Hva opplever ungdom i møte med velferdstjenester?

Transkript

1 Hva opplever ungdom i møte med velferdstjenester? Hva skjer hvis vi spør ungdommene om hvilke tjenester de har behov for? Hvordan ser velferdstjenestene ut da?

2 I Norge har vi ingen strukturert kunnskap om ungdommer med sammensatte problemer og erfaringer i møte med velferdstjenester. I ca. 40 år har Norge hatt sosialfaglig arbeid inn mot ungdomsgruppen, etter hvert helsefaglig, og deretter mange andre fagfelt som er involvert. Vi har gått fra svært få velferdstjenester til et konglomerat av slike tjenester som tilbys ungdom med en eller annen problemstilling. Det som er finnes av kunnskap er litt her og der i forskningsrapporter, faglitteratur og artikler. Hva opplever ungdom med sammensatte problemer når de møter velferdstjenester. Hvilke forslag til endringer har de? Og hvordan kan en designe nye tjenester basert på ungdommers erfaringer og deltakelse. Hva gjøres i andre land? Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 2

3 Litt om meg selv Sosionom Prosessledelse, prosjektledelse, pedagogikk. Snart 20 år med ungdom Praktiker og byråkrat Oppsøkende arbeid Arbeids- og velferdsdirektoratet Fylkesmannen i Oslo og Akershus i dag som fagperson-ikke ansatt. Jeg er kritisk, men ikke negativ, og veldig håpefull. Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 3

4 Stortingsmelding nr. 30 Se meg! «Mange voksne med omfattende hjelp forteller at ble oversett og forsømt i barne- og ungdomsårene. Det er ikke uvanlig at disse personene har vært i kontakt med både barnevernet, arbeids- og velferdsforvaltningen, sosialtjenester, helse- og omsorgstjenester og justissektoren. Blant gjengangerne i hjelpeapparatet er det en opphopning av levekårsproblemer og personlige problemer. Det er ikke satt inn tilstrekkelig og koordinerte tiltak før problemene utviklet seg, selv om mange uttrykte bekymring». Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 4

5 Vi vet lite om ungdommers erfaringer med hjelpeapparatet Til tross for disse føringene og de anerkjente utfordringene som er knyttet til å gi psykisk helsehjelp til ungdom, er det gjort få direkte undersøkelser av barn og unges erfaringer med hjelpeapparatet (Clarveiole, 2004, Dyregrov, 2006, Roose & John, 2003). Få har forsøkt å kartlegge hvilke faktorer ved et hjelpetilbud som fører til positive eller negative opplevelser når ungdom utsettes for belastende opplevelser. Samtidig med at ungdom er en særegen gruppe som befinner seg i en unik livssituasjon som det finnes lite data og informasjon om denne gruppen i Norge. Norsk forskning er i liten grad fokusert rundt ungdomsfeltet spesielt, og det som finnes av forskning er dårlig koordinert, og omfatter ofte både barn, ungdom og voksne. Ung helse Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 5

6 Vi vet lite om hva ungdom erfarer Vi har ikke noe samlet strukturert kunnskap om ungdommers erfaringer med den Norske velferdsstaten. Vi har ikke samlet strukturert kunnskap om hvem ungdom er, hvordan de er og hva som hjelper en ungdom.. Den kunnskapen vi har om ungdommers erfaringer med velferdstjenester er veldig fragmentert. Rapport fra Nordlandsforskning 2016 Nygård Fagutvikling 6

7 Aldri før skjedd så mye på ungdomsfronten Regjeringens strategi for ungdomshelse: Regjeringen vil skape pasientens helse- og omsorgstjenester. Pasientens behov skal settes i sentrum for utvikling og endring av helse og omsorgstjenestene: Ingen beslutning om meg uten meg. Fokus på å ungdom i alle ledd. Gode lokale prosjekter som kunne vært nasjonale tiltak 0-24 satsingen Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 7

8 Hva sier ungdom er problemene? Hvilke problemstillinger møter ung i hjelpeapparatet? Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 8

9 Før de kommer inn døra di Alvorlig problemstilling i livet sitt Uro Grubling Nedstemthet Hva vil møte meg nå? Får jeg hjelp? Tar de meg på alvor? Blir jeg avvist? Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 9

10 Hva ungdommen sier de trenger hjelp til. Trenger hjelp til min psykiske helse Mestre/holde på jobb/skoleplass Økonomisk hjelp Ensomhet Komme meg opp om morgenen Søke jobb Finne fram i NAV-systemet Trenger hjelp til min fysiske helse Søke skoleplass Rusproblemer Nordlandsforskning Ikke slipp meg Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 10

11 Fra rapporten Ikke slipp meg Høyt fravær i ungdomsskolen gir stor risiko for bort valg av videregående opplæring. Problemstillinger i oppveksten tas med inn i yrkeslivet og gjør det meget vanskelig å stå i jobb. De som hadde tilbud om behandling opplevde at det bidro lite i bedring av situasjonenetterspør noen å prate med der de er: NAV, skole, barnevern osv. Mye mobbing: 50 % medelever/ 15 % lærere Etterlyser praktisk hjelp Hverdagsutfordringer: Døgnrytme, tankekjør, søvnproblemer, bekymringer. Ikke slipp meg var en av ungdommenes bønn til oss voksne. Nordlandsforskning Ikke slipp meg Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 11

12 Problemstillinger i møtet med velferdstjenester: 1. Det første møtet 2. Informasjon 3. Kommunikasjon 4. Kartlegging 5. Tilgjengelighet 6. Makt 7. Oppfølging 8. Samarbeid

13 Hvilke problemstillinger møter ungdom i møte med hjelpeapparatet? Ikke bli sett: opplever at voksne ikke bryr seg/tar tak Mye mistillit dårlige relasjoner Blir møtt med «voksenkompetanse» og «voksenspråk» Ofte bytte av veiledere, behandlere og psykologer Det skjer i det første møte(skranke) avgjørende. Mye redsel og usikkerhet: mister kontroll og vet ikke hva som skjer videre Stilles for store krav (ikke tilpasset ungdommen) Får feile tiltak/tilbud: skulle hatt noe annet? De «flinke» får mindre og mindre hjelp Overganger er vanskelige og ensomme Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 13

14 Hvilke problemstillinger møter ungdom i hjelpeapparatet? Mye fokus på rus-mindre fokus på egne behov Redd for å snakke om rus-konsekvensene Hjelpeapparatet er upersonlig. For mye brannslokking mer hjelp til selvhjelp For mange ledd og for lang tid å få svar på søknader Saksbehandlere er utilgjengelige. Det er ikke tid.. Ganske så selvhjulpen - den som er for flink mister støtte.. Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 14

15 Hvilke problemstillinger møter ungdom i møte med hjelpeapparatet? Byråkrati, regler, prosedyrer - Kontorer.fremmedgjøring Kommunikasjonsproblemer Tilpasse seg tjenesten. Få alder spesifikke tjenester noen unntak Tiltak som er lite tilpasset ungdom lokal variasjon Negative holdninger-skepsis Rasisme er ikke en ressurs Motstand på egne løsninger Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 15

16 Utstøtingsmekanismer Mangel på relasjon og tillit Måten ungdom blir møtt på Åpningstider / Ventetid Pakkeløsninger Forstår ikke hva som forventes av dem hvordan det fungerer Stor utskifting av ansatte* Regelverk Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 16

17 Ungdommene vi ikke ser etter ungdommer er ikke i skole, utdanning eller opplæring All fokus er i vgo. Ramler du ut av Vgo mister du også kontakt med velferdstjenester Dette er en gruppe som sjelden oppsøker hjelp Det har de prøvd før å få hjelp og de har gitt opp å få hjelp Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 17

18 Hvordan går det med ungdom? Vi vet lite om hvordan det går med ungdommen på nasjonalt plan Får de hjelp? Og hva er deres erfaring og tilbakemelding til oss? Ikke noe system å sjekke det ut på? Hvorfor er det slik? Lite evalueringer med brukerperspektiv flotte interne rapporter.. Ungdom som tilpasser seg og har mindre alvorlige problem går det greit med. Ungdom med sammensatte problem får mindre god hjelp? Nygård Fagutvikling 18

19 Videregående opplæring 30 % frafall For elevene er det en god løsning å slutte vgs. Lite kunnskap om frafall basert på elevenes erfaringer Tiltak som ikke når inn i klasserommet og ikke når elevene Psykisk helse en av flere årsaker Ingen forskning om rusbruk er en av årsakene til slutting i skolen Norske politikkere har brukt minst 3.3 milliarder siden 1994 (aftenposten) Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 19

20 Videregående opplæring HVORFOR HAR VI VOKSNE LAGET EN DØR INN I ARBEIDSLIVET SOM HETER VIDEREGÅRNDE OPPLÆRING? KAN VI LAGE FLERE ORDINÆRE DØRER INN TIL ARBEIDSLIVET? KAN VI LAGE VEIER INN I ARBEIDSLIVET SOM GJØR AT ELEVENE LYKKES? KAN VI SLUTTE Å OPPRETTHOLDE SYSTEMER SOM SKAPER SOSIAL ULIKHET, ARBEIDSLEDIGHET, PSYKISKE HELSEPROBLEMER OSV. KAN VI SJEKKE UT MED ELEVENE HVA SOM GJØR AT DE VIL VÆRE I SKOLEN OG LAGE EN SKOLE SOM ER BASERT PÅ ELEVENES DYBDEINNSIKT: DESIGNE EN SKOLE UT FRA ELEVNES BEHOV OG MODENHET, ERFARING MED 10 ÅR I SKOLE. Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 20

21 Velferdstjenester er en menneskeskapt konstruksjon: Alle tjenester/tiltak er laget av fagfolk/byråkrater Noen har vært der i mange år andre er helt nye Tjenestene er ofte konstruert ut fra politikk, byråkrati, forskning osv. Noen er bestem ved lov andre ikke ut fra behov Disse konstruksjonene/organisasjonene endrer seg i liten grad Omorganiseringer kommer ovenfra Tenk om vi omorganiserte nedenfra Hva ville skje da? Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 21

22 Hvis velferdstjenester er menneskeskapt så kan vi endre dem til det bedre Det er to type kunnskaper som ikke har hatt noe særlig plass i oppbyggingen av velferdstjenester: Unges kunnskap og praksisfeltet Vi trenger en ny re-konstruksjon av virkeligheten: Ungdommens kunnskap om eget liv og erfaringer med velferdstjenester: lage en annen konstruksjon som virkelig hjelper ungdom. Praksisfeltets (fagpersoner) erfaringer og kunnskap systematisert og tatt i bruk i ny tjenester En del er på gang flere og flere gjør dette. Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 22

23 Reproduksjon av oss selv/velferds Norge Vi reproduserer oss selv ved å gjøre det samme om og om igjen uten historisk kunnskap og uten synlige bedringer i tjenestene Vi lapper på organisasjoner og tjenester i stedet for?? Vi skaper nye modeller for å bøte på det som ikke fungerte i den forrige Vi skaper en ny tjeneste fordi den andre tjenesten ikke fungerte og får et fragmentert og uoversiktlig tjenestetilbud (0-24 satsingen) Hvem har makta til å bestemme utforming og innhold i velferdstjenester? Forskning på stort sett samme fenomener uten nytenkning og brukerperspektiv Og hvis forskningen har tydelige funn klarer vi ikke å omsette det i praksis Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 23

24 Sverige Sverige et "direktorat" med ansvar for ungdom: En kunskapsbaserad politik Genom att utgå från barns och ungdomars tankar och erfarenheter, forskningsresultat och statistik kan vi fatta välgrundade beslut som bidrar till att alla som är mellan 0 och 25 år i Sverige får ett bra liv Att ha ett ungdomsperspektiv innebär att låta insatser för ungdomar bygga på ungas egna röster och kunskap om ungdomars levnadsvillkor. Ungdomspolitiken Målet är att ungdomar ska ha goda levnadsvillkor och ha makt över sina liv och inflytande över samhällsutvecklingen. Gjør en god del ting annerledes... Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 24

25 Tjenestedesign: Hvordan ungdom kan bidra til helt nye tjenester som fungerer optimalt. En måte å anerkjenne brukerens behov, erfaringer og ideer til forbedring Kan brukes for å endre en tjenester eller starte noe nytt. Når du kommer til oss/tjenesten hvordan vil du det skal være? Hva er brukeren opplevelse av alle ledd og kanaler i tjenesten? Brukerintervjuer for å få innsikt i brukerens atferd, tanker, meninger og forestillinger. UngArena Bydel Gamle Oslo Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 25

26 Anerkjennende samtale med ungdom Det finnes noe som fungerer bra i alle (AI/Anerkjennende elevsamtaler) Å undersøke og identifisere styrker skaper positive endringer lære å møte vanskelig ting på en positiv og realistisk måte ved å utløse ungdommens potensisale Ungdom er kompetente til å utvikle seg og endre på forhold i livet Anerkjennende samtaler bygger på at ungdom setter seg mål basert på egne erfaringer og kompetanse Ungdom og du velger å snakke om det som fungerer-bygge videre på det Ungdommen utvikler gode strategier som de kan bruke på egen hånd-mindre maktesløse og mer tro på seg selv. Se Re kommune: Se: Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 26

27 Ulike former for likeverdige kunnskapbasert praksis Nygård Fagutvikling 27

28 Ungdommers kunnskap er en merverdi Ungdommers kunnskap er like relevant som forskning eller praksiskunnskap. Ungdommers erfaringer, refleksjoner og ytringer er brukerkunnskap. Hvilken status kan vi gi denne kunnskapen? Mange utsagn av høy faglig kvalitet.. Kunnskap som gir oss mer innsikt i hvordan tjenesten må utformes Ungdomsorganisasjoner bidrar sterkt Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 28

29 Måling av deltakelse 1. Ungdomsinitiert og ungdomsstyrt 2. Ungdomsinitiert 3. Etter voksnes initiativ 4. Konsultert og informert 5. Utpekt, men informert 6. Symbolsk deltakelse 7. Skinndeltakelse 8. Manipulering 1 er optimal deltakelse 8 er fravær av deltakelse Stigen bygger på Arnstein sin teori fra 1969, tilpasset til ungdomsdeltagelse av Roger Hart. Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 29

30 Utforsking av Ungdomskompetanse Samarbeid med ID og KoRus Oslo Ungdommers erfaringer med hjelpeapparatet Hvordan kan hjelpeapparatet lære av ungdom og endre praksis Workshop med ungdom Prøve ut opplæring av ansatte-ungdom deltar aktivt Deltatt på konferanser, erfaringsgrupper/dele-seminarer Gjennomgang av forskning, faglitteratur og rapporter? Eget prosjekt Etablering av UngArena: Nygård Fagutvikling 30

31 Hva virker Tett individuell oppfølging/opplest og vedtatt Relasjon Tillit Ungdommens medvirkning individuelt og system Rette virkemidler Fagpersoner må trene og få tilbakemelding Ikke metoden som virker Ung til ung formidling, musikkterapi/aktivitet, trening.. Nygård Fagutvikling 31

32 Ungdom og modenhet Et menneskets hjerne er ikke ferdig utviklet før en er ca. 25 år. Hjernen gjør ungdom forskjellig fra voksne Tenåringer kan se ut som voksne, de kan til og med tenke som voksne på mange måter, og de har en fantastisk evne til å lære, men det er avgjørende å vite hva tenåringer ikke har evne til deres kognitive, emosjonelle og atferdsmessige begrensninger. Nygård Fagutvikling 32

33 Ungdom og modenhet Vanskelig å planlegge Se konsekvenser Å huske er vanskelig Ser ikke seg selv utenfra Enorm kapasitet for læring Håndterer farlige situasjoner kritisk annerledes Multitasking er vanskelig Høy toleranse for rusmidler Vanskelig med oppmerksomhet, selvdisiplin, gjennomføringsevne og følelser Nygård Fagutvikling 33

34 Endringer ungdomspsykiatrien i England Under omstrukturering: år ungdomspsykiatri. Overgang til voksenpsykiatri vanskelig modenhet- kunnskap- blir et gap. Tjenestenes svakest punkt er når ungdom trenger hjelp som mest og ikke får det. Involvere ungdom i tjenestedesign av psykisk helsetjeneste Ungdom som likeverdig partner i behandlingen. Ungdom hjelper ungdom/gruppearbeid Ungdommene får en navngitt person som følger de opp Trening av ansatte Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 34

35 Endringer ungdomspsykiatrien i England Ungdommen henviser seg selv - Drop in Lager sin egne plan hva vil du at andre skal vite om deg Multi-team som jobber helhetlig Kostnadsfri, uavhengig og tillitsvekkende Helhetlig tilnærming: Alt under samme tak:sosialt arbeid, ungdomsarbeid, rådgivning, gruppe, advokat, helseklinikk, + + Tema: seksuell helse,psykisk helse,rus, bostedsløs, vennskap, utdanning/arbeid, økonomi.. Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 35

36 Ungdommers rettigheter Barnekonvensjonen: Ungdommens beste, rett til uttrykke seg og bli hørt Adgang til å klage på tjenesten, personell ol. Forvaltningsloven Helse og omsorgstjenesteloven Lov om sosiale tjenester i nav Pasient og brukerrettighetsloven Tilpasset informasjon Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 36

37 Det er behov for å tenke annerledes når vi skal hjelpe ungdom til å møte disse problemene, og det gjør vi best ved å lytte til ungdommen, og la dem fortelle hvor skoen trykker. Deretter må de være sterkt involvert i hva som skal skje videre. Et sikkert tips: Lytt nøye etter hva de sier.

38 Å vite hva som finnes av hjelp... Hvorfor er det så vanskelig for ungdom å vite hvem og hvor en kan få hjelp? 60 % av ungdom vet ikke det? Å finne frem. Å gå inn i et fremmed hus med og legge livet på en saksbehandlers bord.. Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 38

39 Hvordan får ungdom kontakt med velferdstjenestene? Via foreldre Vis fagpersoner som henviser Hva gjør det med motivasjonen at andre mener du har et problem. Ungdom oppsøker selv Tidsperspektiv: (Engelsk underesøkelse-psykisk helse) 1,3 år fra opplever et problem til en tar kontakt 2,3 år før en får hjelp 3,7 år før hjelpen fungerer Nygård Fagutvikling 39

40 Hva må ligge i bunnen av... Tillit og relasjon Lytte på ordentlig, vis at du forstår handle deretter Anerkjenne hele ungdommen Samhandling med ungdommen ikke alle andre At du viser at du bryr deg Kompetanse: Kunnskap om ungdom, metodikk, kulturelt, Ferdigheter - i å jobbe med ungdom - praktisk arbeid Holdninger /verdier - Et positivt gjennomtenktsyn på individet Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 40

41 Ungdommens styrker Let etter det som fungerer Og du får mer som fungerer Lei etter gode historier der ungdommen fikk noe til Og du vil få flere historier der ungdommen fikk det til Og problemet kan bli løst på en helt annen måte en ved å fokusere på problemer Positiv psykologi/ AI/ Styrkebaserte samtaler Leite etter det gode liv Nygård Fagutvikling 41

42 Hva gjør forskjell slik ungdom ser det Om hjelperne: Oppsøker /tar kontakt med ungdommen når den sliter/gir omsorg Ser ting fra ungdommens perspektiv Tør være åpne og private Har sosial kompetanse Blir ikke sinte - Lovt til å feile og ikke få til. Like å jobbe med ungdom Klare og tydelige. Er tilliten der kan de pushe på.. Må ha kunnskap om det å være ungdom Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 42

43 Velferdstjenester for ungdom Vi er på vei med å endre velferdstjenester til ungdom Vi har mange tjenester med mye ressurser i form av fagkompetanse Vi er et rikt land milliarder i tjenesteproduksjon.. Vi har et humant verdisyn som inkluderer ungdom i vårt samfunn Ungdom får en mer markant stemme inn i velferdsapparatet Ungdomskunnskap er likeverdig med annen kunnskap Tjenester basert på ungdommene / brukerne vil bli slik gjør vi det her Til slutt en noe fortvilt o g humoristisk oppfordring fra noen ungdommer: Nygård Fagutvikling stignygard62@gmail.com 43