Folkehelse og sosiale ulikheter. Espen Dahl Professor Høgskolen i Oslo og Akershus

Transkript

1 Folkehelse og sosiale ulikheter Espen Dahl Professor Høgskolen i Oslo og Akershus KS Folkehelseprosjektet oppsummeringskonferanse

2 Mandat gi en analyse av den sosiale fordelingen av helse, og analysere konsekvensene av sosial ulikhet i helse. identifisere de politikkområder og samfunnsinstitusjoner som har størst betydning for sosial ulikhet i helse. diskutere hvordan nye eller endrede tiltak kan bidra til å utjevne de sosiale helseforskjellene og deres sosiale konsekvenser. Presentasjonens tittel

3 Sosial ulikhet i helse finnes. og danner en gradient.i alle livsfaser for menn og kvinner.for de fleste sosioøkonomiske indikatorer.for mange, men ikke alle helseindikatorer.. i alle land der de er studert

4 Den sosiale gradienten Prosent døde blant menn, alder i 1992 og bosatt i Norge, etter utdanning. Aldersstandardisert. (FD-Trygd 2005). Kilde: Elstad (2005:8-9)

5 Sosial ulikhet i helse: Hva er problemet? 1. Rettferdighetsproblem: brudd på prinsippet om like muligheter. Ulik fordeling av helse gir dårligere muligheter til å realisere livssjanser blant grupper lavere i det sosioøkonomiske hierarkiet 2. Levekårsproblem: Sviktende helse leder til sosial eksklusjon og forhindrer et aktivt, skapende og produktivt liv. 3. Livskvalitetsproblem: Personer med lav sosial posisjon har dårligere forutsetninger for et godt liv uten lidelse, plager og smerter. 4. Folkehelseproblem: Helsepotensialet i befolkningen utnyttes ikke fullt ut. 5. Samfunnsøkonomisk problem: Berører sysselsetting, skatteinntekter, helseutgifter og trygdeutgifter

6 Perspektiv: Helsens sosiale determinanter «Ulikheter i helse blir forårsaket av ulikheter i samfunnet i betingelsene folk er født, vokser opp, lever, arbeider og eldes under. Så tett er forbindelsen mellom bestemte sosiale og økonomiske trekk ved samfunnet og fordelingen av helse blant befolkningen, at graden av ulikhet i helse er en god pekepinn for hvor nær vi er målet om å skape et mer rettferdig samfunn. Handling for å redusere ulikhet i helse trenger ingen separat helseagenda, men heller tiltak rettet mot hele samfunnet.» (vår oversettelse) (Marmot review 2010:16).

7 Vedvarende materielle og immaterielle ulikheter i Norge. Noen eksempler: Ulikhet i husholdsinntektene har økt for så å stabilisere seg Ulikhet i markedsinntekter har økt og er i Norge (Gini: 0.38) ikke særlig mindre enn i gjennomsnittet for OECD (Gini: 0.41) Ulikhet i lønninger har økt; lønnsforskjeller mellom utdannings - og yrkesgrupper har tiltatt. Enkelte grupper er blitt mer økonomisk sårbare: barnefamilier, enslige forsørgere Formue er skjevt fordelt: 20 prosent tilfaller de 1 prosent rikeste Fortsatt store ulikheter i psykososialt og fysisk arbeidsmiljø Sosial ulikhet i utdanningsprestasjoner - og valg vedvarer Sosial ulikhet i fullføring av videregående skole har vært bemerkelsesverdig stabil.

8 Presentasjonens tittel «Det er systematiske mønstre i hvem som ikke har det så bra: desto flere sosioøkonomiske ressurser ungdommene har hjemme, desto høyere er ungdommenes livskvalitet»

9 Presentasjonens tittel

10 Presentasjonens tittel

11 Sosial ulikhet i fullført videregående opplæring Fullføring etter foreldrenes utdanningsnivå (med studie- eller yrkeskompetanse, etter fem år), Kvinner og menn. Prosent. Kilde: Egne analyser, Statistisk sentralbyrå, statistikkbanken.

12 En systematisk oversikt over drop-out og helse konkluderer There is ample evidence that poor health in childhood and adolescence is associated with higher risk of dropping out of high school. This association is suggestive of a causal effect of health problems on dropout and a potential role for health interventions to reduce the proportion of high school students who drop out. (Breslau 2010) Sosial ulikhet i helse

13 Sammenheng mellom helsevariable og sannsynligheten for å droppe ut av videregående Kilde: De Ridder mfl. PLOS ONE, 2013

14 De Ridder et al. 2012

15 Fem generelle retningslinjer Fokus på den sosiale gradienten Vi anbefaler at sosial likhet i helse skal gjennomtrenge alt som gjøres i myndighetenes daglige virke og reformvirksomhet i alle relevante sektorer. Samarbeid på tvers Sosial ulikhet i helse skyldes mange faktorer. Komplekse problemer krever komplekse løsninger. En politikk som kombinerer tiltak på mange områder tiltakspakker- er sannsynligvis mest gunstig. Politiske tiltak som omfatter alle Fordi helseulikhetene ikke bare er en forskjell mellom topp og bunn i det sosiale hierarkiet, legger vi til grunn at strategier som retter seg mot hele befolkningen universelle tiltak - vil ha størst effekt. Tidlig innsats Vi anbefaler at tiltak settes inn tidlig i livet og følges opp. Forskning viser at slike tiltak kan ventes å være særlig effektive. Dette fordrer langsiktig planlegging og utholdenhet for den som vil arbeide for å redusere de sosiale ulikhetene i helse. Tilrettelegging for gode valg Mye folkehelsepolitikk handler om å få folk til å treffe de rette valgene. Ved å påvirke handlingsbetingelsene for eksempel ved å regulere hva som er lov og ikke lov, hva som er lett eller vanskelig, dyrt eller billig kan myndigheten legge til rette for at folk kan treffe handlingsvalg som er gunstige for å redusere helseulikhetene.

16 Kommunenes rolle Folkehelseloven av 2011: - Kommunen skal «bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen» - Kommunen skal være «oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller» Presentasjonens tittel

17 Denna ojämlikhet hotar den sociala hållbarheten genom att det blir allt svårare att upprätthålla det sociala kontraktet i samhället. I detta sammanhang har befolkningens hälsa, särskilt hälsans jämlikhet, framförts som ett mycket relevant mått på social hållbarhet. Detta med argumentet att de sociala bestämningsfaktorerna har en mycket stor betydelse för hälsan. Presentasjonens tittel

18 Presentasjonens tittel

19 Spørsmål drøftet i rapporten - Are health equity politics hampered by confusion and disagreement about definitions of what is the problem? - Will detailed knowledge and recommendations about what should be changed in e.g. daycare, schools, employments authorities etc. enhance implementation, or is the need for local adaptation critical? - Is the lack of evidence of (differential) cost effectiveness of interventions and policies a reason for not cost-setting them and therefore not implementing them? Presentasjonens tittel

20 Presentasjonens tittel UCL: 10 «Policy briefs»

21 Forskningsbasert kunnskap for kommunene 1) Barnefattigdom og helse 1) Konsekvenser av å vokse opp med inntektsknapphet for barns hverdagsliv, deltakelse, kognitive og sosiale utvikling og for helsa i barne- og ungdomsårene 2) Lokale tiltak for å redusere barnefattigdom som kan iverksettes gjennom koordinert innsats av kommunenes og lokalsamfunnets tjenester, institusjoner og organisasjoner 2) Levekår og helse i barndommen 1) Hvordan avhenger livsløpene til barn med medfødte eller tidlige helseproblemers av foreldrenes sosioøkonomiske status? 2) Hva kan kommunene gjøre for å utjevne ulikhetene i livsjanser og helse og konsekvenser av sykdom? 3) Ungdom og unge vokse som faller utenfor sentrale arenaer 1) Hva leder fram til «utenforskap» (forstått som NEETs = Not in Employment, Education or Training)? 2) Hvordan kan «onde sirkler» forhindres og brytes? Hvordan kan familie, grunnskole, videregående skole, skolehelsetjenesten, NAV og andre relevante lokale aktører samarbeide for å forhindre helsefarlige livsløp blant unge. Presentasjonens tittel

22 Presentasjonens tittel

23 Takk for oppmerksomheten! Presentasjonens tittel

24 Presentasjonens tittel