LEVEKÅRSPLAN Vedtatt av Bystyret

Transkript

1 LEVEKÅRSPLAN Vedtatt av Bystyret

2 Bystyrets vedtak av levekårsplanen behandlet : Vedtak: Bystyrekomiteen gir sin tilslutning til forslaget til Levekårsplan 1. Levekårsplanen gjennomføres i perioden Konkrete tiltak gjennomføres innenfor vedtatte budsjettrammer eller ved statlig finansiering 3. Det fremmes egne saker knyttet til gjennomføring av de fire hovedgrepene: 1. Arbeid kvalifisering og formidling 2. Aktivitetsskole læring og trivsel 3. Samarbeid med frivillige prosjekter og tilskudd 4. Byfornyelse boligstandard og uterom 4. De fire hovedgrepene vurderes i de årlige budsjettbehandlingene i planperioden Tilleggsvedtak: Vi ber om en sak på korrigerende tiltak som innarbeides i budsjett for 2016 Vi ber om en vurdering på forslaget om å øke bemanningen med 23 personer på NAV og NAV's organisering og kompetanse med henblikk på forbedringer Styrking av levekårsteamet i deres målrettede arbeid og metoder i skole/barnehage/senter for oppvekst Tiltak for å bedre samarbeid mellom NAV, Introduksjonssenter, næringslivet og frivillige organisasjoner Konkrete tiltak under "Norges beste skole" som hjelper flere til å gjennomføre13- årig utdanningsløp. Vurdere kapasiteten på Nøsted skole med henblikk på økt bruk fra Drammen kommune Vi forutsetter forslag på ytterligere kompenserende tiltak som fortrinnsvis utføres i samarbeid med frivillig organisasjoner 2

3 Innhold Oppsummering Innledning Generelt om levekår Målgruppe Planens status og planverket i Drammen kommune Kilder Levekårsprofil Status i dag Befolkningsutvikling i Drammen Fattigdom i Drammen Sosiale og helsemessige utfordringer Sosial ulikhet og sosial mobilitet Analysegrunnlaget Tall og fakta Analyse Satsningsområder Lokale mål og føringer Fire hovedgrep for å utjevne levekårene Empowerment som strategi Handlingsplan Referanse Vedlegg

4 Oppsummering En utjevning av forskjellene i levekår blant befolkningen i Drammen er et pågående arbeid for kommunen. Denne levekårsplanen ser på arbeid, skole, samarbeid med frivillige og byfornyelse som virkemidler for å bedre levekårene. Handlingsplanen peker på tiltak som hjelper de svakeste i samfunnet til å bevege seg i retning av kvalifisering og egenmestring, både i og utenfor arbeidslivet. Hovedmålene vil være å få flere i arbeid og færre barn som vokser opp i fattige familier. For å nå målene skal det arbeides med strategien empowerment, noe som innebære at folk blir i stand til å definere sine egne problemer og finne sine egne løsninger i fellesskap med andre. Utfordringene skal møtes med tiltak som setter det å lære å handle/gjøre i sentrum. Dette for å frembringe den nødvendige robusthet i håndteringen av hverdags- og yrkesliv, både alene og sammen med andre. På denne måten vil kommunen legge til rette for sosial mobilitet for innbyggerne i Drammen. Med utgangspunkt i levekårsutfordringene i Drammen, blir det tatt fire hovedgrep som på hver sin måte vil bidra til å utjevne levekårsforskjellene blant befolkningen: 1. Arbeid kvalifisering og formidling 2. Aktivitetsskole læring og trivsel 3. Samarbeid med frivillige prosjekter og tilskudd 4. Byfornyelse boligstandard og uterom Levekårsplanen er delt inn i fire kapitler og i kapittel 1 blir begrepet levekår kort beskrevet før målgruppe, kildematerial og levekårsprofilen presenteres. Kapittel 2 beskriver status i dag gjennom: befolkningsutvikling; fattigdom; sosiale og helsemessige utfordringer; og sosial ulikhet og sosial mobilitet. I kapittel 3 ser vi nærmere på analysegrunnlaget, før satsningsområdene og konkret tiltaksplan blir presentert i kapittel 4. 4

5 1.0 Innledning 1.1 Generelt om levekår Begrepet levekår kan forstås på flere ulike måter, og deles vanligvis i tre perspektiver. Det første perspektivet benytter objektive, målbare ressurser for å si noe om hvordan folk har det og hvilken situasjon de befinner seg i. Det andre perspektivet retter blikket mot de muligheter man har og de valg en står ovenfor, mens det tredje har en subjektiv tilnærming der opplevd livskvalitet står i sentrum. Innen nordisk levekårsforskning blir perspektivet med objektive målbare ressurser foretrukket. Typiske eksempler på slike ressurser kan være boligforhold, sosiale og helsemessige forhold, utdanningsnivå og sysselsetting. Dette er faktorer som kan måles over tid for å kunne følge endringer, og er det perspektivet vi legger til grunn i denne levekårsplanen. Den nye Folkehelseloven (2012) stiller krav til kommuner og fylkeskommuner om å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Videre peker Stortingsmeldingen Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller ( ) på de vanskeligst stilte og slår fast at geografiske forskjeller i helse i stor grad sammenfaller med geografiske forskjeller i levekår. Drammen kommune står overfor større utfordringer enn gjennomsnittet av norske kommuner. Disse utfordringene er ved flere anledninger de siste årene blitt dokumentert 1 og belyst i en rekke kommunale planverk 2. Med henblikk på befolkningens levekårsutfordringer, ble det vedtatt i Økonomiplan å utarbeide en egen plan for levekår, som har til hensikt å redusere levekårsforskjellene i Drammen. 1.2 Målgruppe En plan for levekår innbefatter flere programområder i Drammen og det er med utgangspunkt i kilder fra programområdene Oppvekst, Helse- sosial- og omsorg, Skole, Kultur og Byutvikling at handlingsplanen er utarbeidet. Planen innholder strategi og tiltak som legger til rette for endringer for personer med lav inntekt og mottakere av offentlige ytelser, eller som er i risikosonen for dette. Levekårsplanen ser på arbeid, skole, samarbeid med frivillige og byfornyelse som virkemidler for å bedre levekårene i Drammen. Planen beskriver også tiltak for å hjelpe målgruppen til å bevege seg mot kvalifisering og egenmestring, både i og utenfor arbeidslivet. Den tar sikte på å få personer til å komme seg videre i egne liv og til å kvalifisere seg til arbeidslivet ved å rette fokuset mot de nødvendige ferdigheter og på formidling til arbeid. Årsakene til en diskvalifikasjon skal møtes med tiltak som setter det å lære å handle/gjøre i sentrum. Gjennom egenmestring utvikles den nødvendige robusthet som kreves for å håndtere hverdags- og yrkesliv, både alene og sammen med andre. Denne levekårsplanen retter også et særskilt fokus mot barn som lever i fattigdom. 1 Folkehelsen i Buskerud 2013, Folkehelseprofilen 2014, SIMBA (Barnefattigdom), Bostedsløse i Drammen 2012, Setting the scene, BrukerPlan, ASSS- nettverket m.fl. 2 Helse- og sosialplan for Drammen kommune , Strategisk temaplan. Bystategien Byvekst med kvalitet Drammen 2036 større, smartere og sunnere. 5

6 1.3 Planens status og planverket i Drammen kommune Planverket i Drammen kommune er hierarkisk oppbygd, med kommuneplan, strategiske temaplaner, økonomiplaner og virksomhetsplaner. Det skal være sammenheng og samsvar mellom de ulike nivåene i planverket. Kommuneplanen Alt planarbeid i kommunen bygger på kommuneplanen, der bystrategien Byvekst med kvalitet utgjør samfunnsdelen av kommuneplanen for perioden Strategiske temaplaner Det utarbeides strategiske temaplaner for ulike fagområder i kommunen. Slike planer har også et overordnet, strategisk perspektiv, men går dypere enn kommuneplanen og angir retningsvalg og viktige strategier for fagområdene. Levekårsplanen er en slik plan. Levekårsplanen er vurdert til ikke å være en del av Kommuneplanens samfunnsdel og er derfor ikke lagt ut til offentlig høring. Økonomiplanen Økonomiplanen er den overordnede operative delen av kommunens planhierarki. Det er gjennom økonomiplanen (som har et fireårs perspektiv) og gjennom årsbudsjett at intensjonene i kommuneplanen og i strategiske temaplaner realiseres gjennom bystyrets vedtak. Virksomhetsplaner Den økonomiplan bystyret vedtar i november er grunnlaget for utarbeidelse av virksomhetsplaner i den enkelte virksomhet for det kommende budsjettåret. Gjennom virksomhetsplanene operasjonaliseres bystyrets vedtak i konkrete tiltak i virksomhetene. 1.4 Kilder Kildene levekårsplanen baserer seg på er valgt på bakgrunn av planens hensikt og målgruppe. For å kunne utvikle og iverksette målrettede tiltak mot de som trenger det mest, er det en forutsetning å ha verktøy som gir oversikt over og innsikt i befolkningens levekår: En levekårsundersøkelse er et slikt verktøy. Det er i dag mange kommuner som gjennomfører slike, der formålet er å avdekke ulikheter i levekår på lavt geografisk nivå, særlig med vekt på mulig opphopning av levekårsproblemer. Drammen kommune gjennomførte sin undersøkelse våren I arbeidet med denne undersøkelsen ble Drammen delt inn i 26 levekårssoner som gir viktige bidrag til identifisering av geografiske innsatsområder. De 26 levekårssonene representerer et hensiktmessig analysenivå, der nivået både avdekker levekårsforskjeller, er stort nok til å få frem statistisk holdbare resultater (ikke mindre enn ca 1500 personer), ivaretar personvernet og har en mest mulig homogen bebyggelsestype og bomiljø. Drammen kommune benytter Brukerplan for å kartlegge omfanget og karakteren av rusmiddelmisbruk blant brukerne av kommunens helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Brukerplan brukes foruten til kartlegging også kvalitetssikring, utvikling og planlegging av tjenester, samt grunnlag for tjenesteforskning. 6

7 Statistikk er hentet fra Folkehelseprofilen 3 på seks temaområder: demografi, levekår, miljø, skole, levevaner og helse og sykdom. Ungdomsundersøkelsen Setting the scene ble i 2013 gjennomført blant alle 10. klassinger i Drammen. Det var en undersøkelse om livs- og levevilkår der skjemaene bygde på en rekke kjente risiko- og beskyttelsesfaktorer i forhold til utvikling av rusproblemer. Analysen Bostedsløse i Drammen er basert på data samlet inn i forbindelse med den nasjonale kartleggingen av bostedsløse personer i Norge Erfaringer fra SIMBA prosjektet 2012 (Sammen i innsatsen mot barnefattigdom). Erfaringer fra nærmiljøprosjektet FJELL En langsiktig satsing på stedsutvikling og folkehelse, der det overordnede målet er å bedre levekårene gjennom områdeutvikling, tjenesteutvikling og ressursmobilisering. Figur 1 Kilder levekårsplan SIMBA 2012 (Barnefafgdom) BRUKERPLAN FJELL 2020 LEVEKÅRSUNDERSØKELSE 2013 SSB (SONE) BOSTEDSLØSE I DRAMMEN 2012 FOLKEHELSEPROFIL FOR DRAMMEN 2014 LEVEKÅRSPLAN UNGDOMSUNDERSØKELSE 2013 "Sefng the scene" 1.5 Levekårsprofil I velferdspolitikken regnes arbeid, utdanning, helse og bolig som de fire grunnpilarene. Innen disse har Drammen kommune de siste årene satt i gang store prosjekter og utarbeidet flere strategiske planer. I lys av dette arbeidet har levekårsplanen funnet sin naturlige plass blant Rusmiddelpolitisk 3 Den er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jamfør Lov om folkehelsearbeid. 7

8 handlingsplan, Boligsosial handlingsplan, en utgått Handlingsplan mot fattigdom ( ) og ikke minst i det pågående arbeidet med ny Folkehelsestrategi og Helse- sosial og omsorgsplan. Med utgangspunkt i disse grunnpilarene er det arbeidet med en rekke nøkkeldata der målet har vært å identifisere et sett av indikatorer som har til hensikt å belyse ulike, men beslektede, aspekter ved levekårene i Drammen. Alle indikatorene er utledet fra kildene og er vurdert i sammenligning med Kostragruppe 13 4 og ASSS kommuner 5. Noen indikatorer fremstår som betydningsfulle enten i kraft av seg selv, eller i sammenheng med andre, når hensikten er å redusere levekårsforskjellene i Drammen. Summen av disse indikatorene er ment å definere levekårsarbeidet i Drammen gjennom en levekårsprofil. Figur 2 Levekårsprofil Drammen ARBEID Registrert arbeidsledighet Ungdomsledighet Sosialhjelpsmottakere Lavinntektshusholdninger Barn i lavinntektshusholdninger UTDANNING Lav utdanning Frafall videregående skole Ikke oppnådd kompetanse i løpet av 5 år (21-29 år) Trivsel på ungdomskolen HELSE Ungdoms fornøydhet med egen helse ROP personer med alvorlig konsekvens Cannabisbruk blant unge Arbeidsavklaringspenger (18-66 år) BOLIG Leide boliger Botetthet (antall personer per rom, per boenhet) Kommunale boliger per 1000 innbygger Personer i midlertidig bolig (mer enn 3 mnd siste år) 4 Grupper av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 5 ASSS- nettverket består av de 10 største kommunene i landet. Hovedfokuset i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå 8

9 2.0 Status i dag 2.1 Befolkningsutvikling i Drammen Folketallet i Drammen per var innbyggere noe som er en endring på 1,1 % fra i året før. Befolkningsprognosen viser en ventet befolkningsvekst på om lag 0,3 % høyere enn landet for perioden frem til Drammen kan vente et innbyggertall tilsvarende personer innen I perioden frem til 2019 vil Drammen kommune oppleve en høyere befolkningsvekst enn landet for øvrig i de fleste aldersgruppene, med unntak for aldersgruppen år. For perioden forventes færre antall fødsler enn gjennomsnittet for landet. I tillegg forventes lavere vekst enn landet for øvrig i aldersgruppen år. Innenfor de resterende aldersgruppene forventer Drammen høyere vekst enn landsgjennomsnittet 7. Figur 3 Befolkning fremskrevet ved alder Fremskrevet befolkning Alle aldre 0-19 år år år år over 80 år Andelen innbyggere i Drammen med innvandrerbakgrunn og norskfødte med innvandrerforeldre forventes å øke fra 26,2 % i 2014 til 35,8 % i I dag er den størst andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Afrika, Asia (inkl. Tyrkia), Latin- Amerika og Oseania (uten Australia og New Zealand), mens den største økningen forventes å komme fra Østeuropeiske EØS- land (Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn) Regional fremskriving antall innvandrere (SSB) 9

10 Flytteaktiviteten i Drammen er høy. Grafen under viser en nedgang i innenlands nettoinnflytting de siste årene, men grunnet en økt nettoinnvandring har Drammen samlet en positiv nettoinnflyttingen. Figur 4 Flytteaktivitet i Drammen Med utgangspunkt i seks levekårsindikatorer viser tallene store utfordringer for Drammen kommune sammenliknet med andre kommuner. Ved et par indikatorer har Drammen en bedre score enn dårligst kommune/nettverk, ellers scorer Drammen under de andre kommunene. Figur 5 En sammenlikning av 6 levekårsindikatorer Kristiansand 1103 Stavanger 0106 Fredrikstad ASSS- nettverket 0 Hele landet Sosialhjelpsmottakere, 16+ år Registrert arbeidsledighet, år Barn i lavinntektshusholdninger, EU- 60 Personer i lavinntektshusholdninger, EU- 60 Lav utdanning, år 0602 Drammen Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre - 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 Prosent 10

11 2.2 Fattigdom i Drammen For Drammen kommunen er fattigdomsutfordringene et kontinuerlig arbeid, aktualisert gjennom tiltaksplanen Handlingsplanen mot fattigdom fra , Orientering om tiltak rettet mot barn i fattige familier til Bystyrekomiteen for både Oppvekst og utdanning og Helse, sosial og omsorg i 2014, til denne levekårsplanen. Saksfremlegget til Bystyrekomiteene er en god oppsummering på status quo i Drammen og levekårsplanen ønsker kun å understøtte enkelte utfordringsområder. Fattigdom i Norge må ses i sammenheng med hva slag levekår som er vanlig i samfunnet. Den handler om uakseptable avvik og det er sjelden snakk om bunnløs nød, men om retten og muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med flertallet. Fattigdom skyldes komplekse og sammensatte forhold der enkle løsninger ikke finnes. Universelle velferdsordninger og en bred utjevningspolitikk løser ikke utfordringene alene. Her må målrettede tjenester tilpasses den enkeltes situasjon og behov 9. Andelen personer som lever i husstander med lav inntekt i Drammen er høyere enn i sammenlignbare kommuner og landet for øvrig. Riksrevisjonen peker i sin rapport 10 på den viktigste årsaken til fattigdom til å være svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Arbeid er en viktig kilde til inntekt, og familier der en eller begge foreldrene står helt eller delvis utenfor arbeidslivet, løper en høyere risiko for fattigdom. Slik er tilfellet for Drammen, der andelen enslige forsørgere og registrerte arbeidsledige (i alderen år og blant ungdom år) er høy. Grunnlaget for et aktivt arbeidsliv legges gjennom et utdanningsløp. I Drammen er andel personer som ikke har oppnådd yrkes- og studiekompetanse i løpet av 5 år høyere enn landet for øvrig. Det samme gjelder frafall i videregående opplæring. Gjennomføringsgraden blant gutter er lavere enn hos jenter og spesielt gjelder det for yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Gutter med innvandrerbakgrunn er overrepresentert. Det har jevnt blitt flere yrkesaktive i Drammen, men sysselsettingen er fremdeles lav. Blant befolkningen er det en lavere andel sysselsatte kvinner enn menn og spesielt gjelder det innvandrerkvinner. De er også godt representert i andelen utenfor arbeidsstyrken. Utviklingen siden 2010 er stabil både for kvinner og menn med unntak av norskfødte med innvandrerforeldre. Der viser andelen helt ledig kvinner en økning, mens for menn er det en nedgang. I tillegg er det en økning i andelen utenfor arbeidsstyrken for menn. Til sammenligning er det et positivt utviklingstrekk i landet der det er en økende andel sysselsatte andregenerasjonsinnvandrere. 9 (St.meld.nr.6, , Tiltaksplan mot fattigdom) 10 Dokument 3:11 ( ) Riksrevisjonens undersøking av barnefattigdom. 11

12 Figur 6 Yrkesstatus i Drammen vist ved kjønn og innvandrerbefolkning i alderen år (2013) Mennesker som står utenfor arbeidslivet, er ofte helt avhengige av offentlige ytelser. Andel mottakere av sosialhjelp i alderen år er høyere i Drammen enn landet for øvrig, mens andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde er gjennomsnittlig. Den gjennomsnittlige stønadslengden for mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde er over snittet blant andre ASSS kommuner og utviklingen fra 2011 frem til 2013 går i en negativ retning. Figur 7 Andel mottaker med sosialhjelp som hovedinntektskilde. ASSS kommuner Barn i fattige familier Fattigdom gjelder også barn. Bare i Drammen har vi nesten 3000 og andelen barn som vokser opp i fattigdom i Norge har hatt en jevn økning de siste årene. Familiens levekår påvirker ikke bare barns 12

13 muligheter her og nå, men også i fremtiden. Fattigdom har en klar innvirkning på utviklingen av kognitive ferdigheter, på somatisk og psykisk helse, samt dårligere trivsel, uheldig psykososial tilpassing og problematisk adferd. Dårlige levekår er en betydelig faktor for opplevelse av mestring og tilhørighet i samfunnet. Barn og unges ulikheter i risikofaktorer og helseproblemer påvirker deres sosiale, økonomiske og helsemessige muligheter senere i livet. Figur 8 Andel fattige barn i Drammen og landet Ikke alle som lever i fattigdom søker aktivt bistand for sine sosiale, helsemessige og økonomisk utfordringer. Gjennom områdesatsningen Fjell 2020 og Simba- prosjektet (og senere Levekårsteamet) har familiære problemstillinger og hverdagens vanskelige prioriteringer blitt mer synliggjorte. Det viser seg at fattige familier prioriterer barn og unges behov høyt, men allikevel deltar de mindre i fritidsaktiviteter og har mindre sosial omgang enn andre 11. Innsats for å sikre barn og unge et godt utgangspunkt i livet er derfor viktig, både i et samfunnsperspektiv og for den enkelte. 2.3 Sosiale og helsemessige utfordringer Bare 10 % av de tingene som påvirker helsen er det som har med helsesektoren å gjøre, de resterende 90 % handler om andre ting, for eksempel oppvekstmiljø, skole, kosthold, aktiviteter, strødde gangveier og gode opplevelser (Dr.Peter Hjort) Helse i alt vi gjør er en av fem prinsipper i Folkehelsemeldingen 12 som erkjenner at utfordringene i helse ikke kan løses i helsesektoren alene. Det er et felles anliggende for samfunnet og skal ivaretas på tvers av offentlige sektorer, private aktører og frivilligheten. Dagens helseutfordringer er et resultat av de siste års levevaner, mens fremtidens helseutfordringer legges nå. 11 Sletten, M.A. (2010). Social costs of poverty; leisure time socializing and the subjective experience and social isolation among year old Norwegians. 12 God helse felles ansvar, Meld. St

14 Sosiale og helsemessige forskjeller i befolkningen henger nært sammen med velferdsutviklingen og ulikhetene i levekår. Vårt utdannings- og inntektsnivå, hvilken jobb vi har og hvilken bydel vi bor i, hvor aktive vi er og hva vi spiser, gjenspeiler vår plass i det sosioøkonomiske hierarkiet. De sosiale og helsemessige forskjellene sier noe om utgangspunktet i livene våre og de muligheter som ligger foran oss 13. Selv med en stigende sysselsetting er det innbyggere i Drammen som står langt unna arbeidslivet. I sammenligning med landet for øvrig har Drammen mange med langvarig sykdom eller skade, og som har behov for bistand for å komme seg (tilbake) i arbeid. I mellomtiden mottar de arbeidsavklaringspenger. Når det gjelder personer med nedsatt arbeidsevne er det registret en nedgang de siste årene og utviklingen er positiv i de fleste aldersgrupper. Trenden gjelder både kvinner og menn. Figur 9 Antall personer med nedsatt arbeidsevne i Drammen etter alder Personer med nedsav arbeidsevne Antall år og under år år år år år 60 år og over Nov Nov Nov Drammen har også en høyere andel personer med rus og psykiske lidelser (ROP) med alvorlig, eller svært alvorlig konsekvens, enn landet for øvrig. Et flertall av ROP personene har utfordringer som dårlig fysisk helse, mangelfull sosial kompetanse og dårlig boevne, eller er bostedsløse 14. Felles for de som står langt unna arbeidslivet er deres sosiale bakgrunn og deres svake helsesituasjon. Den begrenser og/eller hindrer dem i å føle tilhørighet, oppleve menig i tilværelsen og leve verdige liv gjennom en aktiv deltakelse i samfunnet. Rapporten Sosial ulikhet i helse (2014) beskriver sosiale og helsemessige ulikheter som problematisk og mener ulikehetene fremstår som et 13 Dahl, E. Bergsli, H. og van der Wel, Kjetil A (2014). Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt. 14 BrukerPlan

15 rettferdighetsproblem, et folkehelseproblem, et samfunnsøkonomisk problem, et velferds- og livskvalitetsproblem og et levekårsproblem 15. Utfordringene blant unge Både i et kort- og langsiktig levekårsperspektiv vil en styrking av barn og unges levevaner ha stor betydning. Livsstilsvaner etableres tidlig og påvirker helsen både i ungdomstiden og senere i livet 16. Tall fra drammens folkehelseprofil 2014 bekrefter befolkningens usunne levevaner. Ved barne- og ungdomskolene de siste årene er det blitt gjennomført ulike undersøkelser som på flere områder sender positive signaler. Det er mange elever i dag som trives på skolen og opplever den som et godt sted å lære. Den er en sosial arena der sosialt samvær og sosial kompetanse utvikles. Det er fremdeles mange unge som drikker alkohol, men tendensene siden års tusenskifte er positive. Det til tross for at voksne drikker mer enn noen gang. Setting the scene undersøkelsen blant 10. trinn i Drammen bekreftet langt på vei de nasjonale trendene når det kommer til bruk av narkotiske stoffer. Sentralstimulerende stoffer som amfetamin, ecstasy og kokain, og opiater som for eksempel heroin er lite utbredt. Cannabis (hasj og marihuana) er det mest utbredte narkotiske stoffet blant unge og bruken i Drammen er lavere enn landet for øvrig. Bragdø, A. & Spjelkavik, Ø. (2013) argumenterer for at sosial bakgrunn, helserelaterte forhold og skoleprestasjoner opptrer i komplekse samspill. Videre peker de på at dårlig følelse av mestring, lav motivasjon, dårlig selvbilde og psykisk helse spesielt, ser ut til å ha en sammenheng for de som står i fare for ikke å fullføre videregående opplæring. Akershus fylkeskommune viser til tall der psykiske lidelser og psykososiale problemer, er mer avgjørende for skoleprestasjoner og frafall i videregående opplæring, enn fysisk sykdom og rusproblemer. Tallene fra Setting the scene peker i samme retning, der det er en høy andel unge som ikke er fornøyd med egen helse, spesielt gjelder dette jenter. De vanligste plagene blant ungdom er søvnproblemer, angst- og depresjonslidelser, og de forklares gjennom høye forventninger, økende individualisering i samfunnet og et stort press om å lykkes i skolen. 15 Dahl, E. Bergsli, H. og van der Wel, Kjetil A (2014). Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt. 16 NOVA Rapport (2013). Ungdata. Nasjonale resultater NOVA Rapport 10/13. Oslo, NOVA. 15

16 Figur 10 Psykiske og fysiske plager blant elever på 10. trinn 2.4 Sosial ulikhet og sosial mobilitet I velferdsstaten Norge står likhetsprinsippet sterkt blant oss og det er bred politisk enighet i å forhindre stor sosial ulikhet. Allikevel øker forskjellene. I høyere sosiale lag er ressursene mange og påkjenningene få, mens i lavere sosiale lag er det omvendt. Sosiale ulikheter i helse skyldes forhold i og ved samfunnet, og fremstår som et tap for enkeltindividet, familier og for samfunnet. Når de sosiale ulikhetene blir store påvirker dette levekårene, livskvaliteten og samholdet i og tiliten til samfunnet 17. Sosial ulikhet i Drammen Levekårsundersøkelsen er et godt verktøy i arbeidet med å utjevne levekårene i Drammen. Den deler byen inn i 26 levekårssoner og består av 26 levekårsindikatorer, hvorav 9 er definert inn i levekårsprofilen. Med utgangspunkt i indikatorene fra levekårsprofilen er alle sonene blitt sammenlignet med Kostragruppe 13 kommuner. I levekårsundersøkelsen fremkommer fordelingen av levekårene i en geografisk spredning med antydninger til en opphopning av levekår i sonene Danvik- Strømsø sentrum, Brandengen- Bangeløkka og ved Fjell- Drabantbyområde. 17 Rønning, Rolf og Starrin, Bengt. (2009). Sosial kapital i et velferdsperspektiv. 16

17 Figur 11 3 levekårssoner viser utvalgte indikatorer i sammenligning med Kostragruppe 13 Sosialhjelpsmottakere, 16+ år Registrerte ungdomsledighet, år Registrert arbeidsledighet, år Leide boliger, ,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 - Lav utdanning, år Lav utdanning, 16+ Ikke oppnådd kompetanse i løpet av 5 år, personer år Mottakere av AAP, år Barn i lavinntektshusholdninger, EU- 60 Personer i lavinntektshusholdninger, EU- 60 Kostragruppe 13 Fjell - Drabantbyområde Brandengen- Bangeløkka 0602 Drammen Danvik- Strømsø sentrum Av de tre sonene har Danvik- Strømsø sentrum og Brandengen- Bangeløkka forholdsvis like levekårsprofiler, mens fjell Drabantbyområde fremstår som den sonen med flest levekårsutfordringer. At Fjell Drabantbyområde kommer dårlig ut og scorer svakest ved syv av ti indikatorer bekrefter behovet og viktigheten av områdesatsningen Fjell I vedlegg Levekårsundersøkelsen kartutsnitt Kompas gis en mer helhetlig oversikt og en nærmere beskrivelse av de andre sonene. Sammenlignet med Kostragruppe 13 har Fjell- Drabantbyområde foruten en lavere andel leide boliger, en svakere score ved de utvalgte indikatorene. Mens Brandengen- Bangeløkka har en svakere score ved alle indikatorer. Sonen Danvik Strømsø sentrum ligger på samme nivå som Kostragruppe 13 ved indikatorene lav utdanning (16 år +) og ikke oppnådd kompetanse i løpet av 5 år (personer i alderen år). Ved de andre syv indikatorene kommer sonen svakere ut. I de sonene der fattigdommen er størst er det mange med lav utdanning, høy arbeidsledighet og mange med leide boliger, med unntak av Fjell- Drabantbyområde der mange eier egne boliger. Det er også store soneforskjeller når det gjelder utdanningsnivå. Ved soner med lav andel arbeidsledighet er gjerne utdanningsnivået høyt. Sonene med høy andel ikke oppnådd yrkes- og studiekompetanse i løpet av 5 år og lav utdanning har en klar adresse til de sonene med høy andel innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn. I de sonene med mange innvandrere bor det mange par med barn og mange med en flerfamiliehusholdning. Inntekt er den faktoren som påvirker enkeltmenneskers helse og det samfunnet de lever i mest. I Drammen er det store forskjeller i husholdningers medianinntekt (etter skatt) og deres gjeldsbyrde, 17

18 og det er de med høy medianinntekt som har den høyeste gjeldsbyrden. I sonene med lav medianinntekt er også gjeldsbyrden lav. Boligsituasjonen til innbyggerne i Drammen belyser også den sosiale ulikeheten i byen. Det er store forskjeller i bydelene på hustyper, størrelsen på boenheter, botetthet og utleieenheter. Til sammenligning med andre kommuner (Kostragruppe 13) er det mange i Drammen som ikke eier egen bolig. I tillegg er mange søkere på kommunale utleieboliger. Antallet kommunale boliger (per 1000 innbygger) er noe høyere enn landssnittet, men på linje med Buskerud. Hvert år tildeles det ca 230 kommunale utleieboliger derav 80 % til nye leietakere. Antall personer per rom, per boenhet har holdt seg stabil de siste årene og det er få endringer i de ulike bydelene. Med utgangspunkt i tallene fra Folkehelseprofilen 2014 har innbyggerne i Drammen flere utfordringer, spesielt innenfor temaområdet Helse og sykdom. Det er flere med psykiske symptomer og lidelser, og ikke- smittsomme folkesykdommer enn i landet for øvrig. Forventet levealder blant kvinner og menn er også lavere enn landet for øvrig. Gjennom levekårsundersøkelsen, erfaringer fra Simba- prosjektet og fra områdesatsningen Fjell 2020 tyder det på at innvandrerbefolkningen i Drammen har, i snitt, en lavere sosioøkonomisk status enn resten av befolkningen. Dette er ikke bare typisk for innvandrerne i Drammen, men for innvandrerbefolkningen som gruppe. Deres klassebakgrunn gir en dårlig sosioøkonomisk posisjon i samfunnet og spesielt gjelder dette førstegenerasjonsinnvandrere 18. Det tar tid å etablere seg på nytt. Mange norskfødte med innvandrerforeldre foretar en klassereise i løpet av livet sitt. De klarer seg langt bedre på arbeidsmarkedet, tar høyere utdanning og tar større del i samfunnet 19. Men det er ikke bare innvandrere som trenger å etablere seg på nytt, eller foreta en klassereise. Innbyggere med etnisk norsk bakgrunn med lav sosioøkonomisk posisjon har også behov for å bevege seg fra et sosialt lag til et annet. Samlet sett fremstår Drammen som et lagdelt samfunn med geografiske forskjeller innen de fire velferdspilarene arbeid, utdanning, helse og bolig. For den delen av befolkningen som lever i fattigdom er behovet for endring større, enn for de som befinner seg godt over fattigdomsgrensa. Alle skal leve gode liv i Drammen og i slik måte har kommunen et særs ansvar å legge til rette for sosial mobilitet rettet mot de som trenger det mest. 18 (Ivarsflaten E. og K. Strømsnes (2011) 19 NOU 2011: 14 Bedre integrering Mål, strategier, tiltak 18

19 3.0 Analysegrunnlaget 3.1 Tall og fakta Tabell 1 Velferdspilaren ARBEID og vår faglige vurdering TEMA: ARBEID Faglig vurdering Andelen arbeidsledige (15-74 år) registrert i Drammen (2,1%) er høyere enn Kostragruppe 13 (1,7%) og på landsbasis (1,6%) Andelen arbeidsledige (15-29 år) registrert i Drammen (2,5%) er høyere enn Kostragruppe 13 (2,2%) og på landsbasis (2,0%) Andelen sosialhjelpsmottakere 16 år og over i Drammen (3,5%) er høyere enn Kostragruppe 13 (2,8%) og på landsbasis (2,8%) Andelen personer i lavinntektshusholdninger (60% av medianinntekten) i Drammen (11,8%) er høyere enn Kostragruppe 13 (9,9%) og på landsbasis (10,1%) Andelen barn i lavinntektshusholdninger i Drammen (15,5%) er høyere enn både Kostragruppe 13 og på landsbasis (10,2%) Det er en høy andel av dagens drammensere, unge som voksne, som ikke har de nødvendige kvalifikasjonene arbeidsmarkedet krever. Høy andel arbeidsledige og enslige forsørgere er med på å forklare den høye andelen personer og barn som lever i fattigdom. Når hovedinntektskilden er lav og vedvarende, skaper den negative ringvirkninger i menneskers liv. Den viktige deltakelsen i fellesskapet begrenses, holdninger til samfunnet endres og den generelle helsetilstanden svekkes. Tabell 2 Velferdspilaren UTDANNING og vår faglige vurdering TEMA: UTDANNING Faglig vurdering Andelen personer i alderen 16 år og over, med lav utdanning i Drammen (30,1%) er høyere enn Kostragruppe 13 (27,7%) og på landsbasis (28,8%) Andelen personer i alderen år med lav utdanning (grunnskole) i Drammen (22,5%) er høyere enn Kostragruppe 13 (17,6%) og på landsbasis (17%) Frafallet i videregående skole i Drammen (29%) er høyere enn for Buskerud fylke (27%) og på landsbasis (26%) Andelen personer i alderen år som ikke har oppnådd yrkes- og studiekompetanse i løpet av 5 år i Drammen (32,9%) er høyere enn Kostragruppe 13 (32,6%) og på landsbasis (30,2%) Trivselen på skolen (10. kl.) i Drammen (87%) er høyere enn for Buskerud fylke (85%) og på landsbasis (84%) Det er manglende motivasjon, psykiske lidelser og psykososiale problemer, som er avgjørende for skoleprestasjonene til ungdom. Fysisk sykdom og rusproblemer påvirker også gjennomføringsgraden og frafallet i videregående opplæring. Mangelfulle ferdigheter i norskkunnskap bidrar til å holde utdanningsnivået lavt og begrenser mulighetene på arbeidsmarkedet. Lengden på utdanning er betydningsfull når det kommer til helsen her og nå og i fremtiden. 19

20 Tabell 3 Velferdspilar HELSE og vår vurdering TEMA: HELSE Faglig vurdering Egenvurdert helse blant unge brukes for å måle helsestatus over tid. Andelen unge som ikke er fornøyd med egen helse (10.kl.) i Drammen (22,5%) er høy. Gutter er mer fornøyd med egen helse enn jenter Av 442 kartlagte i 2014 var det 206 registrerte med ROP lidelser (47% av alle). Andelen personer med ROP lidelser med alvorlig, eller svært alvorlig konsekvens av alle registrerte med ROP lidelser i Drammen har økt fra 47% i 2013 til 52% i I 2013 hadde Drammen en høyere andel registrerte med ROP lidelser (33%) enn landsgjennomsnittet (6%) Cannabisbruken blant unge (10. kl.) i Drammen (6,5%) er lavere enn på landsbasis (9%) Andelen personer i alderen år som mottar arbeidsavklaringspenger i Drammen (7,7%) er høyere enn Kostragruppe 13 (5,6%) og på landsbasis (5,3%) Befolkningens lave sosioøkonomiske status og Drammens demografiske profil er med på å forklare utfordringene knyttet til levevaner, psykiske lidelser, langvarig sykdom/skade og rusmisbruk. Blant personer med ROP lidelser (med alvorlig eller svært alvorlig konsekvens) er dårlig fysisk helse, mangelfull sosial kompetanse og dårlig boevne utbredt. Årsakene til ungdoms misfornøydhet med egen helse er foreldres og egne forventninger, en økende individualisering og stort press om å lykkes i skolen. De vanligste plagene blant ungdom er angst og depresjoner. Konsekvensene av økende helse- og psykososiale utfordringer bidrar til at mange både står utenfor ordinært arbeidsliv og dropper ut av skole. Tabell 4 Velferdspilaren BOLIG og vår vurdering TEMA: BOLIG Faglig vurdering Andelen leide boliger i Drammen (25,2%) er høyere enn Kostragruppe 13 (20,6%) og på landsbasis (22,8%) Drammen opererer med tre klasser av botetthet 20 og det er kun små endringer i alle klassene fra 2001 til 2011 Andelen kommunale boliger per innbygger i Drammen (23%) er høyere enn Kostragruppe 13 (20%) og på landsbasis (21%) Andel personer i midletidig bolig som bor lengre enn 3 mnd i Drammen (16%) er lavere enn Kostragruppe 13 (30%) og på landsbasis (29%) Det er ikke bare individuelle ressurser og strukturelle forutsetninger som er avgjørende for sosial ulikhet her sett i forhold til botetthet og andelen som eier egen bolig. Egne valg og verdier med bakgrunn i kulturelle føringer og livsstilspreferanser er av betydning for en by med Drammens demografi. Gjennom økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet, økt boligsosial aktivitet og økt boligsosial kompetanse blant ansatte har flere av Drammens innbyggere blitt gitt muligheten til gode og trygge boligforhold Andel personer som bor i boliger der det er mer enn to rom pr. person, eller mindre enn en halv person pr. rom 2. Andel personer som bor i boliger der det er mellom trekvart og to rom pr. person, eller mellom en halv og halvannen person pr. rom. 3. Andelen personer som bor i boliger der det er mindre enn trekvart rom pr. person, eller mer enn halvannen person pr. rom. 20

21 3.2 Analyse Hovedbildet i kildematerialet viser at innbyggerne i Drammen har betydelige levekårsutfordringer, tolket innenfor rammene av de fire velferdspilarene arbeid, utdanning, helse og bolig. Kildene viser også at det både foreligger en vilje og evne i kommunen til å utrette viktige endringer av faglig, organisatorisk og kompensatorisk art for å imøtekomme disse utfordringene. Befolkningsveksten i Drammen er vedvarende høy, og ligger 0,34 prosentpoeng over den nasjonale veksten. Befolkningstallet vil fortsette å øke i årene fremover, selv om veksten er avtagende. Hovedgrunnen til Drammens positive nettoinnflytting totalt, er økningen i nettoinnvandring. I tiden fremover er det arbeidsinnvandrere fra østeuropeiske EØS- land som vil stå for denne økningen. Arbeidet med en plan for Mangfold og inkludering er i under utarbeidelse i kommunen. I denne vil utfordringer knyttet til innvandring og til dels innvandrerbefolkningen bli imøtekommet. Lavt utdanningsnivå i befolkningen for øvrig og mange som faller fra en videregående opplæring og/eller som ikke oppnår yrkes- og studiekompetanse, gir Drammen en høy andel personer som ikke kvalifiserer til arbeidsmarkedet. Gjennomføringsgraden blant jenter er bedre enn hos gutter, og det er særlig gutter med innvandrerbakgrunn ved yrkesrettede fag som dropper ut. Det er en sterk sammenheng mellom svak tilknytning til arbeidslivet og vedvarende lavinntektsutfordringer. Dette bidrar til lavere deltakelsen i samfunnet og flere helseutfordringer, noe som igjen skaper mottakere av offentlig bistand over tid. Andelen personer med lavinntekt er størst blant de med lav utdanning og lav yrkesstatus. Med utgangspunkt i veiledende retningslinjer for utmåling av økonomisk sosialhjelp faller mange i Drammen under fattigdomsgrensa. For mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde er stønadslengden lang. Dette indikerer at igangsatte tiltak i liten grad kvalifiserer for arbeid eller bidrar til endringer i levekårene. Lav inntekt alene er ikke synonymt med dårlige levekår, men det er den indikatoren som påvirker levekårene mest. Ofte vil de forskjellige levekårsindikatorer utjevne hverandre og på denne måten legge grunnlaget for gode liv. Hos et mindretall vil en opphopning av dårlige levekår lede til fattigdom og i Drammen er andelen personer som lever under fattigdomsgrensa høy og stigende. Sammenhengen mellom fattigdom, dårlig helse, lav utdanning og lav inntekt er tydelig. Dette er utfordringer som viser seg å gå i arv. Å vokse opp i fattigdomsutsatte familier påvirker barnets sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling. I tillegg begrenser den muligheten til deltagelse i nærmiljøet. Den høye andelen enslige forsørgere og registrert arbeidsledige innvirker i stor grad på andelen barn som lever i fattigdom. I Drammen er den vesentlig høyere enn landet for øvrig, noe som gir barn og unge færre muligheter til å velge lengre utdanninger og mindre tilgang til aktiviteter som igjen legger premissene for god helse og gode fremtidsutsikter. Prisnivået på boliger har de siste årene hatt en jevn stigning og sett i lys av levekårsutfordringene befolkningen i Drammen har vil færre klarer å etablere seg i boligmarkedet på egen hånd. Likevel har de aller fleste i Drammen en plass å bo, enten ved å låne, leie eller eie selv. Mange har også den boligsosiale kompetansen som kreves for å kunne oppleve den tilhørigheten og respekten dette 21

22 innebærer. De som ikke har noen plass å bo og/eller mangler evnen til å bo, har de siste årene blitt tilbudt en rekke tiltak gjennom Boligsosiale handlingsplan ( ). De sosiale og helsemessige utfordringene er påfallende blant befolkningen. Psykiske lidelser og sykdommer knyttet til levevaner er utbredt. Utfordringene favner bredt, men det er spesielt den eldre befolkningen og ungdom dette gjelder. Selv om gruppene er ulike, er konsekvensene nokså like. Ungdom dropper ut av skolen og havner ofte bakerst i køen i arbeidsmarkedet, fordi de mangler de grunnleggende ferdigheter som arbeidslivet krever. For eldre med lav utdanning, liten arbeidserfaring og begrensede norskkunnskaper har veien til fast arbeid også vist seg lang. I perioder har enkelte behov for en tettere oppfølging, før de evner å stå på egne bein (igjen). For et fåtall er ikke dette tilfellet. For noen vil ikke utdanning, en jobb å gå til og rusfrihet være målet, men heller det å leve et liv der forventningene er avpasset og belastningene mindre. Et godt og meningsfylt liv er en subjektiv opplevelse som stadig er i endring, en endring som ethvert menneske selv er drivkraften til. I denne prosessen vil Drammen kommune være en tilrettelegge for at denne utviklingen går i en positiv retning. 22

23 4.0 Satsningsområder 4.1 Lokale mål og føringer Levekårsplanen innbefatter programområdene Oppvekst, Helse og omsorg, Skole, og Sosiale tjenester og det er med utgangspunkt i Byvekst med kvalitet, strategiplanen for at mål og strategier er angitt. I bystrategien fremheves de største utfordringene innen levekår til å være: reproduksjon av dårlige levekår, flyktninger med store behov og store forskjeller mellom bydelene. Den gir også retning for bedring av levekår ved å se på muligheter som gode skoler, nok arbeidsplasser og aktivisering. Tiltakene i denne levekårsplanen vil i hovedsak peke i retning av velferdspilaren arbeid. Velferdspilaren utdanning vil på sin side bli ivaretatt av oppvekst- og utdanningssektoren gjennom satsningen Norges beste skole. Helse vil bli ivaretatt av Temaplan for helse, sosial og omsorg og Folkehelsestrategien, mens bolig vil blir ivaretatt av Boligsosial handlingsplan og Boligmeldingen. Kommunens levekårsinnsats er pågående prosesser som krever at ulike offentlige sektorer løfter i felleskap, og som krever samarbeid på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor. Corporate Social Responsibility (CSR) eller en bedrifts samfunnsansvar kan være en måte å organisere et slikt samarbeid på. En bedrifts CSR defineres gjennom sin integrasjon av sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift og kan også sees på som en strategi. I levekårsplanen er tiltak 8.1 ByBie- prosjekt et slikt initiativ. Et forebyggende perspektiv understøtter de generelle tiltakene som retter seg mot målgruppen som helhet. Læring inngår som et naturlig tema for utvikling og endring. Ved å legge godt til rette for læringsprosesser kan enkeltindividet styrkes og skade begrenses. En styrking av beskyttelsesfaktorer og evnen til å håndtere risikofaktorer har stor hensikt. Ved å igangsette tiltak tidlig i livet og tidlig i en utfordrende fase, kan problemer hindres i å vokse seg store, og på samme tid kan individet spares for belastningen det innebærer. 4.2 Fire hovedgrep for å utjevne levekårene Med utgangspunkt i de levekårsutfordringene Drammen har, vil det ved denne levekårsplanen bli tatt fire hovedgrep som på hver sin måte vil bidra til å utjevne levekårene for innbyggerne i Drammen: 1. Arbeid kvalifisering og formidling 2. Aktivitetsskole læring og trivsel 3. Samarbeid med frivillige prosjekter og tilskudd 4. Byfornyelse boligstandard og uterom Arbeid kvalifisering og formidling Regjeringen opprettet i mars 2014 en ekspertgruppe for å gjennomgå NAV. Gruppen ble ledet av Sigrun Vågeng, direktør i SIFO (statens institutt for forbruksforskning). Ekspertgruppen la frem sin rapport i april 2015 og rapporten er nå til høring. 23

24 Utvalget konkluderer med at NAV- kontoret i for stor grad har blitt en byråkratisk organisasjon som ikke får anledning til å møte brukeren med en helhetlig tilnærming. Oppfølging og kontakt med arbeidsgiver og arbeidsmarkedet må bli bedre og NAV kontoret må ha tett kontakt med arbeidsgivere. NAV- veiledere må kunne se brukeren fra arbeidsgiverens perspektiv og ut fra dette bistå bruker til å komme i arbeid. I denne Levekårsplanen foreslås det at NAV skal, gjennom prosjektet Tett på kvalifisert til jobb, være tettere på og følge opp arbeidssøkere helt frem til jobb. Hver veileder i NAV må ha færre personer å følge opp slik at arbeidssøkerne får tilstrekkelig individuell oppfølging. Drammen har god tilgang og stor bredde på arbeidsplasser. Utfordringen er kvalifisering av søkere og god formidling hele veien til jobb. Prosjektet skal utformes i tett samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, NAV Drammen og næringslivet i Drammen. Aktivitetsskole læring og trivsel Med utgangspunkt i levekårsutfordringene ved Fjell drabantbyområde og i Brandengen sine fire levekårssoner (Bangeløkka, St.Hansberget, Tangen/Hedensrud og Nedre Austad/Fjellsbyen) skal det igangsettes et forsøk med aktivitetsskole ved Fjell skole og Brandengen skole. Aktivitetsskolen skal vektlegge tilbud som sikrer barnas faglige og sosiale læring. Barna skal være aktive og få utfordringer innen fysiske, sosiale og kreative aktiviteter. Etter ordinær skoletid tilbys leksehjelp av kvalifiserte lærere med god kompetanse innenfor basisfagene. For å hindre utestenging på grunn av økonomi legges det til rette for at tilbudet skal være gratis for familier med lav inntekt. Alle barna skal få tilbud om gratis varmmat hver dag. Forsøket utredes nærmere i samarbeid mellom skolene, foreldrene, frivillige organisasjoner og statlige myndigheter. Samarbeid med frivillige prosjekter og tilskudd Med utgangspunkt i Drammen kommunes frivillighetspolitiske plattform (vedtatt av bystyret i juni 2014) skal kommunen aktivt samarbeide med frivillige for å styrke innbyggernes velferd. Samarbeidet kan blant annet bety at kommunen stimulerer til frivillig innsats gjennom ulike prosjekter, sosialt entreprenørskap og kommunale tilskudd. Frivillige organisasjoner, borettslag, idrettsforeninger og sosiale entreprenører vil være viktige samarbeidspartnere. Arbeidet vil være del av oppfølgingen av frivillighetspolitikken. Byfornyelse boligstandard og uterom Det skal satses målrettet på byfornyelsestiltak i områder av byen med opphopning av levekårsutfordringer. Målet er å snu utviklingen. Tiltakene kan være etablering av nye og bedre boliger, etablering av nye og opprusting av eksisterende uterom og opprusting av skoler og idrettsanlegg. Boligsosial handlingsplan, Boligmeldingen og Kommuneplanens arealdel vil danne rammene for gjennomføring av konkrete tiltak. I enkelte områder er det viktig å etablere nye moderne boliger for også å gjøre eksisterende boenheter i samme område mer attraktive. Dette kan skape verdiøkning i de nærmeste områdene for eksisterende boliger. Områdene på Tangen/Glassverket er et eksempel på et område der en trenger boligbygging som kan danne malen for videre utvikling. Ved en etablering av boliger med høyere standard vil men kunne skape synergi i forhold til satsingsviljen for vedlikehold av 24

25 eksisterende boliger, samt ønske om å konvertere nedslitte og uhensiktsmessige boenheter til nye moderne boliger. For bydelene Åssiden og Gulskogen vil en slik utbygging også være relevant. På Fjell er det som eksempel foreslått å benytte et LNF- område (landbruk, natur og friluft) for å skaffe et tilbud som er med på å komplettere boligsammensetningen både i forhold til boligtype og standard. Ulike boligtyper med god standard tilpasset flere brukergrupper i samme område vil gi en bredere sammensatt befolkning. En opprusting av eksisterende uterom og opprettelse av nye uterom, vil bidra til økt aktivitet og økt trivsel. Eksempler på oppgradering/utvikling av uterom i eksisterende bebyggelse finner man for eksempel i Fjell bydel. Hundremeterskogen er en arena for barn i lek og utfoldelse. Nye elementer som Dumpa og uteområdene nær Fjell skole er ytterligere eksempler som er under planlegging. Disse offentlige arealene er lavterskeltilbud til barn og unge i nærmiljøet. Tilbudene er gratis og de ulike områdene er utformet for å gi variasjon i brukergrupper og alderssammensetning. Grønntakser med tilgang til marka og elva vil gi større mobilitet for grupper som i utgangspunktet har hatt en høy terskel for å benytte seg av tilbudet. Satsing på nærmiljøanlegg ved skolene forsterker skolen som arena også utenfor skoletid. Ved utvikling av Tangen, Gulskogen og Travbanen på Åssiden vil det gjennom kvalitetskrav til områdeutviklingen kunne etableres flere og annerledes uterom som gir en kvalitetsøkning i forhold til dagens situasjon, og skaper vekst med kvalitet. En etablering av utendørs idrettsanlegg for både organisert idrett og fri aktivitet, vil bidra til å gi innbyggerne i Drammen et større aktivitetstilbud. Etablering av kunstgressbaner er et eksempel på denne type anlegg. 4.3 Empowerment som strategi STRATEGI Empowerment MÅL Flere i arbeid Færre barn som vokser opp i fattige familier I et levekårs- og et folkehelseperspektiv vil empowerment som strategi innebære at folk blir i stand til å definere sine egne problemer og finne sine egne løsninger i fellesskap med andre. Det vil si at alle mennesker tar et ansvar for eget liv og for de rundt seg. Empowerment, eller myndiggjøring ble i Ottawa- chartret i 1986 definert som en prosess som gjør folk i stand til å øke sin kontroll over egen helsetilstand og til å forbedre egen helse. I NOU 1998:18 beskrives empowerment slik (sitat): "Empowerment er et mål, en metode som passer så vel for den profesjonelle som den ikke- profesjonelle og en pedagogisk, sosial og helsefremmende strategi. Empowerment handler om makt og maktesløshet sett ut fra at maktesløsheten ikke bare er et individuelt problem, men i høy grad sosialt, økonomisk og kulturelt betinget. Empowerment er å styrke den makt 25