Fattigdom, utenforskap og sosial ulikhet i helse

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fattigdom, utenforskap og sosial ulikhet i helse"

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fattigdom, utenforskap og sosial ulikhet i helse Fylkeslege Jan Vaage Fylkesmannens NAV-dag

2 Hva er problemet? Finnes det fattigdom i Norge? Har det konsekvenser for folkehelsen? Hva kan kommunen gjennom NAV-kontoret gjøre med det?

3 Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 1.Lovens formål Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.

4 4

5 Hva er fattigdom i Norge? Norge er blant de landene i verden med minst forskjeller i levekår Alle inntektsklasser har opplevd en betydelig realvekst i inntekten de siste 15 årene Fra midten av 1980 tallet til 2006 en svak, men jevn økning i inntektsforskjellene Stabilisering i 2006, men ny økning i forskjell de siste årene Særlig enslige og barnefamilier med små barn

6 6

7 Fattigdomsdefinisjoner EU-60: inntekt under 60 prosent av medianinntekt OECD-50: inntekt under 50 prosent av medianinntekt Målene vekter fordelene med storhusholdning ulikt når husholdningsinntekt skal beregnes Vedvarende lavinntekt er inntekt under lavinntektsgrensen over en treårsperiode Inntekt er en viktig indikator på fattigdom, men det er også andre levekårsfaktorer som kan være av betydning Opplysninger om helse Boligsituasjon Andre materielle forhold

8 8 Andelen med inntekt under 60% av median økte fra 10,1% i 2012 til 10,5% i 2015

9 Hvorfor øker lavinntekt i Norge? Uansett hvilket av målene vi bruker har det vært en økning fra 2010 til 2013 Dette skyldes først og fremst økt innvandring, både arbeidsinnvandring, familiegjenforening og nye asylsøkere Også andelen med vedvarende lavinntekt øker I utgjorde dette 8,6% av befolkningen ( personer, EU60)

10 10

11 11 Her er inntektsgrensen for 2005 holdt fast og økt med konsumpris- Indeksen.

12 Hvilke aldergrupper er utsatt? Tidligere var eldre særlig utsatt, men det har endret seg i stor grad Det er nå en økning i lavinntekt i aldersgruppen år Unge aleneboende og unge par uten barn har hatt lavest inntektsvekst Andelen unge som står utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske helseproblemer øker Frafall fra videregående stabilt høyt Innvandrere er yngre enn gjennomsnittsbefolkning

13 13

14 Hva med innvandrere? Andelen innvandrere eller norskfødte med innvandrerbakgrunn med vedvarende lavinntekt var 27% i 2013 Innvandrere med bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin- Amerika og Øst-Europa 31% Flyktninger 42% Av alle med lavinntekt i 2013 var 44% innvandrere For mange innvandrere reduseres andelen fattige med botid de 5 første årene. Innvandrere fra Somalia, Irak, Pakistan og Tyrkia opplever dette i mindre grad

15 Og hva med barna? Fram til midt på 2000-tallet var det en kraftig økning i andel barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Andelen stabiliserte seg så, men har økt på igjen de siste årene I 2013 tilhørte 8,6% av alle barn en husholdning med vedvarende lavinntekt (84.300) Barn med innvandrerbakgrunn utgjorde ca. 12% av befolkningen i perioden , men 50% av de med vedvarende lavinntekt

16 16

17 Arbeid og fattigdom Personer i yrkesaktiv alder i husholdninger uten yrkestilknytning har fem ganger høyere risiko for vedvarende lavinntekt enn befolkningen ellers (38% vs 8%) Svekkelsen på arbeidsmarkedet går særlig ut over ungdom med svake kvalifikasjoner og helseproblemer

18 Utdanning og fattigdom I perioden hadde 13,6% av de med lav utdanning vedvarende lavinntekt (EU60) De som har ukjent/uoppgitt utdanning (for det meste innvandrere) ligger mye høyere på 34%

19 19

20 Obs. enslige forsørgere

21 Sosialhjelpsmottakere I 2014 mottok 1,6% av befolkningen i arbeidsfør alder økonomisk sosialhjelp 2,1% blant de mellom 18 og 24 4,1% av innvandrerbefolkningen Andelen innvandrere av alle sosialhjelpsmottakere var 44,4% i 2014 (43 % i 2013) Samlet utbetaling i 2014 var (7% økning fra 2013) Siden 2011 en økning i de som har sosialhjelp som hovedinntektskilde eller er langtidsmottakere

22 22

23 Deltakere i kvalifiseringsprogrammet

24 Ungdom og utenforskap 16% av elevene som begynte videregående i 2009 sluttet i løpet av de neste 5 årene I alt var det 29% som ikke hadde fullført etter 5 år Gjennomføringen blant gutter på yrkesfag var særlig lav med 56% Til trøst er det flere som vil oppnå kvalifikasjon på videregående nivå på et eller annet tidspunkt I en rapport til Nordisk ministerråd i 2015 fant Albæk og medarbeidere at erfaringer med å stå utenfor arbeidsliv og utdanning som ung øker risikoen for utenforskap senere i livet.

25 25

26 Årsaker til marginalisering Blant de som går ut av ungdomsskole med snittkarakter under 3 vil 20% motta trygd som 24- åringer. Det er en sterk sammenheng mellom grunnskolekarakterer og foreldres utdanningsnivå Ungdommen selv angir ustabil hjemmesituasjon, faglige og sosiale problemer på skolen og dårlig helse som grunner Det er en klar overrepresentasjon av personer med dårlig fysisk og psykisk helse

27 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Sosial ulikhet i helse

28 Helsens sosiale determinanter Sir Michael Marmot: Ulikheter i helse blir forårsaket av ulikheter i samfunnet i betingelsene folk er født, vokser opp, lever, arbeider og eldes under. Så tett er forbindelsene mellom bestemte sosiale og økonomiske trekk ved samfunnet og fordelingen av helse blant befolkningen, at graden av ulikhet i helse er en god pekepinn for hvor nær vi er målet om å skape et mer rettferdig samfunn. Handling for å redusere ulikhet i helse trenger ingen separat helseagenda, men heller tiltak rettet mot hele samfunnet

29 Helsens sosiale determinanter (SDH) Levekår har betydning for helse. Det dreier seg om variabler som inntekt, sosial klasse, utdanning, arbeidsmarked, helseatferd, tilgang på helsetjenester. Livsløpsperspektivet er en viktig ramme for SDH Fokus på biologiske og sosiale omstendigheter tidlig i livet

30 Årsaksforklaringer til ulikhet i helse Materielle årsaker Individet utsettes for biologiske, kjemiske og fysiske belastninger i omgivelsene og dette varierer med sosial posisjon og yrke Helseatferdsforklaringen Folk fra ulike sosiale lag har ulik livsstil og gjør ulike helserelaterte valg Psykososiale forklaringer Vår oppfattelse av egen posisjon i hierarkiet og eksponering overfor stressende livsomstendigheter har betydning for sykdomsrisiko Psykososiale ressurser til å kunne håndtere påkjenninger er sosialt skjevfordelt

31 Årsaksforklaringer til ulikhet i helse Fundamentale årsaker Sentrale ressurser som henger sammen med ulikheter i samfunnet (kunnskap, penger, makt, prestisje og gunstige sosiale nettverk) gjør at individer høyere opp i det sosiale hierarkiet har større mulighet til å unngå helserisikoer, samt til å tilpasse og beskytte seg

32 Alternative kausalmodeller Omvendt kausalitet direkte seleksjon Helsen påvirker sosial posisjon Indirekte seleksjon Seleksjon til ulike sosiale lag foregår etter individuelle helsedeterminanter slik som kognitive evner, mestringsevne, kontroll og personlighetstype Genetiske årsaker direkte og indirekte

33 Den norske folkehelsen Dødelighetsraten for spedbarn er blant de laveste i verden Mellom 1970 og 2007 har levealderen i Norge økt Fra 71 til 78,2 år for menn Fra 77 til 82,7 år for kvinner Mellom 1990 og 2010 har forventet antall friske år økt Fra 62,9 til 66,3 år for menn Fra 67,4 til 69,7 år for kvinner 8 av 10 nordmenn vurderer helsen sin som god eller meget god

34 Barn og unges helse Ni av ti barn i Norge har i følge foreldrene god eller meget god helse Ca. 30% har kroniske sykdommer og plager 10 15% har sykdom eller funksjonshemming som påvirker hverdagen Psykiske lidelser rammer rundt norske barn og det antas at 15 20% av barn og unge har nedsatt funksjonsevne på grunn av sin psykiske helse

35 Sosiale ulikheter i helse barn og unge Barn født av foreldre med lav utdannelse er oftere dødfødte og har oftere lavere fødselsvekt Risikoen for å bli født for tidlig øker også med lavere utdanning hos mor Astma, eksem, allergi og andre kroniske plager er mer utbredt blant barn av foreldre med lavere sosioøkonomisk status Opplevelse av smerter er konsekvent skjevfordelt blant barn etter foreldrenes sosioøkonomiske status Fedme og psykiske lidelser er mer utbredt blant barn av foreldre med lavere sosioøkonomisk status

36 Sosiale ulikheter i helse voksne Sammenhengen mellom sosioøkonomisk posisjon og helse blant voksne er veletablert, og er nærmest en universell observasjon: den er funnet nesten alle steder der den har blitt undersøkt, og gjelder for de aller fleste helsemål og dødsårsaker, og i de fleste (men ikke alle) tidsepoker

37 37

38 38

39 39

40 Hva kan vi vinne med utjevning? Hva kunne vi unngått av dødsfall hvis prosentandel som døde i i alle utdanningskategorier hadde vært identisk med prosentandel som døde av dem med høyere universitetsutdanning? (Kilde: Elstad m.fl. 2007)

41 41

42 Helse i utsatte grupper - sosialhjelpsmottakere Blant langtidsmottakere av sosialhjelp var andelen som rapporterte symptomer på psykiske helseproblemer over en viss grenseverdi 58% mot under 10% i normalbefolkningen Sosialhjelpsmottakere har omtrent tre ganger høyere dødelighet for menn og to og en halv gang høyere dødelighet for kvinner enn befolkningen ellers

43 Helse i utsatte grupper - innvandrere Andelen av ikke-vestlige innvandrere som rapporterer at helsen er god eller meget god er 67% mot 86% for befolkningen ellers Innvandrere fra Somalia angir best helse (80%) mens innvandrere fra Irak og Tyrkia har dårligst Psykiske plager er mer utbredt blant ikke-vestlige innvandrere, 27% mot 9% i befolkningen ellers

44 Trender i sosioøkonomisk ulikhet i dødelighet Ved gjennomgang av registerdata for perioden fant Steingrimsdottir og medarbeidere at de absolutte sosiale ulikhetene i gjenstående levealder ved 35 år økte i perioden som helhet, men stagnerte etter Unntaket var forskjellen i forventet levealder for kvinner med middels og lav utdanning som fortsatt øker skarpt

45 45

46 46

47 Utvikling i dødelig etter inntektsgrupper Det er en generell reduksjon i dødeligheten for menn i alle inntektsgruppene. De absolutte forskjellene mellom gruppene har endret seg lite fra 1993 til 2008 For kvinner finner vi noe lignende, men de i lavest inntektsgruppe har ikke redusert dødeligheten i perioden og dette fører til at forskjellen har økt

48 Hva er sammenhengen mellom inntekt og helse? Det materielle perspektivet Det psykososiale perspektivet Kan det å ha lavere inntekt enn andre føre til stress, sviktende selvbilde og manglende følelse av kontroll? Gir dette i sin tur psykiske problemer, dysfunksjonell helseatferd og potensielt psykosomatiske lidelser? Det neomaterielle perspektivet Individuelle forskjeller i inntektsnivå fører til reelle forskjeller i tilgangen på helserelevante materielle ressurser også i rike land Spiller det noen rolle?

49 Hva betyr arbeidsmiljøet for helseulikheter? Vanskelig å svare på Mange sykdommer opptrer med betydelig forsinkelse Mange årsaker kan virke sammen Problemer med seleksjon Personer med dårlig helse kan ende i dårlige jobber Personer med bestemte personlighetstrekk og evneprofiler har en tendens til både å få dårlige jobber og dårlig helse Det er imidlertid studier som antyder at arbeidsmiljøfaktorer er av stor betydning

50 Hva betyr arbeidsmiljøet for helseulikheter? En studie som så på forekomsten av hjertesykdom over en 5årsperiode fant at en større del av de sosiale helseforskjellene ble forklart av lav jobbkontroll (ca. 60%) enn av tradisjonelle risikofaktorer som røyking, kolesterol, BMI, høyt blodtrykk og fysisk aktivitet som forklarte 26% blant kvinner og 40% blant menn (Marmot m.fl. 1997) En studie fra Bergen fant at arbeidsrelaterte faktorer, særlig jobbkrav og jobbkontroll, forklarte ca. 25% av de sosiale forskjellene mellom høyeste og laveste yrkesklasse (Haukenes m.fl. 2011)

51 51

52 Kosthold Røyking Alkohol Sosial fordeling av helsevaner Fysisk aktivitet Det er godt belegg for å anta at helsevaner, særlig røyking, bidrar til å forklare en del av de sosiale ulikhetene i flere kroniske sykdommer og dødelighet Mange studier viser at 70-75% av ulikhetene gjenstår når en kontrollerer for forskjeller i helseatferd

53 53

54 54

55 55

56 56 Fysisk aktivtet for menn og kvinner i tre utdanningskategorier 2002/05 Andel som trener minst en gang i uken 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 Menn Kvinner 30,0 20,0 10,0 0,0 Høyere utdanning Vidergående utdanning Grunnskoleutdanning Kilde: Elstad 2013b:19

57 Litt om sosialhjelpsmottakere I Helseforskjellsmeldingen (St. meld. 20 ( )), under innsatsområdet sosial inkludering, er målet å bedre livsvilkårene for de vanskeligst stilte. Helseforskjellsstrategien prioriterer grupper som voksne med svake grunnleggende ferdigheter fra skolen, fengselsinnsatte, rusmisbrukere, mennesker med tunge psykiske helseproblemer, langtidsmottakere av sosialhjelp, og bostedsløse Sosialhjelpsmottakere er en kategori der flere av de nevnte utsatte/vanskeligstilte gruppene er overrepresentert

58 Litt om sosialhjelpsmottakere Overlappingen mellom ulike vanskeligstilte grupper betyr at politiske tiltak rettet mot sosialhjelpsmottakere, og spesielt langtidsmottakere, også vil treffe forholdsvis mange som tilhører andre utsatte grupper. Dette forholdet innebærer at tiltak spesielt innrettet mot sosialhjelpsmottakere også kan forventes å ha en positiv innvirkning på mange andre utsatte grupper,

59 Sosialhjelpsmottaker og dødelighet Sosialhjelpsmottakere har langt høyere dødelighet enn normalbefolkningen. Det er særlig langtidsmottakere av sosialhjelp som har dårlig helse og høy dødelighet sammenlignet med befolkningen for øvrig (Ohrem Naper 2009, Herud og Ohrem Naper 2012). Overdødeligheten i sosialhjelpsbefolkningen gjelder både for menn og kvinner og omfatter alle dødsårsaker, men er spesielt høy for dødsårsaker relatert til stort forbruk av alkohol og rusmidler (Ohrem Naper 2009).

60 Sosialhjelpsmottaker og psykisk helse Blant de utsatte gruppene er det sosialhjelpsmottakere som har høyest andel med psykiske plager Risikoen for psykiske plager øker i takt med hvor mange utsatte grupper en tilhører

61 61

62 Hva betyr alt dette for NAV? Bekjempe fattigdom gjennom aktiv bruk av arbeidsrettede tjenester og tiltak Helhetlig oppfølging av barn og ungdom gjennom livsløpet for å hindre frafall fra skole og sosiale arenaer Forebygging mot lavinntekt gjennom samordnede tjenestetilbud for lavinntektsfamilier Målretting av innsatsen mot områder med omfattende levekårsutfordringer, høy innvandrertetthet og barnefattigdom

63 Sosialtjenestelovens 12 Informasjon og generell forebyggende virksomhet Kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Kommunen skal søke å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet. Kommunen skal spre kunnskap om sosiale forhold og tjenester i kommunen.

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Endringer i tilskuddsordninger - Barnefattigdom og boligsosialt arbeid i 2017

Endringer i tilskuddsordninger - Barnefattigdom og boligsosialt arbeid i 2017 Endringer i tilskuddsordninger - Barnefattigdom og boligsosialt arbeid i 2017 11.01.2017 Seniorrådgiver Irene Evelyn Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet Fattigdom og levekår i Norge Tilstand og utviklingstrekk

Detaljer

Levekårsplan

Levekårsplan Levekårsplan 2016-2019 04.06.2015 Faktagrunnlag - Levekårsplan Omfattende analysegrunnlag Viser tildels store forskjeller bydelene i mellom 04.06.2015 2 Faktagrunnlag mye er veldig bra! Drammen har full

Detaljer

Ulikhet og fattigdom blant barn og unge. Torodd Hauger Østfold analyse

Ulikhet og fattigdom blant barn og unge. Torodd Hauger Østfold analyse Ulikhet og fattigdom blant barn og unge Torodd Hauger Østfold analyse 30.5.2017 Ulikhet Sosial ulikhet Ulikhet i utdanning Ulikhet i kjøpekraft (fattigdom) Sosial epidemiologi «Livsløpsmodell for sosiale

Detaljer

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse: Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Hva mener vi med sosial ulikhet i helse?

Detaljer

Levekårsplan. Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak

Levekårsplan. Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak Levekårsplan Orientering om kommende planforslag: - Faktagrunnlag - Utfordringer - Mål og strategiske grep - Sentrale tiltak 13.05.2015 13.05.2015 2 Oversikt over tiltak i strategien 13.05.2015 3 13.05.2015

Detaljer

Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt

Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Espen Dahl Høgskolen i Oslo og Akershus KOMPETANSESENTERSAMLING 2014, 22. OKTOBER FARRIS BAD, LARVIK Mandat gi en analyse av den sosiale fordelingen av

Detaljer

Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi?

Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi? 27. OKTOBER 2016 Sosiale ulikheter i helse Hva vet vi? Wenche Bekken, forsker Institutt for sosialfag I dag Forståelse av sosiale ulikheter med vekt på sosiale betingelser Hva vi vet i dag om befolkningens

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Folkehelse og flyktningearbeid. Husbanken, Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Fakultet for helse og idrettsvitenskap.

Folkehelse og flyktningearbeid. Husbanken, Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Fakultet for helse og idrettsvitenskap. Folkehelse og flyktningearbeid. Husbanken, 23.11.2016 Intro Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Fakultet for helse og idrettsvitenskap Tre deler: 1. Hva er folkehelse og hva er flyktningearbeid? 2. Status

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Tilskuddskonferanse 19. januar 2016, Stavanger Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Bekjempelse av barnefattigdom Tall fra Statistisk

Detaljer

Reduksjon av sosiale ulikheter i helse

Reduksjon av sosiale ulikheter i helse 1 Reduksjon av sosiale ulikheter i helse Hva kan gjøres på lokalt og regionalt nivå? Erik R. Sund Haugesund 1 september 2017 Erik R. Sund, HUNT/ISM/NTNU 2 Oversikt Del 1. Om HUNT og kommunehelseprosjektet

Detaljer

Temaplan for bekjempelse av fattigdom med vekt på barn og unge «barnefattigdom»

Temaplan for bekjempelse av fattigdom med vekt på barn og unge «barnefattigdom» Orientering komite oppvekst 17.01.17 Temaplan for bekjempelse av fattigdom med vekt på barn og unge «barnefattigdom» 2017-2020 Temaplanens forankring Behandlet i kommunestyret 30.10.2012. Formannskapet

Detaljer

Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet

Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagsamling 29.10.2015 Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet NAVs forpliktelser overfor barn og unge Lov om sosiale

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Regjeringens innsats mot fattigdom

Regjeringens innsats mot fattigdom Regjeringens innsats mot fattigdom 2006 2009 Et inkluderende samfunn Alle skal, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet. Kampen mot

Detaljer

9. Sosialhjelp blant unge

9. Sosialhjelp blant unge Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Østfold det glemte fylket? «Tilstanden» i Østfold Inntektssystemet Østfold sett fra utsiden

Detaljer

Et blikk på Kompetanse

Et blikk på Kompetanse «Vi gir mennesker muligheter» Et blikk på Kompetanse - utviklingsprogram for inkludering av innvandrere KS/BTV, 180118 // Terje Tønnessen, direktør Nav Telemark «NAV skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked,

Detaljer

BARN OG UNGES BOFORHOLD HVEM ER DE VANSKELIGSTILTE BARNEFAMILIENE OG HVA ER DE STØRSTE UTFORDRINGENE?

BARN OG UNGES BOFORHOLD HVEM ER DE VANSKELIGSTILTE BARNEFAMILIENE OG HVA ER DE STØRSTE UTFORDRINGENE? BARN OG UNGES BOFORHOLD HVEM ER DE VANSKELIGSTILTE BARNEFAMILIENE OG HVA ER DE STØRSTE UTFORDRINGENE? INGRID LINDEBØ KNUTSEN Bolig for velferd 2014-2020: En særlig innsats ovenfor barnefamilier og unge

Detaljer

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet Vestfold og Telemark, Skien 13. desember 2017 Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids og velferdsdirektoratet Endringer i regelverket Engangsretten Varighet av program og re-inntak Permisjonsreglene

Detaljer

Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid. Redusere langtidsmottak av sosialhjelp

Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid. Redusere langtidsmottak av sosialhjelp Målene med KVP Stavanger 16. november 2016 Bekjempe fattigdom Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids- og velferdsdirektoratet Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid Redusere langtidsmottak

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet?

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Ungdom i svevet hva fant de? 19.11.2015 Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet? Arbeids- og velferdsdirektoratet seniorrådgiver Åse

Detaljer

Framskriving av antall innvandrere

Framskriving av antall innvandrere Framskriving av antall innvandrere Nico Keilman Demografi, videregående, I-land ECON 3720 Vår 2016 Pensum Brunborg: Hvor mange innvandrere er det og blir det i Norge? Samfunnsspeilet 3/2013 s. 2-9 Tønnessen:

Detaljer

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Folkehelse er et nasjonalt satsingsområde og i forbindelse med at agderfylkene er blitt programfylker innen folkehelsearbeid er det spesielt fokus på folkehelsearbeid

Detaljer

5. Inntekt. Mads Ivar Kirkeberg og Laila Kleven

5. Inntekt. Mads Ivar Kirkeberg og Laila Kleven Mads Ivar Kirkeberg og Laila Kleven 5. Innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn har tre ganger så høy sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen sammenlignet med befolkningen generelt. Manglende yrkestilknytning

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Fattigdom og levekår i Norge Tilstand og utviklingstrekk 2014

Fattigdom og levekår i Norge Tilstand og utviklingstrekk 2014 // Rapport 3 // 2014 Fattigdom og levekår i Norge Tilstand og utviklingstrekk 2014 NAV Desember 2014 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo Rapporten kan bestilles

Detaljer

NAV en viktig jobb. men vi greier ikke jobben alene!

NAV en viktig jobb. men vi greier ikke jobben alene! NAV en viktig jobb men vi greier ikke jobben alene! 13.03.2017 Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse Dette er NAV 1/3 av statsbudsjettet Tjenester til 2,8 mill. mennesker 60 ulike stønader og

Detaljer

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land

Detaljer

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå 1 Funn om helse fra SSBs levekårsunders rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse Svein Blom Statistisk sentralbyrå Utvalg og spørreskjema 3053 innvandrere og norskfødte med

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Hvordan utfordrer kanalstrategien de sosiale tjenestene i NAV?

Hvordan utfordrer kanalstrategien de sosiale tjenestene i NAV? Hvordan utfordrer kanalstrategien de sosiale tjenestene i NAV? - sett fra Helsetilsynets ståsted Beate Fisknes, Statens helsetilsyn Foredrag av Statens helsetilsyn 1 Helsetilsynet uttaler seg med bakgrunn

Detaljer

Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet

Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet Tilskuddskonferanse 14. januar 2015 - Stavanger Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet Tiskuddsordningen Barnefattigdom tilskuddsordningen som Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016

Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016 Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016 «Nøkler til fellesskap» - Med grunnlag i FOU-støttet faglig og politisk medlemsdialog En medlemsdialog for å forebygge utenforskap

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt En medlemsdialog for å forebygge utenforskap og inkludere i fellesskapet KS hovedstyre: Overordnet tema for Kommunalpolitisk toppmøte og Landsting 2016

Detaljer

5. Inntekt. Mads Ivar Kirkeberg

5. Inntekt. Mads Ivar Kirkeberg Hovedtittel Inntekt Mads Ivar Kirkeberg 5. Inntekt Mange innvandrere blir mer økonomisk selvhjulpne med økt botid, men det finnes store variasjoner for ulike innvandringsland. med innvandrerforeldre fra

Detaljer

5. Inntekt 1. Som vanlig går det et klart skille i inntektsnivå mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere. Inntekt. Innvandring og innvandrere 2002

5. Inntekt 1. Som vanlig går det et klart skille i inntektsnivå mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere. Inntekt. Innvandring og innvandrere 2002 5. 1! Innvandrerfamilier med barn har lavere inntekt enn andre barnefamilier i Norge.! For barnefamilier fra Norden og det øvrige Vest-Europa utgjorde inntekt etter skatt henholdsvis 450 000 og 463 000

Detaljer

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2015 77061/2015 2014/5618 X06 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 24.11.2015 Bystyret 10.12.2015 Levekår og barnefattigdom.

Detaljer

Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7

Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7 Saksframlegg Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7 Dato: 26.02.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2008/796 371.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 12.03.2013 Barne - og ungekomiteen

Detaljer

Mange har god helse, færrest i Finland

Mange har god helse, færrest i Finland Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Barnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det?

Barnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det? Barnefattigdom Hva er det? Hvem rammes? Hvilke konsekvenser har det? Strategikonferanse KS Vestfold, 10/2 2017 Inger Lise Skog Hansen, Fafo Hva er barnefattigdom i verdens rikeste land? Ingen absolutt

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

// Rapport 1 // 2016. Fattigdom og levekår i Norge Tilstand og utviklingstrekk 2015

// Rapport 1 // 2016. Fattigdom og levekår i Norge Tilstand og utviklingstrekk 2015 // Rapport 1 // 2016 Fattigdom og levekår i Norge Tilstand og utviklingstrekk 2015 NAV Januar 2016 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo Rapporten kan bestilles per

Detaljer

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig Innvandring og innvandrere 2000 Inntekt 5. Inntekt Ÿ Yrkesinntekt var den viktigste kilde til livsopphold for de fleste innvandrergrupper i Norge i 1997. For innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land utgjorde

Detaljer

Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren

Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren Fylkesmannen i Aust-Agder områdeovervåkning 2012 Fylkesmannen i Aust-Agder har i 2012 undersøkt hvordan NAV Grimstad og NAV Gjerstad arbeider med oppfølging

Detaljer

«Arbeidsretting» «Hvordan gjøre hverandre gode» Voksenopplæringene Vrådal Terje Tønnessen Fylkesdirektør NAV Telemark

«Arbeidsretting» «Hvordan gjøre hverandre gode» Voksenopplæringene Vrådal Terje Tønnessen Fylkesdirektør NAV Telemark «Arbeidsretting» «Hvordan gjøre hverandre gode» Voksenopplæringene Vrådal 3.11.14 Terje Tønnessen Fylkesdirektør NAV Telemark Flere i JOBB HVORDAN KNEKKE INKLUDERINGSKODEN? - Komme inn - bli værende /

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Barn og unges psykiske helse

Barn og unges psykiske helse Barn og unges psykiske helse Arendal, 16.08.2016 Linda Granlund, divisjonsdirektør for Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet Oversikt 1. Dagens ungdomsgenerasjon 2. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 46/ Overhalla formannskap

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 46/ Overhalla formannskap Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2016/3457-4 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Høringsuttalelse Sosialpolitisk plan 2016-2019 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Tabellregister. Seniorer i Norge 2010. Tabellregister

Tabellregister. Seniorer i Norge 2010. Tabellregister 1. Befolkningens størrelse og aldersfordeling 1.1. Befolkningssammensetning, etter alder. 2010. Antall og andel av befolkningen...10 1.2. Personer 67 år og eldre. De ti største kommunene. 2010. Absolutte

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06.

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06. Arkivsak-dok. 12/00285-1 Saksbehandler Hilde Molberg Saksgang Kommunestyret Møtedato HANDLINGSPLAN MOT BARNEFATTIGDOM Rådmannens innstilling Kommunestyret går inn for at Handlingsplan mot barnefattigdom

Detaljer

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke

Detaljer

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter Gunhild Fretland Rieck Liv Berit Hæg Frisklivssentralen Drammen Drammen 04.11.15 Frisklivssentralen Drammen Startet 2006 3 årsverk

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland

FOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent

Detaljer

Roy A. Nielsen. Levekårsutfordringer i Sandefjord

Roy A. Nielsen. Levekårsutfordringer i Sandefjord Roy A. Nielsen Levekårsutfordringer i Sandefjord Roy A. Nielsen Levekårsutfordringer i Sandefjord Fafo-notat 2013:18 Fafo 2013 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord... 4 1 Innledning... 5 2 Kjennetegn ved befolkningen

Detaljer

Hvordan hindre at ungdom blir marginalisert? Seniorrådgiver Åse Tea Bachke

Hvordan hindre at ungdom blir marginalisert? Seniorrådgiver Åse Tea Bachke Hvordan hindre at ungdom blir marginalisert? 01.11.16 Seniorrådgiver Åse Tea Bachke «Lisa gikk til skolen Ronny tok tre busser» Marginalisering familiebakgrunn og omsorgssituasjon utdanningssystemer sosiale

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen Arbeidsliv, velferd og integrering Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen 24.03.17 NAVs oppdrag Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse med utgangspunkt i samfunnsoppdraget STATSBUDSJETTET

Detaljer

FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016

FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016 FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016 Marianne H. Hillestad seniorrådgiver Helse-, sosial- og vergemålsavdelingen fmbumhh@fylkesmannen.no HVORDAN?

Detaljer

ganske forskjellige i de to tilfellene.

ganske forskjellige i de to tilfellene. Hvem har det verst? Arne Andersen 2 Når en skal sammenligne levekårene til ulike grupper eller studere utviklingen i en gruppes levekår, tar en gjerne utgangspunkt i et stort antall levekårsmål som dekker

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Levekårsarbeid i Drammen Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Katrine Christiansen 21.02.2017 Status i Drammen i dag Drammen har pr. okt 2016, 68.300 innbyggere; forventer i overkant av 75.000 innbyggere

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Normer for økonomisk sosialhjelp - statens anbefalte satser

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Normer for økonomisk sosialhjelp - statens anbefalte satser Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2017/1674-1 Saksbehandler: May Beate Haugan, leder NAV Inn-Tr.lag Ansvarlig leder: Torunn Austheim, Rådmann Godkjent av: Torunn Austheim, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Innvandrere og arbeidsmarkedet

Innvandrere og arbeidsmarkedet FARVE-konferansen 29. oktober 2015 Innvandrere og arbeidsmarkedet Kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt Hva vet vi om innvandrerne? NAV, 13.11.2015 Side 2 Arbeid og velferd NAVs analysetidsskrift Fagtidsskrift

Detaljer

FUNKSJONSEVNE BLANT LANGTIDSMOTTAKERE AV SOSIALHJELP

FUNKSJONSEVNE BLANT LANGTIDSMOTTAKERE AV SOSIALHJELP ARBEID OG VELFERD MELLOM ORD OG POLITIKK 2006 FUNKSJONSEVNE BLANT LANGTIDSMOTTAKERE AV SOSIALHJELP KJETIL VAN DER WEL & BORGHILD LØYLAND BASERT PÅ SAMARBEID MED: ESPEN DAHL - IVAR LØDEMEL - SILLE OHREM

Detaljer

Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud

Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud Hedmark, 17.01, 2014 Felles eierskap til NAV Hva nå? Bjørn Gudbjørgsrud NAV, 17.01.2014 Side 2 NAV, 17.01.2014 Side 3 «Baksiden»: 657 000 tapte årsverk 700000 20,0 % 19,5 % 19,7 % 19,7 % 19,2 % 20,0 %

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger De siste årene frem til 28 har det blitt færre sosialhjelpsmottakere, og andelen for hele befolkningen sank fra 4 prosent i 25 til 3 prosent i 28. Blant innvandrerne

Detaljer

6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede

6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede 6. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede innvandrerne ved stortingsvalget i 2001 enn i 1997. 52 prosent av de norske statsborgerne med innvandrerbakgrunn benyttet stemmeretten ved stortingsvalget

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

NAV kontor hva gjør vi. NAV-kontor i Østfold

NAV kontor hva gjør vi. NAV-kontor i Østfold NAV kontor hva gjør vi NAV-kontor i Østfold NAV Østfold Det finnes et Nav kontor i hver kommune Foreløpig NAV Hobøl og Spydeberg som er slått sammen til et kontor. De største kontorene er Fredrikstad,

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Alkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus

Alkohol og sosial ulikhet. Ståle Østhus Alkohol og sosial ulikhet Ståle Østhus (stoe@fhi.no) Sosioøkonomisk status og alkoholbruk i Norge Eiendoms-klassen Arbeids-klassen Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum Ædruelige Ikke sikkre Forfaldne Sum

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

// Rapport 1 // 2014. Fattigdom og levekår i Norge Status 2013

// Rapport 1 // 2014. Fattigdom og levekår i Norge Status 2013 // Rapport 1 // 2014 Fattigdom og levekår i Norge Status 2013 NAV Mars 2014 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet Postboks 5, St. Olavs plass 0130 Oslo Rapporten kan bestilles per e-post: arbeid.og.velferd@nav.no

Detaljer

NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit

NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit Langsiktige konsekvenser av høy innvandring Utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. desember 2015 Overlevert 1. februar 2017 Grete Brochmann, utvalgsleder Mandat 1.

Detaljer