Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi?

Transkript

1 27. OKTOBER 2016 Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi? Wenche Bekken, forsker Institutt for sosialfag

2 I dag Forståelse av sosiale ulikheter med vekt på sosiale betingelser Hva vi vet i dag om befolkningens helse Hva gjøres Noen anbefalinger

3 Helsen fordeler seg ulikt i befolkningen og sosial ulikhet påvirker helsen sammenheng mellom sosiale og økonomiske levekår og helse i alle livsfaser for menn og kvinner for de fleste sosioøkonomiske indikatorer for mange, men ikke alle helseindikatorer og vedvarer over tid og er ikke mindre i Norge og Norden enn i andre Vesteuropeiske land

4 Vedvarende ulikheter i Norge, for eksempel: Ulikhet i husholdsinntektene har økt for så å stabilisere seg Ulikhet i markedsinntekter har økt i Norge (Gini: 0.38, OECD: 0.41) Lønnsforskjeller mellom utdannings - og yrkesgrupper har tiltatt. Enkelte grupper er blitt mer økonomisk sårbare: barnefamilier, enslige forsørgere Formue: 20 prosent tilfaller de 1 prosent rikeste Fortsatt store ulikheter i psykososialt og fysisk arbeidsmiljø Sosial ulikhet i utdanningsvalg og karakterer er stabilt Stabil ulikhet i fullføring av videregående skole har vært bemerkelsesverdig

5 Inntekstgradient i dødelighet. Å ha lav inntekt over tid gir kortere livre. Utdanningsgradient og forventet levealder Utdanning Inntekt Arbeid Sosiale goder, nettverk, økonomisk trygghet, ferie og fritid, kosthold, fysisk og psykisk velvære

6 Fokus i folkehelse Folkehelsetiltak rettet mot alle: Røyking, trim, friluft, kostholdsveiledning, helsestasjonstjeneste m.m. Gir god effekt for ressurssterke grupper: Slutter å røyke, trimmer mer. Folkehelsetiltak tydeliggjør ulikheter i befolkningen: Røyking (unntak at gutter enn jenter som ikke røyker) Mosjon og tilgang til å bevege seg Matvaner Helse knyttes til helseatferd: Symptomer og tendenser og mindre fokus levekår Legens rolle Helse: Mer enn bare atferd (Hagen, Helgesen og Fosse 2016, Bringedal og Bærø 2010)

7 Perspektiv på sosiale ulikheter i helse Helsens sosiale determinanter Sosiale, kulturelle, økonomiske og materielle betingelser for grupper og individer Viser ulikheter og variasjon Livsløpsperspektivet Helsen henger sammen med livets løp fra tidlig alder av. Tidlig innsats

8 Sosiale ulikheter i helse med vekt på sosiale betingelser gjennom hele livet Konsekvens av de dårlige sosiale forholdene er å falle utenfor sentrale arenaer i samfunnet Manglende deltakelse i samfunnet for enkelte grupper Lavinntektsfamilier, grupper med innvandrerbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne Utfordringen er ikke gruppene, men tilretteleggingen

9 Manglende deltakelse i samfunnet gir helseutfordringer Lavinntektsfamilier/ Lever under dårlige kår 9,4 % barn lever i familier som defineres som vedvarende fattig Mangler materielle goder, dårlige boforhold, deltar mindre i aktiviteter og opplevelse av skam Manglende sosiale ressurser Utrygge nabolag Høyere risiko for falle ut av utdanning Grupper med innvandrerbakgrunn Integreringsutfordringer Språk Tilhørighet Store gruppeforskjeller Personer med nedsatt funksjonsevne 20% av befolkningen En av fire er i arbeid En av ti har universitetsutdannelse Kompenserende tiltak Tilgjengelighet

10 Arenaer i hverdagen Hjem (helsestasjonens møte med familier) Barnehage/skole Arbeid Personer i fare for å falle utenfor møtes av fagpersoner på flere arenaer Fritid Legekontoret

11 Norske kommuners rolle Folkehelseloven av 2011: Kommunen skal «bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen» Kommunen skal være «oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller» Oversikt, iverksetting av tiltak og evaluere virksomheten Presentasjonens tittel

12 Folkehelseprofilene Statistikkbank Fordeler og ulemper KS: etablering av møtearenaer og utvikling av verktøy Føringer og anbefalinger fra direktoratene og lovverk Presentasjonens tittel

13 Hva vektlegges i folkehelsearbeidet i kommunene? Samordnede tjenester, ansvar- og oppgavefordeling mellom nivåer i tjenester og mellom tjenester og lederforankring Ivaretakelse av brukeren/ medvirkning (samtaler og lavterskel) Politikkutforming tilknyttet praksisfeltet Eksempler på evaluerte prosjekter: Ny giv (Drop- out, oppfølging av elever i fare for å falle utenfor) Sjumilssteget (Barnekonvensjonen og forankring administrativt og politisk) Ungdom i svevet (medvirkning, forankring og møtearenaer) Simba (helhetlige tiltak, iverksetting av innsatser ut fra brukerens behov) Presentasjonens tittel

14 Hva fungerer? Samhandling, koordinering, brukermedvirkning og ildsjeler Lokal tilpasning Bruk av lokale initiativer Samarbeid frivillig sektor (Nuland 2010, Gustavsen 2012, Lillejord mfl. 2015, Schafft og Mamelund 2015 og2016). Behov for samarbeid mellom kommuner og forskningsenheter om evaluering av ordninger i ordinær drift. Krever midler og politiske prioriteringer Presentasjonens tittel

15 Kunnskapsutfordringer 1: Vedvarende sosiale helseforskjeller 2: Økende utdanningsforskjeller i dødelighet i alle nordiske land 3: Ikke mindre sosiale helseforskjeller i nordiske velferdsstater Oppfølging av helseperspektivet i alle sektorer (health in all policies) trengs det fortsatt egnede verktøy og bedre kunnskap. Er de politiske prioriteringene lokalt gode nok for å møte utfordringene?

16 Sosial ulikhet i helse: Hva er egentlig problemet? Rettferdighetsproblem: brudd på prinsippet om like muligheter. Ulik fordeling av helse gir dårligere muligheter til å realisere livssjanser blant grupper lavere i det sosioøkonomiske hierarkiet Et levekårsproblem: Sviktende helse leder til sosial eksklusjon og forhindrer et aktivt, skapende og produktivt liv. Velferds- og livskvalitetsproblem: personer med lav sosial posisjon har dårligere forutsetninger for et godt liv uten lidelse, plager og smerter. Folkehelseproblem: Helsepotensialet i befolkningen utnyttes ikke fullt ut. Samfunnsøkonomisk problem, som berører sysselsetting, skatteinntekter, helseutgifter og trygdeutgifter Sosiale ulikheter er en indikasjon på ulikhet i samfunnet

17 Anbefalinger Fokus på den sosiale gradienten Vi anbefaler at målet om sosial likhet i helse gjennomtrenger alt som gjøres i myndighetenes daglige virke og reformvirksomhet i alle relevante sektorer. Samarbeid på tvers Sosial ulikhet i helse skyldes mange faktorer. Komplekse problemer krever komplekse løsninger. En politikk som kombinerer tiltak på mange områder tiltakspakker- er sannsynligvis mest gunstig. Politiske tiltak som kan komme alle til gode, omfatter alle Strategier som retter seg mot hele befolkningen universelle tiltak - vil ha størst effekt, men hvor kommunene løfter frem utsatte grupper og ser hvordan de kan ivaretas innenfor rammen av universelle tiltak. Tidlig innsats Vi anbefaler at tiltak settes inn tidlig i livet og følges opp. Forskning viser at slike tiltak kan ventes å være særlig effektive. Dette fordrer langsiktig planlegging og utholdenhet for den som vil arbeide for å redusere de sosiale ulikhetene i helse. Medvirkning Bruk av evalueringer

18 Takk for oppmerksomheten! Presentasjonens tittel