Eksperter i team våren Veiledning. for studenter

Transkript

1 Eksperter i team våren 2012 Veiledning for studenter Januar 2012

2 Forord Dette dokumentet er en veiledning i hva som forventes av studentgruppa i Eksperter i team. Veiledningen har i hovedsak fokus på prosessrapporten som omhandler samarbeidsprosessen i gruppa. Prosessrapporten tar utgangspunkt i refleksjon om egne og gruppas handlingsmønstre - noe som er ukjent for mange studenter. Derfor håper vi at denne veiledningen kan være til hjelp ved utformingen av en slik rapport. Den tverrfaglige gruppa og prosjektarbeidet utgjør rammene for den erfaringsbaserte læringen i EiT. Det er gruppas evne til å se sitt samspill som står i fokus, og studenten utvikler personlige egenskaper gjennom samspillet i gruppa. Et godt samarbeidsklima i gruppa er en nødvendig forutsetning for et godt prosjektresultat. For å oppnå dette har EiT spesiell vektlegging av generell kompetanse som samarbeidsevne og sosiale ferdigheter. Lykke til! Bjørn Sortland EiT-leder 2

3 Innhold 1. Rammer Emnebeskrivelse Retningslinjer for prosjekt- og prosessrapporten Vurderingskriterier for prosessrapporten Vurderingskriterier for prosjektrapporten Beskrivelse av de sentrale elementene i prosessrapporten Situasjoner Teori Refleksjoner Aksjoner Hva tar du med deg? Erfaringslæring i EiT Fasilitering Loggskriving Samspillsøvelser Vedlegg Veileder i skriving av personlig logg Hjelp til utforming av samarbeidsavtalen

4 1. Rammer Rammene for Eksperter i team er gitt av: - Emnebeskrivelsen for Eksperter i team 2011/ Retningslinjer for prosjekt- og prosessrapporten - Vurderingskriteriene for prosessrapporten og prosjektrapporten Disse dokumentene er gjengitt nedenfor, og de finnes også på nettsiden for EiT, se Emnebeskrivelse Ansvarlig faglærer: Bjørn Sortland Faglærer (landsbyleder) og landsbytema for hver landsby presenteres på nettsidene: (norsk) and (engelsk) Intensjon Eksperter i team er et yrkesforberedende emne som lærer studentene å samarbeide gjennom å anvende sin fagkunnskap i et tverrfaglig prosjektarbeid. Aktuelle problemområder fra samfunns- og arbeidsliv danner utgangspunkt for prosjektarbeidet, og studentgruppene bør samarbeide med eksterne partnere. Studentenes samlede fagkunnskap må være tilpasset prosjektet gruppen skal arbeide med. Studentene skal gjennom felles refleksjon vinne økt innsikt i handlingsmønstre og væremåter som kreves for å få et godt resultat i et tverrfaglig prosjektarbeid. Emnet skal bidra til økt innsikt i andre fags egenart og deres måter å arbeide på. Samtidig skal emnet bidra til å styrke egen faglig identitet, gjennom samspillet i gruppen og måten egen fagkunnskap bidrar til prosjektet på. Læringsform Læringsformen i EiT er erfaringsbasert. Studentene utvikler samarbeidskompetanse ved å lære av konkrete samarbeidssituasjoner i prosjektarbeidet. Felles refleksjon i gruppa om virkningen av egne handlingsmønstre og væremåter danner grunnlag for utvikling av samarbeidet. Læringsutbytte Etter å ha fullført Eksperter i team kan studenten kommunisere og samarbeide slik at hun eller han kan bidra til helhetlige løsninger i et tverrfaglig prosjektarbeid. Dette innebærer at: Studenten kan anvende og formidle egen fagkompetanse i et tverrfaglig samarbeid, og bidra til at gruppas tverrfaglige bredde utnyttes. Studenten kan utvikle effektive gruppesamspill gjennom å reflektere over samarbeidssituasjoner, og gjennom å anvende grunnleggende begreper og metoder fra relevante forskningsområder. Faglig innhold 4

5 Samarbeidskompetanse innebærer at studentene er bevisst på hvordan de kommuniserer, planlegger, beslutter, løser oppgaver, håndterer uenigheter og forholder seg til faglige og personlige forskjeller i gruppa. Samarbeidskompetanse innebærer også at studentene kan anvende grunnleggende gruppeteoretiske begreper og metoder ved å knytte disse til konkrete samarbeidssituasjoner i gruppa. Samarbeidskompetanse utøves gjennom felles refleksjon over samspillet i gruppa, og ved at deltakerne gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger. Studentgruppas prosjektarbeid tar utgangspunkt i landsbyens tema og gruppas samlede fagkompetanse. Gjennom prosjektarbeidet får studentene trening i å utvikle effektive gruppesamspill. Dette vil si å kommunisere og samarbeide ved å lytte aktivt, sjekke ut egne antagelser (fortelle hvordan du oppfatter det som blir sagt), stille åpne spørsmål, snakke åpent om vanskelig og ubehagelige tema, gi konstruktive tilbakemeldinger på handlingsmønster og væremåter i samspillet og å trene på å forbedre handlingsmønstre i gruppa for å bedre samarbeidet. Rammer Studentene i EiT inndeles i klasser kalt landsbyer på inntill 30 studenter. Det tilbys to typer landsbyer: intensiv som gjennomføres tre uker i januar, og langsgående som gjennomføres hver onsdag gjennom hele semesteret. Undervisningsspråket i landsbyen er angitt til enten norsk eller engelsk. Hver landsby ledes av en faglærer kalt landsbyleder. Hver landsby har et bredt overordnet faglig tema fra samfunns- eller arbeidsliv som danner utgangspunkt for studentgruppens prosjektarbeid. Landsbyen kan ha eksterne samarbeidspartnere som representerer temaet, og som kan være mottaker av studentenes arbeid. Landsbytemaene presenteres på nettsiden til EiT. Ønsket fagsammensetning, undervisningsspråk og type landsby er angitt som en veiledning for studentenes landsbyvalg. Studentene melder inn sine fem prioriterte landsbyønsker i Studentweb innen 1. november. Studentene fordeles til landsbyene ut fra sine prioriterte ønsker og behovet for fagkompetanse i landsbyen. I hver landsby inndeles studentene i tverrfaglige grupper på normalt fem. Læringsaktiviteter Innledningsvis legges det opp til aktiviteter som gjør at studentene blir kjent med hverandre, kartlegger gruppas kompetanse og utarbeider forslag til sitt prosjekt. Etter godkjenning av landsbyleder arbeider studentene med prosjektet gjennom hele semesteret/intensivperioden. Studentgruppa blir fasilitert mens de arbeider. Fasiliteringen innebærer å bli observert og å få tilbakemelding på samspillet i gruppa. I tillegg skriver studentene personlig logg og gruppelogg. Obligatoriske aktiviteter Ved undervisningsslutt skal hver studentgruppe gi en muntlig presentasjon av sitt prosjekt og ha en samtale om samarbeidet i gruppa. Den muntlige presentasjonen og samtalen om samarbeidet må være godkjent av landsbyleder før sluttarbeidet leveres til sensur. Sluttarbeid Studentenes sluttarbeid er en prosjektrapport og en prosessrapport. Prosjektrapporten skal beskrive gruppas problemstilling og resultatet av prosjektarbeidet. Prosessrapporten skal beskrive samarbeidet i gruppa og hva den enkelte har erfart og lært gjennom felles refleksjon over relevante situasjoner fra samarbeidet om prosjektet. Forventningene til studentgruppas arbeider og kriterier for evaluering er beskrevet i dokumentene Retningslinjer for prosjekt- 5

6 og prosessrapporten og Vurderingskriterier. Vurderingsform Studentgruppas sluttarbeider (prosjektrapporten og prosessrapporten) blir vurdert i forhold til karakterskalaen A F. Gruppa får én felles karakter. Prosjektrapporten teller 50 % og prosessrapporten teller 50 % av den endelige karakteren. Oppmøte Intensive landsbyer: Oppmøte hver dag i intensivperioden (kl ) Langsgående landsbyer: Oppmøte hver onsdag (kl ) Studenter som ikke møter verken første eller andre landsbydag, blir utelukket fra emnet det semesteret. Ved sykdom eller kollisjon med godkjente studieaktiviteter kan studenten søke om godkjent fravær og plassering i landsby 3. semesteruke (gjelder kun for langsgående landsbyer). Fravær uansett grunn ut over fire landsbydager, medfører ikke bestått. Forkunnskapskrav: EiT er normalt obligatorisk i alle program på høyere grads nivå ved NTNU. Studieprogrammenes studieplaner gir opplysning om når i studieløpet EiT skal gjennomføres og om emnet kan gjennomføres intensivt eller langsgående (gjennom hele semesteret). Andre studenter kan søke opptak til EiT, men må være kvalifisert for opptak til et masterstudium for å kunne delta. Vedtatt av Rektor som styre for EiT. 6

7 1.2 Retningslinjer for prosjekt- og prosessrapporten Sluttarbeider Hver studentgruppe skal levere inn én prosjektrapport og én prosessrapport. Hvis landsbyleder ønsker det, kan studentene levere inn delrapporter underveis i arbeidsprosessen. Siste frist for innlevering av rapportene er én uke etter siste landsbydag. Prosjektrapporten Landsbytemaet legger premissene for studentgruppas prosjektarbeid. Prosjektrapporten skal beskrive gruppas problemstilling og resultatet av prosjektarbeidet, som gruppa har utviklet sammen. I arbeidet med prosjektet skal hver av studentene bidra med sin fagkompetanse. Vurderingskriteriene for prosjektrapporten er overordnede og generelle. Landsbyleder utarbeider mer detaljerte retningslinjer for prosjektarbeidet og for utforming av prosjektrapporten i sin landsby, som kommer som et tillegg til disse generelle retningslinjene. Prosjektrapporten skal inneholde en oppsummering på om lag 200 ord. Denne skal inneholde gruppas vurdering av samfunnsnytten av prosjektet, og komme med forslag til hvordan arbeidet kan videreføres. Prosessrapporten Hensikten med prosessarbeidet er stadig å forbedre samarbeidet om prosjektet. Prosessrapporten er et refleksjonsskriv, og skal formidle hva den enkelte har erfart og lært fra samarbeidet om prosjektet. Hvilke tanker, refleksjoner og atferdsendringer resulterer erfaringene i? Utgangspunktet for prosessrapporten dannes gjennom skriving av logg, noe som bør gjøres hver landsbydag. Både de personlige loggene og gruppeloggen legger til rette for refleksjon. Prosessrapporten skal ta utgangspunkt i situasjonsfortellinger og refleksjoner over samarbeidet slik det utspiller seg. På den måten skal prosessrapporten synliggjøre hvordan den enkeltes handlingsmønster og væremåte har innvirket på prosjektarbeidet. Det er viktig at hvert enkelt gruppemedlems oppfatning av situasjonen kommer fram. Dette kan skrives som sitater. Alle gruppemedlemmene må derfor bidra i skrivingen av prosessrapporten, hvor den enkelte henter beskrivelse av sine tanker og følelser fra den personlige loggen, og dette flettes inn i teksten. Situasjonsfortellingene bør synliggjøre hvordan studentene kommuniserer og samarbeider, herunder planlegger, beslutter, løser oppgaver, håndterer uenigheter, og forholder seg til faglige og personlige forskjeller i gruppa. I analysen må studentene anvende grunnleggende begreper og teorier om grupper. Eksempel på dette kan være gruppeutviklingsteori og ulike perspektiver på gruppedynamikk. Bevisstgjøring og formidling av egen kompetanse er et viktig aspekt ved prosjektarbeidet i de tverrfaglige gruppene. Prosessrapporten bør derfor inneholde en refleksjon over hvordan gruppa har lagt til rette for deling av egen kompetanse. Prosessrapporten skal ikke overskride 25 sider. 7

8 1.3 Vurderingskriterier for prosessrapporten Karakter Nødvendige forutsetninger Gruppeprosessen Situasjoner Teori Refleksjoner over situasjoner som gruppa har trukket frem Aksjoner for å bedre samarbeidet om prosjektet Situasjons- Anvender Gruppa synliggjør sin utvikling i samarbeidet Gruppa gjør og A fortellinger og begreper (gruppeprosessen) gjennom situasjonene som er begrunner: Fremragende refleksjoner og trukket fram, og reflekterer meget godt over: Endrer handlings- prestasjon som klart som synliggjør hvordan den metoder på en Det enkelte gruppemedlems opplevelse av egne og andres handlingsmønstre og væremåter i mønster for å forbedre en situasjon utmerker seg enkeltes særdeles situasjonene Viderefører og handlinger har god måte Hensiktsmessigheten av de forskjellige forsterker et tiltak som innvirket på handlingene fungerer B Meget god prestasjon framgangen i prosjektarbeidet Bruker noen relevante begreper Enkelte Forbedringer i prosjektsamarbeidet Refleksjonene synliggjør meget godt: Hvordan gruppa kommuniserte og samarbeidet Hvordan tverrfagligheten i gruppa påvirker kommunikasjonen Gruppa nevner: Endringer av handlingsmønster for å forbedre en situasjon Videreføring og forsterking av et tiltak teoretiske som fungerer C aspekter flettet inn Gruppa reflekterer over den enkeltes handlingsmønstre og væremåter i situasjonen, Gruppa nevner enkelte ting de prøvde å få til for å Jevnt god hvordan de ga tilbakemeldinger til hverandre, og bedre samarbeidet om prestasjon hvordan dette påvirker prosjektsamarbeidet prosjektet D Akseptabel prestasjon Nevner teori uten å bruke den Refleksjonene synliggjør til en viss grad: Hvordan gruppa kommuniserte og samarbeidet Hvordan tverrfagligheten i gruppa påvirker kommunikasjonen E Noen situasjoner Studentene redegjør kronologisk for prosessen. Noen Tilfredsstiller minimums- nevnes. Enkeltindividene blir lite teknikker som har vært benyttet, og noe generell erfaring trekkes fram. Ingen refleksjon om kravene synliggjort hensiktsmessigheten ved egne handlinger. F Mangelfull Mangelfull Besvarelsen er ofte en ren kronologisk beskrivelse Ikke bestått oversikt over bruk av av møtene som ble holdt. Fravær av refleksjon og hendelsene i teori og erkjennelse (begrunnes ofte med utsagn som: Vi gruppa begreper hadde ingen konflikter og derfor ingenting å skrive om.) Samarbeidskompetanse: Hvert enkelt gruppemedlem reflekterer over hvilken kunnskap og ferdigheter han/hun tar med seg inn i et nytt samarbeid. Rapportskriving: Oppbygging av rapporten, språk og referanser kan trekke opp eller ned i forhold til overstående karakterskala. 8

9 1.4 Vurderingskriterier for prosjektrapporten Karakter Tverrfaglighet Rapportskriving A Fremragende prestasjon som klart utmerker seg B Meget god prestasjon Gruppa har i stor grad utnyttet sin tverrfaglige bredde: 1. Til å utarbeide en problemstilling hvor alle kan bidra 2. I arbeidet med prosjektet Prosjektarbeidet er gjennomført på en meget god måte: Problemstillingen er forankret i landsbytemaet Problemstillingen og målet er tydelig beskrevet i introduksjonen Det er klart hvilke metoder som er brukt, og hvorfor metodene er valgt Resultatet er tydelig presentert og diskutert Samfunnsnytten av resultatet er meget godt diskutert, og det er foreslått hvordan arbeidet kan videreføres. C Jevnt god prestasjon D En akseptabel prestasjon Gruppa har delvis utnyttet sin tverrfaglige bredde i arbeidet Gruppa har ikke funnet en problemstilling hvor alles kunnskap kunne integreres Prosjektarbeidet er gjennomført på en tilfredsstillende måte: Problemstillingen er knyttet til landsbytemaet Problemstillingen og målet er beskrevet i introduksjonen Noen relevante metoder er brukt Resultatet er presentert og diskutert Samfunnsnytten av resultatet er diskutert, og det er foreslått hvordan arbeidet kan videreføres. E Tilfredsstiller minimumskravene F Ikke bestått Medlemmene i gruppa har stort sett arbeidet hver for seg, basert på hver sine disiplinkunnskaper. Gruppa har ikke samarbeidet om et felles prosjekt Problemstillingen er relatert til landsbytemaet Rapporten har ingen problemstillinger eller mål Det virker tilfeldig hvilke metoder som er brukt Resultatene er uoversiktlig presentert Problemstillingen er i liten grad relatert til landsbytemaet Rapporten mangler struktur, og prosjektarbeidet er dårlig beskrevet Hver landsby har i tillegg landsbyspesifikke retningslinjer for prosjektarbeidet og utforming av prosjektrapporten. Oppsummering (200 ord): Gruppas vurdering av samfunnsnytten, og forslag til hvordan arbeidet kan videreføres. 9

10 2. Beskrivelse av de sentrale elementene i prosessrapporten I vurderingskriteriene for prosessrapporten er situasjoner, teori, refleksjoner og aksjoner listet opp som elementer som skal inngå i rapporten. Nedenfor utdyper vi disse. I tillegg bør prosessrapporten inneholde en oppsummering hvor gruppemedlemmene reflekterer over hvilke kunnskaper og ferdigheter de tar med seg inn i et nytt samarbeid. 2.1 Situasjoner Utgangspunktet for prosessrapporten er konkrete situasjoner eller hendelser. Det er ikke nødvendig at prosessrapporten inneholder en kronologisk beskrivelse av alle hendelsene i gruppa. Fokuser på situasjoner som har hatt betydning, som karakteriserer gruppa, eller som satte i gang noe som brakte dere videre. To til fire situasjoner vil være tilstrekkelig. Hvis situasjonene er hentet fra forskjellige perioder i prosjektarbeidet vil de til sammen kunne vise utviklingen i gruppas samarbeid. Dere bør analysere forskjellige typer situasjoner, både når samarbeidet fungerer godt og når det oppstår vanskeligheter. Å reflektere over hvorfor samarbeidet er godt, og beskrive hvordan den enkelte bidrar til et godt samarbeid, er ofte vanskelig, men kan gi nyttig innsikt. I enhver analyse er det ikke tilstrekkelig å fortelle at ting er bra, men man må reflektere over hvorfor det er bra. 2.2 Teori I motsetning til rapportskriving i mange andre fag, skal ikke prosessrapporten ha et eget kapittel med redegjørelse for relevante teorier. Teorier og begreper må flettes inn i situasjonsfortellingene. Teoriene som trekkes fram skal knyttes direkte til gruppas refleksjoner, og brukes for å gi en generell forståelse av de situasjonene dere beskriver. Teorien skal gi et begrepsapparat slik at dere kan beskrive de situasjonene dere har opplevd på en adekvat måte. Teorien kan i tillegg befeste det dere har erfart i gruppa, eller dere kan utfordre den hvis den ikke stemmer med hvordan dere opplever samarbeidet. Videoforelesningene og kompendiet gir et teorigrunnlag: - Videoforelesningen Gruppepsykologiens ABC med Turid Suzanne Berg-Nielsen som er lagt ut på nettsiden til EiT - EiT-kompendiet er i salg på Tapir, se informasjon på nettsiden til EiT. 2.3 Refleksjoner Felles refleksjoner over samspillet i gruppa er sentralt i studentens utvikling av samarbeidskompetanse. Gjennom en analyse av refleksjonene synliggjøres hvert enkelt gruppemedlems erfaringer og gruppas utvikling i samarbeidet. Refleksjonene kan omhandle enkelthendelser eller ting som gjentar seg og som preger gruppa. Hele gruppa må være 10

11 involvert i refleksjonen, og bidra i arbeidet med prosessrapporten. Skriving av logg, fasilitering og samspillsøvelser stimulerer til refleksjon. Analysen av en situasjon bør inneholde: - Det enkelte gruppemedlems opplevelse av egne og andres handlingsmønstre og væremåter i situasjonen. - Gruppas refleksjon over hvor hensiktsmessig de forskjellige handlingene var. - Gruppas refleksjon over hvordan gruppemedlemmene ga tilbakemeldinger til hverandre. Refleksjon er gruppemedlemmenes tanker om en situasjon når de ser det hele i ettertid, og handler om beskrivelser, vurderinger, tanker og følelser. Det er også å stille spørsmål til det en gjør og tenker, og besvare disse. Refleksjonsprosessen gjør gruppemedlemmene i stand til å oppdage og å lære noe om seg selv og de andre i gruppa. I gruppeloggen og prosessrapporten er det spesielt viktig å vise hvordan refleksjonene ga gruppemedlemmene innsikt i egen atferd og gruppas dynamikk og kommunikasjonsmønster. Gjennom refleksjoner og analyse må dere vise en forståelse for hva som skal til for at prosjektsamarbeidet skal bli best mulig. I EiT er det tverrfaglige prosjektarbeidet sentralt. Et moment som bør være med i en prosessrapport er derfor hvordan den tverrfaglige gruppesammensetningen påvirket samarbeidet. Hva slags betydning har dette hatt for kommunikasjonen i gruppa? Felles refleksjon over og gjensidig tilbakemeldinger på handlingsmønstre og væremåter er noe mange ikke er vant med. Derfor vil dette ofte skape motstand, og være vanskelig å komme i gang med. Læringsassistentenes fasilitering kan være til hjelp her. 2.4 Aksjoner Prosessarbeidet skal forbedre samarbeidet om prosjektet, og kan oppnås gjennom at: - gruppa endrer handlingsmønster som et resultat av refleksjon over en situasjon - gruppa viderefører og forsterker et tiltak som stimulerer samarbeidet ut fra en analyse av hvorfor tiltaket fungerer i gruppa Tiltak som dere iverksetter for å bedre samarbeidet om prosjektet kalles aksjoner i vurderingskriteriene. Aksjoner iverksettes med utgangspunkt i felles refleksjoner. Aksjoner kan ta utgangspunkt i enten positive eller negative situasjoner hendelser eller forløp i gruppa. Det er viktig at gruppa evaluerer virkningen av aksjonene dere iverksetter, og at denne vurderingen også beskrives i prosessrapporten. Hvis situasjonen tilsier det må dere vise at dere kan endre handlingsmønstre i gruppa for å bedre samarbeidet. Dere kan også ta utgangspunkt i noe som allerede er innført (enten av dere eller fasilitatorteamet). En aksjon kan være å beholde og forsterke noe som fungerer godt gjennom et bevisst valg. Dere må påvise hvilke handlingsmønstre som bidrar til at samarbeidet i gruppa fungerer godt, og ta initiativ til å trene på å forbedre dem. Merk at evnen til å sette i verk aksjoner for å bedre prosjektsamarbeidet er et viktig moment i vurderingskriteriene. Å gjennomføre aksjoner og evaluere disse er en forutsetning for å oppnå karakteren A. 11

12 2.5 Hva tar du med deg? Læringsutbyttet i EiT er at studenten kan utvikle effektive gruppesamspill, se emnebeskrivelsen i kapittel 1.1. Gjennom felles refleksjoner i gruppa blir dere bevisst på hvordan dere samarbeider, og ved å iverksette aksjoner får dere trening i å forbedre samarbeidet. Alt dette bidrar til utvikling av samarbeidskompetanse. Som en oppsummering i prosessrapporten må hver enkelt student reflektere over hvordan disse erfaringene har gitt deg kunnskaper og ferdigheter som du tar med deg inn i et nytt samarbeid. 12

13 3. Erfaringslæring i EiT Læringsformen i EiT er erfaringsbasert ved at studentene lærer gjennom å samarbeide om prosjektet eller en øvelse. Grunnlaget for prosessrapporten er dermed gruppemedlemmenes erfaringer fra samarbeidet, og refleksjonene som gjøres på bakgrunn av erfaringene. Fasilitering, loggskriving og samspillsøvelser er rammer som støtter studentenes erfaringslæring 3.1 Fasilitering I hver landsby er det to læringsassistenter som skal fasilitere gruppene. Fasilitering er å observere og gi tilbakemeldinger til gruppa for å synliggjøre gruppas kommunikasjons- og handlingsmønstre i samarbeidet. Fasilitering kan legge til rette for økt bevissthet for hvordan gruppa samarbeider, og kan være et utgangspunkt for gruppas felles refleksjon. Gruppa må selv gjøre vurderinger og komme fram til tiltak som kan fremme samarbeidet. Fasilitering er undervisningsmetoden i EiT, og studentene må beskrive utbyttet av fasiliteringen i prosessrapporten. 3.2 Loggskriving Personlig logg og gruppelogg er det skriftlige grunnlaget for prosessrapporten. I loggene blir gruppemedlemmenes umiddelbare tanker, følelser, spørsmål, undringer osv. skrevet ned, slik at dere har et materiale å arbeide med. Det er dette som er utgangspunktet for hva gruppa har erfart og lært av samarbeidet. Gruppa bør derfor sette av tid til å skrive personlig logg og gruppelogg hver landsbydag. Loggene trenger ikke være veldig lange eller ta mye tid å produsere. 13

14 Personlig logg Personlig logg handler om å utforske en situasjon på en rik måte fra flere vinkler gjennom refleksjonsskriving. I loggen kan du ta utgangspunkt i en situasjon, replikk eller teori som du har lagt spesielt merke til i løpet av dagen. Du velger selv hvor mye du vil dele av den personlige loggen. Loggen er først og fremst et hjelpemiddel for deg selv. Skjema til hjelp for skriving av personlig logg er vedlagt bakerst i denne veiledningen. Det er ikke uvanlig å kjenne motstand mot å skrive personlig logg. Studenter er vant til at det de skriver blir vurdert, og du kan derfor bli for kritiske til din egen skriving. Loggskriving i EiT er derimot et verktøy for å bearbeide egne tanker, og kan gi deg et metaperspektiv på samarbeidet. Gjennom å skriftliggjøre tankene dine skaper du en avstand som gir deg en mulighet til å gå i dialog med deg selv. Denne dialogen er avgjørende hvis erfaringsbasert læring skal finne sted. Gruppelogg Gruppeloggen er grunnlaget for prosessrapporten, og er en skriftliggjøring av gruppas samarbeidsprosess. Gruppeloggen skrives hver landsbydag, og tar utgangspunkt i hver enkelts opplevelse av samarbeidet slik som dere hver for dere har beskrevet i den personlige loggen. Felles skriving hjelper dere med å forstå samspillet i gruppa, og bør vise spennet mellom det dere selv har tenkt og det de andre i gruppa har tenkt. Gjennom felles refleksjon over kommunikasjonen i gruppa kan dere vurdere eventuelle aksjoner for å bedre samarbeidet. Gruppeloggen bør inneholde en kort situasjonsbeskrivelse, og kan også inneholde relevant teori som kan utdype det som har skjedd i gruppa den dagen. Det viktigste er at den inneholder gruppemedlemmenes refleksjoner og gruppas analyse av disse. Den bør også beskrive eventuelle aksjoner gruppa har iverksatt på bakgrunn av refleksjonene. Mange grupper syns det er vanskelig, kanskje spesielt i starten å reflektere og skrive om grep de har gjort for å forbedre samarbeidet. Gruppelogger har derfor en tendens til å domineres av situasjonsbeskrivelser. Slike logger vil ikke bidra til å skrive en god prosessrapport. Gruppa bør derfor fra starten forsøke å reflektere over situasjonene som har oppstått i gruppa i løpet av dagen. SITRA-øvelsen, som er utarbeidet på bakgrunn av vurderingskriteriene i EiT, kan hjelpe til med å bevisstgjøre gruppa på hva som er refleksjon og aksjon. Spør gjerne læringsassistentene hvis dere ønsker å prøve denne øvelsen. 3.3 Samspillsøvelser Samspillsøvelser stimulerer til refleksjon omkring samspillet i gruppa og hjelper dere å bli kjent med hverandre og bygge relasjoner. Hensikten med øvelsene som blir brukt i EiT er primært å stimulere til refleksjon. I samarbeid med landsbyleder vil læringsassistentene introdusere dere for et utvalg av øvelsene i løpet av semesteret eller intensivperioden. Oppstartsøvelsene hjelper dere med å avklare hvordan dere vil samarbeide i gruppa. Sentralt i dette er utforming av en samarbeidsavtale, som kan bidra til å avklare den enkeltes forventninger til og ambisjoner for samarbeidet. Stikkord for hjelp til utforming av en samarbeidsavtale er listet opp bakerst i denne veiledningen. 14

15 Refleksjonsskrivingsøvelser hjelper til med å synliggjøre samarbeidet i gruppa, og er et viktig hjelpemiddel når dere skal dokumentere gruppeprosessen. Tilbakemeldingsøvelser hjelper dere med å sette ord på atferd og å snakke åpent ut om hvordan det påvirker samarbeidet. 15

16 Eksperter i team - våren 2012 Veileder i skriving av personlig logg Objektive hendelser: Erfaringer, forløp - positive og negative Refleksjoner: Tanker, følelser, holdninger, lærdommer Om deg selv Notér deg situasjoner eller episoder der du eller andre sa eller gjorde noe som ble hengende igjen, som ga deg rester, hendelser der du i noen grad kjente deg berørt på egne eller andres vegne; f. eks. følelsesmessig, ble såret, krenket, overrasket, irritert, sint eller glad, tilfreds, fornøyd, stolt o.a. Hva tenker du om dine reaksjoner - om deg selv, dine tanker og følelser, verdier og forventninger som ble berørt.. Hva sier reaksjonene om deg? Er dette noe du lett eller ofte reagerer på? Hvor i din livshistorie har du kjent noe tilsvarende? Er dine reaksjoner berettiget å ta opp med enkeltpersoner eller i gruppen? Om andre Enkeltpersoner eller subgruppe Ord, handlinger, holdninger eller unngåelser hos andre som du merket deg, som du har tanker om, som du reagerte på. Markerte hendelser mellom personer. I løpet av tiden i gruppen bør du ha hatt noen tanker og refleksjoner om alle i gruppen (minst én gang). Subgrupper er ofte implisitte, ikke-konstituerte grupper, spontane allianser mellom personer. Alliansene kan være flyktige eller varige. Hva reagerte du på - kjenn etter? Hva sier reaksjonen om den eller de dette gjelder - om deres egenskaper, følelser, samarbeidsevne, verdier og forventninger? Bør dette tas opp med enkeltpersoner eller i gruppen, diskuteres, gjøres til gjenstand for feedback - eller bør det helst ligge uberørt? Om gruppen Relevante hendelser, enkelte eller gjentatte som preger gruppen som en helhet Situasjoner, forhold eller varig preg på gruppen som du merket deg, som ble hengende igjen, som berørte deg i noen grad - uavhengig om du synes de er viktige eller ikke, positive eller negative. Før dem opp, gjerne med en rask vurdering av deres betydning ved å sette ulike antall + er eller - er foran. Hva ved gruppen sier dette noe om? Hva slags gruppe er dette? Inngår hendelsen(e) i et gjentakende mønster? Er dette noe som hemmer enkeltpersoner eller gruppe lite eller mye - på uheldige måter og derfor bør tas opp og forsøkes endret? Utviklet av Are Holen Eksperter i team

17 Hjelp til utforming av samarbeidsavtalen Vi anbefaler gruppa å utforme en samarbeidsavtale tidlig, gjerne i løpet av andre landsbydag. Samarbeidsavtalen skal hjelpe dere med å bli bevisste på hvordan dere ønsker å samarbeide i gruppa. Avtalen bør være så konkret som mulig, slik at den gir dere et godt utgangspunkt for å ta tak i utfordringer som måtte komme i løpet av prosjektperioden. Avtalen kan blant annet omhandle punkter som; Oppmøte (fremmøte, tidspunkt, fravær) Ansvarsfordeling Kommunikasjonen i gruppa (For eksempel; Hvordan ønsker dere at samarbeidsklimaet i gruppa skal være, og hvordan vil dere bidra til å skape det? Hvordan skal gruppa håndtere eventuelle uoverensstemmelser?) Skriving av logg (personlig logg og gruppelogg) Tidsplan for arbeidet Avvik hvem gjør hva ved avvik i oppmøte, arbeid, prosess og holdninger Samarbeidsavtalen bør vurderes og eventuelt revideres jevnlig gjennom hele prosjektperioden. 17