meldinger SKD 5/06, 28. mars 2006

Transkript

1 Skattedirektoratet meldinger SKD 5/06, 28. mars 2006 Melding om likningen for inntektsåret 2005 Meldingen inneholder i hovedsak en oversikt over de viktigste skattemessige endringer/nyheter for inntektsåret Emneinndelingen følger i all vesentlighet samme systematikk som Lignings-ABC. 1 Aksjer formue Aksjer godtgjørelse for utbytte fra selskap hjemmehørende i andre EØS-stater Aksjer realisasjon av aksjer mv Kostnader med tilknytning til skattefri aksjeinntekt Presisering av kommuners og fylkeskommuners skattefrihet ved realisasjon av aksjer og andeler i kraftforetak etter innføring av fritaksmetoden Endring i overgangsregel E til skatteloven Innledning Endringer juni Arveavgiftsgrunnlaget ved overdragelse av aksjer i 2005 i selskap som har mottatt aksjer eller andeler etter reglene i overgangsregel E Ekstraordinært utbytte Diverse uttalelser fra Finansdepartementet vedrørende forståelsen av overgangsregel E Aksjeselskap mv. konsern Aksjonærbidrag Betinget skattefritak ved skogvern Bil privat bruk Bolig boligselskap mv. og andelshaverne Bolig og fritidseiendom Bolig egen bruk i ervervsvirksomhet (hjemmekontor) Bolig realisasjon Deltakerlignet selskap mv. - deltakerligning etter nettometoden Driftsmiddel avskrivning på/inntektsføring av saldo Saldogruppe h, bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv Skillet mellom løsøre og fast eiendom, faste installasjoner i forretningseiendom, bygninger og anlegg Driftsmiddel avskrivning utenom saldoreglene Driftsmiddel - forretningsverdi (goodwill) Flyttekostnader Fordelingsfradrag Foreldrefradrag Forsknings- og utviklingskostnader fradrag direkte i skatt og trygdeavgift Fradrag for kostnader til forskning og utvikling Gaver og tilskudd i arbeidsforhold Gaver og tilskudd utenfor arbeidsforhold og virksomhet Beløpsgrensen Tros- og livssynssamfunn uten nasjonalt omfang Innberetning Frist for å rette den maskinelle innberetningen...14 Postadresse Kontoradresse Sentralbord Postboks 6300, Etterstad Fredrik Selmers vei Oslo Org.nr: Telefaks skattedirektoratet@skatteetaten.no

2 Innberetningsplikt for registreringsenheter Gebyrer til banker, VPS mv Gjeld Jordbruk allment Beskatning av bofordel i våningshus og prosentlignede føderådsboliger Bofordel i våningshus Beskatning av borett knyttet til føderåd Fradrag for underskudd på våningshus Behandlingen av tidligere framførbare underskudd ved drift av våningshus Jordbruk realisasjon av jord- og skogbrukseiendom Innledning Begrensninger vedrørende kjøper og vederlag Salg til særkullsbarn Kapitaliserte føderådsytelser og trefjerdedelsregelen Melkekvote sammen med gårdsbruket Krav til bebyggelse på et alminnelig gårdsbruk Våningshus skattepliktig salg av alminnelig gårdsbruk Våningshus skattefritt salg av alminnelig gårdsbruk Oppregulering av inngangsverdi Kapitalisering av føderådsytelser Virkning på inngangsverdi Virkning på utgangsverdi Kostnader allment om fradrag i alminnelig inntekt Kostnader til bistand i klagesak og utarbeidelse av ligningsoppgaver mv Kraftverk fylkeskommunens og kommunens skatteplikt Militære Minstefradrag Naturalytelser i arbeidsforhold Bruttolønnsreduksjon ved naturalytelser Datautstyr Innledning Beløpsgrense i bruttotrekkordningen Øvrige generelle krav til ordningen Pasienter/pensjonærer i alders- og sykehjem (pleiehjem) mv Pensjon allment Pensjon i arbeidsforhold innskuddspensjon Personinntekt toppskatt Personinntekt trygdeavgift Renteinntekter Renter av gjeld Renter mv. ved egentilvirkning av driftsmidler Indeksregulerte obligasjoner Samvirkeforetak Sjøfolk Skattestedet Skogbruk Svalbard ligning på fastlandet Fritaksmetodens anvendelse i forhold til Svalbard - innledning Fritaksmetodens anvendelse for inntekter som norske aksjeselskaper mv. mottar fra slike selskaper hjemmehørende på Svalbard Fritaksmetodens anvendelse for inntekter til aksjeselskaper mv. hjemmehørende på Svalbard Særfradrag - alder og uførhet Særfradrag for lettere nedsatt ervervsevne

3 48 Særfradrag forsørgelse Særfradrag sykdom eller svakhet Telefon mv Tidfesting av inntekter og kostnader Tilfeldige gevinster/inntekter Gevinst som beror på kunnskap og snarrådighet Pyramidespill Tilsidesettelse ved fisjon, fusjon, eller annen transaksjon Underskudd - tilbakeføring ved opphør av virksomhet i Norge Utland Nye skatteavtaler Skatteloven 2-1 sjette ledd bolig i riket Sivilombudsmannens behandling av saker som skal avgjøres med grunnlag i en skatteavtale Dobbelt bosted etter artikkel 4 punkt 1 i skatteavtalen kravet til dokumentasjon Gjelds- og gjeldsrentefordeling når skattyter har fast eiendom eller driver virksomhet gjennom et fast driftssted i utlandet Skattemessig behandling av utenlandstillegg Beskatning av avløsning av pensjonsrettigheter i en utenlandsk pensjonsordning i arbeidsforhold Skatteplikt ved ansettelse i Den Afrikanske Utviklingsbank (AFDB) Skatteavtalen med Storbritannia artikkel 28 nr. 2 (kreditfradrag) Skatteloven ff - kreditfradrag for svensk särskild löneskatt på vissa förvärvsinkomster Skatteavtalen med Storbritannia (Kypros) av 1951 artiklene III og V Metoder for unngåelse av dobbeltbeskatning Verdipapirer...35 Vedlegg Vedlegg

4 1 Aksjer formue Ved lov av 10. desember 2004 nr. 77 ble det vedtatt endringer i formuesverdsettelsen av børsnoterte aksjer og verdipapirfondsandeler, jf. skatteloven Lovendringen trådte i kraft fra og med inntektsåret Forarbeidene til lovendringene er inntatt i Ot.prp. nr. 1 ( ) og Innst. O. nr. 10 ( ). Endringen innebærer en felles reduksjonsfaktor ved formuesverdsettelsen av alle aksjer og verdipapirfondsandeler. Skatteloven 4 12 første ledd er endret slik at børsnotert aksjer skal verdsettes til 65 prosent av kursverdien per 1. januar i ligningsåret. Det skilles ikke lenger mellom aksjer i SMB-selskap og andre børsnoterte selskap. Tidligere syvende ledd er blitt nytt sjette ledd og er endret slik at andel i verdipapirfond skal verdsettes til 65 prosent av andelsverdien per 1. januar i ligningsåret. emnene Aksjer mv. formue og Verdipapirfond skattlegging av andelshaver. Under sistnevnte emne, side 1305 pkt. 3.1, står det at formuesverdien i obligasjonsfond skal være 100 %. Det er feil. Det korrekte skal være 65 % av andelsverdien ved inntektsårets utgang. 2 Aksjer godtgjørelse for utbytte fra selskap hjemmehørende i andre EØS-stater Ved lov av 17. juni 2005 nr. 74 ble reglene om godtgjørelse, jf. skatteloven annet ledd endret. Lovendringen gjelder kun inntektsåret Fra og med inntektsåret 2006 erstattes godtgjørelsesreglene med aksjonærmodellen. Forarbeidene til lovendringen er inntatt i Ot.prp. nr. 92 ( ) og Innst. O. nr. 125 ( ). Lovendringen innebærer at personlige aksjonærer bosatt i Norge gis godtgjørelsesfradrag i skatt av utbytte utdelt i inntektsåret 2005 fra selskap hjemmehørende i EØS-området. Vilkårene for å ha rett til fradrag for godtgjørelse er at skattyter har alminnelig skatteplikt til Norge for mottatt utbytte, det utdelende selskap er skattepliktig til Norge eller annen EØS-stat for hele sitt overskudd og at utbyttet er lovlig utdelt fra selskapet. Når det gis slikt godtgjørelsesfradrag kan aksjonæren ikke få fradrag etter skatteloven 6-15 eller for skatt på det utbytte som gir rett til godtgjørelsesfradrag. Skattyter må gi de opplysninger som er nødvendig for at ligningsmyndighetene kan ta stilling til om utbytte fra utlandet omfattes av reglene om godtgjørelsesfradrag. emnet Utland bosatt/hjemmehørende i Norge (allment) s pkt hvor endringen er omtalt. 3 Aksjer realisasjon av aksjer mv. 3.1 Kostnader med tilknytning til skattefri aksjeinntekt Ved lov av 9. desember 2005 nr. 113 er det vedtatt en ny bestemmelse i skatteloven Første ledd hjemler fradragsrett for kostnader som pådras for å erverve inntekt som er fritatt etter skatteloven 2-38 (fritaksmetoden). Endringen trådte i kraft fra og med inntektsåret Forarbeidene til lovendringen er Ot.prp. nr. 1 ( ), Innst. O. nr. 1 ( ) og Ot. meld. nr. 1 ( )

5 Etter skatteloven 6-1 er det fradragsrett for kostnader som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Bestemmelsen hjemler ikke rett til fradrag for kostnader som er pådratt i tilknytning til inntekt som er skattefri etter norsk intern rett. Den nye bestemmelsen i skatteloven 6-24 første ledd er således et unntak fra regelen i skatteloven 6-1 som stiller krav om tilknytning mellom kostnad og skattepliktig inntekt. I skattelovens 6-24 annet ledd er det fastslått at det likevel ikke gis fradrag for ervervs- og realisasjonskostnader. emnene Aksjer realisasjon av aksjer mv. s. 12 pkt. 1.4, og under Kostnader allment om fradrag i alminnelig inntekt s. 638 pkt. 3 hvor endringene er innarbeidet i rammetekst. 3.2 Presisering av kommuners og fylkeskommuners skattefrihet ved realisasjon av aksjer og andeler i kraftforetak etter innføring av fritaksmetoden Ved lov av 9. desember 2005 nr. 113 ble det vedtatt et nytt tredje ledd i skatteloven 25, som sier at skattefrihet etter skatteloven 2-38 skal gå foran så langt det er motstrid mellom disse to bestemmelsene. Lovendringen er for så vidt en presisering av gjeldende rett etter innføring av fritaksmetoden. Endringen trådte formelt i kraft fra og med 26. mars Forarbeidene til presiseringen er inntatt i Ot.prp. nr. 1 ( ), Innst. O. nr. 1 ( ) og Ot. meld. nr. 1 ( ). Ved innføring av fritaksmetoden ble det bestemt at fylkeskommuner og kommuner skulle være kvalifiserende subjekter under fritaksmetoden, jf. skatteloven 2-38 første ledd bokstav g. Ved innføring av den nye 2-38 i skatteloven ble det ikke gjort utrykkelig klart i lovteksten at reglene om fritaksmetoden for inntekter av aksjer og andre eierandeler innebærer unntaksregler som så langt de rekker, går foran andre bestemmelser i loven som fastslår skatteplikt. Det forelå dermed tilsynelatende motstrid mellom ordlyden i skatteloven 2-5 om skatteplikt og 2-38 om skattefrihet. Presiseringen i skatteloven 2-5 tredje ledd innebærer at man fjerner denne motstriden. emnet Aksjer - realisasjon av aksjer mv. s. 15 pkt hvor det er henvist til Finansdepartementets uttalelse av 5. juli 2005 inntatt i Utv. 2005/836. Denne uttalelsen gir uttrykk for det samme som nå fremgår direkte av skatteloven 2-5 tredje ledd. 3.3 Endring i overgangsregel E til skatteloven Innledning Overgangsregel E ble vedtatt sammen med ny 2-38 til skatteloven i Regelen gir personlige skattytere anledning til å overføre aksjer til et nystiftet aksjeselskap uten realisasjonsbeskatning. Også aksjer i selskap utenfor EØS kan overføres med hjemmel i overgangsregel E, jf. uttalelse fra Finansdepartementet av 18. august 2005 inntatt i Utv. 2005/1240. emnet Aksjer realisasjon av aksjer mv. s. 13 pkt hvor uttalelsen er innarbeidet Endringer juni 2005 Ved lov av 17. juni 2005 nr. 76 ble overgangsregel E til skatteloven endret. Forarbeidene til lovendringen er inntatt i Ot.prp. nr. 92 ( ) og Innst. O. nr. 125 ( ). Endringen trådte i kraft fra og med inntektsåret Kravet til eierposisjonens størrelse ble ved endringen redusert fra 90 % til 10 %. Overgangsregelen ble også utvidet til å omfatte andeler i deltakerlignede

6 selskaper. Vilkåret om at aksjeselskapet måtte være nystiftet ble endret. Også overførsel til eksisterende selskap mot kapitalforhøyelse eller vederlag i form av selskapets egne aksjer, er nå gyldig. Overførselen er gyldig såfremt melding om stiftelse eller kapitalforhøyelse er sendt Foretaksregisteret innen 31. desember emnet Aksjer realisasjon av aksjer mv. s. 13 pkt , hvor endringene i juni 2005 er innarbeidet Arveavgiftsgrunnlaget ved overdragelse av aksjer i 2005 i selskap som har mottatt aksjer eller andeler etter reglene i overgangsregel E Ved lov av 9. desember 2005 nr. 116 fikk overgangsregel E til skatteloven 2-38 annet ledd et nytt femte og sjette punktum vedrørende beregning av arveavgiftsgrunnlag når aksjer overføres i medhold av overgangsregel E. Forarbeidene til denne endringen er inntatt i Ot.prp. nr. 26 ( ) og Innst. O nr. 1 ( ). Etter bestemmelsen skal arveavgiften beregnes som om vederlagsaksjene og de andre aksjene og andelene hadde vært overdratt direkte fra giver til mottaker. En skal med hensyn til beregning av arveavgiften altså se bort fra omdannelsen etter overgangsregel E. Lovendringen gis virkning for arv og gave hvor rådigheten går over fra og med 10. november Ekstraordinært utbytte Ved lov av 9. desember 2005 nr. 116 fikk overgangsregel E til skatteloven 2-38 annet ledd et nytt annet punktum vedrørende reduksjon av inngangsverdi og skjermingsgrunnlag med ekstraordinært utbytte som utdeles i Endringen trådte i kraft fra og med inntektsåret Forarbeidene til endringen er inntatt i Ot.prp. nr. 26 ( ) og Innst. O nr. 1 ( ) Personlig aksjonær som overfører aksjer med hjemmel i overgangsregel E, vil i noen tilfeller ha mottatt et ekstraordinært utbytte fra selskapet hvis aksjer overføres. I så fall skal aksjonærens inngangsverdi for disse aksjene, og dermed vederlagsaksjene i det mottakende selskap, nedjusteres med et beløp tilsvarende det ekstraordinære utbyttet. emnet Aksjer realisasjon av aksjer mv. s. 13 pkt , hvor lovendringen kort er omtalt i rammetekst Diverse uttalelser fra Finansdepartementet vedrørende forståelsen av overgangsregel E Overføring av aksjer til et selskap med hjemmel i overgangsregel E, skal behandles som tingsinnskudd etter aksjeloven 2-7. Finansdepartementet har i en uttalelse av 1. juni 2005 uttalt at både virkelig verdi og kontinuitet kan aksepteres ved verdsettelse av tingsinnskuddet, så lenge en følger god regnskapsskikk. Uttalelsen er ikke tatt inn i Utv. eller innarbeidet i Lignings-ABC Finansdepartementet har i uttalelse av 24. august 2005, inntatt i Utv. 2005/1240, presisert at en kapitalforhøyelse som følge av tingsinnskuddet ved bruk av overgangsregel E, kan gjennomføres både ved utstedelse av vederlagsaksjer og ved tilskriving på aksjer i det mottakende selskap. Forutsetningen er at de øvrige selskapsrettslige vilkår for kapitalforhøyelsen er oppfylt. emnet Aksjer realisasjon av aksjer mv. s 13 pkt , hvor uttalelsen er innarbeidet. Av uttalelsen 24. august 2005, inntatt i Utv. 2005/1240, framgår også at skattyters samlede inngangsverdi på de aksjer som overføres samtidig, skal fordeles forholdsmessig på de aksjer som

7 erverves/tilskrives i forbindelse med transaksjonen. Inngangverdien per aksje beregnes etter bytteforholdet mellom aksjene. Dette på samme måte som ved en skattefri fusjon, jf. skatteloven 11-7 annet ledd og Lignings-ABC 2005 s. 22 pkt Overgangsregel E kan også benyttes i de tilfeller der en personlig næringsdrivende omdanner sin virksomhet til aksjeselskap etter 1. juli 2005 og ønsker å overføres aksjene i det nystiftede selskapet til et holdningsselskap. Dette fremgår av en uttalelse fra Finansdepartementet av 18. november Ligningsmessig skal i så fall resultatet for hele 2005 lignes på den personlig næringsdrivendes hånd og på selskapets hånd f.o.m. inntektsåret Uttalelsen er tatt inn i Utv. 2005/1395. emnet Næringsvirksomhet omdanning/skifte av eierform s. 749 pkt hvor uttalelsen er innarbeidet. 4 Aksjeselskap mv. konsern Ved lov av 9. desember 2005 nr. 113 ble reglene om konsernbidrag, jf. skatteloven 10-4 annet ledd endret. Lovendringen trådte i kraft fra og med inntektsåret Forarbeidene til lovendringen er inntatt i Ot.prp. nr. 1 ( ) og Innst. O. nr. 1 ( ). Endringen har sin bakgrunn i at det har vært reist spørsmål ved om nektelse av konsernbidrag i disse tilfellene vil være i strid med EØS-avtalens regler om etableringsfrihet. Reglene om konsernbidrag er endret slik at det også kan ytes konsernbidrag fra et norsk selskap til en norsk filial av et konsernselskap hjemmehørende i annet EØS-land, og fra en norsk filial av et konsernselskap hjemmehørende i annet EØS-land til en annen norsk filial av konsernselskap hjemmehørende i EØSland. På samme måte som hvor giveren er et norsk selskap, må lovens øvrige vilkår være oppfylt for det utenlandske selskapet. Konsernbidraget må ligge innenfor den skattepliktige inntekten i Norge for å få fradrag. Inntekt som er unntatt fra norsk beskatning som følge av skatteavtale må det ses bort fra i denne sammenheng. Konsernbidraget må være lovlig i forhold til selskapsrettslige regler i giverselskapets hjemland. Det kan ikke stilles opp tilsvarende vilkår som etter norsk aksjelovgivning siden den norske virksomheten ikke faller inn under denne. Hvis det i selskapets hjemland ikke er noe krav om at vedtak om konsernbidrag treffes av generalforsamlingen, må det kreves at vedtak treffes av det organ som er kompetent til det etter den aktuelle lovgivningen. Dersom vedkommende land ikke har regler om konsernbidrag, må det kreves at vedtaket treffes av det organ som har kompetanse til å disponere over selskapets overskudd. På samme måte som for norske selskap, må RF-1206 vedlegges selvangivelsen. Med hjemmel i ligningsloven 4-8 vil ligningsmyndighetene kunne kreve at filialen legger frem ytterligere dokumentasjon som viser at konsernbidraget er lovlig etter det aktuelle landets selskapsrettslige regler. emnet Aksjeselskap mv. konsern s. 56 pkt. 3, hvor lovendringen er omtalt i rammetekst. 5 Aksjonærbidrag Ved lov av 10. desember 2004 nr. 77 ble reglene i skatteloven til om fradrag for aksjonærbidrag opphevet. Lovendringen trådte i kraft fra og med inntekståret Forarbeidene til lovendringene er inntatt i Ot.prp. nr. 1 ( ) og Innst. O. nr. 10 ( ). Opphevelsen har sin bakgrunn i at ordningen i liten grad benyttes, samt har et - 7 -

8 omstendelig regelverk. Etter opphevelsen vil midler som aksjonæren skyter inn i selskapet bli å behandle på vanlig måte som innbetaling av kapital eller overkurs, med senere fradragsrett ved realisering av tap på slike innskudd. Reglene om tilbakeføring av innrømmede fradrag er videreført i form av en overgangsbestemmelse til skatteloven 10-23, slik at innrømmede fradrag ikke forblir endelig dersom vilkårene, etter de tidligere reglene, må anses brutt. emnet Aksjonærbidrag. 6 Betinget skattefritak ved skogvern Ved lov av 9. desember 2005 nr. 113 ble det innført nye regler om betinget skattefrihet for gevinst oppnådd ved etablering eller utvidelse av verneområde etter naturvernloven. Reglene er inntatt som ny bestemmelse i skatteloven Lovendringen trådte i kraft fra og med inntektsåret Forarbeidene til loven er tatt inn i Ot.prp. nr. 1 ( ) og Innst. O nr. 1 ( ). Forutsetningen for betinget skattefrihet er at vederlaget nyttes til erverv av nytt jordeller skogareal, eller til å erverve eller påkoste bygg eller anlegg til bruk i jordeller skogbruksvirksomhet, eller i annen næring knyttet til slik virksomhet. Det betingede skattefritaket kan påberopes uavhengig av om vernetiltaket skjer frivillig fra skogeierens side. emnet Betinget skattefritak ufrivillig realisasjon hvor den nye bestemmelsen er kort omtalt i rammetekst. 7 Bil privat bruk Ved lov av 10. desember 2004 nr. 77 ble skatteloven 5-13 og 6-12 annet ledd endret. Lovendringene trådte i kraft fra og med inntektsåret Forarbeider til lovendringene er tatt inn i Ot.prp. nr. 1 ( ) og Innst. O. nr. 10 ( ). På bakgrunn av lovendringene er det fastsatt endringsforskrift av 17. desember 2004 nr om endring i Finansdepartementets forskrift til skatteloven. FSFIN til er endret, mens og er opphevet. Se også takseringsreglene Endringene innebærer at det legges om til en aldersgradert prosentligningsmodell. Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny inntil kroner og 20 prosent av overskytende listepris. For: biler eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret, eller skattytere som godtgjør at yrkeskjøringen overstiger km i inntektsåret, eller elbiler tas det ved utregningen utgangspunkt i 75 prosent av bilens listepris som ny. Hvis bilen er eldre enn 3 år og bilen enten er en elbil eller skattyter godtgjør yrkeskjøring utover km i inntektsåret, regnes det bare med 56,25 prosent (75 prosent av 75 prosent) av bilens listepris som ny. Endringen i skatteloven 6-12 annet ledd innebærer at ved privat bruk av yrkesbil skal det i forbindelse med 75-prosentregelen foretas saldoavskrivninger med en sats på 17 prosent (tidligere lineære avskrivninger med en sats på 10 prosent). Det følger av overgangsreglene til bestemmelsen at saldoavskrivningsgrunnlaget per 1. januar 2005 for biler registrert første gang før dette tidspunkt, settes til det beløp saldo hadde vært dersom listeprisen som ny hadde vært avskrevet med 17 prosent årlig

9 saldoavskrivning fra registreringstidspunktet. emnet Bil privat bruk hvor endringene er innarbeidet. I tillegg har Skattedirektoratet i brev av 23. desember 2004 til fylkesskattekontorene fastsatt nærmere retningslinjer vedrørende praktiseringen av reglene. Brevet er tatt inn i Utv. 2005/ Bolig boligselskap mv. og andelshaverne Ved lov av 17. juni 2005 nr. 74 fikk skatteloven 7-1 annet ledd et nytt annet punktum. Videre ble skatteloven 7-3 annet ledd og 7-3 femte ledd første punktum endret. Lovendringene trådte i kraft fra og med inntektsåret Forarbeider til lovendringene er Ot.prp. nr. 92 ( ) og Innst. O. nr. 125 ( ). Endringene innebærer at fritidsboliger som eies via et borettslag og som eieren bruker som egen fritidsbolig, også er omfattet av reglene i kapittel 7 i skatteloven. emnet Bolig boligselskap mv. og andelshaverne hvor endringene er innarbeidet. 9 Bolig og fritidseiendom Ved lov av 10. desember 2004 nr. 77 ble det vedtatt et nytt kapittel 7 i skatteloven. Kapittelet har senere blitt endret ved lov av 17. juni 2005 nr. 74, samt ved lov av 9. desember 2005 nr Lovendringene trådte i kraft fra og med inntektsåret Forarbeider til lovendringene er Ot.prp. nr. 1 ( ), Innst. O. nr. 10 ( ), Ot.prp. nr. 92 ( ), Innst. O. nr. 125 ( ), Ot.prp. nr. 1 ( ) og Innst. O. nr. 1 ( ) Lovendringene innebærer at reglene om prosentligning er opphevet. Det er innført skattefritak for egen bruk av bolig- og fritidseiendom. Skattefritaket gjelder også våningshus på gårdsbruk med naturlig arrondert tomt. Se for øvrig nærmere omtale av våningshus og føderådsbolig under pkt. 25 Jordbruk allment. Etter de nye reglene skal grensen for når det foreligger skatteplikt for utleieinntekter fra egen bolig være tilsvarende den som gjaldt i forhold til om boligen skulle prosentlignes eller regnskapslignes. Når en bolig etter dette skal regnskapslignes, vil imidlertid ikke eventuell egen bruk lenger være skattepliktig. For fritidsboliger er særreglene for beskatning av leieinntekter videreført. Det gis kun fradrag for driftskostnader som er knyttet til skattepliktig del av boligen. Dersom det ikke er mulig å henføre driftskostnadene til en bestemt del av boligen, skal kostnadene fordeles forholdsmessig etter utleieverdi. Som en følge av at reglene om prosentligning er opphevet, er den særskilte bestemmelsen om fradragsrett for ekstraordinære vedlikeholdskostnader opphevet. Siden bruk av egen bolig generelt er fritatt for beskatning, er også de særskilte reglene om fredede og bevaringsverdige boliger opphevet. I den utstrekning nære slektninger har blitt prosentlignet for å bo vederlagsfritt i bolig eller fritidseiendom mot å bære alle driftskostnadene, vil bruksfordelen være skattefri. Tilsvarende gjelder for føderådsmottakere som bor i føderådsbolig. Ved overgang fra skattefritak til skatteplikt for utleieinntekter gis det fradrag for vedlikeholdskostnader med

10 inntil kr Et eventuelt overskytende beløp blir redusert med ti prosent for hvert år det ikke har vært skattepliktig utleieinntekt de siste fem årene. emnene Bolig direkte ligning (regnskapsligning) og Bolig fritakslignet bolig og fritidseiendom hvor endringene er omtalt. 10 Bolig egen bruk i ervervsvirksomhet (hjemmekontor) Ved endringsforskrift av 16. juni 2005 nr. 596 er forskrift av nr fastsatt av Skattedirektoratet til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 endret. Satsene for bruk av egen bolig i egen ervervsvirksomhet er redusert fra henholdsvis 6,5 % og 5 % til 4 % og 2,5 %. Tidligere inneholdt satsene en tilbakeført andel av den prosentberegnede nettoinntekt for å forhindre en dobbeltbeskatning av det arealet som ble benyttet til ervervsbruk. I og med at reglene om prosentligningen er opphevet fra og med inntektsåret 2005, vil ervervsdelen ikke lenger være gjenstand for dobbeltbeskatning. Satsene er derfor redusert med 2,5 %. Satsene er innarbeidet i Lignings-ABC 2005 under emnet Bolig egen bruk i ervervsvirksomhet (hjemmekontor mv.). 11 Bolig realisasjon Ved lov av 10. desember 2004 nr. 77 er skatteloven 9-3 annet ledd endret, med virkning fra og med inntektsåret Forarbeider er Ot.prp. nr. 1 ( ) og Innst. O. nr. 10 ( ). Lovendringen innebærer at gevinst ved realisasjon av våningshus på gårdsbruk skal omfattes av det samme skattefritaket som gjelder for boligeiendom. Dette gjelder uavhengig av om våningshuset selges separat eller sammen med gårdsbruket. emnene Bolig realisasjon av bolig og fritidseiendom og Jordbruk realisasjon av jord- og skogbrukseiendom, driftsløsøre mv. hvor endringene er innarbeidet. 12 Deltakerlignet selskap mv. - deltakerligning etter nettometoden FSFIN om særregler ved endring av ligningsmåte fra brutto- til nettoligning er endret ved forskriftsendring av 21.desember 2005 nr Endringen består i at bestemmelsens andre ledd er opphevet. Bestemmelsens tredje og fjerde ledd er blitt nytt annet og tredje ledd. Endringen har virkning fra og med inntektsåret Endringen har sin bakgrunn i at det generelle gevinstfritaket etter realisasjon av jord- eller skogbrukseiendom i skatteloven 9-3 sjette ledd ble opphevet med virkning fra inntektsåret 2005, jf. lov av 10. desember 2004 nr. 77. Ved skattereformen i 1992 ble det innført nettoligning av ansvarlig selskap, kommandittselskap mv. Også nettolignet selskap kunne oppnå hel eller delvis skattefrihet ved realisasjon av jord- eller skogbrukseiendom når selskapet som sådan oppfylte vilkårene til eiertid. Selskapet kunne imidlertid tidligst oppnå skattefritak per 1. januar Realisasjon av eiendom før det tidspunktet ville utløse skatt på selskapets hånd. For at deltakere som hadde opparbeidet seg hel eller delvis rett til skattefritak for gevinst knyttet til selskapets eiendom ikke skulle komme dårligere ut etter overgangen til nettoligning, ble det gitt regel for å sikre det, jf. FSFIN om særregler ved endring av ligningsmåte fra brutto- til nettoligning. Andre ledd sier om deltakere

11 som per 31. desember 1991 hadde rett til skattefritak: Deltakeren kan på det tidspunkt selskapet realiserer eiendommen kreve fradrag for sin andel av selskapets gevinst. Dersom deltakeren delvis hadde oppfylt kravene til eier- og brukstid ved overgangen til nettoligning, kan også eierog brukstid etter overgangen medregnes. Ved endringen av skatteloven 9-3 sjette ledd er det generelle skattefritaket for gevinst etter realisasjon av jord- og skogbrukseiendom opphevet. Etter endringen er det bare skattefritak ved familieoverdragelser. Som konsekvens av opphevelse av det generelle skattefritaket i skatteloven, er også forskriftsbestemmelsen som skulle sikre rett til å få godskrevet opparbeidet eiertid ved overgangen til nettoligning opphevet. emnet Deltakerlignet selskap mv. deltakerligning etter nettometoden s. 268 pkt , hvor dette er kort omtalt i rammetekst. 13 Driftsmiddel avskrivning på/inntektsføring av saldo 13.1 Saldogruppe h, bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv. Høyesterett har uttalt seg om grensen mellom avskrivningsgruppe h bygg og anlegg, losjihus, bevertningssteder mv og bokstav i forretningsbygg. Se dom av 17. mars 2005 i inntatt i Utv. 2005/465. Dommen avgjør direkte at undervisningsvirksomhet og virksomhet tilknyttet helsestudio skal plasseres i saldogruppe for forretningsbygg. Det som ellers kan trekkes ut av dommen er: Det er aktiviteten som foregår i bygget som er avgjørende for byggets plassering i forhold til avskrivningsreglene. Saldogruppe h har sitt kjerneområde rundt produksjonsvirksomhet, mens saldogruppe i skal forstås vidt og omfatter bygg der det foregår salg, kontorvirksomhet og tjenesteyting, unntatt overnattings- og bevertningsvirksomhet. emnet Driftsmiddel avskrivning på/inntektsføring av saldo s. 306 pkt. 6.10, hvor dette er innarbeidet Skillet mellom løsøre og fast eiendom, faste installasjoner i forretningseiendom, bygninger og anlegg I utgangspunktet skal fast installasjon som ikke er del av et større produksjonsanlegg og avskrives sammen med det, avskrives sammen med bygget i medhold av skatteloven tredje ledd første punktum. Eksempel på slik installasjon er heiser, klimaanlegg, elektrisk anlegg mv. Bygningsmessige arbeider ved montering av produksjonsmaskin kan avskrives sammen med maskinen etter tredje ledd andre punktum. Finansdepartementet utdyper dette i brev inntatt i Utv. 2005/697 og 2005/1172. Sammenfatningsvis gir departementet uttrykk for at alle spesielle bygningsmessige arbeider som iverksettes av hensyn til en produksjonsmaskin skal avskrives sammen med maskinen uten hensyn til om arbeidet utføres sammen med oppføring av nytt bygg eller i eksisterende bygg. Eksempler på slike former for arbeid er spesielle røropplegg, spesielle elektriske opplegg, avskjermingsutstyr, spesielle fundamenter og forsterkninger mv. emnet Driftsmiddel avskrivning på/inntektsføring av saldo s. 307 pkt , hvor dette er innarbeidet. 14 Driftsmiddel avskrivning utenom saldoreglene Fradrag for avskrivning av immaterielle driftsmidler som ikke er forretningsverdi

12 reguleres av skatteloven 6-10 tredje ledd. Immaterielt driftsmiddel som ikke er en tidsbegrenset rettighet kan bare avskrives hvis skattyter dokumenterer at det åpenbart foreligger verdifall, jf første punktum. I brev av 30. mai 2005 skriver Finansdepartementet at på bakgrunn av at de skattemessige avskrivningene bør avspeile det faktiske verdifallet, antar departementet at skattyter som godtgjør at et immaterielt driftsmiddel har begrenset økonomisk levetid, kan kreve lineære avskrivninger over driftsmiddelets levetid med hjemmel i samme bestemmelse. Brevet er inntatt i Utv. 2005/833. emnet Driftsmiddel avskrivning utenom saldoreglene s. 322 pkt. 6.1, hvor dette er innarbeidet. 15 Driftsmiddel - forretningsverdi (goodwill) Høyesterett har i dom av 4. november 2005 (Firda Sjøfarmer AS) lagt til grunn at kjøperspesifikke fordeler i form av synergieffekter, rasjonaliseringsgevinster, stordriftsfordeler mv. ikke skal anses som ervervet forretningsverdi med rett til avskrivning. Den merpris som kjøper betaler for et driftsmiddel på grunn av fordeler som han antar at han vil oppnå i egen virksomhet må normalt behandles som en del av kostprisen for vedkommende driftsmiddel. emnet Driftsmiddel - forretningsverdi (goodwill) s pkt. 1, hvor dette er innarbeidet. 16 Flyttekostnader Skattedirektoratet legger til grunn at indirekte kostnader som for eksempel meglerprovisjon og dokumentavgift ikke er fradragsberettiget kostnad ved flytting. Arbeidsgivers refusjon av eller godtgjørelse til dekning av slike kostnader anses i sin helhet som lønnsinntekt for arbeidstaker. Det vises til uttalelse fra Skattedirektoratet av 5. april 2005, tatt inn i Utv. 2005/1176 og Lignings-ABC 2005 under emnet Flyttekostnader s. 460 pkt. 2, hvor uttalelsen er innarbeidet. 17 Fordelingsfradrag Ved lov av 9. desember 2005 nr. 113 ble skatteloven 6-90 tredje ledd, om hyttekommuners andel av fordelingsfradrag, opphevet. Bestemmelsens fjerde og femte ledd blir nytt tredje og fjerde ledd. Lovendringen trådte i kraft fra og med inntektsåret Forarbeider til lovendringen er tatt inn i Ot.prp. nr. 1 ( ) og Innst. O. nr. 1 ( ). Endringen har sin bakgrunn i at det ikke er lenger behov for en slik regel, ettersom ordningen med prosentligningen er opphevet. emnet Fordelingsfradrag s. 464 pkt. 2.1, hvor dette kort er omtalt i rammetekst. 18 Foreldrefradrag I henhold til Stortingets skattevedtak av 25. november 2004 nr for inntektsåret , er maksimalgrensen for fradrag for kostnader til pass og stell av barn økt. Forarbeider er St.prp. nr. 1 ( ). Fradragsgrensen er økt slik at det gis fradrag med inntil kr for ett barn og kr i tillegg for hvert barn utover det første. Tidligere var det maksimale fradraget kr for to eller flere barn. emnet Foreldrefradrag s. 466 pkt. 3, hvor endringene er innarbeidet

13 19 Forsknings- og utviklingskostnader fradrag direkte i skatt og trygdeavgift Ved lov av 17. juni 2005 nr. 74 er det vedtatt en ordning med direkte tilskudd fra Norges forskningsråd til ulønnet arbeidsinnsats i FoU-prosjekt. Ordningen må imidlertid godkjennes av ESA før den trer i kraft. Slik godkjenning foreligger ikke på tidspunkt for avslutning av denne meldingen. Dette er en ordning ved siden av den ordinære SkatteFunn ordningen. Ved skattleggingen vil denne tilskuddsordningen bare få betydning ved begrensning av rammen for maksimalt skattefradrag etter skatteloven Tilskuddet skal være skattefritt, jf. endring i skatteloven 5-31 bokstav c (ikke trådt i kraft). Forarbeidene til lovendringen er inntatt i Ot.prp. 92 ( ) og Innst. O. nr Ved flerårige prosjekter må kostnader til kjøp av betydelig og varig utstyr, jf. skatteloven første ledd, tidfestes som grunnlag for skattefradrag i samsvar med avskrivningsreglene når utstyret ikke brukes etter at prosjektet er avsluttet, jf. Finansdepartementets brev inntatt i Utv. 2005/833. emnet Forsknings- og utviklingskostnader, fradrag direkte i skatt og trygdeavgift s. 502 flg., hvor dette er nærmere omtalt. 20 Fradrag for kostnader til forskning og utvikling Ved lov av 9. desember 2005 nr. 116 er det vedtatt å flytte regelen i skatteloven 14-6 sjette ledd til ny Dette som en følge av innføring av realisasjonsprinsippet som alminnelig tidfestingsregel for regnskapspliktige, da bestemmelsen ikke kan anses som et unntak fra eller en presisering av realisasjonsprinsippet. Lovendringen trådte i kraft fra og med inntektsåret Forarbeidene til lovendringen er inntatt i Ot.prp. nr. 26 ( ) og Innst. O nr. 1 ( ). emnet Forsknings- og utviklingskostnader, formue og inntektsfradrag s. 500, hvor endringen er omtalt i rammetekst. 21 Gaver og tilskudd i arbeidsforhold Skattedirektoratet legger til grunn at begrepet bedrift i Finansdepartementets forskrift til skatteloven vil måtte omfatte mer enn bare det selskap som direkte står som arbeidstakers arbeidsgiver. Når et konsern viderefører det opprinnelige selskaps produkt som konsernets hovedprodukt, må konsernets selskaper anses som én bedrift etter FSFIN Det må derfor her godtas at morselskapet i konsernet gir de ansatte i konsernet jubileumsgave som består av annet enn pengebeløp, jf. FSFIN , uten at det påløper arbeidsgiveravgift. emnet Gaver og tilskudd i arbeidsforhold mv. s. 524 pkt , hvor standpunktet er innarbeidet. 22 Gaver og tilskudd utenfor arbeidsforhold og virksomhet 22.1 Beløpsgrensen Ved lov av 10. desember 2004 nr. 77 er skatteloven 6-50 fjerde ledd annet punktum endret. Lovendringen trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret Forarbeider til endringen er tatt inn i Ot.prp. nr. 1 ( ) og Innst. O. nr. 10 ( ). Endringen innebærer at det maksimale inntektsfradraget for gaver til frivillige

14 organisasjoner etter 6-50 økes fra til kroner årlig. emnet Gaver og tilskudd utenfor arbeidsforhold og virksomhet s. 529 pkt , hvor endringen er innarbeidet Tros- og livssynssamfunn uten nasjonalt omfang Ved lov av 10. desember 2004 nr. 77 ble reglene i skatteloven 6-50 for gaver til visse frivillige organisasjoner endret, ved at det i bestemmelsens annet ledd er tilføyd et nytt tredje punktum. Tilhørende bestemmelser i Finansdepartementets forskrift flg. ble endret 30. august Forarbeidene til lovendringene er inntatt i Ot.prp. nr. 1 ( ) og Innst. O. nr. 10 ( ). Tros- eller livssynssamfunn måtte tidligere enten ha nasjonalt omfang eller være organisert som stiftelse som mottar offentlig støtte for å kunne forhåndsgodkjennes som organisasjon som nevnt i skatteloven Etter lovendringen kan tros- eller livssynssamfunn som ikke oppfyller ovennevnte vilkår likevel forhåndsgodkjennes dersom de oppfyller følgende krav: Trossamfunn som mottar offentlig støtte etter lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn, må være tilknyttet en registreringsenhet og registrere gavene i denne. For øvrig må de alminnelige vilkårene i skatteloven 6-50 være oppfylt. En registreringsenhet er den enhet som innberetter gavene til Skattedirektoratet på vegne av tros- eller livssynssamfunnet. Det er således registreringsenheten som vil være ansvarlig for innberetningen og eventuelle gebyr. Det stilles ingen formelle krav til registreringsenheten annet enn at den må ha et organisasjonsnummer som ikke tilsvarer tros- eller livssynssamfunnets eller en annen forhåndsgodkjent organisasjons organisasjonsnummer. Det innebærer at tros- eller livssynssamfunnet selv kan opprette en registreringsenhet eller at det kan benytte f. eks et selskap eller en regnskapsfører som innberetter gavene på vegne av det. En registreringsenhet kan opptre som registreringsenhet for flere tros- eller livssynssamfunn. Det er et vilkår at tros- eller livssynssamfunnet er tilknyttet en registreringsenhet på søknadstidspunktet, og kan dokumentere denne tilknytningen. emnet Gaver og tilskudd utenfor arbeidsforhold og virksomhet s pkt , og 5.3.4, hvor endringene er innarbeidet Innberetning Frist for å rette den maskinelle innberetningen Finansdepartementet har i brev av 21. september 2005 åpnet for at organisasjonene får mulighet for å rette feilaktige eller mangelfulle innberetninger innen 20. oktober året etter inntektsåret. Dette innebærer at innberetninger innen nevnte dato gir rett til fradrag ved ligningen. Dette gjelder også for skattytere med juniutlegg. Direktoratet informerer i rettledningen om at skattytere som savner fradrag på den forhåndsutfylte selvangivelsen, bør kontakte mottakerorganisasjonen slik at denne kan sende inn korrigerte oppgaver innen fristen. Dette innebærer at ligningen må endres i disse tilfellene Innberetningsplikt for registreringsenheter Forskrift 8. september 2000 nr. 901 om levering av ligningsoppgaver over gaver til visse frivillige organisasjoner er endret, ved

15 Skattedirektoratets endringsforskrift av 22. desember 2005 nr Forskriften hjemler fra 2005 også innberetningsplikt for registreringsenheter, jf. punktet om trossamfunn ovenfor, og åpner for levering av opplysninger via Altinn. 23 Gebyrer til banker, VPS mv. Finansdepartementet har i brev av 14. september 2005, inntatt i Utv. 2005/1170, uttalt at gebyrer som knytter seg til etablering av indeksobligasjoner og banksparing med aksjeindeksert avkastning (IO/BMA) ikke skal behandles som en del av inngangsverdien, men er fradragsberettiget etter de alminnelige reglene. Avbruddsgebyr for å komme seg ut av spareordningene før bindingstidens utløp behandles som tap ved innløsningen og er normalt ikke fradragsberettiget, med mindre spareformen er i næringsvirksomhet eller gjelder mengdegjeldsbrev. emnet Gebyrer til banker, VPS mv. s. 531 pkt. 2, hvor uttalelsen er innarbeidet. 24 Gjeld Ved lov av 9. desember 2005 nr. 113 ble skatteloven 4-30 annet ledd, om hyttekommuners andel av gjeldsfradrag, endret. Lovendringen trådte i kraft med virkning fra inntektsåret Forarbeider til lovendringen er tatt inn i Ot.prp. nr. 1 ( ) og Innst. O. nr. 1 ( ). Endringen innebærer at bestemmelsen er tilpasset opphevelsen av reglene om prosentligning av boliger og fritidseiendommer. emnet Gjeld s. 537 pkt. 3.2, der dette er kort omtalt i rammetekst. 25 Jordbruk allment 25.1 Beskatning av bofordel i våningshus og prosentlignede føderådsboliger Bofordel i våningshus Ved lovendring av 10. desember 2004 nr. 77 ble reglene om beskatning av bofordel i egen bolig opphevet, jf. skatteloven 7-1. Fritaket omfatter også egen bruk av våningshus, jf. skatteloven 7-1 (1) bokstav c. Lovendringen trådte i kraft fra og med inntektsåret Forarbeidene til lovendringen er tatt inn i Ot.prp. nr. 1 ( ) og Innst. O. nr.10 ( ). emnet Jordbruk allment s. 582 pkt og under emnet Bolig fritakslignet bolig og fritidseiendom, hvor endringene er innarbeidet Beskatning av borett knyttet til føderåd Dersom føderådsmottakeren ifølge opprinnelig føderådskontrakt skal bære alle driftskostnadene på føderådsboligen, skal han ikke skattlegges for noen bofordel. Det gis følgelig ikke fradrag for drifts- eller vedlikeholdskostnader hos eieren av føderådsboligen. Der føderådsyter bærer vedlikeholdet, blir det ingen endring av beskatningen føderådsmottaker blir beskattet for en husleieverdi og føderådsyter får fradrag for vedlikeholdskostnader. Føderådsleilighet blir behandlet som føderådsbolig. Føderådsmottaker beskattes for en husleieverdi og føderådsyter får fradrag for vedlikeholdskostnader på leiligheten, pluss en forholdsmessig del av husets ytre vedlikeholdskostnader. emnet Jordbruk allment s

16 pkt og Omtalen av føderådsleilighet kommer som tillegg til det som står i Lignings-ABC Fradrag for underskudd på våningshus Ved lovendring av 10. desember 2004 nr. 77 ble regelen i skatteloven 8-1 fjerde ledd som begrenset fradragsretten for underskudd på våningshus opphevet. Lovendringen trådte i kraft fra og med inntektsåret Forarbeidene til lovendringen tatt inn i Ot.prp. nr. 1 ( ) og Innst. O nr. 10 ( ). Begrensningsregelen om fradrag for underskudd ved drift av våningshus ble opphevet da den ikke lenger er aktuell. Eiers bofordel i våningshus er, som nevnt i foregående punkt, ikke lenger skattepliktig og kostnader til drift vil da ikke være fradragsberettigede. emnet Jordbruk allment s. 582 pkt og emnet Underskudd s pkt , hvor endringen er innarbeidet Behandlingen av tidligere framførbare underskudd ved drift av våningshus Gjennom opphevelsen av skatteloven 8-1 fjerde ledd ved lov av 10. desember 2004 nr. 77 (se foregående punkt), ble også tredje punktum om fremføringsadgangen for slike underskudd opphevet. Det var utilsiktet. Ved lov av 17. juni 2005 nr. 74 ble derfor den tidligere fremføringsregelen gjeninnført i skatteloven 8-1 nytt tiende ledd. Underskudd ved drift av våningshus oppstått i inntektsåret 2004 eller tidligere skal fortsatt bare kunne fradras i inntekt fra jordbruk, skogbruk eller pelsdyrnæring. Lovendringen trådte i kraft fra og med inntektsåret Forarbeidene til lovendringen er tatt inn i Ot.prp. nr. 92 ( ) og Innst. O nr. 125 ( ). emnet Jordbruk allment s. 582 pkt og for så vidt også emnet Underskudd s pkt. 5.2, hvor dette er omhandlet. 26 Jordbruk realisasjon av jord- og skogbrukseiendom 26.1 Innledning Ved lov av 10. desember 2004 nr. 77 ble reglene om helt eller delvis skattefrihet for gevinster oppnådd ved realisasjon av alminnelige gårdsbruk og/eller skogbruk etter minst 6 års eiertid, endret. Lovendringen trådte i kraft fra og med inntektsåret Forarbeidene til lovendringen er tatt inn i Ot.prp. nr. 1 ( ) og Innst. O. nr. 10 ( ). I Ot.prp. nr. 1 ble foreslått å oppheve hele skattefritaksregelen i skatteloven 9-3 sjette ledd. Under komitebehandlingen ble imidlertid skattefritak foreslått videreført, men da begrenset til familieoverdragelser, jf. Innst. O. nr Begrensninger vedrørende kjøper og vederlag I tillegg til vilkår om eiertid og vilkår om at eiendommene må fremstå som alminnelige gårdsbruk og/eller skogbruk, ble det innført to tilleggsvilkår: kjøper må i forhold til selger tilhøre den personkrets som er arveberettiget etter arveloven kapittel 1 eller 2 (familieoverdragelse), og vederlaget må ikke overstige tre fjerdedeler (75 %) av antatt salgsverdi. emnet Jordbruk realisasjon av jord- og skogbrukseiendom s. 605 pkt. 3, hvor endringen er innarbeidet

17 26.3 Salg til særkullsbarn I tilfeller der salg skjer til den ene ektefellens særkullsbarn, likestilles dette med salg til felles barn. Dvs. at kravet om salg til arveberettiget anses oppfylt. emnet Jordbruk realisasjon av jord- og skogbrukseiendom s. 606 pkt Ovenstående presisering kommer som tillegg til det som står der Kapitaliserte føderådsytelser og trefjerdedelsregelen Verdien av kapitalisert verdi av føderådsytelser i form av naturalia eller kontanter skal medregnes i vederlaget i relasjon til trefjerdedels-vilkåret i skatteloven 9-3 sjette ledd første punktum. Kapitalisert verdi av borett i føderådsbolig skal derimot ikke inngå i vederlaget, fordi denne boretten skal være hensyntatt (fradratt) ved fastsettelsen av den antatte salgsverdien. emnet Jordbruk realisasjon av jord- og skogbrukseiendom s. 606 pkt. 3.3, hvor dette er innarbeidet Melkekvote sammen med gårdsbruket Gevinst oppnådd ved salg av melkekvote sammen med gårdsbruket, er skattefritt der de øvrige vilkår er oppfylt, jf. skatteloven 9-3 sjette ledd andre punktum. I de tilfeller hele produksjonsgrunnlaget for melkeproduksjonen (dyrket mark og beitemark) selges, anses vilkåret sammen med for å være oppfylt. emnet Jordbruk realisasjon av jord- og skogbrukseiendom s. 608 pkt. 4.8, hvor dette er innarbeidet Krav til bebyggelse på et alminnelig gårdsbruk Utviklingen i landbruket tilsier at kravet til bebyggelse på et alminnelig gårdsbruk justeres, og Skattedirektoratet har i Lignings-ABC 2005 s. 603 pkt. 2.1 formulert at bruket i det minste må ha et våningshus Våningshus skattepliktig salg av alminnelig gårdsbruk Skattyter kan velge om våningshuset skal behandles etter boligreglene eller etter reglene om realisasjon av alminnelig gårdsbruk. Er gevinsten ved salget av gårdsbruket skattepliktig, kan skattyter behandle gevinst på våningshuset etter reglene om realisasjon av boligeiendom, eventuelt fritidseiendom, jf. skatteloven 9-3 annet til fjerde ledd, dvs. oppnå skattefrihet der brukstidskravet er oppfylt. På den annen side kan skattyter i en tapssituasjon også få fradrag for tapet på våningshuset, etter regelen i skatteloven 9-3 sjette ledd, jf. 9-4, selv om tapet ikke vil være fradragsberettiget etter 9-3 annet ledd, jf emnet Jordbruk realisasjon av jord- og skogbrukseiendom s. 604 pkt , hvor dette er innarbeidet Våningshus skattefritt salg av alminnelig gårdsbruk I de tilfeller vilkårene for skattefrihet etter skatteloven 9-3 sjette ledd er oppfylt, inngår våningshuset i det skattefrie salget uavhengig av eierens botid i huset. Der realisasjon av alminnelig gårdsbruk fører til et tap som ikke er fradragsberettiget etter skatteloven 9-3 sjette ledd, jf. 9-4, vil likevel den del av tapet som referer seg til våningshuset kunne være fradragsberettiget etter boligregelen, i skatteloven 9-3 annet

18 ledd til fjerde ledd (når brukstidskravet ikke er oppfylt). emnet Jordbruk realisasjon av jord- og skogbrukseiendom s. 604 pkt , hvor dette er innarbeidet Oppregulering av inngangsverdi De som selger et alminnelig gårdsbruk eller skogbruk etter 1. januar 2005 og som kunne solgt skattefritt etter de regler som gjaldt før 1. januar 2005, gis anledning til å skrive opp inngangsverdien på bruket unntatt fra oppskriving er våningshus og avskrivbare driftsmidler, jf. overgangsregel til skatteloven 9-3 sjette ledd. Forskriften som anviser hvordan oppreguleringen skal foretas, er gitt av Finansdepartementet 21. desember Utfyllende kommentarer til forskriften er gitt ved Finansdepartementets uttalelse av 17. januar Både forskriften og kommentarbrevet er lagt ut på skatteetatens intranett, og omtalt i en artikkel som ligger på med lenke til Finansdepartementets hjemmeside hvor dokumentene ligger. Forskriften er ikke omtalt i Lignings-ABC Kapitalisering av føderådsytelser 27.1 Virkning på inngangsverdi Tidligere forskriftsbestemmelse om at kapitaliserte føderådsytelser skulle inngå i kostpris er ved en ny lovbestemmelse av 10. desember 2004 nr. 77 opphevet, jf. skatteloven 8-1 nytt niende ledd. Lovendringen trådte i kraft fra og med inntektsåret Forarbeidene til loven er tatt inn i Ot.prp. nr. 1 ( ) og Innst. O. nr. 10 ( ). I de tilfeller der selger har forbeholdt seg en borett i føderådsboligen, anses denne boligen å ha en redusert verdi for kjøperen. Dette kommer til uttrykk ved beregningen av inngangsverdien på føderådsboligen ved at denne reduseres med verdien av den kapitaliserte boretten. Er denne verdien høyere enn føderådsboligens andel av salgsverdien, settes føderådsboligens verdi til null, og resten av den kapitaliserte boretten reduserer forholdsmessig verdien av de øvrige eiendelene, jf. Lignings-ABC 2005 under emnet Jordbruk allment s. 576 pkt Virkning på utgangsverdi Samme fremgangsmåte som i foregående punkt skal i noen tilfeller også anvendes ved beregning av gevinsten. Der det har betydning for skattleggingen, skal gevinsten fordeles forholdsmessig på de enkelte eiendelene etter eiendelenes omsetningsverdi. Foreligger i slike tilfeller en kapitalisert borett, skal føderådsboligens omsetningsverdi reduseres med verdien av boretten før den forholdsmessige fordeling av gevinsten foretas, jf. Lignings-ABC 2005 under emnet Jordbruk realisasjon av jord- og skogbrukseiendom, driftsløsøre mv. s. 610 pkt Kostnader allment om fradrag i alminnelig inntekt Se foran under pkt Kostnader med tilknytning til skattefrie aksjeinntekt. 29 Kostnader til bistand i klagesak og utarbeidelse av ligningsoppgaver mv. Kostnader til bistand til klage/rettssak vedrørende ilignet inntekts- og/eller formuesskatt til stat eller kommune, er ikke fradragsberettiget. Se Høyesteretts dom avsagt 3. november 2005 (Total E&P Norge AS m.fl.). Av Høyesteretts uttalelser følger det imidlertid at kostnader til utarbeidelse av ligningsoppgaver og bistand til avklaring av spørsmål under den ordinære ligningsbehandlingen, er

19 fradragsberettiget. Det samme gjelder kostnader til bistand ved endringssak tatt opp av ligningsmyndighetene etter eget tiltak, jf. lignl Videre er det fradragsrett for bistand i forbindelse med ligningsundersøkelser, med mindre det gjelder en klagesak etter lignl. 9-2 eller rettssak. Kostnader til ren skatteplanlegging er ikke fradragsberettiget. emnet "Kostnader - juridisk bistand/prosessomkostninger" s. 642 pkt. 3.8, hvor dommen er innarbeidet. 30 Kraftverk fylkeskommunens og kommunens skatteplikt Se foran under pkt. 3.2 Presisering av kommuners og fylkeskommuners skattefrihet ved realisasjon av aksjer og andeler i kraftforetak etter innføring av fritaksmetoden. 31 Militære Skattedirektoratet legger til grunn at lærlinger med kontrakt i Forsvaret i sitt andre år av lærlingeperioden anses som lønnet personell. Dette innebærer at de vil være skattepliktige for fordeler som lønn, fri kost, fritt losji og forsørgertillegg. Se Lignings-ABC 2005 under emnet Militære s. 712 pkt Minstefradrag Ved lov av 10. desember 2004 nr. 77 ble skatteloven 6-32 første ledd endret. Lovendringen trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret Forarbeider til lovendringen er tatt inn i Ot.prp. nr. 1 ( ) og Innst. O. nr. 10 ( ). Endringen innebærer at minstefradraget for lønnsinntekter ble økt ved at fradragssatsen er satt opp fra 24 til 31 prosent, samtidig som øvre grense ble økt fra til kroner Øvre grense for minstefradrag i pensjonsinntekt er økt fra til kroner. Ved kombinasjon av lønn og pensjon er det nødvendig å samordne fradragene. Samlet minstefradrag skal ikke kunne overstige øvre grense for minstefradraget for lønnsinntekten ( kroner). Beregningsmåten fremgår av Lignings- ABC 2005 under emnet Minstefradrag s. 717 pkt Naturalytelser i arbeidsforhold 33.1 Bruttolønnsreduksjon ved naturalytelser Finansdepartementet har i brev av 14. desember 2005, tatt inn i Utv. 2006/hefte nr. 1, gitt retningslinjer som presiserer skattefritaket for naturalytelser i arbeidsforhold, jf. FSFIN Av uttalelsen følger det at skattefritaket forutsetter at det er arbeidsgiver som finansierer ytelsene. Videre gjengis: Det vil bryte med denne forutsetningen dersom lønnsreduksjonen er knyttet til ytelsen på en slik måte at det egentlig er arbeidstakeren som finansierer ytelsen. Ytelsene skal komme i tillegg til den ansattes lønn. I de tilfeller hvor lønnsreduksjonen er reell, skal denne aksepteres. Det må imidlertid kreves, som påpekt i BFU 08/05, at den reduserte lønnen legges fullt ut til grunn av partene, og i alle sammenhenger. En lønnsreduksjon kan være reell selv om den i beløp samsvarer med verdien av den særskilte, skattefrie ytelse som trer i stedet. Men dersom det er andre sterke bindinger mellom lønnsreduksjonen og den særskilte ytelsen, for eksempel at den ansatte har rett til å få gjeninnført det tidligere, høyere lønnsnivået ved bortfall av den særskilte ytelsen, vil realiteten kunne være at lønnen ikke er nedsatt, men at den særskilte ytelsen bare avregnes i lønnen. Slike tilfeller ligger an til gjennomskjæring, der den særskilte

20 ytelsen anses kjøpt av den ansatte for den "nedsatte" del av lønnen. Skattegrunnlaget blir da hele lønnen, uten reduksjon for den andel som gjelder den særskilte ytelsen. Skattemyndighetene må foreta en totalvurdering av realiteten i lønnsavtalen i slike tilfeller. Departementet antar at disse betraktninger vil gjelde generelt for ytelser i arbeidsforhold som er gjort skattefrie ved skattelovforskriften (Det ses her bort fra særordningen for hjemme-pc etter fjerde ledd.) For en rekke av naturalytelsene er skattefritaket begrunnet ut fra arbeidsgivers behov for å kunne gi slike ytelser uten at den ansatte skal belastes økonomisk. Dette gjelder for eksempel arbeidsgiverfinansiert utdanning, der arbeidsgiver kan ha sterk interesse i at arbeidstakeren gjennomfører en utdanning. For ikke å uthule begrunnelsen bak skattefritakene er det derfor viktig at ordningene praktiseres i tråd med de retningslinjene som er skissert her Datautstyr Innledning Det er gjort endringer i ordningen med skattefri utplassering av arbeidsgivers datautstyr hjemme hos arbeidstaker (hjemme-pc-ordningen). Endringene er tatt inn i endringsforskrift til Finansdepartementets forskrift til skatteloven av 14. desember 2005 nr FSFIN trådte i kraft straks med virkning fra 14. oktober Forarbeider til endringen er tatt inn i Ot.prp. nr. 1 ( ) og Innst. O. nr. 1 ( ). emnet Naturalytelser i arbeidsforhold s. 729 pkt. 3.14, hvor endringene er kort omtalt i rammetekst Beløpsgrense i bruttotrekkordningen Endringene innebærer at det etter 14. oktober 2005 er innført en beløpsgrense i bruttotrekksordningen. Grensen er satt til 280 kroner per måned. Ordinære pc-er som dekker tjenstlige behov kan således fortsatt finansieres gjennom ordningen innenfor beløpsgrensen. For avtaler inngått før 14. oktober 2005 om utplassering av datautstyr og finansiering ved trekk i lønn, kan trekket overstige 280 kroner per måned hvis det per 13. oktober 2005 var avtalt høyere månedlig trekk. Om skjæringstidspunktet for de nye reglene om beskatning av hjemme-pc har Finansdepartementet i brev av 18. januar 2006 blant annet uttalt: Som beskrevet i svar herfra av 15. november 2005 er det tidspunktet for inngåelse av bindende avtale mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker om utplassering av datautstyr og trekk i bruttolønn som er avgjørende i forhold til skjæringstidspunktet for de nye reglene om beskatning av hjemme-pc. Det er således ikke tilstrekkelig at det er inngått en avtale mellom arbeidsgiver og en leverandør/finansieringsselskap av datautstyret før 14. oktober 2005 for at en skal kunne følge gamle regler. Det er videre ikke avgjørende om utstyret er utplassert hos arbeidstaker før eller etter 14. oktober ( ) Slik forholdet er beskrevet i din henvendelse, fikk de ansatte tilbud om å tegne seg på en hjemme-pc-avtale 3. oktober Fristen for å bekrefte bestilling (akseptfristen) for den enkelte ansatte var 24. oktober For at en avtale skal anses som bindende må det avtalerettslig foreligge både et tilbud og en aksept. En slik mekanisme hindrer at en part ensidig kan binde en annen til en avtale. De sentrale elementene i avtaler om