Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/ F00 DRAMMEN ORIENTERING OM TILTAK RETTET MOT BARN I FATTIGE FAMILIER

Transkript

1 Notat Til : Bystyrekomité for oppvekst og utdanning og bystyrekomité for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 14/ F00 DRAMMEN ORIENTERING OM TILTAK RETTET MOT BARN I FATTIGE FAMILIER Notatet gir en orientering om hva som gjøres for å hjelpe familier i fattigdom og hvilke forbedringstiltak som kan settes inn. Videre gir notatet en oversikt over tiltak kommunen selv gjennomfører, tiltak kommunen støtter økonomisk og hva frivillige organisasjoner gjør. Gode eksempler fra andre kommuner er også vurdert. Notatet er en oppfølging av vedtak 2 om hva som gjøres for å hjelpe familier i fattigdom og hvilke forbedringstiltak som kan settes inn jf. vedtak i bystyret 26. november 2013 (sak145/13 Økonomiplan /Årsbudsjett 2014 ): Rådmannen bes om å fremme sak som belyser hva som gjøres for å hjelpe familier i fattigdom og hvilke forbedringstiltak som kan settes inn. Saken skal bla. evaluere tiltak kommunen selv gjennomfører, tiltak de støtter økonomisk og hva frivillige organisasjoner gjør. Gode eksempler fra andre kommuner bør vurderes. Bakgrunn Barn har ikke selv skyld i eller ansvar for familiens fattigdom. Barn kan heller ikke forsørge seg selv eller ta ansvar for å forbedre livssituasjonen sin. Å vokse opp i fattigdom påvirker ikke bare barns livskvalitet her og nå, men også barns muligheter for fremtiden, blant annet når det gjelder yrkesdeltakelse og helse. Forskning tyder på at fattigdom og det å være stønadsmottaker går i arv. Innsats for å sikre barn et godt utgangspunkt i livet er derfor viktig, både i et samfunnsperspektiv og for det enkelte barn. FNs barnekonvensjon, som også er en del av norsk lov, slår fast at alle barn har rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. Foreldrene har det grunnleggende ansvaret for å sikre barn de levevilkårene som er nødvendige for barnets utvikling. Dersom foreldrene ikke er i stand til å gi barnet en tilstrekkelig levestandard, har staten plikt til å hjelpe

2 foreldrene. Staten har i tillegg ansvar for å sikre at barn får den sosiale hjelpen og økonomiske støtten de har krav på. Ifølge barnekonvensjonen har barn også rett til å kunne delta i lek og fritidsaktiviteter tilpasset barnets alder. Det framgår videre av regjeringsplattformen og regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014 at innsats mot fattigdom blant barn og barnefamilier skal prioriteres. Regjeringen Stoltenberg I la fram en handlingsplan mot fattigdom som vedlegg for statsbudsjettet Innsatsen mot fattigdom er fulgt opp i de årlige budsjettene, sist i budsjettet for Riksrevisjonen la i juni 2014 fram Dokument 3:11 ( ) Riksrevisjonens undersøking av barnefattigdom for Stortinget (vedlegg 1). Rapporten viser at andelen barn i lavinntektsfamilier øker og peker på at mange kommuner gjør for lite for at fattige barn skal kunne delta sosialt. I bystrategien Byvekst med kvalitet. Drammen 2036 større, smartere, sunnere (vedlegg 2) er et av hovedmålene at alle barn skal ha trygge og gode oppvekstvilkår. Ett av de fire langsiktige målene under dette hovedmålet er at færre barn skal vokse opp i lavinntektsfamilier og derved hindre at dårlige levekår reproduseres. Denne kartleggingen av hvilke tiltak som finnes for barn i fattige familier i Drammen, og hvilke forbedringspunkter som finnes, vil bidra til å oppfylle disse målene. Demografi, utdanning og sysselsetting i Drammen Drammen har hatt en befolkningsvekst de siste årene; det siste året var veksten på 1,1 prosent. Dette er litt lavere enn året før. Per 1. januar 2014 hadde Drammen drøyt innbyggere. Ved inngangen til 2014 hadde 26,2 prosent av Drammens innbyggere innvandrerbakgrunn. Med innvandrerbakgrunn mener vi her summen av innvandrere (de som er født i utlandet med utenlandske foreldre) og norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrerandelen i landet som helhet er på 14 prosent. De fleste nye drammensere har innvandrerbakgrunn, og innvandring utgjør 91 prosent av netto befolkningsvekst. Høyest innvandrerandel per 1. januar 2013 har bydelene Danvik-Fjell (44 prosent), Strømsø (35 prosent) og Gulskogen- Sundhaugen (30 prosent). Konnerud har klart lavest innvandrerandel med 8 prosent. Frafallet av gutter i videregående utdanning i Drammen er høyt blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. 23 prosent hadde fullført på normert tid og 9 prosent på mer enn normert tid. Hele 68 prosent hadde ikke studie- eller yrkeskompetanse etter fem år. Drammen ligger betydelig

3 under landsgjennomsnittet i andel med fullført høyere utdanning i alle grupper med innvandrerbakgrunn. I Norge er 72 prosent av mennene og 66 prosent av kvinnene mellom 15 og 74 år sysselsatt. I Drammen er samme andel 69 prosent for menn og 62 prosent for kvinner. Som i landet ellers er sysselsettingsandelen for innvandrere fra EU, Nord-Amerika etc. høyere enn gjennomsnittet for Drammen (71 prosent av mennene og 65 prosent av kvinnene), mens sysselsettingsandelen for innvandrere fra Afrika, Asia etc. er lavere enn snittet (51 prosent av mennene og 46 prosent av kvinnene). Tallene er imidlertid farget av at mange av innvandrerne fra Afrika, Asia etc. er i alderen år, en alder da mange ikke arbeider fordi de går på skole eller studerer. Nærmere om barnefattigdom Fattigdom i Norge må ses i sammenheng med hva slag levekår som er vanlig i samfunnet. Barn har rett til de samme mulighetene uavhengig av sosial og etnisk bakgrunn og bosted. I et moderne demokrati er målet at alle barn får muligheter til deltakelse og utvikling. Fattigdom handler om uakseptable avvik fra det som er vanlig i samfunnet. Det er ikke snakk om bunnløs nød, men om retten og muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med flertallet. I dag koster mange av de vanlige fritidsaktivitetene penger, og barn i fattige familier ekskluderes dermed fra lek og samvær med andre barn. Forsking viser at barn i lavinntektsfamilier har høyere risiko for å bli ekskluderte sosialt enn barn generelt. De går sjeldnere i barnehage og SFO enn andre barn. Disse barna deltar også sjeldnere i organisert idrett og andre fritidsaktiviteter, og er sjeldnere sammen med venner. Barn i lavinntektsfamilier er mer utsatt for dårlige boforhold enn andre barn. Barna har sjeldnere tilgang til eget rom, og bor oftere i områder med bomiljøproblemer som støy, forurensning, kriminalitet og hærverk. Barn i lavinntektsfamilier forteller at dårlige boforhold gjør at de sjeldnere kan ta med andre barn hjem. For å kunne sammenligne den økonomiske velferden til husholdninger av ulik type og størrelse er det vanlig å justere inntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer. En ekvivalensskala gir uttrykk for hvor stor inntekt en husholdning på for eksempel fire personer må ha, for å ha samme levestandard eller økonomisk velferd som en enslig person. To mye brukte skalaer er OECD-skalaen og EU-skalaen. OECD-skalaen legger mindre vekt på at husholdningene har stordrifts-fordeler når flere personer deler på utgiftene enn EU-skalaen. Fattigdom defineres ofte som å ha en inntekt som er lavere enn 50 eller 60 prosent av medianinntekten. I Drammen kommune brukes OECD-skalaen og barn som lever i familier med inntekt lavere enn 60 prosent av medianinntekten i Norge defineres som fattige. Dette er den strengeste måten å definere fattigdom på.

4 Tall fra SSB viser at antall fattige barn i Drammen øker. Fra 2011 til 2013 har det blitt 445 flere fattige barn. Per bodde det nesten 3000 fattige barn i Drammen. Dette innebærer at 21,5 prosent av alle barn i Drammen lever i fattigdom. Ser vi på Norge under ett, bor 13,1 prosent av barna i fattige familier. Årsaker til barnefattigdom Riksrevisjonen peker i sin rapport på ulike årsaker til at andelen barn som lever i fattige familier øker: Auka innvandring har medverka til at det har blitt fleire barn i låginntektsfamiliar. I 2012 hadde halvparten av barna i låginntektsfamiliar innvandrarbakgrunn. Det har også vore ein auke i talet på einslege forsørgjarar med låginntekt. Vidare har mange offentlege overføringar og ytingar ikkje blitt regulerte i samsvar med lønns- og prisveksten, og det har hatt konsekvensar for kor mange familiar som har låginntekt. Særleg er barnetrygda viktig i denne samanhengen. Den viktigaste årsaka til låginntekt er likevel manglande yrkesdeltaking. Riksrevisjonen vil peike på at verkemiddel som medverkar til at fleire kjem i arbeid, framleis må vere sentrale i arbeidet for å redusere omfanget av barnefattigdom. Den viktigste årsaken til fattigdom, er altså svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Arbeid er en viktig kilde til inntekt, og familier der en eller begge foreldrene står helt eller delvis utenfor arbeidslivet, har høy risiko for fattigdom. Mennesker som står utenfor arbeidslivet, er ofte helt avhengige av offentlige ytelser. For mange skyldes manglende deltakelse i arbeidslivet helsemessige forhold eller sosiale problemer. Lave stønader til livsopphold vil dermed bidra til at de som er avhengige av for eksempel uførepensjon, arbeidsavklaringspenger eller økonomisk sosialhjelp faller inn under fattigdomsgrensen. For noen grupper innvandrere vil kort botid medføre at ytelsen blir redusert slik at den blir for lav til å leve av. Arbeids- og sosialdepartementet har gitt veiledende retningslinjer for utmåling av økonomisk sosialhjelp. NAV Drammen følger disse retningslinjene, i likhet med de fleste andre store bykommuner i Norge. Utover å regulere satsene for økonomisk sosialhjelp, er kommunens mulighet til å påvirke den offentlig stønads- og omfordelingspolitikk liten.

5 Tiltak mot barnefattigdom Tiltak mot fattigdom kan være rettet mot å løfte familier ut av fattigdom, avhjelpe konsekvensene av fattigdom eller å forebygge fattigdom. Innenfor de ulike tiltakstypene kan det være både kortsiktige og langsiktige tiltak. I Drammen er det mange ulike tiltak og aktiviteter som på forskjellige måter skal avhjelpe situasjonen for familier som lever i fattigdom og motvirke fattigdom på kort og lang sikt. Tiltakene skjer i regi av kommunen alene, i samarbeid med statlige virksomheter og i regi av frivillige organisasjoner. En oversikt over de viktigste tiltakene er lagt ved (vedlegg 4). Fjell bydel har den høyeste andelen drammensere med innvandrerbakgrunn. Befolkningen på Fjell har også de dårligste levekårene i Drammen. For å ta tak i utfordringene på Fjell, ble prosjektet Fjell 2020 startet i Prosjektets hovedmål er at befolkningen på Fjell skal ha høyere sysselsetting og færre med lavinntekt i 2020 enn i Et annet viktig mål med prosjektet er å få erfaringer med gode tiltak og arbeidsmåter som kan implementeres i arbeidet for å redusere andelen drammensere med levekårsutfordringer generelt, og i mangfolds- og inkluderingsarbeidet spesielt. Familier som lever i fattigdom har ofte sammensatte problemer, og det er viktig at kommunen kan tilby sammensatte løsninger på utfordringene familiene opplever. Kommunale instanser og frivillige organisasjoner samarbeider om tiltak inn mot disse familiene. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid er en integrert del av Drammen kommunens strategi for å hjelpe familier i fattigdom, og tiltak som ser helhetlig på familiens situasjon er avgjørende for muligheten til å komme seg ut av fattigdom. Et eksempel er erfaringer fra Fjell 2020, som tilsier at dårlig psykisk helse blant foreldre er en av årsakene til at noen barn og unge presterer dårligere på skolen enn andre barn. Læringsutbyttet til disse barna kan bli nedsatt på grunn av en krevende hjemmesituasjon. Tiltak rettet mot å bedre foreldres psykiske helse vil derfor være effektive mot fattigdom, både fordi slike tiltak øker foreldrenes muligheter til å komme i arbeid, og fordi det blir enklere for barna å gjøre det bra på skolen når forholdene i hjemmet bedres. Drammen har mange gode tiltak rettet mot fattige familier. Tiltakene favner bredt, og bidrar både til å forebygge fattigdom, til å avhjelpe fattigdom og til å løfte familier ut av fattigdom. Kommunen har et tett samarbeid med frivillig sektor, og kommunens tiltak og frivillige organisasjoners tiltak utfyller hverandre godt. Variasjonen i tiltak øker muligheten for å nå mange ulike barnefamilier og dekke en rekke ulike behov. Levekårsteamet og Jobbsjansen er eksempler på gode tiltak rettet mot å styrke familienes økonomi. Levekårsteamet har vært i drift siden 1. april Teamet gjennomfører kartlegging av familiens samlede levekårssituasjon med et særlig fokus på barna og deres

6 behov. Teamet skal sikre at familien får den hjelpen de har rett til gjennom å sikre at de rette instansene blir koblet inn i saken og at familiene får råd og veiledning. Levekårsteamet jobber både direkte med familiene og på systemnivå. I perioden 1. april 2013 til 15.august 2014 har levekårsteamet hatt avtaler om samarbeid med 43 familier med til sammen 94 barn. Det er foreløpig for tidlig å vurdere effekter av tiltaket, men kommunen vil følge utviklingen og innhente informasjon om hvordan det går med familiene Levekårsteamet arbeider med. I Jobbsjansen tilbys deltakerne et heltidsprogram som skal føre til kvalifisering til arbeid eller utdanning. Målet er å øke sysselsettingen blant innvandrerkvinner som står langt fra arbeidsmarkedet, og som ikke fanges opp av andre ordninger. Tiltaket gjennomføres i samarbeid med NAV og med støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Oppstart for tiltaket var høsten Hittil har tiltaket hatt 34 deltakere. Av disse har 7 kommet i arbeid. De resterende deltakerne går fortsatt på tiltaket, og det fylles kontinuerlig på med nye deltakere slik at det til en hver tid er 30 deltakere. Resultatene viser at det ved tett oppfølging er mulig å hjelpe noen av innvandrerkvinnene ut i arbeid. Flere av deltakerne viser også tegn til bedre helse da programmet har fysisk aktivitet som obligatorisk del. Når det gjelder tiltak rettet mot å sikre små barn i fattige familier en god oppvekst, er gratis kjernetid i barnehagen kommunens mest effektive tiltak. Formålet med ordningen er å forberede barn på skolestart ved å medvirke til sosialisering og å bedre kunnskapen i norsk hos barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Ordningen gir rett til gratis barnehage i 20 timer per uke for 3-, 4- og 5 åringer i bydelene Fjell og Strømsø. Tiltaket har vært svært effektivt med barnehageplass for 97 prosent av barna i målgruppen. Fra 1. oktober 2014 er ordningen lagt om slik at det er gratis barnehageplass til alle familier bosatt i Drammen kommune med årlig inntekt inntil 4 G ( kr). Foresatte som mottar gratis barnehageplass har aktivitetsplikt. Med denne endringen vil tiltaket også legge til rette for økt sysselsetting blant fattige foreldre. Når det gjelder tiltak rettet mot å redusere konsekvensene av fattigdom blant barn og unge er Nasjonal tilskuddsordning mot fattigdom som forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viktig. Tilskuddsordningen bedrer mulighetene for at flere barn og unge skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har gitt Bufdir i oppdrag å utvikle indikatorer på barnefattigdom. Drammen kommune har allerede startet et arbeid med levekårsindikatorer. Bufdirs indikatorer på barnefattigdom vil kunne gi gode innspill til dette arbeidet. Bufdir skal i tillegg se på hvordan kommunene i større grad kan evaluere sine tiltak. Grundige evalueringer er kostbare, og det oppleves ofte som mer hensiktsmessig å benytte

7 midlene til gjennomføring av tiltak. En god modell for evaluering av tiltak vil kunne gjøre det rimeligere og mer overkommelig å evaluere tiltak. Tiltakene vil da kunne utvikles til å bli bedre og mer treffsikre, og kommunene unngår å bruke midler på tiltak som ikke er effektive. Departementet har også bedt Bufdir bidra til at gode eksempler blir formidlet mellom kommunene. Bufdirs innspill vil bidra til å styrke fattigdomsarbeidet ved å sikre at kunnskap om gode tiltak spres. Samlet sett vil den bebudede tiltakspakken fra Bufdir gi Drammen kommune nye verktøy i arbeidet mot fattigdom. Det er ikke kjent når Bufdir vil levere på disse oppdragene. Rådmannen har også sett på tiltak i andre kommuner. Mange av tiltakene som fremheves som vellykkede har fellesstrekk med tiltak som allerede finnes i Drammen. Bergen kommune er imidlertid et eksempel på en kommune som har gjort et nybrottsarbeid ved å utarbeide en rapport som gir en geografisk oversikt over helseatferd og påvirkningsfaktorer for aldersgruppen 0-13 år. Den nye kunnskapen vil bidra til å bedre levekårene til barn i Bergen på kort og lang sikt. Helse er en sentral indikator på befolkningens levekår siden dårlig helse ofte sammenfaller med andre levekårsutfordringer. I et forebyggende og helsefremmende perspektiv er derfor tidlig innsats viktig, og rapporten gir et godt grunnlag for det videre forebyggende arbeidet. Bufdirs innspill til hvordan kunnskap om gode tiltak kan spres mellom kommunene, vil for øvrig gi ytterligere informasjon om andre vellykkede tiltak. Selv om det legges ned mye arbeid i å avhjelpe og forebygge barnefattigdom i Drammen, er det forbedringspunkter. På overordnet nivå ser det ut til å være to hovedtemaer for forbedringsarbeidet: Samarbeidet med frivillig sektor og systemisk kompetanse- og metodeutvikling. Frivillige organisasjoner spiller en stor og viktig rolle for innsatsen mot barnefattigdom og Drammen kommune er opptatt av å ha et konstruktivt og lite byråkratisk samarbeid med frivillig sektor. Det følger av den frivillighetspolitiske plattformen som ble vedtatt 17. juni 2014, at kommunen ønsker å tilrettelegge for økt samarbeid med frivillig sektor med sikte på økt livskvalitet for byens fattige familier. Det vil være mye å vinne på å utvide og videreutvikle samarbeidet med frivillig sektor. Samarbeid, dialog og partnerskap gir bedre ressursutnyttelse og større verdiskaping i samfunnet. Det er imidlertid enkelte utfordringer knyttet til frivillig sektor. For organisasjonene kan det være krevende å skaffe frivillige med riktig kompetanse som er stabile over tid. For kommunen kan det være utfordrende å koordinere alle de ulike tilbudene, og å finne ressurser til å ivareta samarbeidet med frivillig sektor. Likevel ligger det et potensial i en bedre koordinering av de frivillige tiltakene, og av kommunens og frivillig sektors tiltak. Ved å tilpasse og videreutvikle dagens samarbeid mellom kommunale tjenester og frivillige/ikke-kommersielle aktører kan handlingsrommet som ligger i samarbeidet utnyttes bedre.

8 Systemisk kompetanseutvikling handler om at kommunen i større grad enn i dag må se til at opparbeidet kompetanse spres innad i virksomhetene, og mellom ulike virksomheter. Drammen kommune er involvert i en lang rekke tiltak som bidrar til å forebygge og avhjelpe fattigdom. For noen tiltak er formålet knyttet til fattigdomsbekjempelse, mens andre tiltak har andre hovedformål for eksempel bedre helse eller å bekjempe rusavhengighet. Noen tiltak er rettet mot barn og unge, mens andre er rettet mot voksne. Metodene som brukes er mangfoldige, og erfaringene varierte. Å utvikle systemer for kompetansedeling og implementering av metoder som har vist seg effektive, vil bidra til en styrking av arbeidet mot. Dette er noe kommunen vil ha fokus på framover. Oppfølging av arbeidet for barn i fattige familier Barns levekår er i stor grad avhengig av de voksnes tilknytning til arbeidslivet. Derfor må barns levekårsutfordringer ses i sammenheng med voksnes levekårsutfordringer. Rådmannen arbeider nå med et forslag til handlingsplan for bedre levekår, som også vil omhandle barns levekår. Kunnskapen om tiltak og forbedringspunkter som følger av dette notatet, vil bli integrert i arbeidet med levekårsplanen. En gjennomarbeidet og godt forankret handlingsplan for bedre levekår vil kunne bidra til å styrke tverrfaglig og tverretatlig kompetanse- og metodeutvikling, og tydeliggjøre frivillige organisasjoners rolle i arbeidet for å bedre levekårene til barn i fattige familier. Det er et mål å sikre at kommunen og ulike frivillige initiativ jobber systematisk for på best mulig måte å hjelpe familier i fattigdom. Forslaget til levekårsplan skal behandles i bystyret ved årsskiftet. I høst skal det også legges fram et forslag til folkehelsestrategi for Drammen. I oppfølgingen av strategien vil det være viktig å se på tiltak rettet mot å bedre den fysiske og psykiske helsen til barn i fattige familier og deres foreldre. Rådmannen arbeider dessuten med en handlingsplan for mangfold og inkludering. Et viktig mål med denne planen, er å foreslå tiltak som kan bidra til at drammensere med innvandrerbakgrunn i større grad enn i dag inkluderes i arbeidslivet. Slike tiltak vil ha en positiv effekt på barns levekår ved å bidra til økt inntekt i husstanden. Denne handlingsplanen skal etter planen fremmes våren Rådmannen koordinerer disse prosessene tett for å sikre at arbeidene i størst mulig grad styrker kommunens arbeid for barn i fattige familier.

9 Vedlegg: Vedlegg 1: Dokument 3:11 ( ) Riksrevisjonens undersøking av barnefattigdom Vedlegg 2: Bystrategien Vedlegg 3: SSBs rapport Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i 13 kommuner (kapittel 8 omhandler Drammen) Vedlegg 4: Oversikt over de viktigste tiltakene mot barnefattigdom