Fattigdom, utenforskap og sosial ulikhet i helse

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fattigdom, utenforskap og sosial ulikhet i helse Fylkeslege Jan Vaage Fylkesmannens NAV-dag

2 Hva er problemet? Finnes det fattigdom i Norge? Har det konsekvenser for folkehelsen? Hva kan kommunen gjennom NAV-kontoret gjøre med det?

3 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 1.Lovens formål Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.

4 4

5 Hva er fattigdom i Norge? Norge er blant de landene i verden med minst forskjeller i levekår Alle inntektsklasser har opplevd en betydelig realvekst i inntekten de siste 15 årene Fra midten av 1980 tallet til 2006 en svak, men jevn økning i inntektsforskjellene Stabilisering i 2006, men ny økning i forskjell de siste årene Særlig enslige og barnefamilier med små barn

6 6

7 Fattigdomsdefinisjoner EU-60: inntekt under 60 prosent av medianinntekt OECD-50: inntekt under 50 prosent av medianinntekt Målene vekter fordelene med storhusholdning ulikt når husholdningsinntekt skal beregnes Vedvarende lavinntekt er inntekt under lavinntektsgrensen over en treårsperiode Inntekt er en viktig indikator på fattigdom, men det er også andre levekårsfaktorer som kan være av betydning Opplysninger om helse Boligsituasjon Andre materielle forhold

8 8 Andelen med inntekt under 60% av median økte fra 10,1% i 2012 til 10,5% i 2015

9 Hvorfor øker lavinntekt i Norge? Uansett hvilket av målene vi bruker har det vært en økning fra 2010 til 2013 Dette skyldes først og fremst økt innvandring, både arbeidsinnvandring, familiegjenforening og nye asylsøkere Også andelen med vedvarende lavinntekt øker I utgjorde dette 8,6% av befolkningen ( personer, EU60)

10 10

11 11 Her er inntektsgrensen for 2005 holdt fast og økt med konsumpris- Indeksen.

12 Hvilke aldergrupper er utsatt? Tidligere var eldre særlig utsatt, men det har endret seg i stor grad Det er nå en økning i lavinntekt i aldersgruppen år Unge aleneboende og unge par uten barn har hatt lavest inntektsvekst Andelen unge som står utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske helseproblemer øker Frafall fra videregående stabilt høyt Innvandrere er yngre enn gjennomsnittsbefolkning

13 13

14 Hva med innvandrere? Andelen innvandrere eller norskfødte med innvandrerbakgrunn med vedvarende lavinntekt var 27% i 2013 Innvandrere med bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin- Amerika og Øst-Europa 31% Flyktninger 42% Av alle med lavinntekt i 2013 var 44% innvandrere For mange innvandrere reduseres andelen fattige med botid de 5 første årene. Innvandrere fra Somalia, Irak, Pakistan og Tyrkia opplever dette i mindre grad

15 Og hva med barna? Fram til midt på 2000-tallet var det en kraftig økning i andel barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Andelen stabiliserte seg så, men har økt på igjen de siste årene I 2013 tilhørte 8,6% av alle barn en husholdning med vedvarende lavinntekt (84.300) Barn med innvandrerbakgrunn utgjorde ca. 12% av befolkningen i perioden , men 50% av de med vedvarende lavinntekt

16 16

17 Arbeid og fattigdom Personer i yrkesaktiv alder i husholdninger uten yrkestilknytning har fem ganger høyere risiko for vedvarende lavinntekt enn befolkningen ellers (38% vs 8%) Svekkelsen på arbeidsmarkedet går særlig ut over ungdom med svake kvalifikasjoner og helseproblemer

18 Utdanning og fattigdom I perioden hadde 13,6% av de med lav utdanning vedvarende lavinntekt (EU60) De som har ukjent/uoppgitt utdanning (for det meste innvandrere) ligger mye høyere på 34%

19 19

20 Obs. enslige forsørgere

21 Sosialhjelpsmottakere I 2014 mottok 1,6% av befolkningen i arbeidsfør alder økonomisk sosialhjelp 2,1% blant de mellom 18 og 24 4,1% av innvandrerbefolkningen Andelen innvandrere av alle sosialhjelpsmottakere var 44,4% i 2014 (43 % i 2013) Samlet utbetaling i 2014 var (7% økning fra 2013) Siden 2011 en økning i de som har sosialhjelp som hovedinntektskilde eller er langtidsmottakere

22 22

23 Deltakere i kvalifiseringsprogrammet

24 Ungdom og utenforskap 16% av elevene som begynte videregående i 2009 sluttet i løpet av de neste 5 årene I alt var det 29% som ikke hadde fullført etter 5 år Gjennomføringen blant gutter på yrkesfag var særlig lav med 56% Til trøst er det flere som vil oppnå kvalifikasjon på videregående nivå på et eller annet tidspunkt I en rapport til Nordisk ministerråd i 2015 fant Albæk og medarbeidere at erfaringer med å stå utenfor arbeidsliv og utdanning som ung øker risikoen for utenforskap senere i livet.

25 25

26 Årsaker til marginalisering Blant de som går ut av ungdomsskole med snittkarakter under 3 vil 20% motta trygd som 24- åringer. Det er en sterk sammenheng mellom grunnskolekarakterer og foreldres utdanningsnivå Ungdommen selv angir ustabil hjemmesituasjon, faglige og sosiale problemer på skolen og dårlig helse som grunner Det er en klar overrepresentasjon av personer med dårlig fysisk og psykisk helse

27 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Sosial ulikhet i helse

28 Helsens sosiale determinanter Sir Michael Marmot: Ulikheter i helse blir forårsaket av ulikheter i samfunnet i betingelsene folk er født, vokser opp, lever, arbeider og eldes under. Så tett er forbindelsene mellom bestemte sosiale og økonomiske trekk ved samfunnet og fordelingen av helse blant befolkningen, at graden av ulikhet i helse er en god pekepinn for hvor nær vi er målet om å skape et mer rettferdig samfunn. Handling for å redusere ulikhet i helse trenger ingen separat helseagenda, men heller tiltak rettet mot hele samfunnet

29 Helsens sosiale determinanter (SDH) Levekår har betydning for helse. Det dreier seg om variabler som inntekt, sosial klasse, utdanning, arbeidsmarked, helseatferd, tilgang på helsetjenester. Livsløpsperspektivet er en viktig ramme for SDH Fokus på biologiske og sosiale omstendigheter tidlig i livet

30 Årsaksforklaringer til ulikhet i helse Materielle årsaker Individet utsettes for biologiske, kjemiske og fysiske belastninger i omgivelsene og dette varierer med sosial posisjon og yrke Helseatferdsforklaringen Folk fra ulike sosiale lag har ulik livsstil og gjør ulike helserelaterte valg Psykososiale forklaringer Vår oppfattelse av egen posisjon i hierarkiet og eksponering overfor stressende livsomstendigheter har betydning for sykdomsrisiko Psykososiale ressurser til å kunne håndtere påkjenninger er sosialt skjevfordelt

31 Årsaksforklaringer til ulikhet i helse Fundamentale årsaker Sentrale ressurser som henger sammen med ulikheter i samfunnet (kunnskap, penger, makt, prestisje og gunstige sosiale nettverk) gjør at individer høyere opp i det sosiale hierarkiet har større mulighet til å unngå helserisikoer, samt til å tilpasse og beskytte seg

32 Alternative kausalmodeller Omvendt kausalitet direkte seleksjon Helsen påvirker sosial posisjon Indirekte seleksjon Seleksjon til ulike sosiale lag foregår etter individuelle helsedeterminanter slik som kognitive evner, mestringsevne, kontroll og personlighetstype Genetiske årsaker direkte og indirekte

33 Den norske folkehelsen Dødelighetsraten for spedbarn er blant de laveste i verden Mellom 1970 og 2007 har levealderen i Norge økt Fra 71 til 78,2 år for menn Fra 77 til 82,7 år for kvinner Mellom 1990 og 2010 har forventet antall friske år økt Fra 62,9 til 66,3 år for menn Fra 67,4 til 69,7 år for kvinner 8 av 10 nordmenn vurderer helsen sin som god eller meget god

34 Barn og unges helse Ni av ti barn i Norge har i følge foreldrene god eller meget god helse Ca. 30% har kroniske sykdommer og plager 10 15% har sykdom eller funksjonshemming som påvirker hverdagen Psykiske lidelser rammer rundt norske barn og det antas at 15 20% av barn og unge har nedsatt funksjonsevne på grunn av sin psykiske helse

35 Sosiale ulikheter i helse barn og unge Barn født av foreldre med lav utdannelse er oftere dødfødte og har oftere lavere fødselsvekt Risikoen for å bli født for tidlig øker også med lavere utdanning hos mor Astma, eksem, allergi og andre kroniske plager er mer utbredt blant barn av foreldre med lavere sosioøkonomisk status Opplevelse av smerter er konsekvent skjevfordelt blant barn etter foreldrenes sosioøkonomiske status Fedme og psykiske lidelser er mer utbredt blant barn av foreldre med lavere sosioøkonomisk status

36 Sosiale ulikheter i helse voksne Sammenhengen mellom sosioøkonomisk posisjon og helse blant voksne er veletablert, og er nærmest en universell observasjon: den er funnet nesten alle steder der den har blitt undersøkt, og gjelder for de aller fleste helsemål og dødsårsaker, og i de fleste (men ikke alle) tidsepoker

37 37

38 38

39 39

40 Hva kan vi vinne med utjevning? Hva kunne vi unngått av dødsfall hvis prosentandel som døde i i alle utdanningskategorier hadde vært identisk med prosentandel som døde av dem med høyere universitetsutdanning? (Kilde: Elstad m.fl. 2007)

41 41

42 Helse i utsatte grupper - sosialhjelpsmottakere Blant langtidsmottakere av sosialhjelp var andelen som rapporterte symptomer på psykiske helseproblemer over en viss grenseverdi 58% mot under 10% i normalbefolkningen Sosialhjelpsmottakere har omtrent tre ganger høyere dødelighet for menn og to og en halv gang høyere dødelighet for kvinner enn befolkningen ellers

43 Helse i utsatte grupper - innvandrere Andelen av ikke-vestlige innvandrere som rapporterer at helsen er god eller meget god er 67% mot 86% for befolkningen ellers Innvandrere fra Somalia angir best helse (80%) mens innvandrere fra Irak og Tyrkia har dårligst Psykiske plager er mer utbredt blant ikke-vestlige innvandrere, 27% mot 9% i befolkningen ellers

44 Trender i sosioøkonomisk ulikhet i dødelighet Ved gjennomgang av registerdata for perioden fant Steingrimsdottir og medarbeidere at de absolutte sosiale ulikhetene i gjenstående levealder ved 35 år økte i perioden som helhet, men stagnerte etter Unntaket var forskjellen i forventet levealder for kvinner med middels og lav utdanning som fortsatt øker skarpt

45 45

46 46

47 Utvikling i dødelig etter inntektsgrupper Det er en generell reduksjon i dødeligheten for menn i alle inntektsgruppene. De absolutte forskjellene mellom gruppene har endret seg lite fra 1993 til 2008 For kvinner finner vi noe lignende, men de i lavest inntektsgruppe har ikke redusert dødeligheten i perioden og dette fører til at forskjellen har økt

48 Hva er sammenhengen mellom inntekt og helse? Det materielle perspektivet Det psykososiale perspektivet Kan det å ha lavere inntekt enn andre føre til stress, sviktende selvbilde og manglende følelse av kontroll? Gir dette i sin tur psykiske problemer, dysfunksjonell helseatferd og potensielt psykosomatiske lidelser? Det neomaterielle perspektivet Individuelle forskjeller i inntektsnivå fører til reelle forskjeller i tilgangen på helserelevante materielle ressurser også i rike land Spiller det noen rolle?

49 Hva betyr arbeidsmiljøet for helseulikheter? Vanskelig å svare på Mange sykdommer opptrer med betydelig forsinkelse Mange årsaker kan virke sammen Problemer med seleksjon Personer med dårlig helse kan ende i dårlige jobber Personer med bestemte personlighetstrekk og evneprofiler har en tendens til både å få dårlige jobber og dårlig helse Det er imidlertid studier som antyder at arbeidsmiljøfaktorer er av stor betydning

50 Hva betyr arbeidsmiljøet for helseulikheter? En studie som så på forekomsten av hjertesykdom over en 5årsperiode fant at en større del av de sosiale helseforskjellene ble forklart av lav jobbkontroll (ca. 60%) enn av tradisjonelle risikofaktorer som røyking, kolesterol, BMI, høyt blodtrykk og fysisk aktivitet som forklarte 26% blant kvinner og 40% blant menn (Marmot m.fl. 1997) En studie fra Bergen fant at arbeidsrelaterte faktorer, særlig jobbkrav og jobbkontroll, forklarte ca. 25% av de sosiale forskjellene mellom høyeste og laveste yrkesklasse (Haukenes m.fl. 2011)

51 51

52 Kosthold Røyking Alkohol Sosial fordeling av helsevaner Fysisk aktivitet Det er godt belegg for å anta at helsevaner, særlig røyking, bidrar til å forklare en del av de sosiale ulikhetene i flere kroniske sykdommer og dødelighet Mange studier viser at 70-75% av ulikhetene gjenstår når en kontrollerer for forskjeller i helseatferd

53 53

54 54

55 55

56 56 Fysisk aktivtet for menn og kvinner i tre utdanningskategorier 2002/05 Andel som trener minst en gang i uken 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 Menn Kvinner 30,0 20,0 10,0 0,0 Høyere utdanning Vidergående utdanning Grunnskoleutdanning Kilde: Elstad 2013b:19

57 Litt om sosialhjelpsmottakere I Helseforskjellsmeldingen (St. meld. 20 ( )), under innsatsområdet sosial inkludering, er målet å bedre livsvilkårene for de vanskeligst stilte. Helseforskjellsstrategien prioriterer grupper som voksne med svake grunnleggende ferdigheter fra skolen, fengselsinnsatte, rusmisbrukere, mennesker med tunge psykiske helseproblemer, langtidsmottakere av sosialhjelp, og bostedsløse Sosialhjelpsmottakere er en kategori der flere av de nevnte utsatte/vanskeligstilte gruppene er overrepresentert

58 Litt om sosialhjelpsmottakere Overlappingen mellom ulike vanskeligstilte grupper betyr at politiske tiltak rettet mot sosialhjelpsmottakere, og spesielt langtidsmottakere, også vil treffe forholdsvis mange som tilhører andre utsatte grupper. Dette forholdet innebærer at tiltak spesielt innrettet mot sosialhjelpsmottakere også kan forventes å ha en positiv innvirkning på mange andre utsatte grupper,

59 Sosialhjelpsmottaker og dødelighet Sosialhjelpsmottakere har langt høyere dødelighet enn normalbefolkningen. Det er særlig langtidsmottakere av sosialhjelp som har dårlig helse og høy dødelighet sammenlignet med befolkningen for øvrig (Ohrem Naper 2009, Herud og Ohrem Naper 2012). Overdødeligheten i sosialhjelpsbefolkningen gjelder både for menn og kvinner og omfatter alle dødsårsaker, men er spesielt høy for dødsårsaker relatert til stort forbruk av alkohol og rusmidler (Ohrem Naper 2009).

60 Sosialhjelpsmottaker og psykisk helse Blant de utsatte gruppene er det sosialhjelpsmottakere som har høyest andel med psykiske plager Risikoen for psykiske plager øker i takt med hvor mange utsatte grupper en tilhører

61 61

62 Hva betyr alt dette for NAV? Bekjempe fattigdom gjennom aktiv bruk av arbeidsrettede tjenester og tiltak Helhetlig oppfølging av barn og ungdom gjennom livsløpet for å hindre frafall fra skole og sosiale arenaer Forebygging mot lavinntekt gjennom samordnede tjenestetilbud for lavinntektsfamilier Målretting av innsatsen mot områder med omfattende levekårsutfordringer, høy innvandrertetthet og barnefattigdom

63 Sosialtjenestelovens 12 Informasjon og generell forebyggende virksomhet Kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Kommunen skal søke å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet. Kommunen skal spre kunnskap om sosiale forhold og tjenester i kommunen.