Sosiale ulikheter i helse - hvilken betydning har arbeidslivet?

Transkript

1 Kurs i Yrkesskader og yrkessykdommer MTA Sosiale ulikheter i helse - hvilken betydning har arbeidslivet? Steinar Westin Institutt for samfunnsmedisin NTNU

2 Sosial- og helsedirektoratets Ekspertgruppe sosiale ulikheter i helse Øyvind Næss, Universitetet i Oslo Astrid Grasdal, Universitetet i Bergen Espen Dahl, Høgskolen i Oslo Marit Rognerud, Nasjonalt folkehelseinstitutt Olle Lundberg, professor ved CHESS (Centre for Health Equity Studies Stockholm) Jon Ivar Elstad, forsker I NOVA Else-Karin Grøholt, Nasjonalt folkehelseinstitutt Olaug Synnøve Lian, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Steinar Westin (leder), Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

3 Ekspertgruppen skal på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet eller på eget initiativ gi faglige råd om: a. utbredelsen av sosiale ulikheter i helse, b. årsakene til sosiale ulikheter i helse og c. relevante strategier og tiltak for å redusere sosiale ulikheter i helse d. konsekvenser av sosiale ulikheter i helse

4 Hvorfor sosial likhet? Hvorfor velferdsstat, folkhemmet, welfare states? Hvem bryr seg når ulikhetene øker igjen?

5

6 Hvor går velferdsstaten i moderniseringens tid? Årene gikk Vi ble alle tellet som gjennomsnitt også når det gjaldt helse og dødelighet Levealderen økte i gjennomsnitt I alle helsestatistikk var en nordmann en nordmann, eller i verste fall en kvinne Vi sovnet inntil

7

8 Class differentials increase.at a fast rate

9

10 Hvorfor sosial likhet? Hvorfor velferdsstat, folkhemmet, welfare states? Hvem bryr seg når ulikhetene øker igjen? fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen

11 Hvorfor sosial likhet? Hvorfor velferdsstat, folkhemmet, welfare states? Hvem bryr seg når ulikhetene øker igjen? fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen Men ikke bare fagbevegelsen:

12 St.meld. nr 16 ( ): Folkehelsemeldingen (Høybråtens: Du er din egen helseminister ) Mål: Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet. Å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Tiltak: Bygge opp et eget sentralt kompetansemiljø som skal utvikle dette politikkområdet. Be Sosial- og helsedirektoratet utarbeide en egen handlingsplan mot sosial ulikhet i helse i løpet av 2003

13

14

15

16

17 Ulikhet som fattigdomsproblem Helse Hjelpetiltak for de mest utsatte grupper SØS-status/inntekt/utdanning

18 Ulikhet som gradientproblem Helse Redusere polariseringen (eller stanse økning i ulikhet) SØS-status/inntekt/utdanning

19 Dødelighet etter yrkesstatus i Oslo Forskjell i dødelighet i etter yrkesstats i 1980 i aldersgruppen år i Oslo (per personår) Kvinner (n = ) Menn (n = ) Yrkesstatus 1980 Dødelighet RR Dødelighet RR Høyere funksjonærer (I) 84 1, ,00 Mellomfunksjonærer (II) 85 1, ,18 Lavere funksjonærer (III) 108 1, ,42 Faglærte arbeidere (V/VI) 120 1, ,54 Ufaglærte arbeidere (VII) 134 1, ,92

20 Dødelighet etter utdanning. Aldersjustert, døde pr Menn, år 1200 Kvinner, år døde pr barne/ungdomsskole videregående skole høgskole/universitet universitet/forskernivå Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt

21 Dødelighet etter inntekt. Aldersjustert, døde pr Menn, år 1400 Kvinner, år døde pr lav inntekt lav middels inntekt høy middels inntekt høy inntekt Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt

22 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)

23 Doktoravhandling om sosiale ulikheter i helse og uførhet i Nord-Trøndelag -

24 Uførepensjon Forskjell i forekomst etter yrkesklasse EGP sosial klasse Prevalens Prevalens ratio Ledere, selvstendig akademikere I (Ref.) Fagutdannede II Ikke manuelle rutinearbeidere III Selvstendig næring., bønder, fiskere IV Faglærte arbeidere V+VI Ufaglærte arbeidere VII Menn, år HUNT II ( ) Krokstad S, Westin S. Soc Sci Med 2004.

25 Forskjell i forekomst av uførepensjon etter utdanningsnivå, HUNT 2 ( ) Menn, år Kvinner, år Utdanning Prevalens Prevalens ratio (%) (%) Prevalens Prevalens ratio Høyskole, universitet Videregående skole Grunnskole

26 Det har lenge vært en tendens til å underbetone betydningen av yrke og arbeidsmiljø for helse og helseforskjeller

27 and with a little help from my friends

28 E-post fra forsker John Ivar Elstad (NOVA) : Hei, attached er noen sider med referanser til fem studier. Det som gjelder for alle fem er å vise betydelige effekter på helse, utover (etter kontroll for) livsstilsvariable som røyking, BMI, til dels mosjon, etc..

29 E-post fra forsker John Ivar Elstad (NOVA) : Hei, attached er noen sider med referanser til fem studier. Det som gjelder for alle fem er å vise betydelige effekter på helse, utover (etter kontroll for) livsstilsvariable som røyking, BMI, til dels mosjon, etc.. Johnson et al viser dette for hvordan psykososiale arbeidsmiljøbelastninger øker risikoen for CVD-dødelighet, mens Raum et al og Fransson et al viser hvordan CVD-greier særlig er påvirket av spesielt tungt fysisk arbeid.

30 Så har vi den interessante studien til Hagen et al (Hunt-data, er det ikke?) som jo viser at arbeidsforhold er kraftig involvert i sjansen for å bli uføretrygda av rygg-plager - noe i det samme viser den finske studien til Karpansalo et al. Tok med en interessant studie fra GLOBE-data i Nederland, av blant annet vår venn Mackenbach. Den sier ikke noe spesielt om arbeidsforhold, men den er jo indikativ ved at den undersøker prospektiv dødelighet med tre sett prediktorer - materielle levestandards-omstendigheter, psykososiale forhold (locus of control, ekle livshendinger) og helserelatert atferd (røyking, mosjon) og viser at den "overlegne" effekten på dødelighet ligger i de materielle faktorene. Lykke til, Jon Ivar

31 Sivesind Mehlum et al 2008: (Are occupational factors important determinants of socioeconomic inequalities in musculosceletal pain? Scand J Work Environ Health 2008; 34: 250-9) Arbeidslivsfaktorers betydning som determinanter for sosioøkonomisk ulikhet i muskel- og skjelettlidelser.

32

33

34 Vi vet allerede at det er betydelige forskjeller i forventet levetid mellom ulike yrker

35 fra SSB/ Samfunnsspeilet nr. 3, 2004 Prester og fysioterapeuter lever lengst Menn i akademiske yrker og høyere funksjonærstillinger lever betydelig lengre enn fiskere og ufaglærte arbeidere. For enkeltyrker kan forskjellen i gjennomsnittlig levetid bli på over 10 år. Forskjellene er mindre for kvinner. Dette betyr at en prest, fysioterapeut eller universitetslærer får mange flere år som pensjonist enn en sjømann, restaurantansatt eller fisker. De nye dødelighetsberegningene fra Statistisk sentralbyrå gir et interessant innspill i den pågående pensjonsdebatten. Jens-Kristian Borgan

36 Sosiale ulikheter i helse og dødelighet kan ha dramatiske virkninger på de foreslåtte pensjonsreformene

37 Sosiale ulikheter i helse og dødelighet kan også ha dramatiske virkninger på de foreslåtte pensjonsreformene Hvis man tar hensyn til at: de med minst utdanning har de fysisk mest krevende jobbene og forlater arbeidslivet tidligere = gir mindre opptjening og reduserte pensjoner de med minst utdanning lever i gjennomsnitt kortere, og får minst igjen for innbetalt pensjon = færre år med pensjonsutbetalinger

38 Sosiale ulikheter i helse og dødelighet kan også ha dramatiske virkninger på de foreslåtte pensjonsreformene, hvis alle max 43 opptjeningsår skal telle Fortsatt yrkesdeltakelse ved alder 60 år: Grunnskole 50% Videregående skole: 70% Universitet/høyskole: 85%

39 Sosiale ulikheter i helse og dødelighet kan også ha dramatiske virkninger på de foreslåtte pensjonsreformene, hvis alle max 43 opptjeningsår skal telle Fortsatt yrkesdeltakelse ved alder 60 år: Grunnskole 50% Videregående skole: 70% Universitet/høyskole: 85% En tilpasset AFP-ordning må understøtte målene for et nytt pensjonssystem, herunder at det skal lønne seg å stå i arbeid etter 62 år (St.meld.nr )

40 Risikerer vi at Folketrygden med dette går fra å være en Solidaritets-folketrygd til å bli en Forskrings-folketrygd?

41

42 Takk for oppmerksomheten

43 Michael Moore Sicko It might hurt a little Sequence about Norwegian health care deleted, because Americans would never believe the Norwegian system could work.

44

45 Price lists at Beijing hospital Dec 2006: No pay no cure

46

47

48 Er det sosiale ulikheter i helse og helsetjeneste i Norge? Ja og nei

49

50

51 The Inverse Care Law - Loven om den omvendte omsorg omvendt etter sosial klasse kjønn type sykdom geografi yrke arbeidsaktive vs ledige forebygging

52 Julian Tudor Hart and Graham Watt

53 ..his new book (2006)

54 Et hvilket som helst tiltak har en rekke konsekvenser. Den mest attraktive eller dekorative av disse kalles målet. Ottar Brox 2001