Hvordan lære studentene å ta i bruk sin fagkunnskap i tverrfaglige sammenhenger i arbeidslivet?

Transkript

1 Hvordan lære studentene å ta i bruk sin fagkunnskap i tverrfaglige sammenhenger i arbeidslivet? B. Sortland, NTNU ABSTRAKT: Eksperter i team (EiT) er et obligatorisk emne på 7,5 SP for alle studenter på høyere grad ved NTNU. Emnet skal lære studentene å samarbeide i tverrfaglige team gjennom å anvende sin fagkunnskap i et tverrfaglig prosjektarbeid, og omfatter hvert år om lag 2000 studenter. Utdanningen er erfaringsbasert, og det tverrfaglige aspektet betyr at studentene organiseres på tvers av fakultetene, se: EiT har gjennom 15 år vært i kontinuerlig utvikling. Nå rapporterer over 90 % av studentene at de er fornøyd med EiT, som resultat av et systematisk utviklings- og kvalitetsarbeid. Det erfaringsbaserte kunnskapssynet medfører høy lærertetthet, og bruk av et stort antall læringsassistenter i undervisningen. Økt kvaliteten på opplæringen og veiledning av læringsassistentene, har gitt synlig effekt på læringsmiljøet i EiT. NTNU har med EiT utviklet et nyskapende emne som gir studentene samarbeidskompetanse. EiT gir kunnskap om samarbeid i team, økt selvforståelse og trening i ferdigheter som er viktige i et tverrfaglig prosjektsamarbeid. Et kontinuerlig fokus på det mellommenneskelige aspektet i samarbeidet tror vi skaper en gunstig kultur for innovative prosesser. 1 BAKGRUNN Eksperter i team ble gjennomført for første gang i 2001 i forbindelse med en stor revisjon av sivilingeniørstudiet. Emnet ble innført som et svar på næringslivets behov for uteksaminerte kandidater med ferdigheter i å arbeide sammen med medarbeidere med ulik bakgrunn. Om lag 850 studenter deltok de første årene. Etter at EiT var blitt gjennomført to ganger ble NTNU tildelt Utdanningskvalitetprisen i 2002 fra daværende Utdannings- og forskningsdepartementet for etableringen av EiT. Dette ble et viktig vendepunkt for EiTs videre eksistens, for emnets fokus på samarbeidsprosessen var fra mange fagmiljø sett på som en trussel med hensyn til studentenes faglige fordypning. Høsten samme år besluttet styret at EiT på sikt skulle inngå i alle studieprogram på høyere grad ved NTNU. EiT har helt fra starten vært et stort pedagogisk utviklingsprosjekt (Sortland 2006). Utviklingen startet som et samarbeid mellom faglærere innenfor sivilingeniørutdanningen med bakgrunn fra erfaringsbasert undervisning og bruk av gruppearbeid (Thaulow 2003; Sortland & Erichsen 2006). EiTs pedagogiske praksis er resultatet av et omfattende faglig utviklingsarbeid over mange år med bidrag fra mange fagområder ved NTNU. Over en tiårsperiode har professor Are Holen ved Det medisinske fakultet hatt det faglige ansvaret for opplæringen av undervisningspersonalet. Utgangspunktet var at han hadde erfaring med utviklingen av den problembaserte undervisningen i medisinstudiet ved NTNU. 2 LÆRINGSMÅL Intensjonen i EiTs emnebeskrivelse er: Eksperter i team er et yrkesforberedende emne der studentene lærer å samarbeide gjennom å anvende sin fagkunnskap i et tverrfaglig prosjektarbeid. Aktuelle problemområder fra samfunns- og arbeidsliv danner utgangspunkt for prosjektarbeidet, og studentgruppene bør samarbeide med eksterne partnere. Denne intensjonen legger rammene for både den erfaringsbaserte undervisningsformen og en organisering på tvers av hele universitetet. I læringsmålene vektlegges blant annet at studentene skal få innsikt i hvordan egne handlingsmønstre og væremåter påvirker samarbeidet, se emnebeskrivelsen som finnes på EiTs nettside:

2 3 ORGANISERING 3.1 Landsby Studentene i EiT inndeles i «klasser» som kalles landsbyer på inntil 30 studenter, og hver landsby inndeles i tverrfaglige grupper på fem til seks studenter. Studentene tilbys totalt 78 landsbyer med ulike tema å velge mellom, og fordeles slik at studentene i landsbyen kommer fra ulike studieprogram. Hver landsby blir ledet av en faglærer (landsbyleder) og to læringsassistenter. Læringsassistentene er studenter som er ansatt av EiT-staben, og som sammen med landsbyleder skal legge til rette for den erfaringsbaserte læringsformen i landsbyen. Hver landsby er et eget masteremne ved et institutt. Det er to typer landsbyer: Intensiv hvor undervisninga gjennomføres hver dag i tre uker i starten av vårsemesteret, og langsgående hvor undervisninga gjennomføres hver onsdag i hele vårsemesteret. Om lag en femtedel av landsbyene er internasjonale med engelsk som undervisningsspråk. Hver landsby har et bredt overordnet tema fra samfunns- eller arbeidsliv som danner utgangspunkt for studentgruppas prosjektarbeid. Studentene velger landsbyer på grunnlag av disse temaene. Landsbyen kan ha eksterne samarbeidspartnere som spiller inn aktuelle og komplekse problemstillinger. Dette øker motivasjonen hos studentene, ved at de arbeider med relevante problemstillinger, og at løsningene kan bli tatt i bruk. De eksternes forventninger til studentgruppenes leveranse, og mulighet til at resultatene blir tatt i bruk, legger til rette for innovasjon. 3.2 Studentgruppa Studentgruppa utarbeider selv sin problemstilling ut fra landsbytemaet og den enkelte students kompetanse og interesse. Etter godkjenning fra landsbyleder arbeider studentgruppa med prosjektet gjennom hele semesteret/intensivperioden. Studentgruppa blir fasilitert av de to læringsassistentene mens de arbeider med prosjektet. Fasiliteringen innebærer å bli observert og å få tilbakemelding på samspillet i gruppa, samt gjennomføring av samarbeidsøvelser som for eksempel å skrive samarbeidsavtale eller gi tilbakemeldinger til hverandre. Fasiliteringen har til hensikt å skape refleksjon i gruppa om hvordan den enkeltes handlinger påvirker samarbeidet. Studentene skriver både personlig refleksjon og grupperefleksjon underveis. Gruppa skal ta initiativ til tiltak som øker gruppas bevissthet omkring samarbeidet, og ved behov sette i verk tiltak for å bedre samarbeidet om prosjektet. Virkningen av tiltakene skal evalueres. Hver studentgruppe leverer én prosjektrapport og én prosessrapport ved semesterslutt. Prosjektrapporten skal beskrive studentgruppas problemstilling og resultatet av prosjektarbeidet. Prosessrapporten skal beskrive samarbeidet i gruppa, og hva den enkelte har erfart og lært gjennom felles refleksjon over relevante situasjoner fra samarbeidet om prosjektet. Gruppa får én felles karakter. 3.3 EiT-staben En sentral stab (EiT-staben) organiserer EiT i samarbeid med fakultetene, og har det faglige ansvaret for den erfaringsbaserte undervisningsmetoden i utvikling av samarbeidskompetanse. EiT-staben utarbeider læringsmateriell og metoder, og koordinerer sensuren. EiT-staben har også ansvaret for ansettelse, opplæring og veiledning av alle assistentene, samt opplæring og veiledning av landsbylederne. EiT-staben ivaretar på vegne av fakultetene sentrale studieadministrative oppgaver som å koordinere antall landsbyer i forhold til studentprognoser, informere studentene om EiT, presentere alle landsbytemaene på nett, og fordele studentene til landsbyene. 3.4 Rektor I og med at styret har besluttet at EiT skal inngå i alle studieprogram på høyere grad, fastsetter rektor læringsmål og vurderingsform. EiT undervises fra alle syv fakultet, som innebærer at emnets pedagogikk praktiseres på tvers av hele NTNU. EiT undervises i vårsemesteret, og for våren 2015 består lærerstaben av 78 vitenskapelige ansatte (landsbyledere), 160 læringsassistenter (studenter tilsatt i EiTstaben) og 12 undervisningsassistenter (studenter med erfaring som læringsassistenter tilsatt i EiTstaben).

3 4 OPPLÆRING AV UNDERVISNINGSPERSONALET EiTs fokus på holdninger og ferdigheter medfører et særlig behov for opplæring av undervisningspersonalet. Utvikling av EiTs fasiliteringspraksis omfatter en praktisk opplæring av læringsassistentene gjennom bruk av rollespill og improvisasjonsskuespillere. Læringsassistentene får til sammen 30 timer opplæring før undervisningen starter. Læringsassistentene får veiledning i fasilitering både under opplæringen og underveis i semesteret av undervisningsassistentene. Undervisningsassistentene er et sentralt mellomledd mellom staben og landsbyene, har ansvar for oppfølging av læringsassistenter i landsbyene, deltar i opplæring av landsbyledere og læringsassistenter, samt jobber med rekruttering og opptak av nye læringsassistenter. De får tett oppfølging av EiT-staben gjennom hele studieåret. Undervisningsassistentene har erfaring som læringsassistent, og har en utvidet opplæring. Professor Are Holen har i samarbeid med EiT-staben utviklet et seminar som går over to dager hvor landsbyledere og læringsassistenter sammen får praktisk trening i den erfaringsbaserte undervisningsmetoden (Sortland 2007). Både nye og erfarne landsbyledere gjennomfører dette, og de aller fleste deltar hvert år. På seminaret får landsbyleder og de to læringsassistentene som skal samarbeide om undervisningen mulighet til å bli kjent med hverandre. Arbeidet på seminaret omhandler blant annet praktisk trening i å observere samspillet i en gruppe, i fasilitering, i å gi og ta i mot tilbakemelding, og inkluderer også diskusjon om rolleavklaring og arbeidsdeling mellom landsbyleder og læringsassistenter for gjennomføring av landsbyen. Det legges til rette for erfaringsutveksling mellom erfarne og nye landsbyledere og læringsassistenter. 5 STUDENTENES EVALUERING Det kontinuerlige kvalitets- og utviklingsarbeidet har bidratt til at studentenes tilbakemeldinger om EiT blir stadig mer positive. På spørsmålet «totalt sett hvor fornøyd er du med EiT» har vi målt åtte års utvikling, og våren 2014 rapporterte over 90% av studentene at de er fornøyd med EiT (8,5% er misfornøyd), se vedlegg. Andelen som svarer at de er fornøyd eller svært fornøyd har økt fra 1/3 av studentene i 2007 til 2/3 i I samme periode har antall studenter som har gjennomført EiT økt fra 1200 til Studentenes egenevaluering har over flere år vist at de vurderer det å gi og få tilbakemeldinger som det viktigste læringsutbyttet i EiT. Våren 2014 svarer 68% av studentene positivt (i stor grad eller svært stor grad) på spørsmålet: «Har du blitt oppmerksom på hvordan din adferd påvirker samarbeidet i gruppa?» Studentenes oppfatning av om erfaring fra EiT vil være nyttig i framtiden har også økt vesentlig over den perioden vi har undersøkt, og våren 2014 svarer 67% av studentene positivt (mye eller moderat) på dette spørsmålet. 6 STUDENTENS LÆRINGSUTBYTTE 6.1 Samarbeidskompetanse Utgangspunktet for læringen i EiT er studentgruppas refleksjon over konkrete samarbeidssituasjoner. Å lære å samarbeide handler først og fremst om å bli klar over hvordan egen væremåte og handlingsmønster påvirker samspillet i gruppa. Gruppa får mulighet til å reflektere omkring dette etter innspill (fasilitering) fra læringsassis tenter eller landsbyleder. Fasilitering av konkrete samarbeidssituasjoner, samt gjennomføring av ulike gruppe- og tilbakemeldingsøvelser, stimulerer gruppas felles refleksjon, og dermed deres forståelse for hvordan samspillet påvirker samarbeidet, læring og utvikling. Fasiliteringen skal gjøre studentene mer bevisst egen gruppedynamikk, slik at de kan få samarbeidet til å fungere bedre (Helgesen et al. 2009). EiT-staben har utviklet en refleksjonsbok, som alle studentene får utdelt ved starten av semesteret. I boka skal studentene skrive sine personlige refleksjoner, som danner utgangspunkt for grupperefleksjoner og videre gruppas prosessrapport. EiT-staben har også satt sammen et kompendium til studentene. Kompendiet er en samling fagtekster som har som mål å gi et teoretisk rammeverk, og å være et grunnlag for refleksjon rundt gruppeprosesser. Tekstene beskriver og drøfter ut fra ulike perspektiver gruppedynamikk og hva som kjennetegner og utvikler effektive grupper.

4 6.2 Tverrfaglig samarbeid Gjennom prosjektarbeidet i den tverrfaglige gruppa får studentene trening i å kommunisere sin egen kunnskap. Dette hjelper dem også å bli bevisst egen kunnskap, og hvordan den kan anvendes i samarbeid med andre. Dette gjelder særlig studenter ved de frie studiene som ikke styres inn mot en profesjon gjennom studiet. Utvikling av samarbeidskompetanse stimuleres ved at studentgruppene samarbeider med eksterne partnere. Samarbeid motiverer studentene, og de eksterne rapporterer at de får nyttige impulser fra studentgruppene. Om lag en femdel av landsbyene er engelskspråklige. Disse landsbyene er forbeholdt internasjonale studenter som ikke snakker norsk, og er åpne også for norske studenter. I de internasjonale landsbyene utgjør diversiteten i studentgruppene ikke bare forskjell i kjønn og fagområder, men også forskjell i språk og kultur. Fokuset på refleksjon i EiT gir studentene i de internasjonale landsbyene anledning til også å snakke om hvordan de kulturelle forskjellene i gruppa påvirker samarbeidet. Dette gir en unik anledning til å utvikle interkulturell samarbeidskompetanse, se kapittelet «International Villages» i (Sortland et al. 2015). 6.3 Innovasjon Innspill fra ulike deler av arbeidslivet peker i retning av at samarbeid om prosjekter i stor grad handler om å utvikle nye løsninger. Behovet for å finne nye løsninger underbygges av den økte endringstakten i samfunnet. Vi ser at studentene underveis i EiT oppdager at prosjektarbeidet og samarbeidsprosessen henger sammen, og vi tror at fokus på innovasjon kan tydeliggjøre denne sammenhengen. Her legges en bred definisjon av innovasjon til grunn som vil si å finne på noe nytt og sette det ut i livet. Studentene trenger forståelse av innovasjon, både behovet, hvordan man arbeider med det og hvordan det kan anvendes i arbeidslivet. En tverrfaglig gruppe representer et mulighetsområde, og kan nå mål gjennom et sett av handlinger med bakgrunn i gruppens kompetanse i vid forstand. I EiT er det et kontinuerlig fokus på det mellommenneskelige aspektet i samarbeidet. Dette er befestet gjennom den årlige opplæring og trening i EiTs metode for utvikling av samarbeidskompetanse for både faglærere og læringsassistenter. Slike holdninger og ferdigheter legger grunnlaget for de kreative prosessene som er nødvendige for at innovasjon skal skje. Utvikling av samarbeidskompetanse stimuleres ved at studentgruppene samarbeider med eksterne partnere. Ved at resultatet tas i bruk settes det fokus på innovasjon. Dette aspektet er tydeliggjort ved at studentgruppas prosjektrapport skal inneholde en vurdering av samfunnsnytten av prosjektet, og komme med forslag til hvordan det kan videreføres. EiT trener ferdigheter og holdninger som er viktig for innovasjon og entreprenørskap (Sortland & Strand 2010), og bidrar på denne måten til nasjonale føringer som sier at entreprenørielle ferdigheter og holdninger skal inn i all utdanning. 7 TILBAKEMELDING FRA ARBEIDSLIVET I februar 2014 ble EiT presentert for Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) ved NTNU, og den unisone tilbakemeldingen fra rådets medlemmer var at: NTNU bør opprettholde fokuset på videreutvikling av den tverrfaglige samarbeidskompetansen som det obligatoriske masteremnet EiT representerer, se: EiT-staben får også tilbakemeldinger fra privat og offentlig virksomhet som ansetter nyutdannede studenter. Disse har kommentert at NTNU-studentene virker mer samarbeidsorienterte enn andre studenter, og at de er mer reflekterte rundt eget bidrag i et team. EiT-staben har samlet slike uttalelser i EiT-brosjyren fra blant annet personalavdelingen i Det Norske Veritas, Utbyggingsseksjonen i Jernbaneverket og Senter for kompetanseutvikling i Statens Vegvesen. Summen av disse uttalelsene viser at EiT bidrar med en kompetanse som er verdsatt i arbeidslivet. Siden EiT omfatter om lag 2000 studenter hvert år vil en stor del av den norske arbeidsstyrken over tid ha fått denne utdanningen. EiT ble på oppdrag fra NTNU evaluert av NIFU STEP i I evalueringsrapporten konkluderes det med at studentene lærer mye om å samarbeide. Anbefalingen fra NIFU STEP den gangen var at EiT bør videreføres og styrkes, for emnet bidrar med verdifull kompetanse, og er i tråd med NTNUs overordnede strategier for tverrfaglighet.

5 8 OPPSUMMERING Samarbeidskompetanse utvikles ved at studentene reflekterer over hvordan de kommuniserer, planlegger, tar beslutninger og forholder seg til faglige og personlige forskjeller underveis i arbeidet med prosjektet. På den måten lærer de av egne erfaringer, og utvikler sine samarbeidsevner. Det moderne arbeidsliv etterspør dyp faglig kunnskap, og det etterspør også evnen til å samarbeide og til å spille hverandre gode. Evnen til å belyse maktstrukturer, se konsekvenser av ulike typer beslutningsprosesser, og til å ta tak i vanskelige tema før de utvikler seg til fastlåste konflikter er verdifull kompetanse. Godt samarbeid er en forutsetning for å utløse det kreative potensialet i en tverrfaglig gruppe, og dermed lykkes med komplekse oppgaver. Både arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene er enige om dette målet, men det er uklart hvem det er sitt ansvar å gi de nye generasjonene holdninger og ferdigheter relatert til samarbeid. De relasjonelle ferdighetene som øves i EiT er emnets fortrinn og representerer en utvidelse av universitetsutdanningen. Disse ferdighetene legger grunnlaget for å utnytte den kollektive kunnskapen hos alle medlemmene i en heterogen gruppe. NIFU STEP konkluderte i 2005: EiT lykkes i betydelig grad i å gi studentene mer av det som ofte betegnes som «generiske» kunnskaper, dvs. kunnskaper som er felles for alle fagområder, og spesielt på feltet «sosio-kommunikative ferdigheter». Ferdigheter i teambygging og å kunne kommunisere og samarbeide i heterogene arbeidsmiljø, vil i økende grad bli etterspurt i framtidens arbeidsliv. Dette er en forutsetning for å oppnå eierskap, deltakelse, bygge på hverandres ideer, og etablere grunnlag for innovative holdninger. REFERANSER Thaulow, C. (2003): Fasilitatoren Eksperter i Team ved NTNU. Trondheim: Kompendieforlaget, Tapir akademiske forlag Sortland, B. og Erichsen, S. (2006): Teamwork as a Teaching Instrument in Design Education, Proc. of the Ninth International Marine Design Conference, IMDC, Ann Arbor, Michigan May Sortland, B. (2006): EiT Interdisciplinary Teamwork: Preparing Students for Working Life Fan, Yihong (red.) Assuring University Learning Quality: Cross-Boundary Collaboration. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, s Sortland, B. (2007): Interdisciplinary Teamwork, Preparing Professors and Learning Assistants for Team Supervision, Proc. of the Joint SEFI-IGIP 2007 Annual Conference, 1-4 July 2007, University of Miskolc, Miskolc, Hungary Helgesen, H. Ch., Slåtten, M., Sortland, B. og Vikjord, K.S. (2009): Fasilitering som pedagogisk praksis i Eksperter i team Fyhn, Håkon (red.) Kreativ tverrfaglighet, teori og praksis. Trondheim: Tapir Akademiske Forlag, s Sortland, B. og Strand, L. (2010): Social Entrepreneurship at NTNU: Harnessing Opportunities in Interdisciplinary Teamwork, Proceedings of the IGIP-SEFI 2010, Joint International IGIP-SEFI Annual Conference, Trnava, Slovakia, September 2010 Sortland, B. et. al (2015): Eksperter i team Gjennomføring av landsbyen, NTNU, Trondheim (læringsmateriell for undervisningspersonale i EiT), ISBN