekt: ENOVA SID 04-758 BB Miljøprosjekt: O2004.086 29.1.07 Bakgrunn På grunnlag av søknad til ENOVA ble prosjektet gitt en støtte på kr 50.000,- inkl.

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 11.10.2012 Tid: 19.30 Tilleggssak til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/63 12/1186 VARMEPROSJEKT NERSTAD

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart? Gunnar Grevstad Klimameldingen, utfasing av oljefyr Skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme

Enkeltvedtak - klage på pris og leveringsbetingelser for fjernvarme Norwegian Water Resources and Energy Directorate N IE Follo Fjernvarme AS Postboks 655 1401 SKI 1 9. 02. 2007 Vår dato: Vår ref.: NVE 200700377-1 emk/pno Arkiv: /200503169-11 U Deres dato: 20.10.2006 Deres

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Investering. Investering. Innledning Investeringstyper og prosessen Investeringsprosjektets kontantstrøm Pengens tidsverdi Lønnsomhetsberegninger

Investering. Investering. Innledning Investeringstyper og prosessen Investeringsprosjektets kontantstrøm Pengens tidsverdi Lønnsomhetsberegninger Investering Innledning Investeringstyper og prosessen Investeringsprosjektets kontantstrøm Pengens tidsverdi Lønnsomhetsberegninger John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i Østfold Investering Eksempler fra

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Forstudie om energileveranse til Modumheimen

Forstudie om energileveranse til Modumheimen Forstudie om energileveranse til Modumheimen SAMMENDRAG 1, Nærvarmeanlegg Det finns interessante aspekter ved et fremtidig nærvarmeanlegg i Åmot. Det vil med de rette betingelser kunne gi mulighet for

Detaljer

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Nøtterøy 04.11.2014 Silje Østerbø Informasjonsansvarlig for Oljefri Hovedtyper oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier

Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Råd om energimåling av varmepumper for boligeier Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi. Vårt

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart Gunnar Grevstad Sweco Norge AS Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk Forening Oljefri 24.09.2014 Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk forening Ideell organisasjon Arbeider spesielt med

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper

Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Biokjelen valg av teknologi Gjennomgang av standard for biobrensel Kjel og brenner Pelletsbrenner for montering

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Type brensel (store lokale variasjoner!) Type brensel (store lokale variasjoner!) Valg av

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri

Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri Myndighetenes ønsker og forventninger til skogbruksnæringen

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming

KJØPSVEILEDER. Hjelp til deg som skal kjøpe. Pelletskamin. 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming KJØPSVEILEDER Hjelp til deg som skal kjøpe Pelletskamin 1 Reduser behovet for energi 2 Bruk varmen på ny 3 Varmestyring 4 Alternativ oppvarming La oss hjelpe deg! Rådene i denne brosjyren er generelle.

Detaljer

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

Norsk Bioenergiforening (NoBio) Norsk Bioenergiforening (NoBio) 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio NORSK BIOENERGIFORENING Organiserer over 200 bedriftsmedlemmer i hele bioenergiverdikjeden pluss 150 enkeltmedlemmer:

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/360-20 ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE

Saksframlegg. Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/360-20 ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE Saksframlegg Ark.: 610 &46 Lnr.: 1815/14 Arkivsaksnr.: 13/360-20 Saksbehandler: Gudbrand Aanstad ENERGY PERFORMANCE CONTRACTING (EPC), VALG AV TILTAKSPAKKE Vedlegg: Tiltakslister på aggregert nivå Andre

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

1. SAMMENDRAG...2 2. INNLEDNING...3 3. FORMÅL/MÅLSETTING...3 4. FAKTADEL...4 5. REVISORS VURDERING...5 6. REVISORS KONKLUSJONER...

1. SAMMENDRAG...2 2. INNLEDNING...3 3. FORMÅL/MÅLSETTING...3 4. FAKTADEL...4 5. REVISORS VURDERING...5 6. REVISORS KONKLUSJONER... Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG...2 1.1 FORMÅLET FOR PROSJEKTET... 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER... 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER... 2 2. INNLEDNING...3 2.1 BAKGRUNN... 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Nye støtteordninger for fornybar energi: En mer miljøvennlig, robust og fleksibel energiforsyning

Nye støtteordninger for fornybar energi: En mer miljøvennlig, robust og fleksibel energiforsyning Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 18.08.2006 Kopi: Stortingets energi-og miljøkomite Nye støtteordninger for fornybar energi: En mer miljøvennlig, robust og fleksibel energiforsyning

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

IFE/KR/E-2016/001. Hydrogenproduksjon fra Rotnes bruk

IFE/KR/E-2016/001. Hydrogenproduksjon fra Rotnes bruk IFE/KR/E-2016/001 Hydrogenproduksjon fra Rotnes bruk Rapportnummer ISSN Revisjonsnummer Dato IFE/KR/E-2016/001 0333-2039 25.02.2016 Klient/ Klient-referanse ISBN Antall eksemplarer Antall sider Papir:

Detaljer

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri

FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER. Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri FORNYBARE OPPVARMINGSLØSNINGER Informasjonsmøte Arendal 18.11.2014 Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, Naturvernforbundet/Oljefri Oljefyrte oppvarmingsløsninger Oljefyrte ildsteder - Punktoppvarmingskilde - Enkeltstående

Detaljer

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse

Detaljer

Seminar Bærekraft i skog og bygg

Seminar Bærekraft i skog og bygg Seminar Bærekraft i skog og bygg Tema: Bioenergiprosjekt 2015-2016 20. oktober 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Fylkesmannen i Nordland Seksjon regional utvikling 1. Utfordringer og muligheter med

Detaljer

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING Biri, 18. mai. 2015 Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG OPPSUMMERING Regjeringen, snakker varmt om det grønne skifte. I høringsnotatet om nye

Detaljer

FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE. Oppdragsgiver: Lardal kommune

FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE. Oppdragsgiver: Lardal kommune FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE Oppdragsgiver: Lardal kommune Utført av: Marte Paus Vadem Kontrollert av: Carl-Otto Rasmussen Dato: 16.12.2011 Prosjektnr: 3951 Innhold

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Kunstgresseminaret 12.10.2011. Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord.

Kunstgresseminaret 12.10.2011. Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord. Kunstgresseminaret 12.10.2011 Jordvarme til undervarme, IL Jardar. Stikkord. IL JARDAR: fleridrettslag Slependen; hopp, langrenn, sykkel håndball og fotball, fotball størst. Ca 1300 medlemmer. Jeg: Vært

Detaljer

BIOVARME I PRAKSIS MONTERING OG DRIFT /ERFARINGER SCAN LINE 580 AQUA BIOVARMEPROSJEKT FRÅ SELJORD VARMESERVICE AS

BIOVARME I PRAKSIS MONTERING OG DRIFT /ERFARINGER SCAN LINE 580 AQUA BIOVARMEPROSJEKT FRÅ SELJORD VARMESERVICE AS BIOVARME I PRAKSIS MONTERING OG DRIFT /ERFARINGER SCAN LINE 580 AQUA BIOVARMEPROSJEKT FRÅ SELJORD VARMESERVICE AS BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Seljord Varmeservice er einkjedeuavhendigforretning med fokus

Detaljer