Utvalget for kultur og personrettede tjenester. Møteinnkalling

Transkript

1 Utvalget for kultur og personrettede tjenester Møteinnkalling Utvalg: Utvalget for kultur og personrettede tjenester Møtested: Åttekanten skole Dato: Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sakskartliste: Utvalgs Saksnr: PS 14/10 PS 15/10 PS 16/10 PS 17/10 PS 18/10 PS 19/10 PS 20/10 Sakstittel Godkjenning av protokoll for forrige møte Spørsmål Ny fireårig samarbeidsavtale mellom Sykehuset Østfold og kommunene i Østfold. Boliger til funksjonshemmede i Hvaler kommune. Veien til egen bolig, tomt. Ny lov om kommunale krisesentertilbud - orientering Integreringsplan for flyktninger - Hvaler kommune Meldinger og informasjon Sverre Johnsen utvalgsleder Torleif Gjellebæk Rådmann Møteinnkalling side 1 av 16

2 PS 14/10 Godkjenning av protokoll for forrige møte Møteinnkalling side 2 av 16

3 PS 15/10 Spørsmål Møteinnkalling side 3 av 16

4 Saksnr 2009/880 - Prolongering og videreutvikling av samarbeidsavtalen innfor helse og omsorgsområdet Arkivkode 025 Saksbehandler Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for kultur og personrettede tjenester /10 Formannskapet /10 Kommunestyret Ny fireårig samarbeidsavtale mellom Sykehuset Østfold og kommunene i Østfold. Saksopplysninger KS Østfold tok i 2002 initiativ til å etablere prosjektet Helhetlige helsetjenester et samarbeidsprosjekt mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold (SØ) for å bidra til mer helhetlige helsetjenester i fylket. Hovedmålet med dette prosjektet var å skape overordnede prinsipper for samhandling. KS Østfold og sykehusledelsen sluttet seg til anbefalingene i prosjektet. Resultatet ble opprettelse av Administrativt samarbeidsutvalg og inngåelse av en samarbeidsavtale mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold. Samarbeidsavtalen ble politisk behandlet i alle kommunene og trådte i kraft 1. juni 2005 med en varighet frem til 30. juni Avtalen i Østfold er prolongert ett år for arbeid med videreutvikling av avtalen. Saken ble sendt til alle rådmenn, pr. brev datert 29. mai 2009, med anbefaling lagt frem som melding for kommunestyre. KS Østfold og Sykehuset Østfold tok ansvar for å gjennomføre en prosess andre halvår Formålet med prosessen var å legge fram ny samarbeidsavtale til behandling i kommunestyrer og styret i Sykehuset Østfold. Det foreligger nå en ny samarbeidsavtale som er enstemmig anbefalt av styret i KS Østfold og Sykehuset Østfold. Den er svært viktig for mulighetene til fortsatt videreutvikling av samarbeidet, og sørger for at kommunene og sykehuset i fylket er i god posisjon når det gjelder samhandlingsreformen. Videreutvikling av samhandling helse i Østfold og samarbeidsavtalen KS Østfold og Sykehuset Østfold har hatt ansvar for videre utvikling av samhandling om helse i Østfold, og ny samarbeidsavtale. Det er gjennomført flere arbeidsmøter med representanter fra kommunene og sykehuset. I tillegg har det vært drøftinger i rådmannsutvalget og fylkesstyret i KS Østfold, Samhandlingsforum og styret i Sykehuset Østfold. Det skjedde mye når det gjelder fokus på samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten i Regjeringen la frem en Stortingsmelding i juni om samhandlingsreformen. Bygging av nytt Østfoldsykehus ble også vedtatt i juni. KS Østfold og Sykehuset Østfold var derfor av den oppfatning at avtalen burde prolongeres ett år. Det er gitt sterke signaler fra politisk og administrativ ledelse i kommunene og fra ledelsen i Sykehuset Østfold om viktigheten og nytten av dagens samarbeidsavtale. En evaluering fra Høgskolen i Østfold understreket behovet for at avtalen bør ligge fast. Det er allikevel nødvendig at utviklingsarbeidet fortsetter og at det ble brukt tid på å gjennomføre nødvendige justeringer som er kommet frem i ny samarbeidsavtale. Møteinnkalling side 4 av 16

5 Ny samarbeidsavtale mellom Sykehuset Østfold og NN kommune Samhandlingen mellom Sykehuset Østfold og kommunene skal bygge på et helhetlig syn på tjenester til den enkelte pasient/bruker, og til Østfolds befolkning. Samarbeidet skal bevisstgjøre partene gjennom likeverdighet og gjensidighet, fokus på forbedring og dialog, god ressursutnyttelse og et formelt overordnet, systematisk og konkret samarbeid til praktisk nytte for pasient/brukerne. Fundamentet fra den gamle avtale ligger fortsatt fast. Følgende større endringer er foretatt: - nytt punkt 4.1 Overordnet samarbeidsutvalg - brukerrepresentant og en praksiskoordinator (fastlege), punkt 4.2 Administrativt samarbeidsutvalg Overordnet samarbeidsutvalg er et partssammensatt, overordnet strategisk og utviklingsorientert utvalg mellom Sykehuset Østfold og de kommuner som har inngått samarbeidsavtalen. Administrerende direktør i Sykehuset Østfold og styret i KS Østfold oppnevner tre representanter hver. Administrativt samarbeidsutvalg er et partsammensatt samarbeidsutvalg mellom Sykehuset Østfold og de kommuner som har inngått avtalen. Utvalget består av fem representanter fra kommunene og fem representanter fra Sykehuset Østfold. Utvalgets medlemmer oppnevnes av og representerer henholdsvis kommunenes administrative ledelse og administrerende direktør i Sykehuset Østfold. I tillegg oppnevner utvalget to observatører med tale- og forslagsrett: - brukerrepresentant, utpekt av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) - praksiskoordinator (fastlege) i Sykehuset Østfold lege med koordinerende ansvar for praksiskonsulentene fastleger Avtalen trer i kraft 1. mai 2010 gjelder frem til 30. april 2014 Det er etter delegeringsreglement for Hvaler kommune utvalg for kultur og personrettede tjenester som innstiller til vedtak i kommunestyret. Formannskapet kan gi uttalelse til saken. Vedlegg 1. Ny samarbeidsavtale (vedlegges saken) 2. Vedtatt samarbeidsavtale mellom SØ og 17 kommuner i Østfold (tilgjengelig i saksmappen, sendes ikke med saken) 3. Evaluering av samhandlingsarbeidet i Østfold (rapport HiØ) (tilgjengelig i saksmappen, sendes ikke med saken) Innkomne merknader Ingen Vurdering Samarbeidsavtalen har vært et godt fundament for videreutvikling av samarbeidsrelasjoner mellom helseforetak og kommunene i Østfold. Avtalen anses av politisk og administrativ ledelse i kommunene og Sykehuset Østfold som et godt virkemiddel. Styret i KS Østfold har enstemmig anbefalt avtalen og rådmannen anser at avtalen er et viktig verktøy for å videreutvikle samarbeidet mellom kommunene og sykehuset. Den sørger også for at kommunene og sykehuset i fylket er i en god posisjon når det gjelder samhandlingsreformen. Evalueringen fra Høgskolen i Østfold viser at samarbeidsavtalen har utløst en rekke aktiviteter knyttet til bedre pasientlogistikk, og har bidratt til økt fokus på samhandling mellom sykehus og kommunene Rådmannen mener at avtalen som kommunene i Østfold og Sykehuset i Østfold har levd etter i over fire år, bør ligge fast med de nødvendige endringer som er gjort i ny samarbeidsavtale. Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen anbefaler UKPT å avgi følgende innstilling til Kommunestyret; Det inngås ny fireårig samarbeidsavtale (vedlegg 1) mellom Hvaler kommune og Sykehuset Østfold for tidsperioden 1. mai 2010 til 30. april Hvaler kommune, Møteinnkalling side 5 av 16

6 Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 6 av 16

7 Saksnr 2010/197 - Veien til egen bolig, tomt. Arkivkode 611 Saksbehandler Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /10 Utvalget for kultur og personrettede tjenester /10 Formannskapet /10 Kommunestyret Tomt til boliger til mennesker med utviklingshemming i Hvaler kommune. Veien til egen bolig. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i februar 2009 kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenester i Hvaler kommune. I tredje bombepunkt under mål og strategier for virksomhet Tiltak for funksjonshemmede ble det vedtatt; Fatte kommunalt vedtak ift plassering og drift av nye boliger for utviklingshemmede i kommunen i siste tertial 2009 med tanke på oppstart av bygging av boliger i Med bakgrunn i dette vedtaket er det nedsatt en arbeidsgruppe som har startet arbeidet med boliger til funksjonshemmede i kommunen. For at kommunestyret skal kunne fatte vedtak om plassering av boliger må flere forhold vurderes: 1. Dagens situasjon og muligheter for utvidelse på eksiterende området. 2. Beholde eksisterende boliger på Oladammen og nye boliger et annet sted i Hvaler. 3. Etablere et nytt sted hvor boliger og avlastning er samlet. 4. Eventuell etterbruk av nåværende boliger på Oladammen. 5. Økonomiske konsekvenser. For å kartlegge muligheter for en eventuell utbygging har kommunen annonsert etter tomter for boliger til funksjonshemmede. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og utvalg for kultur og personrettede tjenester er orientert om dette i utvalgssaker i februar. Annonsen tar forbehold om kommunestyrets godkjenning. Dagens situasjon og muligheter for utvidelse på eksiterende området. Hvaler kommune eier i dag seks boliger på Oladammen. To av boligene benyttes til kontorer og fellesarealer for ansatte, en bolig til avlastningsbolig, og tre boliger fremleies til personer som fyller kriteriene for fremleie. Boligene på Oladammen ble bygd tidlig på 90-tallet, og ble i stor grad finansiert av tilskudd fra Husbanken. Kommunen har ikke, ut i fra vedtektene i borettslag, anledning til å eie flere andeler, men har tildelingsrett til noen flere av borettslagets boliger. Disse kan kun tildeles personer med psykisk utviklingshemming. Dersom alternativ om å utvide eksisterende boligmasser på Oladammen skal velges vil dette være et tidkrevende arbeid, blant annet fordi kommunens boliger ligger tett inntil uregulerte områder iflg kommuneplan. Kommunens boliger på Oladammen er lite hensiktsmessige til dagen drift. I tillegg til at kommunen har behov for flere boliger til funksjonshemmede er det et stort behov for avlastningsplasser, samt å tilrettelegge for at ansatte kan få en arbeidsplass i henhold til dagens behov og krav. Det er ingen form for garderober, det er ett toalett og bad til ca 35 ansatte, og av og til må brukere som er på avlastningen også benytte seg av dette badet. Totalt er det 2,25 kvm lagringsplass til diverse sanitærartikler og Møteinnkalling side 7 av 16

8 kontorrekvisita. Det er trangt når flere er på jobb samtidig, det er dårlig inneklima og dårlig belysning. Det finnes ikke skjermede arbeidsplasser med PC- tilgang for de som skal skrive i overlappingen mellom vaktene. Rapportene skal skrives i fagprogram, og det blir lite effektivt med resten av personalgruppen rundt seg. Betingelsene ligger ikke til rette for at brukerne kan ha felles aktiviteter på fritiden i de lokalene som er til disposisjon. I dag gjøres dette i den enkeltes leilighet, noe som fører til uro blant brukerne fordi leilighetene er så små at de ikke er tilrettelagt for dette formålet. Slik bygningsmassen er i dag må personalet gå igjennom en leilighet for å komme til en annen beboer. Dette går ut over personvernet til de personene som til enhver tid oppholder seg i leiligheten som blir brukt til gjennomgang. Muligheten for å benytte seg av loftet til kontorer er vurdert, men bygget er ikke konstruert slik at dette kan brukes uten en omfattende byggeprosess. De fysiske betingelsene på avlastningsboligen er lite egnet til sitt formål. Per dags dato er det 9 barn, unge og voksne som deler på en leilighet, med muligheter for at tre kan overnatte om gangen. Når det er tre på overnatting så benyttes et tidligere kontor i personalbasen til soverom. Dette medfører at personalet må liste seg rundt og viske i personalbasen ved eks. rapportmøter. Det er dårlig luft og ikke egnet belysning i leiligheten. Det er kun ett bad og ingen skjerming i dusjen. Kjøkkenet er så lite at det bare er plass til en hybelkomfyr. Ved baking osv. må komfyren i personalbasen benyttes. Det betyr at brukerne må bruke personalbasen for å få gjort ting som egentlig er en selvfølge at man får gjort på sitt kjøkken. Det er heller ikke plass for at flere enn to brukere kan spise samtidig. Tiltak for Funksjonshemmede hadde tilsyn av Fylkesmannen i Østfold våren Kommunen fikk i tilsynsrapporten merknad i forhold til de fysiske betingelsene. Merknadene ble bygd på følgende observasjoner (sitat fra tilsynsrapport fra Fylkesmannen i Østfold): 1. Fellesrom er små i forhold til å ivareta aktivisering, inne aktiviteter, fellesmåltider og mulighet for ro/hvile, når flere brukere er til stede samtidig. 2. Badets plassering innenfor et av soverommene, er uhensiktsmessig når flere brukere skal bruke det. 3. Uteområdene er ikke tilrettelagt for barnas behov for aktivisering og utfoldelse Beholde eksisterende boliger på Oladammen og nye boliger et annet sted i Hvaler. Dersom man velger en løsning hvor noe av driften beholdes på Oladammen, og noe bygges et annet sted, vil det likevel være nødvendig med store utbedringer i eksisterende boligmasse for at behov og statlige krav kan tilfredstilles. Den største konsekvensen med delt løsning vil være at det vil kreve langt høyere bemanning til drift. Det vil være nødvendig med mer personell, og ikke minst vil det kreve flere nattstillinger som igjen vil medføre høyere driftskostnader. Som et eksempel kan det nevnes at en nattstilling koster inklusive pensjon og arbeidsgiveravgift ca pr. år. En delt løsning vil medføre langt mer kjøring. De beboere som er godt fungerende og som bor i egne boliger og som ikke er direkte tilknyttet boligene på Oladammen, kan fortsatt bo i sine boliger spredt i kommunen. De som mottar tjenester fra dette teamet har ikke behov for tilsyn hele døgnet. Denne løsningen kan være hensiktsmessig med tanke på at man ikke skal samle alle mennesker med psykisk utviklingshemming på et sted. Etablere et nytt sted hvor boliger og avlastning er samlet. Kommunen har behov for flere og mer funksjonelle avlastningsplasser og boliger som er tilrettelagt for funksjonshemmede. Det er behov for avlastningsenhet som har kapasitet for å kunne ta imot 6 barn/ unge/ voksne samtidig til overnatting. Dersom en har god kapasitet i form av plass kan man komprimere ukedager og helger hvor det gis avlastning, med denne muligheten kan kommunen gi en god og effektiv tjeneste på en økonomisk besparende måte. Dette fordi vi da kan spare i forhold til bemanning. Det vil si at færre personale kan ha en gruppe med flere barn. I en avlastningsenhet må man ivareta den enkelte bruker med tanke på at det skal kunne være muligheter for å kunne skjerme seg fra de andre, det vil da være aktuelt med to stuer og egne soverom. Det vil også være ønskelig med et stort kjøkken der barn/ unge/ voksne kan delta med matlagingen med tanke på å gjøre de mest mulig i stand til dette når de flytter for seg selv. Møteinnkalling side 8 av 16

9 Treningsbolig Treningsbolig kan være en del av avlastningsenheten. Treningsboligen skal være en liten leilighet som har de fasiliteter som en ordinær bolig skal ha. I en treningsbolig vil man gi avlastning samtidig som opplæring for et liv i egen bolig kan utføres. Ved å prioritere opplæring i treningsleilighet kan man gjøre beboerne mest mulig selvstendig ut i fra deres premisser og forutsetninger. Dette kan føre til redusert oppfølging senere når de flytter i egen leilighet. Ved å ha en slik leilighet kan man også sikre at brukerne får et mer individuelt og tilrettelagt tilbud i egen leilighet, og omfanget på tjenesten vil bli mer riktig. Dersom kapasiteten på avlastningsenheten i perioder vil være for stor kan salg av avlastningstjenester til andre kommuner vurderes. Dette vil igjen gi vår kommune muligheter for et utvidet fagmiljø og styrket kompetanse. Videre er det behov for ca 10 nye boliger umiddelbart og med mulighet for å bygge ut til 20 boliger frem til Kommunen har plikt etter Lov om sosiale tjenester og medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Ved å samle og bygge tilrettelagte boliger for den enkelte kan det for noen av brukerne også bety at man kan redusere bruken av tvang og makt og redusere kommunens driftskostnader ved effektivisering av hjelpetiltakene. De fleste av disse boligene vil det være naturlig at beboerne selv finansierer og eier. Kommunen vil bare delta som tilrettelegger og sikre tildelingsrett ved videresalg. Nye beboere vil med denne ordningen nyte godt av husbankens tilskuddsordninger. Tiltak for funksjonshemmede er en stor virksomhet? med 30 ansatte et antall som vil øke i årene som kommer. Det vil si at innen relativt kort tid vil det trolig være opp i mot 50 ansatte. Behovet for å tilrettelegge arbeidsplassene er nødvendig, og det vil være behov for kontorer, møterom, garderober, toaletter, arkivrom osv. Ved å tilrettelegge arbeidsplasser vil man som eksempel kunne tilrettelegge for hvilende nattevakter som igjen vil gi reduserte driftsutgifter. Eventuell etterbruk av nåværende boliger på Oladammen. Dersom kommunestyret velger en løsning som gir ledige boliger på Oladammen åpner dette for mange spennende muligheter. Arbeidsgruppa har foreløpig ikke gjort grundige konsekvensanalyser, men gjort seg noen tanker. Boligene kan for eksempel være godt egnet til: Tilrettelagte trygge boliger for eldre, med eller uten fellesarealer. Bosetting av flyktninger. Bofellesskap for mindreårige flyktninger. Dagsenter for eldre og/eller utviklingshemmede. Bofellesskap eller institusjon for demente. Noen av eksemplene over kan medføre et behov for bruksendring etter plan og bygningsloven noe som er ikke vurdert av arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa har vært i møter med FOBBL og de signaliserer at endring i bruk av boligene som nå bare skal tildeles til personer med psykisk utviklingshemming kan endres med vedtaksendringer i borettslaget. Flere av disse boligene er bygd opp med øremerkede midler, men disse midler er nedskrevet og medfører ikke noen krav om tilbakebetaling til Husbanken. Flere av alternativene nevnt ovenfor kan utløse tilskudd dersom behov for ombygging eller rehabilitering blir nødvendig. Flere av alternativene for etterbruk er også selvfinansierende eller inntektsbringende for kommunen og vil ikke utløse økte driftsmidler. Økonomiske konsekvenser. Kommunen har i dag utgifter til tre boliger i virksomhet Tiltak for funksjonshemmede, en bolig til avlastning og to boliger til fellesarealer og kontor. Dette tilsvarer en årlig utgift på kr I tillegg kommer utgifter til strøm og vedlikehold. Dersom disse boliger blir utleieboliger vil hele summen kunne benyttes til avdrag på finansiering av nye arealer som avlastningsbolig og kontorlokaler. Kommunen vil ikke få økte utgifter i forbindelse med oppføring og drift av boliger. Boliger og deler av en eventuell tomtekostnad kan fult ut bli finansiert av den enkelte beboer. Dersom kommunen velger å bygge egne boliger for fremleie vil dette også kunne finansieres med husleieinntekter. Boliger vil få investeringstilskudd fra Husbanken. Maksimal tilskuddssats for omsorgsbolig er kr pr bolig. Ved rehabilitering eller nybygg av avlastningsbolig vi kommunen få tilskudd på inntil kr pr sykehjemsplass. Avlastningsbolig vil komme under samme tilskuddssater som sykehjem da dette er å betrakte som sykehjemsplasser i denne sammenheng. Møteinnkalling side 9 av 16

10 Det vil, på nåværende tidspunkt, ikke være mulig å antyde hvilke driftskostnader aktuelle alternativer vil føre til av økte driftskostnader. Tomtevalg Som nevnt har kommunen annonsert etter tomter for å kartlegge mulighetene for en eventuell utbygging. Det er i annonsen tatt forbehold om kommunestyrets godkjenning av tomtekjøp. Ved kjøp av tomt er kommunen ikke pålagt å følge Lov om offentlig anskaffelser, men kommunen har likevel valgt å legge gode innkjøpsrutiner tilgrunn. Kommunen har forbeholdt seg retten til å forhandle med tilbydere samt forkaste ethvert tilbud. I annonsen ble det lagt vekt på at boligstørrelsen skal være stor nok til å tilfredsstille behovet som er beskrevet i kommunedelplan for Pleie og omsorgstjenester og i tillegg bør følgende vektlegges: Pris Kommunen vil legge vekt på en samlet vurdering av tomtepris, kostnader til infrastruktur og øvrige byggekostnader. Beliggenhet Det vil bli vektlagt nærhet til butikk, sosiale aktiviteter, friarealer som strand og natur, offentlig kommunikasjon, muligheter for tilrettelegging for offentlig krav til universell utforming (tilgjengelighet) og fremtidig utvidelsesmuligheter. Regulert tomt med muligheter for utbygging Tilbudte tomter bør være regulert for mulig utbygging. Det er innen fristen mottatt 2 tilbud på tomter. En tomt beliggende sentralt på Skjærhalden, og en tomt beliggende på Rød, Asmaløy. Østerhaug, Skjærhalden. Kanal eiendom tilbyr tomten (11 mål) ferdig regulert for kr , pluss kr mva til fremføring av VVA. Tomteområdet ligger sentralt rett syd for Rove. Området oppgis som for det meste flatt. Det er adkomst/sykkelsti ned til Kjølholtveien. Det er få minutters gange til butikk og Skjærhalden sentrum. Området er på totalt ca 11 mål og regulert til formålet. Planavdelingen i kommunen har på forespørsel antydet at det kan være behov for mindre reguleringsendring, men at det vil være mulig å benytte tomten til kommunens formål. Tømmerholtet, Asmaløy. Skjærgårdsboliger AS tilbyr tomt regulert for kr (8 mål). Tomten er regulert for bygging av eneboliger, tomannsboliger eller eneboliger i kjede. Området oppgis å ligge skjermet for trafikk med gangavstand til butikk(rød) og kort avstand til idrettsanlegget på Rød, Hvalerhallen, skole og barnehage. Planavdelingen i kommunen har på forespørsel antydet at det kan være behov for mindre reguleringsendring, men at det vil være mulig å benytte tomten til kommunens formål. Vedlegg (ligger i saksmappen, men kopieres og sendes ikke ut sammen med saksfremstillingen): Tilbud på tomter fra Kanal eiendom as, pluss e-post med tilleggsopplysninger om fremføring av VVA. Tilbud på tomt fra Skjærgårdsboliger as. Innkomne merknader Ingen innkomne merknader. Hjemmelsgrunnlag Møteinnkalling side 10 av 16

11 Lov om sosiale tjenester. Kommunedelsplan Pleie og omsorgstjenester for Hvaler kommune. Vurdering Kommunen gir i dag tjenester til mennesker med utviklingshemming fra boliger bygd tidlig på 90-tallet. Boligene er lite tilrettelagt for dagens krav til arbeidsplasser for ansatte. Det er lite kapasitet og muligheter for en god avlastning, og opplæring for brukerne, og det er et stort behov for flere boliger i årene frem mot Mulighetene for utbygging av flere boliger og utbedre arbeidsplasser er utfordrende og komplisert, og det er svært vanskelige parkeringsmuligheter i området. Alternativ to med en delt drift der noe av boligene på Oladammen fortsatt benyttes og nye boliger og avlastningsplasser bygges et annet sted kan være en løsning, men dette vil være driftsmessig langt mer kostbart og ressurskrevende. Samtidig er dette en løsning som er lite egnet for å styrke fagmiljø og kompetanse. Alternativ tre hvor det bygges nye boliger sammen med avlastningsplasser og arbeidsplasser fremstår som det mest tiltalende. Det vil gi muligheter for en tidsmessig drift med gode tilrettelagte boliger, med et hyggelig og tilpasset utemiljø. En moderne og effektiv drift av avlastningsplasser med muligheter for treningsbolig og med muligheter for å utvide behov for boliger etter hvert som behov melder seg. Dette alternativ vil på lang sikt også være driftsmessig langt rimeligere en de to andre alternativ. Dersom alternativ tre velges, og boliger på Oladammen blir ledige vil det være stort behov for disse til andre presserende behov innenfor kommunens tjenesteyting, og som kan være selvfinansierende eller til og med inntektsbringende for kommunen. Vurdering av tomter. Kommunen har ved fristens utløp mottatt to tilbud på tomter. Begge tomtearealene tilfredsstiller kravene som er satt i annonsen. Tomtene er prismessig ganske like. Begge tomtene har nærhet til butikk, friarealer og utvidelsesmuligheter. Begge tilbudene er i regulerte områder og vil gi muligheter for byggetillatelse til ønsket formål. Tomten på Rødfeltet kan virke noe mer isolert en tomten på Østerhaug. Østerhaug ligger i nærheten av Skjærhalden og vil gi muligheter for beboerne og brukerne til å gå til flere butikker, restauranter, sentra og føle tilhørighet til et større aktivt miljø. Uavhengig av hvilke alternativer som velges for å bedre kommunens tjenester og boliger til mennesker med utviklingshemming vil det være svært vanskelig å antyde hva dette innebærer i driftskostnader. Kommunen og den enkelte beboer vil kunne finansiere store deler av sine utgifter med investeringstilskudd fra Husbanken. Fremdrift. Rådmannen mener at kommunen i denne omgang og på nåværende tidspunkt må gjøre et strategisk valg om hvordan og hvor vi ønsker å videreutvikle kommunens tilbud. Dette innebærer konkret at vi tar stilling til eventuell kjøp av tomt. Interessante tomtealternativer vil bli disponert til andre formål, hvis kommunen utsetter dette strategiske valget. Når nevnte strategiske valg er gjort, må planleggingen av utbyggingen starte, herunder etterbruken av den bygningsmassen vi eventuelt ikke lenger vil bruke til samme formål. Ett vesentlig moment i det videre planarbeidet er de økonomiske konsekvensene, både når det gjelder investeringer og drift. Tidlig i det videre planarbeidet må disse økonomiske konsekvensene tydeliggjøres, og legges frem for politisk behandling, slik at det kan tas stilling til videre fremdrift og tempo i planlegging og utbygging. Rådmannen er av den bestemte oppfatning at detaljplanlegging og prosjektering ikke bør igangsettes, før vi ser realistiske muligheter for å gjennomføre utbyggingen innenfor bærekraftige økonomiske rammer. Konklusjoner Rådmannen er av den oppfatning at alternativ tre velges og nye boliger og avlastningsinstitusjon planlegges på Østerhaug, Skjærhalden. Ved å bygge ny og moderne avlastningsinstitusjon og boliger sammen med moderne kontorer og arbeidsplasser for ansatte vil tjenester til mennesker med utviklingshemming kunne effektiviseres på en helt annen måte en ved de to andre alternativene. Rådmannen mener at nærheten til Skjærhalden og de tilbud som beboere og brukere kan benytte seg av, er av en uvurderlig betydning for denne brukergruppen. Møteinnkalling side 11 av 16

12 Det er stor usikkerhet ved finansierings- og driftskostnader, men dette må utredes i ny sak til kommunestyret. Selv om kommunen må stå for mye av bygg- og driftskostnadene vil kommunen få store investeringstilskudd fra Husbanken. I rådmannens vurdering for kjøp av tomt på Østerhaug nå vektlegges det at eierne av tomten har planer om snarlig utbygging av deler av tomten dersom kommunen ikke kjøper hele tomten. Det er etter reglement for delegering i kommunen utvalg for personrettede tjenester som innstiller til kommunestyret i denne sak. Andre utvalg som behandler saken kan komme med uttalelser. Rådmannens forslag til vedtak Utvalg for kultur og personrettede tjenester anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak: Kommunestyret bevilger kr , + omkostninger til kjøp av tomt på Østerhaug, pluss kr mva, til fremføring av VVA. Investeringen gjennomføres gjennom låneopptak. Kommunestyret ser dette tomtekjøpet som et strategisk valg for fremtidig utvikling av kommunens tilbud til psykisk utviklingshemmede. I det videre planarbeidet for å utvikle dette tilbudet, må det så snart som mulig fremlegges sikre beregninger at økonomiske konsekvenser som følge av investeringer og drift. Disse beregningene forusettes lagt frem til politisk behandling, som grunnlag for ny beslutning om fremdrift og tempo i det videre planarbeidet. Kommunestyret ønsker ikke at det utføres detaljert planlegging og prosjektering, før det er mulig å sannsynliggjøre at utbyggingen og senere drift kan gjennomføres innen for tilgjengelige økonomiske rammer. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 12 av 16

13 Saksnr 2010/388 - Krisesentertilbud fra 2011 Arkivkode H43 Saksbehandler Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for kultur og personrettede tjenester /10 Ny lov om kommunale krisesentertilbud - orientering Sammendrag Saken omhandler ny Lov om kommunale krisesentertilbud som trådte i kraft fra Loven pålegger kommunene å gi krisesentertilbud til begge kjønn, samt plikt til å tilpasse tilbudet til de behovene brukerne har, inkludert kjønnsspesifikke behov. For Fredrikstad og Hvaler kommune er det ønskelig å fortsette et samarbeid med Blå Kors Fredrikstad om drift av krise og incestsenter. Det må forhandles om en avtale for framtidig drift. Saken legges fram som en orientering, og det foreslås at det legges fram en sak om framtidig drift og økonomiske rammer når forhandlingene er gjennomført. Saksopplysninger Stortinget vedtok i juni 2009 Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova). Loven trådte i kraft 1. Januar Formålet med loven er å sikre et helhetlig hjelpetilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold, eller trusler om vold i nære relasjoner. Loven pålegger kommunene å sørge for et krisesentertilbud til personer utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, som har behov for rådgivning eller et trygt og midlertidig botilbud. Krisesenter har hittil hovedsakelig vært et tilbud til kvinner og barn. Den nye loven gir kommunen plikt til å sørge for et krisesentertilbud til begge kjønn, samt plikt til å tilpasse tilbudet i tråd med de behovene brukerne har, inkludert kjønnsspesifikke behov. Kommunen pålegges også å samordne krisesentervirksomheten med andre deler av tjenesteapparatet. I tillegg betyr loven at kommunen får ansvar for økonomien i driften, og for internkontroll og tilsyn med krisesentre. Alle kommuner må nå ha et krisesentertilbud, men det står fritt opp til den enkelte kommune å bestemme hvordan tilbudet skal organiseres og hvordan driften skal være. Krisesentervirksomheten i Norge har eksistert i mange år, men den har ikke vært lovpålagt. Det er i dag 50 sentre i Norge, med mange ulike eie og driftsformer. I Fredrikstad har det vært krisesentertilbud til kvinner og barn i 30 år. Senteret ble startet opp på initiativ av Blå Kors Fredrikstad. Fredrikstad og Hvaler samarbeider i dag om krise- og incestsentertilbudet som er organisert og administrert av Blå Kors og lokalisert i Sandveien. Blå Kors mottar 80 % av sine driftsmidler direkte fra staten, mens Hvaler og Fredrikstad kommune betaler resterende 20 %. Denne andelen fordeles etter antall innbyggere i kommunene. Midlene til krisesenter og etter hvert incestsenterdrift har i alle år vært øremerket. Fra og med 2011 vil imidlertid kommunene få overført driftsmidler gjennom rammetilskuddet. Midler til incestsenteret vil fortsette som før med øremerkede midler, og fordelingen mellom stat og kommune. Drift av incestsenter er ikke lovpålagt blir et overgangsår når det gjelder økonomien. Det er i tillegg til ordinære tilskuddsmidler mulig å søke tilleggsbevilgning til nødvendige endringer for å tilpasse tilbudet lovens krav. Videre er det mulig å søke om midler til å dekke ekstra kostnader knyttet til utredning og planlegging av det framtidige krisesentertilbudet. Møteinnkalling side 13 av 16

14 Blå Kors er interessert i å fortsette drift av krise- og incestsentret i samarbeid med kommunene. Det er mulig å tilrettelegge for et tilbud til menn i samme bygg som resten av driften, men med en fysisk adskillelse. Driften av krise og incestsenteret i Fredrikstad vil overskride terskelverdien for offentlige anskaffelser på 1.65 millioner kroner. Dersom samarbeidet med Blå Kors skal fortsette, må ikke detaljerte regler om offentlige anskaffelser følges, men det vil antakelig måtte offentliggjøres. Kommuneadvokaten vurderer kravet til Lov om offentlig anskaffelser. Økonomiske konsekvenser I overgangsåret 2010 blir det ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Fra 2011 går midlene til krisesentertilbud inn i rammetilskuddet til kommunen. Vedlegg (sendes ikke ut sammen med saken) Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) Om lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) Ot.prp.nr.96 ( ) Retningslinjer for tilskudd til krisesentertilbud 2010, Rundskriv Q-1/2010 Innkomne merknader ingen Hjemmelsgrunnlag Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) Om lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) Ot.prp.nr.96 ( ) Vurdering Rådmannen vurderer at det for Hvaler kommunes del vil være naturlig å gå i forhandlinger med Blå Kors og Fredrikstad kommune, for å til et fortsatt samarbeid om krisesentertilbud som også kan oppfylle bestemmelsene i den nye loven. Krise og incestsenteret vi har i Fredrikstad i dag drives i hensiktsmessige lokaler og med en bemanning som har lang og bred erfaring med dette arbeidet. Samlokaliseringen av krise - og incestsenter gjør at det er effektiv bruk av personalet, og driften for øvrig. Det ligger fysisk til rette for å tilby et krisesentertilbud til menn i en skjermet del av bygget, men med fortsatt bruk av personalet i hele tilbudet. Det foreslås at det gjennomføres forhandlinger med Blå Kors, og gjøres nødvendig forarbeid for å få til et krisesentertilbud i tråd med den nye loven så raskt som mulig. I prosessen må regler i Lov om offentlige anskaffelser vurderes og følges opp. Forslag til samarbeidsavtale legges fram til politisk behandling så raskt som mulig. Rådmannens forslag til vedtak 1. Utvalg for kultur og personrettede tjenester tar sak om ny lov om kommunale krisesentertilbud til orientering. 2. Rådmannen gis fullmakt til forhandlinger med Blå Kors og Fredrikstad kommune om fremtidig drift av økonomiske rammer for et kommunalt krisesenter. 3. Saken legges fram til politisk behandling når forhandlinger er gjennomført. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 14 av 16

15 Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2010/447 - Integreringsplan for flyktninger - Hvaler kommune Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for kultur og personrettede tjenester /10 Integreringsplan for flyktninger - Hvaler kommune Saksopplysninger Utvalg for kultur og personrettede tjenester vedtok i sak 40/09 at det skulle utarbeides en konkret integreringsplan for flyktninger, hvor alle berørte parter, skole, barnehage, naboer og frivillige organisasjoner skulle involveres. Flyktningkonsulenten i Hvaler har utarbeidet en plan som omhandler etablering av nettverk, integreringstiltak, og samarbeidsinstanser. Planen inneholder en oversikt over grupper som er viktige samarbeidspartnere og hvordan samhandlingen mellom kommunen og disse skal gjennomføres. Planen er ment som et arbeidsverktøy i integreringsarbeidet, og må hele tiden revideres. Planen legges frem for Utvalg for kultur og personrettede tjenester til godkjenning, og for at utvalget kan gi sine innspill til planen. Vedlegg Integreringsplan for flyktninger Hvaler kommune Innkomne merknader Ingen Hjemmelsgrunnlag Vedtak i UKPT sak 40/09 Rådmannens forslag til vedtak Utvalg for kultur og personrettede tjenester godkjenner integreringsplan for flyktninger Hvaler. Fremtidig revidering av planen, av ikke prinsipiell karakter, kan vedtas administrativt. Hvaler kommune, Torleif Gjellebæk rådmann Møteinnkalling side 15 av 16

16 PS 20/10 Meldinger og informasjon 1. Oppfølging av politiske vedtak i Utvalget for kultur og personrettede tjenester Møteinnkalling side 16 av 16