Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Transkript

1 Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

2 Dette skal jeg snakke om. 1. Noen overordnede statlige føringer for 2015 for barn og ungdomsfeltet. 2. Hva opplever ungdom er vanskelige liv-og hva trenger de hjelp til? 3. Hvilke problemstillinger møter ungdom i «hjelpeapparatet»? 4. Hvordan opplever ungdom samarbeidet mellom etater/organisasjoner? 5. Morgendagens tjenester til ungdom-hvordan ser de ut? Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen er Kongens representant i fylkene og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer kan bli fulgt opp. Fylkesmannen skal virke til beste for fylkene og ta initiativ som finnes påkrevd. Utdrag fra fylkesmannsinstruksen Råd og veiledning Tilsyn Klagesaksbehandling Komepanseheving Fagutvikling Fylkesmannen i Oslo og Akershus

4 Oppdrag til fylkesmannen2015 At kommunene utvikler et helhetlig og samordnet tilbud til utsatte barn og deres familier..barn og unge med høy risiko for å utvikle problemer.arbeid/utdanning Flere eller alvorlige risikofaktorer: levekår, sosiale problemer, helseproblemer, hjemmesituasjon, og språkutfordringer. Medbestemmelse og medvirkning fra unge og deres familie er en forutsetning for tjenestetilbudene Fokus på utdanning.alle skal bidra for økt gjennomføring i vgo. Lavterskeltilbud rus/psykisk helse er videreutviklet og styrket og er tilgjengelig på barn og unges arena (mer midler til kom. Ikke øremerket) Alle berørte direktorater står bak.

5 Et godt oppvekstmiljø hvor alle blir hørt FNs barnekonvensjon ble i 2003 inkorporert i norsk lov og gjelder som norsk lov. Fra 2014 som en del av grunnloven Barnekonvensjonen slår fast at alle barn og unge har rett til å si sin mening og bli hørt i alle saker som angår dem selv. Retten til å si sin mening og bli hørt må tolkes vidt. Den gjelder i nære relasjoner som i familien og andre omsorgssituasjoner, men også i rettsapparatet, i barnehagen, i skolen og i lokalsamfunnet for øvrig.

6 Mitt utgangspunkt Skal fagfolk samarbeide må en samarbeide med ungdommen først og fremst. Da må en gjøre ungdommen kompetent og myndig ut fra der ungdommen er Medvirkning og medbestemmelse står meget høyt i norsk forvalting og lovverk Hjelpeapparatet: alle som gir hjelp til ungdom Mye ressurser: fagfolk, tjenester, økonomi. Et hav av muligheter. Strukturelle og økonomiske begrensinger.. Ungdom i denne sammenheng er år Opp mot 10 % av norsk ungdom er utenfor arbeid og utdanning Jeg snakker om nasjonale forhold-ikke lokale Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

7 Stortingsmelding nr.30 Se meg! «Mange voksne med omfattende hjelp forteller at ble oversett og forsømt i barne- og ungdomsårene. Det er ikke uvanlig at disse personene har vært i kontakt med både barnevernet, arbeids- og velferdsforvaltningen, sosialtjenester, helse- og omsorgstjenester og justissektoren. Blant gjengangerne i hjelpeapparatet er det en opphopning av levekårsproblemer og personlige problemer. Det er ikke satt inn tilstrekkelig og koordinerte tiltak før problemene utviklet seg, selv om mange uttrykte bekymring».

8 Stortingsmelding nr.30 Se meg! Det er behov for økt kompetanse blant de som arbeider med barn og unge. Ikke minst er det behov for å intensivere den selektive forebyggingen og fange opp og avhjelpe i en tidlig fase av problemutvikling.

9 Utforsking av Ungdomskompetanse Samarbeid med ID og KoRus Oslo Ungdommers erfaringer med hjelpeapparatet Hvordan kan hjelpeapparatet lære og endre Ungdommers erfaringer- fagkunnskap Workshop med ungdom Prøve ut opplæring av ansatte-ungdom deltar Gå i samarbeid med andre miljøer..

10 Hvordan kommer ungdom i kontakt med hjelpeapparatet? Via foreldre Via fagpersoner (henvisninger) Ofte opplever de at årsaken til henvisningen er at de har blitt et problem for andre, ikke at de selv opplever situasjonen som vanskelig. Oppsøker hjelp på egen hånd Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

11 Hvordan kommer ungdom i kontakt med hjelpeapparatet? Gir uttrykk for behov men blir ikke sett Vanskelig å ta kontakt og få hjelp på egen hånd. Ungdom vegrer seg for å gå på et kontor De som ikke ber om hjelp som trenger hjelp De som blir oppsøkt 60 % vet ikke om hjelpeapparatet Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

12 Vi vet lite om ungdommers erfaringer med hjelpeapparatet Til tross for disse føringene og de anerkjente utfordringene som er knyttet til å gi psykisk helsehjelp til ungdom, er det gjort få direkte undersøkelser av barn og unges erfaringer med hjelpeapparatet (Clarveiole, 2004, Dyregrov, 2006, Roose & John, 2003). Få har forsøkt å kartlegge hvilke faktorer ved et hjelpetilbud som fører til positive eller negative opplevelser når ungdom utsettes for belastende opplevelser. Samtidig med at ungdom er en særegen gruppe som befinner seg i en unik livssituasjon som det finnes lite data og informasjon om denne gruppen i Norge. Norsk forskning er i liten grad fokusert rundt ungdomsfeltet spesielt, og det som finnes av forskning er dårlig koordinert, og omfatter ofte både barn, ungdom og voksne. Ung helse 2020.

13 Kompetansesenter for rus region sør spurte 60 fagfolk Målgrupper fagfolkene mener det er knyttet bekymring til er: Ungdom, og deres bruk av rusmidler som hasj og kjemiske stoffer. Det ble brukt begrep som «de usynlige ungdommene», som en ikke finner i bybildet, men «som dukker opp» med et etablert rusproblem i 25 års alderen. Hvorfor er ikke disse fanget opp på noe vis tidligere, spør fagfolkene i kommunene. Flere uttrykte også bekymring for ungdom i aktiv rus, som mangler boliger, og som ofte har det informantene kaller «veldige dårlige kår».

14 Småprat med sidemannen Er du enig eller uenig at vi vet for lite om ungdommers erfaringer med hjelpeapparatet? Og er det viktig å vite?

15 Hva opplever ungdom er vanskelige liv-og hva trenger de hjelp til? HVA SIER DE SELV ER PROBLEMENE?

16 Ungdom trenger voksne Ungdom liker voksne Ungdom trenger voksne Ungdom vil dele sine historier med voksne Hver gang en voksen møter en ungdom så holder den voksne noe av ungdommens liv i sine hender. Vi kan gjøre dagen god eller dårlig. Vi kan snu en vanskelig situasjon eller gjøre den verre. (omskrevet tekst av Løgstrup) Mange av ungdommene har ikke hatt eller har ikke voksne rundt seg slik de har behov for i hverdagen.

17 Hva ungdommen sier de trenger hjelp til. Trenger hjelp til min psykiske helse Mestre/holde på jobb/skoleplass Økonomisk hjelp Ensomhet Komme meg opp om morgenen Søke jobb Finne fram i NAV-systemet Trenger hjelp til min fysiske helse Søke skoleplass Rusproblemer Nordlandsforskning Ikke slipp meg

18 Fra rapporten Ikke slipp meg Høyt fravær i ungdomsskolen gir stor risiko for bortvalg av videregående opplæring. Problemstillinger i oppveksten tas med inn i yrkeslivet og gjør det meget vanskelig å stå i jobb. De som hadde tilbud om behandling opplevde at det bidro lite i bedring av situasjonen- etterspør noen å prate med der de er: NAV, skole, barnevern osv. Mye mobbing: 50 % medelever/ 15 % lærere Etterlyser praktisk hjelp Hverdagsutfordringer: Døgnrytme, tankekjør, søvnproblemer, bekymringer. Ikke slipp meg var en av ungdommenes bønn til oss voksne.

19 Snakk med sidemannen Kjenner du igjen disse problemstillingen som ungdom forteller om?

20 Hvilke problemstillinger møter ung i hjelpeapparatet? HVA SIER DE SELV ER PROBLEMENE?

21 Hvilke problemstillinger møter ungdom i hjelpeapparatet? Mye fokus på rus-mindre fokus på egne behov Redd for å snakke om rus-konsekvensene Hjelpeapparatet er upersonlig. For mye brannslokking mer hjelp til selvhjelp For mange ledd og for lang tid å få svar på søknader Saksbehandlere er utilgjengelige. Det er ikke tid.. Mye eget initiativ og pågangsmot Ganske så selvhjulpen - den som er for flink mister støtte.. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

22 Hvilke problemstillinger møter ungdom i møte med hjelpeapparatet? Ikke bli sett: opplever at voksne ikke bryr seg/tar tak Mye mistillit dårlige relasjoner Blir møtt med «voksenkompetanse» og «voksenspråk» Ofte bytte av veiledere, behandlere og psykologer Det skjer i det første møte(skranke) Mye redsel og usikkerhet: mister kontroll og vet ikke hva som skjer videre Stilles for store krav (ikke tilpasset ungdommen) Får feile tiltak/tilbud: skulle hatt noe annet? De «flinke» får mindre og mindre hjelp Overganger er vanskelige og ensomme Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

23 Hvilke problemstillinger møter ungdom i møte med hjelpeapparatet? Byråkrati, regler, prosedyrer - Kontorer.fremmedgjøring Kommunikasjonsproblemer Tilpasse seg tjenesten. Få alder spesifikke tjenester noen unntak Tiltak som er lite tilpasset ungdom lokal variasjon Negative holdninger-skepsis Rasisme er ikke en ressurs Motstand på egne løsninger Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

24 Hva ungdommer opplever er bra. Det materielle kommer raskt på plass. Økonomi Tiltak Dedikerte personer: støttekontakt, ungdomskontakt Fungerer bedre: mer åpenhet mer tillit bryr seg følger opp Ut av kontoret Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

25 Hvordan opplever ungdom samarbeidet mellom etater/organisasjoner? HVILKE ERFARINGER HAR DE MED SAMARBEID?

26 Den beste hjelpen gis i samarbeid med ungdommen Vet ingenting om oss uten oss

27 Kommunens plikt til samhandling og samarbeid Kommunens ansvar etter 3-1 første ledd innebærer plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven her. Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat, slik at helse- og omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet. Lov om kom. Helse og omsorgstjenester. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

28 Ungdommer erfaring med samarbeid Ungdommene har en stor kontaktflate i etater/? Men at det er lite samhandling, koordinering og kommunikasjon på tvers i hj.app. Bare tre av ti forteller at ansvarsgruppemøter har hjulpet på deres situasjon. Ungdom involveres lite i møter og annen samhandling. Beslutter uten samtykke fra ungdom. Gjennomfører møter uten ungdommen tilstede. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

29 Samarbeid Enkelte opplever å ha blitt møtt av hjelpere som har forstått, sett og tatt tak i sammenhengen i deres livssituasjon andre opplever slike møter som «de voksnes» og beskriver seg selv som utrygge og utenforstående observatører. For noen er møte med alle hjelperne vondt: mange voksne rundt et bord, flere av disse har aldri møtt ungdommen, de voksne har hatt møte på forhånd, vanskelig å forstå hensikten med møtet og tatt i betraktning er dette ungdommer som sliter med psykiske helseproblemer. Nordlandsforskning

30 Noen grep for bedre samhandling Sett ungdommen i sentrum - verdispørsmål Lag en veileder for tverrfaglig samarbeid i kommunen Vitaliser bruk av Individuell Plan gjør den kuuuuul Ungdommen bestemmer innhold i møter med innspill fra hjelpere- sikre medbestemmelse og deltakelse. Ungdommen bestemmer hvem som skal delta i møter Aldri et møte uten ungdom Avtal hva fagpersoner må få lov til å jobbe med eller drøfte underveis. Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett

31 Mandatet Utvikle og prøve ut en forpliktende samhandlingsmodell for unge, mellom kommunale tjenester, BUP og DPS et forsøk over 3 år Ansatte fra kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helse og rus i Bærum skal jobbe sammen Ved prosjektets avslutning skal det foreligge et grunnlag for vurdering av effekt og hvorvidt tiltaket er formålstjenlig og bør bli et varig tilbud

32 Målsetting: At unge mennesker som er i ferd med å utvikle funksjonssvikt og sosial misstilpasning som følge av problemer med psykisk helse og/eller rus, og som har svak eller manglende tilknytning til tjenesteapparatet, i en tidlig fase får tilpasset hjelp Være en koordinerende og veiledende enhet ved usikkerhet rundt hvilke tjenester som vil være mest hensiktsmessige, eller der eksisterende behandlingsapparat står fast eller har behov for assistanse

33 Måling av deltakelse 1. Ungdomsinitiert og ungdomsstyrt 2. Ungdomsinitiert 3. Etter voksnes initiativ 4. Konsultert og informert 5. Utpekt, men informert 6. Symbolsk deltakelse 7. Skinndeltakelse 8. Manipulering 1 er opptimal deltakelse 8 er fravær av deltakelse Stigen bygger på Arnstein sin teori fra 1969, tilpasset til ungdomsdeltagelse av Roger Hart.

34 Morgendagens tjenster til ungdom hvordan er de utformet? HVILKE TJENESTER TRENGER UNGDOM?

35 Endringer i helsevesenet- forbilledlig Ungdomsvennlige tjenester i helsevesenet Opplæring av ansatte Ungdomsmedisin-leger Gruppetilbud til ungdom Alderstilpasset tilbud

36 Ungdomsvennlige tjenester Ungdomsvennlige tjenester handler om tjenester tilpasset ungdommer i aldersgruppen år innenfor sosialeomsorg- og helsetjenester.

37 Morgendagens tjenester til ungdom-hvordan ser de ut? Egne tilpassede tjenester Ungdomskompetanse Ettermiddag/Kveldsåpne møteplasser En sofa, noe å drikke, spise ikke kontor Tjenesten kan være der ungdommer er: fritidsklubb, skoler, hjemme osv. Samle tjenester i et «hus»: Ungdommens hus Kommunisere med elektroniske tjenester.. Tjenestene må bygge på ungdommenes behov, erfaring og refleksjoner Fagfolk som kan mye om ungdom og som liker å jobbe med ungdom Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

38 Hva kan vi gjøre Se på ungdommen som samarbeidspartner Stille krav til kompetanse og kunnskap om ungdom Behandling der ungdommen er/opplever problemene Bedre kompetansen på psykisk helse og rus Individrettede tiltak / mindre strukturelle Oppsøkende arbeid på ungdommenes arena Ungdom hjelper ungdom Unga In : egne arbeidskontor for ungdom i Sverige Ungdom i Svevet siste år i drift-skynd dere Lurer du på noe? Så spør ungdommene. De vet svaret. Ta ungdom med på råd!

39 Hva kan vi gjøre? Bli tydeligere på hva vi holder på med Systematisk anvendelse av kunnskap/taus Teoretisk forankring Metodisk bevissthet - kunnskapsbasert Gjøre det som fungerer Ikke gjøre det som ikke fungerer 90 % av det vi gjør vet vi ikke virker, men vi gjør det likevel. 10 % av det vi gjør virker, men vi gjør det ikke. Willy Tore Mørk

40 Takk for oppmerksomheten Klikk for å legge inn navn / epost / telefon