Utvalget for kultur og personrettede tjenester. Møteinnkalling

Transkript

1 Utvalget for kultur og personrettede tjenester Møteinnkalling Utvalg: Utvalget for kultur og personrettede tjenester Møtested: Vikerhavn, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er ugilde i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til ugildhetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Sakskartliste: Saksnr: Sakstittel PS 40/13 Spørsmål PS 41/13 Valg av representanter til 17. mai komiteen PS 42/13 Anmodning om bosetting av flyktninger i PS 43/13 Utredning av krisesenterstrukturen i Østfold - høring PS 44/13 Meldinger og informasjon RS 12/13 Godkjent protokoll fra forrige møte Møtet starter med en orientering om «Visit Fredrikstad & Hvaler» Wiggo Sørlien utvalgsleder Heidi Vildskog rådmann (konst.) Møteinnkalling side 1 av 12

2 PS 40/13 Spørsmål Møteinnkalling side 2 av 12

3 Hvaler kommune Saksnr 2011/ Valg av faste utvalg og nemnder for valgperioden Doknr 82 Arkivkode 080 Saksbehandler Torunn Akselsen Engum Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for kultur og personrettede tjenester /13 Kommunestyret Valg av representanter til 17. mai komiteen Saksopplysninger I 2005 ble 17. mai komiteen satt sammen og organisert etter ønske om en bredere fordeling av oppgaver samt bevissthet rundt behov for godt samarbeid mellom de arrangerende organisasjonene. Komiteen består pr i dag av medlemmer fra menighetsrådet, skolenes FAU er, Musikkforeningen og 2 politisk oppnevnte representanter. Kulturkontoret i kommunen innkaller til konstituerende møte og bistår ellers komiteen der det er naturlig og etter tilgjengelig kapasitet. I kommunestyremøtet , sak 112/11, ble det vedtatt at de politiske representantene oppnevnes for 2 år av gangen, mot tidligere 4 år. Hjemmelsgrunnlag Kommunestyrevedtak , sak 112/11 Vurdering Til orientering var Anne May Sandvik Olsen og Ragnhild Ramberg politisk oppnevnte representanter i forrige 2 årsperiode. Olsen ønsker ikke gjenvalg til vervet. Det er UKPT som innstiller til kommunestyret i denne saken. Rådmannens forslag til vedtak Følgende personer oppnevnes til medlemmer i 17. mai komiteen for 2014 og 2015: Hvaler kommune, Heidi Vildskog rådmann (kst.) Møteinnkalling side 3 av 12

4 Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2013/908 - Bosetting av flyktninger Doknr 3 F30 Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for kultur og personrettede tjenester /13 Formannskapet Kommunestyret Anmodning om bosetting av flyktninger i Sammendrag Hvaler kommune har frem til juli 2013 bosatt til sammen 45 flyktninger, hvorav 27 enslige mindreårige (EM). Ytterligere bosettingen er ventet å finne sted høsten I brev av kommer Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi med en ny forespørsel til Hvaler kommune gjeldende både for 2014 og de to påfølgende årene. IMDi ønsker at det bosettes15 personer i 2014 og 30 i neste to-årsperiode. Hvaler kommune er i dag godt rustet til mottak av flyktninger både gjennom barnevernets arbeid i tre bofellesskap og gjennom NAV (flyktningkonsulentens arbeid). Det som imidlertid fortsatt er en flaskehals i bosettingsarbeidet er tilgangen på egnede boliger, et forhold som kan endres i 2014 bl.a. gjennom fraflytting fra Oladammen. Med den kompetanse kommunen i dag har på flyktningarbeidet, den organisasjon som er bygget opp samt utsikter til en bedring i tilgang på leiligheter, anbefaler rådmannen at kommunen stiller seg positiv til å etterkomme IMDis anmodning om bosetting av flyktninger for årene UKPT innstiller ovenfor kommunestyret i saken, og formannskapet kan selv velge om de vil avgi uttalelse. Saksopplysninger I brev av anmoder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Hvaler kommune om bosetting av 15 flyktninger i I tillegg bes kommunen ta imot 30 flyktninger i , av disse 3 enslige barn og unge. I møte med representanter fra IMDi presiseres det at antall enslige barn og unge kan tilpasses til vår kommune. Det antall som kommunen blir anmodet om å bosette er summen av mindreårige barn og unge og voksne flyktninger. Bakgrunnen for IMDis anmodning til norske kommuner, herunder Hvaler, er det faktum at det i dag sitter rundt mennesker i asylmottak med lovlig oppholdstillatelse og forventninger om bosetting i en kommune. Av disse er det rundt 700 barn i familier. I sitt møte behandlet kommunestyret (sak 65/12) en tilsvarende sak om bosetting i 2013 og fattet følgende vedtak: Hvaler kommune stiller seg positiv til å ta imot inntil 10 flyktninger for bosetting i Dette forutsetter samme eller bedre tilskudds- og refusjonsordninger for voksne flyktninger fra statlig hold. Bosettingen vil finne sted i takt med tilgangen på egne boliger. Tidligere kommunale vedtak om bosetting og integrering av flyktninger Vedtak fattet i Kommunestyret og Utvalget for kultur og personrettede tjenester (UKPT) i 2009, 2010, 2011 og 2012 Møteinnkalling side 4 av 12

5 Kommunestyret vedtok i sak 75/08 bosetting av 15 flyktninger i Kommunestyret vedtok i sak 58/09 bosetting av 15 flyktninger i UKPT godkjente i møte integreringsplan for flyktninger i Hvaler Kommunestyret vedtok i sak 47/10 kjøp av boliger til bofellesskap for mindreårige flyktninger. Med ansvar også for enslige mindreårige ble virksomhet barnevern omorganisert fra UKPT, sak 7/10. Vedtak i Kommunestyret : (pkt 1. og 2 av 3) 1. Hvaler kommune opprettholder antall mindreårige flyktninger på dagens nivå (2011) og bosetter mindreårige flyktninger i takt med utflytting fra bofellesskapene. Dette forutsetter samme eller bedre tilskudd- og refusjonsordninger for mindreårige flyktninger fra statlig hold. 2. Hvaler kommune bosetter voksne flyktninger i takt med tilgang på boliger slik at summen av bosetting av mindreårige flyktninger og voksne til sammen utgjør 20 personer i perioden 2011 til Vedtak i Kommunestyret Hvaler kommune ønsker i tråd med tidligere vedtak å bosette flyktninger i takt med utflytting fra bofellesskapene. Dette forutsetter samme eller bedre tilskudd- og refusjonsordninger fra statlig hold. Vedtak i Kommunestyret referert over Tilskudd og økonomi Integreringstilskudd for år 1 og år 2-5 (2013) Når det gjelder tilskudd knyttet til arbeidet med flyktninger, så fastsettes dette årlig gjennom statsbudsjettet. For budsjettåret 2013 gjelder følgende satser for tildeling av integreringstilskudd til kommuner som bosetter flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag, samt familieinnvandring med disse. Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2013: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År-1 (2013) År-2 (2012) kr År-3 (2011) kr År-4 (2010) kr År-5 (2009) kr Skoletilskudd kr Barnehagetilskudd Eldretilskudd Særskilt tilskudd enslige mindreårige kr Personer med kjente funksjonshemminger kr (voksen)* kr (barn)* kr (enslig voksen) kr (enslig mindreårig) kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd) Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Siden arbeidet med bosetting av flyktninger startet opp høsten 2009, har Hvaler kommune gjort mange positive erfaringer og i så måte også høstet ros fra direktoratet (IMDi) for sitt arbeid både når det gjelder EM og voksne flyktninger. På kort tid er det etablert en egen virksomhet med ansvar for driften av tre bofellesskap. Når kommunen nå får en fornyet henvendelse fra overordnede integreringsmyndigheter om bosetting av mennesker med et reelt beskyttelsesbehov, er det et uttrykk for den tillit og respekt kommunen høster for sitt arbeid. Dernest er dette en viktig understrekning av det ansvar samtlige norske kommuner, herunder Hvaler, har for å etterleve de konvensjoner Norge har sluttet seg til på asyl- og flyktning området. Møteinnkalling side 5 av 12

6 Når det gjelder IMDis anmodning om bosetting av inntil 15 flyktninger i 2014 og 30 for perioden , er rådmannen av den oppfatning at Hvaler kommune bør stille seg positiv til dette ut fra den kapasitet og kompetanse kommunen i dag rår over. Det som imidlertid er en flaskehals for Hvaler kommune, i likhet med en rekke andre norske kommuner, er mangelen på egnede boliger. Dette også understreket i nylig vedtatt boligsosial handlingsplan og integrerings- og inkluderingsplan (k-sak 48/13 og 49/13). Et eventuelt positivt vedtak i kommunestyret om å ta imot 15 flyktninger i 2014 bør derfor ha som forutsetning at bosettingen først kan finne sted når egnede boliger er fremskaffet. Antydningsvis vil dette kunne skje gjennom: Frigjøring av boliger på Oladammen ved flytting til Østerhaug ultimo 2014 Ved oppføring av nye kommunale boliger Ved fortsatt leie i det private markedet Ved kjøp av boliger Her skal det understrekes at regjeringen, gjennom boligmeldingen, varsler inntil 40 % dekning av tilskudd til utleieboliger for flyktninger og andre prioriterte grupper. Når det gjelder videre bosetting av EM, forutsetter rådmannen at dette fortsatt vil finne sted i takt med utflytting fra bofellesskapene slik dette er uttrykt i kommunestyrets vedtak Som nevnt ovenfor vil 5 6 EM kunne flytte til selvstendig bolig allerede i løpet av kommende høst. Status vedr oppfølging av tidligere vedtak om bosetting Av samlede vedtak i kommunestyret fra 2008 og frem til dags dato er kommunen på god vei med å innfri sine forpliktelser. Samlet har kommunen vedtatt en bosetting av 55 flyktninger innen utløpet av I løpet av høsten 2013 vil det være bosatt 48 flyktninger i Hvaler kommune. Med signaler som kommer fra statlig hold vil kommunene gis bedre rammebetingelser på boligmarkedet og derigjennom få økonomisk hjelp i et trangt boligmarked. Det er stor sannsynlighet for at kommunen ikke vil kunne innfri sine forpliktelser med bosetting av 55 flyktninger i løpet av Økonomiske vurderinger Integrering av voksne flyktninger er økonomisk finansiert gjennom integreringstilskuddet se ovenfor. I tillegg er det flere statlige ordninger gjennom NAV som benyttes for å få flyktninger i fast arbeid og bli økonomisk selvstendige. Her kan nevnes statlige ordninger som Kvalifiseringsprogrammet (KVP) og finansiering av helsefagarbeidere. Dette er ordninger som benyttes i Hvaler i dag og som kommer i tillegg til integreringstilskuddet. Gjennom en egen fondsavsetning er det gjennom vedtak av kommunedelplan for integrering- og inkludering avsatt to millioner kroner i planperioden for integreringsfremmende tiltak. Hvaler kommune har så langt gode erfaringer med de voksne flyktningene nettopp i forhold til selvstendiggjøring. Flere har eller er i ferd med å få arbeid og inntekter som gjør at de økonomisk kan stå på egne bein. Våre erfaringer viser også at flere flytter ut fra Hvaler og etablerer seg utenfor kommunen. Med de erfaringer og statlige tilskuddordninger som i dag finnes, er rådmannen derfor av den oppfatning at det er mulig å integrere voksne flyktninger uten å påføre kommunen netto utgifter. Vedlegg Anmodningsbrev fra IMDI datert e-post fra fylkesstyret i KS Østfold datert 23. mai 2013 Innkomne merknader Ingen Hjemmelsgrunnlag Plan for integrering og inkludering Boligsosial Handlingsplan Møteinnkalling side 6 av 12

7 Vurdering Kommunen har fra 2008 og frem til dags dato bosatt 45 flyktninger. Kommunen har gjennom sitt arbeid med både enslige mindreårige flyktninger og voksne høstet verdifull erfaring. Som nevnt tidligere er boliger en flaskehals i vårt arbeid. Rådmannen vurderer at kommunen har en viktig rolle i den store statlige dugnaden det er å bosette flyktninger. Kommunen har gjennom avsettinger av integreringstilskudd i fond opparbeidet seg et godt økonomisk grunnlag for det videre arbeid. Rådmannen har flere positive erfaringer med bosetting av flyktninger i kommunen. Vi har i flere sammenheng fått tilbakemeldinger på at flyktninger bidrar til et bedre skolemiljø. Det er for barn i barnehage lærerikt og positivt å være sammen med barn fra andre kulturer. Flere av våre flyktninger har og har hatt praksisplasser og jobber i både private og offentlige virksomheter. Kultur og idrettslivet i kommunen får bidrag i form flyktningenes ferdigheter og innsyn i andres kulturer. Konklusjoner Kommunen har gjennom flere år opparbeidet seg erfaringer med bosetting av flyktninger som tilsier at også Hvaler kommune skal fortsette å delta i den nasjonale dugnaden med å bosette flyktninger. En forutsetting for ytterligere bosetting i kommunen må være at integreringstilskudd opprettholdes eller blir bedre og at Husbankens tilskuddsordninger økes slik at staten bidrar til at boligproblematikken reduseres. Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen anbefaler Utvalget for kultur- og personrettede tjenester å innstille slik til kommunestyret: Hvaler kommune stiller seg positiv til å ta imot 15 flyktninger for bosetting i 2014 og inntil 30 i perioden Bosettingen vil finne sted i takt med tilgangen på egnede boliger. Bosetting av enslige mindreårige bosettes i tråd med tidligere vedtak og i det omfang som plasser blir ledige i eksisterende bofellesskap. Hvaler kommune, Heidi Vildskog rådmann (konst.) Møteinnkalling side 7 av 12

8 Hvaler kommune Saksnr Arkivkode Saksbehandler 2013/ Høring - utredning Krisesenter for Østfold - Doknr 4 H43 Lars H Larsen Behandlingsrekkefølge Utvalg Møtedato Utvalgssak nr Utvalget for kultur og personrettede tjenester /13 Utredning av krisesenterstrukturen i Østfold - høring Sammendrag Etter at midler til drift av krisesenter ble lagt inn i rammetilskuddet f.o.m. 2011, ble det en reduksjon i de statlige overføringene til kommunene i Østfold. På bakgrunn av dette oppfordret ordførerforum rådmannsutvalget (RU) til å fremme en sak om organisering av krisesentre i Østfold gjennom fylkesstyret i KS Østfold. Etter vedtak i RU, har en arbeidsgruppe sammensatt av representanter for de fem regionene jobbet med saken og Agenda Kaupang har utarbeidet rapport som nå foreligger til høring. Rapporten påviser innsparinger ved reduksjon av antall krisesentre, men peker på konsekvenser for den enkelte bruker når tilgjengeligheten blir mindre, og mulige økte konsekvenser på andre kommunale tjenester. Saksopplysninger Krisesentertilbudet ble lovfestet i lov nr 44: Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova), med iverksettelse Loven foreskriver at alle kommuner skal gi lavterskeltilbud til alle kvinner og menn og deres barn som trenger tilflukt og hjelp på grunn av vold i nære relasjoner. F.o.m 2011 er de statlige midlene til krisesenterdriften lagt inn i rammetilskuddet til kommunene og det ble for Østfold som helhet en reduksjon i overføringer fra staten. Østfold fylke har fem krisesentre. Ordførerforum i Østfold oppfordret i sitt møte 16. januar 2012 rådmannsutvalget (RU) til å fremme en sak om organisering av krisesentre i Østfold gjennom fylkesstyret i KS Østfold. I møte i RU ble det fattet vedtak om å fremme en sak om organisering av krisesentre i Østfold gjennom fylkesstyret i KS Østfold. Fylkesmannen i Østfold innvilget midler til utredningen og det ble oppnevnt en arbeidsgruppe der alle fem regioner har vært representert. Gruppen ble ledet av rådmann Bente Hedum fra Moss og øvrige medlemmer har vært: Øystein Lie, Halden, Per Øyvind Sundell, Indre Østfold, Anita Gretland Karlsen, Fredrikstad, Arne Holmstøen, Sarpsborg, Tormod Lund, Fylkesmannen i Østfold og tillitsvalgt Irene Lillejord. Live Hovind har vært sekretær. Arbeidsgruppen startet arbeidet og fullførte i april Utredningen som er utført av Agenda Kaupang, på vegne av arbeidsgruppen, ble behandlet på møte i rådmannsutvalget Hensikten med utredningen har vært å finne fram til hvordan kommunene kan organisere krisesentrene i Østfold slik at de oppfyller lovens krav til lavest mulig kostnad. Det har dessuten vært ønskelig å belyse følgende spørsmål: Dagens struktur og organisering Samlet kapasitet kostnader pr. plass Bygningsmessige forhold Kontraktsmessige forhold Sammenligning med relevante fylker Synliggjøre alternativ fremtidig, kostnadseffektiv drift Møteinnkalling side 8 av 12

9 Fylkesstyret i KS Østfold behandlet i sitt møte utredningen «Krisesenter for Østfold kostnader og struktur» og vedtok enstemmig følgende: «Fylkesstyret ber om at den foreliggende utredningen sendes på høring til kommunene.» Høringsfrist er Agenda Kaupang beskriver etter sin analyse følgende muligheter og konsekvenser: «1. Ett senter for hele fylket vil medføre en besparelse på ca. 8 mill. kroner, forutsatt like mange brukere som nå. 2. Ettersom man kan vente at etterspørselen vil bli redusert med ca. 1/3 ved samling av aktiviteten til ett senter for hele fylket, vil driftsutgiftene bli ytterligere redusert med ca. 5 mill. kroner. Kommunenes driftsutgifter til formålet kan dermed bli redusert med i alt 13 mill. kroner. 3. Utvidelse av ett av sentrene i de to største byene vil medføre ekstra kostnader i størrelsesorden 1-2 mill. kroner i form av renter og avskrivninger. Kommunen kan til gjengjeld realisere verdier i de fire sentrene som eventuelt legges ned og selges, eller konverteres til andre formål. 4. Når mange barn ikke kommer til krisesentrene, men trolig fortsatt vil leve i hjem der voldsutøvelse finner sted, kan det bety at barnevernet må finne nytt hjem til flere barn. Plassering av barn utenfor familien kan koste nesten like mye som det kommunene sparer ved å samle tilbudet på ett sted. Kommunenes netto besparelser ved innsparingene knyttet til krisesentre er dermed usikre. Det foreligger en analyse1 utført av Vista Analyse som viser at de samfunnsmessige kostnadene knyttet til vold i nære relasjoner er svært store. Vi har i samsvar med oppgaven begrenset oss til å se på de kommunaløkonomiske virkningene.» Økonomiske konsekvenser En reduksjon i antall krisesenter vil, i følge rapporten fra Agenda Kaupang, medføre reduserte utgifter i kommunene. Det påpekes imidlertid at det trolig vil føre til økning i utgifter til andre kommunale tjenester. Disse økningene er ikke tallfestet. Den økonomiske nettogevinsten for kommunen er dermed usikker. Konsekvenser levekår/folkehelse Reduksjon i krisesentertilbud vil medføre mindre tilgjengelighet til tjenesten for mange av fylkets innbyggere, som dermed ikke får hjelp og beskyttelse i vanskelige og akutte livskriser. Vedlegg 1. Rapport Krisesenter for Østfold kostnader og struktur -Agenda Kaupang Forslag til høringsuttalelse fra Hvaler kommune - utredning av krisesenterstrukturen i Østfold 3. E-post fra KS til rådmenn i Østfold Innkomne merknader Ingen Hjemmelsgrunnlag Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova), med iverksettelse Vurdering Det vurderes at det er viktig at Hvaler kommune lar seg høre i saken for å synliggjøre erfaringer og synspunkter. Kommunen har lang tradisjon og erfaring med krisesenter og dets betydning. Blå Kors har stått for driften fra oppstarten i Da tilbudet ble lovfestet, ble drift av krisesenter for Hvaler og Fredrikstad lagt ut på begrenset konkurranse. Blå kors vant konkurransen og det ble inngått en samarbeidsavtale på fire år, med to pluss to års opsjon på videre samarbeid. Fireårsperioden utløper i Senteret er veldrevet og gir et godt tilbud til byens innbyggere. Det drives incestsenter i samme bygg og det er eget krisesentertilbud til menn. Det er inngått fast samarbeidsavtale om salg av Møteinnkalling side 9 av 12

10 krisesenterplasser for menn til alle Østfoldkommunene bortsett fra Halden, Sarpsborg og Aremark. Samarbeidsavtalen gir en inntekt på cirka 1,2 millioner kroner pr år og reguleres årlig med utgangspunkt i prisvekst og eventuelle andre økte utgifter. Senteret er plassert sentrumsnært i Fredrikstad, Sandveien, og har et godt samarbeid med andre kommunale tjenester. Nærhet og tilgjengelighet er viktige forutsetninger for at mennesker som trenger det oppsøker tilbudet. Den lokale tilknytningen er viktig, spesielt fordi det er mange barn involvert. De trenger å opprettholde tilgangen til sin faste barnehage eller skole og til venner og familie, i en slik vanskelig situasjon. Som det framgår i rapporten fra Agenda Kaupang, vil en omlegging til færre sentre i Østfold bety reduksjon i utgifter, men også en antatt stor nedgang i dem som bruker sentrene, på grunn av mindre tilgjengelighet. Ved overgang til ett senter i Østfold, enten i Fredrikstad eller Sarpsborg, anslås en nedgang i bruken på 33 %. Rapporten beskriver hva nedgangen i utgiftene vil kunne bli, men påpeker at det trolig vil bli utgifter på andre områder, f.eks. i barneverntjenesten, men har ikke tallfestet slike økte utgifter. Dermed er kommunenes netto besparelser ved innsparingene knyttet til krisesentre er usikre. I vurderingen om framtidig struktur for krisesentertilbudet i Østfold, må disse faktorene settes opp mot hverandre. Rapporten gir på en god måte oversikt over status og alternative løsninger for krisesenterstrukturen i Østfold, og beskriver muligheter for reduserte utgifter til formålet ved å redusere antallet krisesenter. Det framkommer også at det, med stor sannsynlighet, blir langt færre innbyggere som finner det mulig å bruke tilbudet dersom tilgjengeligheten blir redusert. Dette igjen betyr ytterligere reduksjon i utgiftene til krisesenterdrift. På den annen side vil færre senter, evt. ett senter, trolig bety økte utgifter i andre tjenester som barneverntjenester, økonomisk sosialhjelp og skysskostnader. Det vil samtidig påføre brukerne tilleggsbelastninger som lang reisevei, evt. oppbrudd fra lokal skole eller barnehage og lang avstand til lokalsamfunn og nettverk i tiden de må bo på krisesenteret. Vold i nære relasjoner er et stort og økende problem i dagens samfunn. Det er viktig at det finnes tilgjengelige tilbud til innbyggere som utsettes for dette og trenger beskyttelse og hjelp. Nærhet og tilgjengelighet er viktige forutsetninger for at mennesker som trenger det oppsøker tilbudet. Den lokale tilknytningen er viktig, spesielt fordi det er mange barn involvert. De trenger å opprettholde tilgangen til sin faste barnehage eller skole og til venner og øvrige familie, i en slik vanskelig situasjon. I likhet med de fleste kommuner må Hvaler kommune vurdere alle sine tjenester med tanke på å redusere utgiftene, men samtidig opprettholde et godt tilbud til innbyggerne. Kommunen har over mange år hatt et godt og veldrevet krisesenter i Fredrikstad. Nærheten og tilgjengeligheten til tjenesten for innbyggerne vurderes å være avgjørende for å nå dem som trenger det. Samspillet og samarbeidet mellom krisesenteret og de lokale kommunale tjenestene er også en viktig faktor for å lykkes med arbeidet med den enkelte bruker. Det vurderes at dersom det skal være aktuelt med en reduksjon i antall krisesentre i Østfold, må det foretas en ytterligere og mer grundig vurdering av konsekvensene for den enkelte bruker. Videre må det fremlegges gjennomarbeidet analyse av økonomiske konsekvenser med hensyn til økning av utgifter i andre kommunale tjenester. Dette må settes opp mot reduksjonen i utgifter til krisesentertilbud. Det foreslås at det ikke foretas noen endringer i dagens krisesenterstruktur i Østfold på bakgrunn av den foreliggende rapporten fra Agenda Kaupang. Rådmannens forslag til vedtak Utvalg for kultur og personrettede tjenester avgir høringsuttalelse slik det fremkommer i vedlegg til denne sak. Hvaler kommune, Heidi Vildskog rådmann (konst.) Møteinnkalling side 10 av 12

11 Forslag til høringsuttalelse til behandling i; Utvalg for kultur og personrettede tjenester 21. august 2013 Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2013/ /2013-LAHL H Forslag til høringsuttalelse fra Hvaler kommune - utredning av krisesenterstruktur i Østfold Fylkesstyret i KS Østfold behandlet i sitt møte utredningen «Krisesenter for Østfold kostnader og struktur» utført av Agenda Kaupang, og vedtok at rapporten skulle sendes på høring til kommunene. Hvaler kommune har i samarbeid med Fredrikstad kommune gjennomgått og vurdert innholdet i rapporten. Den gir på en god måte oversikt over status og alternative løsninger for krisesenterstrukturen i Østfold, og beskriver muligheter for reduserte utgifter til formålet ved å redusere antallet krisesenter. Det framkommer også at det, med stor sannsynlighet, blir langt færre innbyggere som finner det mulig å bruke tilbudet dersom tilgjengeligheten blir redusert. Dette igjen betyr ytterligere reduksjon i utgiftene til krisesenterdrift. På den annen side vil færre senter, evt. ett senter plassert enten i Fredrikstad eller Sarpsborg, trolig bety økte utgifter i andre tjenester som barneverntjenester, økonomisk sosialhjelp og skysskostnader. Det vil samtidig påføre brukerne tilleggsbelastninger som lang reisevei, evt. oppbrudd fra lokal skole eller barnehage og lang avstand til lokalsamfunn og nettverk i tiden de må bo på krisesenteret. Vold i nære relasjoner er et stort og økende problem i dagens samfunn. Det er viktig at det finnes tilgjengelige tilbud til innbyggere som utsettes for dette og trenger beskyttelse og hjelp. Nærhet og tilgjengelighet er viktige forutsetninger for at mennesker som trenger det oppsøker tilbudet. Den lokale tilknytningen er viktig, spesielt fordi det er mange barn involvert. De trenger å opprettholde tilgangen til sin faste barnehage eller skole og til venner og øvrige familie, i en slik vanskelig situasjon. I likhet med de fleste kommuner må Hvaler kommune vurdere alle sine tjenester med tanke på å redusere utgiftene, men samtidig opprettholde et godt tilbud til innbyggerne. Kommunen har gjennom mange år hatt et godt og veldrevet krisesenter i samarbeid med Fredrikstad kommune og Blå Kors. Kommunen anser at nærheten og tilgjengeligheten til tjenesten for innbyggerne er avgjørende for at tjenesten når dem som trenger det. Hvaler kommune mener at dersom det skal være aktuelt med en reduksjon i antall krisesentre i Østfold, må det foretas en ytterligere og mer grundig vurdering av konsekvensene for den enkelte bruker. Videre må det fremlegges gjennomarbeidet analyse av økonomiske konsekvenser med hensyn til økning av utgifter i andre kommunale tjenester. Dette må settes opp mot reduksjonen i utgifter til krisesentertilbud. Det anbefales ingen endring i dagens krisesenterstruktur i Østfold på bakgrunn av den foreliggende rapporten fra Agenda Kaupang. Møteinnkalling side 11 av 12

12 PS 44/13 Meldinger og informasjon Møteinnkalling side 12 av 12