Møtested: Anne Marie Snekvik presenterte saken. Presentasjonen er vedlagt.

Transkript

1 1 av 3 Rektor Dato Referanse 2015/1243 Møtereferat Til: Gjelder: Utdanningsutvalgets medlemmer Utdanningsutvalget Møtetid: 28. mai 2015 kl. 12:30 15:45 Møtested: Det medisinske fakultet 1902-bygget 1. Revidert utkast til EVU-politikk (UU 16/2015) Prosjektleder for ny EVU-politikk, prodekan forskning IVT-fakultetet Asbjørn Rolstadås, innledet til saken. Det vises til innledningen som ble send ut sammen med møteinnkallingen. Forslaget om et sentralt nivå for ledelse og koordinering opprettholdes. Fakultetene oppfordres til å tenke gjennom hvordan de nærmer seg EVU-markedet. Utkastet til politikk bør bruke samme terminologi som kvalitetssikringssystemet, men i kommunikasjonen mot markedet brukes betegnelsen «kurs» og ikke «emner». Vi kommer tilbake til EVU-politikken i neste møte i utdanningsutvalget. Innspillene fra dagens møte tas med i det videre arbeidet. 2. Sensurordning (UU 17/2015) Anne Marie Snekvik presenterte saken. Presentasjonen er vedlagt. En arbeidsgruppe har utarbeidet forslag til felles regler for sensurordning og bruk av eksterne sensorer. Utdanningsutvalget støttet i hovedsak arbeidsgruppens forslag, men kom også med innspill som arbeidsgruppen tar med i det videre arbeidet sitt. Det blir vurdert å utvide arbeidsgruppen slik at den tilføres kompetanse som den ikke har hatt. NTNU må samordne regelverket med fusjonspartnerne. UHR vurderer sensurordningen innen høyere utdanning. UHRs anbefaling foreligger i høst. Vi avventer UHRs vurdering før vi tar endelig stilling til felles regler for sensurordning og bruk av eksterne sensorer. 3. Eksperter i team (EiT): Mål, hensikt og verdivurdering (UU 18/2015) Jon Inge Resell og leder for Eksperter i team, Bjørn Sortland, presenterte saken. Presentasjonen er vedlagt. Tilbakemeldingene fra UU på forslaget om tydeliggjøring av læringsmålet for EiT blir tatt med i det videre arbeidet. Saken kommer tilbake til UU før den ferdigstilles og går til rektor. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Hovedbygget Ingeborg Vasli postmottak@adm.ntnu.no Høgskoleringen 1 Telefaks Gløshaugen Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2014/4 2 av 3 Utdanningsutvalget sluttet seg til Prorektors forslag om opprettelse av en arbeidsgruppe som ser på en revisjon av retningslinjene for programfritak og individuelt fritak fra EiT. Utdanningsdekanene kom med forslag til personer som kan sitte i en slik arbeidsgruppe, og drøftet hvilken type kompetanse disse bør ha. De reviderte retningslinjene for fritak må nødvendigvis ta utgangspunkt i det nye tydeliggjorte læringsmålet. I Notat av om Eksperter i team/eit Tydeliggjøring av læringsmål som ble sendt ut sammen med innkallingen, hadde ordet kunne falt ut. Setningen på side 2 skal lyde: Fusjonen vil kunne innebære at alle masterprogram innenfor hele det nye NTNU skal ha EiT. Revidert versjon av notatet er derfor lagt ved referatet. 4. Utvikling av studieprogramporteføljen (UU 19/2015) Utvikling av studieprogramporteføljen skal opp som sak i styret den 17. juni. Jon Inge Resell presenterte hovedtrekkene i styresaken. Se vedlagt presentasjon 5. STis handlingsplan for 2015 og budsjettprioriteringer for Presentasjon med spørsmål og diskusjon (UU 20/2015) Yngve M. Hereide presenterte Studenttingets handlingsplan for Presentasjonen er lagt ved innkallingen til møtet. 6. NTNUs bruk av BOLK til rettighetsklarering og produksjon av kompendier (UU 21/2015) Anne Marie Snekvik orienterte om den nye muligheten for å bestille digitale kompendier via Kopinors system Bolk. Rektoratet har besluttet at Bolk skal tas i bruk. Universitetsbiblioteket er i ferd med å implementere systemet slik at enhetene kan ta systemet i bruk fra høsten Presentasjon vedlagt. Det var ingen saker som ble tatt opp under eventuelt. Resterende møter våren 2015: 24. juni (Styrerommet i Hovedbygget Gløs) Planlagte møter høsten 2015: 20. august (Styrerommet i Hovedbygget Gløs) 17. september (på NT i møterom E1-118 i Realfagbygget ved fakultetskontoret) 15. oktober (på IVT IVT-IPM Møterom 216 PUMA ( )) 12. november (på rom 101 i Hovedbygget Gløs) 17. desember (Styrerommet i Hovedbygget Gløs) Det kan bli endringer.

3 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2014/4 3 av 3 Studietur: Planlagt til andre halvdel av september Utdanningsutvalgets faste medlemmer Prorektor Berit Kjeldstad Undervisningsdekan Gunnar Parelius (AB) Undervisningsdekan Svein Gladsø (HF) Undervisningsdekan Brynjulf Owren (IME) Undervisningsdekan Øyvind W. Gregersen (NT) Undervisningsdekan Stein Ove Erikstad (IVT) Undervisningsdekan Hilde Grimstad (DMF) Undervisningsdekan Tanja Ellingsen (SVT) Undervisningsdekan Tine Hestbek (SVT) Studentrepresentant Yngve Mannsåker Hereide Studentrepresentant Tina Melfjord Leder FUL John Brumo Leder FUS Roger Midtstraum Leder Uniped Reidar Lyng Direktør UBiT Lisbeth Tangen Studiesjef Inge Fottland UUs sekretær Kirsti Rye Ramberg Vara/andre tilstedeværende Forfall. Erik Sigvaldsen møtte Forfall. Vegard Rønning møtte Forfall Forfall Forfall

4 Sensurordning - forslag til felles regler UU 28. mai 2015 seniorrådgiver Anne Marie Snekvik

5 UU ønsket i februar-møtet at det ble utarbeidet forslag til felles regler for sensurordning ved NTNU Ønske om minimumssett Prorektor oppnevnte arbeidsgruppe som skulle utarbeide forslag 2

6 Mandat - arbeidsgruppe "Arbeidsgruppa skal utarbeide forslag til felles regler ved NTNU om sensurordning og bruk av eksterne sensorer. Reglene skal utgjøre et minimumssett som skal være felles for alle fakultetene. Ordningene skal bidra til at studentene blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte og at det faglige nivå sikres. Ordninger for bruk av eksterne sensorer skal bidra til en god kvalitetssikring og kvalitetsutvikling og kunne tilpasses nye vurderingsformer. En felles ordning må kunne gjennomføres på en økonomisk forsvarlig måte. De krav som stilles til eksterne må være realistiske slik at eksterne vil være villig til å påta seg arbeidet. UHRs rapport fra desember i 2015 om "Vurdering av sensurordningane innan høgare utdanning" inngår som en veiledning i arbeidet. Arbeidsgruppa skal også utarbeide forslag til høringsuttalelse fra NTNU når denne rapporten kommer på høring. Arbeidsgruppa utarbeider et forslag som skal drøftes i Utdanningsutvalget den 28. mai 2015." 3

7 Regelverk Uh-loven 3-9, 1 Universiteter og høyskoler (skal) sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene. 4

8 uh-loven 3-9,2 Styret skal oppnevne sensorer ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering når resultatet skal inngå på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende studium. Uh-loven 3-9,2 og 3-9,5 krav om ekstern sensor ved masteroppgave og klage 5

9 Eksempler på bruk av ekstern sensor: deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av vurderingskriterier stikkprøvekontroll av vurderinger foretatt av intern sensor ekstern sensur av bestemte andeler av vurderingene ekstern sensur av større skriftlig arbeider 6

10 Forslag fra arbeidsgruppa Ved muntlig prøve og vurdering av praksisopplæring el som ikke kan etterprøves: Foreslår samme ordning som vi har i dag med minst to sensorer, ikke krav om ekstern. Resultatet fra klage på sensur skal inngå som en del av kvalitetssikringsarbeidet, i emneevalueringen. 7

11 Forslag fra arbeidsgruppa forts. - hvordan bruke ekstern sensor Ulike alternativer fakultetet vedtar hvilken ordning som skal følges De ulike alternativene vurderes å tilfredsstille lovens krav om bruk av ekstern sensor 8

12 Alternativ 1 Ekstern sensor brukes ved vurdering av den enkelte besvarelse el prestasjon 9

13 Alternativ 2 Det oppnevnes en tilsynssensor for studieprogrammet Tilsynssensor skal evaluere vurderingsordningene, hvilket bl a skal innebære om den vurderingsform som brukes gir et godt svar på om læringsmålene blir testet Fakultetet fastsetter nærmere hva som skal være oppgavene for tilsynssensoren Tilsynssensor utarbeider rapport som inngår i den årlige evalueringen av studieprogrammet 10

14 Alternativ 3 Alle emner skal hvert tredje år ha ekstern deltakelse enten i form av punkt a eller b: a) minst 20 besvarelser i emnet sensureres av ekstern sensor. Den eksterne vurderingen legges til grunn som en norm for sensureringen av de resterende besvarelsene b) ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av vurderingskriterier 11

15 12 Både ved alternativ 2 og 3 kan det i tillegg benyttes ekstern sensor ved vurdering av den enkelte besvarelse eller prestasjon

16 Ekstern sensor En som ikke er tilsatt i hovedstilling el bistilling ved NTNU Ikke ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emner for kullet Hvis vedkommende har hatt tilsettingsforhold ved NTNU så ekstern hvis det har gått ett år siden tilsetting 13

17 Kvalifikasjonskrav til sensor Intern sensor må ha utdanning minst tilsvarende mastergrad og være fagperson innen det aktuelle fagområdet. Tilsatte i undervisningsstilling behøver ikke å oppnevnes som sensor. 14

18 Ekstern sensor må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: være ansatt på universitetslektor/høgskolelektor/amanuensisnivå eller høyere ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå ha utdanning minst tilsvarende masternivå og være en erfaren fagperson innen det aktuelle fagområdet 15

19 Hvis sensorene ikke blir enige: Ekstern avgjør hvilken karakter som skal gis To interne den som ikke er faglærer avgjør Begge er faglærere oppnevnes en tredjeperson som avgjør 16

20 Eksperter i team - EiT Mål, hensikt og verdivurdering Retningslinjer for fritak - revidering Læringsmål tydeliggjøring

21 Revidering av retningslinjer for fritak Hvorfor? Retningslinjene er fra 2008 UU-mandatet revidert i 2012 Programfritak skal normalt gjelde for 5 år Antall søknader om programfritak øker Retningslinjene må ta utgangspunkt i læringsmålet Læringsmålet må være tydelig 2

22 EiTs nytteverdi EiTs spesielle fokus på samarbeidsprosessen gir en merverdi i alle NTNUs studieprogram: Fokuserer like mye på prosess som på prosjekt (50-50) Bredt faglig sammensatte team 3

23 To perspektiver i samme undervisning Observasjon av gruppas handlingsmønster Vegledning Fasilitering Endring av praksis?

24 Læringsutbytte for EiT Kunnskaper (inne i vurderingskriteriene) Studentene har innsikt i hvordan egne handlingsmønster og væremåte påvirker et samarbeid Ferdigheter (inne i vurderingskriteriene) Studentene kan anvende relevante begreper og grunnleggende gruppeteori til å beskrive konkrete samarbeidssituasjoner. Studentene kan se et samarbeid i metaperspektiv og forstå hvordan de kommuniserer, planlegger beslutter, løser oppgaver, håndterer uenigheter og forholder seg til faglige og personlige forskjeller. Studentene kan iverksette tiltak som stimulerer et samarbeid, og endre handlingsmønster der det er nødvendig. Studentene har trening i å gi og få konstruktive tilbakemeldinger. Prosjekt Prosess Generell kompetanse Studentene har utviklet ett nytt perspektiv på egen kunnskap ved å formidle og anvende den. Studentene kan samarbeide med personer fra andre fagområder, og kan bidra til å utnytte deres felles tverrfaglige kompetanse.

25 Overordnet læringsutbytte Studenten har fått en forståelse av forutsetningene for godt tverrfaglig teamarbeid. De kan anvende sin kompetanse i teamarbeid, og samarbeide om å finne løsninger på åpne problemstillinger. De kan reflektere over hva som preger teamarbeidet for å identifisere teamets utviklingspotensial. De har trening i å gi konstruktive tilbakemeldinger til hverandre og hele teamet. De har trening i å endre handlingsmønstre for å gjøre teamet mer produktivt, og de har trening i å bidra til et godt sosialt samarbeidsklima.

26 1 av 8 Rektor Dato Referanse 2015/1243 Notat Til: -Utdanningsutvalget Kopi til: - Fra: -Prorektor for utdanning; Berit J. Kjeldstad Signatur: -Berit J. Kjeldstad/sign./ Eksperter i team/eit tydeliggjøring av læringsmål Utdanningsutvalget/UU er i henhold til sitt gjeldende mandat gitt en særlig oppgave i å gi Rektor råd om blant annet Eksperter i team/eit og våre øvrige fellesemner. Rektor er å anse som EiTs styre, og er følgelig det organ som fastsetter EiTs læringsmål under emnebeskrivelsen. Tilsvarende fastsetter Rektor endringer i retningslinjer for programfritak og individuelle fritak fra EiT. Sakens formål EiT-staben har nå utarbeidet et forslag til revidert læringsmål for EiT-emnet. Her er læringsmålet forsøkt tydeliggjort ved å få bedre fram hva som er det unike med EiT. Det reviderte læringsmålet vil gjelde fra og med studieåret 2016/17. Det tas sikte på at Rektor vedtar det reviderte læringsmålet så snart som råd, slik at dette kan legges til grunn ved fakultetenes arbeid i 2015/2016 med henblikk på studieplanene for studieåret 2016/17 samt ved arbeidet høsten 2015 med revidering av retningslinjene for programfritak og individuelle fritak fra EiT. Prorektor ber om Utdanningsutvalgets synspunkter på den foreslåtte revideringen og tydeliggjøringen av EiTs læringsmål i lys av at dette er et obligatorisk emne ved NTNUs masterprogram. Bakgrunn Samhandlingskompetanse og prosessrefleksjon er viktige læringsmål å oppnå for våre studenter. Disse læringsmålene skal bidra til økt innovasjon og de representerer en etterspurt kompetanse i samfunns- og arbeidslivet. NTNUs obligatoriske masteremne Eksperter i team (EiT) er et sentralt virkemiddel i denne sammenheng, og bidrar også til å gi våre studenter en særskilt NTNU-identitet. For å tydeliggjøre denne intensjonen og begrunnelsen for EiT som obligatorisk emne ved våre masterprogram har vi satt i gang et tiltak som vil gå videre utover høstsemesteret Her vil vi se nærmere på mål, hensikt og verdivurdering med hensyn til EiT. En viktig del av dette er en tydeliggjøring av emnets læringsmål, samt en vurdering av de foreliggende retningslinjer for programfritak og individuelt fritak fra dette sentrale fellesemnet. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon Saksbehandler 7491 Trondheim E-post: Hovedbygget Jon Inge Resell postmottak@adm.ntnu.no Høgskoleringen 1 Telefaks Gløshaugen Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

27 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2015/ av 8 Mål, hensikt og verdivurdering for EiT Det er ønskelig å tydeliggjøre intensjonen som ligger til grunn for EiT som obligatorisk emne i alle master- og profesjonsprogram ved NTNU. Bidrar EiT til å gi våre masterstudenter en felles NTNUidentitet? Hvordan forbereder EiT studentene på overgangen til arbeidslivet? Gir EiT en merverdi som en ikke får uten dette emnet? En tydeliggjøring av intensjonen og læringsmålet for EiT bør bidra til at emnets særpreg og nytteverdi kommer tydeligere fram. Denne saken handler altså om å tydeliggjøre det unike ved emnet slik som det er i dag og slik som det tenkes videreutviklet ytterligere. For ordens skyld presiseres at denne saken ikke handler noe om EiTs organisatoriske plassering. Intensjonen med saken er å belyse EiTs intensjon som er å forberede studentene på å ta i bruk sin fagkunnskap i samarbeid med personer med annen fagbakgrunn. Og det handler om erfaringsbaserte ferdigheter og generell kompetanse i å samarbeide om komplekse problemstillinger i tverrfaglige team. Styret vedtok allerede høsten 2002 innføringen av EiT i alle NTNUs masterprogram, og at dette felles emnet skulle fokusere på problembasert læring og tverrfaglig samarbeid om reelle problemstillinger for samfunn og næringsliv (S-61/02). Fusjonen vil kunne innebære at alle masterprogram innenfor hele det nye NTNU skal ha EiT. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) for høyere utdanning ble fastsatt i 2009, og i lys av dette ble læringsmål for alle våre studieprogram og emner utarbeidet og innført fra og med Et viktig moment i NKR på masternivå er samhandlingskompetanse. Generell kompetanse på dette nivået er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. Samarbeidskompetanse samt innovasjon- og nyskapingskompetanse er også sentrale aspekter for utdanningen i NTNUs strategi 2020 Kunnskap for en bedre verden. En sentral del av vårt kontinuerlige kvalitetssikringsarbeid er videreutvikling av våre læringsmål, og aktuelle justeringer av dem er en del av de årlige studieplanrulleringene som forestås av fakultet og forvaltningsutvalg. Når det gjelder læringsmålet for EiT er det altså Rektor som i egenskap av styre for EiT som fastsetter dette. Det framgår av det gjeldende læringsmålet at det forventede læringsutbyttet legger akkurat like mye vekt på henholdsvis prosessrapporten og prosjektrapporten til EiTstudentgruppene (50-50), og at gruppa gis én felles karakter. Forskningsbasert undervisning vil si at utdanningen er i stadig utvikling. Emnebeskrivelsen i EiT gjenspeiler hva som er lært og erfart gjennom utviklingen av emnet, og gjenspeiler også hva det så langt har vært konsensus om mellom fakultetene. EiTs pedagogiske plattform er basert på 15 års utvikling. Tilrettelegging for studentenes utvikling av samarbeidskompetanse er beskrevet i EiTboka, og omfatter i tillegg en praktisk opplæring og vegledning av landsbyledere og læringsassistenter. Resultatet av denne utviklingen er at 90 % av studentene nå er fornøyde med EiT og at arbeidslivet melder klart tilbake at EiT gir en kompetanse som er viktig samt at andre universitet i inn- og utland kommer til NTNU for å lære av EiT.

28 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2015/ av 8 EiT er nå i ferd med å danne utgangspunkt for et bredt samarbeid mellom utdanning og forskning gjennom et samarbeid med NTNUs tematiske satsingsområder Dette samarbeidet vil kunne berike begge parter. I tillegg vil EiTs utvidede samarbeid med arbeidslivet legge til rette for innovasjon, og kan gi EiT-studentene en god praktisk erfaring med dette. I diskusjoner om EiTs verdi er det viktig å holde fast ved det som er skapt, og å tydeliggjøre EiTs egenart og verdi. Dette må skje gjennom å tydeliggjøre emnets intensjon og overordnete læringsmål. Ved å være visjonær har NTNU skapt et EiT som gir en unik kompetanse. Den videre utviklingen må følge opp denne trenden. Den reviderte intensjonsteksten og læringsutbyttebeskrivelsen er tenkt å danne utgangspunkt for EiTs funksjon i studieprogrammene ved nye NTNU, og vil være retningsgivende for retningsgivende ved søknad om fritak. Følgelig må en ved utarbeidelsen av de nye retningslinjene for programfritak og individuelle fritak ta utgangspunkt i det reviderte og tydeliggjorte læringsmålet for EiT. Vedlagt som del av dette notatet følger EiTs gjeldende emnebeskrivelse og læringsmål for kommende studieår 2015/2016 og som er likelydende med det gjeldende for inneværende studieår 2014/2015, samt EiT-stabens foreløpige forslag til revidert emnebeskrivelse og læringsmål gjeldende fra og med studieåret 2016/17.

29 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2015/ av 8 Emnebeskrivelse 2015/ Eksperter i team (EiT) - Experts in Teamwork Ansvarlig faglærer: Bjørn Sortland Faglærer (landsbyleder) og landsbytema for hver landsby presenteres på nettsidene: (norsk) og (engelsk) Intensjon Eksperter i team er et yrkesforberedende emne der studentene lærer å samarbeide gjennom å anvende sin fagkunnskap i et tverrfaglig prosjektarbeid. Aktuelle problem- områder fra samfunnsog arbeidsliv danner utgangspunkt for prosjektarbeidet, og studentgruppene bør samarbeide med eksterne partnere. Prosjektet studentgruppa velger å arbeide med må de selv tilpasse sin samlede fagkunnskap og landsbyens tema. Læringsform Læringsformen i EiT er erfaringsbasert. Studentene utvikler samarbeidskompetanse ved å reflektere over og lære av konkrete samarbeidssituasjoner i prosjektarbeidet. Refleksjon skjer felles i gruppa og stimuleres av fasilitering, refleksjonsskriving, samspillsøvelser og tilbakemeldinger til hverandre. Læringsmål I Eksperter i team lærer studenten å kommunisere og samarbeide slik at hun eller han kan bidra til helhetlige løsninger, trivsel og læring i tverrfaglig prosjektarbeid senere i yrkeslivet. Dette innebærer at: Studenten skal få innsikt i hvordan egne handlingsmønstre og væremåter påvirker samarbeidet. Studenten skal kunne se eget samarbeid i et metaperspektiv for å forstå hvordan de kommuniserer, planlegger, beslutter, løser oppgaver, håndterer uenigheter og forholder seg til faglige og personlige forskjeller. Studenten skal kunne videreføre og forsterke tiltak som stimulerer et samarbeid eller endre handlingsmønster der det er nødvendig. Studenten skal utvikle et begrepsapparat og skal kunne anvende grunnleggende gruppeteori til å beskrive konkrete samarbeidssituasjoner. Studenten skal utvikle et nytt perspektiv på egen kunnskap ved å formidle og anvende den. Studenten skal kunne samarbeide med personer fra andre fagområder for å utnytte tverrfaglig kompetanse.

30 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2015/ av 8 Rammer Studentene i EiT inndeles i landsbyer på inntil 30 studenter, og hver landsby inndeles i tverrfaglige grupper på fem til seks studenter. Landsbyspråket er enten norsk eller engelsk. Hver landsby ledes av en faglærer kalt landsbyleder. I tillegg er det to læringsassistenter i hver landsby som fasiliterer studentgruppene. Hver landsby har et bredt overordnet faglig tema fra samfunns- eller arbeidsliv som danner utgangspunkt for studentgruppas prosjektarbeid. Landsbyen kan ha eksterne samarbeidspartnere som representerer temaet, og som kan være veileder og mottaker av studentenes arbeid. Landsbytemaene presenteres på nettsiden til EiT, og ønsket fagsammensetning i landsbyene er angitt som en veiledning for studentenes landsbyvalg. Studentene melder inn sine fem prioriterte landsbyønsker i StudentWeb innen 1. november. Studentene fordeles til landsbyene ut fra sine prioriterte ønsker, behovet for fagkompetanse og antall plasser i landsbyen. Læringsaktiviteter Undervisningen består både av lærer- og studentstyrte aktiviteter. Innledningsvis legges det opp til aktiviteter som gjør at studentene blir kjent med hverandre. Studentene blir presentert for landsbytemaet og utarbeider en samarbeidsavtale i gruppa. Studentgruppa utarbeider forslag til sitt prosjekt ut fra landsbytemaet og den enkelte students kompetanse og interesse. Etter godkjenning fra landsbyleder arbeider studentgruppa med prosjektet gjennom hele semesteret/intensivperioden. Studentgruppa har ansvar for å følge opp samarbeidsavtalen og eventuelt revidere denne. Studentgruppa blir fasilitert mens de arbeider. Fasiliteringen innebærer å bli observert og å få tilbakemelding på samspillet i gruppa. Studentene skriver både personlig refleksjon og grupperefleksjon. Refleksjoner initiert av fasilitering og refleksjonsskriving legger grunnlag for forståelse av hvordan den enkeltes handlinger påvirker samarbeidet. Gruppa skal ta initiativ til aksjoner som øker gruppas bevissthet omkring samarbeidet, og ved behov sette i verk aksjoner for å bedre samarbeidet. Hva som menes med aksjoner er definert i vurderingskriteriene. Virkningen av aksjonene skal evalueres. Obligatoriske aktiviteter Det er obligatorisk oppmøte. Utarbeide en samarbeidsavtale mellom medlemmene i studentgruppa i løpet av de to første landsbydagene. Muntlig presentasjon av prosjektet og en samtale om samarbeidet i studentgruppa ved undervisningsslutt. De obligatoriske aktivitetene må være godkjent av landsbyleder før sluttarbeidet leveres til sensur. Det er en forutsetning at hele studentgruppa deltar.

31 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2015/ av 8 Sluttarbeid Studentenes sluttarbeid er en prosjektrapport og en prosessrapport. Prosjektrapporten skal beskrive studentgruppas problemstilling og resultatet av prosjektarbeidet. Prosessrapporten skal beskrive samarbeidet i gruppa og hva den enkelte har erfart og lært gjennom felles refleksjon over relevante situasjoner fra samarbeidet om prosjektet. Forventningene til studentgruppas arbeid og kriterier for vurderingen er beskrevet i dokumentet «Veiledning for studenter i Eksperter i team». Vurderingsform Studentgruppas sluttarbeid (prosjektrapporten og prosessrapporten) blir vurdert i forhold til karakterskalaen A F. Gruppa får én felles karakter. Prosjektrapporten teller 50 % og prosessrapporten teller 50 % av den endelige karakteren. Oppmøte EiT undervises i vårsemesteret: Intensive landsbyer: Oppmøte hver dag i tre uker i januar (kl 08-16) Langsgående landsbyer: Oppmøte hver onsdag gjennom hele semesteret (kl 08-16) Forkunnskapskrav: EiT er normalt obligatorisk i alle program på høyere grads nivå ved NTNU. Studieprogrammenes studieplaner gir opp-lysning om når i studieløpet EiT skal gjennomføres og om emnet kan gjennomføres intensivt eller langsgående. Andre studenter kan søke opptak til EiT, men må være kvalifisert for opptak til et masterstudium for å kunne delta. Det er en forutsetning at studentene kan snakke landsbyspråket (norsk eller engelsk). Kursmateriell «Veiledning for studenter i Eksperter i team» som finnes på nettsiden til EiT EiT-kompendium Studiepoeng 7,5 Vedtatt av Rektor som styre for EiT.

32 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2015/ av 8 Emnebeskrivelse 2016/ Eksperter i team (EiT) - Experts in Teamwork Ansvarlig faglærer: Bjørn Sortland Faglærer (landsbyleder) og landsbytema for hver landsby presenteres på nettsidene: (norsk) og (engelsk) Intensjon I Eksperter i team utvikler studentene samarbeidskompetanse ved å reflektere over og lære av konkrete samarbeidssituasjoner. Tverrfaglig teamarbeid er et virkemiddel for å utvikle samarbeidskompetanse, og denne kompetansen gjør teamarbeid mer produktivt. Aktuelle problemområder fra samfunns og arbeidsliv danner utgangspunkt for teamarbeidet, og studentgruppenes resultater føres tilbake til interne og eksterne samarbeidspartnere. Læringsform Læringsformen i EiT er erfaringsbasert. Studentene utvikler samarbeidskompetanse ved å reflektere over og lære av konkrete samarbeidssituasjoner i prosjektarbeidet. Refleksjon skjer felles i gruppa og stimuleres av fasilitering, refleksjonsskriving, samspillsøvelser og tilbakemeldinger til hverandre. Overordnede læringsutbytte Studenten har fått en forståelse av forutsetningene for godt tverrfaglig teamarbeid. De kan anvende sin kompetanse i teamarbeid, og samarbeide om å finne løsninger på åpne problemstillinger. De kan reflektere over hva som preger teamarbeidet for å identifisere teamets utviklingspotensiale. De har trening i å gi konstruktive tilbakemeldinger til hverandre og hele teamet. De har trening i endre handlingsmønstre for å gjøre teamet mer produktivt, og de har trening i å bidra til et godt sosialt samarbeidsklima. Kunnskaper Studenten har innsikt i hvordan egne handlingsmønstre og væremåter påvirker et samarbeid. Ferdigheter Studenten kan anvende relevante begrep og grunnleggende gruppeteori til å beskrive konkrete samarbeidssituasjoner. Studenten kan se et samarbeid i et metaperspektiv og forstå hvordan de kommuniserer, planlegger, beslutter, løser oppgaver, håndterer uenigheter og forholder seg til faglige og personlige forskjeller.

33 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2015/ av 8 Studenten kan iverksette tiltak som stimulerer et samarbeid, og endre handlingsmønster der det er nødvendig. Studenten har trening i å gi og få konstruktive tilbakemeldinger. Generell kompetanse Studenten har utviklet et nytt perspektiv på egen kunnskap ved å formidle og anvende den. Studenten kan samarbeide med personer fra andre fagområder og kan bidra til å utnytte deres felles tverrfaglig kompetanse. Herfra og ut er emnebeskrivelsen med Rammer osv. likelydende som før.

34 Studieporteføljen 2016/17 UU

35 Fusjon 2016/ / /19 2

36 Hovedtrekk Økt vekt på arbeidslivsrelevans Tiltak for bedre gjennomstrømming Tettere oppfølging av studentene Enkelte større endringer i studieplaner Ingeniørstiger i flere teknologiprogram Bachelor i arkeologi 3

37 Konkrete forslag - Styret Opprettelser: Toårig master i kunstproduksjon (120 sp) AB Femårig master i fysisk planlegging (300 sp) AB Erfaringsbasert master i skolefag og veiledning (90 sp) SVT Nedleggelser: Bachelor i dansevitenskap (180 sp) HF Internasjonal master Mphil in Linguistics (120 sp) HF Endringer: Sammenslåing av toårig master i filmvitenskap (120 sp) og toårig master i medievitenskap (120 sp) til et masterprogram med to studieretninger HF Internasjonal master i Light Metals, Silicon and Ferroalloy Productions erstattes av et nytt og bredere masterprogram innen Material Sciences and Engineering 4

38 Konkrete forslag Rektor Nedleggelser: Årstudium i film- og medievitenskap HF Årsstudium i samfunnskunnskap SVT Emnestudier i samfunnsvitenskapelige fag (60 sp) SVT Navneendringer: Master of Science in Exercise Physiology and Sport Sciences endres til Master of Science in Exercise Physiology 5

39 Bolk Kopinors system for kompendier UU 28. mai 2015 Seniorrådgiver Anne Marie Snekvik 1

40 Ny mønsteravtale med Kopinor for uh-sektoren Nytt i avtalen - Bolk: Et system for registrering og fremstilling av kompendier 2

41 Institusjonene er forpliktet til å registrere kompendier som består av to el flere bokutdrag i Bolk Institusjonene avgjør selv om de vil bruke Bolk til fremstilling av kompendier I Bolk kan man få digitale kompendier som gjøres tilgjengelig for studentene i læringsstøttesystemet Filen kan også brukes til å trykke opp papirkompendier Kopinor fakturerer institusjonen for kompendiene 3

42 Vi foreslår følgende plan: Vi går over til digitale kompendier som bestilles via Bolk Kompendier som skal lages høsten 2015 mtp vårsemesteret 2016 vil da bli aktuelt som digitale komp. ev etternølere i vår kan brukes til å teste systemet 4

43 NTNU har avtale med Akademika om bestilling av papirkompendier. Vi beholder denne i ett studieår til. Siste semester det kan bestilles kompendier via Akademika blir da i vårsemesteret 2016 (kompendier for høsten 2016) 5

44 Vi har foreløpig ikke noe system for at studentene kan betale for digitale kompendier Vi bør vurdere å kreve kopinoravgift fra studentene slik de andre institusjonene gjør Kopinoravgift er en avgift for de kopiene som studentene får i forbindelse med undervisningen og som inneholder rettighetsbeskyttet materiale 6