Landsbymal for landsbyer i Eksperter i Team 2003 Landsby 15: Kreative løsninger med innbygd digital styring

Transkript

1 NB: Malen for 2004 er ikke utarbeidet ennå, så foreløpig vises her malen for 2003, for å gi en pekepinn på hvordan malen kan se ut. Landsbymal for landsbyer i 2003 Landsby 15: Kreative løsninger med innbygd digital styring Nedenfor finner dere kopi av den informasjonen som danner grunnlaget for EiT og temaet i denne landsbyen. Videre er retningslinjene for arbeidet i landsbyen gjengitt på de neste sidene. Dette er de eneste rammene som er gitt, resten er opp til studentene. EiT er forskjellig fra de fleste andre emner både med hensyn på studentrollen og lærerrollen. I EiT er læringen knyttet til det å kunne bidra i tverrfaglige prosjektsamarbeid helt sentralt ved at det relasjonelle gruppesamspillet er satt i fokus. Læringsmål for EiT har både en faglig og en personlig utvikling hos studentene som mål. Studentene skal utvikle kunnskaper, holdninger og ferdigheter i forhold til tverrfaglig gruppesamarbeid og teamutvikling. Det vil si at de skal lære å bruke og å utvikle egen faglig kunnskap gjennom et tverrfaglig prosjektsamarbeid, de skal oppnå innsikt i egen atferd og hvordan den påvirker teamet, og de skal oppnå innsikt i hvordan de selv lar seg influere av teamet. Organisering av EiT Studentene i EiT er organisert i landsbyer (enheter på omlag 30 studenter) som ledes av en landsbyleder og to studentassistenter. Studentene innen landsbyen er inndelt i grupper, og hver gruppe består av studenter fra forskjellig studieretning. Landsbyen er karakterisert ved et tverrfaglig tema. Arbeidet i landsbyen, både på gruppenivå og på landsbynivå, planlegges og organiseres av studentene. Studentene har selv ansvar for at gruppa fungerer og for framdriften i arbeidet. Landsbylederens oppgave er, i samarbeid med studentassistentene, å fasilitere denne gruppeprosessen på en slik måte at det stimulerer studentene til refleksjon og læring

2 Tverrfaglig prosjektarbeid Hver studentgruppe utarbeider sin egen problemstilling innenfor landsbyens tema. Gruppa velger et tema som de ser behov for å gjøre noe med, og opplever som meningsfylt å samarbeide om. Det er viktig at gruppas problemstilling innebærer stor grad av tverrfaglighet slik at det er behov for hele gruppas kompetanse. Når problemstillingen er valgt skal gruppa arbeide med denne gjennom semesteret. Gruppa eller den enkelte student må selv søke faglig veiledning i sitt arbeid. Ved avslutning av semesteret skal gruppa gjør greie for både planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. Resultatene gruppa er kommet fram til skal dokumenteres ved at hver gruppe leverer både et samlet skriftlig svar, en løsning, et konsept eller et produkt og en teamutviklingsrapport. Landsbytema I dag blir flere og flere produkter utstyrt med "intelligens" som gir dem interessant og mye mer avansert (og nyttig?) virkemåte enn hva vi tidligere kunne forvente. Vi kjenner, og bruker daglig, mobiltelefoner som er en ganske ny produktgruppe, og kjører biler med ABS-bremser, kollisjonsputer og elektronisk styrt brennstoff-innsprøyting, og vi møter forbløffende virkemåte i leketøy. Stadig kommer nye anvendelsesområder til, anvendelsesområder der slik avansert "oppførsel" tidligere var helt ukjent. Den teknologien som ligger til grunn, Innbygd digital styring, mer formelt kalt Innbygd styringsdatateknikk (eng. Embedded controller/processor/system) går ut på bruk av små, dedikerte mikroprosessorer innbygd i allslags utstyr som trenger styring, instrumentering, automatisering, regulering. Innbygd styringsdatateknikk er å betrakte som et subsett av Tilpassede datasystemer. Se også Landsbybeskrivelse. Gruppetema Hver studentgruppe utarbeider sitt gruppetema (problemstilling) i tilknytning til eller som en utdyping av det som er definert som landsbyens tema. Gruppas problemstilling må være så tverrfaglig at er behov for hele gruppas kompetanse, og den skal ikke bestå av delprosjekt som de enkelte gruppemedlemmene kan utføre separat. Landsbyleder godkjenner gruppas problemstilling. Gruppene skal velge et anvendelsesfelt og studere hvordan en anvendelse kan realiseres ved hjelp av digital styring. Om mulig, bør gruppen sikte mot konstruksjon av et produkt

3 Teamutviklingsrapporten Gjennom teamutviklingsrapporten skal studentene demonstrere innsikt i sammenhengen mellom gruppeprosessen (hvordan de har organisert og håndtert samspillet og samarbeidet) og utfallet av det faglige arbeidet. Studentene skal reflektere rundt egne erfaringer gjennom semesteret. Det faglige samarbeidet skal på denne måten danne utgangspunktet ved at studentene peker på konkrete episoder som refleksjonene spinnes rund. I rapporten skal gruppeprosessen belyses ved å rette oppmerksomheten mot den enkeltes bidrag til fellesskapet, de mellommenneskelige relasjonene, og mot utviklingen gjennom semesteret. Studentene skal vurdere eget samarbeid og også overveie konsekvensene av konkrete tiltak eller enkelthandlinger. Videre skal de beskrive egen læringsprosess, og hvilke kvalifikasjoner som er utviklet gjennom arbeidet. Milepæler Hver gruppe utarbeider sin egen framdriftsplan med milepæler. Følgende overordnede milepæler er gitt for hele landsbyen: 15. januar: introduksjonsdag, visjon for landsbyen 05. februar: presentasjon av gruppetema og fremdriftsplan 12. februar: åpning av landsbyens hjemmeside 05. mars presentasjon av gruppeprosess i plenum 19. mars: presentasjon av foreløpige resultater i plenum 23. april. Generalprøve, innlevering av fagrapportene 28. april: Innlevering av prosessrapportene 30. april: Avslutning; presentasjon av endelige resultater De overordnede milepælene er obligatorisk leveringsfrist. Presentasjoner og innleveringer En viktig del av emnet er presentasjon av prosjekt og samarbeidsprosess. Presentasjon skal foregå dels muntlig, i auditorium eller møterom, og dels på web. Web-presentasjonen foregår kontinuerlig, dvs. hver gruppe får tildelt et internt serverområde hvor man utvikler innhold etter eget ønske, smak og plan. Ved passende tidspunkt blir vi enige om å overføre arbeidsområdet til det tilsvarende offentlig tilgjengelige området. Presentasjonene danner grunnlag for evalueringen, sammen med prosessog fagrapportene. Tidspunkt for de muntlige presentasjoner er oppført under Milepæler over. Gruppene får 20 min hver til sin presentasjon som skal skje i plenum i landsbyen. Ved hver av presentasjonene skal det leveres både et skriftlig resultat og en teamutviklingsrapport, og webområdet skal reflektere stadiet man er kommet til i prosjektet. Det er ikke naturlig å omtale gruppeprosessen spesifikt på - 3 -

4 web-området, men gruppen bør presentere medlemmene og kan gjerne omtale gruppesamarbeidet hvis det inngår naturlig i omtalen av prosjektet. På avslutningsdagen blir det muligens, etter de faglige presentasjonene i plenum, avsatt tid til separat møte mellom sensor, landsbyleder, og hver enkelt gruppe. Disse møtene vil gi sensor muligheten å danne seg et bedre bilde av gruppene før endelig evaluering av teamutviklingsrapporten. Hvordan evalueringen skal skje er for øvrig ennå ikke fastlagt, slik at dette kommer vi tilbake til på et senere tidspunkt. Landsbydag Det er obligatorisk oppmøte i landsbyen på alle landsbydagene (onsdager). Generell struktur på landsbydagene: Prosjektmøte i gruppene, inkl. Individuell prosessloggskriving Lunsj Landsbymøte Arbeid i gruppene Prosessloggbok Etter hvert landsbymøte fører hver enkelt student sin egen logg over prosessforløpet i gruppa. I prosessloggboken 1 noteres slike ting som hvem førte ordet, hvem var leder for gruppa, hvem tok beslutningene, sto hele gruppa bak beslutningene, hva var min opplevelse av å være i gruppa i dag, hvorfor opplevde jeg det sånn osv. Loggboken skal ikke leveres inn, men danne grunnlag for teamutviklingssrapporten. Det er viktig at hver enkelt deltaker bruker prosesslloggboken aktivt. Skriv inn både logg over hva som foregår, og dine egne refleksjoner. Det du skriver her vil være uvurderlig når dere i senere skal skrive rapport, og uten prosessloggboken vil dere stå på bar bakke! Prosjektlogg BSCW er et datamaskinbasert database- og dokumentbehandlingssystem som vil være et sentralt hjelpemiddel for både landsbyen og gruppene. Det er utarbeidet en felles mappestruktur for alle landsbyene på BSCW. Landsbyleder har invitert inn landsbyens studenter til landsbyens BSCWområde. Invitasjonene ble mandag 13. utsendt pr. epost tilhver enkelt deltaker, og det er viktig at dere snarest aktiverer adgangen som anvist i invitasjonen. 1. Prosessloggbok : Den enkelte velger selv hensiktsmessig medium: Eksempler: Skrivebok m. stive permer i A5, egen datamaskin eller personlig filområde, delområde under BSCW

5 Hver gruppe får seg tildelt et eget område på BSCW hvor gruppa fører en prosjektlogg. I prosjektloggen loggføres alle beslutninger, og en liste over hvem gjør hva fra uke til uke. Prosjektloggen føres hver uke. Gruppen står relativt fritt til å utforme innholdet innen sitt område, og dersom man ønsker det, kan man gjerne også lage personlige områder til f.eks. personlig prosessloggbok. Felles dokumenter Hver gruppe samler alle sine felles dokumenter på BSCW slik at alle gruppemedlemmene til enhver tid kan holde seg orientert om framdriften i prosjektet. Landsbyens hjemmeside Siden EiT er et nytt og annerledes emne, er det ekstra sterkt behov for å spre informasjon om arbeidet som skjer i den enkelte landsby. Informasjon om landsbyenes problemstillinger og de enkelte gruppers resultater representerer reklame for både EiT og NTNU. Fra sentralt hold legges opp til at hver enkelt landsby utarbeider sin egen hjemmeside. Hjemmesidene er ikke ment å skulle være noen konkurranse i design, men gi best mulig informasjon om arbeidet i landsbyen. Den beste presentasjonen blant landsbyene vil bli hedret på avslutningsdagen. I vår landsby, Landsby 15, har landsbylederen på forhånd utarbeidet en felles portal, hvor man ledes inn gjennom en dør til de enkelte gruppenes egne områder. Under portalen ligger også en del offentlig tilgjengelig informasjon om landsbyen som helhet. Den opprinnelige design av portalen kan gjerne forbedres og utvikles, av initiativrike grupper eller gruppemedlemmer. Informasjonssøkekurs og kurs i presentasjonsteknikk Det er obligatorisk oppmøte på informasjonssøkekurset og kurs i presentasjonsteknikk. Litteratur For å kunne beskrive gruppeprosessen vil det være behov for et begrepsapparat. Følgende litteratur kan være til hjelp: Helping groups to be effective skills, process & concepts for group facilitations by Bob Dick, an Interchange resource document Kapitlene 2 og 3, side 85 90, samt kapitlene 9 til 12. Evaluering Det vil senere komme eget skriv om evalueringen