Sosial ulikhet i helse

Transkript

1 Sosial ulikhet i helse En kunnskapsoppsummering Kjetil van der Wel Postdoktor / førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Nærbø,

2 Mandat Ekspertpanelet ble bedt av Helsedirektoratet om å: gi en analyse av den sosiale fordelingen av helse, og analysere konsekvensene av sosial ulikhet i helse. identifisere de politikkområder og samfunnsinstitusjoner som har størst betydning for sosial ulikhet i helse. diskutere hvordan nye eller endrede tiltak kan bidra til å utjevne de sosiale helseforskjellene og deres sosiale konsekvenser. Presentasjonens tittel

3 Forfatterteamet Olle Lundberg, CHESS Axel West Pedersen, ISF Petter Kristensen, STAMI Espen Dahl Espen Dahl, HiOA Ekspertpanel Heidi Bergsli Finn Diderichsen, UiK Jon Ivar Elstad, NOVA Astrid Grasdahl, UiB Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Kjetil van der Wel Olle Lundberg, CHESS Axel West Pedersen, ISF Petter Kristensen, STAMI Espen Dahl, HiOA

4 11 underlagsrapporter 1. Arntzen, Annett: Sosial ulikhet i spedbarns og barns helse 2. Bergsli, Heidi: Helse og frafall i videregående opplæring. 3. Elstad, Jon Ivar: To analyser for prosjektet Sosial ulikhet i helse: en kunnskapsrapport. 4. Elstad, Jon Ivar: The hierarchical diffusion model and the changing patterns in health-related habits in Norway since the 1970s. 5. Giæver, Øyvind: Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller i teori og praksis. 6. Godager, Geir og Iversen, Tor: Empirisk litteratur om sosial ulikhet i bruk av helsetjenester i Norge. 7. Larsen, Kristian og Hansen, Gro: Social ulighed i sundhed mere vilkår end valg. Indsigter og forklaring på norske forhold 8. Mehlum, Ingrid Sivesind: Betydningen av arbeidsmiljø for sosiale ulikheter i helse. 9. Pedersen, Axel West: Inntekt og helse. 10. Schmidt, Børge: Genetics and socioeconomic inequalities in health in the era of Genome-Wide Association Studies 11. Strand, Bjørn Heine m.fl.: Endringer i ulikheter i dødelighet etter utdanning i Norge en underlagsrapport om mulige forklaringer Rapportene er tilgjengelige fra hioa.no/helseulikhet

5

6 Hva er sosiale ulikheter i helse? Prosent døde blant menn, alder i 1992 og bosatt i Norge, etter utdanning. Aldersstandardisert. (FD-Trygd 2005). Kilde: Elstad (2005:8-9)

7 Sosial ulikhet i helse finnes. og danner en gradient.i alle livsfaser for menn og kvinner.for de fleste sosioøkonomiske indikatorer.for mange, men ikke alle helseindikatorer.. i alle land der de er studert

8

9 Perspektiv: Helsens sosiale determinanter «Ulikheter i helse blir forårsaket av ulikheter i samfunnet i betingelsene folk er født, vokser opp, lever, arbeider og eldes under. Så tett er forbindelsen mellom bestemte sosiale og økonomiske trekk ved samfunnet og fordelingen av helse blant befolkningen, at graden av ulikhet i helse er en god pekepinn for hvor nær vi er målet om å skape et mer rettferdig samfunn. Handling for å redusere ulikhet i helse trenger ingen separat helseagenda, men heller tiltak rettet mot hele samfunnet.» (vår oversettelse) (Marmot review 2010:16).

10 Sosial ulikhet i helse: Hva er problemet? 1. Rettferdighetsproblem: brudd på prinsippet om like muligheter. Ulik fordeling av helse gir dårligere muligheter til å realisere livssjanser blant grupper lavere i det sosioøkonomiske hierarkiet 2. Et levekårsproblem: Sviktende helse leder til sosial eksklusjon og forhindrer et aktivt, skapende og produktivt liv. 3. Velferds- og livskvalitetsproblem: personer med lav sosial posisjon har dårligere forutsetninger for et godt liv uten lidelse, plager og smerter. 4. Folkehelseproblem: Helsepotensialet i befolkningen utnyttes ikke fullt ut. 5. Samfunnsøkonomisk problem, som berører sysselsetting, skatteinntekter, helseutgifter og trygdeutgifter

11 Politikken for redusere sosiale ulikheter Satt på dagsordenen allerede med Bondevik regjeringen, Resept for et sunnere Norge (2002) St.meld. 20 ( ): Nasjonal strategi for å utjevne helseforskjeller 1. Redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller Rettferdig fordeling av inntekt, gode og trygge oppvekstsvilkår for alle og like muligheter til utdanning og arbeid 2. Redusere sosiale forskjeller i helseatferd og bruk av helsetjenester rette innsatsen mot de bakenforliggende og strukturelle årsakene til atferden. kartlegge eventuelle sosiale forskjeller i helsetjenestebruk og om nødvendig sette inn tiltak mot slike forskjeller. 3. Målrettet innsats for sosial inkludering generelle velferdsordninger inkludere mennesker som på grunn av samfunnsskapte barrierer står i fare for å falle utenfor utdanning, arbeidsliv og andre viktige arenaer. Brukerrettede og tilpassede offentlige tjenester er nødvendig for at alle, uansett bakgrunn og forutsetninger, skal få likeverdige tjenester. 4. Utvikle kunnskap og sektorovergripende verktøy Arbeidet for å redusere de sosiale helseforskjellene må derfor følges opp i de fleste sektorer, og til det trengs egnede verktøy og bedre kunnskap.

12 KORT OM MØNSTRE OG UTVIKLINGSTREKK Presentasjonens tittel

13 Forventet levealder ved 35 år etter utdanningsnivå. Kilde: Steingrimsdottir m.fl. 2012

14 Relative forskjeller LSI=Long standing illness LLSI= Long standing limiting illness Muskel= Selvrapporterte muskelog skjelettlidelse Minkende absolutt utdanningsrelatert ulikhet i langvarig og langvarig begrensende sykdom, og økende ulikhet i muskel- og skjelettlidelser. Absolutte og relative utdanningsforskjeller i tre selvrapporterte helsemål i perioden 1980 til Absolutte forskjeller er differanse mellom høyere utdanning og utdanning mens relative forskjeller er raten mellom de samme gruppene. Egne analyser av Levekårsundersøkelsene. Absolutte forskjeller

15 Dødelighetsrater etter utdanningsnivå for menn i europeiske land. Kilde: Lundberg m.fl. 2012

16 Tre kunnskapsutfordringer / paradokser Kunnskapsutfordring 1: Vedvarende sosiale helseforskjeller Kunnskapsutfordring 2: Økende utdanningsforskjeller i dødelighet i alle nordiske land Kunnskapsutfordring 3: Ikke mindre sosiale helseforskjeller i nordiske velferdsstater

17 Forklaringsmodeller 1. Materielle faktorer 2. Helseatferd 3. Psykososiale faktorer 4. Fundamentale årsaker 5. Direkte seleksjon 6. Indirekte seleksjon 7. Livsløpsmodeller 8. Kontekstuelle forklaringer

18 Livsløpsperspektivet Årsakskjeden: Oppstrøms Midtstrøms Nedstrøms Presentasjonens tittel

19 Vedvarende materielle og immaterielle ulikheter i Norge, for eksempel: Ulikhet i husholdsinntektene har økt for så å stabilisere seg Ulikhet i markedsinntekter har økt og er i Norge (Gini: 0.38) ikke særlig mindre enn i gjennomsnittet for OECD (Gini: 0.41) Ulikhet i lønninger har økt; lønnsforskjeller mellom utdannings - og yrkesgrupper har tiltatt. Enkelte grupper er blitt mer økonomisk sårbare: barnefamilier, enslige forsørgere Formue er skjevt fordelt: 20 prosent tilfaller de 1 prosent rikeste Fortsatt store ulikheter i psykososialt og fysisk arbeidsmiljø Sosial ulikhet i utdanningsprestasjoner - og valg vedvarer Sosial ulikhet i fullføring av videregående skole har vært bemerkelsesverdig stabil.

20 Og helsevaner, nærmere bestemt røyking - Spesielt store utdanningsulikheter i røyking i Norge - Veksten i utdanningsulikhet i dødelighet skyldes i stor grad røykerelaterte dødsårsaker (KOLS og lungekreft) - Røykeepidemien følger mønsteret til spredning av nyvinninger. Nå ser ulikheten i røyking ut til å avta. - Kort sagt: Velstandsvekst og velferdsstat har ikke forhindret at grunnstrukturen består, OG: at folk slutter å røyke forsterker ulikhetene (midlertidig)

21 Politikk for reduksjon av sosial ulikhet i helse Presentasjonens tittel

22 Fem generelle retningslinjer Fokus på den sosiale gradienten Vi anbefaler at sosial likhet i helse skal gjennomtrenge alt som gjøres i myndighetenes daglige virke og reformvirksomhet i alle relevante sektorer. Samarbeid på tvers Sosial ulikhet i helse skyldes mange faktorer. Komplekse problemer krever komplekse løsninger. En politikk som kombinerer tiltak på mange områder tiltakspakker- er sannsynligvis mest gunstig. Politiske tiltak som omfatter alle Fordi helseulikhetene ikke bare er en forskjell mellom topp og bunn i det sosiale hierarkiet, legger vi til grunn at strategier som retter seg mot hele befolkningen universelle tiltak - vil ha størst effekt. Tidlig innsats Vi anbefaler at tiltak settes inn tidlig i livet og følges opp. Forskning viser at slike tiltak kan ventes å være særlig effektive. Dette fordrer langsiktig planlegging og utholdenhet for den som vil arbeide for å redusere de sosiale ulikhetene i helse. Tilrettelegging for gode valg Mye folkehelsepolitikk handler om å få folk til å treffe de rette valgene. Ved å påvirke handlingsbetingelsene for eksempel ved å regulere hva som er lov og ikke lov, hva som er lett eller vanskelig, dyrt eller billig kan myndigheten legge til rette for at folk kan treffe handlingsvalg som er gunstige for å redusere helseulikhetene.

23 Differensiell universalisme. En illustrasjon basert på et empirisk eksempel Målretting: Ved å heve de grunnskoleutdannete opp til dødelighetsnivået til dem med utdanning på masternivå, spares leveår. Universalisme: Ved å heve dødelighetsnivået i alle fire utdanningsgrupper opp til nivået til de masterutdannete, spares leveår.

24 Sosiale investeringer Matteustest av tjenestene: - Skolefritidsordningen - Barnehager - Raskere tilbake Matteus 13:12. For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.

25 Eksempler fra rapporten: barn og unge 1. Redusere fattigdom i barnefamilier 2. Styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten 3. Redusere ulikhet i bruk av barnehage 4. Tidlig og kontinuerlig innsats for å bedre prestasjoner og redusere frafall i videregående opplæring. 5. Reformer og tiltak i skolen må komme de som trenger det til gode 6. Styrket tverretatlig oppfølging av ungdom som opplever helserelaterte eller sosiale problemer Presentasjonens tittel

26 Tiltakspakker: Redusere sosial ulikhet i fysisk aktivitet Oppstrøms Midtstrøms Nedstrøms Økonomi / utdanning / Kultur / Sosialisering Målrettet intervensjon; skole, arbeidsplasser, sykemeldte Pris, tilgjengelighet, strukturelle begrensinger og muligheter Presentasjonens tittel

27

28 Noen eksempler fra Malmö Kartlegg hvilke barn som ikke går i barnehage og følg opp disse Utvikling av nye mål på samfunnsutviklingen Systematisk implementering av perspektivet hos alle ledere Oppfølging av unge som ikke er i jobb eller utdanning opp til fylte 25 år. Styrke samarbeidet mellom ulike aktører i skolehelsetjenesten

29 Avslutning Rapporten inneholder noen velbegrunnede retningslinjer Inneholder henvisninger til virksomme tiltak der det finnes gode evalueringer Veien videre: Helseulikhet må inn som et perspektiv i alle kommunens sysler tenk helhet og langsiktighet! Velferdsstaten finnes i møtene mellom profesjonsutøvere og brukere Lære av andre; Malmö, nye rapporter Hdir Lære av seg selv; Utvikle indikatorer, lærende organisasjon, ha med evalueringsforskere fra starten av nye store tiltak. Presentasjonens tittel

30 Takk for meg! Presentasjonens tittel