Vold i nære relasjoner

Transkript

1 Kan samfunnsøkonomisk analyse hjelpe oss å utjevne forskjeller? - Hvordan verdsette i myke sektorer Ingeborg Rasmussen Nettverksmøtet seg i samfunnsøkonomisk analyse, 10.desember 2014

2 Vold i nære relasjoner Hvordan beregne de samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjon? Kan denne type beregninger brukes til å utjevne forskjeller eller som hjelpemiddel for å bedre vilkårene for svake grupper?

3 Tema Definisjon Antallsanalyse Kostnadskategorier - Ofrenes kostnader i arbeidsmarkedet - Det offentliges kostnader www.

4 www.

5 www.

6 www.

7 www.

8 Kostnadskategorier Tap av liv. Tap av produksjon ved at ektefelle eller barn aldri får delta i arbeidslivet. Tap av produksjon av varer og tjenester når personene er borte fra arbeid i kortere og lengre tid, samt tap av produktivitet som følge av fravær fra arbeid. Evigvarende ressurs- og produksjonstap knyttet til personer som blir uføretrygdet. Velferdstap for ofrene for volden i nære relasjoner, for barna og andre slektninger. www.

9 Kostnadskategorier Fremtidige tap som skyldes at barn som vokser opp med voldelige foreldre selv kan bli utøver av vold i nære relasjoner. Bruk av ressurser knyttet til politiarbeid, rettssaker, krisesentre, barnevern og leger, tannleger, legevakt mv, inklusive skattefinansieringskostnader. Skattefinansieringskostnader knyttet til trygdeutbetalinger og offentlige erstatninger til ofrene for vold. (Trygdeutgifter og offentlige erstatninger ikke er samfunnsøkonomiske kostnader, men overføringer av penger fra skattebetalere til ofre for vold.) www.

10 Kvinneskjebne 1 Kvinne som aldri kommer inn i arbeidslivet Mister 30 år med lønnsinntekt 80% (?) stillingsandel i månedslønn (2010) To prosent årlig inntektsøkning Fire prosent diskontering Samfunnsøkonomisk tap 6,5 mill per person individer: 8 10 mrd kr www.

11 Kvinneskjebne 2 Kvinne som får utsatt (opphold i) utdanning/arbeidsdeltagelse m 3 år og deretter har doblet sykefravær og uføretilbøyelighet ift normalkvinnen 2,1 millioner per kvinne individer: 2,5 3,4 mrd kroner mill i skattekostnad www.

12 Barneskjebne 3 Ustabil arbeidslivstilknytning, deltid og økt uførehyppighet (siste fem år) 3,9 millioner per barn barn: 8-22 mrd kroner mill skattekostnad www.

13 Ofrenes kronekostnader Helseutlegg: Lege Tannlege Fysioterapeut Psykologhjelp (utlegg til private) Medisiner (mangel på dok av kostnader mister mulige refusjoner) Fluktkostnader Taxi / reisekostnader Etableringskostnader reetablering mange ganger Bokostnader Personlig utstyr / klær Midlertidige boliger flere parallelle boalternativer Flyttekostnader Kjøp og salg meglerhonorar Plunder og heft Bank og forsikring tilgang til egen konto Nødhjelp fra NAV og ev. Stønad Bidragsfogden Advokat, trygghetsalarm, politi Skifting av skole barnehage Skifte jobb / jobbsøknad Telefonab nytt nummer Pass, folkeregister, forsikring etc Inventar og materiell Klær Servise og pynteting Møbler og fast inventar Hærverk (knusing av bad, dører etc) Skifting av låser, vinduer www.

14 Offentlige kostnader 2,0-2,4 mrd i 2010 Barnevernet dominerer! www.

15 Metodeproblemer Samfunnet med den vold i nære som er, sammenliknet med et samfunn som er nøyaktig likt, bortsett fra ingen vold i nær relasjon Men ikke voldsutøverens tidstap i fengsel mv. Uten vold i nære trengtes ikke politi (til dette), rettsvesen, krisesentre osv. Ingen ville fått dårligere arbeidslivstilknytning Ingen ville opplevd psykiske skader Men hvor mye av dette er «samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner i 2010»? www.

16 Summen av alle utlegg? Noen utsagn illustrerer et høyt daglig kronenivå : Jeg er over 40 år, har jobba fra jeg var 25 (med unntak av 1 års sykemelding, og noen kortere fraværsperioder, men hele tiden i jobb) bor for meg selv, nøkternt og enkelt, men lønna stekker ikke til: lån, helse, flukt, - har aldri hatt mulighet til å bygge opp en økonomisk trygghet avhengig av hjelp fra venner. Han tok alt solgte bolig, klær, utstyr, bank-konto brukte opp alt. Uføretrygd og sosialstønad strekker ikke til å dekke daglige kostnader til helsepleie mestrer ikke den økonomiske hverdagen. Det er to års ventetid på offentlig oppnevnt psykolog, venner hjalp med å skaffe en privat koster 1000 kroner timen flykter i taxi når han finner henne til/fra jobb/bolig kan aldri gå ut alene, må ha følge eller bruke taxi. Det blir ikke penger igjen til mer enn mat og bolig. www.

17 Sosialt entreprenørskap Sosiale entreprenører arbeider for sosiale endring i de sprekkene og hullene som eksisterer mellom staten, markedet og det frivillige samfunn. En sosial entreprenør anerkjenner et sosialt problem og bruker virkemidler fra forretningsverdenen for a bidra til a løse dette problemet. Nordisk ministerråd (2011), side 215

18 SE i flere sektorer

19 Ferd SE Kriterier Forretningsmessig potensial Skalerbarhet Potensial for å bli økonomisk bærekraftig Prioritet på barn og unge

20 Ferd SE 2013

21 Pøbelprosjektet Beregnet gevinst i MNOK av Pøbelprosjektet, 2013 deltagere Høy effekt Lav effekt Pøbelprosjektdeltager Andel uten effekt av pøbelprosjektet 15 % 40 % Andel 35 års arbeid gj. 90 prosent stilling 45 % 10 % Andel 20 år i arbeid gj.60 prosent stilling 20 % 20 % Andel 10 år i arbeid gj. 50 prosent stilling 20 % 30 % Produksjonsverdi Pøbelprosjektet, NV 35 år. Millioner NOK Tiltakskostnader hele gruppen 20 mill kr per år i 3 år, millioner NOK Reduserte skattekostnader Samfunnsøkonomisk verdi - nåverdi 35 år. Millioner NOK Årlig samfunnsøkonomisk besparelse Besparelser offentlige budsjetter nåverdi 35 år Gjennomsnittlig årlig besparelse off.budsjett

22 Forskerfabrikken

23 Ulike markedsvilkår Enklest å lykkes i det ordinære markedet gitt at ideen og produktet er godt nok Noe trangere der offentlige produksjonsenheter er kunden (skoler, barnehager) Store markedsbarrierer og lite rom for innovative løsninger i anbudsmarkedet (NAV)

24 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 EU 15 Norge 0,1 0 Som andel av BNP Kostnader pr arbeidsledige person (målt i kjøpekraft/10000) Tiltak er dyrt: Norge blant de landene i Europa som har høyest gjennomsnittlig kostnad pr arbeidsledig person

25 Ungdom og arbeidsmarkedstiltak Studie som ser spesielt på effekten av tiltak for unge dropouts (von Simson, 2012): 34 prosent av tiltaksdeltakerne kommer i jobb De som deltar på tiltak kommer fra familier med lavere utdannede foreldre og har oftere yrkesfaglig bakgrunn Av tiltakene er det kvalifiseringstiltakene som har best effekt, mens praksisplass faktisk reduserer sannsynligheten for å komme i jobb

26 Pøbelprosjektets innovasjon Pøbelprosjektet fyller behov som forskningen anser som avgjørende for å lykkes: Ungdommenes egne drømmer og motivasjon står sentralt Pool med over 7000 bedrifter som ønsker pøbler Redusert risiko for feilmatch Tett oppfølging av både deltakere og bedrifter, også på lang sikt Suksess måles som langsiktig tilknytning til arbeidslivet, ikke bare overgang til en hvilken som helst jobb!

27 Pøbelprosjektet Paradokset oppstår ved at de viktigste suksesskriteriene bak resultatene som skapes ikke finansieres. Når bestiller i kravspesifikasjonen ikke bestiller det som skaper Pøbelprosjektets suksess, så vil heller ikke disse oppgavene finansieres. Jo større suksess Pøbelprosjektet har, jo større kostnader innen ikke-finansierte oppgaver vil Pøbelprosjektet pådra seg. Dette er ikke forretningsmessig bærekraftig over tid.